All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Les vins du Tour de France 2011: 20. etappe, tempo rundt Grenoble. Tid for en øl og kanskje avec?

Det er tre som virkelig har overrasket positivt i årets Tour de France: Thomas Voeckler, Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Prestasjonene til våre to norske syklister og alle norske supportere blir virkelig lagt merke til også her i Frankrike. Man snakker mye om det på fransk TV — selv om de ikke er veldig begeistret for at deres franske håp blir slått av de norske syklistene. Da Edvald Boasson Hagen tok opp jakten på dagens franske håp, Sylvan Chavanel, sa Laurent Jalabert at Eddie ikke er noen “n’importe qui”, og understreket at han er en utmerket klaterer, en utmerket decendeur og en utmerket rouleur. Han så nok at Sylvan Chavanel kunne få problemer — noe han også fikk.

De gjentar stadig at Norge har to deltakere og fire etappeseire. I gårsdagens L’Equipe hadde man regnet seg fram til at Frankrike med sine 45 deltakere burde hatt 67,5 etappeseire og 157,5 dager i gul trøye om de skulle ha samme suksessfaktor som Norge. Det var før Edvalds seier. Legger man den inn i beregningen burde Frankrike hatt 90 etappeseire. Det er ikke sjåvinistiske norske kommentatorer som skriver slikt, det er Frankrikes største sportsavis. Jeg er spent på hva de har funnet på i dag, selv om de nå har flyttet fokus til sammenlagtkandidatene.

I dag er den første av to helvetesetapper — i alle fall om vi ser bort fra temperaturen. For lite tyder på at det blir varmt. Det har snødd på Galibier og det har vært bekymring for om dagens etappe i det hele tatt kunne gjennomføres. Men det skal visst gå bra.

For sprinterne handler det om å overleve. At poengene fordeles slik at sprinterne har fordel og at avslutningen i Paris er den mest prestisjefylte etappen for sprinterne gjør at de har en interesse i å fullføre. Heldigvis blir det ikke som i Giro d’Italia hvor sprinterne i praksis ikke har noe å kjøre for når det er slutt på de flate etappene og de kjører inn i fjellene for alvor — og derfor pakker sammen og reiser hjem når de hardeste etappene begynner.

Men vi er ferdig med fjellene. Den 20. etappen er tempo rundt Grenoble. Etappen er sikkert hard nok og den er viktig. Tempo nest siste dag er uforutsigbar. Noen spesialister som Fabian Cancellara, Tony Martin og David Millar har ambisjoner om å vinne etappen. Vi skal ikke se helt hort fra Edvald Boasson Hagen her heller. Han ble nr 3 i den samme traséen (om jeg har forstått det rett) i Dauphiné Liberé tidligere i år. På tourens nest siste dage handler det også om hvem som er mest sliten. Det taler neppe til Fabian Cancellaras fordel. Han har en jobb å gjøre for brødrene Schleck på de to fjelletappene. Tony Martin skal vel først og fremst prøve å få Mark Cavendish levende over fjellene innenfor tidsgrensen, men det kan ikke være den hardeste oppgaven for hjelperytterne.

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 20. etappe, tempo rundt Grenoble. Tid for en øl og kanskje avec?

Les vins du Tour de France 2011: 19. etappe — heftige fjell, ost og frisk vin

Jeg skrev i går at den etappen passet godt for Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Men jeg prøvde å skru ned forventningene. Så går de hen og vinner dobbelt! Det er alltid morsomt når nordmenn vinner. Men jeg synes måte Thor Hushovd har vunnet på i år er stiligere og råere enn det vi har sett før. Jeg synes det er en flottere måte å vinne på når man kjører fra alle de andre, enn når man er raskest på de siste 100 meterne og kommer i mål et halvt sykkelhjul foran de andre. Jeg er spent på hva L’Equipe har funnet på i dag! Det er bra jeg kjøpte en kasse champagne i forgårs. Thor og Edvalds innsats i Tour de France har ført til en dramatisk økning i champagneforbruket.

