Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 20: Le Bourg d’Oisans — Alpe d’Huez

Leave a comment

Når Tadej Pogacar har bestemt seg for at i dag vil jeg vinne, da er de andre sjanseløse. Richard Carapaz kjempet hardt, men det holdt ikke helt inn. Bak Pogacar ble det mest en konsolidering. Remco Evenepoel syklet godt, om jeg skal være ærlig, bedre enn jeg hadde ventet, og trygget sin andrepalss. Isaac del Toro tok et par sekunder på Paul Saixas i konkurransen om den hvite ungdomstrøyen og en pallplass, og Mads Pedersen trygget grepet om den grønne poengtrøyen. Tobias Halland Johannessen syklet også godt. Han holder ikke helt i konkurranse med de aller beste, men en femteplass på en etappe som i dag er sterkt.

I dag skal det hele i praksis avgjøres på en heftig fjelletappe. Skjønt i praksis er det allerede avgjort. Etappen er 171 km lang, med toppavslutning. De starter omtrent der den klassiske stigningen opp til Alpe d’Huez starter, men de skal en runde med en del fjell, før de skal opp Alpe d’Huez fra “baksiden”. Underveis skal de over klassikere som Cole de la Croix de Fer, Col du Télégraphe, Col du Galibier — Tourens høysete punkt i år 2642 meter, og Col de Sarenne, før etappen ender på Alpe d’Huez.

Jeg hadde egentlig gitt opp å finne vin langs denne etappen. Men så dukket druen Persan opp. Persan er en blå drue. Opprinnelsen er ukjent, men antas å være Saint-Jean de Maurienne i Savoie, som vi skal innom på denne etappen. Det var en artikkel i Aperitif som satte meg på sporet: Sjelden perle av en rødvin fra Alpene, om vinen Anne-Sophie & Jean-Francois Quénard Les 2 Jean Persan 2024. De skriver blant annet:

“Den er laget av druen persan som er nært knyttet til alpevinmarkene i Savoie hvor den har dype røtter, primært i Maurienne-dalen, men også i nabodalen Isère, på grensa til Italia. Den var imidlertid på vei mot utryddelse før årtusenskiftet. Selv om den er hentet tilbake til en viss grad, er det fortsatt bare 8 hektar plantet i hele Savoie.”

Selv om druen sies å komme fra dete området vi skal gjennom i dag, vet jeg ikke om den produseres der. Det er i alle fall ikke et kjent vinområde.

Savoie, som de er inne i nå, er også kjent for ost. På rasteplassene, eller hva man velger å kalle dem, er det mange steder butikker med lokale spesialiteter. En slik plass i Savoie er det eneste stedet jeg har sett hvor de har en osteautomat på utsiden, om man skulle komme forbi når det er stengt, og ha veldig lyst på ost. De selger også vin fra Savoie, eller fra andre områder om vi er i andre deler av Frankrike. For oss nordmenn er det uvant at de selger vin og gjerne også brennevin, på det som for oss kan se ut som velassorterte bensisnstasjoner. Men om jeg skal kjøpe ost eller vin, vil jeg dra et annet sted enn til et utsalg på en rasteplass langs en motorvei.

Siden rytterne skal over Col du Télégraphe benytter jeg anledningen til å uttrykke min frustrasjon over det franske mobilnettet. Jeg driver med geocaching, og jeg bruker for det meste mobiltelefonen for å navigere til cacher. Da er jeg avhengig av datakommunikasjon. I Frankrike opplever jeg ganske ofte at datakommunikasjonen faller ut. Da må jeg gjerne restarte telefonen for igjen å få ordentli nett. Om jeg har forstått det rett, noe jeg ikke tør garantere at jeg har, er mobilnettet delt inn i celler. Det er derfor mobiltelefon på engelsk har blitt kalt cellurlar phone. Man kan gjøre noen valg. Cellene kan lages store, slik at man får store dekningsområder, men da har man begrenset kapasitet. Eller man kan gjøre begrense cellene slik at de får mindre dekningsområder, men med større kapasitet innenfor cellen. Da må det selvfølgelig være flere celler. Jeg har en mistanke om at man i Frankrike har laget ganske store celler, med for liten kapasitet til dagens trafikk. Jeg opplever det ikke hjemme. Jeg har heller ikke opplevd det i andre land som jeg har besøkt ganske nylig, som Danmark, Nederland, Belgia, Italia eller Sveits. Jeg kan haller ikke huske at jeg opplevde det problemet i Kenya. Bare i Frankrike.

Saint-Jean-de-Maurienne er kjent for lommekniven Opinel. Produksjonen startet her i Saint-Jean-de-Maurienne, men i dag produseres knivene i Chambéry, som vi stadig kommer tilbake til. Jeg har lenge tenkt at hvis jeg kommer til Saint-Jean-de-Maurienne vil jeg kjøpe en slik kniv. Det er et utsalg i Opinel-museet der. Om jeg skal være ærlig, så finnes det lommekniver med bedre foldemekanismer enn Opinel. Men deres kniv er en klassiker, derfor ønsket jeg meg en slik. Og nå har jeg en, eller egentlig tre. Kanskje kjøper jeg en “Swiss Army Knife” neste gang jeg måtte være i Sveits.

Frankrike har mange rundkjøringer, og vi ser en del av dem i løpet av Tour de France. Jeg har hørt at Frankrike har flere rundkjøringer enn resten av Europa til sammen, men det har jeg ikke fått verifisert. Som så mange steder, så er en del rundkjøringer pyntet med noe som har tilknytning til stedet. I Saint-Jean-de-Maurienne er det, det er fristende å si selvfølgelig, en rundkjøring med en lommekniv. Man skal ha store lommer for å få plass til akkurat den lommekniven.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.