All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Elizabeth Cotton — den søteste historien om hvordan en musiker ble oppdaget?

Noen fortellinger er slik at hvis noen hadde diktet dem opp ville man ha avfeid dem med klar beskjed om at får være grenser for hva slags eventyr man kan servere. Historien om hvordan Elizabeth Cotton ble oppdaget og trukket fram i rampelyset er en slik historie. Det er mange histrorier om musikere som har blitt oppdaget på gaten, på særdeles tvilsomme spillesteder, osv. Men jeg synes Elizabeth Cottons historie overgår det meste.

Men vi kan starte på 1960-tallet. For de av oss som strevde med å lære oss fingerspill på gitar på slutten av 60- og begynnelsen på 70-tallet var “Freight Train” en svenneprøve. Klarte vi den var vi vel ikke akkurat mestre, men slett ikke så dårlige. Dette er den mest kjente av sangene til Elizabeth Cotton. Det var en innspilling med gruppen Peter, Paul & Mary som virkelig gjorde den kjent for et større publikum, men den hadde en historie forut for dette som jeg skal komme tilbake til. Det var forøvrig de som også gjorde Bob Dylans “Blowing in the Wind” kjent før Bob Dylan selv hadde nådd ut til et større publikum. “Freight Train” ble tatt inn i mange gitarbøker, og  jeg tror også den er med i “Lillebjørns gitarbok” (jeg har gitt bort mitt eksemplar av den boken, så jeg får ikke sjekket det). I alle fall var vi mange som spilte “Freight Train” — mer eller mindre godt.

Continue reading Elizabeth Cotton — den søteste historien om hvordan en musiker ble oppdaget?

Musikkhistoriens mest innflytelsesrike bakmann: John Hammond

Jeg er overfalt av en kraftig forkjølelse+, som har parkert meg i sofaen uten overskudd til å gjøre noe produktivt. Så jeg har hentet fram Tony Palmers TV-serie “The Story of Popular Music”. Et navn som nok en gang går igjen i mange sammenhenger er plateprodusent og “talentspeider” John Hammond. Det er neppe noen enkeltperson som har hatt større betydning for utvikling av populærmusikken — og i alle fall ikke om vi holder oss til bakmenn.

John Hammond var født i 1910 og døde i 1987. Han var aktiv fra ca 1930 til litt ut på 1980-tallet. Som oldebarn til William Henry Vanderbilt var han født inn i en meget rik familie. Så han var nok av dem som kunne følge sine interesser uten å tenke på økonomiske trivialiteter.

Hans første prosjekt var å produsere plater med jazzpianisten Garland Wilson, en innspilling Hammond selv finansierte. Jeg må innrømme at jeg vet lite om Garland Wilson, men kanskje sier det mest om hullene i mine kunnskaper om jazzhistorie.

John Hammond bidro til å organisere Benny Goodmans band, og fikk ham til å engasjere musikere som Charlie Christian, Teddy Wilson og Lionel Hamton. Han fikk dermed fram en av de mest innflytelsesrike jazzgitarister Charlie Christian. Og ikke minst bidro han dannelsen av et band med hvite og svarte musikere, noe som ikke akkurat var vanlig i USA på begynnelsen av 1930-tallet.

I 1933 hørte han den da 17 år gamle Billie Holliday, og arrangerte hennes platedebut med Benny Goodman. I 1938 organiserte han den første konserten i seriene From Spirituals to Swing i Carnegie Hall, hvor mange jazz- og blues- og gospelartister ble presentert for et publikum som ikke hadde for vane å oppsøke jazzklubbene i Harlem.

John Hammond ble ikke grepet av be-bop, og etter andre verdenskrig var han mer opptatt av andre musikkformer enn jazz. En av de han sørget for å signere for Columbia var Pete Seger. Senere signerte han Aretha Franklin, men han kan ikke gis æren for å ha oppdaget henne. Hun hadde da også tilbud fra Motown og RCA.