Den etappen de skal sykle i dag er også en hvor gode utforskjørere som Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen bør kunne ha en fordel. Men det er urimelig å vente at de skal klare det enda en gang. Andy Schleck viste at han ikke har noen fordel med mye utfor. Han tapte 1.09 til Cadel Evans og 1.06 til Alberto Contador, og nesten alt dette tapte han på 11 km utforkjøring. I dag er det 46+8 km utforkjøring fra den høyeste toppen. Jeg ser for meg at Alberto Contador vil angripe opp mot Sestrières og satse alt på å få et forsprang i den 46 km lange utforkjøringen som følger.

Vi skal fram til den siste store prøvelsen for de fleste i feltet. 19. etappe går fra Modane til Alpe-d’Huez. Dette er klatrernes siste sjanse til å posisjonere seg. Col du Telegraphe, Col du Galibier og avslutning på Alpe d’Huez. Etappen er kort, 109 km, men det betyr vel bare desto hardere kjør fra start. Men en så hard fjelletappe har ikke mye vin å by på. (Neste gang det kunngjøres avslutning på Alpe d’Huez booker jeg hotell på sekundet! )

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 19. etappe — heftige fjell, ost og frisk vin

Les vins du Tour de France 2011: 18. etappe — noen ukjente vinskatter i Pinerolo

I dag er det på ‘an igjen for syklistene. De skal ut på en 162,5 km etappe som går jevnt oppover, har en andrekategori på slutten før det hele avsluttes med 11 km utforkjøring. Kanskje kan det være en etappe som kan passe både Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Men de to norske deltagerne har allerede prestert mer enn hva man med rimelighet kan vente, så vi har ikke lov til å bli skuffet om de holder seg i bakgrunnen fram til Paris. Philippe Gilbert har ennå ikke gitt opp jakten på den grønne trøyen. Han kan også være en som satser her. Jeg vil tro at Mark Cavendish vil ha problemer med å følge her, men man vet aldri. Mange husker 19. etappe i 2009 til Aubeans, som har en del til felles med denne. Der tauet laget Cavendish over toppene, og han vant spurten.

Det bør også være ganske gode muligheter for at et ufarlig brudd kan gå inn. Kanskje kan FDJ endelig lykkes med et av sine utallige bruddforsøk. Med mindre Gilbert og/eller Rojas sitter i bruddet vil neppe noen være interessert i å kjøre særlig hardt for å hente det inn. Da vil nok HTC kjøre for å hindre at disse får for mange poeng.

For sammenlagtrytterne er dagens etappe en oppkjøring til den etappen vi skal til, som er den første av to meget krevende alpeetapper. 18. etappe går fra Pinerolo i Italia tilbake til Frankrike og opp på Galibier Serre-Chevalier. Tre høykategorifjell, men avslutning på det siste av dem — det blir knallhardt.

Det er ikke så mye mer vin på vei ut fra Pinerolo enn det var på vei inn, og det blir ikke bedre når vi kommer inn i fransk høyfjell. Derfor må vi prosjonere ut, og vi har spart vinen fra Pinerolo-området, Pinerolese, til i dag.

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 18. etappe — noen ukjente vinskatter i Pinerolo

Les vins du Tour de France 2011: 17. etappe — Girosyklistene krysser sitt spor

Som ventet vant Mark Cavendish gårsdagens etappe. Det var den første av dagene hvor vi opplevde Tour de France live. Det betyr i praksis at man får med seg mye av sirkuset, men ikke så veldig mye av rittet. Skal man skje hva som skjer må man se på TV, skal man oppleve stemningen må man være på stedet. Med “Back stage pass” hos TV2 kunne vi i alle fall et stykke på vei få en “ja takk, begge deler” løsning. Og vi fikk hilst på gamle kjente i TV2-teamet.

I dag skal rytterne ha en velfortjent hviledag, og jeg skal ikke spekulere i hvordan hviledagen kommer til å forløpe. Så spekulasjoner får vente til i morgen. I dag nøyer vi oss med vinen, selv om vi nå er utenfor de viktigste vinområdene.

17. etappe går fra Gap til Pinerolo. Dette er etappen hvor Tour de France møter Giro d’Italia. Etappen starter i Frankrike, men går inn i Italia. Dagens etappe møter 20 etappe fra årets Giro d’Italia i Sestriere.

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 17. etappe — Girosyklistene krysser sitt spor

Les vins du Tour de France 2011: 16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap

Thor Hushovd har imponert, og det er litt morsomt å se den store franske sportsavisen L’Equipe også bruke klisjeen “Thor de France”.

