Category Archives: eHandel

Uber, Uber über alles

Noen synes å mene at pirat­vik­som­het skal applau­de­res og støt­tes så, len­ge det gjø­res med litt fancy tek­no­lo­gi, enten det er opp­havs­menn eller and­re det går ut over. De krea­ti­ve synes å være de som lager enk­le dis­tri­bu­sjons­løs­nin­ger, ikke de som ska­per det inn­hold eller de tje­nes­ter som leve­res. Tek­no­lo­gi trum­fer alt, synes man­tra­et å være.

Men det blir helt på try­net når Aften­pos­ten omta­ler Uber og Airbnb som om det er det sam­me, da sty­rer man rett i den grøf­ten som bare gjør det til et spørs­mål om tek­no­lo­gi.

Man kan mene vel­dig mye om orga­ni­se­ring av taxi­næ­rin­gen. Men løyve­tanke­gan­gen ut fra behovs­prø­ving, som yrkes­trans­port­lo­ven § 9 sier, som inne­bæ­rer at det skal sit­te byrå­kra­ter poli­ti­ke­re som bestem­mer f.eks. hvor man­ge dro­sjer det skal være, hvor man­ge dro­sje­sen­tra­ler det skal være, hvor uli­ke dro­sjer skal kun­ne ta opp pas­sa­sje­rer osv, det er noe som snart bør hav­ne på his­to­ri­ens skrap­haug.

Det er en bran­sje som har vært pre­get av gans­ke håp­løse reg­ler i man­ge land. Om jeg opp­fat­tet situa­sjo­nen rett, og min hukom­mel­se ikke svik­ter, så voks­te det i Eng­land fram en orga­ni­sert “pirat­taxi­virksohmet”, ved såkalt “Pri­va­te hire”. Det var omtrent som Oslo ting­rett la til grunn i dom­men fra 7. desem­ber 2015. De tra­di­sjo­nel­le taxi­ene had­de og har ene­rett til å la seg praie av folk på gaten. And­re tok bestil­lin­ger på tele­fon, på siden av den­ne ene­ret­ten. Det er ingen prin­si­pi­ell for­skjell mel­lom å ta bestil­ling på tele­fon og via en app. Og tele­fon­sel­ska­pe­ne fant ikke på å kre­ve en stor pro­vi­sjon for å for­mid­le bestil­lin­ge­ne.

Con­ti­nue read­ing Uber, Uber über alles

Print Friendly, PDF & Email

Kjøpslovgivning og digitale ytelser

Bil­de på top­pen: Gar­field Anders­sen CC by 2.0.

I Dags­nytt i dag mor­ges kun­ne vi høre at for­bru­ker­ne ikke har noen ret­tig­he­ter når de kjø­per digi­ta­le ytel­ser. Det er en “sann­het” med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. Men sær­reg­ler til beskyt­tel­se av for­bru­ke­re, gjel­der ikke på det­te områ­det. Så for­bru­ke­ren er dår­li­ge­re stilt enn når man kjø­per fysis­ke varer. For­bru­ker­rå­det mener at for­bru­ker­kjøps­lo­ven også bør gjel­de ved digi­ta­le ytel­ser.

I 2003/2004 (fer­dig janu­ar 2004) skrev jeg en utred­ning for Jus­tis­de­par­te­men­tet om For­bru­ker­kjøps­lo­vens anven­delse ved leve­ring av digi­tale ytel­ser. Min kon­klu­sjon var at for­bru­ker­kjøps­lo­ven bur­de gjel­de også for digi­tale ytel­ser som las­tes ned, så langt loven pas­ser. Det var ikke sto­re end­rin­gene som måt­te gjø­res. Men Jus­tis­de­par­te­men­tet vil­le ikke la loven omfat­te digi­ta­le ytel­ser.

Depar­te­men­tet valg­te å ven­te på EU, kun­ne vi høre i dag. Det er vans­ke­lig ikke å ten­ke litt skjevt på alt snak­ket om “sjøl­råde­rett” når man sit­ter pas­siv og ven­ter på at noe skal kom­me fra orga­ner hvor Nor­ge ver­ken har for­slags- eller stem­me­rett. Men her er det ikke noe som hind­rer Nor­ge i å hand­le på egen­hånd. Kan­skje kan man påvir­ke EU ved å set­te et eksem­pel. Det har fak­tisk skjedd før.