Robert Johnson skulle etter den opprinnelige planen ha spilt på den første From Spirituals to Swing konserten, men han døde før denne ble avholdt og ble der erstattet av Big Bill Broonzy. At han ville engasjere Robert Johnson til den konserten viser igjen noe av hans teft for viktige musikere. For selv om Robert Johnson i dag fremheves som en av de aller viktigste bluesmuiskerne, i alle fall bluesgitarister, så var han ganske ukjent lite innflytelsesrik i sin samtid — om man skal tro Elijah Walds bok “Escaping the Delta: Robert Johnson and the Invention of the Blues“.

Det som virkelig brakte Robert Johnson fram i rampelyset, eller i alle fall inn i det litt mer oskure lyset backstage hos musikere og spesielt interesserte, var utgivelsen av LP-platen King of the Delta Blues Singers i 1961, med 16 av Robert Johnsons innspillinger. Det var denne utgivelsen som fikk folk som f.eks. Eric Clapton og Keith Richards til å oppdage Robert Johnson. Og hvem andre sto bak denne utgivelsen enn nettopp John Hammond?

I 1961 hørte John Hammond Bob Dylan for første gang. Han insisterte på at CBS skulle signere Bob Dylan. Ingen hos CBS så noe spesielt talent i Bob Dylan, men John Hammond hadde da en slik posisjon at når han sa de burde spille ham inn, da gjorde CBS det. Og nok en gang viste John Hammond sitt usvikelige øre for talent.

Det var også John Hammond som ga platekontrakt til Leonard Cohen og til Bruce Springsteen. Så vidt jeg vet var Stevie Ray Vaughan den siste som han hentet inn til CBS i 1983.

Listen kunne vært gjort vært gjort mye lenger, og kanskje burde det han gjorde for Count Basie også ha vært nevnt. Men når man blant mange andre kan sette oppdagelse av navn som Benny Goodman, Charlie Christian, Billie Holiday, Robert Johnson, Pete Seeger, Aretha Franklin, Bob Dylan, Leonard Cohen, Bruce Springsteen og Stevie Ray Vaughan på sin CV, da vet ikke jeg hvem andre som kommer i nærheten.

Næringslivet ute og sykler

Jeg har ikke tenkt på det før nå, men ute og sykle er positivt og det er slik uttrykket er brukt her. Jeg vet ikke hvorfor uttrykket “ute og sykle” har fått negativ valør.

Dagens gladnyheter, om vi slipper Fredsprisen et øyeblikk, kommer fra Stavangerkanten.

I Aftenbladet i går kunne vi bl.a. lese dette om Statoil:

“Når Statoil skal flytte 1100 ansatte til et nybygg ved golfbanen på Forus, vil oljeselskapet ha egen nedkjøring med varmekabler for tohjulingene. 63 prosent får garderobeplass – men selskapet spør: Hvor blir det av sykkelstiene rundt bygget?”

Statoil viser til tidligere erfaringer:

“- Vi har tatt kraftig i, for vi har gode erfaringer. Ikke før vi var ferdig med å bygge gode sykkelforhold på Forus vest og Forus øst, var alt i bruk og det ble ventelister på skap.”

I dag kunne vi, fortsatt i Aftenbladet, lese om Aker Solutions:

“Aker Solutions satser også sterkt på syklende ansatte når konsernet flytter fra seks-sju kontorsteder i Stavanger og inn i nybygg i Jåttåvågen i 2012.

Har en plan

De planlegger:

  • 1000 sykkelparkeringsplasser innendørs og garderobekapasitet nok til alle som trenger det.
  • Parkeringsplass til privatbiler blir et knapphetsgode. Bygget har 2200 kontorarbeidsplasser og bare 500 p-plasser. Dekningsgraden blir dermed 23 prosent, nesten en halvering fra forholdene ved Akers kontorbygg i dag.
  • Bedriften vil inspisere sykkelruter fram til ansattes bydeler på Nord-Jæren.
  • Gjøre en reisevaneundersøkelse i oktober og en etter innflytting i 2012.
  • Lage ordning med behovsprøvd fordeling av p-plasser, der noen fordeles dag for dag ved spesielle behov.
  • Vurderer bilpoolordning for at folk enkelt skal kunne reise på møter i regionen.
  • Jobbe for båtforbindelse Jørpeland-Jåttåvågen.
  • Mulig organisering av samkjøring til jobb, eller oppfordre til «park and ride»: Parkere bilen et sted og ta kollektivt til Jåttåvågen.”

