All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Rett til å vise bilder. Betraktninger rundt visningsforbud på Nordic Light

NRK skriver om Bildene Nordic Light ikke får vise. Associated Press har nektet fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund åvise bilder tatt av palestinske fotografer under krigen mellom Israel og Hamas i 2008 og 2009. Festivalen har valgt å trosse dette og vil vise bildene likevel.

Jeg kjenner ikke forholdene rundt utstillingen, hvordan de har fått bildene, osv. Dette er derfor ikke en diskusjon av festivalledelsens handlinger, men en mer generell gjennomgang med utgangspunkt i denne saken.

Opphavsmannens enerett består av to beføyelser: Å fremstille eksemplar av verket og å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Man kan eie et eksemplar. Kjøper jeg et maleri så eier jeg maleriet, men jeg har ikke opphavsrett til det. Jeg kan ikke gi samtykke til at det gjengis i en bok, at det trykkes plakater, osv. Men jeg kan råde over det eksemplaret jeg eier.

Continue reading Rett til å vise bilder. Betraktninger rundt visningsforbud på Nordic Light

YouTube og undervisning

I dag (27.04.2010) melder NRK at det er mye “Ulovlig bruk av YouTube” i skolen. I artikkelen sier dag daglig leder i Sagene Data, Stian Krog, at det “er ingen tvil at mange lærere ikke kan reglene som gjelder for framvisning og bruk av Youtube”. Det kan sikkert være rett. Men det sies ikke noe om hva slags regler som gjelder, og jeg er ikke overbevist om at det å være daglig leder i et datafirma og ha lærerbakgrunn er det som gir best grunnlag for å mene noe om dette.

Når man presenterer en video fra YouTube eller annet materiale direkte fra nettet skjer det en fremføring. Opphavsmannen har i utgangspunktet enerett til å fremføre sitt verk for allmennheten, hvilket vil si at andre må ha opphavsmannens samtykke for å fremføre verket for allmennheten. Allmennheten betyr her utenfor det private området.

Fra skolehold og Kommunenes sentralforbund har det vært hevdet at det som skjer i et klasserom på grunnskolen ikke er for allmennheten. Det er en høyst diskutabel påstand. Selv mener jeg at dette er uholdbart og min kollega Ole Andreas Rognstad synes å mene det samme. Men det er altså delte meninger på dette punktet.

Continue reading YouTube og undervisning

Når rakner det for Siv Jensen?

Om noen skulle ha vært i tvil: Jeg liker ikke FrP. Jeg håper de aldri kommer i regjering og at de forsvinner ut av byrådet i Oslo (så kan kanskje Oslo også bli en sykkelvennlig by).

Å overta som leder etter partieier Carl I Hagen må ha vært en nesten umulig oppgave. Carl I Hagen hadde bygget partiet opp fra ingenting til et av de største partiene i Norge. Dette ga ham en unik posisjon. Carl I Hagen kunne gjøre som han ville. Han kunne sette partiprogrammet til side om det passet ham, og partiet fulgte Hagen, ikke programmet. Og han kunne være brutal overfor sine motstandere og være ganske trygg på at de fleste ville følge ham. Ingen kan gå inn i en slik rolle. Da må man bygge opp sin egen bevegelse. Og det er vel også noe av grunnen til at organisasjoner basert på karismatisk lederskap så ofte står og faller med lederen.

Det er bare å innrømme det: Siv Jensen har klart seg utrolig bra, langt bedre enn hva jeg hadde ventet (og håpet). Carl I Hagen har i kraft av sin personlige posisjon kunnet holde alle de motstridende interessene i FrP noenlunde i sjakk. Ingen har kunnet utfordre Hagen. Jeg hadde ventet at mye av de underliggende konfliktene i FrP skulle komme tydeligere til overflaten da Siv Jensen overtok. At en kvinne skulle få den nødvendige autoritet i en organisasjon som samler så mye grums som FrP gjør, det hadde jeg ikke ventet. Man kan bare gratulere Siv Jensen med at hun har klart oppgaven så godt som hun har gjort. Men etter valget i høst har hun mistet noe av gløden og trykket, og etter landsmøtet fremstår hun som svekket. For å si det med Håvard Narum i dagens (27.04.2010) utgave av Aftenposten:

“I den grad landsmøtet skulle være en tentamen for Siv Jensen i kunsten å balansere mellom den aggressive misnøyeformidler og den konstruktive resultatpolitiker, strøk hun med glans.”

