Frankrike, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2026. 3 etappe: Fra Gruissan – Aude til Font-Romeu

Leave a comment

Det var den unge briten, James Matthew Brennan som vant andre etappe, i sin grand tour debut. Tadej Pogacar beholdt ledelsen i sammendraget.

I dag er det en 167 km lang etappe som karakteriseres som “medium mountain”, med toppavslutning. Det er den siste etappen i Frankrike.

Etappen starter i Gruissan i departementet Aude, nær byen Narbonne, som etappen er innom. Narbonne er en gammel romersk by, som er vel verdt et besøk om man er på de kanter.

Vi er i den syd-vestlige delen av Languedoc. Vi er i området Corbières. Vi er i underområdet Terroir de Siegan, som er det mest kystenære området i Corbières. Det er varmt middelhavsklima. Det er lite nedbør, men de kompenseres i alle fall i noen grad av relativt fuktig luft. Det produseres av Carginan, Grenache Noir, Cinsaut, Mourvèdre og Syrah. Det er ganske typiske druer for Languedoc og for den sydlige delen av Rhône, som er øst for Languedoc. Det produseres hvitvin av Bourboulenc, Macabeu og Grenache Blanc.

Vi fortsetter gjennom Fitou og inn i Roussillon. Rousillon er fransk Catalonia, som ble en del av Frankrike ved en fredsavtale i 1790. Det er i seg selv en interessant historie, men den går jeg ikke inn på. Frankrike førte lenge en veldig sentralistisk språkpolitikk. Det var sprøket i nord, langue d’oi som var det offisielle språket. I syd var språket langue d’oc, navnene skriver seg fra at i nord var ordet for ja oi, som ble oui, og i syd var det oc, som vi blant annet finner i språket occitansk. De latinske eller romanske språkene er i et slags kontinium fra Spania, med mange ulike varianter av spansk (som ikke kan noe om), via catalan, occitansk og provecalsk, og over mot italiensk — som det også er mange varianter av. Nå har minoritetsspråkene fått en anerkjennelse som de ikke hadde tidligere, og min forståelse er at EU har vært mer villig til å anerkjenne minoriteter og minoritetsspråk, enn hva nasjonalstatene ofte har vært. Men det går jeg ikke nærmere inn på. I Roussilon kan man se gateskilt og navneskilt som er både på fransk og catalansk. Jeg har sett at skilt med catalanske navn har vært skutt i stykker, så språkstriden kan være intens der også. Også i Nord-Norge har skilt med samiske navn blitt beskutt, som denne er en påminnelse om:

Men vi får holde oss til vinen og la skiltene få være i fred. Etappen går gjennom område Côtes-du-Roussillon Village. Områder med betegnelsen “Village” er underområder hvor det produseres vin av særlig god kvalitet. Druene er som i Languedoc, med rødvin laget av Carginan, Grenache Noir, Cinsaut, Mourvèdre og Syrah. I village-klassifiserte viner er Cinsaut ikke tillatt. Fire village-områder kan sette kommunenavnet etter “village”, som er trinnet over de som bare er village. Etappen er ikke innom nen av de kommunene, så vi går ikke inn på dem.

Fra omtrent Perpignan følger etappen stort sett veien langs elven Têt, og i den elvedalen produseres det ikke vin. Etappen klatrer oppover fjellene og kommer nesten, men bare nesten til den spanske enklaven eller eksklaven Livia. Ser man fra hjemlandet, i dette tilfellet Spania, er det en eksklave, men ser man det fra “vertslandet”, her Frankrike, er det en enklave. Flyktningeproblemene i den spanske eksklaven Ceuta i Afrika, fikk kanskje noen til å oppdage eksklaver og enklaver. Jeg har alltid vært fascinert av lilleputstater og slike enklaver og eksklaver. I et Europa som har vært i nesten konstant krig i hundrevis av år og stormakter har spist småstater til frokost, har noen småstater på et eller annet merkelig vis fått beholde sin selvstendighet, og noen slags rester har blitt liggende igjen i andre land.

Livia ble uteglemt i en fredstraktat. I Pyreneene-traktaten fra 1659, etter den fransk-spanske krigen (1635-1659). Spania skulle avstå blant annet 33 landsbyer i dette området. Men man overså at Llivia hadde fått bystatus av den tysk-romerske keiseren Karl V, og traktaten sa ikke noe om avtåelse av byer. Dermed ble Llivia værende spansk. Jeg har vært innom Llivia noen ganger, og stedet er i seg selv ikke spesielt spennende, selv om det har en fascinerende historie. Det sies at innbyggerne tidligere var veldig bevisste på at de var spanske, ikke franske. De ville heller snakke engelsk enn fransk, men aller helst spansk. Og man betalte med spanske pesetas, ikke franske franc. Det går en vei mellom Llivia og selve Spania, som jeg har inntrykk av var en korridor som gjorde det mulig å reise mellom Spania og Llivia, uten å måtte gjennom franske grensekontroller. Etter Schengenavtalen er det ikke lenger noen grensekontroll, og både i Spania og Frankrike bruker man Euro. Så Llivias spesielle stilling har ikke lenger noen praktisk betydning, i alle fall ikke for folk som besøker stedet. Om og eventuelt hva slags betydning det har for folk som bor der, vet jeg ikke.

Los vinos de la Vuelta 2026

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.