Jeg håper at dette ikke er enestående eksempler. Hvordan legges det f.eks. til rette for syklister i Barcode-projektet i Oslo?

Moms på e-bøker og e-tjenester

Regjeringen har sagt nei til momsfritak for e-bøker, og foreslått moms på e-tjenester levert fra utlandet. Diskusjonen rundt disse forslagene har vært rotete. Moms på e-bøker og moms på e-tjenester levert fra utlandet er to ulike spørsmål.

Når man har valgt å støtte litterturer ved å gi momsfritak for bøker er det meningsløst at dette ikke også skal gjelde e-bøker. Det bør være like regler, uavhengig av medium. Så enkelt er egentlig dette spørsmålet.

Finansdepartementets begrunnelse er underlig og svak. Det kan synes som om Finansdepartementet mener at momsfritaket skal være prisutjevning mellom papirbøker og e-bøker, når man mener at lavere produksjonskostnader for e-bøker tilsier at disse tåler moms. Man skulle tro at momsfritaket egentlig er en støtte til Norske Skog, og ikke kulturstøtte.

Moms på tjenester fra utlandet er et helt annet spørsmål. Ingen av oss liker å betale avgifter. Men faktum i dag er at det er moms på innspilt musikk, noter, video m.m. Vi kan godt la være å like det og vi kan diskutere kulturmoms. Men det bør uansett være likebehandling ved kjøp innenlands og kjøp utenlands. Det er vanskelig å argumentere for at norske leverandører skal måtte legge på 25% moms, som utenlandske konkurrenter slipper.

Noe annet er om det er praktisk gjennomførbart. Regjeringen viser til EU-regler om forenklet registrering. For land innenfor EU vil man nok kunne håndtere dette, og man har for så vidt heller ikke helt det samme underliggende problemet. Avgiftssystemet er harmonisert i den forstand at det fungerer på tvers av landegrenser. Ved levering av varer er prinsippet at man betaler moms i selgerlandet og at det ikke regnes moms i mottakerlandet. Hvis jeg bestiller varer fra England til Frankrike betaler jeg engelsk moms. For e-tjenester snur man dette til at det skal betales moms i mottakerlandet.

Om Norge kan hekte seg på EU-systemet gjenstår å se. EØS-avtalen omfatter ikke skatter og avgifter — det er derfor vi kan kjøpe momsfritt i EU-land, at vi kan ha egne (og langt mindre) kvoter for import av vin og brennevin. Mitt inntrykk er at EU slett ikke er begeistrert for at utenforlandet Norge stadig vil ha nye særordninger.

Om jeg har forstått det rett så fungerer systemet slik at utenlanske selgere (utenfor EU) må registrere seg i ett valgfritt EU-land. Hvis alle som skal selge til Norge må registrere seg i Norge i tillegg til i et EU-land, så spør det vel hvor mangs som gjør dette.

Jeg er ikke i stand til å se hvordan man skal klare å håndheve systemet overfor leverandører utenfor EU. Man får inntrykk av at det er basert på frivillighet. De store leverandørene vil vel registrere seg, med mindre de ser at det gir dem dårligere konkurransevilkår enn de som ikke registrerer seg og betaler moms. Men kjøper man et program fra et lite selskap — kanskje et enmannsselskap — i f.eks. USA, så vil neppe de forstå problemstillingen om moms-registrering i Norge.

For den som ikke vil har vi neppe noen tvangsmidler. Selgere i USA er underlagt USAnsk lov. Så vidt jeg vet har det vært rettssaker i USA om innkreving av sales-tax (USA har ikke moms) ved salg til andre delstater. Resultatet var — om min hukommelse er til å stole på — at man ikke ble ansett pliktig til å kreve inn avgifter for andre delstater. Da vil man nok ikke komme langt med et pålegg om at de skal kreve inn moms for Norge.

Hvordan kan Oslo bli en sykkelby?

