All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Åge Aleksandersen, Terje Tysland og Warner

Iføl­ge VG har Åge Alek­san­der­sen og Ter­je Tys­land vars­let søks­mål mot War­ner. Jeg kjen­ner saken kun fra VGs omta­le. Her mener to folke­kjæ­re nors­ke musikkjen­di­s­er at de har blitt lurt av en av de inter­na­sjo­na­le musikk­gi­gan­te­ne. War­ner er gitt mulig­het for til­svar, men vi får ikke noen balan­sert frem­stil­ling av sli­ke saker i nors­ke medi­er. Det er dess­uten en sak som rei­ser man­ge vans­ke­li­ge spørs­mål, og VG gir oss ikke alle de opp­lys­nin­ger som er nød­ven­di­ge for å kun­ne vur­de­re det­te. Jeg vil der­for ikke mene noe om saken, annet enn at den rei­ser en del inter­es­san­te spørsmål.

Den­ne kom­men­ta­ren er et for­søk på å for­kla­re noen av de retts­li­ge spørs­mål som en slik sak rei­ser, uten at jeg vil mene noe om hva som bør bli resul­ta­tet. VG skri­ver bl.a. dette:

Artis­te­ne kre­ver ene­rett til kata­lo­ge­ne sine, og de mener at den ene­ret­ten har de egent­lig hatt hele tiden, sier artis­te­nes råd­gi­ver, Sæmund Fiskvik.”

Con­ti­nue read­ing Åge Alek­san­der­sen, Ter­je Tys­land og War­ner

Hvorfor stilles det strengere aktsomhetskrav til folk som sykler enn til folk som kjører bil?

Oslo ting­rett avsa 7. sep­tem­ber 2022 en dom, 22–057237MED-TOSL/02, i en sak om kol­li­sjon mel­lom en bilist og en syk­list. Det var en ren straffe­sak mot bilis­ten, hvor det ikke var frem­met sivi­lie krav (erstatning/oppreisning) fra for­nær­me­de (syk­lis­ten). Syk­lis­ten var blitt alvor­lig ska­det og er varig pleie­tren­gen­de som føl­ge av ska­de­ne. Jeg har dom­men i en ikke-ano­ny­mi­sert ver­sjon, og vel­ger der­for ikke å offent­lig­gjø­re selve dommen. 

Hen­del­ses­for­lø­pet var slik: En syk­list syk­let på en elsyk­kel ned Møl­ler­vei­en fra rund­kjø­rin­gen i Mari­dals­vei­en, mot Bren­neri­vei­en. En bilist kom i mot­satt ret­ning, sving­te til venst­re inn Bren­neri­vei­en foran syk­lis­ten. Det ble kol­li­sjon og syk­lis­ten ble som nevnt alvor­lig ska­det. Det var i utgangs­punk­tet ingen tvil om skyld­for­hol­det, og bilis­ten erkjen­te seg del­vis skyl­dig. Det var et åpen­bart vike­plikts­brudd fra bilis­tens side. 

Ret­ten had­de fore­tatt en rekon­struk­sjon av hen­del­sen, ved at en politi­over­be­tjent syk­let fra rund­kjø­rin­gen ned mot kol­li­sjons­ste­det tre gan­ger, med det som beteg­nes som “lav”, “nor­mal” og “høy” has­tig­het. Ved de tre alter­na­ti­ve­ne bruk­te han 18, 11 og 8 sekun­der på de ca 100 meter­ne ned til kol­li­sjons­ste­det. I dom­men står det:

Under­sø­kel­ser som poli­ti­et har gjort av over­våk­nings­vi­deo­en fra ulyk­ken til­si­er at for­nær­me­de mest sann­syn­lig holdt en gjen­nom­snitts­has­tig­het på rett i under­kant av 30 km/t over en strek­ning på ca. 4 meter (over farts­hum­pen) rett før kollisjonen …”

I saken leg­ger ret­ten til grunn at for­nær­me­de, syk­lis­ten, holdt en has­tig­het godt over 30 km/t mot bun­nen av bak­ken, før han kom inn i “syns­fel­tet” til overvåkingskameraet. 

Con­ti­nue read­ing Hvor­for stil­les det stren­ge­re akt­som­hets­krav til folk som syk­ler enn til folk som kjø­rer bil?

Gi fortauene tilbake til fotgjengerne

I 1977 bestem­te nors­ke poli­ti­ke­re, ledet av stats­mi­nis­ter Try­ge Brat­te­li og sam­ferd­sels­mi­nis­ter Anne­ma­rie Lorent­zen, at det fra 1978 skul­le være til­latt å syk­le på for­tau­et. <edit>Det var kan­skje det­te som var poli­ti­ker­nes “opp­føl­ging” av NOU 1977:40.</edit> I åre­ne for­ut for det­te had­de vei­myn­dig­he­ter, med polti­ker­nes vel­sig­nel­se, fjer­net mye av det som fan­tes av syk­kel­vei­er og syk­kel­felt, for å gi mer plass til biler. Poli­ti­ke­re sat­set på hakke­kyl­ling­or­de­nen: Ved å pla­ge gåen­de på for­tau­et med syk­kel­tra­fikk, kun­ne de late som om det var vel­dig mye til­rette­leg­ging for syk­ling i Nor­ge. Noen sier at det var et trekk fra Arbi­eder­par­ti­et for at de skul­le kun­ne si at de gjor­de mye for å leg­ge til ret­te for syk­ling, men den delen av his­to­ri­en har jeg ikke sjekket. 

Vi har rik­tig­nok det for­be­hol­det at det bare er til­latt å syk­le når “når gang­tra­fik­ken er liten og syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de”. Men det respek­te­res ikke, og sli­ke skjønns­mes­si­ge reg­ler er i prak­sis vans­ke­li­ge å hånd­heve. Så det hånd­he­ves ikke. 

Så vidt jeg vet er det bare Island og Nor­ge som til­la­ter syk­ling på for­tau­et. I sivi­li­ser­te land er for­tau for­be­holdt gåen­de. Folk som syk­ler skal bru­ke kjøre­felt eller det som fin­nes av syk­kel­in­fra­struk­tur. I fore­gangs­land som Dan­mark og Neder­land sør­get man for syk­kel­in­fra­struk­tur. De star­tet å byg­ge ut syk­kel­in­fra­struk­tu­ren mens man i Nor­ge var opp­tatt av å fje­ne det som fan­tes. Neder­land og Dan­mark er gull­stan­dar­den. Men også i land som Fin­land, Tysk­land, Bel­gia, Sveits og Frank­ri­ke er til­rette­leg­gin­gen for syk­ling langt bed­re enn i Norge.

Når sant skal sies, så har jeg i Tysk­land sett litt for man­ge eksemp­ler på at det jeg vil anse for for­tau er skil­tet som påbudt sykkelvei. 

