Category Archives: eHandel

Interessante effekter av svensk IPRED lov

Den svens­ke “ipred” loven, som bl.a. påleg­ger ISPer å utle­ve­re opp­lys­nin­ger om per­soner som har benyt­tet en IP-adres­se, tråd­te i kraft 1. april. Den byg­ger på EF-direk­ti­vet om Intel­lec­tu­al pro­per­ty rights enfor­ce­ment direc­ti­ve (der­av for­kor­tel­sen IPRED), fra 2006.

Alle­re­de dagen etter at loven tråd­te i kraft sank inter­nettra­fik­ken med 30%. Nett­ste­det ZeroPaid mel­der at inter­nettra­fik­ken i Sve­ri­ge i hele måne­den etter at loven tråd­te i kraft har vært halv­par­ten av hva den var tid­li­ge­re.

Det har blitt pre­sen­tert noen mer eller mind­re (helst det sis­te) teori­er om hva som har skjedd med tra­fik­ken. Men alter­na­ti­ve for­kla­rin­ger til at det skyl­des loven har jeg ikke sett.

Man kan mene mye om direk­ti­vet og den­ne loven.  Det skal jeg ikke gjø­re i den­ne sam­men­hen­gen. Men det er uan­sett inter­es­sant å se at den åpen­bart har hatt en gans­ke dra­ma­tisk effekt. De har hev­det at det ikke nyt­ter å regu­le­re Inter­nett eller at lov­giv­ning ikke har noen virk­ning, har fått et stort for­kla­rings­pro­blem.

Print Friendly, PDF & Email

Forbrukerkjøp og digitale ytelser — hva var det jeg sa …

Tirs­dag 5. mai 2009 pre­sen­ter­te EU-kom­mis­ære­ne Reding og Kuneva en 8‑punkts “Digi­tal Agen­da” for Con­su­mer Rights Tomor­row. I punkt 4 står det:

4. Exten­ding the prin­cip­les of con­su­mer pro­tec­tion rules to cover licen­sing agreements of pro­ducts like soft­ware down­loa­ded for virus pro­tec­tion, games or other licensed con­tent. Licen­sing should gua­rantee con­su­mers the same basic rights as when they purchase a good: the right to get a pro­duct that works with fair com­mer­ci­al con­ditions. ”

Man blir fris­tet til å si hva var det jeg sa? og vel­kom­men etter. I 2003/2004 (fer­dig janu­ar 2004) skrev jeg en utred­ning for Jus­tis­de­par­te­men­tet om For­bru­ker­kjøps­lo­vens anven­del­se ved leve­ring av digi­ta­le ytel­ser. Min kon­klu­sjon var at for­bru­ker­kjøps­lo­ven bur­de gjel­de også for digi­ta­le ytel­ser som las­tes ned, så langt loven pas­ser. Det er ikke sto­re end­rin­ge­ne som må gjø­res. Til de som er så vel­dig hengt opp i juri­disk pre­si­sjon når det er snakk om nett­ko­pie­ring og tyve­ri, så kan jeg nev­ne at ned­las­ting ikke er _kjøp_, og der­for ikke omfat­tes av kjøps­lo­ve­ne. Så om du las­ter ned en fil (mot beta­ling) som viser seg å være behef­tet med en feil, f.eks. et pro­gram som ikke vir­ker som det skal, så har du som for­bru­ker ikke de sam­me ret­tig­he­te­ne som du vil­le hatt om du had­de kjøpt det sam­me pro­gram­met på CD eller DVD.

Men Jus­tis­de­par­te­men­tet kon­klu­der­te med at de ikke vil­le fore­slå en slik end­ring av for­bru­ker­kjøps­lo­ven. Så for­skjells­be­hand­lin­gen mel­lom de to leve­rings­for­mer er der fort­satt.

