Tim Merlier var igjen den raskeste, og tok sin tredje etappeseier i årets Tour. Men det ble en brutal velt på oppløpet. Det så ut til å gå mest utover Fernando Gaviria. Søren Wærenskjold, Jonas Abrahhamsen og Anthon Charmig gikk med i velten. Jonas Abrahamsen så ut til å være ved godt mot. Søren Wærenskjold sa følgende til TV2:
“Det går helt middels. Jeg har satt rekord i skrubbsår på rumpeballen. Det er ikke så mye hud igjen der.”
Om han starter på dagens etappe, var ikke klart da jeg avsluttet dette i går kveld. Flere andre ryttere bryter, som Fernando Gaviria og Jenno Berckmoes. Om flere bryter får vi vel ikke vite før vi ser hvem som stiller til start på dangens etappe.
I dag er det en 205 km lang, kupert etappe, den lengste i årets Tour. Nå er de over halvveis i Touren, og et brudd med ryttere som er ufarlige i sammendraget kan godt gå inn. De skal over en tredjekategori, samt Ballon d’Alsace, som er førstekategori, mot slutten av etappen. Noen vil nok falle av opp Ballon d’Alsace, så det bør være et brudd med klatresterke ryttere om det skal holde inn. Tobias Halland Johannessen ligger ca tre minutter etter topp ti, så det kan nok være lag som vil forsvare en topp ti-plassering som ikke vil tillate at et brudd hvor han er med, får lov til å gå.
Til 9. etappe hengte jeg meg opp i stedsnavnnene Tulle og Ussel, som i alle fall kan være morsomme på norsk. Om de har noen spesiell betydning på fransk, har jeg ikke klart å finne ut. På dagens etappe skal rytterne gjennom Lure, og det er så langt jeg vet ikke noe lureri. Det er også et av de stedene jeg har lyst til å besøke, bare på grunn av stedsnavnet. Men jeg har så langt ikke vært der. Sannsynligvis er stedet i seg selv ikke noe særlig interessant.
Etter de edle dråper i Burgund, blir dette mer som en bakrus. Etappen går innenfor det IGP-klassifiserte området IGP Franche-Comté, som omfatter omtrent hele Jura-massivet. Det eneste interessante vinområdet innenfor dette, i alle fall det eneste som jeg har funnet, er Jura. Men vi kommer egentig ikke innom det vinområdet på denne touren, men jeg har tenkt å ta en liten avstikker dit til 15. etappe. IGP Franche-Comté er et av de mange områdene hvor det produseres ganske uspesifisert rød-, hvit og rosévin. Drikk den hvis du er i området, men ikke let etter den andre steder.
Jura er også betegnelsen på en geologisk periode, perioden med store dinosaurer. Det var for ca 200 til 150 millioner år siden. Man trenger ikke være dinosaurnerd for å ha hørt om Jurassic Park. Navnet kommer fra området som dagens etappe går gjennom. I noen år har en gruppe sykkelinteresserte geologer beskrevet geologien langs etappene i Tour de France. Jeg henter fram deres kommentarer om blant annet dinosaurer, til Etappe 19 i 2023: Store føtter:
“Store føtter, enorme føtter eller gigantiske føtter? Er størrelse alt i øyet til betrakteren? Eller var fotsporene som ble funnet langs dagens løpsrute kanskje litt overdrevet?”
Vi får forlate dinosaurene. Jeg skulle gjerne ha sagt at vi går over til vin. Men det gjør vi ikke. Når vi er i dette området og vi ikke finner interessant vin, må vi ta med områdets berømte ost: Comté. Det er en av mine favorittoster, og er min hverdagsost når jeg er i Frankrike. I Frankrike pleier jeg å kjøpe Comté som er lagret 18-24 måneder. Så vidt jeg har funnet ut, er det egentlig Gruyère de Comté, altså Gruyère fra Comté. Det er den AOP-klassifiserte osten som det produseres mest av i Frankrike, 45.000 tonn per år. Comté og Vin Jaune (gul vin) fra Jura er en klassiker. Jeg kommer til å komme litt innom Vin Jaune til 15. etappe.