Noen ste­der er det skil­tet at det er til­latt, men ikke påbudt å syk­le sli­ke ste­der. Så gåen­de på for­tau i Tysk­land kan risis­ke­re å møte folk som syk­ler på for­tau­et, selv om det i utgangs­punk­tet ikke er tillatt. 

Nå hør­te jeg i P2 Nyhets­mor­gen 26. august 2022 (ca 1 t 11 min inn i sende­in­gen) at man i Tysk­land vil­le inn­føre farts­gren­se på 10 km/t når man syk­ler i gåga­ter, så kan­skje er det till­latt å syk­le gåga­ter i Tysk­land. Det er i alle fall ikke til­latt i Neder­land eller Frank­ri­ke, men jeg er litt usik­ker på akku­rat det punk­tet når det gjel­der and­re land. 

I noen land er det til­latt for barn opp til en viss alder å syk­le på for­tau­et. Det er også en slags falitt­er­klæ­ring. Hvis barn ikke kan bru­ke den syk­kel­in­fra­struk­tur som fin­nes, da er den gans­ke enkelt for dår­lig. Et skrekk­ek­sem­pel er Kirke­vei­en i Oslo, hvor det var for­ståe­lig at vel­dig man­ge ikke vil­le bru­ke et alt­for smalt syk­kel­felt, og hel­ler fore­trakk fortauet. 

Pro­ble­met med folk som syk­ler på for­tau har anta­ge­lig­vis blitt for­ver­ret i takt med at folk har anskaf­fet elsyk­ler. For all del: Det er bra at folk vel­ger elsyk­kel. Det får fle­re til å bru­ke syk­kel, folk syk­ler ofte­re og len­ger, i prak­sis slik at fle­re bil­tu­rer blir erstat­tet av turer på elsyk­kel. Våre myn­dig­he­ter bur­de jub­le og ta kon­se­kven­sen av det­te, og styr­ke syk­kel­in­fra­struk­tu­ren. Man må sti­mu­le­re til at fle­re vel­ger (el)sykkel. Men norsk sam­ferd­sels­po­li­tikk sty­res av bil­po­li­ti­ke­re, som bare ten­ker motor­vei og sta­dig stør­re fart for sta­dig fle­re biler.

Man­ge som i liten grad har syk­let, i alle fall ikke på man­ge år, anskaf­fer elsyk­kel. De er ofte uru­ti­ner­te syk­lis­ter, og føler seg ikke tryg­ge i tra­fik­ken. Så man­ge av dem vel­ger å syk­le på for­tau­et. Moto­ren på en elsyk­kel skal kut­te når man når 25 km/t. Det er lett å syk­le opp til 25 km/t. De fles­te elsyk­ler er slik at de er tun­ge syk­ler når man ikke får hjelp av moto­ren, slik at de fær­res­te syk­ler for­te­re enn 25 km/t. For den som er vant til å obser­ve­re ver­den gjen­nom et bil­vin­du, kan 25 km/t vir­ke vel­dig sak­te. Men det er gans­ke fort på en syk­kel, og alt­for fort hvis man syk­ler på et fortau. 

Men hvis man skal få syk­lis­ter og even­tu­elt ståmo­pe­dis­ter bort fra for­tau­ene, må de myn­dig­he­ter som skul­le ha ansva­ret for slikt, sør­ge for å hol­de bilis­te­ne borte fra det lil­le som fin­nes av sykkelinfrastruktur.

Jeg tror at syk­ling på for­tau er så etab­lert i Nor­ge at det er irre­ver­si­belt. Det kan i prak­sis bare end­res ved at det byg­ges en syk­kel­in­fra­struk­tur som er så god at man ikke ser noen grunn til å syk­le på for­tau­et. Men sam­ferd­sels­po­li­tik­ken i Nor­ge sty­res av poli­ti­ke­re som ten­ker bil, bil, bil og bil, og kan­skje litt på fly. Det byg­ges sta­dig nye vei­er i Nor­ge uten at det leg­ges til ret­te for gåen­de og syk­len­de. Det bur­de gans­ke enkelt ikke vært til­latt. Men både poli­ti­ke­re og sam­ferd­sels­by­rå­kra­ter mener tyde­lig­vis at gåen­de og syk­len­de er så lite verdt at det er bed­re å dre­pe noen fra tid til annen, frem­for å bru­ke pen­ger på trygg infra­struk­tur. For dem er det mye vik­ti­ge­re at bilis­te­ne skal kun­ne kjø­re for­te­re og kan­skje få en litt kor­te­re vei. Jeg vet at poli­ti­ke­re og sam­ferd­sels­by­rå­kra­ter ikke liker å bli min­net på at de dre­per gåen­de og syk­len­de for å spa­re litt pen­ger. De snak­ker om “null­vi­sjo­ner”. Men null­vi­sjo­ner er våte drøm­mer, uten rea­li­tet. Den enk­le og bru­ta­le sann­het er at vel­ger å la folk bli drept eller skadet.

Så kom såkalt selv­ba­lan­se­ren­de kjøre­tøy og ståmo­pe­der (gjer­ne mis­vi­sen­de kalt els­parke­syk­ler). Dis­se dri­ves fram av motor, og er og har all­tid vært motor­kjøre­tøy. I sin iver etter å “ska­pe mer moro i hver­da­gen” valg­te davæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen å defi­ne­re dis­se motor­kjøre­tøy­ene som syk­ler. På et nor­ma­tivt plan er det mulig å bestem­me at noe skal reg­nes som noe det egent­lig ikke er. Man kan bestem­me at vis­se grup­per motor­kjøre­tøy skal reg­nes som syk­ler, akku­rat som man kan bestem­me at folk i rulle­stol og de som går på rulle­ski skal reg­nes som gåen­de. Men rea­li­te­ten end­res ikke: Ståmo­pe­de­ne dri­ves fram av motor, og er og for­blir motorkjøretøy.

Her må jeg leg­ge til at reg­ler må for­stås kon­teks­tuelt. Sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren kun­ne bestem­me at en vis­se grup­pe motor­kjøre­tøy skul­le reg­nes som syk­kel etter veg­tra­fikk­lo­ven og tra­fikk­reg­le­ne. Men det betyr f.eks. ikke at de reg­nes som syk­ler etter fri­lufts­lov­giv­nin­gen og reg­le­ne for motor­ferd­sel i utmark. Den mest kata­stro­fa­le føl­gen av Ketil Sol­vik-Olsesn regu­le­rings­tab­be, var at det der­med ble til­latt å kjø­re selv­ba­lan­se­ren­de kjøre­tøy (som for­svant fort) og ståmo­ped på for­tau­et. Det er helt sykt. 

Nå har man fun­net på en ny kate­go­ri som man har kalt “liten elekt­risk motor­vogn”. Men dis­se skal visst for­tatt bru­kes til å pla­ge fot­gjen­ge­re. Man har laget en ny § 20 i tra­fikk­reg­le­ne. Bestem­mel­sens nr. 3 og 4 lyder:

3. Kjø­ring med liten elekt­risk motor­vogn på for­tau, gang­veg og i gang­felt er til­latt når gang­tra­fik­ken er liten og bru­ken ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de. Pas­se­ring av gåen­de skal skje i god avstand, i til­nær­met gang­fart og uan­sett med en fart ikke over 6 km i timen.

