All posts by Olav Torvund

Jeg er professor ved Senter for rettsinformatikk, som er en del av Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Avgjørelse om Lovdatas baser

Foto på top­pen: Tore Sætre , Wiki­me­dia Com­mon, CC 4.0 BY-SA Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion ShareA­like 4.0.

Bor­gar­ting lag­manns­rett har nå kom­met med sin avgjø­rel­se i tvis­ten mel­lom Lov­data og rettspraksis.no. Fol­ke­ne bak rettspraksis.no la ut høy­este­retts­dom­mer på nett, som de blant annet had­de tatt fra Lov­da­tas baser, slik dis­se base­ne for en del år til­ba­ke ble gitt ut på CD og DVD.

Lov­data fikk med­hold i at Rettspraksis.no kren­ket Lov­da­tas data­bare­rett. Jeg er enig i kon­klu­sjo­nen, men set­ter man­ge spørs­måls­tegn ved ret­tens begrun­nel­se

Con­ti­nue read­ing Avgjø­rel­se om Lov­da­tas baser

Kan tre like toner utgjøre et åndsverk?

Det­te er en artik­kel som opp­rin­ne­lig ble pub­li­sert i NIR 2016/3, s. 281–290.Jeg syn­tes det var på tide å gjø­re den til­gjen­ge­lig her også.

Den dans­ke Sø og han­dels­re­ten avsa i august 2014 en dom, U.2014.3428S, hvor de kom til at et musikk­frag­ment bestå­en­de av tre like toner med to ord, var opp­havs­retts­lig ver­net. Da jeg ble opp­merk­som på dom­men, var min umid­del­ba­re tan­ke: Hvor­dan er det mulig å kom­me til et slikt resul­tat, og lar resul­ta­tet seg for­sva­re?

Det­te er saken.

Ois­ter Hi3G [Ois­ter], som leve­rer mobi­le bred­bånds­tje­nes­ter, enga­sjer­te reklame­by­rå­et Co+Høgh A/S [CH] til å pro­du­se­re noen reklame­fil­mer. Via ret­tig­hets­sel­ska­pet Upright Music [UM] ble det etab­lert kon­takt med reg­gaeban­det BliGlad [BG]. CH kom med input til reklame­teks­ter og til to san­ger om hen­holds­vis mobilt bred­bånd og tele­fon. BG spil­te inn musik­ken, pro­duk­sjons­team­et Sil­ver­bul­lit pro­du­ser­te musik­ken. Sil­ver­bul­lit had­de ret­tig­he­te­ne til de fer­di­ge teks­te­ne, og til den inn­spil­te musik­ken med og uten tekst. CH inn­gikk en etårig lisens­av­ta­le som ga dem ene­rett til å bru­ke musik­ken ”Ois­ter Reg­gae Tale­tid” [Tale­tid] og ”Ois­ter Reg­gae Bøl­ge” [Bøl­ge] i reklame­film i et år fra 27. febru­ar 2012. CH fikk også opsjon på pro­duk­sjon og lisens til et sup­ple­ren­de verk ”Ois­ter Reg­gae Bred­bånd”. CH had­de også en opsjon på å for­len­ge avtale­pe­rioden.

Con­ti­nue read­ing Kan tre like toner utgjø­re et ånds­verk?

Samfunnstopp arrestert for seksuelle overgrep. Om navngivelse ved omtale av straffbare forhold.

Den­ne kom­men­ta­ren er basert på et kapit­tel i utkast til en bok om “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring” som er plan­lagt utgitt i 2019. Bil­de på top­pen: Foto: Jen­ni­fer Moo, CC BY-ND 2.0.

