Les vins du Tour de France 2027: Nå er etappene offentliggjort

Så er omsider etappene for Tour de France 2027 offentliggjort. Som vanlig må vi dessverre vente, sannsynligvis til en gang ut i juni 2027, før vi får vite mer en start- og målbyer, og en ganske grov oversikt over etappene. For oss som er opptatt av hva slags vin eller annnt drikke vi kan finne langs etappene, er det nødvendig med flere detaljer.

Det har vært kjent siden 2025 at de tre første etappene vil gå i Storbritannia. Første etappe starter i Edinburg og fortsetter til Carlisle i England. Vi kan merke oss at starten denne gangen er på en fredag.

Det er ingen tvil om at det til første etappe blir skotsk whisky. Touren fortsetter gjennom nord-vest England, og tredje etappe går i Wales. I England må det blir øl. Men om det blir to etapper med engelsk og walisisk øl, eller om jeg skal snike meg til å ta med engelsk vin, som ikke produseres i områder som Touren skal gjennom, har jeg ikke tatt stilling til. Jeg vet ikke om det er noe som særmerker walisisk øl som gjør at det bør være med en egen kommentar om dette. Jeg vet egentlig ikke noe om walisisk øl. Men engelsk vin har virkelig markert seg, særlig musserende vin, så det er fristende å ta med noe om den.

Etter de tre britiske etappene, er det en hviledag. Den første etappen på kontinentet starter og slutter i Cherbourg-en-Cotentin, i Normandie. Det kommer nok til å bli cider, kanskje også Calvados. Femte etappe starter i Pontorson, som er i Normandie, nær grensen til Bretagne. De krysser over til Plumelec. Vi er nå i Bretagne. I Bretagne er det mange forkastninger i øst-vest retning, som gir man korte, men bratte bakker. Som drikke blir det nok cider og øl. Sjette etappe starter i Vannes i Bretagne, og ender i Angers i Loire. Om vi kommer inn i noen av de interessante vinområdene i Loire, har jeg så langt ikke oversikt over. Syvende etappe er en slottstempo fra Blois til Chambord. Her kan vi finne både vin og slott. Åttende etappe starter i Bourges i Loire, og ender i Le Creusot, nesten i Burgund. Det bør være mulig å finne vin her. Niende etappe starter i Villars-les-Dombes Parc des Oiseaux og ender på Grand Colombier. Vi nærmer oss Alpene, men er ikke helt der. Det er en del vin det er verdt å få med seg i det området. Etter denne etappen er det hviledag.

Etter hviledagen starter tiende etappe i den vakre byen Annecy, og den ender i Sallanches. Nå er vi inne i Alpene, og her er det alltid vanskelig å finne vin. Vi må i alle fall ha flere detaljer enn vi har fått så langt. Ellevte etappe er nok en alpeetappe fra Les Saies til Cluses. Igjen må vi har flere detaljer for å finne vin. Tolvte etappe går fra Chambery til Valence. Chambery er et av kjerneområdene for vin i Savoie. Det er et uoversiktlig vinområde, men det er et område det er verdt å gjøre seg kjent med. Trettende etappe går fra Aubenas til Montpellier. Jeg har et visst forhold til begge disse byene. Et franskkurs jeg en gang forsøkte å følge var Par Ici, som var laget i samarbeid med NRK. Personene i det kurset bodde i Aubenas. Montpellier er byen nærmest det stedet hvor vi har leilighet i Frankrike. De kommer i alle fall inn til Montpellier via Pic Saint Loup, som er et interessant vinområde. Fjortende etappe starter i Montpellier og ender i Mende. Dette er en etappe med mange stigninger. Men i alle fall den første delen går gjennom noen av de beste vinområdene i Languedoc, som er mitt hjemmeområde når det gjelder vin. Ved Aniane produseres det mye god vin. Når de begynner på klatringene blir nok etappen mer interessant på andre måter, men ikke rent vinmessig. For å skryte litt av med selv, så har jeg nylig gjennomført kurset Master Level Sud de France, om vin fra dette området. Så her skal vi klare å finne vin. Det er ikke usannsynlig at jeg kommer til å se målgangen på 13. etappe og starten på den 14.

15. etappe går fra Rodez til Albi. Det er ikke de mest interessante vinområdene, men det bør være mulig å finne vin her også. Etter denne etappen er det igjen hviledag.

Sekstende etappe, den første etter andre hviledag, er en tempoetappe rundt Toulouse. Slike tempoetapper er i praksis delvis hviledager for alle de som ikke kjemper om sammenlagtplasseringer eller har ambisjoner om å vinne etappen. Det er en del vin i området rundt Toulouse, men det er ikke det aller mest interessante vinomårdet. På syttende etappe setter rytterne kursen mot Pyreneene, fra Muret til Pau. Pau er også startby for den attende etappen. Touren er innom Pau nesten hvert år, så det blir nok en gang viner fra Jurancon, Bearn mm. Vi trenger flere detaljer for å finne ut hvordan vi skal fordele det som finnes av vin i dette området mellom disse to etappene. Nittende etappe går inn i Pyreneene, og det er alltid en utfordring hvis man leter etter vin. Vinmessig er Pyreneene vanskeligere enn Alpene. Målbyen Libourne ligger like ved Saint Emillon og Pomerols i Bordaux, og på veien hit vil de krysse andre interessante vinområder i Bordeaux. Men igjen må vi vente på flere detaljer.

