All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Les vins du Tour de France 2025: 10. etappe: Ennezat — Le Mont-Dore Puy de Sancy

Vanligvis er det hviledag etter 9. etappe. Men i dag er det 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Alle franske syklister drømmer om å vinne en etappe i Tour de France denne dagen, så de kunne nok ikke hoppe over den og la den være hviledag. Så de får først hviledag etter denne 10. etappen. Jeg regner med at mange slitne ryttere ser fram til hviledagen.

Det var imponerende kjøring av Mathieu van der Poel, og det var synd at det ikke holdt helt inn. Når man har ligget i brudd i over 170 km, er det surt å bli kjørt inn når deg gjenstår noen hundre meter. Han fikk ikke en gang trøstegevinsten for å være den mest offensive rytteren. Men van der Poel var visst fornøyd med akkurat det resultatet. Den gikk til hans medsammensvorne Jonas RIckaert. Tim Merlier var raskest på slutten. Stian Fredheim kvitterte for sin nye treårs kontrakt med Uno-X med en imponerende avslutning. Han punkterte ca 12 km før mål. Etter at han hadde fått ny sykkel, syklet han seg opp til feltet uten hjelp fra noen lagkamerater. Det brukte han en del krefter på. Likevel klarte han å posisjonere seg i feltet og delta i spurten, hvor han endte på niende plass. Nå kan i alle fall Alexander Kristoff bare holde kjeft. Det var synd at Søren Wærenskjold havnet i en velt. Det ser heldigvis ut til at han ikke skadet seg alvorlig.

10. etappe er en 163 km lang fjelletappe i Massif Central. Etter et par dager med så godt som ingen kategoriserte stigninger, tar det noe igjen i dag. Det er åtte kategoriserte stigninger, de fleste med katgori 2. Det er mange poeng å hente for de som har ambisjoner om å sikre seg klatretrøyen.

Det er toppavslutning på en andrekategori. Det er 3,3 km med 8% stigning i gjennomstnitt, med 12% på det bratteste. Spørsmålet her blir om de fremste sammenlagtkandidatene vil kjøre for seier, eller om de nøyer seg med å vokte på hverandre og lar et brudd gå inn. Etter denne etappen får rytterne en meget velfortjent hviledag.

Vi er i et område med mange utdødde vulkaner. Jeg tar alltid dette med at vulkaner er utdødd med en klype salt. Vulkanen som i 1973 hadde utbrudd på Heimaey, Vestmannaeyjar på Island, var ansett som utdødd. Men det var den altså ikke. Vi får likevel håpe at disse gamle vulkanene holder seg ro. Dessverre har ikke det sykkelinteresserte gelognettverket laget en serie til årets Tour de France. Men jeg henter denne fra 2023, hvor de skriver om disse vulkanene i Etappe 10: Et brennende mysterium:

“Velkommen til vulkanenes spennende verden! Har du noen gang lurt på hvorfor disse praktfulle vulkanformasjonene eksisterer her i hjertet av Frankrike? Det er det fascinerende brennende mysteriet om trinn 10 vi er i ferd med å løse. Så spenn deg fast og bli med oss på denne spennende reisen gjennom de vulkanske underverkene i Massif Central!”

Vi kan finne litt vin i dette området. Vi er i regionen Auvergne. Jeg velger å starte et stykke nord for dagens startby, i Saint-Pourcain. Det er et område som fikk AOC-status i 2009, etter å ha hatt det som het VDQS-status, som tilsvarer omtrent IDG i dag, siden 1951. Det produseres hvit-, rosé- og rødvin. Den viktigste hvitvinsdruen er Chardonnay. Men det dyrkes også Sacy, en drue som var ukjent for meg inntil jeg begynte å se nærmere på dette området. Lokalt kalles Sacy for Tressalier. Det er en drue som har mye syre, og brukes en del i Cremant de Bourgogne. Det kan være inntil 10% Sauvignon Blanc i hvitvinene.

Det produseres også rødvin og rosévin. I rødvinen skal det være minst 40% Gamay, druen som er mest kjent i Beaujolais. Det dyrkest stadig mer Pinot Noir.

I området rundt Clermont Ferand kommer vi inn i Cotes d’Auvergne. Dette området fikk AOC-status i 2012. Det produseres mest rødvin av Gamay og Pinot Noir. Vinene er preget av den vulkanske grunnen. Det produseres også noe hvitvin av Chardonnay.

Området har fem subregioner, som kan sette sitt navn på vinene.

  • Madargue ligger ca 10 kilometer nord for Clermont Ferand. Her produseres det mest rødvin.
  • Châteaugay ligger langs en gammel lavastrøm.
  • Chanturgue ligger rundt Clermont Ferand.
  • Corent er et område hvor det bare produseres rosévin, langs foten av gamle vulkaner, et stykke syd for Clermont Ferand.
  • Boudes er den sydligste av disse subregionene. Her produseres det bare rødvin.

