Jasper Philipsen viste at han kan mer enn bare å spurte, men også at han kan spurte. Det var en dårlig dag for UnoX. Anders Skaarseth og Tobias Halland Johannessen ble de to beste, på 85. og 86. plass. Med sin seier tok Jasper Philipsen en god del inn på Mads Pedersen i konkurransen om den grønne trøyen. Hvis ikke Tadej Pogacar har et uhell, vinner han. Men kampen om plassene bak ham er ganske hard. Det er et spørsmål hvor god Remco Evenepoel er i fjelletappene. Isaac del Toro leder med 20 sekunder på Paul Seixas i kampen om den hvite ungdomstrøyen, og de konkurrerer også om en plass på pallen, der de ligger på tredje og fjerde plass i sammendaget. Mads Pedesen leder med bare syv poeng på Jasper Philipsen i kampen om den grønne ledertrøyen, så den er heller ikke på noen måte avgjort.

Nå er det Alper. I dag er det en 185 km lang fjelletappe, med toppavslutning. Det blir et spørsmål om hva Tadej Pogacar vil, og om hvor sterkt UAE-laget er.

De franske alper har en interessant vinhistorie, som jeg ikke har vært innom tidligere. Vi må tilbake til det tredje århundret før vår tidsregning. Allobrogene var et keltisk folkeslag som hadde slått seg ned i de områdene som i dag grovt sett utgjør Savoie, Haut Savoie, Ain og Isére, og helt ned til den nordre delen av Rhône. En viktig by var Vienne, på venstrebredden i det nordlige Rhône, omtrent på høyde med Cote Rôtie. De sydvendte skråningene i Cote Rôtie og Hermitage var områder hvor det ble dyrket vin den gangen. Men vi skal lenger mot nord-øst.

Allobroger betyr noe slikt som “de som kom fra et annet sted”, så det var innflyttere i området. De produserte vin, og de bidro til et kommunikasjonsnettverk som gjorde det mulig for dem å eksportere vinen. I det første århundret før vår tidsregning kunne man lese om vinen herfra, “vitis allobrogica”, som var ganske populær i Roma. De hadde en druetype som tålte de kalde og harde vintrene i det alpine området av dagens Frankrike.

Det er to hovedgrunner til at en del planter ikke klarer å etablere seg i kalde områder. En del planter tåler ikke frosten. Når trær mister bladene om høsten, trekker de tilbake næring (og fuktighet?) og lagrer dem i røttene, til neste vår. Planter som ikke gjør dette kan ødelegges om væsken i dem fryser om vinteren. Om jeg har forstått det rett, noe jeg ikke garanterer at jeg har, sprenges cellestrukturen i plantene når de fryser. For andre planter er problemet at de ikke klarer å få fram moden frukt i kjølig klima med korte sommere. Slike planter kan plantes i områder hvor de ikke hører hjemme, men de vil ikke klare å etablere seg der. Noen druetyper tåler ikke de harde og kalde vintrene, og kan ikke dyrkes i kalde områder. Et mer vanlig problem er at de ikke får tilstrekkelig moden frukt. De kan da ikke spre seg og etablere seg naturlig, og de får ikke tilstrekkelig moden frukt til at man kan lage god vin.

Områdene rundt Pompei produserte mye av den vinen som ble solgt til og drukket i Roma. Vulkanutbruddet i år 79 tok knekken på denne vinproduksjonen. Mange begynte å produsere vin andre steder for å dekke den store etterspørselen etter vin i Roma. Man, det vil si myndighetene, ble bekymret for den konkurransen etablerte vinområder ble utsatt for, og for at bøndene begynte å dyrke vin i stedet for korn. Nå begynner kildegrunnlaget mitt å bli ufullstendig og mangelfullt. I år 92 utstedte den romerske keiseren Domitian et edikt som forbød nyplanting av vindruer, og (og det er her jeg er mest usikker) produksjon av vin i de nordlige provinsene. De sydlige provinsene ble vineksportører, mens de nordlige provinsene i hovedsak ble vinimportører.

Allobrogene, det området som vi nå er i, var et etablert vinområde i nord, og de fikk fortsette med vinprouksjon. En grunn til at det har vært skrevet relativt lite om dette, synes å være at man ikke liten grad brydde seg om Domitians forbud mot nyplanting og vindyrking, slik at vinproduksjonen utviklet seg og utvidet seg til nye områder. Ediktet som forbød nyplanting av vin og produksjon i områdene i nord, ble trukket tilbake av keiser Marcus Aurelius i år 280. Selv om de områdene vi nå skal inn i, ikke er særlig kjente vinområder i dag, er det historisk sett viktige vinområder.

Vi kan grovinndele EUs inndeling av opprinnelsesmerking av vin og andre landbruksprodukter i to nivåer: PGI Protected Geographical Indication, som i det franske systemet er IGP og PDO Protected Designation of Origin, som i det franske systemet er AOC eller AOP. Noen land, som Italia, har ytterigere et nivå innenfr PDO-området: DOC og DOCG. Slik er det ikke i Frankrike. Men det kan være hierarkisk, hvor noen er strengere og finere enn andre, og hvordan dette er gjort, varierer fra region til region. Når vi, eller i praksis jeg leter etter vin i ulike områder, er det lettest å finne informasjon om vin på det øverste nivået, altså AOC-klassifisert vin. Vinlitteraturen bryr seg i mindre grad om vin på nivået under, IGP i Frankrike. Det er mye god og interessant IGP-klassifiesert vin. De strengere kravene på AOC-nivå bidrar til å sikre kvaliteten, men de kan også være en tvangstrøye for vinprodusenter som ønsker å ekseprimentere og drive produktutvikling med druetyper som ikke er tillatt innenfor AOC-klassifiseringen. Men man må lete grundigere for å finne denne vinen.