Når Siv Jensen nå også krever at det skal være flere (parti)politiske debatter på TV viser hun også at hun har mistet grepet. Det hun har å by på er ikke interessant nok til å fortjene journalistisk dekning, derfor krever hun å bli kvotert inn i sendeskjemaet. At hun er opptatt av TV-debatt viser også at hun ikke henger helt med i debatt- og medieutviklingen. Men kanskje er det likevel en riktig vurdering når hennes målgruppe for en stor del er nettopp de som ikke har fulgt med i medieutviklingen (eller utviklingen mer generelt).

Nå synes det å boble litt mer under lokket i FrP. Siv Jensen kritiserer selvfølgelig ikke landsmøtets valg av nestleder og hadde ikke på forhånd gitt sin støtte til noen av kandidatene. Men det kan ikke være mye tvil om at hun hadde foretrukket Terje Søviknes fremfor Bård Hoksrud.

Jeg er enig med Frank Aarebrot når han sier at FrP skader seg selv ved ikke å velge Søviknes. Han kunne nok ha oppnådd resultater og kanskje regjeringsmakt på en helt annen måte enn Hoksrud og jeg tror Søviknes har rett når han sier at FrPs bastante bompenge-nei gir FrP mindre makt. Derfor er jeg glad for at Bård Hoksrud ble valgt. Alt som gir mindre makt til FrP er av det gode. Nå er det tilbake til kjernevderdiene, og denne uken er kjerneverdiene i FrP (nei til) bompenger og eiendomskatt. Neste uke kan de komme med nye tilbud.

Under Carl I Hagens lederskap ville det vært utenkelig at partiet skulle ha valgt en annen nestleder enn den Hagen ønsket. At det nå skjer viser at Siv Jensens posisjon i partiet er betydelig svakere, enten det skyldes at hun ikke er i stand til å tvinge gjennom sitt syn eller at hun ikke ønsker å gjøre det.

Carl I Hagen pekte selv ut sin etterfølger, selv om hun formelt ble valgt av landsmøtet. Det var nok klokt tenkt av Carl I Hagen at han ville trekke seg ut av politikken da han overlot roret til Siv Jensen. Det ville være vanskelig nok å overta etter Carl I Hagen om man ikke skulle ha ham med som en syvende far i huset også.

Men det er ikke særlig overraskende at Carl I Hagen ikke klarer å holde seg unna. Først dukker han opp som en “eldregeneral”, så lanseres han som ordførerkandidat i Oslo og nå kritiserer han åpent partiledelsen. Det må være ille nok for Siv Jensen å ha Carl I Hagen som en “medhjelper” hun neppe har bedt om. Carl I Hagen viser en av sine dårligste sider. Han tåler ikke at han ikke er midtpunktet for oppmerksomheten. Carl I Hagen var hovedntreprenøren da Siv Jensen ble bygget opp, men han kan også komme til å bli den som river henne ned.

Hagen mener at partiet har blitt tregt og byråkratisk. Kanskje det. Noen vil sikker si at det har blitt mer demokratisk. Det er ikke lenger en partieier som kan gjøre hva han vil. Hagen vil at alle talsmenn skal kunne rykke ut i media med sine saker samme dag som de dukker opp, og at det ikke skal gå gjennom en kvern med behandling i gruppestyre, osv. Å bli dolket i ryggen av Carl I Hagen ved at han åpent kritiserer hennes måte å lede partiet på, var nok det hun minst trengte akkurat nå.

Her viser Carl I Hagen sine egne kjerneverdier. Før han gikk inn i politikken var Carl I Hagen direktør i sukkerselskapet Tate & Lyle. Egentlig har han aldri sluttet å selge sukker. Han tilbyr noe som er søtt, som frister mange, er lettspiselig og gir umidelbar effekt, men som også er svis av fort, er usunt og ganske tomt for næringsstoffer. Han selger sine søtsaker til alle som er villige til å kjøpe. Carl I Hagen er opptatt av markedsandeler, ikke av politikk. Men aller mest er han opptatt av Carl I Hagen.

I FrP ekskluderer man hverandre. Skjønt i FrPs newspeak heter det ikke eksklusjon, det heter “aktiv utmelding”. Når det kalles “aktiv utmelding” når man ikke gjør noe aktivt for å melde seg ut, da kan man lure på hva det heter når folk aktivt melder seg ut av partiet. Men det er en annen sak. I et parti med dårlig partikultur har det stort sett vært slik at flertallet har ekskludert mindretallet hvis mindretallet ikke har villet gi seg. Eksklusjonene skal visstnok godkjennes av sentralkomiteen. Men de går i praksis ikke mot lokale vedtak, uansett hva eksklusjonsgrunnen måtte være. Slik gjør man det i et parti som hyller individuell frihet. Tidligere var det de som gikk mot Carl I Hagen som ble ekskludert. Men dagens ledelse er ikke sterk nok til å fortsette den linjen.

