All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Les vins du Tour de France 2018. 9. etappe: Arras Citadelle — Roubaix

Nok en sei­er til Dylan Gro­enewe­gen. Fer­nan­do Gavi­ria og André Grei­pel, som avslut­tet som nr 2 og 3, ble rele­gert til 92 plass, de sis­te som kom i mål på sam­me tid, etter ureg­le­men­tert spurt. Peter Sagan ryk­ket da opp til and­re plass, og sty­ket sin posi­sjon i kam­pen om den grøn­ne trøy­en.

På nien­de etap­pe skal ryt­ter­ne få kjørt seg på bro­stein. Etap­pen er klas­si­fi­sert som “kupert”, noe den ikke er. Det er ikke en enes­te klas­si­fi­sert stig­ning på etap­pen. Men det vel den som pas­set best at av de klas­si­fi­se­rin­ge­ne de bru­ker. Her er man­ge av de kjen­te strek­nin­ge­ne fra Paris — Rou­baix. Mål­gan­gen er uten­for vel­do­dro­men. De skal ikke syk­le en avslut­ten­de run­de inne på den­ne. Bro­steins­etap­per er ikke det som pas­ser godt for let­te fjell­gei­ter. Det var på en bro­steins­etap­pe Chris Froo­me kræ­sjet og måt­te bry­te i 2010. Vi får håpe slikt ikke skjer år, ver­ken med ham eller and­re.

Det­te er anta­ge­lig en etap­pe som pas­ser for klas­si­ker­ryt­te­re, samt ster­ke spur­ter­ne. De mest utpre­ge­de sprin­ter­ne hen­ger nep­pe med. Peter Sagan vant Paris–Roubaix i år, og han kan gjer­ne vin­ne dagens etap­pe. Greg van Aver­ma­et har også vun­net Paris-Rou­baix tid­li­ge­re, og vil være blant favo­rit­te­ne. Jeg ten­ker også at det­te er en etap­pe som kan pas­se John Degen­kolb. Og det kan være en etap­pe for Alex­an­der Kristoff og Edvald Boa­sson Hagen. Edvald Boa­sson Hagen har hatt en tendens til å sluk­ne litt på slut­ten av lan­ge klas­si­ke­re. Men dagens etap­pe er rundt 100 km kor­te­re enn Paris–Roubaix, så det bør ikke være et pro­blem på den­ne etap­pen.

Vi er i regio­nen Nord pas de Calais. Det­te er et områ­de med en rik ølkul­tur. 18. juli 2013 ved­tok det frans­ke Sena­tet å gi øl sta­tus som “patri­moi­ne cul­tu­rel, gastro­no­mi­que et pay­sa­ger proté­gé de la Fran­ce”, alt­så som en del av den beskyt­te­de kul­tu­rel­le, gastro­no­mis­ke og land­skaps­mes­si­ge kul­tur­arv i Frank­ri­ke. Hva som even­tu­elt er den prak­tis­ke kon­se­kvens av at ølbryg­ging har fått slik sta­tus, det vet jeg ikke.

For 100 år siden var det omtrent 2.000 bryg­ge­ri­er i områ­det. I dag er det 41 bryg­ge­ri­er. Orga­ni­sa­sjo­nen L’Echappée Biè­re orga­ni­se­rer tema­tu­rer om øl og gastro­no­mi i Nord-Frank­ri­ke og Bel­gia.

Vi skal helt til, men ikke over gren­sen til Bel­gia. Så da tar vi med et grense­øl. Cuvee_des_Jonquilles Bras­se­rie su Baron lig­ger i den lil­le byen, Gus­sig­nies, helt på gren­sen mot Belgia.om enn et styk­ke len­ger øst enn dagens etap­pe. Bryg­ge­ri­et lig­ger bare 200m fra gren­sen. Bryg­ge­ri­et er knyt­tet til res­tau­ran­ten med sam­me navn. Det er deres blon­de, La Cuvée des Jon­quil­les som har fått man­ge utmer­kel­ser og mye opp­merk­som­het og som for­fat­ter­ne av 1001 Beers You Must Try before You Die mener man må ha prøvd før man dør.

Noen få kilo­me­ter øst for der ryt­ter­ne møter den førs­te bro­steins­strek­nin­ger, lig­ger den lil­le byen Jenlain, WIMG_1771_DxO hvor vi fin­ner bryg­ge­ri­et Bras­se­rie-Duyck. Bras­se­rie-Duyck har fått æren for å ha tatt opp tra­di­sjo­nen med Biè­re de Gar­de. Biè­re de Gar­de, lag­ring­søl, ble opp­rin­ne­lig laget på går­de­ne om vin­te­ren og vår­en, for at det skul­le kun­ne lag­res utover som­mer­en. Øl ble gjer­ne bryg­get for gans­ke umid­del­bart kon­sum. Men om som­mer­en var det var for varmt for å bryg­ge øl.  Der­for bryg­get man et øl som skul­le kun­ne lag­res, til det igjen ble en ny ølbryg­gings­se­song. Det er omtrent som det bel­gis­ke Sais­son.