Noe av dette områdets viktigste bidrag til vinproduksjonen, er fin eikeskog. Tre fra denne brukes til å prodsere eikefat, som brukes til gjæring og ikke minst til lagring av vin.

Clermont Ferand er Michelin-byen. Kanskje særlig blant de som er opptatt av mat og vin forbinder man gjerne Michelin med restaurantguider og stjerner. Men Michelin er først og fremst en dekkprodusent. Jeg vet ikke hvor mange av lagene i årets Tour de France som sykler på Michelin-dekk. Sine reiseguider, den grønne som er en vanlig reisehåndbok, og den røde som dekker hoteller og restauranter, var noe de startet med for å få folk til å reise mer med bil, og dermed slite ut flere bildekk. Jeg holder meg ofte til den røde Michelin-guiden når jeg skal finne en restaurant. Det betyr ikke at jeg bare et ute etter stjernerestauranter. Men min erfaring er at ingen dårlige restauranter finner veien inn i Michelin-guiden. Jeg har ganske blandede erfaringer med tjenester som Trip-advisor og andre som er basert på vurderinger fra amatører. Noen steder som har blitt skrytt opp i skyene har vært store skuffelser.

Hei, jeg er Michelin. Det er et dekknavn.

Det går en fin jernbanelinje fra Clermont-Ferand, gjennom Cevennene til Nîmes. Det er ikke den raskeste, men den vakreste jernbanestrekningen om man skal den veien. Man må være litt påpasselig når man sjekker ruten. Hvis man bruker noen av tjenestene for å finne tog fra Clermont-Ferand til Nîmes, vil de gjerne sende oss raskeste rute, som er å taget toget til Lyon, og derfra videre til Nîmes. Hvis man ikke har hastverk, anbefaler jeg ruten gjennom Cevennene.

Hviledagen er lagt til Toulouse, hvor neste etappe starter og kommer i mål. Toulouse er ragnert som nr 1 på Lonely Planets’ liste over byer man bør besøke i 2025, så det kan ikke være det verste stedet å tilbringe hviledagen.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2025-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1245 produsenter og 7500 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2025

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2025: 9. etappe: Chinon — Châteauroux

Uno-X var nok ikke det eneste laget som hadde sett seg ut denne etappen. Det ble 10. plass til opptrekker Stian Fredheim, mens hovedspurter Søren Wærenskjold havnet helt nede på 90. plass. Jonathan Milan vant etappen og tok den grønne poengtrøyen.

I dag er det nok en flat etappe, 174,1 km lang. Det er ikke en eneste kategorisert stigning. Men også her ser det ut til å gå opp og ned hele tiden, så kanskje kan et brudd gå i dag. Det er likevel mest sannsynlig at det blir en massespurt. Spurterne får ikke så mange flere sjanser, så spurtlagene vil nok prøve å kontrollere denne etappen. Vi kan selvfølgelig håpe på Uno-X og Søren Wærenskjold. Men det er ikke alle som faktisk får levert de seirene de har bestilt. Jonathan Milan var den første italiener som vant en etappe i Tour de France siden Vincenzo Nibali vant i 2019. Den siste norske seieren sto Alexander Kristoff for i 2020. Italia er nok fortsatt en større sykkelnasjon enn Norge.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 9. etappe: Chinon — Châteauroux

Ja, vi elsker plagiatbeskyldninger (nei, det gjør vi ikke)

Det er sommer og agurktid. Den tiden da mediene serverer det som kalles “agurknyheter”, intetsigende nyheter som man skriver for å ha noe å skrive om. I sommer har vi hatt en merkelig agrukføljetong, påstandene om at Astrid S fremføring av “Ja, vi elsker” ved starten av en fotballkamp i EM for kvinner, var plagiat. Så vidt jeg har fått med meg, var det Nettavisen som plantet agurken. Ifølge Nettavisen var det “mange som reagerte”. En av dem skal ha vært en Kurt Olsen Karsten.

“En av dem som reagerer på Astrid S sin versjon er Kurt Olsen Karsten.

Han er gift med Elisabeth Karsten, som for ti år siden komponerte en versjon av «Ja, vi elsker» sammen med Andreu Jacob og Hans Jørgen Langeland.

Den versjonen er godkjent hos Tono som et eget verk.

– Når denne versjonen er utgitt og registrert som eget verk i Tono så opplever vi at dette er et plagiat av versjonen som ble utgitt i 2015, sier Karsten til Nettavisen.”