Til første etappe nevnte jeg tegneserien L’incroyable histore du vin,. Det var denne som satte meg på sporet av Allobrogene, som til da hadde vært helt ukjente for meg. Det gjorde at jeg begynte å lete etter mer informasjon, både om folket og om vinen. Og som nevnt har jeg ikke funnet veldig mye. Hopper vi fram til i dag, er det et IGP-klassifisert område, IGP Vin des Allobroges. Området er avgrenset i nord og vest av Genevesjøen (Lac Lemain) og Rhônen, og i syd av Isére, og i øst av Alpene. Det omfatter departementen Savoie, Haute-Savoie og kantonet Seyssel i departementet Ain. Det dyrkes en lang rekke druer, både druer som er kjente fra andre områder, og regionale/lokale druer. Jeg nevner bare noen blant de siste. Vinmonopolet har seks IGP Vins des Allobroges, fire hvite og to røde.

Altesse kalles også Roussette, og er en lokal hvit/grønn drue. Den er beslektet med Viognier og Marsanne og Roussanne, og også Syrah og Mondeuse. Disse druene, med unntak av Mondeuse, er druer som i dag dyrkes i bl.a. Rhône. Jeg minner om at jeg til forrige etappe skrev at man langs den etappen kan produsere Rousette de Savoie, men at jeg tviler på at den vinen faktisk produseres der.

Arvine er en drue som vokser i Valais-dalen i Sveits (eller Wallis om man vil ha det på tysk, spårkskillet går i Sierre, knapt halvveis opp i dalen), og i Vallé d’Aosta i Italia, på den andre siden av Mont Blanc massivet. Og altså her i Savoie.

Chasselas er en hvit/grønn drue som jeg særlig forbinder med Sveits, men den dyrkes også her. Det er særlig den druen som dyrkes langs forrige etappe ved Lac Lemain. Det finnes også en rosa Chasselas Rosé, men den dyrkes visst for tiden ikke.

Corbeau er en rød/sort drue. Corbeau er det franske ordet for ravn og ble tidligere også brukt om prest, og det brukes visst også om en som skriver anonyme (trussel)brev. Hvorfor druen har fått dette navnet, vet jeg ikke. Den kalles også noen ganger Douce noire, men har da ofte blitt forvekslet med den italienske Dolcetto.

Etraire de la lui er en blå drue som hører hjemme i Isère-dalen, Val d’Isère for de som vil ha vintersportsassosiasjon. Den gir en kraftig, mørk og tanninrik vin.

Gamaret er en krysning av Gamay og Reichensteiner, og ble krysset fram i sveits i 1970 av André Jaquinet.

Gamay de Bouze er en mutasjon av Gamay.

Gamay de Chaudenay er en annen Gamay-mutasjon.

Gringet er en grønn drue som i utgangspunktet hører hjemme i Arve-dalen i Haute-Savoie.

Jacquère er en grønn drue som kommer fra Savoie, og er en etterkommer etter Gouais blanc. Ingvild Tennfjord skriver begeistret om og gir terningkast 6 til Dom. des 13 Lunes Apremont 2024.

Mècle er en blå drue fra Isère.

Molette er en grønn, eller kanskje heller gul drue fra Savoie. Den skal være en naturlig kryssning mellom Guoais og Gringet.

Mondeuse er en blå drue, Den skal være en naturlig krysning mellom Mondeuse blanche og Tressot.

Mondeuse blanche er en grønn drue som har blitt dyrket i Savoie i lang tid. Den sies å være mor til Syrah, og faren skal være Dureza. Jeg vet ikke riktig hvordan man holder styr på morskap og farskap i planteverden. Men jeg antar at faren har bestøvet morplanten.

Persan er en blå drue. Opprinnelsen er ukjent, men antas å være Saint-Jean de Maurienne i Savoie.

Roussette d’Ayze er også en drue som er mer gul enn grønn. Den kommer fra Arve-dalen i Haute-Savoie.

Verdesse er en gammel drue fra Isère.

I tillegg dyrkes det druer som er kjent og må anses som hjemmehørende i andre regioner, som Aligoté (Burgund), Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon, Chardonnay, Gamay, Marsanne (Rhône), Merlot, Pinot Gris, Pinot Noir, Poulsard (Jura), Rousanne (Rhône), Sauvignon Blanc, Savagnin blanc (Jura) og Viognier (Rhône). Når man ser alle druene som dyrkes på et egentlig ganske begrenset dyrkingsområde, er det ikke overraskende at Savoie regnes som det mest uoversiktlige vinområdet i Frankrike.

Det finnes flere IGP-klassifiserte områder i denne delen av Frankrike, men de går vi ikke nærmere inn på nå.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

M	T	W	T	F	S	S
		1	2	3	4	5
6	7	8	9	10	11	12
13	14	15	16	17	18	19
20	21	22	23	24	25	26
27	28	29	30	31

Olav Torvunds blogg

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 18: Voiron — Orcières-Merlette