All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Nettbaserte forretningsmodeller — forretningsmodeller

 «For­ri­ge: Inn­led­ning

En nett­ba­sert dis­tri­bu­sjon må ha mulig­he­ten til en kon­trol­lert dis­tri­bu­sjon slik at den som øns­ker det kan leg­ge ut filer for salg. Det må være en beta­lings­løs­ning knyt­tet til det­te og mulig­he­ten for en ukon­trol­lert kopie­ring vil måt­te være begren­set. Når jeg sier at løs­nin­gen ha det­te er det for­di jeg tror at også frem­ti­di­ge for­ret­nings­mo­del­ler vil være basert på det grunn­leg­gen­de prin­sip­pet om at den som leve­rer en var eller tje­nes­te får betalt for det som leve­res og bru­ke­ren beta­ler for bru­ken. Hvis det ikke fin­nes løs­nin­ger som kan iva­re­ta det­te vil kan­skje det som dis­tri­bu­eres være fritt, men det vil bli mind­re å dis­tri­bu­ere. Jeg tror at DRM vil være en del av et slikt sys­tem. DRM kom­bi­nert med et retts­lig for­bud mot å bry­te beskyt­tel­sen er et kra­fig verk­tøy.

Det er ikke sær­lig over­ras­ken­de at under­hold­nings­in­du­stri­en har mis­brukt det­te verk­tøy­et, og at det nå slår til­ba­ke. Under­hold­nings­in­du­stri­en kom­mer sik­kert til å sky­te seg i foten fle­re gan­ger. De har ikke akku­rat utmer­ket med en evne til å lyt­te til mar­ke­det og blør nå kraf­tig for sine feil. Men DRM kan imple­men­te­res på man­ge måter. Et gene­relt angrep på DRM er ikke bed­re begrun­net enn under­hold­nings­bran­sjens angrep på fil­de­lingstek­no­lo­gi­en.

Con­ti­nue read­ing Nett­ba­ser­te for­ret­nings­mo­del­ler — for­ret­nings­mo­del­ler

Nettbaserte forretningsmodeller — betalingstjenester

«For­ri­ge: For­ret­nings­mo­del­ler

En beta­lings­ba­sert tje­nes­te er avhen­gig av en beta­lings­løs­ning.  Den­ne må først og fremst være enkel for bru­ker­ne. Når beta­ling via tele­fon­reg­nin­gen har blitt gans­ke popu­lært, så skyl­des nok det først og fremst tje­nes­tens enkel­het.

Trans­ak­sjons­kost­na­de­ne må ikke være for høye og den må gi rime­lig sik­ker­het. For beløp av en viss stør­rel­se er indi­vi­du­ell beta­ling grei nok. Kreditt­kort og nett­bank­løs­nin­ger fun­ge­rer utmer­ket – selv om sik­ker­he­ten ved bruk av kreditt­kort ikke er til­freds­stil­len­de. Men for små beløp blir trans­ak­sjons­kost­na­de­ne for høye i for­hold til de beløp som skal over­fø­res. For noen år siden var det man­ge som trod­de på mik­ro­be­ta­ling. Nå er det stil­le om det­te. En vik­tig grunn til dis­se sys­te­me­nes fias­ko er at trans­ak­sjons­kost­na­de­ne er for høye. Når man begyn­te å gå fra ide­er til proto­ty­per så man at trans­ak­sjons­kost­na­de­ne vil­le bli langt høy­ere enn man trod­de, og i vir­ke­lig­he­ten vil­le de også anta­ge­lig­vis ha blitt langt høy­ere enn hva utvik­ler­ne også på det­te tids­punkt trod­de.

Con­ti­nue read­ing Nett­ba­ser­te for­ret­nings­mo­del­ler — beta­lings­tje­nes­ter

Nettbaserte forretningsmodeller — rettsutvikling

«For­ri­ge: Beta­lings­tje­nes­ter 

Når det nær­mest er krig mel­lom pira­ter og under­hold­nings­in­du­stri­en må vi også ven­te å møte kri­gens logikk. Det vil si at vi går fra galt til ver­re inn­til den ene er hel­død mens den and­re fort­satt bare er halv­død. Jo stør­re ska­de­ne er og jo vans­ke­li­ge­re mot­stan­den er, desto ster­ke­re virke­mid­ler vil man ta i bruk. Vi må reg­ne med at man vil kom­me til å sta­tu­ere noen eksemp­ler for å mar­ke­re at pirat­virk­som­het ikke er aksep­ta­belt og inne­bæ­rer en ube­ha­ge­lig risi­ko.

Under­hold­nings­in­du­stri­en har til nå stort sett hatt ret­ten på sin side, hvil­ket også vil si til­gang til sta­te­nes makt­ap­pa­rat. Det har vært et klart stem­nings­skif­te i for­hold til opp­havs­retts­ut­vik­lin­gen. Fram til årtu­sen­skif­tet kun­ne pro­gram­vare- og medie­in­du­stri­en få igjen­nom nes­ten hva som helst, og de møt­te svært liten mot­stand. Men i de sene­re år har det skjedd noe, og det kom tyde­lig til uttrykk i den nors­ke debat­ten rundt revi­sjo­nen av ånds­verk­lo­ven i 2005.