Men en som imponerer like mye er Thomas Voeckler. Jeg hadde regnet med at han måtte gi fra seg den gule trøyen på Luz-Ardiden, og i alle fall på Plateau de Beille i går. Men han henter fram skjulte krefter når han har en gul trøye å forsvare. Denne gangen virket det ikke som om han slet noe mer enn de andre som han syklet sammen med. Det er vinnerne som får mest oppmerksomhet. Men sykkel er en lagidrett, og vi må ikke overse Pierre Rolland, som fulgte Thomas Voeckler både til Luz-Ardiden og til Plateau de Beille. Man kan vel ikke si at Frank eller Andy Schleck er hjelperytter for den andre. Ser vi bort fra disse to, var det bare Thomas Voeckler som hadde med en til å hjelpe seg helt til mål. Når bør Thomas Voeckler i alle fall kunne beholde den gule trøyen til og med etappen til og med 18. etappe opp til Galibier. Og når han har klart å holde følge med de antatt sterkeste til Luz-Ardiden og til Plateau de Beille, hvorfor ikke også til Galibier og Alpes d’Huez?

Til nå synes jeg det som har skjedd mellom sammenlagtkandidatene har vært fordel Cadel Evans, basert på at han vanligvis er den sterkeste temporytteren. De andre bør ha et større forsprang på ham enn de har når de kommer til tempoetappen i Grenoble. Jeg vet ikke hvor god Thomas Voeckler er i tempo. Men det spiller ikke så stor rolle. Det ser uansett ut til at Thomas Voeckler med og uten gul trøye er to forskjellige ryttere. Hva han har prestert i vanlig sykkeltøy sier ingen ting om hva han kan prestere når han får på den gule “supermanndrakten”. Med det han har prestert til nå ville jeg ikke bli overrasket om han holder unna helt til Paris.

Litt tilbake til Thor Hushovd og L’Equipe. Han har lenge vært omtalt som Oksen fra Grimstad. L’Equipe har nå gjort ham til rovdyr. En rovokse, det kan det ikke være greit å bli utsatt for!

I dag kommer syklistene til vårt distrikt. Noen timer etter at dette er publisert setter jeg meg på sykkelen for å sykle de ca 25 kilometerne inn til målområdet i Montpellier. Alt tyder på at det blir nok en seier for Mark Cavendish. Uansett er det en etappe som er for flat til at Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen har noen særlige vinnersjanser. Vi får vel se Thor Hushovd kjøre opptrekk for Tyler Farrar igjen.

Etter dette skal rytterne ha en hviledag. Men den tok vi i går. Vi går fra til 16. etappe, som går fra Saint-Paul-Trois-Châteaux til Gap. Dette er for så vidt også en etappe som bør kunne passe Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Men det får vi eventuelt komme tilbake til.

Rhônedalen deles gjerne inn to vinregioner. Den sydlige delen av Rhône er den delen som, som franskmenn kaller Rhône méridional, ligger syd for Montelimar. Mellom Montelimar og Valence er det ingen klassifiserte vinområder, om vi ikke drar ut i sidendalen til Diois (hvor 11. etappe i Tour de France 2010 gikk). Det nordlige Rhône er fra Valence og nordover. Dette kalles på fransk Rhône septentrional. Man kan ikke nøye seg med å kalle det sûd og nord. På tilsvarende måte kaller man gjerne det som er  øst for oriental og det i vest for occidental. Det skal ikke være enkelt, det skal være fransk.

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap

Les vins du Tour de France 2011: Litt vin til hviledagen?

Thor Hushovd overgår alle forventninger. Måten han vant på i går var en rå maktdemonstrasjon. Først komme i brudd, så rykke fra bruddet opp mot Col d’Aubisque, og så kjøre inne Jérémy Roys ledelse og komme alene til mål. Thor Hushovd vinner en etappe i Tour de France over et høykategorifjell, hvem hadde trodd at noe slikt skulle skje?