For en stund siden ble det kjent at per­sonen som til da stort sett had­de vært omtalt som “sam­funns­topp” når medie­ne skrev om saken om sek­su­el­le over­grep, var tid­li­ge­re sats­råd og fyl­kes­mann Svein H Lud­vig­sen. Lud­vig­sens for­sva­rer, Ulf E. Han­sen, sa til Aften­pos­ten at det var “defi­ni­tivt på tide å min­ne om Tøn­ne-saken”. For de som tren­ger en opp­frisk­ning, var det­te saken med et enormt medie­press etter at Øko­krim tok ut til­ta­le mot tid­li­ge­re helse­mi­nis­ter Tore Tøn­ne, som end­te med at han tok sitt liv i desem­ber 2002.

Con­ti­nue read­ing Sam­funns­topp arres­tert for sek­su­el­le over­grep. Om navn­gi­vel­se ved omta­le av straff­ba­re for­hold.

Flåklypa Grand Prix ruller videre med Il Lawyerscost(er) Extra Gigante

For et drøyt år siden avgjor­de Høy­este­rett et av hoved­spørs­må­le­ne i tvis­ten om Il Tem­po Gigan­te, og ga Auk­rust­stif­tel­sen og Hun­der­fos­sen fullt med­hold. Jeg har omtalt saken her.. Høy­este­retts behand­ling var avgren­set til det opp­havs­retts­li­ge, og de behand­let ikke spørs­må­let om avta­ler og mar­keds­fø­rings­rett. Lag­manns­ret­tens dom, som ga Cap­ri­no med­hold, ble opp­he­vet, og saken ble sendt til­ba­ke til lag­manns­ret­ten.

Eid­si­va­ting lag­manns­rett har nå avsagt ny dom. Også den­ne gan­gen tap­te Cap­ri­no. Advo­kat­kost­na­de­ne har iføl­ge NRK nå kom­met opp i ca 17 mill. And­re kil­der sier at de tota­le advo­kat­kost­na­de­ne er høy­ere, da også and­re har for­be­redt seg på søks­mål fra Cap­ri­no, som synes å vil­le ta kon­troll over Flå­kly­pa-uni­ver­set.

Rett24 skri­ver at alt tyder på at også den­ne dom­men kom­mer til å bli anket til Høy­este­rett. For oss som sit­ter på siden og er opp­tatt av retts­ut­vik­lin­gen på det­te områ­det, og som ikke skal beta­le advokat­reg­nin­ge­ne, vil det være inter­es­sant. Men de som per i dag har vun­net de vit­ki­ge sla­ge­ne, skul­le nok helst sett at det tar slutt.

Con­ti­nue read­ing Flå­kly­pa Grand Prix rul­ler vide­re med Il Lawyerscost(er) Extra Gigan­te

Open Acces, Plan S og CC-BY-lisenser. Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner

Fri til­gang til forsk­nings­re­sul­ta­ter er en vak­ker tan­ke. Det er også sunt med en reak­sjon mot grå­di­ge, og sær­de­les lønn­som­me tids­skrifts­for­lag. Sam­ti­dig har det vært mye nai­vi­tet i Open Access-beve­gel­sen.

Jeg har fått ser­vert røren­de tan­ker om hvor­dan ei jen­te i Afgha­ni­stan kan stu­de­re når alle viten­ska­pe­li­ge artik­ler er fritt til­gjen­ge­li­ge.

Hvis man skal ha noe utbyt­te av å lese viten­ska­pe­li­ge artik­ler må man ha for­kunn­ska­per i faget. Viten­ska­pe­li­ge artik­ler er ikke inn­fø­rings­frem­stil­lin­ger for de som ikke kjen­ner faget. Dis­se kunn­ska­pe­ne har nep­pe ei jen­te i Afgha­ni­stan som ikke har fått gå på sko­le.

De fles­te artik­le­ne er skre­vet på engelsk, eller and­re språk som den­ne jen­ta i Afgha­ni­stan nep­pe behers­ker. Hun må også ha en bruk­bar inter­net­for­bin­del­se, noe hun sann­syn­lig­vis hel­ler ikke har.