4. Liten elekt­risk motor­vogn kan stan­ses eller par­ke­res på syk­kel­veg, gang­veg, for­tau, gågate eller gate­tun der­som den ikke er til unø­dig hin­der eller ulempe.”

Motor­kjøre­tøy som ståmo­pe­der har ikke noe på et for­tau å gjø­re. Det bur­de være så selv­sagt at det ikke er noe å dis­ku­te­re. Hele ide­en om at dis­se skal kun­ne bru­kes på for­tau er helt syk, og er gans­ke illust­re­ren­de for hvor­dan tid­li­ge­re og nåvæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­te­re ikke bryr seg om myke tra­fi­kan­ter. Med moto­ris­te­nes arro­gan­se kjø­rer folk som om de eier for­tau­et, i alt­for stor fart og ser det som en selv­føl­ge at de som for­tau­et er til for, de gåen­de, skal flyt­te seg. Ståmo­pe­dis­ter bør hol­de seg i kjøre­fel­tet. Kan­skje på syk­kel­vei­er og i syk­kel­felt, men ikke på for­tau, i syk­kel­vei­er eller gåga­ter. Skjønt når man ser på hvor dår­lig syk­kel­in­fra­struk­tu­ren er byg­get ut i det­te lan­det, bør det lil­le som fin­nes være for­be­holdt folk som syk­ler, ikke motorister. 

Når man intro­du­se­rer et nytt motor­kjøre­tøy i tra­fik­ken, da bør det fin­ne sin plass blant and­re motor­kjøre­tøy­ene. Blant bile­ne. Bilis­te­ne har alle­re­de fått alt­for mye plass, så de må gi fra seg plass til and­re. Som regel er det en per­son i hver bil, slik at en ståmo­ped frak­ter like man­ge som en bil, på en langt mer plass­ef­fek­tiv måte. 

Om for­bud mot å kjø­re ståmo­ped på for­tau­et skul­le gjø­re ståmo­pe­de­ne mind­re attrak­ti­ve: Fint, det er ingen grunn til å sti­mu­le­re til bruk av sli­ke. Det får stort sett folk over fra akti­ve trans­port­for­mer som å gå og syk­le, til inak­ti­ve, moto­ri­ser­te trans­port­fo­mer som ståmo­pe­der. Ut fra et folke­helse­per­spek­tiv er det en uøns­ket utvik­ling. At noen, her­under tid­li­ge­re sam­ferds­les­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen tje­ner pen­ger på ståmo­pe­der, er ikke noe argu­ment for å la de over­svøm­me byen. Hel­ler ikke at late folk som vil slip­pe å gå eller syk­le, synes at de er vel­dig fine.

Ståmo­pe­der, som and­re motor­kjøre­tøy, bør ikke kun­ne par­ke­res på for­tau. Aften­pos­ten skrev nylig om en tra­fikk­be­j­tent med kode­navn “640” som skrev ut man­ge par­ke­rings­ge­byr til feil­par­ker­te ståmo­pe­der. Det var inter­es­sant å kon­sta­te­re at han kla­rer å skri­ve ut fle­re par­ke­rings­ge­byr enn hva et sam­let korps av tra­fikk­be­tjen­ter kla­rer å skri­ve ut til bilis­ter som par­ke­rer i syk­kel­felt, men den man­gel­ful­le hånd­he­vin­gen av det­te har jeg kom­men­tert før. Men uan­sett: Vi tren­ger fle­re sli­ke. Utleie­sel­ska­per for ståmo­pe­der bør få hen­vist noen plas­ser hvor kjøre­tøy­ene kan plas­se­res, omtrent som for dele­bi­ler. Så blir det opp til utleie­sel­ska­pe­ne å impl­emn­te­re sys­te­mer som gjør at leie­for­hol­det ikke kan avslut­tes uten at ståmo­pe­den set­tes på en der­til avsatt plass, slik at de blir belas­tet leie inn­til den er satt på rett sted. Det er en ord­ning vi kjen­ner for bysyk­ler i man­ge byer. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Gratinert blomkål og oransjevin

Dagens mid­dag var gra­ti­nert blom­kål med oste­saus, bacon og pølse­bi­ter. Det vil­le sik­ket har blitt “fine­re” om jeg had­de valgt skin­ke i ste­det for pøl­ser. Men jeg synes sma­ken av røk­te pøl­ser pas­ser i den ret­ten. Kan­skje kun­ne det pas­set med røkt skin­ke, det har jeg fak­tisk ikke prøvd. Men pøl­ser fun­ge­rer utmer­ket. Hos oss er det­te en høst­rett, og det var seson­gens førs­te i dag.

Jeg plei­er å drik­ke øl til den­ne maten, og det fun­ge­rer utmer­ket. Men Siv er ikke noe glad i øl, så da tenk­te jeg at jeg skul­le for­sø­ke å fin­ne en vin som kun­ne pas­se. Det er ikke en rett det er helt lett å fin­ne en vin til. Jeg var gans­ke sik­ker på at en rødvin ikke vil­le pas­se. Jeg tenk­te i ret­ning av en litt fyl­dig hvit­vin, gjer­ne en char­don­nay med litt, men ikke vel­dig mye eik. Vi var på Ski i går, så jeg stakk inn­om Vin­mono­po­let der. Mens jeg sto der, slo det meg: Oran­sje­vin bør kun­ne fun­ge­re godt til det­te. Val­get falt på en oran­sje­vin fra Geor­gia, en Wine Thie­ves Rkat­si­te­li Dry Amber Wine 2019, den­ne gan­gen, uten at jeg viss­te noe sær­lig om akku­rat den­ne vinen. Den er laget av dru­en Rkat­si­te­li, en drue som er helt ukjent for meg. Jeg måt­te vel­ge blant de vine­ne de had­de i den butik­ken jeg var. Men jeg vet at Geor­gia er et spen­nen­de vin­land! Det­te var et godt kjøp til 180 kroner. 

For å si det med en gang: Jeg synes det­te ble en vel­lyk­ket kombinasjon. 

For de som ikke kjen­ner oran­sje­vin: Man skil­ler gjer­ne mel­lom to uli­ke pro­duk­sjons­pro­ses­ser for stil­le vin, en hvit­vins­pro­sess og en rødvins­pro­sess. Når man lager hvit­vin siler man fra skall, stil­ker og kjer­ner før gjæ­rin­gen star­ter. Far­gen og mye smak­stof­fer sit­ter i skal­let. Når man siler vekk skal­let, får man en hvit­vin, også om utgangs­punk­tet er røde/sorte dru­er. En blanc de noirs champag­ne er f.eks. en hvit champag­ne laget av røde/sorte druer.