EU har sig­na­li­sert at man øns­ker å gå i den­ne ret­nin­gen, uten at så mye ser ut til å ha skjedd. 5. mai 2009 pre­sen­terte EU-kom­mi­sjo­næ­re­ne Reding og Kuneva en 8‑punkts “Digi­tal Agen­da” for Con­su­mer Rights Tomor­row. I punkt 4 står det:

4. Exten­ding the prin­cip­les of con­su­mer pro­tec­tion rules to cover licen­sing agreements of pro­ducts like soft­ware down­loa­ded for virus pro­tec­tion, games or other licensed con­tent. Licen­sing should gua­rantee con­su­mers the same basic rights as when they purchase a good: the right to get a pro­duct that works with fair com­mer­cial con­ditions. ”

De digi­ta­le mar­ke­de­ne har utvik­let seg mye siden 2003/2004, så valg av løs­nin­ger må man nok se på en gang til. Men jeg hol­der fast ved min hoved­kon­klu­sjon fra 2004: For­bru­ker­kjøps­lo­ven bør end­res, slik at den også omfat­ter digi­ta­le ytel­ser.

Print Friendly, PDF & Email

El-bil, ebøker, mva-fritak og EU/EØS

Det­te er egent­lig et litt langt svar på en Twit­ter-dis­ku­sjon om mva-fri­tak for el-bil. Finans­de­par­te­men­tet har fått litt kal­de føt­ter og vil kon­sul­te­re ESA før de utvi­der det­te til også å omfat­te mva-fri­tak ved leas­ing av el-biler. Det kan selv­føl­ge­lig bare være en van­lig Finans­de­par­te­ments­re­ak­sjon når det har gått opp for dem at inn­tekts­bort­fal­let ved avgifts­fri­ta­ket er enormt, og mye stør­re enn noen kun­ne fore­stil­le seg.

Man må ha i bak­ho­det at da el-bil­for­de­le­ne ble inn­ført, var el-bil en mar­gi­nal kurio­si­tet, som Think og Bud­dy. Styg­ge plast­bøt­ter som anta­ge­lig vil­le ha strø­ket med glans i enhver kol­li­sjons­test, og med begren­set rekke­vid­de. Det had­de ald­ri blitt gitt mva-fri­tak om ikke noen poli­ti­ke­re had­de drømt om bil­pro­duk­sjon i Nor­ge. At det skul­le gå til å sub­si­di­ere Tes­la, Nis­san, Ford, VW m.m., had­de man ikke sett for seg. Man had­de nok hel­ler ikke sett for seg at det skul­le få et så stort omfang og bli så mye pen­ger som det har blitt.

Con­ti­nue read­ing El-bil, ebø­ker, mva-fri­tak og EU/EØS

Print Friendly, PDF & Email

Skal vi betale med epler?

Apple har lan­sert en ny modell av sin iPhone, og media omta­ler det som om det skul­le være en nyhet av stor betyd­ning for ver­den, omtrent som nes­te fase i tek­no­logi­re­vo­lu­sjo­nen. Det er ikke mye nytt i den­ne som bru­ke­re av tele­fo­ner fra and­re leve­ran­dø­rer ikke har hatt til­gang til len­ge. Men vi kan i alle fall kon­sta­te­re at Apple fort­satt er gode til mar­keds­fø­ring, og til å får medie­ne til å dan­se etter deres pipe. Og medie­ne lar seg vil­lig bru­ke.

NRKs Bir­ger Kols­rud Jås­und svar­te slik, da jeg kom­men­ter­te på Twit­ter at NRK kul­tur­nytt annon­ser­te at de skul­le bidra til lan­se­rin­gen (de for­mu­ler­te det ikke akku­rat slik).

Con­ti­nue read­ing Skal vi beta­le med epler?

Print Friendly, PDF & Email

Netthandel, merverdiavgift m.m.

Nett­han­de­len øker eks­plo­sivt kun­ne vi kun­net høre på nyhe­te­ne og lese på nrk.no. Vir­ke vil red­de butik­ke­ne ved å gjø­re nett­han­del dyre­re, om vi skal tro nrk.no. Det håper jeg ikke stem­mer, i alle fall ikke så gene­relt som det er skre­vet.