Bras­se­rie-Duyck sel­ger sitt øl under mer­ket Jenlain. Ølet ble solgt på champagne­flas­ker fra omtrent 1950. I 1968 star­tet de å sel­ge det­te ølet som Jenlain Ambrée. Akku­rat da frans­ke bryg­ge­ri­er var i ferd med å kas­te inn hånd­kle­det når det gjaldt tra­di­sjo­nell ølbryg­ging, og gå over til under­gjæ­ret lager, ble Jenlain Ambrée et kult­øl blant stu­den­ter i Lil­le, og sal­get begyn­te å ta seg opp. Ølet er et klas­sisk biè­re de Gar­de, og er blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. For­fat­ter­ne mener også at man bør prø­ve Jenlain Blon­de, som er en lyse­re utga­ve av Biè­re de Gar­de. De anbe­fa­ler også deres jule­øl, men da er vi litt uten­for seson­gen.

Deres pre­si­sje­øl er Jenlain Or [gull], som også er en blon­de. Vi kan også ta med deres Éclats d’Ambrée, som er et årgang­søl.

Jenlain er et av de frans­ke bryg­ge­ri­ene med god dis­tri­bu­sjon, slik at det ikke er så vans­ke­lig å få tak i det­te — i alle fall ikke i Frank­ri­ke, hvor man får det i man­ge super­mar­ke­der.

Et lite styk­ke øst for den inn­lag­te mel­lom­sprin­ten, fin­ner vi den lil­le byen Hor­dain, og i den byen fin­ner vi bryg­ge­ri­et Bras­se­rie la Choulet­te. Deres La biè­re des Sans Culot­tes er også en Biè­re de Gar­de blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. De har også en del fruktøl, og for­fat­ter­ne av nevn­te bok mener at man også bør ha prøv­de deres Fram­boi­se (bringe­bær) før man dør. Men det­te ølet fra La Choulet­te har jeg ikke smakt.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Les vins du Tour de France 2018. 8. etappe: Dreux — Amiens Métropole

Det ble som ven­tet spurt, og det er selv­føl­ge­lig umu­lig å si hvem av spur­ter­ne som har dagen. At det skul­le bli Dylan Gro­enewe­gen den­ne gan­gen, var ikke spe­si­elt over­ras­ken­de. Det var hel­ler ikke over­ras­ken­de at Peter Sagan var der, og fikk med seg fle­re poeng.

Åtten­de etap­pe. Enda en flat etap­pe. Det kan bli vind mot slut­ten. Men sann­syn­lig­vis går det mot et spurt­opp­gjør den­ne gan­gen også. I går var det en svak mot­bak­ke den sis­te kilo­me­te­ren, men ikke sær­lig mye. I dag er det flatt. Eller skal vi være pir­ke­te, så sti­ger det ca 6 meter i løpet av de sis­te 500 meter­ne. Men det bør ikke bety noe. Det er spur­te­nes sis­te sjan­se på en stund, og det er 14. juli, Bas­tille­da­gen, den dagen da alle frans­ke syk­lis­ter drøm­mer om å vin­ne en etap­pe i Tour de Fran­ce. Kan­skje det kan bli Arnaud Dema­re den­ne gan­gen?

Som nevnt i går, har man lagt etap­pe­ne slik at man syk­ler rundt hoved­om­rå­de­ne for pro­duk­sjon av Cal­va­dos. Vi leg­ger inn en omvei om cal­va­do­si dag. Pro­duk­sjons­om­rå­det er litt vest for dagens etap­pe. Så i dag blir det brenne­vin.

Eple­brenne­vi­net cal­va­dos lages ved destil­la­sjon av cider. I Nor­man­die pro­du­se­res det selv­føl­ge­lig mye cider som ikke destil­le­res til cal­va­dos. Men jeg går ikke nær­me­re inn på cider­pro­duk­sjo­nen i områ­det.

Epler er ikke bare epler. Det dyr­kes mer enn 200 uli­ke sor­ter i områ­det, og det er ikke uvan­lig at en cal­vados­pro­du­sent bru­ker over 100 spe­si­fi­ser­te eple­ty­per i sin pro­duk­sjon. De kan være søte, syr­li­ge eller bit­re.