Continue reading Ja, vi elsker plagiatbeskyldninger (nei, det gjør vi ikke)

Les vins du Tour de France 2025: 8. etappe: Saint-Méen-le-Grand — Laval Espace Mayenne

Så ble det nok en duell mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard. Tadej Pogacar trakk det lengste strået, men det var ikke lenger enn fire bonussekunder. Jeg merket meg at det var en del diskusjon om hva Visma burde gjøre, og at de burde satse på en annen en Jonas Vingegaard. Men det ser ut til å ha vært en dårlilg dag for Vingegaard på tempoetappen, og nå er de to kamphanene omtrent like gode igjen. Men Visma og Vingegaard må finne på noe mer om de skal ha håp om å vinne til slutt. Tiendeplassen til Tobias Halland Johannessen var sterkt, og han er nå på 12. plass i sammendraget. Det er da vi kan minne om at Jostein Willmann med sin 14. plass 1980 er den norske rytteren med best plassering i sammendraget. Den gangen lå han på 3. plass etter 8. etappe, men falt ned til en 64. plass etter et stygt fall, og kjempet seg opp igjen til en 14. plass.

Tadej Pogacar har nå både gul og grønn trøye. Jeg synes ikke noe om endringene i poenggivingen som gjør det vanskeligere for spurterne å hevde seg i konkurransen om ponegtrøyen.

Kræsjen ca seks kilometer så brutal ut. Jack Haig fikk karret seg til mål på et vis, men er ute av rittet. Andre så ikke bra ut.

Dagens etappe er flat, 174 km lang. Selv om etappen er flat, uten nok stigninger av betydning, ser det ut som om det går opp og ned hele tiden, som kan tilsi at et brudd kan klare å rive seg løs. Rittet har satt seg, og etter flere harde etapper kan det godt hende at et brudd med realtivt ufarlige ryttere får lov til å gå.

Avslutningen er litt oppover. På den siste kilometeren er det ca 2,4% i snitt, og ca 800 meter før dette er det noe mer. Det er ingen ting mot de avslutningene de har hatt på en del tidligere etapper. Men det kan likevel være nok til at de mest rendyrkede spurterne ikke henger helt med.

Vi starter i Bretagne, og ender i departementet Mayenne i regionen Pays-de-Loire. Administrativt er vi ikke lenger i Bretagne. Men kulturelt er vi kanskje i Bretagne, selv om det er en viss rivalisering mellom kyst-Bretagne og skogs-Bretagne. Som nevnt ble en stor del av det som var i Bretagne overført til regionen Loire (jeg er ikke sikker på det historiske navnet) av det nazivennlige Vichy-regimet i 1942. Dette er den siste etappen i Bretagne. Jeg starter med det siste “historiske” ølet fra Lancelot. Jeg setter “historiske” i anføselstegn. For ølene er i seg selv ikke historiske, med de er laget for å hedre personer eller hendelser i den bretonske historien.

De røde luene var et bretonsk opprør i 1675 mot en skatt, en stempelavgift (egentlig en skatt på en type papir som det var påbudt å bruke til mange rettslige dokumenter) som ble innført uten at den var vedtatt av det bretonske parlamentet. Som det ofte var, var det en ekstraskatt som kongen, denne gangen Louis (Ludvik) XIV, skrev ut for å finansiere en av sine mange kriger. Dette skulle bidra til å finansiere en krig mot Nederland.

Ølet Bonnets Rouges er, det er fristende å si selvfølgelig, et rødt øl. Den røde luen har blitt et frihetssymbol. I 2013 kom et annet opprør mot en skatt, og igjen var man iført røde luer og kalte seg Bonnets Rouges. Det var et opprør mot en veiskatt, bompenger som ble innført for lastebiler, som en miljøskatt. Mange bomstasjoner, med måleutstyr, ble ødelagt — franske demonstranter pleier ikke å nøye seg med slagord.

Etter omtrent et år, ble denne avgiften trukket tilbake. Ødeleggelsen av bomstasjoner påførte staten stor utgifter, og førte til at inntektene sank. Regningen ender uansett hos innbyggerne, slik den alltid gjør.

Da jeg egentlig lette etter øl lenger nord, kom jeg over bryggeriet Mont Hardi, som ligger i dagens målby Laval. Jeg har ikke smakt noe av deres øl, men festet meg ved navnene på den del av den. Særlig ble jeg nysgjerrig på ølet Skuld. I norrøn mytologi er Skuld den yngste av nornene, som representerer fremtiden. Skuld er også navnet på et norskbasert sjøforsikringsselskap. Ølet beskrives som et “Cold IPA”, brygget med ris. Jeg har ikke smakt det.