Vi fulgte etappen på fransk TV. Thor Hushovd er vanligvis en populær man i Frankrike. Il parle bien francaise, er noe som gjentas ofte når de snakker om Thor Hushovd. Men i går var han nok ikke like populær som han pleier å være. De franske kommentatorene var ikke like entusiastiske over at Thor Hushovd tok innpå som jeg regner med at Christian Paasche og Johan Kaggestad var. De franske kommentatorene hadde ikke noen tro på at David Moncoutier skulle holde unna, for han er i følge dem ingen god decendeur — skjønt han fikk en leksjon i utforkjøring i dag. Men de hadde troen på at Jérémy Roy skulle klare å holde unna, for han er i følge fransk TV en god decendeur, om enn ikke i klasse med Thor Hushovd. (112 km/t skal ha vært Thor Hushovds toppfart i utforkjøringene!) De snakket om når det sist hadde skjedd at det var en fransk rytter i gult, i polkadot og i hvit trøye, og med franske etappeseier ville det bli en perfekt dag. Men den ble ikke som de franske TV-kommentatorene håpet — noe vi selvfølgelig jubler for.

Jeg vil tro det har vært smart av Thor Hushovd å vise gjennom sin sykling at han ikke sloss for den grønne trøyen. Det er ikke sikkert gårsdagens brudd hadde fått gå om han hadde blitt sett på som en farlig utfordrer i den konkurransen.

I dag kan Thor Hushovd igjen sette seg til rette i “bussen”. Selv om han klatrer mye bedre enn før, så vil han ikke henge med på en etappe som avsluttes på toppen av et høykategorifjell. Nå får vi en reprise fra 2004, hvor Thomas Voeckler skal forsvare den gule trøyen opp til Plateau de Beille. Vi får se om han klarer det denne gangen også. Han har overgått seg selv så mange ganger at jeg vil ikke avskrive noe.

Om Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen skulle velge å “kjøre buss” til Paris, så har de likevel overgått alle forventninger. Ser vi litt fremover lukter søndagens etappe inn til Montpellier Mark Cavendish. Men de to etappene som kommer etter hviledagen, før rytterne skal gå løs på de avgjørende alpeetappene, de bør kunne passe både Thor Hushovd og Edvalg Boasson Hagen godt. Så det kan hende de gir oss mer moro.

<etterredigering>: En litt surmaget kommentar på Twitter fra Erling Fossen etter Thor Hushovds seier i går har irritert meg. Jeg må få det ut. Han skrev:

“Hushovd er en strålende fin fyr, men han vant i dag fordi alle sammenlagtkanonene forberedte seg på en hælvetesetappe i morgen”

Hvis brødrene Schleck, Alberto Contador, Cadel Evans og Ivan Basso hadde kjørt for fullt opp til Col d’Aubisque, da kunne de sikkert ha fått et forsprang som Thor Hushovd ikke ville ha kjørt inn. Men kjører de slik på hver etappe, da står de ikke på podiet når rytterne kommer til Paris. Noe av det som er så fascinerende med et ritt som Tour de France er at det er så mange konkurranser i konkurransen, og ingen kan vinne dem alle. De som går for sammenlagtseier må tenke langsiktig, og kan ikke satse på å vinne hver dag. Noen kan gå for å vinne den grønne trøyen, og vi bør vel også minne om at dette er en poengtrøye, ikke en spurttrøye. Man får poeng for plasseringer i mål og på mellomsprint. Men poengene er fordelt slik at spurterne har en fordel (i motsetning til i Giro d’Italia, som gjør at de fleste spurterne reiser hjem når de ikke har flere etapper de kan kjempe om).  At Philippe Gilbert er Mark Cavendish’ hardeste konkurrent til denne i øyeblikket, viser tydelig at det handler om mer enn å kunne spurte på de siste hundre meterne. Andre kjemper om å bli den beste klatreren. Og alle kjemper om etappeseier, også sammenlagtfavorittene. Men ikke alle kan kjempe om etappeseier hver gang. I går kunne sammenlagtkandidatene ta det litt rolig, og la ryttere som ikke er noen trussel mot dem utkjempe sitt slag om etappeseieren. Også de trenger noen litt roligere dager. Som Cadel Evans sier det i sin kommentar etter gårsdagens etappe:

“For us GC guys behind, it was a relatively quiet day of staying out of trouble and out of the wind. (…) After yesterday’s long and hard battle, and tomorrow’s shorter but possibly even more mountainous stage, we are happy to have some stress relief. “