Det er tre uli­ke AOC-områ­der i Cal­va­dos. AOC cal­va­dos er den størs­te, omfat­ter også unde­r­ap­pel­la­sjo­ne­ne, om jeg har for­stått det rett. De to and­re er AOC cal­va­dos Pays d’Auge,  samt AOC cal­va­dos Dom­fron­ta­is som vi var en liten tur inn­om i går.

Pays d’Auge reg­nes for det bes­te områ­det. I AOC cal­va­dos Pays d’Auge er kra­ve­ne stren­ge­re enn i AOC cal­va­dos. Det er blant annet krav om dob­bel destil­le­ring i alem­bic pot stills, mens man i AOC cal­va­dos kan ha mer indu­stri­ell destil­la­sjon i sin­gel kolon­ne.

I Dom­fron­ta­is er det, som vi var inn­om i går, lang tra­di­sjon for pære­dyr­king. AOC cal­va­dos Dom­fron­ta­is skal inne­hol­de minst 30% pære og den skal lag­res i minst tre år på eike­fat. Det sies å gi en spei­si­elt fruk­tig cal­va­dos.

Cal­va­dos skal lag­res i minst to år på eike­fat før den tap­pes og sel­ges. Men ofte lag­res den mye len­ger. Mye cal­va­dos er blend fra fle­re årgan­ger og sik­kert fle­re pro­du­sen­ter. Hvis det angis alder skal det være alde­ren på den yngs­te cal­va­do­sen som angis. Man kan også bru­ke and­re beteg­nel­ser som refe­re­rer til alder. Det­te er:

  • Fine”, “Trois étoi­les ***”, “Trois pom­mes”— minst to år gam­mel.
  • Vieux”, “Réser­ve”— minst tre år gam­mel.
  • V.O.” “VO”, “Vie­il­le Réser­ve”, “V.S.O.P.” “VSOP”— minst fire år gam­mel.
  • Extra”, “X.O.” “XO”, “Napo­lé­on”, “Hors d’Age” “Age Inconnu”— minst seks år gam­mel, men ofte mye eld­re.

Frukt­sma­ken er mer frem­tre­den­de i en yng­re cal­va­dos, mens en som har blitt lag­ret len­ge får mer preg av en gam­mel bran­dy.

Man får også “sin­gel” cal­va­dos. I spe­si­elt gode år sel­ges den med årgang.

Jeg var i Ami­ens tid­li­ge­re i som­mer, da jeg var på tog- og syk­kel­tur. Jeg spur­te etter lokalt øl, men ingen av de ste­de­ne jeg var inn­om had­de noe lokalt å by på. Det var Lef­fe, som er et umer­ket øl, men bel­gisk, og and­re øl fra de sto­re bryg­ge­ri­ene. På hotel­let had­de de en mon­ter en sou­ve­nir­pak­ke med tre øl fra det loka­le bryg­ge­ri­et Char­les & Vianney. Men de had­de det ikke i baren. Jeg had­de ikke lyst til å leg­ge noen flas­ker øl til ferie­ba­ga­sjen, og jeg had­de hel­ler ikke lyst til å star­te dagen med tre lunk­ne øl. Så jeg fikk ikke smakt det.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Les vins du Tour de France 2018. 7. etappe: Fougères — Chartres

Det var ingen stor over­ras­kel­se at Dan Mar­tin vant gårs­da­gens etap­pe. Han var ikke blant dem jeg had­de som favo­rit­ter, men vi kan ikke ta med alle muli­ge etappe­vin­ne­re blant favo­rit­te­ne.

Syv­en­de etap­pe er nok en flat etap­pe. Sann­syn­lig­vis blir det nok et spurt­opp­gjør.

Etap­pen går for en stor del i le Parc natu­rel régio­nal Nor­man­die-Mai­ne. Det synes i stor grad å være et skogsom­rå­de i grense­land mel­lom Loire og Nor­man­die. Jeg fin­ner en del infor­ma­sjon om turer, både til fots og på syk­kel. Men lite om regio­na­le pro­duk­ter. For en som leter etter steds­ty­pisk drik­ke, eller even­tu­elt steds­ty­pisk mat, ser det­te ut til å være en “ver­ken eller” sone.

Jeg fin­ner noe som heter La Route du Poiré, alt­så pære­ru­ten. Den inklu­de­rer et pære­mu­se­um, samt cider­mu­se­um, litt Cal­va­dos m.m. Det tyder på at pærer og pære­pro­duk­ter er en spei­sa­li­tet. Men jeg kla­rer ikke helt å fin­ne ut hva det er.

