All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Hvis man mener alvor med å prioritere fotgjengere: Gi fotgjengere grønn mann umiddelbart

Vi får ofte høre at Oslo prio­ri­te­rer tra­fi­kant­grup­pe­ne slik:

  1. Fot­gjen­ge­re.
  2. Syk­lis­ter
  3. Kol­lek­tiv­tra­fikk
  4. Nytte­tra­fikk
  5. Pri­vat­bil

Vi som gjer­ne beve­ger oss rundt i byen til fots eller med syk­kel, vet at det­te ikke er sant. Det har blitt bed­re de sene­re åre­ne, men det er langt igjen. Grunn­hold­nin­gen i tra­fikk­plan­leg­ging er fort­satt: Bilen først. Det er nær­mest som om man ser på bilen som et natur­gitt feno­men, som skal ha plass over alt. Når man sier i Oslos syk­kel­stra­te­gi at ingen skal ha mer enn 200 meter til syk­kel­til­rette­leg­ging, er det en bekref­tel­se på det­te. Man bør kun­ne syk­le fra dør til dør, på vei til­rette­lagt for syk­ling. “Natur­lo­ven” er visst at man skal kun­ne kjø­re bil fra dør til dør.

Hvis man mener alvor med å prio­ri­te­re fot­gjen­ge­re, er det ett til­tak som bør kun­ne gjen­nom­fø­res gans­ke umid­del­bart, og som ikke kan kre­ve noen form for omre­gu­le­ring:

Gi fot­gjen­ger­ne prio­ri­tet i alle kryss.

Con­ti­nue read­ing Hvis man mener alvor med å prio­ri­te­re fot­gjen­ge­re: Gi fot­gjen­ge­re grønn mann umid­del­bart

Politiet sletter VG-fotografs bilder. Uakseptabel og ulovlig sensur fra politiet.

Politi­mann slet­tet VG-foto­gra­fens bil­der fra T-bane­ulyk­ke i Oslo”, mel­der Aften­pos­ten. Det­te er etter min vur­de­ring uhjem­let, uak­sep­ta­bel og ulov­lig sen­sur fra poli­ti­ets side.

Som all­tid når det gjel­der inn­grep mot ytrin­ger, må vi star­te med Grunn­lo­ven § 100. Det er de fire førs­te led­de­ne som har inter­es­se i den­ne sam­men­hen­gen.

Ytrings­fri­het bør fin­ne sted.

Ingen kan hol­des retts­lig ansvar­lig for å ha med­delt eller mot­tatt opp­lys­nin­ger, ide­er og bud­skap med mind­re det lar seg for­sva­re holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­sø­ken, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Det retts­li­ge ansvar bør være fore­skre­vet i lov.

Fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­ret og hvil­ken som helst annen gjen­stand er til­latt for enhver. Det kan bare set­tes klart defi­ner­te gren­ser for den­ne rett der sær­lig tungt­vei­en­de hen­syn gjør det for­svar­lig holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser.

For­hånds­sen­sur og and­re fore­byg­gen­de for­holds­reg­ler kan ikke benyt­tes med mind­re det er nød­ven­dig for å beskyt­te barn og unge mot ska­de­lig påvirk­ning fra leven­de bil­der. Brev­sen­sur kan ikke set­tes i verk uten­for anstal­ter.”

Con­ti­nue read­ing Poli­ti­et slet­ter VG-foto­grafs bil­der. Uak­sep­ta­bel og ulov­lig sen­sur fra poli­ti­et.

Ingunn Sakshaugs tøv om syklende og fotgjengere i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Foto på top­pen: Geir Anders Rybak­ken Ørs­lien.

