Vanligvis er det hviledag etter 9. etappe. Men i dag er det 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Alle franske syklister drømmer om å vinne en etappe i Tour de France denne dagen, så de kunne nok ikke hoppe over den og la den være hviledag. Så de får først hviledag etter denne 10. etappen. Jeg regner med at mange slitne ryttere ser fram til hviledagen.
Det var imponerende kjøring av Mathieu van der Poel, og det var synd at det ikke holdt helt inn. Når man har ligget i brudd i over 170 km, er det surt å bli kjørt inn når deg gjenstår noen hundre meter. Han fikk ikke en gang trøstegevinsten for å være den mest offensive rytteren. Men van der Poel var visst fornøyd med akkurat det resultatet. Den gikk til hans medsammensvorne Jonas RIckaert. Tim Merlier var raskest på slutten. Stian Fredheim kvitterte for sin nye treårs kontrakt med Uno-X med en imponerende avslutning. Han punkterte ca 12 km før mål. Etter at han hadde fått ny sykkel, syklet han seg opp til feltet uten hjelp fra noen lagkamerater. Det brukte han en del krefter på. Likevel klarte han å posisjonere seg i feltet og delta i spurten, hvor han endte på niende plass. Nå kan i alle fall Alexander Kristoff bare holde kjeft. Det var synd at Søren Wærenskjold havnet i en velt. Det ser heldigvis ut til at han ikke skadet seg alvorlig.
10. etappe er en 163 km lang fjelletappe i Massif Central. Etter et par dager med så godt som ingen kategoriserte stigninger, tar det noe igjen i dag. Det er åtte kategoriserte stigninger, de fleste med katgori 2. Det er mange poeng å hente for de som har ambisjoner om å sikre seg klatretrøyen.
Det er toppavslutning på en andrekategori. Det er 3,3 km med 8% stigning i gjennomstnitt, med 12% på det bratteste. Spørsmålet her blir om de fremste sammenlagtkandidatene vil kjøre for seier, eller om de nøyer seg med å vokte på hverandre og lar et brudd gå inn. Etter denne etappen får rytterne en meget velfortjent hviledag.

Vi er i et område med mange utdødde vulkaner. Jeg tar alltid dette med at vulkaner er utdødd med en klype salt. Vulkanen som i 1973 hadde utbrudd på Heimaey, Vestmannaeyjar på Island, var ansett som utdødd. Men det var den altså ikke. Vi får likevel håpe at disse gamle vulkanene holder seg ro. Dessverre har ikke det sykkelinteresserte gelognettverket laget en serie til årets Tour de France. Men jeg henter denne fra 2023, hvor de skriver om disse vulkanene i Etappe 10: Et brennende mysterium:
“Velkommen til vulkanenes spennende verden! Har du noen gang lurt på hvorfor disse praktfulle vulkanformasjonene eksisterer her i hjertet av Frankrike? Det er det fascinerende brennende mysteriet om trinn 10 vi er i ferd med å løse. Så spenn deg fast og bli med oss på denne spennende reisen gjennom de vulkanske underverkene i Massif Central!”
Vi kan finne litt vin i dette området. Vi er i regionen Auvergne. Jeg velger å starte et stykke nord for dagens startby, i Saint-Pourcain. Det er et område som fikk AOC-status i 2009, etter å ha hatt det som het VDQS-status, som tilsvarer omtrent IDG i dag, siden 1951. Det produseres hvit-, rosé- og rødvin. Den viktigste hvitvinsdruen er Chardonnay. Men det dyrkes også Sacy, en drue som var ukjent for meg inntil jeg begynte å se nærmere på dette området. Lokalt kalles Sacy for Tressalier. Det er en drue som har mye syre, og brukes en del i Cremant de Bourgogne. Det kan være inntil 10% Sauvignon Blanc i hvitvinene.
Det produseres også rødvin og rosévin. I rødvinen skal det være minst 40% Gamay, druen som er mest kjent i Beaujolais. Det dyrkest stadig mer Pinot Noir.
I området rundt Clermont Ferand kommer vi inn i Cotes d’Auvergne. Dette området fikk AOC-status i 2012. Det produseres mest rødvin av Gamay og Pinot Noir. Vinene er preget av den vulkanske grunnen. Det produseres også noe hvitvin av Chardonnay.
Området har fem subregioner, som kan sette sitt navn på vinene.
- Madargue ligger ca 10 kilometer nord for Clermont Ferand. Her produseres det mest rødvin.
- Châteaugay ligger langs en gammel lavastrøm.
- Chanturgue ligger rundt Clermont Ferand.
- Corent er et område hvor det bare produseres rosévin, langs foten av gamle vulkaner, et stykke syd for Clermont Ferand.
- Boudes er den sydligste av disse subregionene. Her produseres det bare rødvin.
Noe av dette områdets viktigste bidrag til vinproduksjonen, er fin eikeskog. Tre fra denne brukes til å prodsere eikefat, som brukes til gjæring og ikke minst til lagring av vin.
Clermont Ferand er Michelin-byen. Kanskje særlig blant de som er opptatt av mat og vin forbinder man gjerne Michelin med restaurantguider og stjerner. Men Michelin er først og fremst en dekkprodusent. Jeg vet ikke hvor mange av lagene i årets Tour de France som sykler på Michelin-dekk. Sine reiseguider, den grønne som er en vanlig reisehåndbok, og den røde som dekker hoteller og restauranter, var noe de startet med for å få folk til å reise mer med bil, og dermed slite ut flere bildekk. Jeg holder meg ofte til den røde Michelin-guiden når jeg skal finne en restaurant. Det betyr ikke at jeg bare et ute etter stjernerestauranter. Men min erfaring er at ingen dårlige restauranter finner veien inn i Michelin-guiden. Jeg har ganske blandede erfaringer med tjenester som Trip-advisor og andre som er basert på vurderinger fra amatører. Noen steder som har blitt skrytt opp i skyene har vært store skuffelser.