Etap­pe­ne 7 og 8 er lagt opp slik at man syk­ler rundt hoved­om­rå­det for Cal­va­dos. Hvis vi tar turen litt nord for nasjo­nal­par­ken, fin­ner vi byen Dom­front, som har gitt nav­net til cal­va­dos-appe­la­sjo­nen  Dom­fron­ta­is. AOP cal­va­dos Dom­fron­ta­is skal inne­hol­de minst 30% pære og den skal lag­res i minst tre år på eike­fat. Det sies å gi en spei­si­elt fruk­tig cal­va­dos. Men jeg har ikke smakt den­ne og kan der­for ikke utta­le meg om den. Jeg kom­mer mer til­ba­ke til Cal­va­dos i mor­gen, men vi tar med den­ne som en pæred­rikk for dagens etap­pe.

Der de lager eple- og pære­brenne­vin, lager de selv­sagt også cider. Jeg skrev til 5. etap­pe at jeg ofte synes pære­ci­der blir for søt. Det må jeg i noen grad bite i meg. For et par dager siden fikk jeg ser­vert pære­ci­de­ren NV Pacory Poiré fra områ­det Dom­front, til des­ser­ten på den utmer­ke­de res­tau­ran­ten Noa i Tallinn. Det var en del av vin­me­ny­en. Skal vi være rik­tig pir­ke­te, var det vel ikke en vinmeny når den også inklu­der­te cider. Men så pir­ke­te skal man ikke være. Som­me­lie­ren had­de fun­net fram man­ge inter­es­san­te viner til den vin­me­ny­en. Vi had­de en del inter­es­san­te sam­ta­ler om hans vin­valg. Det fine med sli­ke vin­me­ny­er er at man får inter­es­sant og god vin som man ald­ri vil­le ha fun­net på å bestil­le selv. Jeg vil­le f.eks. ikke ha bestilt pære­ci­der til des­ser­ten. Men den var god, og pas­set godt til des­ser­ten.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Les vins du Tour de France 2018. 6. etappe: Brest — Mûr de Bretagne Guerlédan

Før gårs­da­gens etap­pe tok jeg Fer­nan­do Gavi­ria ut av mitt Tour Mana­ger lag, og sat­te inn Greg van Aver­ma­et i ste­det. Det var ikke noe dumt byt­te. Jeg byt­tet også ut en mer ren­dyr­ket klat­rer, og sat­te inn Vin­cen­zo Nibali, som jeg tror vil kun­ne gjø­re det bra på dagens etap­pe. Peter Sagan vis­te at vi ald­ri kan avskri­ve ham. Jeg hol­der ham ikke som favo­ritt i dag, og jeg holdt ham for­så­vidt hel­ler ikke som favo­ritt i går. Men han er all­tid i stand til å san­ke poeng.

Sjet­te etap­pe er nok en kup­pert etap­pe, som ender med den kjen­te bak­ken Mûr de Bre­tag­ne, som ryt­ter­ne skal opp to gan­ger. Jeg vil tro at fel­tet vil kom­me gans­ke sam­let fram til man skal opp Mûr de Bre­tag­ne førs­te gang. Der vil noen angri­pe, og det vil være angrep når de skal opp til mål.Jeg tror Greg van Aver­ma­et og Vin­cen­zo Nibali kan være ster­ke kan­di­da­ter her. Etap­pen er anta­ge­lig­vis litt for hard for Peter Sagan. Men man vet ald­ri hva han kan stel­le i stand.

En gang jeg for­søk­te å fin­ne noe å sam­men­lig­ne med, kom jeg til at Mûr det Bre­tag­ne er omtrent som bak­ken opp til Gref­sen­kol­len. Når den skal syk­les to gan­ger etter at man først har syk­let ca 160 km, kan det blir hardt nok.

Jeg vel­ger å ta med pro­fi­len, også for den­ne etap­pen.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 6. etap­pe: Brest — Mûr de Bre­tag­ne Guer­lé­dan

Les vins du Tour de France 2018. 5. etappe: Lorient — Quimper

Nok en spurt­sei­er til Fer­nan­do Gavi­ria, ny andre­plass til Peter Sagan, som der­med tryg­ger gre­pet om den grøn­ne trøy­en. Og en ny nes­ten for Alex­an­der Kristoff, på 7. plass.

Fem­te etap­pe går i et mer typisk bre­tonsk land­skap enn den for­ri­ge. Det er en kup­pert etap­pe. Det er man­ge kor­te og brat­te stig­nin­ger, men ingen høye fjell. To fjer­de- og tre trede­ka­te­go­ri­stig­nin­ger er ikke akku­rat noen utford­ring for typis­ke klat­re­re. Men når man får dis­se, og man­ge uklas­si­fi­ser­te stig­nin­ger rett etter hver­and­re, kan bli hardt nok. Etap­pen avslut­ter med en kilo­me­ter med ca 4,8% stig­ning. Her vil ikke de typis­ke sprin­ter­ne hen­ge med. Men Peter Sagan er ingen typisk sprin­ter, så han kan i alle fall godt ta poeng her også. Jeg ser for meg at det­te kan bli en etap­pe for ryt­te­re som Greg van Aver­mat.