Før vi forlater dette området, velger jeg å ta en avstikker nordover, tilbake til Normandie og Calvados. Calvados fra AOC Calvados Pays d’Auge regnes av mange som den mest autentiske calvadosen. 87 epletyper og 29 pæretyper er tillatt i Calvados Pays d’Auge. Mens det i AOC Calvados Domfrontais skal være minimum 30% pære, kan det i AOC Calvados Pays d’Auge være maksimalt 30% pære.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2025-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1245 produsenter og 7500 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2025

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2025: 7. etappe: Saint-Malo — Mûr-de-Bretagne Guerlédan

Det var en sterk maktdemonstrasjon fra og en flott seier til Ben Healy i går. Mathieu van der Poel sikret seg den gule trøyen med en margin på et sekund. Tadej Pogacar måtte gi fra seg alle sine trøyer. Det lever han sikkert godt med, så lenge han sikrer seg den gule trøyen i Paris. Men Remco Evenepoel klarte å beholde sin ungdomstrøye. Jonas Vingegaard gjorde som han så ofte har gjort: Han fulgte Tadej Pogacar. Men han er nå på 5. plass sammenlagt, 1.13 bak Pogacar. Visma må finne på noe, om han skal ha sjans til å vinne. Det ble ingen god dag for Uno-X, og særlig trist var det at Magnus Cort ikke var frisk. Vi vår håpe at han kvikner til igjen.

I dag er det en 197 km lang etappe som er klassifisert som kupert. Skjønt etappen er egentlig ganske flat, helt til de kommer til finalen. Rytterne skal opp Mûr-de-Bretagne to ganger. Jeg vil tro at noen lag vil forsøke å kontrollere feltet og holde høy fart for å mørne konkurrenter (og seg selv) og å hindre at noe brudd får gå, fram til de kommer til finalen. Mathieu van der Poel er en klar favoritt på denne etappen også.

Kampen om poengtrøyen er hard, så det kommer til å bli en fight om poengene her. Vi får bare håpe at det ikke blir flere velt i mellomsprinter og bakkespurter. Jeg synes at Benjamin Thomas fortjente gult kort for sin kjøring ved mellomsprinten på første etappe, mer enn Brian Coquard for sin sykling på tredje etappe. På den annen side: I episoden Pogacar vs MVDP: ding ding round two | Tour de France stage four i podkasten Watts Occuring diskuterte de dette. Luke Rowe har hatt den tvilsomme “æren” av å bli diskvalifisert både i Tour de Flanders og i Tours de France på grunn av sin kjøring i feltet, og dermed ha blitt konfrontert med det videomaterialet som dommerne baserer sin avgjørelse på. Han sa at dommerne som avgjør dette har mye mer videoopptak av hendelsene enn vi ser på TV, og har mye bedre grunnlagt for å avgjøre dette enn hva vi vanlige TV-seere har. Mitt inntrykk er at han i ettertid synes at diskvalifikasjonene var fortjent, selv om han ikke mente det der og da.

Bretagne, eller Breizh som det heter på bretonsk, er den vestligste halvøyen i Frankrike. De to siste årene har geologene bak nettstedet Geo-sports.org hatt en serie om geologien langs etappene i Tour de France. Så langt i år, har det ikke vært noe. En av dem skrev en kommentar på Bluesky om at geologien langs kysten i Nord var så kjedelig at den ikke var verdt å skrive om. Men med min begrensede kunnskap om geologi, mener jeg at geologien i Bretagne burde være verdt å skrive om. Kanskje det kommer noe etter at jeg har gjort ferdig min kommentar.

Det er et keltisk område med en særegen kultur og sitt eget språk. Det er riktignok ikke så mange som snakker bretonsk lenger, men også her synes det å være en fornyet interesse for den lokale historien, kulturen og språket. Frankrike har ført en sentralistisk språkpolitikk hvor man har undertrykt språklige minoriteter. Jeg husker fra et radioprogram for mange år siden, hvor de snakket bl.a. om Bretagne, at det på skolene var vanlig med oppslag av typen: “Forbudt å spytte på gulvet, og å snakke bretonsk.”

De mest kjente historiske skikkelsene fra Bretagne er nok Asterix og Obelix. Den lille landsbyen var der ute et eller annet sted, men arkeologene har fortsatt ikke klart å finne den.

Bretagne er ikke et område vi forbinder med vin. Holder vi oss til alkoholholdige drikkevarer blir det mest cider eller øl. Men i nest siste utgave av La Revue du Vin de France (juni 2025) står det at vinområdet IGP Vins de Bretagne, nå er godkjent. Jeg har verken sett eller smakt viner herfra, men det blir vel mulig om noen år. Fra hvilken årgang dette gjelder, sto det ikke noe om.

