Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2026. 17 etappe: Fra Dos Hermanas til Sevilla

Leave a comment

James Matthew Brennan tok sin fjerde etappeseier i årets Vuelta.

Dagens etappe er en 185 km lang, flat etappe. Her blir det sannsynligvis nok et spurtoppgjør.

Når jeg letter etter vin i eller i umiddelbar nærhet av Sevilla, finner jeg stort sett bare turistinformasjon. Ifølge turistinformasjon produseres det utmerket vin de fleste steder hvis det skrives om vin. Vi kan lese at det produseres vin i området som er kjent over hele verden. Men i de kildene hvor jeg vanligvis finner informasjon om vin, står det ingen ting. Ifølge turistinformasjonen dyrkes det veldig mange druetyper i området. Det er egentlig ikke et kvalitetstegn, og heller et tegn på mangel på identitet.

Men morgendagens etappe gå i mål i selve Sherryhovedstaden: Jerez de la Frontera. Det er en 32,5 km lang tempoetappe, og det blir en litt for kort etappe for alt det som kan sies om sherry. Så jeg starter med litt sherry i dag. Sherry er en sterkvin. Den lages i hovedsak av druene Palomino og for noen typer osgå Pedro Ximénez. Mye søt sterkvin, som portvin, tilsettes brennevin før vinen er utgjæret. Gjæringen av portvin stanses ved ca 5-6% alkohol, ved tilsetting av druebrennevin. Da er det mye sukker igjen i vinen. Sherry gjæres helt ut, som en tørr vin. Den tilsettes så brennevin, antagelig for å gjøre den mer lagringsdyktig og for at den skal tåle transport bedre.

Vi starter med Fino sherry. Fino sherry lages bare av druen Palomino, som gir en hvitvin som ikke beskrives som særlig interessant. Denne vinen tilsettes brennevin, som øker alkoholstyrken til 15%. Den fylles på fat, som ikke toppes helt opp. Fatene rommer vanligvis 600 liter, og de fyller 500 liter vin på hvert fat. På overflaten danner det seg et lag av gjærsopp, kalt flor. et hvitt lag som dekker vinen. Florlaget forsegler overflaten av vinen på en måte som gjør at den hindrer oksydering. Fino sherry er en tørr vin. Sherry lages i det som kalles solera. Man har en stabel med fat. Man tapper fra det nederste fatet. Dette etterfylles fra fatet over, som etterfylles fra fatet over den igjen, til man kommer til toppen hvor fatet etterfylles med ny vin. Det er det som gjøres med sherry etter at man har produsert det vi kan kalle basevinen, som gir vinen dens karakter. Sherry omtales derfor ofte som en metodevin.

Jeg må erkjenne at mine sherryerfaringer er nokså begrenset. Min far pleide å kjøpe Dry Sack, som jeg egentlig ikke helt klarer å plassere, men det er i alle fall ikke fino. Han hadde også gjerne søt sherry, som Bristol Cream. Annen sherry har jeg smakt, men har i liten grad gjort med kjent med. Aromaene i fino sherry beskrives som litt ferske mandler, sopp, oliven, litt salt, mm. Omtrent som et tapabord, og det er ikke uten grunn at fino sherry ofte anbefales til tapas.

Manzanilla sherry lages med samme type druer og samme metode som fino sherry, men den lille byen Sanlúcar de Barrameda som ligger nærmere kysten.

Sevilla, hvor vi er nå, ligger et stykke inne i landet. I morgen når vi skal inn i det egentlige sherryområdet, kommer vi nærere kysten. Jeg har vært lite fornøyd med at årets Vuelta i så stor grad har fulgt Spanias middelhavskyst. Nå er vi vest for Gibraltar, hvilket vil si at vi skal til Atlanterhavskysten. Dette kommer vi mer tilbake til, når vi kommer inn i det egentlige sherryområdet i morgen.

Handlingen i to av verdens mest populære operaer er lagt til Sevilla. Den første er Gioachino Rossinis “Barberen i Sevilla”. Den er basert på det første i en skuespilltrilogi av den franske forfatteren Pierre Beaumarchais. Det andre skuespillet er “Figaros bryllup”, som vi kjenner fra Mozart opera med samme navn. Figaros bryllup er en slags fortsettese av Barbereren i Sevilla, men Mozart komponerte sin opera 30 år før Rossini komponerte sin. Da Rossini komponerte denne, fantes det allerede tre operaer om Barberen i Sevilla, basert på det samme skuespillet. Giovanni Paisiello komponert sin barberer i 1782, Nicolas Isouard i 1796 og Francesco Morlacchi i 1815 og så Rossini i 1816. Opera var big business i Italia. Komponistene komponerte fort. De skulle være til stede under i alle fall en del av prøvene, og gjerne dirigere premieren og kanskje noen flere forestillinger. Så reiste de videre til neste by og neste operahus, og komponerte en opera for dem. Det fantes ikke plateinnspillinger og videoer man kunne se på YouTube og andre videotjenester, så operaer som var spilt et sted var i liten gran kjent i andre byer. Rossini komponerte “Barberen i Sevilla” i løpet av tre uker. Han gjenbrukte en overture som han allerede hadde brukt i to tidligere operaer.

Av de tre foregående barbere, var det Paisellos opera som hadde fått en viss popularitet. Under premieren på Rossinis opera var det mange Paisello-fans som hadde møtt opp for å lage pipekonsert. Men det er Rossinis Barberer som bar bestått tidens prøve, og har blitt en del av standardrepertoaret.

Det er flere arier fra Barberen i Sevilla jeg gjerne ville ha tatt med. Men jeg velger den mest kjente, Figaros arie “Largo al factotum”.

Når vi har Barbereren, lar jeg meg friste til å ta med Rolf Just Nilsens fremføring av Arild Feldborgs mesterlige sang, “Operasangeren”, basert på en rekke kjente operaarier, blan andre “Largo al factotum”.

Den andre operaen hvor handlingen er lagt til Sevilla, er George Bizets “Carmen”. Når handlingen er lagt til Sevilla er det eksotisme fra George Bizet og librettisten xxx. George Bizet hadde aldri vært i Spania. Ved premieren var “Carmen” en fiasko. George Bizet døde ganske kort tid etter premieren, og fikk ikke oppleve den suksessen operan fikk senere. Jeg synes at selve Carmenkarakteren overspilles i vulgar seksualitet. Men Carmens arie, xxx, også kjent som Habanera, er en av de få melodier som i seg selv er forførende og sexy. Det er, i alle fall slik jeg vurderer det, George Bizets bruk av kromatikk som gjør denne melodien så forførende.

Den norske Opera og Ballett spiller Mozarts “Figaros bryllup”, av flere karakterisert som verdens beste opera, inneværende sesong. De har både “Barberern i Sevilla” og “Carmen” på repertoaret, og de settes opp jevnlig. Men ingen av disse står på programmet for inneværende sesong.

Los vinos de la Vuelta 2026

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.