Jeg vel­ger også å ta med pro­fi­len på den­ne etap­pen. Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 5. etap­pe: Lori­ent — Quim­per

Les vins du Tour de France 2018. 4. etappe: La Baule — Sarzeau

Lag­tem­po snur all­tid rund på sam­men­lagt­lis­te­ne. Det var ikke sær­lig over­ras­ken­de at BMC, Sky og Quick Step tok de tre førs­te plas­se­ne. Skjønt Quick Step var nær ved å demon­stre­re hvor kri­tisk orga­ni­se­rin­gen er på en lag­tem­po. Da Fer­nan­do Gava­ria måt­te slip­pe, så det en stund ut til at hele laget var i ferd med å fal­le fra hver­and­re. Men de klar­te å reor­ga­ni­se­re det som var igjen.

Peter Sagan sør­get også for å anskue­lig­gjø­re en side ved lag­tem­po. Tiden tas på nr 4 i mål. Om noen skul­le syk­le fra laget sitt, vin­ner de ikke noe tid på det. Men de må være med laget inn for å få lagets tid. Jeg had­de ikke ven­tet at Peter Sagan skul­le bli den som måt­te slip­pe laget. På den annen betyr det ikke noe for ham. I den grad han kjem­per for noe i sam­me­dra­get, er det poeng og den grøn­ne trøy­en. Da spil­ler tiden ingen rol­le Det var mer kri­tisk for Fer­nan­do Gavi­ria, som ble hek­tet av i kon­kur­ran­sen om den hvi­te ung­doms­trøy­en, når han lig­ger 4.33 etter Søren Kragh Ander­sen. Det kla­rer han nep­pe å hen­te inn. På den annen side: Som ung sprin­ter vil­le han nep­pe ha klart å behol­de et for­sprang gjen­nom fjel­le­ne, uan­sett.

Jeg synes det er fint at det blir tids­for­skjel­ler. Da er det fle­re som må angri­pe, og vin­ne tid der de kan. Noen kan ven­te til de kom­mer til fjel­le­ne, men and­re har ikke sin styr­ke der og må vin­ne tid på and­re etap­per. Det kan gi mer action på de kom­men­de etap­pe­ne.

Fjer­de etap­pe er nok en flat etap­pe, i over­gan­gen mel­lom Loire og Bre­tag­ne. Her blir det sann­syn­lig­vis også en masse­spurt.

Vi er nord og vest for vin­om­rå­de­ne i Loire, og sam­ti­dig ikke ordent­lig i Bre­tag­ne. Bre­tag­ne er ikke kjent som noe vin­om­rå­de. Men det pro­du­se­res noe vin også her, og om jeg har for­stått det rett pro­du­se­res det vin i blant annet det områ­det vi nå er inne i. Klima­end­rin­ge­ne gjør at gren­sen for hvor man kan pro­du­se­re vin, flyt­tes sta­dig nord­over.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 4. etap­pe: La Bau­le — Sarzeau

Les vins du Tour de France 2018. 3. etappe: Cholet — Cholet (lagtempo)

Så ble det som ven­tet et spur­opp­gør, og Peter Sagan var der igjen, og kun­ne inkas­se­re nok bonus­se­kun­der og poeng til å få både gul og grønn trøye. Gårs­da­gens vin­ner, Far­nan­do Gari­ria, gikk med i et kræsj, men det var innen­for tre kilo­me­ter fra mål, så han tap­te ikke tid, bare plas­se­ring og egen­tu­elt poeng. Alex­an­der Kristoff kom i mål som nr 5, etter å ha blitt nr 4i i går. Det er slett ikke dår­lig. Men sær­lig på etap­pe­ne i et ritt som det­te, gjel­der at “the win­ner takes it all”. Han lig­ger nå på tredje­plass i poeng­kon­kur­ran­sen, men det er 51 poeng opp til Peter Sagan.

Syl­van Cha­va­n­el fikk pre­mi­en for mest aggres­si­ve ryt­ter. Det­te er egent­lig en trøste­ge­vinst for den som har arbei­det hardt og prøvd mye, uten egent­lig å få til sær­lig mye. Men Syl­van Cha­va­n­el syk­ler nå sin Tour de Fran­ce nr 19, som etter det jeg for­står er ny rekord.