I dag kan sprinterne sette seg i “bussen” etter eventuelt å ha hjulpet sitt lag på begynnelsen av etappen, og lade opp til de skal gjøre opp sin kamp i morgen. Da kan de som må gi alt i dag holde seg i bakgrunnen og la andre gjøre jobben.</etterredigering>

Vi har kommet til den andre hviledagen. Egentlig skulle jeg tatt pause i dag. Ved den første hviledagen var det skjedd så mye. Jeg var godt i gang med å skrive en innledende kommentar om etappen dagen før (egentlig dagens etappe da det ble skrevet), da det gikk opp for meg at det var hviledag. Thor Hushovds fantastiske sykling kunne i seg selv vært nok til at jeg heller ikke denne gangen ville holdt hviledagen hellig. Men nå var det faktisk all vinen jeg ikke kunne forbigå i stillhet, og det meste var klart før Thor Hushovd ga alle sykkelinteresserte nordmenn en festdag. Når han syklet som han gjorde var det veldig fint at jeg uansett hadde planlagt å droppe hviledagen. Det skal ikke bli en vane.

Hviledagen tilbringes i mitt hjemmeområde når det gjelder Fransk vin, i overgangen mellom Languedoc-Roussillon og Rhône. Man trenger ikke sykle for å nyte litt vin. Så jeg hopper over denne hviledagen. Det er ikke langt fra søndagens målby Montpellier til tirsdagens startby Saint-Paul-Trois-Châteaux. Det er 133 km langs motorvei, om man skal tro Google. De påstår at turen tar 1 t 45 min i bil. Men det går nok fortere hvis det ikke er for mye trafikk. Fartsgrensen på motorvei er 130 km/t, så det bør ikke ta så veldig mye mer enn en time. Men har man hele dagen er det ingen grunn til å kjøre kjedelig motorvei.

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: Litt vin til hviledagen?

Les vins du Tour de France 2011: 15. etappe: Languedoc — årets vinetappe!

Jeg er imponert av Thomas Voecklers evne til å finne skjulte krefter når det gjelder som mest. Jeg hadde ingen tro på at han skulle klare å forsvare den gule trøyen i går. Og man skal ikke glemme Pierre Rolland som fulgte Thomas Voeckler til mål — det er ikke noe mindre imponerende. Dagens etappe er ikke like hard, med en høykategori, Med 42 km fra toppen til mål blir det vel mørning, men ikke avgjørende rykk opp til Col d’Aubisque. Så jeg tror Thomas Voeckler beholder den gule trøyen i dag og beholder den i morgen også, og da kan vi få en reprise fra 2004 når de i morgen skal sykle til Plateau de Beille og Thomas Voeckler kanskje igjen skal forsvare den gule trøyen fra et tilsynelatende håpløst utgangspunkt.

Jens Voigt gjorde som vanlig en imponerende innsats. Jeg vil tro at ethvert lag gjerne skulle hatt en slik arbeidshest.

Dette var etappen da Alberto Contador måtte vise styrke. I stedet viste han svakhet ved ikke å følge brødrene Schleck, Cadel Evans, Ivan Basso og Daniel Cunego da de rykket. Det blir nok ikke Alberto Conatdor som vinner årets Tour de France.

Som allerede antydet, så tror jeg dagens etappe blir en mellometappe hvor man kjører for å mørne hverandre før morgendagen, men uten at noen forsøker seg på avgjørende rykk. Philippe Gilbert har åpenbart ikke gitt opp den grønne trøyen. Han kan få muligheter til å ta innpå Mark Cavendish i morgen.

Vi har gjort oss ferdig med fjell i denne omgang. 15. etappe går fra Limoux til Montpellier. I går var det vanskelig å finne noe vin å skrive om. I dag drukner vi i vin, og problemet er hva vi skal velge — eller all den gode vinen som vi må velge bort. Tidligere har vi måttet ta til dels ganske lange avstikkere og omveier. Nå kan vi stort sett  holde oss til vingårder de mer eller mindre sykler gjennom, og likevel må mange utelates. Vi skal gjennom det område i verden hvor det produseres mest vin: Languedoc-Roussillon. På Tour de France nettsider beskrives etappen slik:

“Limoux will welcome the Tour for the first time and from there on, the peloton will hardly ever leave the vineyards until it reaches Montpellier.”

