All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Svakt begrunnet dom om nazisymboler i Kristiansand

Kris­tian­sand ting­rett avsa 3. sep­tem­ber 2019 en dom hvor tre nyna­zis­ter og med­lem­mer av Den nor­dis­ke mot­stands­be­ve­gel­sen til bøter for å ha hengt opp flagg med hake­kors­sym­bol samt ban­ne­re med hake­kors­sym­bol og påskrif­ten ‘Vi er til­ba­ke!’. For at noen skal kun­ne døm­mes til straff, må det være en lov­be­stem­mel­se som sier at den aktu­el­le hand­lin­gen er straff­bar. De ble dømt for over­tre­del­se av strl § 185, om hate­ful­le ytrin­ger. Den­ne lyder:

Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b) reli­gion eller livs­syn,
c) homo­fi­le ori­en­te­ring, eller
d) ned­sat­te funk­sjons­evne.

Con­ti­nue read­ing Svakt begrun­net dom om nazi­sym­bo­ler i Kris­tian­sand

Uberettiget bruk av fotografi. Viktig dom for fotografer.

Stav­an­ger ting­rett avsa 28. august 2019 en dom om veder­lag for ube­ret­ti­get bruk av foto­gra­fi i en “Nett­avis”. En enkelt­stå­en­de ting­retts­dom har ikke stor retts­kilde­mes­sig vekt. Resul­ta­tet er etter min mening gans­ke selv­sagt. Men saken viser at det nyt­ter å gå til sak for å kre­ve verderlag/erstatning for urett­mes­sig bruk av foto­gra­fi­er.

Om sak­søk­te kan vi lese føl­gen­de i dom­men:

Sak­søk­te Ekte Media AS eier og dri­ver etter det opp­lys­te nett­ste­det ektenyheter.no, med med­sak­søk­te Onar Åm som ansvar­lig redak­tør. Åm er etter det opp­lys­te enes­te aksjo­nær, ene­sty­re og dag­lig leder i sel­ska­pet.

Av nett­ste­dets omta­le av seg selv frem­går det at det er et sted der lese­ren vil fin­ne fak­ta og syns­punk­ter som de sto­re medie­ne under­slår. Under pro­gram­er­klæ­rin­gen frem­kom­mer det blant annet at pub­li­ka­sjo­nen tror på en mini­ma­lis­tisk stat som leg­ger til ret­te for et fritt sam­funn, som fun­ge­rer som en garan­tist for vest­li­ge tra­di­sjo­ner, kul­tur og iden­ti­tet.”

Con­ti­nue read­ing Ube­ret­ti­get bruk av foto­gra­fi. Vik­tig dom for foto­gra­fer.

Oslovalget 2019: Nei til bompenger. Det sykkelfiendglige Luksusfellepartiet som vil øke utgiftene og redusere inntektene.

Vi har fått et nytt dyr inn i den poli­tis­ke fau­na­en: Folke­ak­sjo­nen NEI til mer bom­pen­ger. Et førs­te spørs­mål er hvem man egent­lig stem­mer på om man er dum nok til å stem­me på FNB. Her er det split­tel­se og splid. En eller annen fyr i Stav­an­ger, mener visst at han eier “par­ti­et”, og at han kan instru­ere lokal­la­get i Oslo. Så i Oslo er det stif­tet et nytt lokal­lag. Det er for sent å end­re valg­lis­te­ne, så enten det er en nynazi­tisk ord­fø­rer­kan­di­dag for FrP, eller en split­tet gjeng som kal­ler seg et par­ti, blir valg­lis­ten­de såten­de som de er.

Vi bør mer­ke oss at de heter nei til mer bom­pen­ger. De er åpen­bart for­nøyd med dagens bom­pen­ger. Ser man på deres pro­gram, er det en luk­sus­felle­opp­skrift. Her er det mer til alt, bort­sett fra til­rette­leg­ging for å syk­le. Og inn­tek­te­ne skal begren­ses. Det enes­te de sier noe uttryk­ke­lig om, er rik­tig­nok at bom­pen­ger skal bort, og at man ikke skal beta­le for beboer­par­ke­ring — som for dem er skjult beskat­ning. For FNB er det visst en natur­lov at bilis­ter skal kun­ne par­ke­re gra­tis på fel­les­area­let.

