All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.
Sykkelpolitikk, Trafikkregler

Forskrifter. Hjemmelskrav, dispensasjon mm. Elementær voksenopplæring for Vegdirektoratet @presserom

Leave a comment

Utgangs­punk­tet for den­ne kom­men­ta­ren, er det­te som står om elsyk­kel på Sta­tens veg­ve­sens nett­si­der.

” Hjelpe­mo­to­ren må ikke ha høy­ere nomi­nell effekt enn 0,25 kW. Det fin­nes to unn­tak:

1. Syk­kel med to sitte­plas­ser som er til­delt eller utlånt som hjelpe­mid­del fra Arbeids- og vel­ferds­eta­ten kan ha nomi­nell effekt på høyst 0,5 kW

Syk­kel med tre hjul og tre eller fle­re sitte­plas­ser kan ha nomi­nell effekt på 0,5 kW. Det­te føl­ger ikke av for­skrif­ten, men av et gene­relt ved­tak truf­fet av Veg­di­rek­to­ra­tet”

Hva som egent­lig er for­skjel­len mel­lom Veg­di­rek­to­ra­tet og Sta­tens veg­ve­sen er for meg en gåte. Alle for­søk på å fin­ne adres­ser mm til Veg­di­rek­to­ra­tet, ender hos Sta­tens veg­ve­sen. Men det er et annet pro­blem.

I syk­kel­for­skrif­ten § 2, annet og tred­je ledd, står det:

“Som syk­kel reg­nes også kjøre­tøy som nevnt i førs­te ledd og som er utstyrt med elekt­risk hjelpe­mo­tor med mak­si­mal nomi­nell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpe­mo­to­rens effekt redu­se­res grad­vis og opp­hø­rer når kjøre­tøy­et opp­når en has­tig­het på 25 km/t, eller tid­li­ge­re hvis syk­lis­ten slut­ter å trå/veive. Det til­la­tes at kjøre­tøy­et har frem­drift kun ved motor­kraft opp til 6 km/t. Kjøre­tøy som nevnt i det­te ledd anses ikke som motor­vogn etter veg­tra­fikk­lo­ven § 2.

Syk­kel med to sitte­plas­ser kan ha elekt­risk hjelpe­mo­tor med nomi­nell effekt på høyst 0,5 kW når det kan doku­men­te­res at kjøre­tøy­et er til­delt eller utlånt som hjelpe­mid­del fra Arbeids- og vel­ferds­eta­ten. Det er til­strek­ke­lig at én av syk­lis­te­ne trår/veiver for at hjelpe­mo­to­ren skal gi effekt. For øvrig gjel­der kra­ve­ne i for­ri­ge ledd. Kjøre­tøy som nevnt i det­te ledd anses ikke som motor­vogn etter veg­tra­fikk­lo­ven § 2.”

Con­ti­nue read­ing For­skrif­ter. Hjem­mels­krav, dis­pen­sa­sjon mm. Ele­men­tær vok­sen­opp­læ­ring for Veg­di­rek­to­ra­tet @presserom →

Opphavsrett, RINF 1200

RINF 1200 — eksamen 2018H, med kommentarer.

Leave a comment

Det­te er en skre­vet først og fremst for de som var oppe til eksa­men i faget RINF 1200, Opp­havs­rett og beslek­te­de emner, høs­ten 2018. Og for de som skal stu­de­re og ta eksa­men i det­te faget i frem­ti­den. Jeg deler opp­ga­ven i tre deler og angir dis­se som del 1, del 2 og del 3 selvo om opp­gave­teks­ten ikke var inn­delt på den­ne måten, og drøf­ter de enkel­te spørs­mål under hver del.

Del I.