Området for man kan produsere Comté
Gruyère er en av de klassiske sveitsike ostene, ved siden av Emmenthaler (som vi i Norge kaller Sveitserost). Vi er tross alt i grenseområdet mellom Frankrike og Sveits. Men den franske osten kalles vanligvis bare Comté. Det er en hard (jeg har sett den klassifisert som halvhard, men jeg synes den er ganske hard) ost, laget på upasteurisert kumelk. Man tuller ikke med slikt i Frankrike. Det skal være melk fra kyr av nærmere angitt rase, enten Montbéliarde eller Fransk Simmental, som har beitet i bestemte områder i Jura. Terroir, som franskmenn kaller det, har betydning ikke bare for vin.
Det stilles krav til fôret for kyr hvis melk skal brukes til produksjon av Comté, blant annet til innholdet av urter. Det er kun tillatt med 1,3 ku per hektar beite. De siste produksjonstallene jeg har er fra 2021. Det er i alt 1 200 000 hektar beitemark som er godkjent for produksjon av melk til Comté. Det var da 3 163 melkebønder, 175 ysterier og 188 modnerier. Der man har tradisjon for å produsere kvalitet er det gjerne tradisjonelt håndverk i liten skala. Det er denne type produkter norsk landbruk må konkurrere med, om de skal konkurrere på kvalitet. Jeg har begrenset tro på at ny teknologi skal øke kvaliteten i vesentlig grad, slik man synes å tro i det teknologioptimistiske Norge. Det klassifiseringssystemet som de av oss som er opptatt av vin kjenner fra vinverden, er et kvalitetssystem for alle landbruksprodukter, som ost, kjøtt osv, i tillegg til vin. I Norge har en slik kvalitetstenking lenge i praksis vært utenkelig. Siden Norge er utenfor EU og Norge gjør alt vi kan for å beskytte norsk landbruk mot konkurranse fra andre land, kan vi også bare i begrenset grad eksportere landbruksprodukter som f.eks. ost. For å kunne selge “Jarlsbergost” i EU, produseres den på lisens i Irland. Det har ikke noe med stedet Jarslberg å gjøre. Jarlsbergosten produseres heller ikke i Jarlsberg.
I Norge har man sentralisert, industrialisert og standardisert ostene og andre landbruksprodukter. På denne måten har man visket bort alt lokalt særpreg. Jeg har aldri sett noen krav til hva slags melk det skal være i de vanlige norske ostene. Bortsett fra at norske landbruksorganisasjoner vil ha oss til å tro at så lenge det bare er norsk, er det topp kvalitet. Hvilket ikke er sant. Det er tegn til bedring. Vi har fått noen få osteprodusenter i Norge som har begynt å hevde seg. Men de har gjerne avtaler med noen bestemte melkebønder som leverer melk etter deres spesifikasjoner. Noe skjer også i Norge, men det går langsomt og Norge ligger langt etter resten av Europa. Kvalitetsost fra Frankrike og andre europeiske land er ikke sammenlignbar med den typiske, norske industriosten.
“All melken til melkesjokoladen kommer fra Trøndelag, hvor kuer på 170 gårdsbruk melker for Freia.”
Tines industrimelk er visst heller ikke god nok til produksjon av melkesjokolade.
Kyrne som gir melk til Comté skal ha friskt fôr. Silofor er ikke tillatt. Melken, og dermed osten får smak etter hva kyrne spiser. Man kan bare i begrenset grad gjødsle beitene. I perioder hvor det ikke er praktisk mulig å fôre kyrne i henhold til kravene, kan ikke den osten som produseres klassifiseres som AOC eller AOP Comté. (Frankrike har tradisjonelt brukt AOC, men nå er visst den offisielle betegnelsen AOP, selv om det ikke ser ut til å ha slått gjennom i praksis). Melk fra kyr som aldri er utenfor fjøset, og som fôres på kraftfôr, vil ikke kunne brukes i produksjon av kvalitetsost.