Tred­je etap­pe er 35,5 km lag­tem­po. Jeg liker lag­tem­po. Under Tour de Fran­ce 2009 had­de jeg gle­den av å føl­ge lag­tempo­etap­pen i Montpel­li­er fra TV2s pro­duk­sjons­en­het og stu­dio i Montpel­li­er, og jeg had­de Dag Otto Lau­rit­zen som en per­son­lig eks­pert­kom­men­ta­tor der vi så på TV-bil­de­ne. Jeg lær­te mye om lag­tem­po den gan­gen. Jeg synes det er en fasci­ne­ren­de øvel­se. Noen lag tre­ner lag­tem­po, og er sam­kjør­te. And­re gjør det ikke, og resul­ta­tet blir der­et­ter. Noen vil vin­ne, and­re vil tape tid på den­ne etap­pen.

Vi er fort­satt i det sam­me områ­det, og vi har alle­re­de tap­pet den vinen som er å fin­ne her. Vi beve­ger oss der­for litt len­ger inn i lan­det, til nabo­dis­trik­tet Anjou.

En drue som yter sitt bes­te her, er den hvi­te che­nin blanc. I et gans­ke lite områ­de vest for Angers, Savenn­i­e­res (med to under­om­rå­der, Coulee de Ser­rant og La Roche aux Moi­nes) pro­du­se­res noe av den bes­te tør­re che­nin blanc vinen ver­den har å by på.

Che­nin blanc kan også gi en meget god søt vin. Den er blant de bes­te søte, hvi­te viner, om enn ikke like kjent som Sau­ter­nes. De bes­te kom­mer fra områ­det Coteaux de Lay­on sær­lig fra de små under­om­rå­de­ne  Quarts de Chau­me og Bon­ne­zeaux. De har en flo­ral karak­ter, ofte med hint av tro­pisk frukt.

Hvis vi vel­ger en tørr che­nin blanc til for­ret­ten og en søt che­nin blanc til des­ser­ten, kan vi vel­ge en rødvin laget av Caber­net Franc-based med  Anjou Vil­la­ges appe­la­sjon. Det er en rødvin med en lett kryd­ret karak­ter.  De bes­te kom­mer fra områ­de­ne rundt Bris­sac.

Så kan vi igjen hen­te fram en vinen jeg drakk en del av da jeg var ung: Rosé­vi­nen Caber­net d’Anjou. Det lages to typer rosé­vin i Anjou: Rosé d’Anjou og Caber­net d’Anjou. Rosé d’Anjou lages i hoved­sak av dru­en grolle­au noir. Caber­net d’Anjou lages av caber­net franc. Det­te er halv­tør­re rosé­vi­ner. Jeg prøve­smak­te noen sist Tour de Fran­ce var i det­te områ­det. Det var ikke noe vel­dig gle­de­lig gjen­syn med ung­dom­men. Jeg fore­trek­ker tørr rosé­vin, så dis­se vine­ne ga ikke mer­smak.

Jeg har skre­vet noen gan­ger at jeg ikke pre­ten­de­rer å være noen eks­pert når jeg skri­ver dis­se blogg­inn­leg­ge­ne. Det er mer en ivi­ta­sjon til å bli med på min lærings­pro­sess. Loire er et av de områ­de­ne jeg har “opp­da­get” mens jeg har holdt på med det­te. Loire er så mye mer enn San­cer­re, Mus­ca­det og ung­dom­mens Caber­net d’Anjou. Jeg har mye igjen å lære om det­te spen­nen­de og mang­fol­di­ge områ­det.

Legg til at det er et vak­kert områ­de med man­ge flot­te slott som det er verdt å besø­ke.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Les vins du Tour de France 2018. 2. etappe: Mouilleron-Saint-Germain — La Roche-sur-Yon

Jeg fikk ikke med meg før start at de had­de drop­pet Pas­sa­ge du Gois. Fransk TV vis­te noen bil­der av en over­svømt Pas­sa­ge de Gois. Men jeg oppft­tet det som et av de man­ge per­dig­pro­du­ser­te inn­sla­ge­ne de viser så man­ge av i løpet av Touren, ikke at det var live sen­ding — hvis det var det Hvis det ikke var fjæ­re da star­ten skul­le gå, had­de de gjort dår­lig for­ar­beid. Kan­skje var sar­ten flyt­tet på grunn av fot­ball-VM, og at de da ikke trapp med tide­van­net. Jeg vet ikke. Jeg had­de sett fram til en pas­sa­sjen, så jeg var skuf­fet.