Ellers oppdaget jeg noe som mest er en kuriositet, da jeg egentlig lette etter informasjon om noe annet. På en forlatt vinmark i Bretagne, jeg vet dessverre ikke nøyaktig hvor, ble det oppdaget en drue som kalles Madeleine. Jeg tror dette var ikke lenge etter årtusenskiftet. DNA-analyser viste at denne druen, sammen med Cabernet Franc, var en av “foreldrene” til Bordeaux-druen Merlot, så de har visst hatt en viss innflytelse på fransk vinkultur. Det er funnet mer av denne druen i Poitou-Charentes, og da er vi i nærheten av Cognac, og det offisielle navnet nå er Magdeleine Noire des Charentes. Vi kommer tilbake til Cabernet Franc når vi kommer til Chinon ved starten på 9. etappe.

Millardæren Christian Latouche har plantet en av Bretagnes største vinmarker på øya Belle-Ile en Mer. Prosjektet er kontroversielt, da det endrer den ganske uberørte naturen på denne øya. Det var direktøren for hans vinproduksjon i Provence, Bertrand Malossi, som tilfeldig oppdaget noen gamle vinstokker da han var på sykkeltur, og så en mulighet for vinproduksjon. Det er økende planting av vindruer i Bretagne. Det er kanskje et av de områdene som i alle fall på denne måten kan nyte godt av den globale oppvarmingen.

Jeg kjenner dessverre ikke fransk historie veldig godt. Men om jeg har oppfattet det rett, så flyttet det nazi-vennlige Vichy-regimet Pay Nantais bort fra Bretagne i 1942, og har ikke blitt tilbakeført siden. Det området hvor de produserer vinen Muscadet var før dette et viktig vinområde i Bretagne, og Nantes var hovedstaden i Bretagne

Det produseres mye cider i Bretagne. Det dyrkes mer enn 600 eplesorter i Bretagne. Cidre de Cornouaille fikk AOC-status i 1966. Men det er stort sett sider av samme type som i Normandie, så jeg skriver ikke mer om cider denne gangen. En gang var det en butikk i Paris som solgte varer fra Bretagne, herunder cider, øl og whisky. Kanskje også Lambig de Bretagne (ciderbrennevin), men det kjente jeg ikke til de gangen, og kjøpte det ikke. Jeg kjøpte noen flasker cider som helst var for viderekomne, noe jeg ikke var og fortsatt ikke er. Den likte jeg ikke.

De lager også, det er fristende å si selvfølglig, cider-brennevin eller cider-brandy i Bretagne, som kalles Lambig de Bretagne, Fine Bretagne, eau de vie elle lagout. Den er ikke like kjent som Calvados.

Nå blir de øl, som det også brygges mye av i Bretagne. Det er dette jeg har drukket mest av når det gjelder bretonsk drikke.

Det første bretonske ølet jeg smakte var Lancelot, som jeg drakk på en bretonsk restaurant i Aigues Mortes i Languedoc. Jeg tenkte at om man skulle velge et navn på et bretonsk øl, så var Lancelot et flott navn. Men han som startet dette bryggeriet heter Lancelot, og da ga navnet seg selv. Nå har han solgt det, og har trukket seg tilbake.

Jeg velger å fortelle litt bretonsk historie og noen bretonske myter gjennom Lancelots øl. De som har fulgt mine skriverier om drikke langs etappene i Tour de France, og har god hukommelse, vil nok kjenne igjen en del av dette. For jeg har fortalt dette før.

Røyskatten er et symbol for Bretagne. Conan Mériadec var en bretonsk leder og skal ifølge mytene ha vært han som grunnla Bretagne. Tidfestingen virker usikker, slik det så ofte er med myter. Han er omtalt i skrifter fra 1000- og 1100-tallet. Skjønt dateringen for noen av disse skriftene er omdiskutert.

Under en jakt oppdaget Conan Mériadec en hvit røyskatt ved bredden av en bekk. Den fant ikke en vei for å komme unna gjørmen. Den gikk da rett mot jegeren, for ikke å skitne til den fine, hvite pelsen. Dette har gitt opphavet til den bretonske devisen:

Heller døden enn å skitne seg til.

Bryggeriet Lancelot, som vi vil komme innom flere ganger, har laget et øl som hedrer røyskatten. Det er selvfølgelig et hvitøl: Blanche Hermine.

De har også lansert en Blanche Hermine IPA. Dette ølet har jeg ikke smakt, så jeg mener ikke noe om dette ølet. Det er flere som har lansert det som må være en hybrid mellom hvitt heveteøl og IPA, og jeg her ikke sikker på om jeg til nå har smakt noen slike.

Jeg fortsetter med øl fra Lancelot, bretonsk kultur og litt til. Jeg starter med ølet Telenn Du. Det betyr svart harpe. Jeg kan ikke bretonsk, men har forstått det slik at Telenn er harpe, og da må du være svart.