Det er underholdende at man går inn for at bompenger skal være eksklusjonsgrunn. Det har man også vedtatt tidligere — faktisk vedtok FrP dette mens det fortsatt sto i deres program at bompengefinansiering kunne være aktuelt når dette var eneste måten man kunne realisere et veiprosjekt på. Man kunne altså bli ekskludert for å følge partiprogrammet. Nå har man heller bestemt seg for at det er bedre at veien ikke bygges enn at den finansieres med bompenger. Bygdetullingene er tilbake. Det er fint med et parti med prinsipper!

Det er interessant å følge FrP på meningsmålingene. Det beste stedet for slik informasjoner valforsker Bernt Aardals nettsider. Ser vi på målinger fra 1997 til i dag så har FrP alltid vært et parti som scorer høyt de årene det ikke er valg, og så taper når det blir alvor og valget nærmer seg. Etter å ha vært på bunn ved valget har man klatret på meningsmålingene og vært på topp midt mellom valgene. Det som nå er interessant er at FrP etter valget 2009 ikke har klart å ta igjen noe særlig av det de tapte fra august 2008 til september 2009. Ut fra tidligere tendenser burde FrP nå ha nærmet seg en ny topp på meningsmålingene. Det har ikke skjedd. Det skal bli spennende å se om FrP når det drar seg til før valget 2011 kommer til å falle fra omtrent det som var valgresultatet 2009 i stedet for fra en mellomvalgstopp. I så fall skal det bli interessant å se hvor dypt de kan falle.

Vi ser et parti som viser tegn til frustrasjon fordi ledelsen ikke leverer. FrP kom ikke i regjering. De er lite synlige i politikken og er på defensiven. Når Carl I Hagen kritiserer måten partiet ledes på, da åpner han også opp for andre. Mer åpen kritikk og en mer frustrert ledelse som vil føle seg motarbeidet i eget part vil kunne bringe mange motsetninger og konflikter vil overflaten. Blir presset mot Siv Jensen for stort står det ingen klar til å overta. Da kan de klare å rive partiet i stykker i interne stridigheter og maktkamper.

Jeg ønsker ikke Siv Jensen noe vondt. Men hun leder et parti som jeg gjerne seg faller dypt eller endog faller sammen. Og da faller Siv Jensen med partiet. Synd for henne. Og jeg unner ærlig talt Norges mest pompøse, selvopptatte og hykleriske politiker, Carl I Hagen, å se sitt byggverk falle i grus. Kanskje kan det skje før vi aner.

Jørgen Lorentzen diskrediterer seg selv

Jørgen Lorentzen er den som har fått mest juling i Hjernevask og i debatten i kjølvannet av programmene. Alt har sikkert ikke vært rimelig eller berettiget. Men jeg synes at han går langt i sine anstrengelser for å diskreditere seg selv.

Man kan sikkert kritisere klippingen av programmene. Men det er nå en gang slik TV produseres, når det ikke går direkte. Jørgen Lorentzen har imidlertid fått mange sjanser til å komme med korreksjoner. Jeg synes han har benyttet disse mulighetene svært dårlig. Han har vært mer opptatt av å angripe programmet og de som er uenig med ham, enn av å få fram hva han selv står for. Kortversjonen av hans argumentasjon i forhold til realiteten er at det ikke finnes beviser på at han tar feil, og da forutsetter han at han har rett. Man blir ikke særlig imponert av slikt.

Lenge før Hjernevask, i en kommentar i Ukeavisen Ledelse fra 10. mars 2008 kunne vi lese følgende under overskriften “Kunnskapsforakt”:

“Jørgen Lorentzen omtaler i et intervju i Kanal24 en av de aktuelle forskerne som biofascist og krever at han trekker seg som forsker. Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet ber forskerne slutte å synse og begynne å forske. Mannspanelets leder, som later til å føle at mannens evne som oppdrager er under angrep, går like gjerne ut og sier at dette er så dumt at det bare kan ha vært sagt av en professor. Hva mener de egentlig? At forskning er synsing hvis den ikke støtter deres ideologisk og politisk baserte vurderinger?”

Noe tilsvarende kan man lese i Astrid S Dypviks artikkel “Den vanskelege evolusjonen” i Dag og Tid 16. oktober 2009.