“En av Lille­viks sto­re søn­ner, foto­gra­fen Pedro Holm­ås, had­de en utstil­ling i Gal­le­ri Store­vik i nabo­byen Store­vik. Gal­le­ri­et laget en kata­log med bil­de­ne, som de solg­te til besø­ken­de på utstil­lin­gen. De la også ut kata­lo­gen, i prak­sis alle bil­de­ne fra utstil­lin­gen, på gal­le­ri­ets nett­si­der. Pedro lik­te ikke det­te. Han øns­ket at folk skul­le kjø­pe kopi­er av hans bil­der, ikke få fine gjen­gi­vel­ser i kata­lo­gen. Han lik­te hel­ler ikke at bil­de­ne ble gjort til­gjen­ge­lig på net­tet, i gans­ke høy opp­løs­ning. Gal­leri­ei­er Mar­ti­ne Kri­ke­by men­te at det var en lang tra­di­sjon for at gal­le­ri­ene laget kata­lo­ger med bil­der de stil­te ut, og at det måt­te de ha lov til å gjø­re. I 2018 måt­te det være en selv­føl­ge at de også kun­ne lage en nett­ka­ta­log når de had­de en utstil­ling. Mar­ti­ne men­te at de ikke had­de plikt til å beta­le for å gjø­re bil­de­ne til­gjen­ge­lig i kata­lo­gen eller på net­tet.

1. Kan Gal­le­ri Store­vik pub­li­se­re bil­de­ne i (papir)katalogen?

2. Kan Gal­le­ri Store­vik gjø­re bil­de­ne (kata­lo­gen) til­gjen­ge­lig på net­tet?

3. Må gal­le­ri­et beta­le for bru­ken av bil­de­ne.”

Con­ti­nue read­ing RINF 1200 — eksa­men 2018H, med kom­men­ta­rer. →

Opphavsrett

Fri fra 2019

Leave a comment

Opp­havs­ret­ten varer 70 fra utlø­pet av opp­ha­vers døds­år. Ved hvert års­kif­te fal­ler verk av en rek­ke opp­ha­ve­re i det fri. Ved inn­gan­gen til 2019 er det verk av opp­ha­ve­re som døde i 1948 som fal­ler i det fri. På lis­te­ne over folk som døde det­te året, fin­ner man en god del tys­ke og japans­ke krigs­for­bry­te­re som ble hen­ret­tet. Jeg reg­ner med at dis­se ikke etter­lot seg noen verk som har noen sær­lig inter­es­se i dag.

I det vi spret­ter champag­nen for å fei­re over­gan­gen til 2019, fal­ler verk av blant annet dis­se opp­ha­ve­re i det fri. Det er sik­kert man­ge fle­re som kun­ne ha vært nevnt, men det er dis­se jeg kom over. Den for meg mest kjen­te per­sonen som døde i 1948 er Mahat­ma Gan­dhi. Det er skre­vet man­ge bøker om ham, og det er også laget fil­mer. Han skrev sik­kert noe, men det er ikke som for­fat­ter eller opp­ha­ver av and­re verk han er mest kjent for.

Når vi skal vel­ge frie verk, kan vi star­te med “Den gla­de enke”, men musikk av Franz Lehar, hvis verk fra i dag er fri. Fil­men er regis­sert av Ernst Lubitsch, som døde i 1947, så hans verk har alle­re­de vært fri et år. Men som vi skal kom­me til neden­for, er film litt kom­pli­sert når det gjel­der verne­tid. Her er “Den gla­de enke” med Jea­net­te MacDo­nald og Mau­rice Che­va­li­er i de to sen­tra­le rol­le­ne.

Den opprn­ne­lig tys­ke bille­kunst­ne­ren og for­fat­te­ren Kurt Schwit­ters, som før kri­gen flyt­tet til Nor­ge, og flyk­tet til Stor­bri­tan­nia da Tysk­land inva­der­te Nor­ge, er også blant dem hvis verk er fri fra 1. janu­ar 2019.

Gus­tav Vige­land døde i 1944, så hans verk har alle­re­de vært frie i noen år. Fra førs­te janu­ar 2019 er også ver­ke­ne til hans yng­re bror Ema­nu­el Vige­land også frie. Det­te glass­ma­le­ri­et «Jesus for­dri­ver krem­mer­ne fra temp­let» er i Oslo dom­kir­ke.

Con­ti­nue read­ing Fri fra 2019 →

Opphavsrett

Avgjørelse om Lovdatas baser

Leave a comment
Foto på top­pen: Tore Sætre , Wiki­me­dia Com­mon, CC 4.0 BY-SA Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion ShareA­like 4.0.

