All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Flere feil om opphavsrett og CC BY 4.0

Det serveres stadig nye feil om dette. Dessuten kommer Per Pippin Aspaas med slikt som gjorde at jeg mente å kunne kreve tilsvar. Men svaret fra Khrono var dette:

“Hei Olav, og takk for innlegg. Jeg har refusert de sist ankomne innleggene i denne debatten, og bedt debattantene legge sine innlegg til kommentarfeltene. Jeg må be deg gjøre det samme.”

Jeg foretrekker å publisere mitt innlegg her, fremfor å skrive i kommentarfeltet. Her er det Khrono ikke ville ha denne gangen:

Continue reading Flere feil om opphavsrett og CC BY 4.0

Hvorfor jeg ikke vil bruke lisensen CC BY 4.0

Dette er også en kommentar som har vært publisert i Khrono.

Sentrale aktører i akademia har forelsket seg i og blitt forført av lisensen CC BY 4.0. De forsøker å tvinge folk til å bruke den. Den skal brukes i Plan S, og Forskningsrådet har hengt seg på. Nå skal vi tvinges til å bruke den ved bl.a. UiO og UiT. Jeg har fulgt dette i noen år, og har forsøkt å finne en begrunnelse for hvorfor man i Plan S har valgt en lisens som innebærer at vi skal tvinges til å frasi oss alle rettigheter til det vi har skrevet. Jeg har så langt ikke funnet noe.

Prorektor for forskning og utvikling ved UiT Camilla Brekke sier at UiT anbefaler at CC BY 4.0 lisensen skal brukes. Mine enkle spørsmål er: Hvorfor vil UiT anbefale en lisens som innebærer en så omfattende fraskriving av rettigheter? Hvilke vurderinger har de foretatt?

Continue reading Hvorfor jeg ikke vil bruke lisensen CC BY 4.0

Fire universiteter har vedtatt en strategi som fratar forskerne rettigheter til sine arbeider

Dette er et innlegg som ble publisert i Khrono 16. desember 2022. Det kommer mer, følg med, følg med.

Khrono skriver om en rettighetsstrategi vedtatt av Universitetet i Oslo (UiO). Misvisende fremstilles det som om det skal gi forskerne større rettigheter. Kanskje vil man slippe å overdra alle rettigheter til tidsskriftsforlag, men prisen er at man i praksis oppgir alt av rettigheter ved at UiO skal kunne gjøre artikler tilgjengelig under en såkalt CC BY 4.0 lisens.

Ved denne CC-lisensen beholder vi kanskje et tynt ferniss av rettigheter, men realiteten er av vi gir fra oss alt som betyr noe.

Continue reading Fire universiteter har vedtatt en strategi som fratar forskerne rettigheter til sine arbeider

Trenger vi en restaurerings- og remastringsrettighet for musikkopptak

Jeg skal en tur i stallen, hente fram en av mine mange kjepphester og ri den en tur. Første gang jeg tok opp dette spørsmålet var etter at EMI utga restaurerte utgaver av alle Beatles-innpillinger på den ikke helt tilfeldige datoen 9. september 2009 (number nine, number nine, number nine). Jeg skrev en artikkel om dette i NIR 2016 s. 190. Jeg tar også opp spørsmålet i min bok Opphavsrett for begynnere, 2. utg. s 154-155.

Når jeg tar dette opp på nytt, er det fordi Decca nå har gitt ut sir George Soltis innspillinger av Richard Wagners Ring-syklus i en remastret utgave. Da HMV-produsenten Walter Legge tilfeldig møtte George Solti og produsent John Culshaw i Wien mens de holdt på med innspillingen av “Das Rheingold”, sa Walter Legge at det var et vakkert verk, men de ville ikke selge mer enn 50 eksemplarer av platene. Til nå er det solgt 18 millioner plater med Soltis innspillinger av Ringen. Jeg har ikke hørt de nye utgavene, og skal man høre gjennom alle fire operaene tar det ca 15 timer. Det er ikke akkurat “easy listening” som man setter på i bakgrunnen. Men holder vi oss til omtalen i Gramophone, låter de bedre enn noen gang.