Når man lager rødvin lar man skall, stil­ker og kjer­ner være med i gjæ­rin­gen. Hvor len­ge, kan nok variere. Man trek­ker da ut far­ge mm fra skal­let, tan­ni­ner og and­re smaks­stof­fer både fra skal­let, stil­ke­ne og kjernene. 

Når man lager rosé­vin vil man som regel star­te som for en rødvin, men skall mm siles fra etter kort tid, slik at vinen bare rek­ker å bli rosa, ikke rød.

En oran­sje­vin lages med hvite/grønne/gule dru­er i en rødvins­pro­sess, alt­så ved at man ikke siler vekk skall, kjer­ne og stil­ker. Man får da med farge­stof­fer, tan­ni­ner osv. 

Oran­sje­vin er ikke noen “offi­si­ell” kate­go­ri av vin, så man fin­ner ikke den som en egen kate­go­ri på Vin­mono­po­lets nett­si­der. Den jeg kjøp­te er kate­go­ri­sert som hvit­vin, men jeg har også fun­net oran­sje­vin kate­go­ri­sert som rosé­vin. Men man kan søke, og ikke minst spør­re den ofte kunn­skaps­rike betje­nin­gen hos Vin­mono­po­let. Hos Vin­mono­po­let på Ski, hvor jeg var, had­de de et eget vin­skap med oransjevin. 

Jeg har smakt oran­sje­vin fra helt lys som er mer gul enn oran­sje, til gans­ke hef­tig vin med kraf­ti­ge tan­ni­ner. Jeg liker dem litt midt på tre­et. Som regel har jeg kjøpt oran­sje­vin fra Fri­uli i Ita­lia, Slo­ve­nia og nå Georgia. 

Jeg har noen gan­ger valgt oran­sje­vin til mat som jeg van­lig­vis vil vel­ge øl til, f.eks. pinne­kjøtt, og det fun­ge­rer godt. Det var den­ne erfa­rin­gen som fikk meg til å ten­ke på oran­sje­vin den­ne gangen. 

Som et gene­relt tips vil champag­ne også ofte pas­se godt til sli­ke ret­ter. Champag­ne pas­ser til alt! Det er champag­nes syre og kom­plek­si­tet, blant annet det som omta­les som auto­lyse­preg — smak etter at vinen har lig­get lag­ret “sur lie”, på gjær­res­te­ne, i lang stund før and­re gangs gjæ­ring. Det er alt­så ikke bob­le­ne som er poen­get her. En prosecco, som er en enkel og frukt­dre­vet vin, vil ikke fun­ge­re. Kan­skje med et mulig unn­tak for prosecco laget “col fon­do”, som er den tra­di­sjo­nel­le pro­duk­sjons­me­to­den, hvor ikke utgjæ­ret vin tap­pes på flas­ke og gjæ­rer fer­dig på flas­ken. Gjær­res­te­ne blir ikke fjer­net, slik man gjør når man lager champag­ne. Men jeg har ikke for­søkt prosecco col fon­do til slik mat, så det er bare en tan­ke om at det kan­skje kan fungere. 

Hvis du vil vite mer om oran­sje­vin, anbe­fa­ler jeg noen av Vin­mono­po­lets podkastepisoder:

Los vinos de la Vuelta 2022. 21. etappe: Las Rozas — Madrid. Paisaje de la Luz

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

Så er alt avgjort. Nå må de bare kla­re å full­fø­re den sis­te etap­pen inn til Mad­rid. Jeg skrev i går at Richard Cara­paz bur­de prio­ri­te­re klatre­trøy­en foran etappe­sei­er. Men han hør­te ikke på meg, og sik­ret seg beg­ge deler. Ingen kan hen­te inn for­spran­get til Remco Evene­po­el, med mind­re han hav­ner i en velt på et kri­tisk tids­punkt og taper mer enn to minut­ter, even­tu­elt må bry­te. Men vi får håpe at Vuel­ta­en ikke skal avgjø­res på den måten. Mads Peder­sen har for lengst sik­ret seg den grøn­ne poengtrøyen.

Den sis­te etap­pen er en 96,7 km lang, flat etap­pe inn til Mad­rid. Den er litt som avslut­nin­gen på Tour de Fran­ce: En parade­etap­pe hvor det mes­te er avgjort, og det hele avslut­tes med fem run­der inne i Mad­rid. Spen­nings­mo­men­tet er hvem som vin­ner spur­ten. Det sti­ger rik­tig­nok litt den sis­te kilo­me­te­ren, men det er så lite at det nep­pe er noe pro­blem for spurterne. 

Jeg skul­le gjer­ne ha avslut­tet den­ne seri­en om spansk vin med Spa­nias mest kjen­te mus­se­ren­de vin: Cava, som gans­ke enkelt betyr kjel­ler eller grot­te. Det aller mes­te av Cava, rundt 90% kom­mer fra Kata­lo­nia, og den lil­le byen San Sadurní de Noya. Cava er ikke et geo­gra­fisk områ­de. Cava kan pro­du­se­res i syv uli­ke regio­ner, og vi var så vidt inn­om at den kan pro­du­se­res bl.a. i Extrema­dura, til 18. etap­pe. Men områ­det rundt Mad­rid, La Man­cha, er ikke et av de områ­de­ne hvor man kan prou­se­re Cava. Det blir for langt unna. Det er selv­sagt ikke noe til hin­der for at man fei­rer avslut­nin­gen på Vuel­ta­en med Cava, slik vi plei­er å avslut­te Tour de Fran­ce med champag­ne i Paris og Giro d’I­ta­lia med Fran­ciacor­ta i Mila­no. Men vi hol­der oss til en vin fra områ­det vi er i, eller i alle fall fra et områ­de i nærheten. 

Vinos de Mad­rid fikk DO-sta­tus i 1990. Vin­lu­sen phyl­lox­e­ra kom til Mad­rid i 1914. Da vin­mar­ke­ne ble replan­tet prio­ri­ter­te man kvan­ti­tet frem­for kva­li­tet. Her ble det pro­du­sert sto­re meng­der uin­ter­es­sant vin. Den tid­li­ge­re så ofte omtal­te “vin­sjø­en” i EU ble i stor grad pro­du­sert på de spans­ke høy­slet­ter. Slik var det til ut på 1970-tal­let. Her, som så man­ge and­re ste­der, har kva­li­te­ten økt betrak­te­lig de sene­re tiårene. 

Vi ser på etappe­pro­fi­len at den stort sett går mel­lom 600 og 800 meter over havet. I Frank­ri­ke og Ita­lia vil­le jeg nok ha skre­vet at så høyt oppe pro­du­se­res det ikke vin. Men på høy­slet­ten i Spa­nia blir det annerledes.

Gra­nacha er den domi­ne­ren­de dru­en om vi ser Vinos de Mad­rid under ett. Men det er tre subsoner.