Googler man ordet “biofascist” får man inntrykk av at dette er et ord Jørgen Lorentzen har den tvilsomme æren av å innført, i alle fall i Norge, og at han gjerne bruker det for å karakterisere sine motstandere.

Continue reading Jørgen Lorentzen diskrediterer seg selv

Aldri så galt et det ikke er godt for noe: Får vi omsider togsatsing?

Første tertial 2010 må ha vært en av de verste perioder noen norsk samferdselsminister. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa uttalte allerede 7. januar at hun “hadde ikke trodd situasjonen skulle bli så ille”. Men det skulle bli mye verre. Tog har stått, jernbanevogner har løpt løpsk, tog har sporet av pga forsømt vedlikehold. Så toppes det hele ved at vulkanen Eyjafjallajokull sender aske fra Island til Europa og lammer flytrafikken.

Vi har fått en kraftig påminnelse om hvor sårbare vi er, og at Norge er mer sårbar enn andre fordi vi har gjort oss så veldig avhengig av fly.

Når dette skrives er statsminister Jens Stolenberg på vei fra Hamburg i retning Norge i bil, etter en lang og sikkert ganske strabasiøs reise hjem fra New York. Kongen satte seg bak rattet og kjørte til København for å være med på dronning Margrethes 70-års dag. Andre, som ikke har regjeringens apparat og reisebudsjett til disposisjon, har det nok langt verre der de måtte ha strandet.

Continue reading Aldri så galt et det ikke er godt for noe: Får vi omsider togsatsing?

Hvis vi hadde hatt tog ….

Nå som Norge og store deler av Europa er lammet av islandsk vulkanaske er det fristende å tenke: Hadde vi bare hatt ordentlige tog.

Norge er for uland å regne når det gjelder tog. Gamle vogner slingrer seg på enda eldre spor i hastigheter som gjør at de ikke en gang kan konkurrere med bilen i reisetid. Alle som har hatt regjerningsmakt de siste 50 år eller så har forsømt seg, så her sitter alle politiske partier med et kollektivt ansvar.

I Norge ville ikke egentlig høyhastighetstandard (hastigheter over 300 km/t) vært nødvendig for å komme ned i en reisetid på 3 timer mellom de “store” byene.  Det burde også ha vært mulig å komme fra Oslo til København i løpet av ca tre timer.

Fra København burde høyhastighetstog kunne ha tatt oss til Brussel på fire timer, til Paris i løpet av fem timer, til London på seks, til Marseille på syv og til Barcelona på åtte timer.

Det er Frankrike som er ledende på høyhastighetstog og Spania satser stort. Nord i Europa henger man etter. Jo lenger nord man kommer, desto lenger henger man etter. Kommer man seg til Brussel er det mulig å komme videre med tog. Derfra kommer man til London på 1t 50 min og til Paris på 1t 25m. Paris – Marseille tar ca 3t 30m. Foreløpig er det ikke TGV mellom Nîmes og Barcelona, noe som gjør at reisetiden i retning Barcelona blir lenger. Men det arbeides med saken.

Et europeisk høyhastighetsnett ligger noen år inn i fremtiden. Men i de fleste land skjer det noe, bare ikke i Norge. Så raske tog fra Gøteborg til Middelhavet vil vi nok kunne se. Men om Norge vil bli en del av dette, det er et helt åpent spørsmål.

Elendig produktoppfølging – HP etterlater sine kunder i kulden

Jeg kjøpte i juni 2007 en alt-i-ett printer/scanner/fax type HP Color Laser Jet 2840. Jeg valgte denne fordi jeg ville ha en fargelaser som også fungerer som scanner og kopimaskin, og den skulle fungere i nettverket hjemme.

Enheten er for så vidt utmerket. Men nå, i april 2010, har det gått såpass lang tid siden Windows 7 ble lansert at det er på høy tid med ordentlige drivere til Win 7. Det er drivere tilgjengelig som gjør at den kan brukes som skriver, men det er ikke scannerdrivere (eller fax, men det betyr mindre i 2010) for Win 7, i alle fall ikke som kan fungere i nettverk.

Da drivere for Win 7 fortsatt ikke er tilgjenglig på HPs nettsider sendte jeg dem en e-post hvor jeg etterlyste dette. Jeg fikk følgende svar fra en Henrik Deleuran hos HP-Norge:

“Hp suppotere ikke scanner over netverk på denne skriveren med win7,  dette er en gammel modell som vi ikke produsere lengere,  det er dog mulig at det ”kanskje” vil fungere med usb og Windows Vista, men hvis de ønsker hjelp til dette må de kontakte support for betal bar support på tlf: 80062800

Den funksjonen som de spør etter går ikke an og få til.”