Oslo har nok en gang havnet i bunnskiktet blant Norges sykkelbyer, i en undersøkelse foretatt av Syklistenes landsforening, en tilsvarende plass som man fikk sist det ble foretatt en slik undersøkelse. For oss som sykler i denne byen kom det ikke akkurat noen overraskelse. På vegne av landet bør vi vel være glade for at det tross alt ikke er like ille alle andre steder. Og kanskje kan vi glede oss over at Oslo i alle fall er bedre enn Bergen.

Kan Oslo bli en sykkelby? Ja, det bør det kunne bli. Nedenfor har jeg listet opp en del av det som skal til for å gjøre Oslo til en sykkelby.

Tiltak som ikke koster mye penger eller statlig medvirkning

1. Politisk vilje

Det har ikke manglet løfter. I 33 år, siden 1977, har vil blitt lovet et sykkelveinett. Etter det som da ble lovet skulle det ha vært ferdig i 1985. Løfter har blitt gjentatt. Daværende samferdselsbyråd, sykkelbremsen Peter N Myhre, sa i 2005 at Oslo skulle bli Norges beste sykkelby. Men det var tomme ord, og jeg tror ikke han hadde til hensikt å gjøre noe som helst for å oppfylle de løftene han da kom med.

Det er fristende å si at vi heller ikke trenger flere planer. Vi har hatt mer enn nok av planer. Det hadde ikke vært så galt å være syklist i Oslo om gjeldende sykkelstrategi hadde blitt fulgt opp i praksis. Men som jeg skal komme tilbake til, så må det nok nye planer til også.

Byrådsleder Stian Berger Røsland gikk et skritt i riktig retning da han sa at det er gjennomføringsevnen som har sviktet. Spørsmålet er bare om byrådslederen mener alvor denne gangen. Politikernes løfter om sykkelsatsing er som gjeterguttens rop om ulv. Moralen i den fabelen er at ingen tro en løgnhals, selv når han snakker sant. Omskrevet til norsk p0litik blir det at ingen tror på løfter fra politikere som hele tiden bryter og løper fra dem, selv når de måtte være alvorlig ment. Det sørgelige faktum er at ingen av de sykkeltiltak som bystyret vedtok i 2006 og som etter vedtaket skulle ha vært gjennomført innen utgangen av 2009 har blitt gjennomført.

Byrådslederen tok dessverre ikke skrittet fullt ut og erkjente det som virkelig har vært og synes fortsatt å være hovedproblemet: Det mangler politisk vilje til å gjennomføre planene.

Continue reading Hvordan kan Oslo bli en sykkelby?

Sykkel på tog, buss etc

Sykkel er et utmerket transportmiddel på relativt korte strekninger. Hva som er “relativt kort” kan nok diskuteres. Transportøkonomisk institutt har satt grensen ved 5 km. Man kan alltid diskutere slike grenser, men det er ikke så viktig. En del har såpass lang reisevei, enten det er for å komme på jobb eller for noe annet, at sykkel ikke er noe alternativ — i alle fall ikke for andre enn de aller ivrigste.

Virkeligheten for mange er også slik at det er et stykke hjemmefra til et trafikknutepunkt, og det er et stykke fra ankomststed til f.eks. arbeidsplass. Kollektivtransport er stort sett greit når den går omtrent fra dør til dør. Må man bytte en gang eller to begynner det å ta tid og være mindre fristende. Da blir resultatet lett at man tar bilen i stedet. For denne gruppen bør det legges til rette for kombinasjon sykkel/kollektivtransport. Kan man sykle til f.eks. toget, ta toget til byen og så sykle fra stasjonen til arbeidsplassen, kunne totalpakken blir mer attraktiv sammenlignet med bil.

Dette kan løses på to måter, og man bør satse på begge. Den ene er god sykkelparkering ved trafikknutepunkter, gjerne kombinert med en god bysykkelordning på ankomststedet. Det skjer heldigvis noe på dette området. I Stavangerregionen lages det sykklehus, og det er planer om noe tilsvarende i Asker. Forhåpentligvis er det flere slike prosjekter rundt om i landet. Det finnes også bysykler i flere byer, og det hadde vært enda bedre om kommunen ikke hadde solgt areal som en prostituert selger kroppen, slik at vi hadde sluppet skjemmende “bymøbler” (=reklameboards).