Bor­gar­ting lag­manns­rett har nå kom­met med sin avgjø­rel­se i tvis­ten mel­lom Lov­data og rettspraksis.no. Fol­ke­ne bak rettspraksis.no la ut høy­este­retts­dom­mer på nett, som de blant annet had­de tatt fra Lov­da­tas baser, slik dis­se base­ne for en del år til­ba­ke ble gitt ut på CD og DVD.

Lov­data fikk med­hold i at Rettspraksis.no kren­ket Lov­da­tas data­bare­rett. Jeg er enig i kon­klu­sjo­nen, men set­ter man­ge spørs­måls­tegn ved ret­tens begrun­nel­se

Con­ti­nue read­ing Avgjø­rel­se om Lov­da­tas baser →

Musikk, Opphavsrett

Kan tre like toner utgjøre et åndsverk?

Leave a comment

Det­te er en artik­kel som opp­rin­ne­lig ble pub­li­sert i NIR 2016/3, s. 281–290.Jeg syn­tes det var på tide å gjø­re den til­gjen­ge­lig her også.

Den dans­ke Sø og han­dels­re­ten avsa i august 2014 en dom, U.2014.3428S, hvor de kom til at et musikk­frag­ment bestå­en­de av tre like toner med to ord, var opp­havs­retts­lig ver­net. Da jeg ble opp­merk­som på dom­men, var min umid­del­ba­re tan­ke: Hvor­dan er det mulig å kom­me til et slikt resul­tat, og lar resul­ta­tet seg for­sva­re?

Det­te er saken.

Ois­ter Hi3G [Ois­ter], som leve­rer mobi­le bred­bånds­tje­nes­ter, enga­sjer­te reklame­by­rå­et Co+Høgh A/S [CH] til å pro­du­se­re noen reklame­fil­mer. Via ret­tig­hets­sel­ska­pet Upright Music [UM] ble det etab­lert kon­takt med reg­gaeban­det BliGlad [BG]. CH kom med input til reklame­teks­ter og til to san­ger om hen­holds­vis mobilt bred­bånd og tele­fon. BG spil­te inn musik­ken, pro­duk­sjons­team­et Sil­ver­bul­lit pro­du­ser­te musik­ken. Sil­ver­bul­lit had­de ret­tig­he­te­ne til de fer­di­ge teks­te­ne, og til den inn­spil­te musik­ken med og uten tekst. CH inn­gikk en etårig lisens­av­ta­le som ga dem ene­rett til å bru­ke musik­ken ”Ois­ter Reg­gae Tale­tid” [Tale­tid] og ”Ois­ter Reg­gae Bøl­ge” [Bøl­ge] i reklame­film i et år fra 27. febru­ar 2012. CH fikk også opsjon på pro­duk­sjon og lisens til et sup­ple­ren­de verk ”Ois­ter Reg­gae Bred­bånd”. CH had­de også en opsjon på å for­len­ge avtale­pe­rioden.

Con­ti­nue read­ing Kan tre like toner utgjø­re et ånds­verk? →

Media, Personvern, Ytringsfrihet

Samfunnstopp arrestert for seksuelle overgrep. Om navngivelse ved omtale av straffbare forhold.

Leave a comment

Den­ne kom­men­ta­ren er basert på et kapit­tel i utkast til en bok om “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring” som er plan­lagt utgitt i 2019. Bil­de på top­pen: Foto: Jen­ni­fer Moo, CC BY-ND 2.0.

For en stund siden ble det kjent at per­sonen som til da stort sett had­de vært omtalt som “sam­funns­topp” når medie­ne skrev om saken om sek­su­el­le over­grep, var tid­li­ge­re sats­råd og fyl­kes­mann Svein H Lud­vig­sen. Lud­vig­sens for­sva­rer, Ulf E. Han­sen, sa til Aften­pos­ten at det var “defi­ni­tivt på tide å min­ne om Tøn­ne-saken”. For de som tren­ger en opp­frisk­ning, var det­te saken med et enormt medie­press etter at Øko­krim tok ut til­ta­le mot tid­li­ge­re helse­mi­nis­ter Tore Tøn­ne, som end­te med at han tok sitt liv i desem­ber 2002.