Jeg hand­ler rela­tivt mye på nett.  Data og elekt­ro­nikk kjø­per jeg for det mes­te på nett. De sto­re nett­bu­tik­ke­ne har bed­re utvalg og kon­kur­ranse­dyk­ti­ge pri­ser. Dess­uten er det mye let­te­re å søke seg fram til noen på nett som har det man er ute etter, enn å løpe rundt fra butikk til butikk. Så mye fag­kunn­skap møter man like­vel ikke i de tra­di­sjo­nel­le butik­ke­ne til at det er et argu­ment for å hand­le hos dem.

Engelsk­språk­li­ge bøker er noe av det jeg lengst har kjøpt på nett. Skul­le bok­han­de­len til­fel­dig­vis ha boken jeg er inter­es­sert i inne, hen­der det jeg kjø­per den der. Men det blir all­tid dyre­re. Går vi langt til­ba­ke i tid, hend­te det jeg bestil­te engelsk­språk­li­ge bøker i bok­han­de­len. Men det er dyrt og dår­lig. Det tar gjer­ne vel­dig lang tid før boken kom­mer. Det er både bed­re og bil­li­ge­re å bestil­le den hos en god nett­bok­han­del. I prak­sis kjøp­te jeg sær­lig musikk­bø­ker fra utlan­det, len­ge før vi viss­te hva Inter­nett var for noe. Jeg har kjøpt mye av det­te via gam­mel­dags post­ord­re. Men net­tet har gjort det mye enk­le­re.

Con­ti­nue read­ing Nett­han­del, mer­verdi­av­gift m.m.

Print Friendly, PDF & Email

Kan man kan bli bundet ved en hashtag? #mittos14

Sve­ri­ges Tele­vi­sjon har tatt en frekk en: De har gjort kjent at der­som man bru­ker hashtag #mittos14, gir man dem til­la­tel­se til å pub­li­se­re blant annet bil­der. Slik har SVT for­mu­lert sine vil­kår:

För bil­der skick­a­de till SVT, eller dela­de enligt ovan för pub­li­ce­ring, så är vill­ko­ren för nyttjan­de:

Att du själv måste ha de full­stän­di­ga rät­tig­he­ter­na till bil­der­na, det vill säga att det är du som är foto­gra­fen och bil­der­na inte inne­hål­ler något upp­hovs­rätts­ligt skyd­dat verk eller pre­sta­tion ska­p­ad av någon annan.

Att SVT har rätt att nyttja bil­der­na (inom ramen för SVT:s verk­sam­het, det vill säga i tv-pro­gram, på svt.se samt via andra platt­for­mar där man kan ta del av SVT:s utbud).

Att SVT inför nyttjan­det får beskära och bear­be­ta bil­der­na utan ditt sär­skil­da till­stånd.

Att SVT:s nyttjan­derätt är obe­gräns­ad i tiden.

Att du accep­te­rar att du inte är berät­ti­gad till någon ersätt­ning för rät­tig­het­sup­plå­tel­se.”

Det er ikke sær­lig over­ras­ken­de at det­te har ført til man­ge reak­sjo­ner. Jan Guil­lou skrev det­te på Twit­ter:

Skit ock­så, tror jag av mis­stag har hashtag­gat min senas­te bok med #mittos14 och den är redan på väg till trycke­ri­et. Även tag­gat Sauks bil.”

Continue reading Kan man kan bli bundet ved en hashtag? #mittos14

Print Friendly, PDF & Email

Bitcoin — penger, boble eller pyramide?

Innledning

Bit­co­in er en elekt­ro­nis­ke “valu­ta” som har blitt vel­dig popu­læ­re i en gans­ke liten grup­pe av inter­nett­bru­ke­re. I føl­ge Aften­pos­ten set­tes det nå opp mini­ban­ker for Bit­co­in på Kyr­pos.

Jeg blir nys­gjer­rig når noen pre­sen­te­rer sli­ke elekt­ro­nis­ke “pen­ger”. Jeg skrev min dok­tor­av­hand­ling om beta­lings­for­mid­ling, og mener at det er et emne jeg kan en del om. Jeg har sett man­ge beta­lings­løs­nin­ger for­svin­ne omtrent like fort som de har kom­met. Alle skul­le bli “the next big thing”. Bit­co­in ser ut til å ha vart len­ger enn de fles­te and­re sli­ke løs­nin­ger. Det i seg selv gjør feno­me­net inter­es­sant.