Continue reading Sykkel på tog, buss etc

Oslo jukser med sykkelmålene

Denne gangen tenker jeg ikke på de politiske målene, selv om man godt kan si at politikerne har jukset med dem i årevis. Jeg tenker på de helt konkrete målene, nærmere bestemt bredden på sykkelfelt.

Etter en sykkeltur langs Kirkeveiringen kommenterte jeg blant annet at sykkelfeltet mellom Suhmsgt og Majorstukrysset er veldig smalt. Jeg er ikke en veldig lettskremt bysyklist. Men dette sykkelfeltet var så smalt at jeg opplevde det som meget ubehagelig og langt fra trygt å sykle der med busser i kjørefeltet ved siden av. Det er høyst forståelig at syklisten på bildet over velger fortauet fremfor sykkelfeltet.

Continue reading Oslo jukser med sykkelmålene

Contadors “matforgifning” — dårlig unnskyldning eller dårlig oversettelse?

I dag våknet jeg til den lite hyggelige nyheten at Tour de France-vinneren Alberto Contador var tatt for doping, og til en unnskyldning som er omtrent like dårlig som Trine Hattestads kylling (hun ble siden frikjent, B-prøven var visstnok negativ): Alberto Contador sier det var matforgiftning, om man skal tro NRK. Men det skal man kanskje ikke.

Jeg sjekke noen andre medier, bl.a. cyclingnews.com. Der skriver man om food or supplement contamination, og det er faktisk noe helt annet enn matforgifning. Matforgiftning forstår jeg som en tilstand hvor personen har blitt forgiftet av maten, og da ville man neppe ha kunnet sykle en monsteretappe opp til Tourmalet dagen etter. Food contamination, altså matforurensning, oppfatter jeg som at maten har vært forurenset — i denne sammenhengen at den har inneholdt noe som står på dopinglisten. Det gir et helt annet bilde og en mer troverdig forklaring. Continue reading Contadors “matforgifning” — dårlig unnskyldning eller dårlig oversettelse?

Vindstille i Piratbukta

Da Stockholm tingsrätt ettervinteren og våren 2009 behandlet Pirate Bay saken var vi vitne til et mediesirkus uten sidestykke. Som kjent ble piratene dømt, de anket og ankebehandlingen startet i dag i Svea Hovrätt. Om det som er tema for ankebehandlingen viser jeg til det jeg har skrevet om dette, og konstaterer at Daniel Westman ved IRI i Stockholm deler mine synspunkter på hva som er hovedspørsmålet. Det er betryggende å få dette bekreftet fra en som kjenner svensk rett langt bedre enn hva jeg gjør.

Nå har vinden stilnet av i Piratbukta. Dagens Nyheter beskriver det slik:

“Nästan helt tyst är det om den sajt som blivit en internationell symbol för fildelning – TPB – trots att målet är det samma och att antalet användare i princip är lika många.”

Continue reading Vindstille i Piratbukta

Vil du betale $25.000 for budskapet om gratis?

The Guardian har i dag, 27. september 2010, en interessant artikkel, The cost of free om hvor mye det koster å engasjere en av gratisguruene. Vil man høre Cory Doctorow snakke om å gi bort gratis innhold som forretningsmodell, koster det deg $25.000 + reise på første klasse etc. Chris Anderson, som forteller at gratis er fremtidens forretningsmodell, koster $40-50.000. Vil du ha Seth Goodin til å predike budskapet om “stammer” som deler, så skal det visstnok koste deg $150.000. Alt i følge The Guardian.

På en måte er de bare eksempler på at deres teorier virker, i alle fall for dem. Deres budskap kan generaliseres om omskrives på følgende måte:

Markedsfør deg på den mest mulig effektive måten og ta deretter så mye betalt som mulig for det folk er villige til å betale for.

Neste element i deres budskap er at det å gi bort noe gratis kan være en meget effektiv markedsføring.

Continue reading Vil du betale $25.000 for budskapet om gratis?