Grunn­løse angrep på folk som syk­ler, basert på feil­ak­tig infor­ma­sjon og med uhold­ba­re fakta­på­stan­der, er en egen leser­brev­sjan­ger. Redak­tø­rer synes åpen­bart at det er godt stoff, siden de pub­li­se­rer det­te helt ukri­tisk. Folk må gjer­ne ha sine menin­ger om folk som syk­ler og har sin ful­le rett til å gi uttrykk for dem. Aviser skal pub­li­se­re uli­ke menin­ger. Men det er for man­ge alter­na­ti­ve fak­ta i syk­kel­het­ser­nes inn­legg. Man kan ha sine egne menin­ger, men ikke sine egne fak­ta. I alle fall bur­de debatt­re­dak­tø­re­ne ha lært seg til å være kritske til påstan­der om hvor far­li­ge syk­len­de er, om hvor­dan tra­fikk­reg­le­ne er og om hvor­dan syk­len­de bry­ter dem.

Adresse­avi­sen har anta­ge­lig­vis nor­ges­re­kord i ukri­tisk pub­li­se­ring av tøv om tra­fikk­reg­ler. Et aktivt med­lem i det ytre høy­re-par­ti­et Demo­kra­te­ne, og ivrig leser­brev­skri­bent med menin­ger om det mes­te, Ter­je Haugom, skrev et inn­legg med over­skrif­ten Det er ikke lov å syk­le to i bred­den i tra­fik­ken. Det­te er en ren fakta­på­stand, og ikke en menings­yt­ring, som Adresse­avi­sen helt ukri­tisk pub­li­ser­te. Det er det enes­te til­fel­let jeg kjen­ner til, hvor Sta­tens veg­ve­sen fant det nød­ven­dig å imøte­gå påstan­de­ne i et slikt inn­legg, med sva­ret Joda, du kan syk­le to i bred­den. I til­legg til at det­te var en pin­lig epi­so­de for Adresse­avi­sens debatt­re­dak­tør, så er det verdt å hus­ke på Sta­tens veg­ve­sens bekref­tel­se på at det er til­latt å syk­le to i bred­den. For det­te er en gjen­gan­ger i syk­kel­het­sen.

Men til­ba­ke til Oslo og Ing­unn Saks­haug. Hun har fått pub­li­sert det sam­me inn­leg­get både i Vårt Oslo og i Aften­pos­ten, og ble for det­te beløn­net med å bli inter­vju­et i Mor­gen­bla­det. Hun fikk også omta­le i ABC-nyhe­ter. Hun star­ter sine inn­legg med en vari­ant av fra­sen jeg er ikke rasist, men … her som “jeg er ikke imot syk­ler”. Så kom­mer alt om hvor­for hun er mot om ikke syk­ler, så i alle fall at folk syk­ler på dem i byen.

Con­ti­nue read­ing Ing­unn Saks­haugs tøv om syk­len­de og fot­gjen­ge­re i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Ferge ved reisens slutt. Oppsummering.

meJada, jeg har brukt tit­te­len “Fer­ge ved rei­sens slutt” før, men jeg synes den tåler å bru­kes igjen. Blogg­kom­men­ta­rer skri­ves tross alt ikke for evig­he­ten. Jeg inn­røm­mer gjer­ne at den er, om ikke direk­te stjå­let fra, så i alle fall sterkt inspi­rert av tit­te­len på Erik Fos­nes Hans­nes gjen­nom­brudds­ro­man “Sal­me ved rei­sens slutt”. Så er det sagt.

LItt tog­pro­ble­mer og en ikke plan­lagt syk­kel­etat­ppe, gjor­de at jeg valg­te å skri­ve en ikke plan­lagt blogg­ko­men­tar. En tysk dame som skul­le på syk­kel­tur fra Oslo tll Gøte­borg, og som sto og ven­tet sam­ti­dig med meg på å kom­me ombord i båten, sa at tog­lin­jen mel­lom Buch­hlz og Har­burg had­de vært stengt på grunn av uvær. Hun sa storm, men man har det gjer­ne med å over­dri­ve det­te med vind.

Jeg kom meg fram til Ham­burg, et par timer etter plan­lagt tid. Jeg treng­te da en dusj, og var ikke fris­tet til å ta en syk­kel­run­de uten­for sen­trum i Ham­burg for å fin­ne noen inter­es­san­te cacher, De  får lig­ge der til nes­te gang jeg måt­te være i Ham­burg.