Hvis Jus­tis­de­par­te­men­tet had­de frem­met det­te og det had­de blitt ved­tatt i  2007 (eller tid­li­ge­re), da kun­ne Nor­ge ha frem­stått som et fore­gangs­land på det­te områ­det. Nå kom­mer vel Nor­ge igjen dil­ten­de etter når man ser hva de and­re bestem­mer seg for i Brus­sel.

Det er kan­skje på tide at Jus­tis­de­par­te­men­tet hen­ter den­ne saken opp fra skuf­fen?

Print Friendly, PDF & Email

Man deler ikke filer — det vanskelige skillet mellom verk og eksemplar

Over­gang fra salg av eksemp­la­rer til ned­las­ting av filer er en stør­re end­ring enn hva man­ge synes i stand til eller er vil­li­ge til å inn­se. Mens man med begeist­ring tar for seg av nye mulig­he­ter, insis­te­rer man på å behol­de alt som var knyt­tet til det gam­le. Mang­len­de inn­sikt på det­te punk­tet er en vik­tig kil­de til for­vir­ring når det gjel­der ebø­ker, nett­ko­pie­ring (“fil­de­ling”) m.m. Etter først å ha skre­vet begeist­ret om Ama­zon Kind­le, refe­rer Eirik Newth til et inn­legg fra Dive Into Mark med kri­tis­ke kom­men­ta­rer. Dive Into Marks hoved­inn­ven­ding synes å være at man ved Kind­le ikke len­ger kan gi bort eller sel­ge bruk­te bøker, låne dem bort, osv.

Når man kjø­per en bok, en CD, en DVD, et bil­de eller noe annet, så kjø­per man et eksemp­lar. Man kjø­per en fysisk gjen­stand som er bærer av ver­ket. Jeg kan gjø­re hva vi vil med mitt eksemp­lar. Jeg kan note­re i boken, jeg kan rive ut side­ne og bret­te papir­fly, jeg kan for­sø­ke om en CD er egnet som frees­bee – og jeg kan gi det bort, sel­ge det eller låne det bort. Det­te gjel­der rådig­he­ten jeg har i kraft av eien­doms­rett til det eksemp­la­ret jeg har kjøpt – alt­så bun­ken med inn­bun­det papir påført trykk­sver­te hvis det gjel­der en bok.

Con­ti­nue read­ing Man deler ikke filer — det vans­ke­li­ge skil­let mel­lom verk og eksemp­lar

Print Friendly, PDF & Email

Kindle — eBoken “ready for take off”?

KindleAma­zon har lan­sert sin tekst­le­ser Kind­le. For 399$ kan man få en hen­dig enhet som i føl­ge rekla­men skal være utmer­ket for å lese tekst. Den vei­er 10,3 Oz, som er litt under 300 gram. Bare for sam­men­lig­nin­gens skyld la jeg en inn­bun­det bok på 160 sider på kjøk­ken­vek­ta. Den vei­de 348 gram, alt­så litt mer enn Kind­le. Når jeg er på rei­se skul­le jeg gjer­ne ha kun­net begren­se reise­lek­ty­ren til en Kind­le.

Tekst­le­se­re eller elekt­ro­nis­ke bøker har vært for­søkt lan­sert før, uten sær­lig hell. For at en slik dings skal kun­ne bli en suk­sess må minst to vil­kår være opp­fylt i til­legg til at den må være enkel å bru­ke: Skjer­men må være god å lese og det må være et til­strek­ke­lig stort til­bud av inn­hold som folk fak­tisk er inter­es­sert i å lese. Stort sett har de sys­te­mer som til nå har vært lan­sert svik­tet på beg­ge punk­ter. Det vil være et pluss om lese­ren har til­leggs­funk­sjo­ner som kan gi den et stør­re anven­del­ses­om­rå­de enn tra­di­sjo­nel­le bøker, men det­te vil ikke sel­ge dings­en hvis det grunn­leg­gen­de svik­ter.

Con­ti­nue read­ing Kind­le — eBo­ken “ready for take off”?