Opprinnelig var det en svart harpe på etiketten til dette ølet. Men de fikk problemer med Guinness, som har en harpe i sin logo. Derfor droppet de harpen i logoen, men ikke i navnet.

Det er et brunt øl, laget på bokhvete. Bokhvete er, til tross for navnet, botanisk sett ikke et korn men en nøtt. På fransk kalles det sarrasin eller blé noir (svarthvete). På bretonsk heter det gwinizh-du.

Bokhvete vokser gjerne steder hvor det er dårlig jord og mye regn. Det har vært sagt fra bretonsk hold at dette passer godt i Bretagne, for er det noe de har mer enn nok av, så er det dårlig jord og regnvær.

Bokhvete brukes i en matrett jeg forbinder med Bretagne: Galette. Det er en pannekake som vanligvis lages uten sukker, og som fylles med f.eks. ost og skinke — gjerne med et speilegg, sopp, osv. Emmentahler, det vi kaller sveitserost synes å være den mest populære osten til dette. På bretonsk heter den Krampouezhenn gwinizh du. Jeg pleier å spise dette på et crêperie, altså en pannekakerestaurant på Place de la Comedie i Montpellier. Vi spiser gjerne lunsj her når vi er på en bytur. Det er ikke en bretonsk restaurant, i alle falle kaller den seg ikke det, men galette på bretonsk vis utgjør en stor del av menyen. Og man kan spise en søt pannekake, crêpe, med bær, sjokolade, is osv til dessert.

Da jeg søkte etter mer informasjon om bretonsk galette, fikk jeg inntrykk av at det også kunne omfatte søte pannekaker og en del andre kaker. Men jeg forbinder det med den ikke-søte pannekaken. Bretonsk galette serveres ofte med cider. Jeg spiser slike galettes ganske ofte på en restaurant i Montpellier, men da pleier jeg å foretrekke øl til. Dessverre har de ikke bretonsk øl på den restauranten, så det blir vanligvis Kronenbourg 1664, som brygges i Strasbourg i Alsace.

Jeg kommer ikke unna Alan Stivell når jeg er i Bretagne. Han har en stor del av æren for å ha brakt tradisjonell bretonsk musikk og ikke minst den bretonske/keltiske harpen fram i lyset. Jeg velger her Tri Martolod, som handler om tre sjømenn og noen damer. Den har nærmest blitt en slags uoffisiell bretonsk nasjonalsang.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2025-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1245 produsenter og 7500 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2025

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2025: 6. etappe: Bayeux — Vire Normandie

Det var ganske oppskriftsmessig at Remco Evenepoel vant gårsdagens tempoetappe. Ellers ble etappen omtrent så kjedelig som slike etapper ofte er. Etappen betød ved noen for rundt 15 av de 179 som startet. For resten var det en gjennomkjøring, hvor de prioriterte å spare krefter til viktigere oppgaver i dagene som kommer. Som en fra Uno-X sa: Det er ingen grunn til å bruke krefter på å bli nr 15 i stedet for nr 17.

Den største overraskelsen var at Jonas Vingegaard skulle tape så mye tid. Det viste samtidig at slike etapper har sin plass i en grand tour. Skal man vinne et slikt ritt må man beherske alt, også å sykle alene mot klokken, uten hjelp fra hjelperyttere. Visma må komme opp med noe lurt før Pyreneene om de fortsatt skal henge med.

Dagens etappe er en 201,5 km lang, kupert etappe. Det kan se ut som om arrangøren har valgt seg ut en egen kategori for partallsetapper. Det går opp og ned og opp og ned, som det gjorde på etappene 2 og 4. Men i dag går det opp og ned hele veien. Det er seks kategoriserte stigninger, fem i kategori 3 og en i kategori 4. I tillegg er det en bratt motbakke den siste kilometeren til mål. Jeg blir ikke overrasket om også dette blir en kamp mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard. Men jeg vil ikke utelukke Remco Evenepoel, Mathieu van der Poel og Wout van Aert.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 6. etappe: Bayeux — Vire Normandie

Les vins du Tour de France 2025: 5. etappe: Caen — Caen (tempo)

Det ble nok en hektisk etappe, og Tadej Pogacar tok sin seier nummer 100. Det ble en del knall og fall også i går, men alle kom til mål. Fortsatt god innsats fra Uno-X, men fortsatt litt etter de aller beste.