Andre­kan­di­dat og bom­penge­ak­sjo­nist Ceci­lie Lyng­by sier at FNB har en hem­me­lig plan om hvor­dan man skal finan­siere løf­te­ne, som hun ikke få lov til å utta­le seg om. Det må være noe av det mest ille­luk­ten­de valg­fles­ket som er ser­vert i noen valg­kamp. De synes å for­ut­set­te at vel­ger­ne er dum­me, noe de kan­skje har rett i — i alle fall de vel­ger­ne som seriøst vil vur­de­re å stem­me på FNB.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Nei til bom­pen­ger. Det syk­kel­fiend­gli­ge Luk­sus­felle­par­ti­et som vil øke utgif­te­ne og redu­se­re inn­tek­te­ne.

Oslovalget 2019: Senterpartiet, bygdepopulistene som har gjort byene til hovedfiende.

Sen­ter­par­ti­et har ikke vært repre­sen­tert i Oslo bysty­re siden Arne Hauk­vik ble valgt inn i kraft av sin per­son­li­ge popu­la­ri­tet. I den sis­te menings­må­lin­gen jeg har sett for Oslo, lå de an til å kun­ne få to man­da­ter.

Sen­ter­par­ti­et har hatt stor frem­gang på lands­ba­sis ved å spil­le på bygde­po­pu­lis­me og hat mot en “bye­li­te”, hvem nå det måt­te være. Det var en gang folk som drakk kaffe­lat­te. Men bygde­folk har kan­skje inn­sett at det å drik­ke kaf­fi med mjølk ikke er sær­lig elitis­tisk. Så nå har det blitt folk med elsyk­kel som er den­ne bye­li­ten. Selv for­trek­ker jeg min kaf­fe svart, og ingen av mine syk­ler er elek­tri­fi­ser­te. Så jeg er nok ikke en del av den­ne eli­ten.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Sen­ter­par­ti­et, bygde­po­pu­lis­te­ne som har gjort byene til hoved­fien­de.

Oslovalget 2019: Hvis du vil legge landet under bompengefinasiert asfalt, drukne byene i biler, koke kloden og stikke av fra regningen: Da er FrP partiet for deg.

FrP er et syk­kel­fiend­lig bilist­par­ti. Når jeg søker på ordet “syk­kel” i FrP Oslo pro­gram, er det­te det enes­te jeg fin­ner:

Vi vil sik­re gode syk­kel­ru­ter, men ikke på bekost­ning av antall par­ke­rings­plas­ser i umid­del­bar nær­het.”

Vi vet at for FrP er antall par­ke­rings­plas­ser all­tid vik­ti­ge­re enn syk­kel­ru­ter. Vi kan gå til Chris­ti­an Tybring Gjed­des kamp mot syk­kel­sat­sin­gen og hans famø­se utspill om å frak­te vaser fra Glass­ma­ga­si­net hjem til Gyl­den­lø­ves gate.

Ser vi på regje­rin­gen, ser vi at FrP er en umu­lig og use­riøs samare­bids­part­ner. Når dår­li­ge menings­må­lin­ger har fått panik­ken til å fes­te gre­pet om par­ti­et, blir de bare mer use­riø­se. Skul­le det bli bor­ger­lig fler­tall, vil de også ha bom­pen­ge­nis­se­ne med på las­set. Det blir kaos.

Hel­dig­vis vil folk i Oslo ikke ha FrP-poli­tikk, og par­ti­et snak­ker ikke på noen måte på veg­ne av “folk flest”. På sis­te menings­må­ling som er offent­lig­gjort for Oslo, får par­ti­et ynke­li­ge 2,9%, og er til og med mind­re enn Sen­ter­par­ti­et.

FrPs andre­kan­di­dat, Camila Wil­helm­sen, skri­ver i et inn­legg i Vårt Oslo at val­get er et ret­nings­valg om gate­ne. Jeg skal gi hen­ne rett i det. Det er et valg mel­lom biler og folk. Hel­dig­vis vil de fles­te ha folk i byen, og set­ter pris på at bil­tra­fik­ken redu­se­res. De som hel­ler vil ha biler, man stem­me FrP, som hel­dig­vis har blitt redu­sert til et mini­par­ti i Oslo. Jeg note­rer meg at det­te inn­leg­get har blitt redi­gert etter at det først ble pub­li­sert, noe man bur­de ha gjort opp­merk­som på, slik at hen­nes hel­idio­tis­ke påstand om at bilis­ter må kjø­re gjen­nom Oslo­fjords­tun­ne­len for å kom­me fra den ene siden av byen til den and­re, er fjer­net.

Folk som vil ha en by for men­nes­ker, stem­mer gans­ke enkelt ikke på FrP.