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — innledning

Eirik Newth skri­ver i sin blogg at det er synd jeg i mitt inn­legg i Dag­bla­det ikke kom­men­te­rer frem­ti­di­ge for­ret­nings­mo­del­ler for de som også i frem­ti­den øns­ker å leve av sin opp­havs­rett. Det var mye jeg gjer­ne skul­le ha tatt med og mye jeg gjer­ne skul­le ha skre­vet mer om. Men jeg syn­tes at min artik­kel alle­re­de var for lang. Den­ne kom­men­ta­ren er len­ger, og der­for har jeg delt den inn i fle­re deler.

Vi kan mene og tro mye, men ingen kan vite. Men det er all­tid mor­somt å spe­ku­le­re i hvor­dan frem­ti­den vil se ut.

Jeg leg­ger til grunn at de som ska­per ånds­verk også i frem­ti­den skal kun­ne få beta­ling for det­te. Den som skal kun­ne bru­ke sin tid på å ska­pe ånds­verk må ha noe å leve av. Hvis de må bru­ke mye tid på en brø­d­jobb blir det liten tid til å ska­pe. Selv om pen­ger ikke nød­ven­dig­vis får folk til å ska­pe, så kan man­gel på pen­ger være en effek­tiv måte å hind­re at man gjør det. En sul­ten kunst­ner vil som regel være mer opp­tatt av å skaf­fe seg mat enn av å ska­pe kunst. Et lite språk­sam­funn som Nor­ge kan nep­pe opp­rett­hol­de et rikt kul­tur­liv uten bety­de­lig støt­te fra det offent­li­ge. Men den kan ikke bli slik at kul­tur­ar­bei­de­re blir stats­an­sat­te på fast lønn.

De som er kul­tur­for­bru­ke­re må beta­le for sitt kul­tur­kon­sum, selv om pri­sen kan være sub­si­di­ert. I Nor­ge vil vi fort­satt ha en blan­ding av indi­vi­du­el­le og kol­lek­ti­ve ord­nin­ger. Men et kul­tur­li­vet kan ikke bare base­res på kol­lek­ti­ve ord­nin­ger – ord­nin­ger som inne­bæ­rer at man må søke og over­be­vi­se en eller annen sti­pend­ko­mi­té om man skal få pen­ger. Kol­lek­ti­ve ord­nin­ger har en lei tendens til å bare støt­te det etab­ler­te. At sta­ten nå støt­ter rock er mer et tegn på at rock­en har blitt en del av det etab­ler­te enn på at polti­tik­ken end­res. Det er mer sym­pto­ma­tisk at en av Nor­ges vik­tigs­te kul­tu­rel­le eks­port­ar­tik­ler, Black Metal, ikke har mot­tatt noe støt­te fra det offi­si­el­le Nor­ge. Og uan­sett vil dis­se ord­nin­ge­ne være nasjo­na­le feno­me­ner mens det som skjer på inter­nett vil være glo­balt.

Jeg er blant dem som tror at tra­di­sjo­nel­le kul­tu­rel­le uttrykk og de medi­er vi kjen­ner kom­mer til å leve en god stund til. Det spret­ter sta­dig fram tek­no­logif­rels­te som spår en snar­lig død for det vi har i dag. Stort sett tar de feil. Det mes­te lever vide­re. Det nye kom­mer i til­legg til det vi har, det erstat­ter det ikke – i alle fall ikke før etter gans­ke lang tid. Når det er sagt så er vel CDen noe av det som er mest utsatt. Vi har all­tid måt­tet ha et styk­ke tek­no­lo­gi for å kun­ne høre her­me­ti­sert musikk, og spran­get fra en gene­ra­sjon tek­no­lo­gi til den nes­te er ikke så stor. Men det kan nok være man­ge som liker å ha det fysis­ke obje­ket, og det er noe nytt når man går over fra leve­ring på fysisk medi­um til leve­ring via nett. Det er ingen for­nuf­ti­ge grun­ner til at lek­si­ka skal fort­set­te å kom­me på papir. Lek­si­kon­pro­du­sen­te­ne trod­de i en peri­ode at bare online-tje­nes­ter vil­le være aktu­el­le. Men både Encylo­pe­dia Bri­tan­ni­ca og Sto­re Nors­ke Lek­si­kon har nylig kom­met i nye utga­ver i bok­form for­di det vis­te seg at det var det­te mar­ke­det vil­le ha. Om man vur­de­rer pri­sen i for­hold til atall opp­slag de fles­te gjør i sine lek­si­ka, så er pri­sen for hvert opp­lag sann­syn­lig­vis velg­dig høy. Men man skal åpen­bart ikke under­vur­de­re ver­di­en av å kun­ne ha eksemp­la­ret selv og av å ha et flott bok­verk i sin bok­hyl­le. Folks valg er ikke all­tid rasjo­nel­le i sine valg.

