All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Farlige vikepliktregler for sykkelveier. Men @ketilso vil ikke rydde opp.

Det­te har jeg tatt opp før, og jeg kom­mer sik­kert til å ta det opp fle­re gan­ger, inn­til vi får bruk­ba­re reg­ler. I dag har vi den helt håp­løse situa­sjon at det som inter­na­sjo­nalt blir ansett for den bes­te sykke­løs­nin­gen, og som bevi­se­lig får fle­re til å vel­ge syk­kel, sepa­rat syk­kel­vei, i Nor­ge blir en dår­lig løs­ning ene og ale­ne for­di vi har håp­løse tra­fikk­reg­ler som er direk­te far­li­ge for folk som syk­ler på syk­kel­vei­er, even­tu­elt på den ubru­ke­li­ge bas­tar­den gang- og syk­kel­vei. Dis­se reg­le­ne blir ofte anført som en grunn til å vel­ge den mind­re gode løs­in­gen syk­kelfelt i ste­det for den langt bed­re med sepa­rat syk­kelvei. De er også en grunn til at man­ge av oss som syk­ler vel­ger å syk­le i kjøre­felt, frem­for i syk­kel­vei eller gang- og syk­kel­vei.

Con­ti­nue read­ing Far­li­ge vike­plikt­reg­ler for syk­kel­vei­er. Men @ketilso vil ikke ryd­de opp.

En bedre ordning for produksjon av lærebøker?

Det­te er et inn­legg i Khrono, som svar på Hel­ge Høi­viks inn­legg “Det trengs en bed­re ord­ning for pro­duk­sjon av lære­bø­ker”.

Lære­bok. Stort sett er det dår­lig betalt fri­tids­ar­beid å skri­ve lære­bø­ker. Men noen av oss gjør det like­vel, og vi gjør det i alle fall ikke for pen­ge­nes skyld, skri­ver pro­fes­sor Olav Tor­vund.

Som lære­bok­for­fat­ter og fag­lit­te­rær for­fat­ter kjen­ner jeg meg ikke sær­lig godt igjen i det Hel­ge Høi­vik skri­ver om lære­bok­pro­duk­sjon. Situa­sjo­nen kan sik­kert variere fra fag til fag. Jeg skal la det­te med kjen­dis­fo­ku­set i for­lags­bran­sjen lig­ge. Det er helt irre­le­vant når det gjel­der lære­bø­ker. «Mitt» for­lag, Uni­ver­si­tets­for­la­get, har dess­uten ikke noe kjen­dis­fo­kus – selv om det også er en bedrift som må tje­ne pen­ger for at de skal kun­ne fort­set­te å gi ut kva­li­tets­lit­te­ra­tur.

?Jeg ser hel­ler ikke det uri­me­li­ge i at de som skal bru­ke lit­te­ra­tur, enten det er lære­bø­ker eller forsk­nings­lit­te­ra­tur, beta­ler for det­te. Noen må beta­le reg­nin­gen uan­sett, og det er i alle fall ikke hold­bart at det skjer ved at det for­ven­tes mer gra­tis­ar­beid fra uni­ver­si­tets­an­sat­te. Stu­den­te­ne synes å være mer opp­tatt av lære­mid­le­nes kva­li­tet enn av pris. Con­ti­nue read­ing En bed­re ord­ning for pro­duk­sjon av lære­bø­ker?

Regjeringen gir til de rike og sender regningen til de fattige. Nå med koppskatt på døden.

En av regje­rin­gens fane­sa­ker har vært å fjer­ne arve­av­gif­ten. Det har man gjort. Men nå vil jus­tis­mi­nis­te­ren fra Hel­ve­te, Syl­vi List­haug, inn­føre en ny døds­av­gift, som skal ram­me fat­ti­ge mer enn rike. For de aller fat­tigs­te, som den slit­ne nar­ko­ma­ne som døde av over­dose og ikke eide annet enn de klær­ne han døde i, kan man drop­pe skifte­at­tes­ten. Det er ikke noe å dele like­vel. Men for den som etter­la­ter seg en beskje­den bolig eller litt opp­spar­te mid­ler, da skal Syl­vi List­haug ha døds­av­gif­ten sin. Dis­se betal­te stort sett ikke arve­av­gift tid­li­ge­re, da de ikke arvet sto­re beløp.

Døds­skatt”, det var en mis­vi­sen­de beteg­nel­se som ble tatt i bruk av de som vil­le fjer­ne arve­av­gif­ten. Det var ingen “døds­skatt”, men en skatt på å over­ta for­mue som man ikke had­de gjort noe for selv. Men det Syl­vi List­haug vil inn­føre, det er en avgift på døden. Plas­pose­av­gif­ter, flysete­av­gif­ter og suk­ker­av­gif­ter, det er langt bed­re enn en døds­av­gift.