Arg­an­da i syd­øst er den størs­te. Ca 60% av den tota­le pro­duk­sjo­nen kom­mer her­fra. Her bru­kes mest Tin­to Fino, som er det loka­le nav­net for Tem­ra­nil­lo, i rødvi­nen. Det lages hvit­vin av Arien og Malvar.

San Mar­tin lig­ger øst for Mad­rid. Her er det noe mer ned­bør enn i de and­re områ­de­ne. Gra­nache tri­ves godt i det­te området. 

Naval­car­ne­ro lig­ger syd­vest for Mad­rid. Gra­nacha er den vik­tigs­te dru­en for rødvin, og Mal­var gir den bes­te hvitvinen.

Vin­mono­po­let har 16 rødvi­ner fra dis­trik­tet Mad­rid, som er pri­set fra ca 135 til 600 kr/flaske.

Jeg avslut­ter med en kom­po­si­sjon av en opp­rin­ne­lig ita­li­ensk kom­po­nist, som slo seg opp i Spa­nia og Mad­rid: Luigi Bocche­ri­ni. Bocche­ri­ni har blitt karak­te­ri­sert som en av de bes­te annen­rangs kom­po­nis­ter i sin peri­ode. Det kan jo høres ut som en bru­tal karak­te­ris­tikk. Men når noen av førs­te­rangs kom­po­nis­te­ne var Franz Joseph Haydn, Wolf­gang Mozart og Lud­vig van Beet­ho­ven, ser man at nivå­et i topp­di­vi­sjo­nen var sky­høyt. Da er det kan­skje ikke så galt å være en av de bes­te på nivå­et under. 

En gang uttryk­te kong Car­los III mis­nøye med en pas­sa­sje i en ny trio som Bocche­ri­ni had­de kom­po­nert, og ba han om å end­re den. Bocche­ri­ni ble sur av en slik inn­blan­ding i hans kunst­ne­ris­ke fri­het, og svar­te med å dob­le pas­sa­sjen. Slikt liker jeg.

Jeg har tatt med “Fan­dan­go” fra Luigi Bocche­ri­nis gitar­kvin­tett i D‑dur, G. 448. Når man ser en beteg­nel­se som gitar­kvin­tettt er det lett å ten­ke fem gita­rer. Men sli­ke kvin­tet­ter, hva enten det er kla­ri­nett­kvin­tet­ter, obo­kvin­tet­ter, piano­kvin­tet­ter eller gitar­kvin­tet­ter, er gjer­ne stryke­kvar­tet­ter sup­plert med et instru­ment. Så det­te er stryke­kvar­tet pluss en gitar. Fan­dan­go er en spansk dans.

Da var seson­gen for Grand Tours over for i år. For meg har den­ne run­den med spansk vin gitt mer­smak. Det var mer å fin­ne her enn jeg var klar over før jeg star­tet på den­ne seri­en. Den har vært lære­rik og given­de for meg, og for meg er det tross alt det som er vik­tigst. Jeg har opp­da­get at spansk vin gene­relt vir­ker lavt pri­set, så her kan man gjø­re man­ge gode vin­kjøp. Så håper jeg at and­re også kan ha hatt litt utbyt­te av dette. 

I okto­ber får vi vite hvor­dan Giro d’I­ta­lia og Tour de Fran­ce blir i 2023. Vi vet at de tre førs­te etap­pe­ne i Tour de Fran­ce 2023 vil være i Bas­ker­land, så det vil bli et gjen­syn med den delen av Spa­nia og en ny anled­ning til å drik­ke bas­kisk vin. Etap­pe­ne for Vuel­ta­en offent­lig­gjø­res først sene­re. Men jeg håper at den går inn­om Nav­ar­ra, Ara­gon og Kata­lo­nia, slik at vi kan urfors­ke viner fra dis­se områdene. 

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Los vinos de la Vuelta 2022. 20. etappe: Moralzarzal — Puerto de Navacerrada

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Internation

Som ven­tet ble det en etap­pe med gans­ke lite dra­ma­tikk i går. Det var godt lag­ar­beid av Trek-Segafre­do, som gjor­de at Mads Peder­sen kun­ne hen­te hjem sin tred­je etappe­sei­er i årets Vuel­ta. Han kan også vin­ne den sis­te etap­pen, men den kan nok også pas­se de mer utpre­ge­de spur­ter­ne som er ras­ke­re i en flat spurt. Uan­sett behø­ver Mads Peder­sen bare å kom­me i mål i Mad­rid for å vin­ne den grøn­ne poengtrøyen. 

Nest­sis­te etap­pe er en fjell­e­tap­pe på 181 km. Det er nå eller ald­ri for de som vil utford­re i kam­pen om sam­men­lagt­plas­se­rin­gen. Hvis de har noe å angri­pe med, må Movie­s­tar og Enric Mas angri­pe på den­ne etap­pen. 2.07 er mye å ta inn på Remco Evene­po­el. Men den som intet våger, intet vin­ner. Enric Mas har drøyt tre minut­ter å gå på til Juan Ayuso Pes­que­ra på tredje­plass, og det bør gi til­strek­ke­lig mar­gin til at Enric Mas kan ta risi­ko og sat­se, frem­for bare å for­sva­re andre­plas­sen. Remco Evene­po­el kan syk­le defen­sivt og sva­re på de angrep som måt­te komme.

Richard Cara­paz leder kon­kur­ran­sen om klatre­trøy­en. Men det skal deles ut man­ge klatre­po­eng på dagens etap­pe, og ledel­sen er ikke trygg. Om Enric Mas ikke kla­rer å hen­te inn for­spran­get til Remco Evene­po­el, så kan han gå for klatre­trøy­en som en slags “trøste­ge­vinst”. Richard Cara­paz og Ine­os Gre­na­diers bør vel gå for å sik­re klatre­po­eng på dagens etap­pe, frem­for å sat­se på etappeseier. 

Det­te er så langt nord vi kom­mer i den midt­re delen av Spa­nia. Vi kom­mer vel ikke helt fram til det jeg har pekt ut som målet, men vi kan tøye det litt. Igjen har jeg pro­ble­mer med at etappe­kar­te­ne offent­lig­gjø­res så sent, så jeg har bare over­sikts­kar­tet over hele Vueltaen. 

Vi tar turen til DO Ribei­ra del Duero, som er bred­den av Due­ro­ele­ven. Duero er på en strek­ning grense­elv mel­lom Spa­nia og Por­tu­gal, og den ren­ner ut ved Por­to i Por­tu­gal. Vi har Duero­vin fra Por­tu­gal, og port­vi­nen kom­mer også fra Duero-dalen i Por­tu­gal. Men vi åpner ikke noen flas­ker port­vin i den­ne omgangen.