Jeg liker godt å syk­le. Men når jeg beve­ger meg i bys­ten­tra for å se meg om og gjø­re meg litt kjent, liker jeg enda bed­re å gå. Så den dagen jeg had­de i Ham­burg lot jeg syk­ke­len stå, og gikk rundt i byen. Jeg had­de lyst til å se Minia­tur Wun­der­land, ver­dens størs­te modell­jern­bane­an­legg. Jeg gikk ned til Hafncity, hvor det lig­ger. Jeg var der en gang mel­lom 10 og 11. Jeg kun­ne kjø­pe bil­lett til kl 14, eller jeg kun­ne kjø­pe en bil­lett og ven­te i kø, men da måt­te jeg i alle fall sit­te i kø en time, iføl­ge damen jeg kjøp­te bil­lett av. Jeg valg­te en bil­lett til kl 14, og fort­sat­te min vand­ring. Ikke over­ras­ken­de gikk mine vand­rin­ger blant annet i ret­ning noen geocacher. Det begyn­te å reg­ne. Jeg had­de for så vidt med meg regntl­øy, men det lå igjen på hotel­let. Yr had­de vars­let at det kun­ne kom­me litt regn. Men noen gan­ger kan man håpe på at de tar feil. Det kom nok uan­sett ikke mer regn enn de had­de sagt det skul­le kom­me. Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Fer­ge ved rei­sens slutt. Opp­sum­me­ring.

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 10–12, Koblenz — Hamburg. Deutsche Bahn er ikke hva de var

Syk­kel­de­len av turen skul­le nå være slutt. Men det ble ikke helt slik. Jeg slut­tet sist ved at hotel­let i Kob­lenz had­de tatt i bruk et rom innen­for fro­kost­sa­len til syk­kel­par­ke­ring, og jeg der­for ikke kun­ne ta syk­ke­len ut mens det var fro­kost, fra 06.30 til 10.00. Jeg had­de i utgangs­punk­tet tenkt å ta et tog til Bre­men kl 09.13, og vil­le ikke bli for­hind­ret i å gjø­re det for­di jeg ikke kun­ne få ut syk­ke­len. Jeg var våken litt før 06.00, tok på meg litt klær, gikk ned i resep­sjo­nen, fikk ut syk­ke­len og lås­te den til et sta­tiv uten­for.  Så kun­ne jeg gå til­ba­ke til rom­met og ta en dusj. Det var litt uvant å ven­de til­ba­ke til van­li­ge ruti­ner med å ta en dusj om mor­ge­nen. Når jeg har syk­let, har jeg ven­tet med å dusje til etter syk­kel­tu­ren.

Jeg spis­te fro­kost, pak­ket sam­men og var klar til å dra tids­nok til å rek­ke toget 08.13. Jeg fikk da en påmin­nel­se om at man IC (og ICE) tog i Tysk­land skal reser­ve­re plass for syk­ke­len. Jeg tror ikke det kos­ter noe. Kon­duk­tø­ren spur­te om jeg had­de reser­vert, hvil­ket jeg ikke had­de. Han så på en tav­le som vis­te hvil­ke plas­ser som var reser­vert, og kon­sta­ter­te at det var noen som ikke var reser­vert. Han pek­te på en plass, og sa jeg kun­ne ta den. Jeg var hel­dig, sa han. For det plei­de å være fullt om som­mer­en. Men hvis jeg had­de reser­vert, så had­de jeg nok uan­sett ikke reser­vert på toget 08.13. Da vil­le det ha blitt et sene­re tog.