Det­te er ikke noe sær­norsk feno­men. Kan­skje vil nå pen­de­len svin­ge ut til den and­re siden, før det hele om en del år sta­bi­li­se­rer seg. Men opp­havs­ret­ten er for­ank­ret i inter­na­sjo­na­le kon­ven­sjo­ner, og det er nok man­ge av de som mener noe om spørs­må­let som under­vur­de­rer vans­ke­lig­he­te­ne med å end­re på det­te. Når vi er EU-med­lem uten stem­me­rett kan vi hel­ler ikke påvir­ke noe på den are­na­en.

Con­ti­nue read­ing Nett­ba­ser­te for­ret­nings­mo­del­ler — retts­ut­vik­ling

Nettbaserte forretningsmodeller — oppsummering

 « For­ri­ge: Retts­ut­vik­ling

En for­ret­nings­mo­dell må gjø­re det mulig å leve­re inn­hold mot beta­ling på en måte som knyt­ter beta­ling til bruk av inn­hol­det. En form for DRM vil sann­syn­lig­vis være en del av en slik løs­ning, men det vil være i en mer bru­ker­venn­lig imple­men­te­ring enn det vi har sett i dag. Det­te vil bare være en av man­ge dis­tri­bu­sjons­mo­del­ler. Det vil være mye gra­tis inn­hold og reklame­fi­nan­siert inn­hold. En del vil leve­res til abon­nen­ter på uli­ke tje­nes­ter, enten som enkelt­abon­ne­ment eller som del av en pak­ke.

Vi vil fort­satt ha behov for utvalgs- og kva­li­tets­sik­rings­tje­nes­ter, alt­så redak­sjo­nelt arbeid. Det­te må vi beta­le for på en eller annen måte. Men det vil være mer mang­fol­dig og kun­ne få and­re for­mer enn de vil til nå har vært vant til.

Vi må ha beta­lings­tje­nes­ter som først og fremst er enk­le. Mik­ro­be­ta­lin­ger er et død­født kon­sept.

Har pirater moral?

Dag­bla­det Maga­si­net (nett­ut­ga­ven) har 31. okto­ber en inter­es­sant repor­ta­sje om pira­te­nes stra­tegi­møte. En av “hel­te­ne” er den 23 år gam­le neder­len­de­ren Erik Dub­bel­boer. Han dri­ver en av de størs­te søke­mo­to­re­ne for Bit Tor­rent, hvor det spres et meget stort antall ulov­li­ge filer.

Selv mener pira­te­ne — fort­satt i føl­ge Dag­bla­det — at de repre­sen­te­rer det «gode» mot de «onde». Det er noe slikt ter­ro­ris­ter også ten­ker, selv om man selv­føl­ge­lig ikke kan sam­men­lig­ne musikk- og film­pi­ra­te­nes hand­lin­ger med ter­ro­ris­me. Pirat­gu­ru­enes virk­som­het min­ner mer om de som i skjul sør­ger for at pen­ger ikke til­fly­ter skatte­myn­dig­he­te­ne eller som hvit­vas­ker pen­ger.

Hvis vi øns­ker at musi­ke­re og film­ska­pe­re skal fort­set­te med å ska­pe musikk og film så må de også ha mulig­he­ter til å leve av det de gjør. Man liker å hvit­vas­ke sin sam­vit­tig­het ved å hev­de at de bare stje­ler fra grå­di­ge plate­sel­ska­per, ikke fra artis­te­ne. Man­ge hev­der at de vil beta­le der­som de bare vet at pen­ge­ne kom­mer til artis­te­ne, ikke til rike plate­sel­ska­per. Det tror jeg ikke noe på. Det kos­ter ingen ting å si at man vil­le ha betalt der­som …, men å fak­tisk beta­le er noe annet. Dess­uten er det feil at pen­ge­ne ikke (også) går til artis­ter, kom­po­nis­ter, osv. Det er sam­me form for moral som man fin­ner hos de som unn­skyl­der for­sik­rings­be­dra­ge­ri med at det bare går ut over rike for­sik­rings­sel­ska­per. Selv­føl­ge­lig er det and­re for­sik­rings­kun­der som beta­ler reg­nin­gen, akku­rat som det i før­se rek­ke er musi­ke­re som lider under pira­te­nes her­jin­ger.

Con­ti­nue read­ing Har pira­ter moral?

Også “kunstnere” må ta hensyn til andre

NRK mel­der 14. novem­ber 2007 at Ole John Aan­dal har laget en utstil­ling hvor han bl.a. bru­ker bil­der av halv­nak­ne jen­ter som han har fun­net på net­tet. Så len­ge jeg ikke har sett selve utstil­lin­gen er det ikke mulig å kom­men­te­re den kon­kre­te bil­led­bru­ken. Men det er mulig å stil­le opp noen utgangs­punk­ter.