I DO Ribei­ra del Duero vi fin­ner crè­me de la crè­me av spansk rødvin: Vega Sici­lia. Vega Sici­lia ble star­tet i 1864 av Don Eloy Lecan­da y Cha­ves. Han kom fra Bor­deaux og had­de med seg stik­lin­ger av lokal dru­er: Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot og Mal­bec, som han plan­tet i den tør­re jor­den i Ribei­ra del Duero, sam­men med den spans­ke sig­na­turdru­en Tin­to Fino, som er mer kjent som Trem­pra­nil­lo. Etter 1903 begyn­te Vega Sici­lia å byg­ge opp sitt renom­me, under den davæ­ren­de eie­ren Anto­nio Her­rero. Eier­ska­pet har skif­tet man­ge gan­ger, og de nåvæ­ren­de eier­ne, fami­li­en Álva­rez, over­tok i 1982. Deres pro­duk­sjon kjenne­teg­nes ved lavt dyr­kings­ut­byt­te, og streng kva­li­tets­kon­troll i alle ledd. 

Vega Sici­lia pro­du­se­rer tre typer vin. Úni­co er deres flagg­skip. Vin­mono­po­let har fire i sine lis­ter, men to av dem er mer­ket som utsolgt. Det kos­ter fra 3 500 til 4 500 per flaske. 

Den nes­te er Úni­co Reser­va Espec­i­al, som er en cuvée av fle­re årgan­ger. Deres “inn­gangs­vin” er Val­buena 5°, som indi­ke­rer at den er lag­ret i fem år. Vin­mono­po­let har en Vega Sici­lia Val­buena 5° 2016 til 1 700 kr per flas­ke. De to topp­vi­ne­ne er laget i hoved­sak av Tin­to Fino (Tempra­nil­lo), men en liten andel Caber­net Sau­vig­nong og/eller Mer­lot — det varie­rer fra årgang til årgang. De er lag­ret omtrent ti år før de slip­pes løs i mar­ke­det, hvor­av ca seks år på fat og tre på flas­ke (jeg får det til å bli ni og ikke ti år, men det er de opp­lys­nin­ge­ne jeg har). Val­buena 5° er laget av Tin­to Fino (Trem­pra­nil­lo).

DO Ribei­ra del Duero reg­nes i dag som det bes­te vin­om­rå­det i Spa­nia, noe som også reflek­te­res i pri­se­ne på en del av vine­ne. Jeg ble litt over­ras­ket over å fin­ne en vin som er gans­ke mye dyre­re enn Vega Sici­lia fra sam­me dis­trikt, en Pin­gus 2013 til 11 137 kr. Men det er en vin jeg ikke vet noe om. Det er et vin­om­rå­de jeg må gjø­re mer mer kjent med, men da med langt rime­li­ge­re viner enn de jeg har nevnt her. Conda­do de Haza, Cri­an­za, Ribe­ra del Duero er en vin fra det­te dis­trik­tet som jeg har kjøpt en del gan­ger i tax-free butik­ken på Gar­der­moen. Den er et godt kjøp til 155 kr.

Jeg har drop­pet spansk musikk i dag, og går hel­ler for ita­li­ensk-USAnsk. Siden det er nå eller ald­ri for fle­re på den­ne etap­pen, synes jeg det måt­te bli Elvis og “It’s Now of Never”, som er en engelsk ver­sjon av den ita­li­ens­ke san­gen “O Sole Mio”. Det er man­ge inn­spil­lin­ger av den­ne. Jeg valg­te en fra 1960, og ikke en fra den tiden Elvis var mid­del­ald­ren­de og fet (gam­mel ble han jo ikke).

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Los vinos de la Vuelta 2022. 19. etappe: Talavera de la Reina — Talavera de la Reina

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

Om det er noen jeg gjer­ne skul­le ha sett vin­ne en etap­pe, så er det Robert Gesink. Det var synd at det ikke holdt helt til mål. Ny sei­er til Remco Evene­po­el. Enric Mas får en nye mulig­het lør­dag, men da må Remco Evene­po­el sprek­ke eller ha et uhell. Men Jay Vine tap­te klatre­trøy­en på et uhell i går. Så de skal kom­me seg til Madrid. 

Dagens etap­pe er klas­si­fi­sert som “Medi­um moun­tain”, og er 138,3 km lang. Det er en run­de som skal syk­les to gan­ger, som betyr at andre­ka­te­go­ri­stig­nin­gen skal syk­les to gan­ger. Men med rundt 40 km fra den sis­te top­pen til mål, blir det vans­ke­lig å hen­te tid på den­ne etappen. 

La Man­cha er et stort områ­de rundt Mad­rid, områ­det til Don Quixo­te. Men syk­kel­ryt­ter­ne kas­ter seg vel nep­pe inn i kamp mot vindmøller. 

Vi er i regio­nen Castil­la La Man­cha. Områ­det har et kon­ti­nen­talt kli­ma, eller inn­lands­kli­ma som det het den gan­gen jeg gikk på sko­len (som begyn­ner å bli vel­dig len­ge siden). Om som­mer­en kan tem­pe­ra­tu­ren kry­pe godt over 40 gra­der, mens det kan være kulde­gra­der om vin­te­ren. Vin­mar­ke­ne lig­ger stort sett mel­lom 500 og 700 meter over havet, som ikke er høyt nok til å kom­pen­se­re for var­men om sommeren.

Det er et områ­de hvor det len­ge har blitt pro­du­sert sto­re kvan­ta rime­li­ge bord­vi­ner. Mer enn halv­par­ten av de dru­ene som dyr­kes i Spa­nia, dyr­kes her. Det dyr­kes man­ge typer dru­er. Men det er et varmt områ­de, så det er stort sett dru­er som tåler var­me og tør­ke. Den hvite/grønne dru­en Airén var len­ge domi­ne­ren­de. Den er plan­tet på mer enn halv­par­ten av area­let for drue­dyr­king i det sen­tra­le Spa­nia. På 1990-tal­let var det­te den mest plan­te­de drue­sor­ten i ver­den. Har du ald­ri hørt om Airén? Det had­de ikke jeg hel­ler, før jeg begyn­te å for­be­re­de det­te. Den beskri­ves som en arbeids­hest blant dru­er, som bru­kes til pro­duk­sjon av bil­lig bord­vin og brandy. 

I et varmt områ­de er det ikke over­ras­ken­de at det blir mer pro­duk­sjon av rødvin. Det er stort sett slik i vin­ver­den at der hvor det er varmt og vil sma­ke med en frisk hvit­vin, der pro­du­se­res det mest rødvin. I kjø­li­ge­re områ­der, hvor i alle fall jeg gjer­ne kun­ne ten­ke med rødvin, der pro­du­se­res det mest hvit­vin. Det er bru­ken av dru­er som Tempra­nil­lo, Caber­net Sau­vig­non, Petit Ver­dot, Gar­nacha, Ali­can­te Bous­chet (her kjent som Gar­nacha Tin­to­re­ra), Monas­trell, Syrah og Bobal. Også i det­te områ­det har kva­li­te­ten bed­ret seg mye i de sene­re tiårene. 