Det går en fin jernbanelinje fra Clermont-Ferand, gjennom Cevennene til Nîmes. Det er ikke den raskeste, men den vakreste jernbanestrekningen om man skal den veien. Man må være litt påpasselig når man sjekker ruten. Hvis man bruker noen av tjenestene for å finne tog fra Clermont-Ferand til Nîmes, vil de gjerne sende oss raskeste rute, som er å taget toget til Lyon, og derfra videre til Nîmes. Hvis man ikke har hastverk, anbefaler jeg ruten gjennom Cevennene.

Hviledagen er lagt til Toulouse, hvor neste etappe starter og kommer i mål. Toulouse er ragnert som nr 1 på Lonely Planets’ liste over byer man bør besøke i 2025, så det kan ikke være det verste stedet å tilbringe hviledagen.
Hvordan finne de beste blant de franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Grand Atlas des vignobles de France 
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Kjøp fra
L’Atlas des vins de France
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Kjøp fra
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2025-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1245 produsenter og 7500 viner.
Kjøp den fra
Le Guide Hachette des vins
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.
Kjøp den fra
Guides des vins. Bettane + Desseauve
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Kjøp den fra
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.
Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.
Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.
Kjøp den fra
Guider til rimeligere viner
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Les vins du Tour det France 2025
- Etappene er publisert
- 1. etappe: Lille Métropole — Lille Métropole
- 2. etappe: Lauwin-Planque — Boulogne-sur-Mer
- 3. etappe: Valenciennes — Dunkerque
- 4. etappe: Amiens Métropole — Rouen
- 5. etappe: Caen — Caen (tempo)
- 6. etappe: Bayeux — Vire Normandie
- 7. etappe: Saint-Malo — Mûr-de-Bretagne Guerlédan
- 8. etappe: Saint-Méen-le-Grand — Laval Espace Mayenne
- 9. etappe: Chinon — Châteauroux
- 10. etappe: Ennezat — Le Mont-Dore Puy de Sancy
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Los vinos de la Vuelta
- Los vinos de la Vuelta 2025
- Los vinos de la Vuelta 2024
- Los vinos de la Vuelta 2023
- Los vinos de la Vuelta 2022
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.