Jeg har for­søkt å fin­ne ut hvor­dan Bit­co­in fun­ge­rer. Det har vist seg å være vans­ke­lig. Vi kan fin­ne gans­ke mye om tek­no­lo­gi­en på Bit­coins egne nett­si­der. Men tek­no­lo­gi­en er ikke det mest inter­es­san­te, selv om (for) man­ge lar seg for­fø­re av tek­no­lo­gi­en. Tek­no­lo­gi­en er omtrent like inter­es­sant som tryk­ke- og papir­tek­no­lo­gi­en som bru­kes ved tryk­king av pen­ger — inklu­dert vann­mer­ker, sølv­trå­der, holo­gram­mer og annet som bru­kes for å gjø­re for­falsk­ning vans­ke­lig.

Con­ti­nue read­ing Bit­co­in — pen­ger, bob­le eller pyra­mi­de?

Print Friendly, PDF & Email

Kulturlivet trenger ikke programutviklere med for stort selvbilde. Svar til Kjetil Kjernsmo

«Det enes­te som kan løse kri­sen i kul­tur­bran­sje­ne er uav­hen­gig inno­va­sjon, og til det tren­ger man pro­gram­vare­ut­vik­le­re» skri­ver sti­pen­diat Kje­til Kjerns­mo i sin artik­kel «Inno­va­sjon kre­ver fri­het»nrk.no/ytring. Han mang­ler i alle fall ikke til­tro til seg selv og sin pro­fe­sjon.

Feil, sier jeg. Det kul­tur­li­vet tren­ger, er for­fat­te­re, kom­po­nis­ter, musi­ke­re, bil­led­kunst­ne­re, film­ska­pe­re og and­re kunst­ne­re og kul­tur­ar­bei­de­re. Kul­tur­li­vet tren­ger også gode for­lag som kan lit­te­ra­tur, gode musikk­pro­du­sen­ter som kan musikk, gode gal­le­ri­er som kan bil­led­kunst, osv. Man tren­ger ikke først og fremst tek­no­lo­ger som tror at tek­no­lo­gi­en er det vik­tigs­te og at den løser alle pro­ble­mer.

Con­ti­nue read­ing Kul­tur­li­vet tren­ger ikke pro­gram­ut­vik­le­re med for stort selv­bil­de. Svar til Kje­til Kjerns­mo

Print Friendly, PDF & Email

Digitutvalget og immaterialrett

Innledning

Man­dag 7. janu­ar la “Digi­t­ut­val­get” fram sin inn­stil­ling Hind­re for digi­tal verdi­ska­ping. De har for­slag på man­ge områ­der. Jeg kom­men­te­rer bare noen få, først og fremst imma­te­rial­rett.

For oss som arbei­det en del med e‑handel på 1990-tal­let, er mye av det­te déjà vu. Vi ser en stor tek­no­logi­op­ti­mis­me og alt skal leg­ges til ret­te for at de tek­no­logi­ba­ser­te virk­som­he­te­ne skal kun­ne hol­de på mest mulig uhind­ret. Krav som stil­les til and­re skal ikke stil­les til dem.

Vi ser også noe av den sam­me under­vur­de­rin­gen av alle de and­re utford­rin­ge­ne man vil­le møte og end­rin­ge­ne som må på plass for å få det­te til. På 1990-tal­let fikk vi sta­dig høre om den fins­ke pro­du­sen­ten av reins­dyr­pøl­se som had­de laget seg nett­side og plut­se­lig var blitt en eks­port­be­drift. Fra en avkrok i Lapp­land kun­ne man nå ut til hele ver­den med sine pøl­ser. Ingen snak­ket om at hele ver­den også kun­ne nå oss, og om hvor­dan f.eks. hjem­li­ge bok­hand­le­re møte hard kon­kur­ran­se fra bedrif­ter som Ama­zon.

At inter­na­sjo­nal han­del ikke var og fort­satt ikke er et områ­de for ama­tø­rer, ble og blir fort­satt også over­sett. Digi­ta­li­se­ring vir­ker desen­tra­li­se­ren­de for for­bru­ker­ne, og det skjer en deter­ri­to­ria­li­se­ring. Men på tje­neste­ytersy­ter­si­den vir­ker den sen­tra­li­se­ren­de og det skjer en reter­ri­to­ria­li­se­ring. Nors­ke for­bru­ke­re får enkel til­gang til tje­nes­ter fra f.eks. USA eller India. Det er ikke nød­ven­dig­vis posi­tivt for nors­ke tje­neste­yte­re, som har litt stør­re utford­rin­ger om de skal kun­ne hev­de seg inter­na­sjo­nalt. Tje­nes­ten vil gjer­ne være regu­lert av ret­ten i det land hvor­fra den til­bys. Vi ble nylig min­net om det med bl.a. Net­flix-avta­le­ne.

