Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 16: Évian-les-Bains — Thonon-les-Bains (Tempo)

Leave a comment

Det er bare tragisk at Jonas Vingegaard veltet og måtte bryte Touren. Det er lite sannsynlig at han kunne ha utfordret Tadej Pogacar, men det gjør likevel det hele mindre interessant. Det blir først og fremst en konkurranse om etappeseiere, om andreplassen og om den hvite ungdomstrøyen. Den som virkelig imponerte på søndagens etappe var Remco Evenepoel. Det var neppe mange som hadde tippet ham som vinner av etappen. Den unge mexicanske oksen Isaac del Toro imponerte med å kjøre seg inn til tredjeplass, etter at Tadej Pogacar i praksis hadde kjørt som hjelperytter for Isaac del Toro, inntil Remco Evenepoel satte inn det avgjørende rykket. Isaac del Toro tok den hvite ungdomstrøyen fra Paul Seixas. Remco Evenepoel er nå oppe på andreplass i sammendraget, Isaac del Toro på tredje og Paul Seixas fjerde. For Tim Merlier ble det for mye, og han valgte å bryte da han innså at han ikke ville klare tidsgrensen. Spurterne som i praksis er ute av konkurransen om den grønne trøyen, har ikke mye å sykle for den siste uken, bortsett fra å fullføre. Tour de France har karakterisert 17. etappe som “flat”. Jeg synes ikke det ser slik ut, og det er i alle fall ikke en etappe for spurterne. Ellers er det bare fjell fram til Paris, og etter at avlutningsetappen er lagt om slik at de også i år skal opp til Montmartre, er heller ikke det en etappe for spurterne. Det kan hende at noen i løpet av hviledagen har oppdaget noen gamle skader eller noe annet som gjør at de ikke vil sykle den siste uken. Vi får se.

Dagen etter andre hviledag er det en 26 km lang tempoetappe. Det er en viktig etappe for tempospesialister med ambisjoner om etappeseier, samt sammenlagtrytterne som helst vil tjene tid, og i alle fall ikke tape tid til sine konkurrenter. Det er en etappe med realtivt mye opp og ned. I løpet av den første milen stiger etappen ca 400 meter, som gir en gjennonsnittsstigning på ca 4%. Deretter går det stort sett nedover mot mål. Jeg har ikke god nok oversikt over kvalitetene til tempospesialistene. Noen er best på ganske flate etapper, andre gjør det bedre når det er stigninger, som i dag. Tadej Pogacar kan kjøre gode tempoetapper, og kan godt vinne denne etappen også. For de andre er dette også en slags hviledag og en gjennomkjøring. For dem handler det om å gjennomføre med en viss stil, innenfor tidsgrensen. Jeg merket meg at de fleste UnoX-rytterne som ble intervjuet før 15. etappe sa at de så fram til to hvildager, altså selve hviledagen i går og dagens tempoetappe.

For noen lag kan plasseringen i lagkonkurransen bety noe. Det er nok ikke det lagene virkelig prioriterer. Det er tiden for de tre beste rytterne på hver etappe som teller i den konkurransen. Men for lag som ikke har vunnet så mye annet, kan dette være viktig. Jeg husker at Jens Voigt et år sa at hans lag satset på å bli beste lag — jeg husker ikke hvilket lag han da syklet for — og at han da ble sendt i krigen på en tempoetappe. Men rekkefølgen er Lidl-Trek, UAE og Red-Bull – Bora Hansgrohe. Lidl-Trek har ved Mads Pedersen et ganske godt grep om den grønne trøyen, Remco Evenepoel fikk etappeseier for Red-Bull – Bora Hansgrohe og er en av favorittene til dagens etappe, og UAE har i øyeblikket første og tredjeplass. Så ingen av de har en veldig god grunn til å satse på lagseieren, selv om man tar med seg det man kan.

Når vi starter i Évian, er det nærliggende å tenke at det må bli vann til dagens etappe. Jeg serverer alltid vann ved siden av vin, og jeg bestiller alltid vann ved siden av vinen på restauranter. Skjønt på en ordentlig restaurant kommer de gjerne med vann uten at man behøver å be om det. Prinsippet er: Man drikker vann for tørsten og vin for smaken.

Évian er en liten by på den franske siden av Genevesjøen, eller Lac Lemain som den heter på fransk. Den ligger vakkert til ved foten av Mont Blac-massivet. Alpene er i kollisjonssonen mellom den italienske halvøyen som presses nordover av den afrikanske kontinentalplaten, og det europeiske kontinentnet. På samme måten som Pyreneene er i kollisjonssonen mellom den iberiske halvøy og det europeiske kontinentet. Her er det geologisk aktivitet, som blant annet gir en del varme kilder, og fra tid til annen jordskjelv et og annet sted. Évian er en spa-by, med varme kilder. Det er vel derfor den heter Évian-les-Bains. Jeg har ikke vært der, men basert på en reportasje jeg nylig leste, ser det ut som en pen og hyggelig by. Dette bilde er tatt fra andre siden av Lac Lemain, mot den siden hvor Évian-les-Bains og Thonon-les-Bain ligger, med Mont Blanc i bakgrunnen. Men om området hvor dagens etappe går er med på det bildet, vet jeg ikke.