Continue reading Trenger vi en restaurerings- og remastringsrettighet for musikkopptak

Fri fra 2023

Nok en gang har vi kommet til starten av en nytt år, skjønt det som strengt tatt betyr noe i opphavsrettslig sammenheng er at året 2022 har løpt ut, og at det når har gått 70 år etter utløpet av dødsåret til opphavere som døde i 1952. I de fleste tilfeller betyr vernetiden lite. I den grad de verk vi skaper i det hele tatt blir lagt merke til, vil de være glemt lenge før det har gått 70 år etter at vi selv har gått ut av tiden. Men noen opphavere og deres verk blir stående, og er fortsatt interessante også 70 år etter opphavers død. Her er noen av de hvis verk fortsatt ikke er glemt, og som fra i dag har falt i det fri.

Knut Hamsun

Vi starter i Norge denne gangen. En av de som døde i 1952 var Knut Hamsun. Nå har også hans opphavsrettslige stier grodd igjen. Jeg regner med at Knut Hamsuns forfatterskap er ganske godt kjent blant de som leser dette, så jeg går ikke gjennom det. Men jeg nevner at han fikk Nobelprisen i 1920. Han het opprinnelig Knut Pedersen og var født i Vågå. Da han var tre år gammel, flyttet familien til gården Hamsund på Hamarøy i Nordland. 18 år gammel utga han sin første roman, “Den gaadefulde”, under navnet Knut Hamsund Pedersen. Etter at han hadde møtt Mark Twain skrev han en artikkel om forfatteren i 1884. Ved en trykkfeil i denne artikkelen ble d’en utelatt i Hamsund. Knut Hamsun likte denne tilfeldige navneendringen, og brukte siden denne formen.

Continue reading Fri fra 2023

RINF 1200 – eksamen høst 2022 — oppgaven.

Dette er oppgaven som ble gitt til eksamen i RINF 1200 — Opphavsrett og beslektede rettigheter høsten 2022. For kommentarer til oppgaven, se RINF 1200 – kommentarer til eksamen høst 2022.

Oppgaveteksten:

Professor i sosiologi Marte Kirkerud døde brått, 65 år gammel. Hun var enke, og eneste arving var datteren Caroline.

Martes kolleger ryddet ut av kontoret hennes. Marte hadde vært en populær underviser. Særlig likte studentene hennes innføringsforelesninger i sosiologi. Kollegene visste at hun hadde arbeidet med en lærebok for begynnerstudenter. Da de ryddet kontoret, fant de et uferdig utkast til denne boken, både i utskrift og på Martes filområde på universitetets server. Instituttleder Peder Ås mente at denne boken burde utgis, og han påtok seg selv oppgaven med å ferdigstille manuskriptet. Da han var ferdig, gjorde han boken tilgjengelig for alle som en «Open Access»-publikasjon, som innebar at den ble fritt tilgjengelig for alle på internett.

Continue reading RINF 1200 – eksamen høst 2022 — oppgaven.

RINF 1200 – kommentarer til eksamen høst 2022

Denne kommentaren er ment å være en slags felles tilbakemelding til studenter som var oppe til eksamen i RINF 1200 — Opphavsrett og beslektede rettigheter høsten 2022, og en veiledning til fremtidige studenter som vil se eksempler på eksamenoppgaver og hvordan man kan løse disse. Oppgaveteksten finner du bl.a. her.

Spørsmål 1: Er det Caroline som arving eller instituttet som Martes arbeidsgiver som har rettighetene til Martes bokutkast?

Utgangspunktet er at opphaver har enerett til sitt verk. Ved opphavers død går opphaver over til arvingene etter åvl § 75. Det arvingene overtar er den opphavsrett som avdøde opphaver hadde. Hvis opphavers opphavsrett er begrenset gjennom avtaler om overdragelser, vil den opphavsrett som arves være begrenset på tilsvarende måte.

Opphavsrett kan overdras etter åvl § 67. Det er ingen formkrav når det gjelder overdragelse av opphavsrett. Den kan overdras underforstått, uten noen uttrykkelig avtale.

Continue reading RINF 1200 – kommentarer til eksamen høst 2022

Hvor mye ressurser skal politi og påtalemyndigheten bruke på å verne egoet til hårsåre representanter for seg selv?