Men selv om man har til­gang, behers­ker språ­ket og har noen ele­men­tæ­re kunn­ska­per i faget, tror jeg ikke at Kris­ti­an Gun­der­sens artik­kel om cyto­lo­ka­li­se­ring av PCM1-pro­tei­net blir folke­les­ning, selv om den skul­le bli fritt til­gjen­ge­lig.

Len­ge svev­de man­ge OA-evan­ga­lis­ter i den tro at OA-publse­ring var gra­tis. Jeg har hørt en av dem for­tel­le om et tids­skrift, jeg har glemt hvil­ket, som kun had­de en kost­nad på ca 30 kr per pub­li­sert artik­kel. Det betyr at man kan bru­ke et sted mel­lom fem og ti minut­ter med betalt arbeid per artik­kel, for­ut­satt at dis­se får omtrent den sam­me beta­lin­gen som det er van­lig å beta­le stu­den­ter i Nor­ge. Enten er det tids­skrif­tet basert på at man ukri­tisk tryk­ker “pub­lish” på alle inn­kom­ne bidrag, eller man har basert seg på at folk skal arbei­de gra­tis.

Jeg trod­de det­te had­de roet seg. Vi fikk nasjo­na­le ret­nings­lin­jer om åpen pub­li­se­ring, hvor det blant annet står: Con­ti­nue read­ing Open Acces, Plan S og CC-BY-lisen­ser. Vei­en til Hel­ve­te er bro­lagt med gode inten­sjo­ner

Høyesterett opphever frifinnelse av bilist som kolliderte med og drepte syklist i Holmekollen.

Høy­este­rett har avsagt dom i saken hvor en syk­list ble drept i en kol­li­sjon med bil i Hol­men­kol­len. Jeg had­de en meget kri­tisk kom­men­tar til lag­manns­ret­tens avgjø­rel­se i den­ne saken, hvor bilis­ten ble fri­fun­net. Saken ble anket til Høy­este­rett, og Høy­este­rett avsa en enstem­mig dom 16. novem­ber 2018. Ikke uven­tet kom Høy­este­rett til et bed­re resul­tat, som også har­mo­ne­rer rime­lig godt med Høy­este­retts prak­sis i lig­nen­de saker.

Om akt­som­hets­nor­men gene­relt, skri­ver først­vo­te­ren­de, dom­mer Nor­mann i avsnitt 11 og 12:

(11) Straffe­lo­ven § 281 er en ren videre­fø­ring av straffe­lo­ven 1902 § 239, også når det gjel­der anven­del­sen på døds­ulyk­ker i tra­fik­ken, jf. HR-20181658-A avsnitt 15 med vide­re hen­vis­ning til Ot.prp.nr.22 (2008–2009) – spe­sial­mo­ti­ve­ne til straffe­lo­ven § 281 – på side 433.

(12) Det frem­går av for­ar­bei­de­ne til straffe­lo­ven 1902 § 239 at enkel­te situa­sjo­ner kre­ver sær­lig akt­på­gi­ven­het, jf. Ot.prp.nr.46 (2000–2001) side 65. Det­te gjel­der blant annet den «som kjø­rer på fot­gjen­ge­re i fot­gjen­ger­felt eller på tra­fi­kan­ter som har for­kjørs­rett», jf. også Rt-2005–893 avsnitt 10 og 11.”

Det bur­de være selv­sagt, med det er greit at Høy­este­rett min­ner oss om at det gjel­der sær­lig akt­som­het over­for “tra­fi­kan­ter som har for­kjørs­rett”, og at det­te også gjel­der over­for syk­len­de som har for­kjørs­rett, selv om det sis­te ikke sies uttryk­ke­lig.

Con­ti­nue read­ing Høy­este­rett opp­he­ver fri­fin­nel­se av bilist som kol­li­der­te med og drep­te syk­list i Holme­kol­len.