Kommentarer om Oslovalget 2019

 

Oslovalget 2019: Arbeiderpartiet har fått grønnfarge

Man må skil­le mel­lom riks­po­li­tikk og lokal­po­li­tikk. I Oslo har Arbei­der­par­ti­et blitt et grønt, vi kan kan­skje si rødgrønt par­ti. Noe av det som har over­ras­ket meg posi­tivt i inne­væ­ren­de peri­ode, er at Arbei­der­par­ti­et i Oslo har holdt en så grønn pro­fil.

På nasjo­nalt plan er Arbei­der­par­tet fort­satt solid plan­tet i den grå­svar­te alli­an­sen, sam­men med Høy­re og FrP. Vi skal ikke len­ger enn til Akers­hus, før Arbei­der­par­ti­et er for å bru­ke van­vit­tig mye (bom)penger på å byg­ge mons­ter­mo­tor­vei­en E18 Vest­kor­ri­do­ren. Da Syl­vi List­haug, av alle, gikk inn for å skro­te deler av pre­sti­sje­pro­sjek­tet ferge­fri E39, var det Arbei­der­par­ti­ets stor­tings­re­pre­sen­tant Else-May Bot­ten Nor­der­hus som sa at det var helt van­vit­tig. Det er ikke ofte jeg sier meg mer enig med Syl­vi List­haug enn med Arbei­der­par­ti­et, men i den­ne saken gjør jeg det.

Som jeg har skre­vet i mine and­re valg­kom­men­ta­rer, vur­de­rer jeg kun par­ti­ene når det gjel­der å bed­re for­hol­de­ne for syk­len­de og gåen­de i byen. Det er man­ge and­re vik­ti­ge saker, men de kom­men­te­rer jeg ikke.

Men i Oslo har det Arbei­der­parti­le­de­de byrå­det fått til man­ge for­bed­rin­ger. Det er bed­re å syk­le og gå i byen, luf­ten har blitt bed­re. Det har gans­ke enkelt blitt en bed­re by å bo i. Man er ikke i mål, og det er langt igjen. Men det går i alle fall i rik­tig ret­ning, selv om vi kun­ne øns­ke at det skul­le gå litt for­te­re.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Arbei­der­par­ti­et har fått grønn­far­ge

Oslovalget 2019: SV. Et parti som vanligvis er til å stole på i sykkelpolitikken

SV har all­tid vært et par­ti som er til å sto­le på i syk­kel­po­li­tik­ken. Under et val­g­ar­ran­ge­ment i regi av SLF Oslo før val­get i 2011, had­de noen fun­net fram et gam­melt avis­ut­klipp med bil­de av den da 16 år gam­le sykk­kel­ak­ti­vis­ten Mari­an­ne Bor­gen. Før val­get 2015 fikk jeg inn­trykk av at SV var blitt litt for selv­sik­re i den­ne saken, og anså det som unød­ven­dig å si noe sær­lig om syk­kel i pro­gram­met. Min vur­de­ring var den gang at SV var skuf­fen­de og ukla­re om syk­kel.

SV gjen­tar ikke “pro­gram­me­rings­fei­len” fra 2015. Jeg liker det­te som et over­ord­net mål i kapit­te­let om “grønn sam­fer­de­sel”:

At folk over hele Oslo skal ha mulig­het til å kom­me seg til jobb, barne­hage og sko­le uten å være avhen­gig av pri­vat­bil.

Det er omtrent det­te som er offi­si­ell poli­tikk i den fins­ke hoved­sta­den Hel­sing­fors. Det skal ikke være nød­ven­dig for folk som bor i byen å eie bil.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: SV. Et par­ti som van­lig­vis er til å sto­le på i syk­kel­po­li­tik­ken

Oslovalget 2019: KrF var i alle fall en gang et godt sykkelparti

Ved fle­re gjen­nom­gan­ger av par­ti­enes syk­kel­po­li­tikk har KrF kom­met ut på topp eller nær top­pen. Knut Arild Harei­de syk­ler, og har all­tid vært en poli­ti­ker som er opp­tatt av syk­kel. Hvor­dan den saken står i KrF nå, er ikke godt å si. Uan­sett: Jeg liker ikke sam­men­blan­din­gen av poli­tikk og reli­gion. Så for meg har det av den grunn all­tid vært uak­tu­elt å stem­me KrF, selv om jeg skul­le være enig med dem i noen saker. Etter for­ri­ge kom­mune­valg har KrF mar­kert seg lite i Oslo­po­li­tik­ken. Men de er med i kaos­re­gje­rin­gen, og sit­ter enda mer stil­le enn Erna Sol­berg når FrP har for­hand­let med seg selv, uten å for­stå at enig­het internt i FrP ikke er det sam­me som enig­het i regje­rin­gen. Men vi får se på Oslo­pro­gram­met.