Det burde være unødvendig å si at jeg er særdeles misfornøyd med svaret. Hva mener HP med at det “er en gammel modell”? Mener HP at deres skrivere må anses som utrangert etter mindre enn tre år, slik at det ikke er nødvendig å utvikle drivere for nye versjoner av det mest brukte operativsystemet? Hvis de har så dårlig tro på egne produkters levetid er det ingen grunn til at vi som kunder skal ha noen større tiltro til dette.

Det hjelper ikke om produktene er gode hvis man ikke kan stole på leverandøren. HP har vist at de ikke er til å stole på når det gjelder rimelig fremtidssikring av deres produkter. HP fremstør ikke som en seriøs leverandør.

Med den dårlige oppfølgingen og svaret fra HP ved Henrik Deleuran føler jeg meg ganske enkelt lurt. Det er fullstendig uakseptabelt. Så den dagen det måtte bli aktuelt å anskaffe nytt utstyr kommer ikke HP i betraktning, uansett hvor gode produkter de måtte ha. Som leverandør er HP ikke til å stole på.

Mer hjernevask

Det har vært morsomt å følge NRK-suksessen “Hjernevask”. Programmet har åpenbart truffet mange ømme punkter, ellers hadde det ikke blitt så mye debatt.

Noen forskere, særlig Jørgen Lorentzen, har fått hard medfart. Han har blitt stående ikke bare som symbolet på kjønnsforksning, heller ikke bare på dårlig kjønnsforskning, men på dårlig forskning generelt. Det er sikkert ufortjent, i alle fall at han har blitt stående så alene.

Men Jørgen Lorentzen og de andre som har mislikt måten de har blitt presentert på i programmet har fått mange sjanser til å rette opp inntrykket, uten å gripe dem. I etterfølgende debatter synes de å ha vært mer opptatt av å angripet konseptet og journalistikken enn å få fram det de selv mener å kunne bidra med i substansen. Dermed etterlater de et inntrykk at de ikke har så mye å bidra med. Jørgen Lorentzen sier at det ikke finnes vitenskapelig bevis for at det han sier er feil. Han sier at andre tror mens han selv baserer seg på vitenskap. Da fremstår han som en kreasjonist som avviser utviklingslæren fordi endelig bevis mangler.

Continue reading Mer hjernevask

Skremmende (mangel på) sikkerhetstenkning i Jernbaneverket

Brann i én server i Trondheim stoppet tre av fire tog i Norge melder Dagsavisen.  Dette er blant det man kan lese:

“En brann i Jernbaneverkets server i Trondheim førte til at togene mistet tilgangen til GSM-R-båndet, som sørger for at togene kan oppgi sine posisjoner til Jernbaneverkets operasjonssentral i Trondheim.

Fra 18.30 til 21.15 var det full stans. NSB regner med at om lag 150 av de 200 avgangene som skulle vært avviklet, ble berørt.

Jernbaneverkets informasjonssjef, Kjell Bakken, forklarer at strømsystemet som skal drifte serveren i Trondheim, har en sikkerhetsløsning som skal sørge for at strømmen ikke går.

– Så vi har ikke lagt alle eggene i én kurv, sier Bakken.

– Men nå mistet dere begge kurvene?

– Vi mistet begge, ja, sier Bakken.”

Hos digi.no beskrives systemet slik:

“Den viktige serveren består av doble systemer i samme rack. Ifølge informasjonssjefen innebærer det blant annet to kretskort, to strømforsyninger og så videre.”

Det hjelper ikke så mye om man”fordeler eggene i to kurver”, så lenge de to kurvene står ved siden av hverandre i det samme rommet. I følge digi.no har GSM-R, slik det er lagt opp i Norge, ingen redundans.

Continue reading Skremmende (mangel på) sikkerhetstenkning i Jernbaneverket

Sitatretten brent av frost – om Mauseth-saken

Høyesterett har talt. Det må vi ta til etterretning. Gørild Mauseth har vunnet, NRK har tapt og sitatretten er brent av frost. Høyesterett har siste ord når rettsspørsmål skal avgjøres etter gjeldende rett. Men at avgjørelsen er endelig er ikke det samme som at den er god og at den er fritatt for kritikk. Continue reading Sitatretten brent av frost – om Mauseth-saken