Etter at vi kjøpte en leilighet i regionen i 2005 har jeg hatt en særlig interesse for viner herfra. Dette, sammen med Rhône, er mitt vinmessige hjemmeområde. Det er her jeg vil se Tour de France, og jeg kommer til å stå ved målområdet når rytterne kommer til Montpellier.

Languedoc har lenge vært kjent som området for produksjon av billig konsumvin. Til 11. etappe var vi innom at vinprodusentene i Gaillac prioriterte billig konsumvin til gruvearebeiderne fremfor å satse på kvalitet. I Languedoc har man noe av den samme historien. Men her var det jernbaneutbyggingen som gjorde det mulig å selge over større avstand, særlig til gruveområdene i nord. De som har blitt rike er gjerne glade i det som har gjort dem rike, og liker å pynte med det de er glad i. I Montpellier er en av husfastadene mot Place de la Comedie dekorert med vinranke, vinpresse og lokomotiv — det som hadde gitt eieren hans rikdom.

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 15. etappe: Languedoc — årets vinetappe!

Les vins du Tour de France 2011: 14. etappe — stedet Bacchus glemte

Så fikk Mark Cavendish endelig den grønne trøyen. Men han har ikke noen trygg ledelse. Han vil kunne ta noen poeng på mellomspurter i Pyreneene hvis han velger å bruke krefter på det. Men målpoeng blir det nok ikke. Så da spørs det hva Philippe Gilbert velger å gjøre for å vinne tilbake den grønne trøyen.

Nå starter et nytt Tour de Frace. Noen vil si at det er nå det virkelig starter. De som har ambisjoner om å vinne sammenlagt må nå vise at de mener alvor. Presset er på Alberto Contador, som fortsatt ligger ca 1.30 bak sine fremste rivaler.

Men rytterne starter på sin første Pyrenee-etappe, har vi kommet til den siste. 14. etappe går fra Saint-Gaudens til Plateau de Beille. Dette er fjell, fjell og atter fjell, ganske langt inne i Pyreneene. Det er bare å innse: Her er vi langt fra nærmeste vinområde av betydning.

Vi starter i departementet Haut-Garonne, men det meste av etappen går i departementet Ariège. I den engelske utgaven av Wikipedia beskrives området slik, under overskriften Economy:

“The Ariege department is a largely unknown department which is situated next to the Aude in the most southern part of the Midi-Pyrenees region and shares its borders with the Aude, Andorra, Haute Garonne and the Pyrenees Orientales”

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 14. etappe — stedet Bacchus glemte

Les vins du Tour de France 2011: 13. etappe — søt vin, sure bein og hellig vann

Jeg var opptatt med annet i går, og fikk derfor bare sett begynnelsen på gårsdagens etappe. Jeg merker meg at Mark Cavendish måtte gi tapt for for André Greipel i spurten, og at Philippe Gilbert sikret seg ytterligere 8 poeng. Mark Cavendish har ikke så mange flere etapper å gjøre det på, om han skal sikre seg den grønne trøyen. Det er interessant å se tilbake på at HTC-sjefen Rolf Aldag allerede etter rittets andre dag pekte på Philippe Gilbert som favoritt til grønn trøye. Kanskje får han rett.

I dag venter nok en flat etappe som ganske sikkert kommer til å ende i massesprint. Så får vi se hvem som er raskest på slutten denne gangen. Ellers merkes det at Tour de France nærmer seg Syd-Frankrike — det har begynt å regne her også.

Vi skal fram til 13. etappe, som går fra Pau til Lourdes. Det er 64. gang Pau er med i Tour det France. Bare Paris har vært med flere ganger, om man skal tro Johan Kaggestad. Og det skal man. Det er tredje gangen Lourdes er med.

Skulle man vurdert etappen rent vinmessig burde den ha gått motsatt vei. Lourdes er kjent for sitt vann, mens Jurançon nær Pau lager en utmerket dessvertvin. Vann før start og dessertvin ved målgang, det hadde passet bedre. Men vi får holde oss til etappen slik den skal sykles.