Dagens etappe er en 33 km lang, ganske flat tempoetappe. Slike tempoetapper er viktige for de som har sammenlagtambisjoner. Her kan man vinne, men også tape tid. Den er også viktig for tempospesialister som sykler for etappeseier. For de andre er det en gjennomkjøring. Hjelperytterne kan ikke hjelpe sine kapteiner på en tempoetappe, så for dem handler det om å gjennomføre med en viss stil, innenfor tidsgrensen. Sammenlagtfavorittene Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard har vist at de kan sykle tempo. Det kan også Remco Evenpoel. Så disse er favoritter. Før start ville jeg ha regnet tempospesialisten Flippo Ganna som en favoritt, men han måtte dessverre bryte allerede på første etappe. Tobias Foss kan kanskje gjøre det bra på denne etappen. Ellers har jeg ikke god nok oversikt over hvilke av rytterne som er gode på tempo, til å plukke ut flere favoritter.

Første mann ut er Yevgeniy Fedorov, som starter kl. 13.05. I gamle dager snakket man om “buljong-par” på skøyteløp. Det var par med relativt uinteressante løpere, og da kunne man gå på do, skaffe seg noe å drikke, osv. Man skal være veldig dedikert sykkel-fan for å se alle som sykler en individuell tempoetappe. For de fleste betyr egentlig ikke etappen noe som helst, og det er ikke så veldig spennende å se dem sykle. Man får velge når man vil gå inn og se sendingen.

De 86 første starter med et minutts mellomrom. Deretter er det et og et halvt minutt opp til nr 166, så to minutter.

Magnus Cort, som den første fra Uno-X, starter som no 22, kl. 13.26. Den første norske er Søren Wærenskjold, som starter 13.39. Tobias Foss starter kl. 15.06. Så blir spørsmålet hvor man skal si at favorittene kommer. Men vi kan begynne med Primoz Roglic, som starter 15.36. Tobias Halland Johanessen starter kl. 16.40, som en slags oppvarming til Remco Evenepoel, som starter 16.44. Mathieu van der Poel starter sist, kl. 17.00. Alle starttidene kan man finne her.

Værmeldingen fra Yr sier rundt 20 grader, sol og lite vind. På en tempoetappe er det viktigste at forholdene blir så like som mulig for alle. Det ser ikke ut til å skulle bli et problem.

Da jeg så kartet over etappen, og så at det går rundt det som er kalt Calvados, tenkte jeg umiddelbart at dagens drikk måtte bli Calvados. Men så enkelt er det ikke. Caen er departementshovedstaden, eller prefecture som det heter på fransk, i departementet Calvados. Departementet Calvados og produksjonsområdet for eplebrennevinet er ikke sammenfallende. Skjønt det er forvirrende. For det står at AOC Calvados omfatter blant annet hele departementet Calvados, men de kartene jeg har sett over produksjonsområdene for calvados, omfatter ikke Caen og områdene rundt.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 5. etappe: Caen — Caen (tempo)

Les vins du Tour de France 2025: 4. etappe: Amiens Métropole — Rouen

Så ble det Tim Merliers tur. Det var vondt å se Jasper Philipsen gå ned og måtte bryte ved mellomsprinten. Det var vel et uhell av den typen som lett kan skje i en hektisk spurt. Ifølge TV2 sa Team-manager i Alpecin-Deceuninck, Philip Roodhooft at “Det var galt at det skjedde, men det er ingen å skylde på”. Resultatet ble et kravebensbrudd og ribbensbrudd for Jasper Philipsen.

Det ble i overkant mye knall og fall, og jeg fikk ikke med meg hvem som gikk ned i spurten. Men bortsett fra Jasper Philipsen kom i alle fall alle i mål. For Uno-X ble det nok en gang bare nesten. Men marginene er så små i en slik spurt, så en fjerdeplass er på ingen måte dårlig.

Dette er nok en kupert etappe, 174,2 km lang. Profilen kan minne om profilen på andre etappe. Det er tre fjerde og to tredjekategori stigninger, og en ukategorisert stigning før mål. Vi kan vente oss en etappe omtrent som på etappe 2, men det er nok noe som vil være mer påpasselige med ikke å havne bak en eventuell splitt i feltet.

Amiens er i departementet Somme i regionen Nord. Jeg kommer igjen tilbake til min sykkeltur i 2018, hvor en av mine etapper var fra Amiens til Rouen. Jeg valgte imdlertid den enkleste og korteste ruten, det kan ikke de som skal ut å sykle i Tour de France gjøre. Amiens er en fin, liten by, med hyggelige spisesteder langs kanalen som går gjennom byen.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 4. etappe: Amiens Métropole — Rouen

Les vins du Tour de France 2025: 3. etappe: Valenciennes — Dunkerque

Da ble det favorittseier og gult trøye til Mathieu van der Poel i nok en nervøs etappe. Det var mange velt, men ingen alvorlige. Det var ingen som brøt etappen. Konkurransen mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard er i gang. For de norske ble det ikke noen suksessrik dag. En del av de vi hadde regnet med skulle hevde seg i sammendraget, men som havnet bak splitten på første etappe, var mer på høyden i dag. Julian Alaphilippe som bare bare en blek skygge av seg selv på først etappe, kom i mål med første gruppe i går. Men tvillingene Yates henger fortsatt ikke helt med.