Da jeg reis­te på Inter­rail på 1970-tal­let, var tys­ke tog nær­mest sym­bo­let på pre­si­sjon. De kom og gikk til den tiden de skul­le. Jeg hus­ker enn en tys­ker som den gang, for godt og vel 40 år siden, nær­mest van­tro utbrøt: “Wir haben ein ver­spätung!”. Toget for­lot sta­sjo­nen 2–3 minut­ter etter rute­ti­den. Vi kom av går­de sånn omtrent til tiden, kan­skje noe etter. Men på vei­en mot Bre­men ble toget sta­dig mer for­sin­ket, uvisst av hvil­ken grunn, og vi ankom Bre­men ca 50 minut­ter etter rute­tid. Jeg skul­le ikke rek­ke noe spe­si­elt, så det var ikke et pro­blem for meg.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Dag 10–12, Kob­lenz — Ham­burg. Deut­sche Bahn er ikke hva de var

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 9. Cochem — Koblenz. Slutten på sykkelturen.

Alt har en ende, og den­ne syk­kel­tu­ren ender her, i Kob­lenz. Her­fra skal jeg først ta toget til Bre­men, en tog­tur på ca fire timer. Jeg har bestilt over­nat­ting for to net­ter i Bre­men, slik at jeg får hele tors­da­gen der. Der­et­ter tar jeg toget til Ham­burg, som bare tar ca en time, og jeg bar bestilt over­nat­ting for to net­ter er også, slik at jeg også får hele lør­da­gen i Ham­burg. Søn­dag mor­gen tar jeg toget til Kiel, og båten til Oslo. Det var syk­kel­tu­ren jeg øns­ket å skri­ve om, så det kom­mer ikke til å bli noen dag­lig rap­por­te­ring om hva jeg måt­te fin­ne på å gjø­re i Bre­men eller Ham­burg. Jeg kom­mer nok til å bru­ke syk­ke­len for å ta meg rundt i Bre­men og Ham­burg. Men det blir bare gans­ke kor­te, lokal­tu­rer uten baga­sje. Men kan­skje skri­ver jeg en opp­sum­me­ring til slutt.

Goog­le had­de bereg­net 49,3 km fra uspe­si­fi­sert Cochem til uspe­si­fi­sert Kob­lenz, Det ble 51,6 km fra hotell til hotell. Det er innen­for aksep­ta­bel feil­mar­gin.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Dag 9. Cochem — Kob­lenz. Slut­ten på syk­kel­tu­ren.

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 8. Bernkastel — Cochem

I går vis­te jeg et bil­de av Dok­tors­berg, hvor vin­mar­ken lå badet i sol. Det bil­det var tatt ca kl. 19.30. Bil­det neden­for er tatt fra omtrent sam­me sted. Dok­tors­berg lig­ger badet i sol. Nå er kl. ca 10.00 på for­mid­da­gen. Det­te er noe av det som gjør den­ne vin­mar­ken så spe­si­ell: Den får sol fra mor­gen til kveld, selv­sagt for­ut­satt at solen skin­ner.

Her er Bern­kas­tel sett fra Dok­tors­berg.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Dag 8. Bern­kas­tel — Cochem

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 7. Trier — Bernkastel

Som jeg skrev i går, våk­net jeg litt sent. Jeg var trøtt da je la meg og sov­net gans­ke raskt, til tross for var­men. Men jeg våk­net igjen rundt 02.30, og lå en stund og prøv­de å sove. Men jeg sov­net ikke. Jeg sto opp, i alle fall gikk jeg ut av sen­gen, skrev en del på den dagens blogg­kom­men­tar, og gikk og la meg igjen. Vin­du­et sto på vidt gap, og mot mor­ge­nen ble det mer leve­lig tem­pe­ra­tur. Jeg våk­net rundt kl. 07.00, og tenk­te at det var på tide å stå opp. Men innen jeg hadd fått bestemt meg, var klok­ken plut­se­lig blitt over 9. Hvis jeg skul­le hatt ambi­sjo­ner om å syk­le langt, bur­de jeg ha vært klar til å dra på det tids­punk­tet. Så jeg kon­klu­der­te raskt med at det ikke var noen grunn til å sat­se på å kom­me len­ger enn til Bern­kas­tel. Jeg bestil­te også hotell med en gang.