Con­ti­nue read­ing Sam­funns­topp arres­tert for sek­su­el­le over­grep. Om navn­gi­vel­se ved omta­le av straff­ba­re for­hold. →

Markedsføring, Opphavsrett

Flåklypa Grand Prix ruller videre med Il Lawyerscost(er) Extra Gigante

Leave a comment

For et drøyt år siden avgjor­de Høy­este­rett et av hoved­spørs­må­le­ne i tvis­ten om Il Tem­po Gigan­te, og ga Auk­rust­stif­tel­sen og Hun­der­fos­sen fullt med­hold. Jeg har omtalt saken her.. Høy­este­retts behand­ling var avgren­set til det opp­havs­retts­li­ge, og de behand­let ikke spørs­må­let om avta­ler og mar­keds­fø­rings­rett. Lag­manns­ret­tens dom, som ga Cap­ri­no med­hold, ble opp­he­vet, og saken ble sendt til­ba­ke til lag­manns­ret­ten.

Eid­si­va­ting lag­manns­rett har nå avsagt ny dom. Også den­ne gan­gen tap­te Cap­ri­no. Advo­kat­kost­na­de­ne har iføl­ge NRK nå kom­met opp i ca 17 mill. And­re kil­der sier at de tota­le advo­kat­kost­na­de­ne er høy­ere, da også and­re har for­be­redt seg på søks­mål fra Cap­ri­no, som synes å vil­le ta kon­troll over Flå­kly­pa-uni­ver­set.

Rett24 skri­ver at alt tyder på at også den­ne dom­men kom­mer til å bli anket til Høy­este­rett. For oss som sit­ter på siden og er opp­tatt av retts­ut­vik­lin­gen på det­te områ­det, og som ikke skal beta­le advokat­reg­nin­ge­ne, vil det være inter­es­sant. Men de som per i dag har vun­net de vit­ki­ge sla­ge­ne, skul­le nok helst sett at det tar slutt.

Con­ti­nue read­ing Flå­kly­pa Grand Prix rul­ler vide­re med Il Lawyerscost(er) Extra Gigan­te →

Forskningspolitikk, Opphavsrett, UiO/Universitetspolitikk

Open Acces, Plan S og CC-BY-lisenser. Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner

Leave a comment

Fri til­gang til forsk­nings­re­sul­ta­ter er en vak­ker tan­ke. Det er også sunt med en reak­sjon mot grå­di­ge, og sær­de­les lønn­som­me tids­skrifts­for­lag. Sam­ti­dig har det vært mye nai­vi­tet i Open Access-beve­gel­sen.

Jeg har fått ser­vert røren­de tan­ker om hvor­dan ei jen­te i Afgha­ni­stan kan stu­de­re når alle viten­ska­pe­li­ge artik­ler er fritt til­gjen­ge­li­ge.

Hvis man skal ha noe utbyt­te av å lese viten­ska­pe­li­ge artik­ler må man ha for­kunn­ska­per i faget. Viten­ska­pe­li­ge artik­ler er ikke inn­fø­rings­frem­stil­lin­ger for de som ikke kjen­ner faget. Dis­se kunn­ska­pe­ne har nep­pe ei jen­te i Afgha­ni­stan som ikke har fått gå på sko­le.

De fles­te artik­le­ne er skre­vet på engelsk, eller and­re språk som den­ne jen­ta i Afgha­ni­stan nep­pe behers­ker. Hun må også ha en bruk­bar inter­net­for­bin­del­se, noe hun sann­syn­lig­vis hel­ler ikke har.

Men selv om man har til­gang, behers­ker språ­ket og har noen ele­men­tæ­re kunn­ska­per i faget, tror jeg ikke at Kris­ti­an Gun­der­sens artik­kel om cyto­lo­ka­li­se­ring av PCM1-pro­tei­net blir folke­les­ning, selv om den skul­le bli fritt til­gjen­ge­lig.