Con­ti­nue read­ing Digi­t­ut­val­get og imma­te­rial­rett

Print Friendly, PDF & Email

Formueretten i møte med ny teknologi

Den­ne artik­ke­len ble opp­rin­ne­lig skre­vet til Yulex 2006. Under arbei­det med en kom­men­tar til Digi­t­ut­val­gets inn­stil­ling, duk­ket den opp i bevisst­he­ten, da jeg had­de behov til å refe­re­re til noe av det som er omhand­let her. Skal jeg være ærlig, så synes jeg den for­tje­ner en ikke fullt så bort­gjemt plass som den har, ved bare å være til­gjen­ge­lig i Yulex. Jeg gjen­gir den her i den form den ble tryk­ket, uten å ha gjort annet enn tek­nis­ke opp­da­te­ring (inklu­de­ring av len­ker m.m.).

En pdf-ver­sjon av artik­ke­len, slik den ble tryk­ket, er til­gjen­ge­lig her. Even­tu­el­le refe­ran­ser til den­ne vil da være Yulex 2006, s. 159, og even­tu­elt refe­ran­se til side­tal­le inne i artik­ke­len.

Innledning

Noen hev­der at den infor­ma­sjons­tek­no­lo­gis­ke revo­lu­sjo­nen som skjer rundt oss vil med­føre stør­re sam­funns­mes­si­ge end­rin­ger enn bok­tryk­ker­kuns­ten og den indu­stri­el­le revo­lu­sjon. Jeg skal ikke gå inn i den dis­ku­sjo­nen, men nøy­er meg med å kon­sta­te­re at end­rin­ge­ne er bety­de­li­ge. Ingen sek­tor er ube­rørt av den­ne utvik­lin­gen, hel­ler ikke ret­ten. I den­ne artik­ke­len vil jeg se på noen av de utford­rin­ger vi står over­for innen for­mue­ret­ten.

Tek­no­lo­gi­ens kjerne­egen­ska­per er at sto­re data­meng­der kan lag­res, gjen­fin­nes og bear­bei­des, og ikke minst at data kan over­fø­res over sto­re avstan­der. Data kan lag­res og for­mid­les uav­hen­gig av en fysisk data­bæ­rer. Vi kan over­fø­re data uten av vi sam­ti­dig må trans­por­te­re papir eller and­re fysis­ke medi­er.

Data lag­res i digi­tal form. Det vil si at alt repre­sen­te­res i form av tall. Tal­le­ne er repre­sen­tert i binær form, hvil­ket vil si at alt er repre­sen­tert i form av ett-tall og nul­ler. Dis­se tal­le­ne kan selv­føl­ge­lig repre­sen­te­re tall, men de kan også repre­sen­te­re tekst, lyd eller bil­der. Når alt er repre­sen­tert i form av tall betyr det også at alle data kan bear­bei­des ved mate­ma­tis­ke meto­der, for eksem­pel for kryp­te­ring. Ved at alle  data er repre­sen­tert i sam­me form kan også alle data bear­bei­des, lag­res og over­fø­res ved hjelp av det sam­me utsty­ret og i det sam­me nett­ver­ket.

Når data over­fø­res gjen­nom tele­net­tet skjer det ingen for­flyt­ting av data fra et sted til et annet. Det over­fø­res sig­na­ler fra avsen­de­rens data­ma­skin som repre­sen­te­rer de data som over­fø­res, og ved hjelp av dis­se sig­na­le­ne frem­stil­les en kopi hos mot­ta­ker — eller det frem­fø­res lyd eller bil­de, omtrent som ved radio- og fjern­syns­sen­din­ger. Det­te gjør det langt enk­le­re å over­fø­re data over avstand, men det betyr også at vi må gi slipp på den for­ut­set­ning at det et eller annet sted fin­nes en “ori­gi­nal” , om vi skul­le ha behov for noe slikt.

Con­ti­nue read­ing For­mue­ret­ten i møte med ny tek­no­lo­gi

Print Friendly, PDF & Email