Goog­le maps er prak­tisk, men jeg har ikke full til­lit til dem. Goog­le vil gjer­ne fin­ne korteste/raskeste vei (som ikke all­tid er det sam­me). Mosel buk­ter jeg gjen­nom land­ska­pet.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Dag 7. Tri­er — Bern­kas­tel

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 6. Metz til Trier. Det grenseløse Europa og litt Marx

Det­te var på man­ge måter en gans­ke begive­hets­løs dag, og de ble også turens lengs­te etap­pe til nå, ca 116 km. Jeg tror ikke det blir noen len­ger etap­per. Både land­ska­pet og vinen gjen­nom Mosel­da­len i Tysk­land er langt mer inter­es­sant enn det jeg var gjen­nom i dag, så her er det grunn til å bereg­ne litt bed­re tid.

I dag har jeg syk­let på god syk­kel­in­fra­struk­tur nes­ten hele dagen. Jeg kom­mer til­ba­ke til den. Goog­le har hel­ler ikke for­søkt å lure meg inn på noen “snar­vei­er”. Den delen av Lor­rai­ne som  jeg nå syk­let gjen­nom, er for en stor del gam­melt indu­s­tri­om­rå­de. Vel er jeg indu­stri­nos­tal­gi­ker, men det er ikke sær­lig inter­es­sant å syk­le langs indu­s­tri­om­rå­der.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Dag 6. Metz til Tri­er. Det grense­løse Euro­pa og litt Marx

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 5. Toul — Metz

Jeg star­tet dagen med å syk­le til vin­pro­du­sen­ten Leliev­re i lands­byen Lucey, for å fin­ne ut litt mer om vin gris. Jeg snak­ket med ham som står til høy­re på for­side­bil­det på nett­si­den, alt­så på venst­re side for oss. Det var den nær­mes­te pro­du­sen­ten, sa hotell­ver­ten. Det var en 5–6 km syk­kel­tur.

Jeg kun­ne kon­sta­te­re at det mes­te jeg trod­de jeg viss­te om vinen, var feil, bort­sett fra far­gen. Jeg kun­ne også kon­sta­te­re at vin­hand­le­ren i Toul hel­ler ikke had­de pei­ling, noe han bur­de ha hatt når han hveder at lokal vin er en av hans spe­sia­li­te­ter. Det han beskrev for meg da jeg spur­te, var en rosé­vin­pro­duk­sjon. Når jeg påpek­te det, mum­let han noe om drue­sor­te­ne. Men det er mye rosé­vin laget på Pinot Noir og Gamey. Etter det sa han bare at man måt­te sma­ke, men det sier ikke noe om pro­duk­sjons­pro­ses­sen.

Vin gris fra Lor­rai­ne lages ved at man pres­ser dru­ene på en måte som gjør at man får meg seg noe av far­gen fra skal­let, før gjæ­ring. Skal­let er ikke med i gjæ­rin­gen, men pres­sin­gen gjør at man får en rosa most.

Den­ne gjæ­res så til vin, slik man gjør med en hvit­vin. Vin gris er i rea­li­ten en rosa hvit­vin. Hvor­dan man opp­le­ver en vin, avhen­ger av hva slags for­vent­nin­ger man har. Jeg har all­tid tenkt på vin gris som en litt mer­ke­lig rosé­vin. Nå smak­te jeg den med and­re for­vent­nin­ger. Den har far­ge som en rosé, og den luk­ter i noen grad som rosé, men med mind­re aro­ma av røde bær enn vi ofte fin­ner i en rosé. Men når man sma­ker den, sma­ker den hvit­vin. Iføl­ge vin­pro­du­sen­ten pas­ser en vin gris utmer­ket til røke­laks. Jeg skal tes­te det om jeg får mulig­he­ten, men da må jeg først få tak i noe av vinen. De har den ikke på Vin­mono­po­let.

Som jeg har nevnt før, smak­te jeg vin gris fra Lor­rai­ne førs­te gang på bok­mes­sen i Frank­furt sist høst. Jeg sjek­ket bil­de­ne i det FB-albu­met jeg laget fra den turen, og det er fak­tisk den sam­me pro­du­sen­ten jeg besøk­te den­ne gan­gen.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Dag 5. Toul — Metz