“Eks-advokat tiltalt for plakataksjon mot statsadvokat” kan vi lese i Rett24. På en av plakatene sto det at statsadvokat Geir Evanger var «etterlyst» og «siktet for innførsel av meget betydelig mengde hasj og MDMA». Plakaten var utstyrt med et bilde av Evanger, politiets logo, samt en QR-kode. QR-koden ledet til en artikkel om den såkalte Sult-saken, der 50 kilo cannabis og 20 kilo MDMA ble innført fra Nederland til Norge. Tre tiltalte personer ble der frikjent på grunnlag av politiprovokasjon. Her har NRK en samleside med artikler om den såkalte “Sult-saken”.

Jeg kjenner denne “sult-saken” kun gjennom omtale i media. Geir Evanger var en av aktorene i denne saken, men jeg vet ikke hva slags rolle han eventuelt ellers hadde i denne saken. Det var klart en ulovlig politiprovokasjon, som førte til at de tiltalte ble frifunnet. Det er faktisk ikke ofte at noen blir frikjent i Norge fordi bevis er innhentet ved hjelp av ulovlige politimetoder. Heller ikke for politiet er det slik at målet helliger middelet. Men som de fleste tilfeller hvor representanter for politi og påtalemyndighet gjør noe ulovlig, så slipper de unna uten noen reaksjon. Speisalenheten for henleggelse av politisaker kom til at det ikke var uforsvarlig av politiet.

Continue reading Hvor mye ressurser skal politi og påtalemyndigheten bruke på å verne egoet til hårsåre representanter for seg selv?

Ytringsfrihet. Et ukjent fremmedord i idretten

Jeg sendte denne til NRK/Ytring, men de fant ikke plass til den. Sportsvaskerne i NRK er kanskje enige med rennleder Torbjørn Broks Pettersen i at de ikke vil ha mer oppmerksomhet om slike sider ved toppidretten. Her er det jeg skrev:

Den svenske langrennsløperen Emil Johansson Kringstad demonstrerte mot at oljeselskapet Equinor får være sponsor for langrennssporten. Sammen med Greenpeace stilte han med plakaten som sa «Morgendagen smelter», med klar referanse til Equinors kampanje «Morgendagens helter». For dette ble han «belønnet» med en bot på 999 sveitsiske franc, tilsvarende ca 10 000 kroner. Summen var ikke tilfeldig. Man ville hindre det lille en idrettsutøver har av rettssikkerhet ved at en «bot» på under 1000 SFR ikke kan ankes. «Hvis vi hadde gitt en høyere bot, kunne vi risikert at han hadde anket for å få mer oppmerksomhet rundt saken, og det ønsker ikke vi å bidra til», sier rennleder Torbjørn Broks Pettersen, ifølge NRK.

Det er dessverre ikke noe enestående eksempel. Vår grunnlovfestede menneskerett ytringsfrihet er et ukjent fremmedord i idretten. Jeg kunne gitt flere eksempler, men lar det bli med dette ene. (Jeg har gjennom årene samlet en del eksempler.) Idretten svarer omtrent som de pleier å gjøre i de diktaturer som gjerne blir tildelt store, internasjonale idrettsmesterskap: Alle har ytringsfrihet så lenge de ikke bryter loven. Det hører vi ofte fra Kina og Russland, og det er slik myndighetene i Qatar svarer om manglende ytringsfrihet. Og etter idrettens «lover» er det straffbart å ytre seg, blant annet om politikk.

Continue reading Ytringsfrihet. Et ukjent fremmedord i idretten

Atle Antonsen saken — noen refleksjoner

Atle Antonsen har dummet seg ut i fylla men uttalelser til Sumaya Jirde Ali. Uttalelsene skader hans karriere som komiker. Kanskje vil det ødelegge karrieren totalt. Det vil tiden vise. Hans markedsverdi har uansett sunket kraftig. Men det er ikke noe jeg har tenkt å kommentere nærmere.

Jeg skal nøye meg med å kommentere straffbarheten. Et utgangspunkt må være helt klart: Det er mye som er uakseptabel oppførsel som ikke er straffbar. Et relativt nærliggende eksempel er at ærekrenkelser ikke lenger er straffbare i Norge. Det betyr selvsagt ikke at det er akseptabel oppførsel å servere grove ærekrenkelser. Jeg mener det var en feil å gjøre ærekrenkeler helt straffrie. Begrunnelsen for dette går jeg ikke nærmere inn på her, men henviser til min bok Ytringsfrihet og medieregulering s. 216-218.

Continue reading Atle Antonsen saken — noen refleksjoner