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 13. etappe — søt vin, sure bein og hellig vann

Les vins du Tour de France 2011: 12. etappe — No ser eg atter slike fjell og daler

I dag skal rytterne ut og konkurrere igjen, etter en velfortjent hviledag. Etappen de skal sykle er kort, i alle fall til TdF-etappe å være, “bare” 158 km. Selv om det er noen topper i tredje- og fjerdekategori er hovedretningen nedover. Den starter 637 moh og ender 229 moh. De siste fire kilometerne går nedover, selv om det flater ut på slutten. Så her kommer det til å gå fort. Men jeg har ikke funnet noen detaljer om innspurten, så jeg vet ikke hvor svingete den er. Spørsmålet er om de får med farten helt til mål eller om de må bremse opp før vanskelige svinger. Jeg håper i alle fall ikke det blir flere velt hvor ryttere skades så alvorlig at de må bryte.

Det er vanskelig å legge søndagens mange kræsj bak seg, og jeg misliker at mange medier bruker overskrifter som “Crash-fest”. Det er ingen fest når folk kræsjer på den måten. Sykkel er risikosport, og noe kjører med for høy risiko. Man kan si at den som tar for høy risiko selv må ta skylden når det går galt, noe Marcus Burghardt, Jens Voigt og Jakob Fuglesang har vært inne på i sine kommentarer. Å avpasse farten etter forholdene gjelder i sykkelritt også. Mange bør nok også, som Jakob Fuglesang er inne på, kanskje innse at de ikke bør prøve å holde følge med de aller beste utforkjørerne. Det er mange gode skiløpere som er sjanseløse mot Axel Lunde Svindal i utfor. Det minner også om Dag Erik Pedersen, som sto skadet etter at han i fjor falt i den siste bakken i Birken, og sa at han hadde gjort en tabbe: Man gjør ikke noe forsøk på å følge Lasse Kjuus utfor, heller ikke på sykkel. En del syklister bør ikke prøve å følge Fabian Cancellara og Thor Hushovd når to av verdens beste utforkjørere på sykkel jager nedover.

Men at en akkreditert bil regelrett kjører ned syklister i et brudd, det hadde jeg ikke trodd jeg skulle få se og jeg håper jeg ikke får se det igjen. I enhver trafikksituasjon gjelder dette: Du kjører ikke forbi uten tilstrekkelig fri bane. Det hadde ikke denne bilen. Den lå på kanten, der var det et tre og sjåføren svingte inn i veien for å unngå treet. Uansett sett beskjeder eller ikke beskjeder, så burde han ikke ha startet den forbikjøringen. At han kjørte i strid med ordrer fra rittledelsen gjør ikke akkurat saken bedre. Han gjorde det ikke med vilje. Men det er heldigvis ikke ofte man ser så klare eksempler på grovt uaktsom kjøring i et sykkelfelt.

Men vi skal fram til 12. etappe, går fra Cugnaux til Luz-Ardiden. I dag får vi nok av fjell og daler, men Aasmund Olavsson Vinje ville nok ikke få like mye hjemlengsel her som ved Rondane. Pyreneene er bratt, med dype og trange daler. Det er V-daler gravd ut av vann, ikke brede U-daler som de isen har skapt i Norge.

Etappen sykles på Frankrikes nasjonaldag, og det er litt nasjonaldag for sykkelinteresserte nordmenn også. Luz-Ardiden er et navn som vekker gode minner. Det var her Dag Otto Lauritzen vant i 1987 og ble den første nordmann med etappeseier i Tour de France. På dagen 24 år etter at Dag Otto vant sin etappe skal det igjen være målgang på Luz-Ardiden.

De som har laget den norske versjonen av det offisielle Tour de France-programmet har gjort en dårlig jobb. Enkelte etapper får nærmere omtale, blant annet etappen til Luz-Ardien. Det er greit nok at man i den franske versjonen fokuserer på spanske rytteres innsats opp hit og ikke er spesielt opptatt av norsk sykkelsport. Men det går ikke an å lage en norsk omtale av Luz-Ardiden uten å nevne Dag Otto Lauritzen. De som oversetter skal selvsagt beherske språkene. Men de bør kunne litt om sykkel også!

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 12. etappe — No ser eg atter slike fjell og daler