Litt på siden av syk­kel­po­li­tik­ken, må jeg med­gi at jeg liker at KrF har løf­tet kul­tur gans­ke høyt opp i sitt pro­gram, og at det­te omfat­ter langt mer enn kris­ten­kul­tur. Så som biblio­te­ker, øvings­lo­ka­ler for musikk­li­vet, osv.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: KrF var i alle fall en gang et godt syk­kel­par­ti

Oslovalget 2019. Høyre, omkamppartiet hvor hvem sykkeltilrettelgging ikke kan skje langsomt nok.

Også ved det­te val­get vil jeg se på syk­kel­po­li­tikk før val­get i Oslo. Val­get drei­er seg om mye mer enn syk­kel og sam­ferd­sels­po­li­tikk. Men det lar jeg i hoved­sak lig­ge.

Jeg har alle­re­de flag­get at jeg kom­mer til å stem­me MDG ved val­get i år. Så da kan jeg ikke late som jeg er noen uav­hen­gig kom­men­ta­tor ved det­te val­get. Jeg tror at alle poli­tis­ke kom­men­ta­to­rer har menin­ger som de hol­der til­ba­ke. At folk som er så opp­tatt av poli­tikk ikke har sine pre­fe­ran­ser og stem­mer, hol­der jeg for svært lite sann­syn­lig.

Når man skal vur­de­re et par­tis poli­tikk, kan man ikke bare se på pro­gram­met. Man må se på hva de står for i prak­sis, alt­så hva de har gjort i tiden før val­get. Poli­ti­ker­ne reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. For et par­ti som Høy­re er det mer inter­es­sant å se på hva de fak­tisk gjør og har gjort i Oslo­po­li­tik­ken, frem­for å lese løf­ter i parti­pro­gram­met. Når de ikke engang står ved sine tid­li­ge­re ved­tak, er det liten grunn til å tro på deres valg­løf­ter.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019. Høy­re, omkamp­par­ti­et hvor hvem syk­kel­til­rettelg­ging ikke kan skje lang­somt nok.

Oslovalget 2019: Venstre, ikke enig med seg selv her heller

I min poli­tis­ke sjel er jeg en slags bor­ger­lig libe­ra­ler, og har i noen valg stemt Venst­re. Jeg syn­tes Guri Mel­by gjor­de en utmer­ket jobb som byråd for mil­jø og sam­ferd­sel. Hun fikk gjen­nom mer enn hva Venst­res poli­tis­ke tyng­de skul­le til­si. Men det var da det, og ikke nå.

Pro­ble­met med Venst­re er ikke deres egen poli­tikk, men hvem de har valgt å gå til sengs med. De har gans­ke enkelt hav­net i meget dår­lig sel­skap, så dår­lig at det er best å hol­de avstand. Man må skil­le mel­lom riks­po­li­tikk og lokal­po­li­tikk. Men man kan ikke hol­de dem helt fra hver­and­re. Når Venst­re har blitt en garan­tist for å hol­de FrP i regje­ring, og nå synes å vil­le gi eks­tra kon­se­sjo­ner til FrP før kom­mune­val­get for at FrP ikke skal tape for man­ge stem­mer til bom­penge­ak­sjo­nis­te­ne, da er det slutt mel­lom Venst­re og meg.

Jeg bor på Frog­ner. Her har en høy­røs­tet, syk­kel­fiendt­lig aksjons­grup­pe, som mener at bilis­te­nes rett til å par­ke­re i gate­ne er den vik­tigs­te saken i Oslo­po­li­tik­ken, fått man­ge poli­ti­ke­re uten rygg­rad til å bli mot syk­kel og for gatepa­ke­ring. I bydels­ut­val­get har Venst­re stemt mot å gjen­nom­føre syk­kel­til­rette­leg­ging som ble fore­slått at deres egen byråd Guri Mel­by, med til­slut­ning fra det byrå­det hun var en del av. Og som ble ved­tatt i bysty­ret. Sli­ke folk kan man ikke ha til­lit til. Da hjel­per det lite med fine for­mu­le­rin­ger i parti­pro­gram­met. Som jeg har sagt man­ge gan­ger: Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Venst­re, ikke enig med seg selv her hel­ler