Oslo tingrett avsa 11. september 2018 en dom etter en påkjørsel av en syklist i krysset Pilestredet x Sporveisgt i Oslo, 18–034023MED-OTIR/07. Den kopien av dommen som jeg har fått, er ikke anonymisert. Jeg har derfor så langt ikke valgt å legge den ut, selv om den er merket med “ingen bregrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse”. Dommer, også straffedommer, er i utgangspunktet offentlige dokumenter. Men tiltaltes navn og adresse, som er oppgitt i dommen, har etter min vurdering ingen offentlig interesse.
Dommen har fått mye medieomtale, og det er derfor ingen grunn til å legge skjul på at syklisten i dette tilfellet var Sunniva Gylver, prest i Fagerborg kirke. Jeg foretrekker å lese en dom før jeg kommenterer den, og vil ikke bare basere meg på medieomtale. Hvilket gjør at det ofte tar litt tid før jeg skriver slike kommentarer. Jeg har ofte uttalt meg kritisk om dommer som gjelder kollisjoner mellom syklist og bilist, eventuelt påkjørsler av syklister. Retten har en tendens til å identifisere seg med tiltalte, som i Borgarting lagmannsretts dom om bilist som kjørte på og drepte en syklist i Holmenkollen. Det er mange likhetspunkter mellom disse to sakene.
Alt har en ende, og denne sykkelturen ender her, i Koblenz. Herfra skal jeg først ta toget til Bremen, en togtur på ca fire timer. Jeg har bestilt overnatting for to netter i Bremen, slik at jeg får hele torsdagen der. Deretter tar jeg toget til Hamburg, som bare tar ca en time, og jeg bar bestilt overnatting for to netter er også, slik at jeg også får hele lørdagen i Hamburg. Søndag morgen tar jeg toget til Kiel, og båten til Oslo. Det var sykkelturen jeg ønsket å skrive om, så det kommer ikke til å bli noen daglig rapportering om hva jeg måtte finne på å gjøre i Bremen eller Hamburg. Jeg kommer nok til å bruke sykkelen for å ta meg rundt i Bremen og Hamburg. Men det blir bare ganske korte, lokalturer uten bagasje. Men kanskje skriver jeg en oppsummering til slutt.
Også dette er en solvendt vinmark, men den får ikke sol hele dagen. Og her er soluret som har gikk vinmarken dens navn.
Moseldalen er også et tydelig eksempel på meandrering, det som gjør at elver tenderer mot å bukte seg gjennom et landskap. Når noe beveger seg i en kurve, vil alltid det som er ytterst bevege seg fortere enn det som er innerst. Vannet har størst fart i yttersvingen, og graver derfor mer der enn i innersvingen. Dessuten er det slik at vannet som renner nedover møter en hindring når det er en sving, og kraften i vannet vil alltid ha retning rett fram i den svingen. Disse to effektene forsterker hverandre, og resultatet er at det blir gradvis større buktninger, når vannet graver ut i yttersvingene. Før eller siden vil vannet bryte gjennom, “roten” av en slik buktning, slik at det blir en øy. Kanskje slutter elven å renne rundt, når den har funnet et nytt løp.
Jeg spiste lunsj på en restaurant i Reil, forøvrig nok en restaurant hvor man bare kunne betale med kontanter. Da jeg var ung drakk vi ganske mye Reiler vom Heissen Stein. Av rent nostalgiske grunner måtte jeg ha et glass av den. Jeg visste godt at det ikke var veldig lurt å drikke et glass vin etter først å ha drukket en øl, når det var en god del mil igjen å sykle. Men man skal ikke alltid la fornuften vinne. Men jeg var ikke mer nostalgisk enn at jeg valgte en tørr utgave. Min ungdoms Reiler var halvtørr.
Her reklameres det med at i denne byen bor Moseldronningen fra et visst år, og tidligere tysk vinprinsesse. Nå har vi ikke vindronninger og vinprinsesser i Norge. Men jeg tviler på at slik markedsføring hadde blitt særlig godt mottatt hos oss.
Det er mange som sykler på elsykler. 
Heldigvis er det noen som har tenkt på dem også, og ikke bare på at Tesla-folket må kunne lade bilene sine. Jeg har aldri sett noen ladestasjoner for elsykler i Norge. Det burde være en selvsagt ting. Man gir store beløp til borettslag mm for at de skal installere ladere til elbil, men ikke noe til elsykkel. I Norge skal folk kjøre bil, om enn med en annen motor enn før. Sykle, slikt kan man holde på med andre steder.
Noen mente åpenbart at andre transportmidler enn sykkel var bedre egnet i bratt terreng. Det er ikke en transportfor for meg. Jeg holder med til sykkelen.
Når man kommer til et overnattingssted er det fint å se et slikt skilt. Ikke så å forstå at man ikke er velkommen andre steder. Men det pleier å bety at de har en sikker sykkelparkering. I dette tilfellet er sykkelen parkert i en låst garasje.