Évian er verdens mest solgte flaskevann. Det startet i 1790. En adelsmann fra Auvergne, greven av Lazier, led av nyrestein. Han hevdet at han ble bedre hvis han drakk vann fra en kilde i hagen til en herr Cachat. Det ble foretatt noen analyser (jeg kjenner ikke detaljer), som skal ha vist at vannet hadde positivt effekt på urinveisproblemer. En forretningsmann fra Geneve, François Fauconnet, utnyttet mineralvannet og fikk bygget et spa på stedet. Befolknigen i Évian kom hver dag og fylte sine vannflasker med vann fra kilden. Den videre utviklingen kjenner jeg ikke. I dag selges det 1,5 milliarder flasker Évian-vann per år. Det blir litt mer enn 4 millioner flasker per dag. Det må være veldig mye mer enn hva denne kilden i hagen til herr Cachat kan levere. Hvor vannet hentes fra nå, vet jeg ikke. Jeg har også begrenset tro på vannets magiske eller medisinske virkning. I et klimaperspektiv virker det meningsløst å sende 1,5 milliarder flasker med vann fra dette stedet verden rundt.

Når vi er i Frankrike pleier vi som regel å drikke flaskevann. Det er en (u)vane vi har lagt oss til. Man kan utmerket godt drikke det vannet man får i springen, men vi synes flaskevannet smaker bedre. Men vi drikker vanligvis ikke et jålevann som Évian. Og jeg tror ikke på dette vannets magiske virkninger. Jeg synes ganske enkelt at mye annet, og rimeligere vann enn Évian smaker bedre. Vi handler ofte hos Carrefour, og kjøper gjerne deres standardvann — som kommer fra en kilde i Auvergne. Å kjøpe importert vann som f.eks. Évian i Norge er helt meningsløst. De fleste steder i Norge er det så godt vann i springen at det ikke gir mening å kjøpe flaskevann.

Målbyen Thonon-les-Bains er nabobyen til Évian-les-Bains. Også den er også, ut fra det jeg har lest, en vakker og sjarmerende spa-by ved bredden av Lac Lemain. Men den har ikke et kildevann som har gjort byen berømt, slik Évian har.

Det produseres noe vin mellom dagens start- og målby. De ligger begge i et område som er en del av AOC Savoie og AOC Rousette de Savoie. Etter at jeg begynte å lete etter vin langs etappene i de store sykkelrittene, har jeg oppdaget interessante områder som jeg tidligere ikke forbant med vin. Hele poenget med dette har vært å lære mer om vin. Jeg ante ingen ting om viner fra Savoie før etapper i Tour de France tok meg dit. Savoie er virkelig et av de gode og interessante vinområdene jeg har oppdaget på denne måten. Men Savoie er et fjellområde, og i fjellene er det lite vin. Vinen dyrkes i dalene, og som her i skråningene mot innsjøer. AOC Savoie er derfor et lappeteppe av vinområder. Viner fra akkurat her hvor vi er nå, har jeg ikke smakt.

Startbyen Évian-les-Bains ligger i, eller strengt tatt grenser til underområdet Savoie-Martin og målbyen Thornon-les-Bains ligger i eller grenser til Savoie-Ripaille. Det er små områder, så det er neppe lett å finne vin herfra utenfor områdene. Ut fra det jeg har funnet ut er det meste av vinene herfra laget av Chasselas, en hvitvinsdrue jeg først og fremst forbinder med Sveits. Det er ikke overraskende, når disse områdene ligger der de er. Det er tillatt å bruke veldig mange andre druer, men mitt inntrykk er at dette gjøres i liten grad. Dette er små områder, så det er neppe mye plass til variert produksjon.

Chasselas er den mest plantede hvitvinsdruen i Sveits. Det er en drue som modner tidlig, som passer god i det ganske kjølige klimaet i Sveits. Den kan gi litt overproduksjon, noe som fører til en ganske nøytral og “flat” vin. Jeg har drukket en del vin laget av Chasselas når jeg har vært i Sveits, men det er ikke viner som har gjort noe dypt inntrykk. Jeg kan ikke huske å ha drukket vin laget av den druen utenfor Sveits.

Hvis vinene fra dagens område skal bruke betegnelsene Savoie-Martin eller Savoie-Ripaille stilles det noen strengere krav enn om de bare skal klassifiseres som AOC Savoie. Savoie er et av de minst oversiktlige vinområdene i Frankrike. Jeg skrev til 12. etappe at Burgund er komplisert. Men Savoie er komplisert på en annen måte. Burgund er komplisert fordi det er så detaljert, Savoie er komplisert fordi det er så variert. Det er et stort område med ganske spredte og små vinområder.

AOC Rousette de Savoie er en vinklassifisering som kan minne om de typisk italienske: Drue + område. Det er viner laget av druen Rousette i Savoie. Man kan produsere slik vin langs dagens etappe, men i hvilken grad det faktisk gjøres, vet jeg ikke.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.