Men om de ikke syk­let den­ne tran­ge og ofte glat­te pas­sa­sjen, med fall for Chris Froo­me og Richie Por­te,  og en sær­de­les dår­lig timet punk­te­ring for Nai­ro Quin­ta­na,

Fer­nan­do Gavi­ria vant førs­te etap­pe i sitt førs­te Tour de France.Ifølge de frans­ke kom­men­ta­to­re­ne, har det­te ikke skjedd før. Skal vi være pri­ke­te, må det ha skjedd i de aller førs­te Tour de Fran­ce. Fransk TV spur­te ham om han tok sik­te på grønn trøye. Han sa at han vil­le prø­ve. Men han reg­net med at en med mer erfa­ring, f.eks. Peter Sagan vill vin­ne den. Man skal tross alt gjen­nom en del fjell. Peter Sagan vis­te også hvor­for han er kan­di­dat til grønn trøye også i år. Om han ikke vin­ner, så er han all­tid helt der opp og tar med seg poeng.

And­re etap­pe er også en flat etap­pe. Vi har beve­get oss litt len­ger inn i lan­det, men i et så flatt områ­de kan vind fort­satt være en utford­ring. Fort­satt sier vær­mel­din­gen bare let­te vin­der.

Dagens etap­pe kom­mer nes­ten inn i områ­det for en av ned­re Loirs klas­si­ke­re: Mus­ca­det. Mus­ca­det er en hvit­vin som lages av dru­en som egent­lig heter Melon de Bourgog­ne, men som gjer­ne kal­les Mus­ca­det. Jeg er nep­pe den enes­te som har for­veks­let Mus­ca­det og Mus­cat. Man kan for­veks­le nav­net, men ikke sma­ken. Mus­ca­det gir en frisk vin med mar­kert syre, mens mus­cat gir en mer aro­ma­tisk vin. Mus­cat bru­kes ofte til å lage søte viner, men de fin­nes også tørr mus­cat-vin. Vi glem­mer mus­cat nå. Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 2. etap­pe: Mouil­le­ron-Saint-Ger­main — La Roche-sur-Yon

Les vins du Tour de France 2018. 1. etappe Noirmoutier-en-l’Île — Fontenay le Comte

Førs­te etap­pe star­ter på Noirmoutier-en-l’Île og ryt­ter­ne skal krys­se Pas­sa­ge du Gois før de kom­mer inn på fast­lan­det.

Førs­te del av etap­pen går over Pas­sa­ge du Gois, en 4,5 km fast­lands­for­bin­del­se som er over­sømt ved høy­vann to gan­ger i døg­net. Her må man pas­se på klok­ken og tide­van­net når man vil pas­se­re.

Vi får tro at de har stu­dert tide­vanns­ta­bel­len godt før valg av start­tids­punkt. Men selv om vei­en ikke er over­svømt, kan den være glatt. Den ble førs­te gang brukt i Tour de Fran­ce på and­re etap­pe i 1999. Et fall på grunn av glatt vei­bane, før­te til en splitt i fel­tet med seks minut­ters dif­fe­ran­se.

Den ble brukt igjen på åpnings­etap­pen i 2011. Det fin­nes også en annen for­bin­del­se, så det er fast­lands­for­bin­del­se også når det er høy­vann. Men den er ikke like inter­es­sant og spek­ta­ku­lær.

Etap­pen er helt flat, så vi må reg­ne med et spurt­opp­gjør. Det er en liten fjer­de­ka­te­go­ri stig­ning mot slut­te, etter 173 km, akku­rat til­strek­ke­lig til at man kan dele ut klatre­trøy­en til den som kom­mer først over her. Hvem som kom­mer til å sit­te med i et spurt­opp­gjør, kan være inter­es­sant. Vi får håpe vi unn­går velt som gir så sto­re tids­dif­fe­ren­ser som i 1999. Men etap­pen går for en stor del langs havet, hvil­ket kan bety vind. Men Yr mel­der fint vær og lite vind, så da bør ikke den hel­ler ska­pe vel­dig sto­re utf­ord­nin­ger.

Når man kom­mer inn på fast­lan­det drei­er etap­pen syd­over mot Saint-Gil­les-Croix-de-Vie før den drei­er øst­over og inn i lan­det, drei­er mot syd-øst og vi kom­mer da inn i områ­det Fiefs-Ven­dé­ens-Mare­uil.

Etap­pen ender i Fon­te­nay le Com­te. Vi er inn­om noen vin­om­rå­der. Men vin­mes­sig er det­te en gans­ke myk og for­sik­tig start på årets tour. Vi er litt syd for utlø­pet av elven Loire. Vi er ikke så langt fra Cog­nac, men jeg synes ikke vi skal dra dit rik­tig ennå. Cog­nac pas­ser ikke så godt som ape­ri­tif, og vi har ikke kom­met så mye len­ger enn til ape­ri­tif­fen ennå.