Avslutningsetappen starter som vanlig et stykke utenfor Paris, og ender på Champs-Ellysées. Også dette året skal de tre ganger opp til Motmartre. Ryktene på forhånd sa at denne ville bli droppet i 2027, som altså viste seg å være feil. Det er alltid en utfordring å finne vin i nærområdene til Paris, men det begynner å komme mer der. Vi må nok også en liten tur innom vinmarken på Montmartre, selv om den mest er en kuriositet. Tradisjonen tro blir det champagne til avslutningsetappen.

Tour det France pleier å være tidlig ute med å offentliggjøre Grand Depart. Det er allerede offentliggjort at starten i 2028 vil være i Champagnehovedstaden Reims, i alle fall hovedstaden når det gjelder produksjon av champagne, om ikke den administrative hovedstaden. Hvis ASO ikke skulle finne på å legge målgangen til et helt annet sted enn Paris, blir det nok champagne både som aperitif og for å feire målgangen i 2028.

Tour de France 2027

Nå er etappene offenliggjort

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

KI og språkopplæring

Jeg forsøker å få min fransk opp på brukbart nivå, og jeg forsøker også å “banke rust” av den tysken jeg en gang kunne, slik at den kanskje også kommer opp på et akseptabelt nivå. Jeg bruker Duolingo og til en viss grad tradisjonelle lærebøker. Facebook oversvømmes for tiden av reklame for diverse KI-baserte språkopplæringsprogrammer, som lover veldig mye. I sin markedsføring har de en brodd mot Duolingo. Jeg har ingen egeninteresse i å forsvare Duolingo, kanskje annet enn for å forsvare mine egne valg. Jeg har skrevet at jeg har begrenset tro på kunstig såkalt “intelligens”. Jeg avviser det ikke, men mener vi ikke skal tro på hypen. Jeg har en viss tro på KI når det gjelder språkopplæring og kanskje også for annen opplæring. Det som misvisende omtales og markedsføres som “kunstig intelligens” er tross alt store språkmodeller. De bør kunne klare å bruke språket på en god måte, når innholdet ikke er kritisk.

At datamaskiner kan snakke folk etter munnen og fremstå som gode samtalepartnere, har vi visst siden Eliza, som ifølge Wikipedia først ble utviklet på midten av 1960-tallet. Jeg mener å huske at dette på et senere tidspunkt ble lansert av Apple. Jeg prøvde det aldri, så jeg vet ikke hvordan det fungerte praksis. Men basert på det jeg leste om det, kunne det føre samtaler. Mange oppfattet samtalene som gode og brukte systemene nærmest som en psykolog. Systemene er nok langt mer avanserte i dag enn hva Eliza var.

Continue reading KI og språkopplæring →

Hva må gjøre, Statens vegvesen?

Jeg merker meg enkelte positive signaler fra Statens vegvesen når det gjelder å gjøre det tryggere å sykle i dette landet. vil vurdere å redusere fartsgrensen fra 80 til 60 kilometer i timen på populære treningsveier for syklister. Det vil være en begynnelse, men det er altfor lite. Bilister respekterer ikke fartsgrenser og trafikkskilt. Fredag 2. oktober gjorde NRK Østlandet som NRK og andre medier gjerne gjør: De spurte noen bilister om hva de mente om å sette ned fartsgrensen fra 50 til 30 km/t i tettbygde strøk. De fant selfølgelig en som mente at syklister og ståmopedister er mye farligere enn bilister. Politikere er gjerne selv bilister, og da legger de seg på rygg for klagende bilister.

Joda, en del gjør det, men det er altfor mange som ikke gjør det. Derfor må veiene bygges om slik at de ikke inviterer til større fart, og helst ikke til kjøring med bil i det hele tatt. Jeg bare nevner i forbifarten at Statens vegvesen i langt over et år har sabotert å gjøre sykkeltilretteleggingen i Rådhusgata i Oslo bedre, ved at de ikke har hevet pullerten i Rådhusgt ovenfor Skippergt. De behøver bare å trykke på en knapp, så er det problemet løst. Men Statens vegvesen vil ikke, for det kan gjøre fremkommeligheten dårligere for de hellige og verdifulle bilistene.

Venstre ber Statens vegvesen gjøre flere sikkerhetstiltak på veiene i Akershus. Nå er det lenge siden Venstre var en stor maktfaktor i norsk politikk. I Oslo har de byråden for bymiljø, Marit Vea, men hun ser ut til å sitte som gissel for Høyre og FrP, og byrådet vil ha en sykkelfiendtlig høyre- og FrP-politikk. Venstre foreslår blant annet å utrede forbikjøringslommer. Det forutsetter at bilister har tålmodighet til å ligge bak folk som sykler, helt til de kommer til en slik forbikjøringslomme.

Continue reading Hva må gjøre, Statens vegvesen? →