Det er ikke så mye pen­ger. Folk med rime­lig god råd, som kan­skje arver en del etter avdøde, vil kna­pt mer­ke den. Den vil bare svi for de som har minst fra før. Bidra­get til stats­kas­sen er kna­pt lom­me­rusk.

Con­ti­nue read­ing Regje­rin­gen gir til de rike og sen­der reg­nin­gen til de fat­ti­ge. Nå med kopp­skatt på døden.

Gamle og nye idrettshelter, og dalende sportsinteresse

Foto på top­pen: Maria Tor­vund, fra Wiki­pe­dia, CC BY-SA 3.0. Jeg har ikke man­ge vin­ter­sports­bil­der i mitt eget bil­led­ar­kiv. Når jeg vil ha bil­de av noe jeg ikke har bil­der av selv, bru­ker jeg Goog­les søke­verk­tøy for å søke etter bil­der som er mer­ket for gjen­bruk. Jeg fant det­te bil­de på Wiki­pe­dia, og opp­da­get at det bil­det jeg valg­te var tatt av min nie­se Maria. Gøy! (Jada, jeg har brukt det før)

Det er vin­ter-OL. Det har også en som all­tid blar for­bi sports­si­de­ne i avi­se­ne fått med seg. Jeg har ald­ri vært vel­dig sports­in­ter­es­sert, og inter­es­sen har i de sene­re år vært jevnt dalen­de. Det er selv­sagt mor­somt når nord­menn vin­ner. Men det enga­sje­rer meg ikke sær­lig mye.

Det fles­te av oss får våre hel­ter mens vi er unge. Vi hører på den musik­ken som ble spilt da vi voks­te opp, og det er gam­le musikk­hel­ter, som har beholdt et stort og lojalt pub­li­kum, som fyl­ler sta­dion gang på gang.

Con­ti­nue read­ing Gam­le og nye idretts­hel­ter, og dalen­de sports­in­ter­es­se

NRK tøver videre. Nå er det designregistrering som har blitt til patent. @EilifAslaksen

Jeg skrev tid­li­ge­re i dag kom­men­tert at NRK annon­ser­te at de skul­le snak­ke om patent på ord. På det tids­punk­tet had­de jeg bare hørt annon­se­rin­gen, ikke selve inn­sla­get. Det var ikke så ille som for­hånds­ann­son­se­rin­gen kun­ne gi inn­trykk av. Ordet ‘patent’ ble ikke brukt i inn­sla­get, bare i for­hånds­an­non­se­rin­gen. I selve inn­sla­get snak­ket de bare om at noen had­de ret­tig­he­ter til ord, uten å pre­si­se­re hva slags ret­tig­he­ter det drei­de seg om.

De snak­ket også bare om eksemp­ler fra USA. Jeg er ingen eks­pert på USAnsk vare­merke­rett. Men USA er gal­ska­pens høy­borg når det gjel­der imma­te­rial­rett. Der synes det vik­ti­ge­re at noen skal kun­ne sik­re seg ene­rett for å tyne pen­ger ut av et mar­ked, enn at noen skal kun­ne ska­pe noe. Hel­dig­vis er det ikke slik hos oss. Så vi kan trygt si “ready to rum­ble” og bru­ke and­re uttrykk som de hev­der er beskyt­tet, uten å ten­ke på om noen har ret­tig­he­ter til dis­se.

Con­ti­nue read­ing NRK tøver vide­re. Nå er det design­re­gist­re­ring som har blitt til patent. @EilifAslaksen

Man kan ikke ta patent på ord. @NRKP2 annonserer at de skal gjenta tøv (Studio 2)

Jour­na­lis­ter og de som bur­de  visst bed­re, som språk­fors­ke­re, snak­ker sta­dig om å “ta patent på ord”. Det er tøv. I dag mor­ges rekla­mer­te NRK for at de i etter­mid­da­gens maga­sin­pro­gram på NRK P2, “Stu­dio 2”, skal snak­ke om “patent på ord”. Jeg er ikke blant dem som akku­rat hop­per i sto­len gans­ke tid­lig om mor­ge­nen, men jeg rea­ger­te på det de sa. Skal de nok en gang spre feil­in­for­ma­sjon om det­te?

Jeg vet ikke hva slags “eks­pert” de har hen­tet inn den­ne gan­gen. Det sa de ikke noe om. Men la det være sagt med den gang: Man kan ikke ta patent på ord. Alt­så: Man kan ikke ta patent på ord. Det er fake news og alter­na­ti­ve fak­ta.