Da jeg søk­te etter infor­ma­sjon om viner fra det­te områ­det, kom jeg over en vin med nav­net Gulp. Jeg er ikke over­be­vist om at det er det bes­te nav­net for å mar­keds­føre en vin i Norge. 

Jeg gir meg ikke helt med fla­men­co. Jeg avslut­ter den lil­le seri­en med Paco de Lucia.

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Los vinos de la Vuelta 2022. 18. etappe: Trujillo — Alto de Piornal

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

En del av spen­nin­gen ble borte da Pri­moz Rog­lic måt­te bry­te. Avslut­nin­gen ble spen­nen­de nok, og Rigo­ber­to Uran vis­te at han fort­satt er å reg­ne med. 

Dagens etap­pe er nok en fjell­e­tap­pe. Den er 192 km lang, og også den­ne har toppav­slut­ning. Avslut­nin­gen er på en and­re kate­go­ri. Det­te er også en etap­pe hvor et brudd kan gå inn. Men igjen avhen­ger det av hvem som sit­ter i brud­det. Men avstan­de­ne i sam­men­dra­get begyn­ner å bli så sto­re at en del klatre­ster­ke ryt­te­re kan være i brudd uten at de utgjør noen trus­sel mot de bes­te i sammendraget. 

Når vi ser på et over­sikts­kart over spans­ke vin­om­rå­der, fin­ner vi vin­om­rå­det Extrema­dura, og det er gans­ke stort. Det har fått nr 51 på kar­tet neden­for, som er hen­tet fra Wiki­pe­dia.

By Tyk based on Image:Comunidades autó­no­mas de España.svg created by Emi­lio Gómez Fernán­dez — Self-made (data taken from Minis­te­rio de Agri­cul­tura and the respec­ti­ve con­sejos regu­la­do­res of the DO regions.), med CC BY-SA 3.0.

For et bed­re kart, se Wine­fol­ly.

Når vi går inn de den nær­me­re omta­len av vin­om­rå­de­ne, er det typisk kapit­ler eller i alle fall avsnitt om alle vin­om­rå­de­ne, bort­sett fra Extrema­dura. Man aner at det kan­skje ikke er Spa­nias mest inter­es­san­te vin­om­rå­de, når det skri­ves så lite om det. 

Extra­ma­dura er en tynt befol­ket region. Det har vært pro­du­sert vin her i man­ge hund­re år, men områ­det er ikke sær­lig kjent for sin vin. Områ­det Ribe­ra del Gua­dia­na fikk DO-sta­tus i 1999, som det enes­te i Extrema­dura. Det ble etab­lert ved at seks områ­der klas­si­fi­sert som Vino de la Tierra (land­vin) som ble slått sam­men. Vin­mono­po­let har en hvit­vin og to rødvi­ner fra Ribe­ra del Gua­dia­na. Tempra­nil­lo sies å være den domi­ne­ren­de dru­en for rødvin. Den ene av de to rødvi­ne­ne som fin­nes hos Vin­mono­po­let, Mas­ti­nes de los Balanci­nes 2015, er laget av Gar­nacha, eller Gre­nache som dru­en er kjent som i Frankrike. 

Gre­nache er en varme­kjær drue som dyr­kes mye i den syd­li­ge delen av Rhô­ne og i Lan­gue­doc, og det er her­fra jeg sær­lig kjen­ner dru­en. I dis­se områ­de­ne er den ofte blan­det med Syrah. Syrah er en drue som gir vinen struk­tur, mens Gre­nache gjer­ne bidrar med fyl­de og alko­hol. Jeg har ikke smakt den­ne vinen fra Ribe­ra del Gua­dia­na. Men jeg synes ofte at viner laget av 100% Gre­nache blir litt kon­tur­løse og utfly­ten­de, og får et visst “syl­te­tøy­preg”.

Den and­re rødvi­nen fra områ­det, Pago Los Balanci­nes Huno Blend 2015, er en blan­ding av man­ge uli­ke druer.

Den hvit­vi­nen som Vin­mono­po­ler har i sine lis­ter, Pago Los Balanci­nes 2018, er utsolgt, slik at det er liten grunn til å dve­le ved den. Men den er laget av 90% Char­don­nay. Cay­etana er en pop­lu­ær, lokal hvit­vins­drue i områ­det, men det er en drue som var ukjent for meg til jeg begyn­te å lete etter infor­ma­sjon om viner fra Extrema­dura. Og fort­satt kjen­ner jeg den bare av omtale.

Cava, Spa­nias mest kjen­te mus­se­ren­de vin, har egent­lig ingen geo­gra­fisk avgrens­ning, og det pro­du­se­res noe cava i Extrema­dura, uten at jeg kjen­ner den­ne vinen.

Men om Extrema­dura ikke er vel­dig kjent for vin, er områ­det kjent for noe annet som er vik­tig for vin: Kork. Kork lages av bar­ken av kork­eik. Som så man­ge natur­ma­te­ria­ler har kork egen­ska­per som det ikke er så lett å etter­lig­ne i syn­te­tis­ke pro­duk­ter. Kork er tett, men ikke helt tett. Kork slip­per gjen­nom ørsmå men­ger luft, som etter det jeg for­står er vik­tig for vinens utvik­ling. For at kork skal være så tett som mulig, må den være fuk­tig. Det er vel omtrent som tre­bå­ter som må trut­ne for å være tet­te. Der­for er det vik­tig at vin på flas­ker med natur­kork lag­res lig­gen­de slik at kor­ken hol­des fuk­tig. Men kork kan også angri­pes, slik at vi kan få det som kal­les “kork­smak” på vinen. 

Vi ser at sta­dig mer vin leve­res med syn­te­tisk kork eller skru­kork. Jeg tror man fort­satt mang­ler erfa­ring med hvor godt skru­kor­ker fun­ge­rer på vin som lag­res len­ge. Noen pro­du­sen­ter i Bor­deaux har visst­nok for­søkt å bru­ke skru­kork, men den må vel lig­ge noen år til før man ser resul­ta­tet. Det­te er noe jeg pluk­ket opp i en sam­ta­le da jeg besøk­te Trim­bach i Alsa­ce, hvor skru­kor­ker ble dis­ku­tert. Det er ikke noe jeg kan mye om. Om jeg hus­ker rett, sier de i en av Vin­mono­po­lets podkast­epi­so­der, jeg har glemt hvil­ken, at man kan få skru­kor­ker i uli­ke gra­de­rin­ger basert på at de slip­per gjen­nom litt luft. 

Extrema­dura er kjent for vilt, som hjort, oter og til og med gau­pe. De såkalt vil­le, svar­te gri­se­ne som lever i hoved­sak av eike­nøt­ter, er de som blir til Spa­nias mest berøm­te skin­ke: Jamón Ibé­rico. Jeg vil ikke pro­vo­se­re fram hef­ti­ge dis­ku­sjo­ner ved å si noe om hvor­vidt det er den spans­ke eller ita­li­ens­ke skin­ken som er best. Men dis­se er topp to. Nors­ke pro­du­sen­ter får ha meg unn­skyldt, men jeg har til nå ikke smakt noen norsk speke­skin­ke som kan måle seg med kva­li­tets­skin­ker fra Ita­lia eller Spania.