Len­ge svev­de man­ge OA-evan­ga­lis­ter i den tro at OA-publse­ring var gra­tis. Jeg har hørt en av dem for­tel­le om et tids­skrift, jeg har glemt hvil­ket, som kun had­de en kost­nad på ca 30 kr per pub­li­sert artik­kel. Det betyr at man kan bru­ke et sted mel­lom fem og ti minut­ter med betalt arbeid per artik­kel, for­ut­satt at dis­se får omtrent den sam­me beta­lin­gen som det er van­lig å beta­le stu­den­ter i Nor­ge. Enten er det tids­skrif­tet basert på at man ukri­tisk tryk­ker “pub­lish” på alle inn­kom­ne bidrag, eller man har basert seg på at folk skal arbei­de gra­tis.

Jeg trod­de det­te had­de roet seg. Vi fikk nasjo­na­le ret­nings­lin­jer om åpen pub­li­se­ring, hvor det blant annet står: Con­ti­nue read­ing Open Acces, Plan S og CC-BY-lisen­ser. Vei­en til Hel­ve­te er bro­lagt med gode inten­sjo­ner →

Sykkel, Trafikkregler

Høyesterett opphever frifinnelse av bilist som kolliderte med og drepte syklist i Holmekollen.

Leave a comment

Høy­este­rett har avsagt dom i saken hvor en syk­list ble drept i en kol­li­sjon med bil i Hol­men­kol­len. Jeg had­de en meget kri­tisk kom­men­tar til lag­manns­ret­tens avgjø­rel­se i den­ne saken, hvor bilis­ten ble fri­fun­net. Saken ble anket til Høy­este­rett, og Høy­este­rett avsa en enstem­mig dom 16. novem­ber 2018. Ikke uven­tet kom Høy­este­rett til et bed­re resul­tat, som også har­mo­ne­rer rime­lig godt med Høy­este­retts prak­sis i lig­nen­de saker.

Om akt­som­hets­nor­men gene­relt, skri­ver først­vo­te­ren­de, dom­mer Nor­mann i avsnitt 11 og 12:

“(11) Straffe­lo­ven § 281 er en ren videre­fø­ring av straffe­lo­ven 1902 § 239, også når det gjel­der anven­del­sen på døds­ulyk­ker i tra­fik­ken, jf. HR-2018–1658-A avsnitt 15 med vide­re hen­vis­ning til Ot.prp.nr.22 (2008–2009) – spe­sial­mo­ti­ve­ne til straffe­lo­ven § 281 – på side 433.

(12) Det frem­går av for­ar­bei­de­ne til straffe­lo­ven 1902 § 239 at enkel­te situa­sjo­ner kre­ver sær­lig akt­på­gi­ven­het, jf. Ot.prp.nr.46 (2000–2001) side 65. Det­te gjel­der blant annet den «som kjø­rer på fot­gjen­ge­re i fot­gjen­ger­felt eller på tra­fi­kan­ter som har for­kjørs­rett», jf. også Rt-2005–893 avsnitt 10 og 11.”

Det bur­de være selv­sagt, med det er greit at Høy­este­rett min­ner oss om at det gjel­der sær­lig akt­som­het over­for “tra­fi­kan­ter som har for­kjørs­rett”, og at det­te også gjel­der over­for syk­len­de som har for­kjørs­rett, selv om det sis­te ikke sies uttryk­ke­lig.

Con­ti­nue read­ing Høy­este­rett opp­he­ver fri­fin­nel­se av bilist som kol­li­der­te med og drep­te syk­list i Holme­kol­len. →

Belgia, Frankrike, Sykkelsport, Vin, Øl

Les vins du Tour de France 2019: En interessant vintour

Leave a comment

Nå kan vi glem­me spe­ku­la­sjo­ne­ne og ryk­te­ne. Ruten for Tour de Fran­ce 2019 er pre­sen­tert. Det var alle­re­de anon­sert at “Grand depart” skul­le være i Brus­sel. Men det var tid­li­ge­re annon­sert at star­ten skul­le være 1. juli, som vil­le brin­ge star­ten til­ba­ke til det nor­ma­le, etter at den ble utsatt en uke pga fot­ball-VM i 2018. Men da ruten ble pre­sen­tert, pre­sen­ter­te man start i Brus­sel lør­dag 6. juli, og touren varer helt til 28. juli.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019: En inter­es­sant vintour →