Con­ti­nue read­ing Man kan ikke ta patent på ord. @NRKP2 annon­se­rer at de skal gjen­ta tøv (Stu­dio 2)

Sidegjøremål ved Det juridiske fakultet

Nett­avi­sen for for høy­ere utdan­ning og forsk­ning, Khrono,  har satt søke­lys på side­gjøre­mål ved Det juri­dis­ke fakul­tet. Det må vi tåle. Det er vik­tig at det også ret­tes et kri­tisk søke­lys mot den­ne siden av vår virk­som­het. Vi kan ikke all­tid være åpne om alle opp­drag, men vi må kun­ne være åpne om typer opp­drag og omfang, og vi må kun­ne for­sva­re virk­som­he­ten. Hvis vi bare vil at and­re skal luk­ke øyne­ne, og late som om det ikke skjer, da har vi et pro­blem.

Jeg får også leg­ge til at jeg ikke har eller har hatt omfat­ten­de side­gjøre­mål, selv om jeg har hatt og har noen. Jeg har ald­ri vært i nær­he­ten av å tje­ne tre eks­tra års­inn­tek­ter på det­te, slik det i artik­ke­len hev­des at noen gjør. Men jeg har ikke noe imot å tje­ne litt eks­tra. (Jeg har ald­ri vært inter­es­sert i å føl­ge med på hva mine kol­le­ger gjør i så måte, så jeg har ingen and­re kil­der for sli­ke tall, enn det som står i artik­ke­len.)

Et ugangs­punkt på være helt klart: Våre opp­ga­ver på Uni­ver­si­te­tet skal prio­ri­te­res foran side­gjøre­må­le­ne. Våre arbeids­opp­ga­ver er å dri­ve forsk­ning og å under­vi­se, og de må opp­fyl­les før vi kan bru­ke tid på side­gjøre­mål. Det­te gjel­der ikke bare tids­bruk, men også hvor­dan vi prio­ri­te­rer vår opp­merk­som­het.

Vi har også i utgangs­punk­tet 37,5 timers arbeids­uke, og vi har ikke plikt til å gjø­re mer enn det vi kan gjø­re innen­for ram­men av dis­se 37,5 time­ne. Vi har også en flek­si­bel arbeids­si­tua­sjon, som gjør at vi ikke all­tid behø­ver å gjø­re arbei­det på kon­to­ret, en gang mel­lom 0800 og 1600 på hver­da­ger. Vi fører hel­dig­vis ikke timer, og har ver­ken for­mell fleksi­tid eller betalt over­tid.

Con­ti­nue read­ing Side­gjøre­mål ved Det juri­dis­ke fakul­tet

Luften siver ut av bitcoinballongen

Kur­sen på bit­co­in gikk nå under 10.000 USD. Det er ikke så len­ge siden kur­sen var over 20.000 USD.

Intet tre vokser inn i him­me­len. Det er en lær­dom som noen har vans­ke­lig for å ta til seg. Det gjel­der selv­føl­ge­lig også for bit­co­in. Bob­len klar­te å pas­se­re den neder­lands­ke tuli­pan­bob­len, før den nå er i ferd med å syn­ke sam­men, selv om vi ikke har sett en full­sten­dig sprekk — i alle fall ikke ennå.

Con­ti­nue read­ing Luf­ten siver ut av bit­coin­bal­lon­gen

RINF 1200. Eksamen høst 2017, med kommentarer

Det­te er en gjen­nom­gang av den opp­ga­ven som ble gitt til eksa­men i faget RINF 1200, Opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter høs­ten 2017. Den er skre­vet først og fremst med tan­ke på de stu­den­ter som var oppe til eksa­men, og frem­ti­di­ge stu­den­ter som vil se på tid­li­ge­re eksa­mens­opp­ga­ver.

Opp­gave­teks­ten fin­nes her.

Continue reading RINF 1200. Eksamen høst 2017, med kommentarer

Ny bok: Innledning til jusstudiet

Det­te er ren og util­slørt mar­keds­fø­ring. Det er en mar­keds­fø­ring av min sis­te bok: Inn­led­ning til jus­stu­di­et. Jeg er over­be­vist om at det er en bok som begyn­ner­stu­den­ter vil ha god nyt­te av. Hvis jeg ikke had­de trodd det, vil­le jeg ikke ha brukt tid på å skri­ve boken.

Boken er skre­vet først og fremst for stu­den­ter på begyn­nel­sen av jus­stu­di­et. Men den bør også være av inter­es­se for ele­ver som vur­de­rer om de skal søke jus­stu­di­et og de som skal råd­gi ele­ver om stu­die­valg.

Alle stu­den­ter øns­ker å lære det som er nød­ven­dig med minst mulig inn­sats. Da har man noe å gå på for å få gode resul­ta­ter. Det fin­nes ingen snar­vei­er og hem­me­li­ge trylle­form­ler for å kom­me gjen­nom stu­di­et uten en bety­de­lig inn­sats. Men det er man­ge omvei­er hvor man kan kas­te bort tid, og blind­ga­ter hvor man kan kjø­re seg fast.

Con­ti­nue read­ing Ny bok: Inn­led­ning til jus­stu­di­et