Melken skal transporteres til produksjonsstedet umiddelbart etter melking. Man kan ikke samle opp melken, og kjøre den i tankbil til et ysteri i en annen del av landet. Enhver klassifisert ost har sine krav til produksjon. De er selvsagt ikke like, men inneholder gjerne krav til melken, fôret, produksjonssted, lagring, osv. Man utvikler lokalt særpreg. Man driver ikke med standardisering ned mot et slags middelmådig gjennomsnitt. Også i Frankrike produseres det mye uinteressant mat. Men man har tatt vare på kvalitetsprodukter fra små produsenter med egenart, som selvfølgelig er dyrere enn industriproduktene. Som forbrukere kan vi velge.
Kvalitetsproduksjon er i utgangspunktet enkelt, men i praksis vanskelig (og ganske dyrt). Det gjelder å ha de beste råvarene, og resten er tradisjonelt, omsorgsfullt håndverk. Dette gjelder enten man produserer mat eller vin.
Belfort er en by i et departemnt med samme navn, i regionen Bourgogne-Franche-Comté. Skal vi være helt presise, heter departementet Territoire de Belfort. Belfort har hatt og har en strategisk beliggenhent i grenseområdet mellom Frankrike og Sveits, og mellom Vosges og Jura om vi holder oss i Frankrike. Dette er området med flere fjell som heter Ballon-“et eller annet”. Geologene forteller oss om disse i sin kommentar til Etappe 20 fra 2023: Det er komplisert:
“Trinn 20 og den generelle klassifiseringen kan eller kanskje ikke være komplisert nå, men geologien til dagens region er komplisert. Og det samme er bloggen vår, men etter 20 dager med Tour de France-geologi er du i utgangspunktet eksperter. Så her er et dypdykk!”
Belfort har på flere måter vært en viktig by for transport. Båtfrakt på elver og kanaler var tidligere viktig i Europa. I dag er båtene dessverre i stor grad utkonkurrert av lastebiler. Canal du Rhône au Rhin, som går mellom Mulhouse og Dijon, går gjennom Belfort. Skal vi være pirkete, så forbinder ikke kanalen Rhinen og Rhônen direkte, ved at den går fra Rhinen til Saóne, som igjen renner sammen med Rhône ved Lyon. I riktig gamle dager ble lekterne på kanalene gjerne trukket av hester på land, som gikk på veier langs kanalen. Mange av disse veiene er i dag gjort om til sykkelveier. De er fine, men når sant skal sies litt kjedelige veier om man skal på sykkeltur. Bildet nedenfor er en slik sykkelvei langs Rhinen, selv om skiltet sier Canal du Rhône au Rhin.
Belfort er også stedet for vi finner Alsthom, som produserer skinnegående materiell. Det var her de laget de første TGV-togene.
Ved fredsavtalen etter den fransk-prøysiske krigen i 1871 annekterte Tyskland Alsace, men Frankrike klarte å beholde Territoire de Belfort som da ble skilt fra resten av Alsace. Territoire de Belfort ble en del av regionen Franche-Comté i 1982. Fra 2016 ble Franche-Comté slått sammen med regionen Bourgogne til Bourgogne-Franche-Comté. Territoire de Belfort er et lite departement på grensen til Sveits.
Jeg besøkte Belfort i 2018, da jeg skulle sykle langs Mosel, eller Moselle som elven heter i Frankrike. Jeg reiste dels med tog, dels med sykkel fra Besançon til Bussang, som er den lille byen (eller landsbyen) hvor vi finner Mosels kilde. Planen var å ta toget fra Belfort til Fellering, for å sykle videre derfra til Bussang. Jeg hadde ikke gjort god nok research. Jeg trodde at jeg kunne ta et tog fra Belfort til Fellering, med det stemte ikke helt. Jeg måtte ta et tog til Mulhouse, og bytte til et annet tog til Fellering. Fra Fellering syklet jeg over den åsryggen som syklistene skal opp på avslutningen av dagens etappe, dog ikke helt den samme veien. Jeg endte av en eller annen grunn på noen særdeles bratte stier, som var lite egnet for sykkel med feriebagasje, og som nok vil være like lite egnet for landeveissykler. Men det området kommer vi tilbake til i morgen.
Hvordan finne de beste blant de franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Grand Atlas des vignobles de France
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.
Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.
Le livre des champagnes 2026
Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
L’Atlas des vins de France
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.