Les vins du Tour de France 2019: En interessant vintour

Nå kan vi glem­me spe­ku­la­sjo­ne­ne og ryk­te­ne. Ruten for Tour de Fran­ce 2019 er pre­sen­tert. Det var alle­re­de anon­sert at “Grand depart” skul­le være i Brus­sel. Men det var tid­li­ge­re annon­sert at star­ten skul­le være 1. juli, som vil­le brin­ge star­ten til­ba­ke til det nor­ma­le, etter at den ble utsatt en uke pga fot­ball-VM i 2018. Men da ruten ble pre­sen­tert, pre­sen­ter­te man start i Brus­sel lør­dag 6. juli, og touren varer helt til 28. juli.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019: En inter­es­sant vintour

Kan ikke politiet trafikkreglene, eller gir de bare blaffen når det er bilister som bryter dem? @politivest @btno

Så har det skjedd igjen:

Gutt (8) alvor­lig ska­det etter å ha hav­net under ryg­gen­de bil” skri­ver Ber­gens Tiden­de, med sed­van­lig offer­kland­ren­de jour­na­lis­tikk. Det het­ter ikke “hav­net under ryg­gen­de bil”, det heter at bilist ryg­get på en gutt. Hvor­for skal joun­ra­lis­ter all­tid unn­skyl­de bilis­te­ne som kjø­rer på folk?

NRK har i det mins­te en mer dek­ken­de over­skrift: “Gutt (8) ble påkjørt – hav­net under bil”. Men de kun­ne gått ha valgt aktiv og ikke pas­siv form i over­skrif­ten: “Bilst kjør­te på/rygget på gutt (8) …” Bilis­ten var den aktivt hand­len­de, og det er ingen grunn til å leg­ge skjul på det og vel­ge en språk­form som fjer­ner den ansvar­li­ge fra hand­lin­gen.

Slik beskri­ves det i Ber­gens Tiden­de:

Gut­ten ble påkjørt på en par­ke­rings­plass under ryg­ging. Det var lav fart. Bar­net har kom­met under bilen, men ikke under hju­let. Han ble sit­ten­de fast der, sier Tatja­na Kna­ppen, ope­ra­sjons­le­der i Vest politi­dis­trikt.”

Poli­ti­et opp­ret­ter sak på hen­del­sen. Det er beslut­tet å ikke ta fører­kort­be­slag ut fra det som har skjedd, sier Kna­ppen.”

I Ber­gens­avi­sen omtal­se det slik:

Vi vet ikke årsa­ken, men karak­te­ri­se­rer det som et hen­de­lig uhell. Kvin­nen som kjør­te har ikke sett gut­ten bak bilen, sier ope­ra­sjons­le­der Tatja­na Kna­ppen ved Vest politi­dis­trikt til BA.”

Hen­de­lig uhell, at man ikke ser seg for og ryg­ger over et barn, Tatja­na Kna­ppen? Hva slags gro­tesk tøv er det­te? Con­ti­nue read­ing Kan ikke poli­ti­et tra­fikk­reg­le­ne, eller gir de bare blaf­fen når det er bilis­ter som bry­ter dem? @politivest @btno

Politiet i Oslo er en sykkelfiendtlig biletat. Anmelder syklist for lovlig sykling.

Poli­ti­et har anmeldt syk­list for syk­ling i kol­lek­tiv­felt. Mener han var til hin­der for annen tra­fikk” kan vi lese i Aften­pos­ten. Det fort­set­ter:

Poli­ti­et mener syk­lis­ten var til hin­der for tra­fik­ken bak ham og har anmeldt ham for syk­ling i kol­lek­tiv­felt. Syk­lis­ten mener at han ikke har gjort noe feil og vil fort­set­te å syk­le der. ”

Vi kan star­te med tra­fikk­reg­le­ne § 5 nr 2:

2. Kjø­ring i kol­lek­tiv­felt og sam­bruks­felt er bare til­latt som angitt på offent­lig tra­fikk­skilt. Like­vel kan elekt­risk eller hydro­gen­dre­vet motor­vogn, tohjuls motor­syk­kel uten side­vogn, tohjuls moped, syk­kel eller uni­for­mert utryk­ning­s­kjøre­tøy nyt­te sli­ke felt.”