Tredje etappe er en flat etappe, som er 178,3 km lang. Vi er litt tilbake til og litt forbi på starten på første etappe, og igjen går etappen ut til kysten, denne gangen til Dunkerque. Også i dag kan vinden spille en viktig rolle. Hvis det ikke blir et splittet felt, blir det sannsynligvis en massespurt.

Hvis man vil ha innsideoppdateringer fra Tour de France, vil jeg anbefale podkasten Watts Occuring fra Geraint Thomas Cycling Club. Det er Geraint Thomas, Tom Fordyce og Luke Rowe m.fl. Vi får blant annet Geraint Thomas’ inntrykk fra dagens etappe (gjerne formidlet fra massasjebenken) og andre kommentarer. De har ambisjoner om å sende en ny episode etter hver etappe. I første episode ble vi også minnet om at Geraint Thomas, som nå sykler sin siste Tour de France er den eldste rytteren i rittet, og at han i sitt første Tour de France var den yngste. Samuel Watson, som er den yngste på Ineos-laget sa han var fem år da Geraint Thomas syklet sin første Tour de France.

Vi er fortsatt i fransk Flandern, og her er det mer øl enn vin. Jeg har riktignok lest noen artikler om at de har begynt å dyrke vin, blant annet i gamle slagghauger. Som med så mye annen spesiell og ukjent fransk vin, må man nok lete lokalt for å finne den. Jeg har så langt ikke smakt den. Kanskje neste gang jeg er i det området.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 3. etappe: Valenciennes — Dunkerque

Les vins du Tour de France 2025: 2. etappe: Lauwin-Planque — Boulogne-sur-Mer

Som ventet ble det en ganske kaotisk åpningsetappe, hvor vinden fikk betydning. Jasper Philipsen var en av favorittene, og innfridde. En tredjeplass til Søren Værenskjold er veldig bra, men i etappene er det slik at “The winner takes it all”. Som lag kjørte Uno-X veldig godt. Det er alltid trist å se at rytter kræsjer ut, særlig når det er en som kunne ha preget rittet som Flippo Ganna. Skal man se virkelig kynisk og sjåvinistisk på det, kan det bety at Tobias Foss får en friere rolle og kan få bedre muligheter til å vinne en etappe. Da Edvald Boasson Hagen vant to etapper i 2011, var det etter at hans kaptein Bradley Wiggins hadde brutt, slik at Edvald fikk frihet til å kjøre for egne sjanser. Uansett: Jeg skulle gjerne ha sett Filippo Ganna i fortsettelsen. Årets utgave av Ineos har heller ikke en kaptein som sykler for å vinne touren, og er nå mer opptatt av å vinne etapper.

Noen av de som i utgangspunktet var i favorittskiktet i sammendraget, tapte mye tid. Det gjelder Remco Evenepoel, Primoz Roglic og Joao Almeida, som alle tapte 39 seunder. Videre Adam Yates (5.18), Simon Yates (6.31). De tre siste av disse har vel først om fremst som oppgave å hjelpe sine kapteiner i fjellene, og da betyr ikke tiden på åpningsetappen og plasseringen i sammendraget så veldig mye.

Dagens etappe er en 209,1 km lang, kupert etappe som tar rytterne ut til kysten. Også på denne etappe kan vinden få betydning. Den avslutter så vidt jeg kan se oppover. Det blir neppe noen massespurt på den etappen. Jeg ser Wout van Aert og Mathieu van der Poel som to favoritter på den etappen. Men både Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard holdt seg i teten i går, og de kan godt slå til på dagens etappe. De vil kanskje være mer opptatt av ikke å tape tid, enn av å vinne en tidlig etappe og får den gule ledertrøyen allerede nå. Et brudd kan godt gå inn, og da blir spørsmålet hvem som kommer med i det eventuelt avgjørende bruddet. Hvis vi hadde vært i uke to eller tre, ville jeg ha sagt at dagens etappe ville ha vært en typisk bruddetappe. Men det kan være risikabelt å la et brudd gå så tidlig i rittet før stillingen har satt seg, så jeg vil tro at lagene med sammenlagtambisjoner vil forsøke å kontrollere etappen.

Jeg startet kommentaren til gårsdagens etappe med å vise til Vinmonopolets podkast om drikke til sommerens sjømat. I dag følger jeg opp ved å lenke til to episoder til, om sommermat og vin: Episode 194 Drikketips til grillmaten og episode 364 Sommerfesten.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 2. etappe: Lauwin-Planque — Boulogne-sur-Mer