Nes­te: For­ret­nings­mo­del­ler» 

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — forretningsmodeller

 «For­ri­ge: Inn­led­ning

En nett­ba­sert dis­tri­bu­sjon må ha mulig­he­ten til en kon­trol­lert dis­tri­bu­sjon slik at den som øns­ker det kan leg­ge ut filer for salg. Det må være en beta­lings­løs­ning knyt­tet til det­te og mulig­he­ten for en ukon­trol­lert kopie­ring vil måt­te være begren­set. Når jeg sier at løs­nin­gen ha det­te er det for­di jeg tror at også frem­ti­di­ge for­ret­nings­mo­del­ler vil være basert på det grunn­leg­gen­de prin­sip­pet om at den som leve­rer en var eller tje­nes­te får betalt for det som leve­res og bru­ke­ren beta­ler for bru­ken. Hvis det ikke fin­nes løs­nin­ger som kan iva­re­ta det­te vil kan­skje det som dis­tri­bu­eres være fritt, men det vil bli mind­re å dis­tri­bu­ere. Jeg tror at DRM vil være en del av et slikt sys­tem. DRM kom­bi­nert med et retts­lig for­bud mot å bry­te beskyt­tel­sen er et kra­fig verk­tøy.

Det er ikke sær­lig over­ras­ken­de at under­hold­nings­in­du­stri­en har mis­brukt det­te verk­tøy­et, og at det nå slår til­ba­ke. Under­hold­nings­in­du­stri­en kom­mer sik­kert til å sky­te seg i foten fle­re gan­ger. De har ikke akku­rat utmer­ket med en evne til å lyt­te til mar­ke­det og blør nå kraf­tig for sine feil. Men DRM kan imple­men­te­res på man­ge måter. Et gene­relt angrep på DRM er ikke bed­re begrun­net enn under­hold­nings­bran­sjens angrep på fil­de­lingstek­no­lo­gi­en.

Con­ti­nue read­ing Nett­ba­ser­te for­ret­nings­mo­del­ler — for­ret­nings­mo­del­ler

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — betalingstjenester

«For­ri­ge: For­ret­nings­mo­del­ler

En beta­lings­ba­sert tje­nes­te er avhen­gig av en beta­lings­løs­ning.  Den­ne må først og fremst være enkel for bru­ker­ne. Når beta­ling via tele­fon­reg­nin­gen har blitt gans­ke popu­lært, så skyl­des nok det først og fremst tje­nes­tens enkel­het.

Trans­ak­sjons­kost­na­de­ne må ikke være for høye og den må gi rime­lig sik­ker­het. For beløp av en viss stør­rel­se er indi­vi­du­ell beta­ling grei nok. Kreditt­kort og nett­bank­løs­nin­ger fun­ge­rer utmer­ket – selv om sik­ker­he­ten ved bruk av kreditt­kort ikke er til­freds­stil­len­de. Men for små beløp blir trans­ak­sjons­kost­na­de­ne for høye i for­hold til de beløp som skal over­fø­res. For noen år siden var det man­ge som trod­de på mik­ro­be­ta­ling. Nå er det stil­le om det­te. En vik­tig grunn til dis­se sys­te­me­nes fias­ko er at trans­ak­sjons­kost­na­de­ne er for høye. Når man begyn­te å gå fra ide­er til proto­ty­per så man at trans­ak­sjons­kost­na­de­ne vil­le bli langt høy­ere enn man trod­de, og i vir­ke­lig­he­ten vil­le de også anta­ge­lig­vis ha blitt langt høy­ere enn hva utvik­ler­ne også på det­te tids­punkt trod­de.