Jeg synes det kan være mis­vi­sen­de å kal­le Loire for én vin­re­gion. De uli­ke områ­de­ne har ikke nød­ven­dig­vis mer til fel­les enn at de lig­ger langs den sam­me elven. Vi kan ta for oss noen and­re “vinel­ver”. Bor­deaux lig­ger ved utlø­pet av Garon­ne (og Dor­dog­ne). Langs Garon­ne fin­ne vi også vin­om­rå­de­ne Duras, Mar­man­da­is, Buzet, Côtes-du-Brul­hois, Fron­ton, Laville­dieu og St-Sar­dos. Men vi gir ikke dis­se fel­les­be­teg­nel­sen “Garon­ne-viner”.  Alsa­ce lig­ger også ved Rhi­nen, men vi kal­ler ikke Alsa­ce-vin for Rhinsk­vin. Bourgog­ne og Beau­jou­lais lig­ger beg­ge langs Saô­ne, og Saô­ne ren­ner sam­men med Rhô­ne slik at vi godt kan reg­ne dis­se som én elv. Og hol­der vi oss til Rhô­ne, så reg­nes vine­ne fra områ­de­ne der elven ren­ner ut i Mid­del­ha­vet som Pro­ven­ce- og Lan­gue­doc-viner, ikke som Rhô­ne. Områ­det Cos­ti­eres-de-Nîmes blir noen ste­der omtalt som Rhô­ne-vin, and­re ste­der som høren­de til Lan­gue­doc. Men for Loire omta­les hele elve­da­len til ett vin­om­rå­de.

Jeg synes det er vans­ke­lig, nær­mest umu­lig å fin­ne én Loire-stil. Vi er nå helt ute ved Atlan­ter­havs­kys­ten, og her er det selv­føl­ge­lig et kyst­kli­ma. Len­ger oppe langs elven, i San­cer­re og Poully Fumé er det et inn­lands­kli­ma. For­skjel­le­ne er sto­re.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Les vins du Tour de France 2018.

Så er vi i gang igjen. I mor­gen kan vi la fot­ball være fot­ball, og føl­ge med på Tour de Fran­ce. Jeg er i Frank­ri­ke som jeg plei­er å være på den­ne tiden. Ikke for å føl­ge Tour de Fran­ce sir­ku­set. Jeg plei­er selv­sagt å se det live når det er i vårt områ­de, men det er de ikke i år. Det betyr at jeg ikke får opp­le­ve hvor­dan det for­ster­ke­de TV2-team­et vil fun­ge­re. Men det må bare bli enda bed­re når det nå er for­ster­ket med Thor Hus­hovd. Men fransk TV er ikke dår­lig i sin dek­ning de hel­ler.

Slik er årets Tour:

Alle etap­pe­ne går i Frank­ri­ke i år. Sett i et vin­per­spek­tiv, er det ikke en vel­dig inter­es­sant Tour. Touren star­ter rundt utlø­pet av Loire. Der kan vi fin­ne noe vin, men ikke nok til tre etap­per. Så vi må nok sni­ke oss et styk­ke opp­over Loire og ta med vin fra områ­de­ne der.

Der­fra går det nord­over mot Bre­tag­ne, som ikke er kjent for noen vin­pro­duk­sjon. Det fort­set­ter vide­re nord­over i ret­ning Rou­baix. Her kan det bli inter­es­sant syk­ling, men ikke noe inter­es­sant vin.

Her­fra for­flyt­ter sir­ku­set seg sør­over mot Alpe­ne. I fjel­le­ne er det ikke noe vin å fin­ne, men kan­skje kan vi fin­ne no vin i dale­ne her. Når ryt­ter­ne krys­ser Rhô­nen på etap­pe­ne 13 og 14, skal vi kla­re å fin­ne noe vin. Vi skal også fin­ne noe før de igjen går inn i fjel­le­ne i Pyre­ne­ene.  Vi kom­mer til å føl­ge tra­di­sjo­nen og avslut­te med champag­ne i Paris. I til­legg til å være en ver­dig vin til å fei­re sli­ke avslut­nin­ger, er champag­ne fak­tisk Paris­om­rå­dets vin.

Tour de Fran­ce byr på bed­re kart i år enn hva de har gjort tid­li­ge­re i år. Jeg synes fort­satt det er dumt at kar­te­ne pub­li­se­res så sent, men i år kan vi i alle fall si at de kom sent, men godt. De har laget ett stort kart hvor alle etap­pe­ne er lagt inn, hvor vi kan zoo­me inn og ut, og zoo­me inn på detalj­nivå. De kar­te­ne jeg har gjen­gitt er ikke like detal­jer­te. Men ved å klik­ke på dem, kom­mer du til TfFs kart.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia