All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Fuck the Police

Rap­pe­ren Mar­cus Kabelo Møll Mosele, som kal­ler seg Kame­len, rop­te “Fuck the Police” fra sce­nen under en kon­sert i Kris­tian­sand. For det­te har politi­mes­te­ren i Agder beløn­net ham med et fore­legg på 12 000 kr. Hel­dig­vis er fore­leg­get ikke ved­tatt, så det kom­mer til å bli minst én omgang i ret­ten.

Hjem­me­len for fore­leg­get er straffe­lo­ven § 156 annet ledd, som lyder:

Den som ved skjells­ord eller annen util­bør­lig atferd for­ulem­per en offent­lig tje­neste­mann under eller på grunn av utfø­rin­gen av tje­nes­ten, straf­fes med bot.”

Poli­ti­et duk­ket visst­nok opp på kon­ser­ten på grunn av noen ordens­for­styr­rel­ser, uten at jeg vet noe mer om dis­se.

Jeg sat­te “Fuck the Police” som over­skrift på den­ne kom­men­ta­ren. Det kan jeg trygt gjø­re. Uan­sett om noen politi­folk skul­le føle seg for­ulem­pet av det­te, så er det ikke under utfø­rel­sen av deres tje­nes­te, så bestem­mel­sen omfat­ter ikke den­ne type kom­men­ta­rer. Kame­len kan gjer­ne lage en sang som han kan kal­le “Fuck the Police”, uten at poli­ti­et kan rea­ge­re mot det.

Con­ti­nue read­ing Fuck the Police

RINF 1100. Eksamen vår 2020, med kommentarer.

Det­te er en kom­men­tar til eksa­mens­opp­ga­ven i faget RINF 1100 Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, vår­en 2020. Den er først og fremst ment som en fel­les til­bake­mel­ding til stu­den­ter som var oppe til eksa­men, samt å være til hjelp for frem­ti­di­ge stu­den­ter. Selve opp­gave­teks­ten fin­nes her.

Litt generelt om eksamen i denne koronatiden

Eksa­men vår­en 2020 ble gjen­nom­ført som hjem­me­ek­sa­men. Det var en avgjø­rel­se pre­get av panik­ken da korona­pan­de­mi­en før­te til ned­stengt uni­ver­si­tet. Det var ikke en tra­di­sjo­nell hjem­me­ek­sa­men, hvor man gjer­ne har gans­ke lang tide, kan­skje to uker på eksa­men. Det­te var skole­ek­sa­men hjem­me, som skul­le gjen­nom­fø­res på omtrent sam­me tid som en van­lig skole­ek­sa­men. Men kilde­til­gan­gen var som ved annen hjem­me­ek­sa­men, med all lit­te­ra­tur til­gjen­ge­lig, fri til­gang til inter­nett, osv. Det er fris­ten­de å si at det­te ikke var sær­lig vel­lyk­ket. Man­ge besva­rel­ser bærer preg av intens goog­ling og at kan­di­da­ten har lett i lit­te­ra­tur og and­re kil­der, for å fin­ne noe som så ut til å kun­ne bru­kes.

Det man ikke har lært før eksa­men, det rek­ker man ikke å lære under eksa­men. Under eksa­men må man base­re seg på og sto­le på det man kan. Alle har nå til­gang til en litt begren­set ver­sjon av Lov­data Pro under eksa­men. Man har blant annet ikke til­gang til lov­for­ar­bei­der og juri­dis­ke artik­ler.

Det ble ikke satt karak­te­rer på den­ne opp­ga­ven, bare bestått/ikke bestått. Det er det gans­ke man­ge som bør være gla­de for, for det var used­van­lig man­ge dår­li­ge besva­rel­ser den­ne gan­gen. Men det var også enkel­te som ved det­te gikk glipp av en god karak­ter.

Con­ti­nue read­ing RINF 1100. Eksa­men vår 2020, med kom­men­ta­rer.

RINF 1100 — (ytringsfrihet og medieregulerin) eksamensoppgave vår 2020

Mar­te Kirke­rud var adop­tert fra Korea, og had­de et asia­tisk utse­en­de. Ved siden av stu­die­ne arbei­det hun i den loka­le KIMA-butik­ken. Like før kl 18 en lør­dag kom Peder Ås inn i butik­ken for å kjø­pe øl. Det var kø foran den kas­sen hvor Mar­te Kirke­rud satt, alle sto med fore­skre­vet koro­na­av­stand. Køen var gans­ke lang, men ikke sær­lig tett. Peder gikk for­bi køen. Mar­te ga ham beskjed om at han måt­te stil­le seg i køen, han som and­re. Peder men­te at det ikke var noen kø når folk sto og hang i områ­det foran kas­sen, og at han måt­te få beta­le nå, før ølsal­get steng­te kl. 18. De and­re som sto i køen, gjor­de kla­re tegn til at han fikk stil­le seg bak, og fle­re pek­te på at de også had­de øl i sine handle­vog­ner.

Mot­vil­lig stil­te Peder seg i køen. Da han kom fram til kas­sen, var klok­ka blitt 18.03. Mar­te for­tal­te at ølsal­get steng­te kl 18, og at hun ikke had­de lov til å sel­ge ham øl. Da ble Peder sær­de­les sur. Han had­de kom­met inn i butik­ken før klok­ken var blitt 18, og det var ikke hans feil at det var for få kas­ser åpne, og at det bare satt tre­ge skjev­øyer i kas­se­ne. De kun­ne ikke være så uri­me­li­ge og fir­kan­te­de. Det var ikke førs­te gang noen had­de vil­let kjø­pe øl rett etter at ølsal­get steng­te, så Mar­te svar­te rolig at kas­se­ne var slik at det ikke var mulig å slå inn øl etter at ølsal­get steng­te. Så hun kun­ne ikke sel­ge ham øl.

Da eks­plo­der­te Peder. «Din jæv­la kinaflag­ger­mus. Hvor­for har dere kom­met hit med dis­se koro­na­grei­e­ne og kom­mu­nist­reg­le­ne deres? Hva er vit­sen med at dere tar med dere det­te viru­set og smit­ter nord­menn som byg­de det­te lan­det? Jeg vil snak­ke med sje­fen din!»

Mar­te var bare glad for å kun­ne over­late Peder til and­re, og hun kal­te opp butikk­sjef Lars Holm. Lars Holm gjen­tok omtrent det Mar­te had­de sagt om at sys­te­me­ne var slik at det ikke var mulig å regist­re­re ølsalg i kas­sen etter det klokke­slet­tet da ølsal­get var slutt. «Det er slik for at ingen skal kun­ne true eller pres­se vårt per­so­na­le til å sel­ge øl når det ikke len­ger er lov». Peder men­te at det­te var en idio­tisk barne­hage­men­ta­li­tet, og at man måt­te bru­ke hodet og være litt smi­di­ge. «Men når dere anset­ter slik kine­sis­ke koro­na­da­mer som kom­mer og smit­ter gode nord­menn, da blir det vel bare sli­ke kom­mu­nist­reg­ler. Butik­ken bur­de anset­te nors­ke jen­ter», som Peder også men­te var pene­re og mer sexy. Mar­te for­søk­te så godt hun kun­ne å over­høre det Peder Ås sa, og fort­sat­te å betje­ne køen i kas­sen. And­re kun­der så van­tro på Peder og var red­de for at han skul­le gå fysisk til angrep på Mar­te. Lars Holm gelei­det Peder Ås ut av butik­ken, mens Peder skjel­te ut alt og alle og sa at han ald­ri mer vil­le kom­me til­ba­ke til butik­ken, noe Lars Holm ikke tok sær­lig tungt. «Jeg skal sør­ge at den­ne dritt­bu­tik­ken ikke får fle­re kun­der», sa Peder i det Lars skjøv ham ut av butikk­dø­ren.

Etter å ha druk­ket de sis­te slan­te­ne han had­de av alko­hol hjem­me, fant Peder fram sin PC. Han skrev føl­gen­de på butik­kens Face­bo­ok­side:

«Alle bør boi­kot­te KIMA. Det er en dritt­bu­tikk som er helt nazi. Jeg var inn­om for å kjø­pe øl len­ge før ølsal­get steng­te. Men de har alt­for få åpne kas­ser, og i kas­se­ne sit­ter det tre­ge kina­da­mer som skal tvin­ge sin kom­mu­nis­me på oss. Da jeg ende­lig kom fram til kas­sen, sa kinaflag­ger­mu­sen at ølsal­get var stengt. Hun var helt nazi og sa bare at dis­se kom­mu­nist­reg­le­ne gjor­de at jeg ikke kun­ne kjø­pe øl. Hun påsto at kas­se­ne gjor­de at det ikke var mulig å sel­ge øl. De er sik­kert laget i Kina de også, med mye over­våk­ning. Jeg for­søk­te å snak­ke med butikk­sje­fen, men han var like håp­løs. Hva annet kan du ven­te av en fyr som fyl­ler opp butik­ken med kine­se­re? Vi vet hvor­dan det går når vi slip­per inn dis­se kine­sis­ke rot­te­ne. En gang kom de med svarte­dau­en, nå kom­mer de med koro­na. Putt dem i ølbok­ser, og send dem til­ba­ke til Kina.»

Lars Holm, som syn­tes at Mar­te og hans øvri­ge ansat­te gjor­de en utmer­ket jobb, vil­le ikke aksep­te­re at noen av hans ansat­te ble behand­let på den­ne måten. Han send­te en mel­ding til weban­svar­lig Caro­li­ne Vold og ba hen­ne slet­te Peder Ås face­bo­ok­kom­men­tar. Sam­ti­dig anmeld­te han Peder Ås for å ha kom­met med hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger. Caro­li­ne had­de tatt fri en lang­helg, og hun slet­tet ikke inn­leg­get før hun var til­ba­ke på jobb på sitt hjem­me­kon­tor ons­dag mor­gen.

Da Peder opp­da­get at inn­leg­get var slet­tet, skrev han et nytt inn­legg, hvor han påsto at han var blitt ulov­lig sen­su­rert da han had­de benyt­tet seg av sin ytrings­fri­het til å si hva han men­te om norsk inn­vand­rings- og alko­hol­po­li­tikk. «Jeg har ikke noe imot asia­da­mer», skrev Peder Ås. «Jeg har vært i Thai­land fle­re gan­ger, og der er dame­ne ser­vice­inn­stilt og vet hvor­dan de skal behand­le nors­ke mann­folk». Caro­li­ne slet­tet det­te inn­leg­get også og steng­te Peder ute fra den­ne Face­bo­ok­si­den.

Man­ge had­de rea­gert på Peder Ås’ opp­før­sel i butik­ken og på hans face­bo­ok­inn­legg. Hans Tastad, som sto i kasse­køen da det­te skjed­de, anmeld­te også Peder Ås. Han syn­tes dess­uten at det var gått alt­for lang tid før face­bo­ok­inn­leg­get var blitt slet­tet, og anmeld­te KIMA ved butikk­sjef Lars Holm for at de ikke had­de fjer­net inn­leg­get med en gang, og han anmeld­te Face­bo­ok for å ha latt inn­leg­get bli stå­en­de.

Mar­te vet at du stu­de­rer blant annet ytrings­fri­het, og hun vil ha din vur­de­ring av føl­gen­de spørs­mål:

  1. Sa Peder Ås noe som var ulov­lig i kasse­køen den lør­da­gen, og var det han skrev på Face­bo­ok, ulov­lig?
  2. Kan KIMA hol­des ansvar­lig for at Peder Ås’ inn­legg ble stå­en­de på deres nett­si­der over hel­gen?
  3. Kan Face­bo­ok hol­des ansvar­lig for at Peder Ås’ inn­legg ble stå­en­de?
  4. Ble Peder Ås’ ytrings­fri­het kren­ket da inn­leg­gen­de hans ble slet­tet?

Alle spørs­mål skal besva­res, og sva­re­ne skal begrun­nes.

Supperåd: Aspargessuppe

Det er aspar­ges­se­song. Jeg liker aspar­ges, og vi spi­ser ofte den grøn­ne utga­ven, som er til­gjen­ge­lig hele året. Men nå er den hvi­te til­gjen­ge­lig, og den er best. Grønn aspar­ges bru­ker jeg ofte som til­be­hør. Hvit aspar­ges er en (for)rett i seg selv. Noen gan­ger, litt sene­re på året, kan man få tak i lokal, kort­reist, grønn aspar­ges, vi kan i alle fall få den i utvalg­te butik­ker her i Oslo­om­rå­det. Den kom­mer ofte fra Vest­fold. Når man får aspar­ges helt fersk, høs­tet sam­me dag, kan man spi­se den rå.

De hvi­te aspar­ge­se­ne jeg har kjøpt til nå den­ne seson­gen, har kom­met fra Neder­land eller Bel­gia. Jeg spur­te i den butik­ken hvor vi plei­er å gjø­re våre hoved­inn­kjøp, Jacobs på Major­stu­en (som for meg fort­satt er Cen­tra), om til­gang på varer i dis­se koro­na­ti­der. Det var vans­ke­lig med varer fra noen land, sa hun i fiske­dis­ken. De fikk f.eks. ikke inn fransk østers. Mens fra and­re land var det ikke noe pro­blem. Dess­uten, og det var ikke akku­rat hen­nes ord, så er den enes død den and­res brød, også her: Hun for­tal­te at siden res­tau­ran­te­ne er stengt, fikk de inn en del varer som van­lig­vis vil­le ha gått til res­tau­ran­ter. Men om det påvir­ker til­gan­gen på aspar­ges, og hvor de kom­mer fra, vet jeg ikke. Det er uan­sett Tysk­land som er det sto­re aspar­ges­lan­det. Der er aspar­ges­se­son­gen omtrent hel­lig, fra den star­ter, til den slut­ter brått ved St. Hans.

Con­ti­nue read­ing Suppe­råd: Aspar­ges­sup­pe

En enkel løsning for å gjøre det bedre å sykle Gamle Mossevei

Gam­le Mosse­vei er hoved­syk­kel­rute for folk som syk­ler syd­over fra Oslo eller som kom­mer syd­fra inn mot Oslo, på Øst­si­den av Oslo­fjor­den. Som van­lig har Sta­tens veg­ve­sen ikke gjort noe for å leg­ge til ret­te for syk­ling her. Deres ubru­ke­li­ge “filo­so­fi” plei­er å være at når det byg­ges ny vei for bil­tra­fikk, da blir det mind­re tra­fikk på den gam­le. Akku­rat det stem­mer nok.

Men de lever så i den vill­fa­rel­se at mind­re tra­fikk også betyr at det blir bed­re å syk­le der. Det er ofte ikke til­fel­le, og i alle fall ikke på Gam­le Mosse­vei. Vel er tra­fik­ken mind­re, men de som kjø­rer der kjø­rer gjer­ne for­te­re, og blikk­boks­fol­ket tror fort­satt at de eier vei­en. I dis­se koro­na­ti­der, da for­nuft­li­ge land og byer sten­ger vei­er for bil­tra­fikk for å gi mer plass til gåen­de og syk­len­de, har det kom­met man­ge mel­din­ger om stygg kjø­ring på Gam­le Mosse­vei. Det er vel noen som vil ut av kjed­som­me­lig­he­ten ved å kjø­re fort med blikk­bok­sen sin.

Men hvis Sta­tens veg­ve­sen fort­satt er befol­ket med folk som Karin Høy­stad i noe som påstås å være fra noe som kal­les “tra­fikk­sik­ker­hets­sek­sjo­nen” som mener at det vil være en favo­ri­se­ring av syk­len­de som er utrett­fer­dig over­for bilis­ter, om det leg­ges til ret­te for syk­ling, da er det egent­lig ikke noe sær­lig håp. Det­te var i 2015 hen­nes kom­men­tar i en sak om far­lig kjø­ring på Gam­le Mosse­vei:

Beg­ge [bilis­te­ne og syk­lis­te­ne] har de sam­me ret­tig­he­te­ne og de sam­me plik­te­ne. Vi vil ikke favo­ri­se­re syk­lis­te­ne, men de myke tra­fi­kan­te­ne har minst å stil­le opp med. Vi råder syk­lis­te­ne til å ten­ke sik­ker­het når de er på vei­ene.”

Jeg håper hun nå er pen­sjo­nert eller omplas­sert til en stil­ling hvor hun ikke kan gjø­re ska­de.

Con­ti­nue read­ing En enkel løs­ning for å gjø­re det bed­re å syk­le Gam­le Mosse­vei

Musikk i koronaens tid: Beethoven symfoni no 5

Det har vært laget man­ge koro­na­san­ger. Selv ven­ter jeg på at noen skal lage en ver­sjon av blues­klas­si­ke­ren “Cor­ri­na, Cor­ri­na” som “Koro­na, koro­na”. Her er den i et kon­sert­opp­tak med Wyn­ton Mar­sa­lis og Eric Clap­ton.

Det begyn­ner å bli noen år siden jeg slut­tet å føl­ge med i hva som skjer innen pop­mu­sik­ken. Jeg fore­trek­ker å gra­ve gull i musikk­his­to­ri­en, frem­for å lete etter mik­ro­sko­pis­ke gull­korn blant all den grå­stein dagens musikk­in­du­stri druk­ner oss i. Det betyr på ingen måte at jeg mener at alt var bed­re før. Men av det gam­le er det bare det bes­te som har blitt stå­en­de gjen­nom his­to­ri­en. All grå­stein, som det også da ble kom­po­nert mest av, og som var mest popu­lært i sam­ti­den, er glemt.

I år er det 250 år siden Lud­vig van Beet­ho­ven ble født, og tors­dag 26. mars var det 193 siden han døde. Da jeg min­net om det­te på Twit­ter, ble jeg utford­ret med spørs­må­let om hvil­ken av hans kom­po­si­sjo­er jeg vil­le vel­ge i tider som det­te. Om man skal være opti­mis­tisk, kun­ne man ha valgt hans sym­fo­ni no 6, Pas­to­ra­le. Er man mer pes­si­mis­tisk, kun­ne man ha valgt hans piano­son­te No 26, Op 81a, “Les Adieux”. Skjønt også den ender litt opti­mis­tisk i sis­te­sat­sen, som Beet­ho­ven selv ga tit­te­len “Wie­derse­hen” (gjen­syn). Men jeg lan­det på hans sym­fo­ni no 5.

Con­ti­nue read­ing Musikk i koro­na­ens tid: Beet­ho­ven sym­fo­ni no 5

Bruk av fotografier og sosiale medier

Kom­men­ta­ren er opp­da­tert 31. mars 2020 kl. 23.50, se til­føy­el­se til slutt i kom­men­ta­ren.

NRK mel­der at det har blitt tvist mel­lom den pris­be­løn­ne­de natur­fo­to­gra­fen Audun Rikard­sen og «For­enin­gen mot kli­ma­hys­te­ri» om bruk av et av Audun Rikard­sens bil­der. Som van­lig er mei­da mer opp­tatt av å få fram kon­flik­ten, at par­te­ne kre­ver pen­ger av hver­and­re og kom­mu­ni­se­rer via advo­ka­ter, enn av å få fram fak­ta i saken. Så jeg har gans­ke spar­som­me opp­lys­nin­ger å byg­ge på, når jeg kom­men­te­rer det­te.

Vi kan star­te med noen utgangs­punk­ter. Hvis foto­gra­fi­et er resul­tat av en ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats vil foto­gra­fi­et være ver­net som et ånds­verk, et foto­gra­fisk verk. De fles­te av de bil­der vi tar med våre mobil­te­le­fo­ner, enten det er sel­fi­er eller bil­der av biler par­kert i syk­kel­felt, er ikke resul­tat av en ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats. Så de vil ikke være ånds­verk. Men sli­ke bil­der er ver­net som foto­gra­fisk bil­de, etter åvl § 23.

Con­ti­nue read­ing Bruk av foto­gra­fi­er og sosia­le medi­er

History of rock in 500 songs. Koronaaktivitet for musikknerder

Det sies at når man blir gam­mel begyn­ner man å inter­es­se­re seg for his­to­rie. Det er kan­skje slik, og i så fall ble jeg gam­mel gans­ke tid­lig. Jeg er av de som helst vil vite alt om alt, men jeg vet at det ikke går. Den delen av his­to­ri­en som jeg for tiden er mest opp­tatt av, er musikk­his­to­ri­en. Og jeg er inter­es­sert i his­to­ri­en til alle musikk­sjan­ge­re. Jeg har brukt mest tid på den “klas­sis­ke” musikk­his­to­ri­en. Jeg har med stor inter­es­se sett alle epi­so­de­ne av coun­try­mu­sik­kens his­to­rie, som er til­gjen­ge­lig hos NRK.

For ikke vel­dig len­ge siden fant jeg podkast­se­ri­en “A His­tory of Rock Music in 500 songs”. Den er laget av And­rew Hick­ey. Det er et lang­tids­pro­sjekt, som star­ter med rock­ens for­his­to­rie på 1930-tal­let. Jeg tror ambi­sjo­nen er å avslut­te ved utgan­gen av 1990-tal­let, men jeg er ikke helt sik­ker. Som tit­te­len anty­der, skal det bli 500 epi­so­der, med én sang i fokus i hver epi­so­de. And­rew Hick­ey pub­li­se­rer en epi­so­de i uken, og har to Q&A epi­so­der hvert år, slik at det­te er et pro­sjekt som skal gå over 10 år. Sis­te til­gjen­ge­li­ge epi­so­de, epi­so­de 75, ble pub­li­sert sam­me dag som det­te skri­ves: 23. mars 2020. Han er ennå ikke fer­dig med 1950-tal­let.

Con­ti­nue read­ing His­tory of rock in 500 songs. Koro­naak­ti­vi­tet for musikk­ner­der

Bøtlagte skigåere i Bogstadveien

Tre akti­vis­ter på ski ble arres­tert av poli­ti­et da de nek­tet å fjer­ne seg fra vei­ba­nen. Alle ble slup­pet ut lør­dag etter­mid­dag. De ble ilagt 13.000 kro­ner i bot hver”, kan vi lese hos ABC-nyhe­ter. Jeg så dem på Uni­ver­si­tets­plas­sen, før de star­tet på ski­tu­ren.

For bil­et­a­ten Poli­ti­et i Oslo er det blas­fe­mi å betre­de bilis­te­nes hel­li­ge grunn: Kjøre­fel­tet. Skjønt på den video­en som vises hos ABC-nyhe­ter ser det ut som om de er i en par­ke­rings­lom­me, ikke i kjøre­fel­tet. Men å okku­pe­re bilis­te­nes par­ke­rings­lom­mer er nok like blas­fe­misk som å ta i bruk kjøre­fel­tet.

For­enings- og demon­stra­sjons­fri­he­ten er grunn­lovs­fes­tet i Grunn­lo­ven § 101, som lyder:

Enhver har rett til å dan­ne, slut­te seg til og mel­de seg ut av for­enin­ger, her­under fag­for­enin­ger og poli­tis­ke par­ti­er.

Alle kan møtes i fre­de­li­ge for­sam­lin­ger og demon­stra­sjo­ner.

Demon­stra­sjo­ner er dess­uten ytrin­ger som er ver­net av ytrings­fri­he­ten.

Con­ti­nue read­ing Bøt­lag­te ski­gå­ere i Bog­stad­vei­en

Petter Northug og Aylar Lies privatliv

Jeg har hatt pro­ble­mer med inter­nett­for­bin­del­sen en ukes tid. Det­te har blant annet med­ført at noen kom­men­ta­rer som jeg had­de skre­vet, ble lig­gen­de upub­li­sert så len­ge at de mis­tet noe av sin aktua­li­tet. Under en viss tvil har jeg like­vel valgt å pub­li­se­re dem nå.

Kjen­di­s­ers pri­vat­liv inter­es­se­rer meg ikke. Men ytrings­fri­het og gren­sen mot pri­vat­li­vets fred, det er jeg opp­tatt av. Så når Oslo ting­rett har avsagt dom i saken som Aylar Lie had­de anlagt mot Petter Nort­hug, så er saken inter­es­sant, selv om per­sone­ne ikke er det.

Det er vel­dig man­ge bøker jeg gjer­ne skul­le ha lest, men ikke rek­ker å lese. Petter Nort­hugs selv­bio­gra­fi er ikke blant dem. Den har jeg ikke lest, og har hel­ler intet øns­ke om å lese. Jeg vet der­for ikke mer om hva som står i den boken enn det som er gjen­gitt i dom­men, som min kol­le­ga i Ber­gen, Hans Fred­rik Mart­hi­nus­sen, har offent­lig­gjort med noe anoy­mi­se­ring.

Jeg leser hel­ler ikke “Det Nye” eller “Her og Nå”, som også er sitert i dom­men. Så igjen vet jeg ikke mer enn det som er gjen­gitt der.

Con­ti­nue read­ing Petter Nort­hug og Aylar Lies pri­vat­liv