Ole Johan Aan­dal sve­ver åpen­bart i den mis­for­stå­el­se at han kan gjø­re hva han vil med det han måt­te fin­ne på net­tet. Det er feil. Jeg har ikke noe mer rett til å bru­ke et bil­de jeg fin­ner på net­tet enn et bil­de jeg fin­ner i en bok, på en utstil­ling eller et annet sted. At han “kom­men­te­rer de nye medie­ne” og “inter­nett har kom­met for å bli”, slik han uttryk­ker det over­for Dag­bla­det, gir ham ikke noen gene­rell rett til å bru­ke det and­re har skapt.

Noen har tatt bil­de­ne, og de har ret­tig­he­ter som foto­graf. Bil­de­ne det her er snakk om er nep­pe ånds­verk, men er uan­sett ver­net etter åvl § 43a. And­res bil­der er ikke “fel­les­eie” som hvem som helst fritt kan utnyt­te.

Con­ti­nue read­ing Også “kunst­ne­re” må ta hen­syn til and­re

Etiske regler for forfattere?

HagenI NRK kul­tur­nytt tok sti­pen­diat Paul Bjer­ke til orde for “etisk regel­verk for bøker, se omta­le på NRKs nett­si­der. Han får også støt­te fra Aften­pos­tens Ulf Ande­næs. Begrun­nel­sen er kraf­ti­ge karak­te­ris­tik­ker som “Skik­ke­lig dritt­sekk” og “arro­gant og påståe­lig” fra Carl I Hagens stil­sik­re penn, og like vel­valg­te karak­te­ris­tik­ker fra Gerd Liv Val­la. For­øv­rig had­de Radio­front et pro­gram viet for­nær­mel­sen søn­dag 4. novem­ber. Det er man­ge gode grun­ner til høre på pro­gram­met. Lett det fram på nett­ra­dio­en mens den ennå er til­gjen­ge­lig.

Paul Bjer­ke vil ha et klage­or­gan av to grun­ner:

- Når jeg har tatt til orde for en for­ma­li­sert ord­ning, er det av to grun­ner. For det førs­te, for­di det vil utgjø­re en mot­vekt mot kom­mer­si­elt press. Og for det and­re, for­di det er en mulig­het for de som føler seg uthengt eller at ytrings­fri­he­ten er blitt mis­brukt oven­for dem å kla­ge. De får et sted å kla­ge til som er enkelt, bil­lig og prak­tisk å gjen­nom­føre.”

Hva slags sank­sjo­ner et slikt klage­or­gan skul­le ha, sies det ikke noe om.

Con­ti­nue read­ing Etis­ke reg­ler for for­fat­te­re?

Fjern plate- og videodistributørenes konkurranseprivilegium

NRK kul­tur­nytt kan i dag, 2. novem­ber 2007, mel­de at de inter­na­sjo­na­le plate­sel­ska­pe­ne i Nor­ge (Sony, EMI, War­ner og Uni­ver­sal) kun gir ut én debu­tant.

Det er et pro­blem for plate­sel­ska­pe­ne som ikke sik­rer sin frem­tid, men det er ikke noe stort pro­blem for norsk musikk­liv. Det gis ut man­ge debu­tan­ter, det ble i en kom­men­tar i Kul­tur­nytt nevnt at det kom­mer ut 10 debu­tan­ter hver dag. Men dis­se kom­mer på uav­hen­gi­ge plate­sel­ska­per.

Plate­sel­ska­pe­ne fikk for en del år siden en sær­be­skyt­tel­se mot kon­kur­ran­se gjen­nom para­lell­im­port. Impor­tø­rer av video kom av en ufor­ståe­lig grunn med under den sam­me beskyt­tel­sen. Bestem­mel­sen had­de en kul­tur­po­li­tisk begrun­nel­se. Ved å beskyt­tes mot kon­kur­ran­se skul­le plate­sel­ska­pe­nes inn­tekts­strøm­mer sik­res, noe som skul­le kom­me sat­sin­gen på norsk musikk til gode.

Jeg har tid­li­ge­re kalt det­te et monu­ment over en naiv poli­ti­ker og en dyk­tig lob­by­ist. Jeg har ikke et sekund trodd at de inter­na­sjo­na­le plate­sel­ska­pe­ne vil­le sat­se en kro­ne mer på norsk musikk som takk for beskyt­tel­sen. De ten­ker kom­mer­si­elt og gir bare ut det de tror de skal tje­ne pen­ger på. Det inter­esses­an­te som skjer i norsk musikk kom­mer ut på de uav­hen­gi­ge sel­ska­pe­ne. De har ikke import av inter­na­sjo­na­le best­sel­ge­re og har der­for ingen for­del av kon­kur­ranse­ver­net.

Video­dis­tri­bu­tø­rer sat­ser ikke noe på norsk film­pro­duk­sjon, så for dem er beskyt­tel­sen en ren gave­pak­ke som sik­rer stør­re inn­tek­ter til aksjo­næ­re­ne.

Bestem­mel­sen som beskyt­ter pla­te- og video­im­por­tø­re­ne bur­de ald­ri ha blitt ved­tatt. Det er på tide at man fjer­ner den­ne menings­løse beskyt­tel­sen av import­sel­ska­pe­ne.