Jeg skri­ver “såkalt vil­le” gri­ser. Det er gri­ser, ikke vill­svin. Og jeg tror ikke på at de vir­ke­lig er vil­le. Vi har en lei­lig­het i Syd-Frank­ri­ke, ikke langt fra Camar­gue, som er Rhô­ne-del­ta­et. Vi kan lese at i det områ­det er det vil­le, hvi­te hes­ter. De lever nok et vil­le­re liv på utmarks­bei­te, sam­men­lig­net med hes­ter som til­brin­ger det mes­te av sitt liv i stal­len. Men vil­le er de ikke. Norsk tam­rein er mye vil­le­re enn dis­se hes­te­ne. De gri­se­ne som blir til den bes­te skin­ken, har i alle fall i den sene­re delen av livet bare spist eike­nøt­ter, og hvis de vir­ke­lig had­de vært vil­le, kun­ne man ikke ha kon­trol­lert diet­ten på den­ne måten. Men god skin­ke blir det i alle fall.

Vi er kank­sje ute av “Fla­men­co-land”, men jeg gir meg ikke helt med den­ne musik­ken. For det til­fel­let at jeg ikke er den enes­te musikk/gitarnerden som også er inter­es­sert i vin og syk­kel, tar jeg med den­ne video­en med en inn­fø­ring i fla­men­co­ska­la­en. Jeg er anta­ge­lig­vis ikke den enes­te ikke-fla­men­cokyn­di­ge som har tenkt at fry­gisk mode, den ska­la­ne vi får om vi spil­ler fra E til e på de hvi­te tan­gen­te­ne på et pia­no, er typisk for fla­men­co. Og om vi skal spil­le litt fake fla­men­co, kan vi base­re oss på den. Men her for­kla­rer Adam del Mon­te på en utme­ket måte at det er mer, og at den­ne flameco­sa­ka­len som er fry­gisk plus to toner, har noen har­mo­nis­ke impli­ka­sjo­ner som jeg nok har ant, men ikke har tenkt sær­lig mye på. 

Han bru­ker beteg­nel­sen “Anda­lu­ci­an caden­ce” om akkord­rek­ken Am-G-F‑E. Det­te pas­ser ikke helt inn i vår vest­li­ge har­moni­lære basert på tonal musikk, og jeg er ikke sik­ker på om vi skal si at den er i A‑moll eller E‑dur. Vi møter den akkord­rek­ken, eller vari­an­ter av den i en del annen musikk. Angi, eller Anji som noe fore­trek­ker å skri­ve den av Davey Gra­ham, som sær­lig ble kjent i Bert Jansch’ ver­sjon og som len­ge var et slags svenne­styk­ke for folk som spil­te stål­s­tren­get akkus­tisk gitar, er basert på dis­se akkor­de­ne: Am-G-F‑E. Tar vi bare tre av akkor­de­ne, Am-G‑F, får vi akkor­de­ne i Bob Dylans “All Along the Watch­tow­er”, som vel også Bob Dylan er enig i at Jimi Hend­rix spil­te så godt at det i prak­sis er Jimi Hend­rix’ låt. Fort­satt Bob Dylan: Hans “One More Cup of Cof­fe” fra pla­ten “Desire” veks­ler mel­lom Am-G‑F og Am-G-F‑E. Til slutt nev­ner jeg Dire Straits “Sul­tans of Swing”, som går i en annen tone­art. Her er akkor­de­ne i hoved­te­ma­et Dm-C-Bb‑A. Men det er en del fle­re akkor­der i den.

Vuelta 2022

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Los vinos de la Vuelta 2022. 17. etappe: Aracena — Monasterio de Tentudía

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Internationa

Det var ingen over­ras­kel­se at Mads Peder­sen vant gårs­da­gens etap­pe. Jeg har ikke fin­reg­net på det, men nå behø­ver han vel bare å kom­me seg til Mad­rid for å vin­ne den grøn­ne poengtrøyen. 

Dagen i går end­te mer dra­ma­tisk enn hva i alle fall jeg liker. Først med Remco Evene­po­els punk­te­ring. Den var for så vidt gans­ke udra­ma­tisk. Han ble red­det av 3 km-rege­len, som gjor­de at han fikk sam­me tid i mål som de han var sam­men med da det­te skjed­de. Han er bok­ført som nr 97 på etap­pen, men tap­te bare 8 sekun­der til vin­ne­ren. Pri­moz Rog­lic gikk på try­net i spur­ten. Også han ble red­det av den sam­me rege­len. Selv om han står som nr 35, fikk han sam­me tid som vin­ne­ren, og tok ytter­li­ge­re 8 sekun­der på Remco Evene­po­el. Det spen­nen­de nå er om Pri­moz Rog­lic star­ter i dag. Jum­bo Vis­ma skri­ver på Twit­ter at det vil bli avgjort på mor­ge­nen i dag om han vil fort­set­te eller ikke. Det er så langt jeg kan se ikke rap­por­tert om alvor­li­ge ska­der. Han brøt Tour de Fran­ce med ska­de, og jeg håper at det ikke skjer igjen i Vueltaen. 

Dagens etap­pe er 162,3 km lang, og beskri­ves som flat med toppav­slut­ning. Ut fra pro­fi­len synes jeg den vir­ker kupert, hel­ler enn flat. Men det er ingen kre­ven­de stig­nin­ger før avslut­nin­gen. Når vi har kom­met så langt som til 17. etap­pe, vil jeg tro at det­te er en etap­pe hvor et brudd godt kan gå inn. Men det spørs hvem som er i et slikt brudd. 

Con­ti­nue read­ing Los vinos de la Vuel­ta 2022. 17. etap­pe: Arace­na — Monas­te­rio de Ten­tudía

Los vinos de la Vuelta 2022. 16. etappe: Sanlúcar de Barrameda — Tomares

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

Så ble det Thy­men Arens­man som var den ster­kes­te i hel­gens avslut­ning. Remco Evene­po­el tap­te igjen tid til Pro­moz Rog­lic. Ikke vel­dig mye, men nok til å min­ne oss om at Vuel­ta­en ikke er avgjort. 

Etter hvile­da­gen er det en 189,5 km lang flat etap­pe. Det sti­ger litt i avslut­nin­gen. Ikke noe som bør gi de sto­re utford­rin­ge­ne. Men det kan være til­strek­ke­lig til at de mest utpre­ge­de spur­ter­ne ikke hen­ger helt med. Kan­skje blir det en ny mulig­het for Mads Pedersen?

Con­ti­nue read­ing Los vinos de la Vuel­ta 2022. 16. etap­pe: San­lú­car de Barra­me­da — Toma­res