Nå er det ikke noe nytt at poli­tet ser bort fra tra­fikk­reg­ler når de for en gangs skyld vir­ker til for­del for syk­len­de, og ikke for bilis­ter.  Hvis de ved en påkjør­sel eller kol­li­sjon kan sky­ve ansva­ret over på syk­lis­ten, så gjør de det. Det styg­ges­te eksem­pe­let jag kjen­ner til, var det poli­ti­et i Asker og Bærum, nå infu­sjo­nert i Oslo, som sto for. En bilist ryg­get fra sin pri­va­te utjør­sel ut i for­kjørs­vei, hvor det kom en syk­list i syk­kel­fel­tet og kol­li­der­te med bilen. Trip­pelt vike­plikt­brukdd fra bilis­ten. Like­vel pres­ter­te bil­po­li­ti­et å si at syk­lis­ten kun­ne las­tes like mye som bilis­ten. I et annet til­fel­le ryg­get en per­son ut av gara­sjen ut en vei, og kol­li­der­te med en syk­list. Ikke noe å kland­re bilis­ten, sa poli­ti­et om bilis­ten som ryg­get i blin­de ut i tra­fik­kert vei, og åpen­bart brøt vike­plik­ten.

Con­ti­nue read­ing Poli­ti­et i Oslo er en syk­kel­fiendt­lig bil­et­at. Anmel­der syk­list for lov­lig syk­ling.

Akademisk ytringsfrihet. NTNU og Resett

Første­ama­nu­en­sis Øyvind Eik­rem  ved NTNU ble kalt inn på insti­tutt­le­de­rens kon­tor og utsatt for sterk kri­tikk for å ha latt seg inter­vjue av nett­ste­det Resett. Ytrings­fri­het er vik­tig, og den er sær­lig vik­tig i aka­de­mia. I aka­de­mia skal vi ha en sær­de­les høy tole­ran­se over­for avvi­ken­de, upo­pu­læ­re og kri­tis­ke menin­ger.

Jeg synes Resett er et for­fer­de­lig, høyreks­tremt nett­sted. På nett­ste­det spres fals­ke nyhe­ter, rasis­me, hat og per­son­hets. Selv vil­le jeg ikke ha uttalt meg til det nett­ste­det. En del av ytrings­fri­he­ten er også fri­he­ten til ikke å ytre seg. Øyvind Eik­rem er i sin ful­le rett til å utta­le seg til hvem han vil, om hva han vil, uan­sett hva vi and­re måt­te mene om det han sier og om hvem han utta­ler seg til.

I Uni­ver­si­tets­avi­sa omta­les hen­del­sen slik:

Kort tid etter mot­tar Eik­rem enda en epost fra insti­tut­tets ledel­se, den­ne fra nest­le­der Edgar Mar­tin­sen, hvor han blant annet skri­ver at «som kol­le­ga og ansvar­lig for forsk­ning rea­ge­rer jeg på din kom­men­tar på Resett.» I epos­ten ankla­ger ISAs nest­le­der Eik­rem for ikke å over­hol­de insti­tut­tets verdi­nor­mer, og han opp­ford­rer Eik­rem til å «gå i deg selv», for­di utta­lel­se­ne hans etter nest­le­de­rens kon­klu­sjon «har­mo­ne­rer ikke med et av våre vik­tigs­te stand­punk­ter; respekt og aner­kjen­nel­se.»”

Nest­le­der Edgar Mar­tin­sen må gjer­ne være dypt uenig med Øyvind Ekrem, og må gjer­ne ta til mot­mæle. Men da må han tre ut av rol­len som nest­le­der ved insti­tut­tet, slik at han frem­trer som mot­de­bat­tant på like lin­je med Øyvind Eik­rem.

Con­ti­nue read­ing Aka­de­misk ytrings­fri­het. NTNU og Resett