Con­ti­nue read­ing Nett­ba­ser­te for­ret­nings­mo­del­ler — beta­lings­tje­nes­ter

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — rettsutvikling

«For­ri­ge: Beta­lings­tje­nes­ter 

Når det nær­mest er krig mel­lom pira­ter og under­hold­nings­in­du­stri­en må vi også ven­te å møte kri­gens logikk. Det vil si at vi går fra galt til ver­re inn­til den ene er hel­død mens den and­re fort­satt bare er halv­død. Jo stør­re ska­de­ne er og jo vans­ke­li­ge­re mot­stan­den er, desto ster­ke­re virke­mid­ler vil man ta i bruk. Vi må reg­ne med at man vil kom­me til å sta­tu­ere noen eksemp­ler for å mar­ke­re at pirat­virk­som­het ikke er aksep­ta­belt og inne­bæ­rer en ube­ha­ge­lig risi­ko.

Under­hold­nings­in­du­stri­en har til nå stort sett hatt ret­ten på sin side, hvil­ket også vil si til­gang til sta­te­nes makt­ap­pa­rat. Det har vært et klart stem­nings­skif­te i for­hold til opp­havs­retts­ut­vik­lin­gen. Fram til årtu­sen­skif­tet kun­ne pro­gram­vare- og medie­in­du­stri­en få igjen­nom nes­ten hva som helst, og de møt­te svært liten mot­stand. Men i de sene­re år har det skjedd noe, og det kom tyde­lig til uttrykk i den nors­ke debat­ten rundt revi­sjo­nen av ånds­verk­lo­ven i 2005.

Det­te er ikke noe sær­norsk feno­men. Kan­skje vil nå pen­de­len svin­ge ut til den and­re siden, før det hele om en del år sta­bi­li­se­rer seg. Men opp­havs­ret­ten er for­ank­ret i inter­na­sjo­na­le kon­ven­sjo­ner, og det er nok man­ge av de som mener noe om spørs­må­let som under­vur­de­rer vans­ke­lig­he­te­ne med å end­re på det­te. Når vi er EU-med­lem uten stem­me­rett kan vi hel­ler ikke påvir­ke noe på den are­na­en.

Con­ti­nue read­ing Nett­ba­ser­te for­ret­nings­mo­del­ler — retts­ut­vik­ling

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — oppsummering

 « For­ri­ge: Retts­ut­vik­ling

En for­ret­nings­mo­dell må gjø­re det mulig å leve­re inn­hold mot beta­ling på en måte som knyt­ter beta­ling til bruk av inn­hol­det. En form for DRM vil sann­syn­lig­vis være en del av en slik løs­ning, men det vil være i en mer bru­ker­venn­lig imple­men­te­ring enn det vi har sett i dag. Det­te vil bare være en av man­ge dis­tri­bu­sjons­mo­del­ler. Det vil være mye gra­tis inn­hold og reklame­fi­nan­siert inn­hold. En del vil leve­res til abon­nen­ter på uli­ke tje­nes­ter, enten som enkelt­abon­ne­ment eller som del av en pak­ke.

Vi vil fort­satt ha behov for utvalgs- og kva­li­tets­sik­rings­tje­nes­ter, alt­så redak­sjo­nelt arbeid. Det­te må vi beta­le for på en eller annen måte. Men det vil være mer mang­fol­dig og kun­ne få and­re for­mer enn de vil til nå har vært vant til.

Vi må ha beta­lings­tje­nes­ter som først og fremst er enk­le. Mik­ro­be­ta­lin­ger er et død­født kon­sept.

Print Friendly, PDF & Email