Category Archives: Forskningspolitikk

Open Acces, Plan S og CC-BY-lisenser. Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner

Fri til­gang til forsk­nings­re­sul­ta­ter er en vak­ker tan­ke. Det er også sunt med en reak­sjon mot grå­di­ge, og sær­de­les lønn­som­me tids­skrifts­for­lag. Sam­ti­dig har det vært mye nai­vi­tet i Open Access-beve­gel­sen.

Jeg har fått ser­vert røren­de tan­ker om hvor­dan ei jen­te i Afgha­ni­stan kan stu­de­re når alle viten­ska­pe­li­ge artik­ler er fritt til­gjen­ge­li­ge.

Hvis man skal ha noe utbyt­te av å lese viten­ska­pe­li­ge artik­ler må man ha for­kunn­ska­per i faget. Viten­ska­pe­li­ge artik­ler er ikke inn­fø­rings­frem­stil­lin­ger for de som ikke kjen­ner faget. Dis­se kunn­ska­pe­ne har nep­pe ei jen­te i Afgha­ni­stan som ikke har fått gå på sko­le.

De fles­te artik­le­ne er skre­vet på engelsk, eller and­re språk som den­ne jen­ta i Afgha­ni­stan nep­pe behers­ker. Hun må også ha en bruk­bar inter­net­for­bin­del­se, noe hun sann­syn­lig­vis hel­ler ikke har.

Men selv om man har til­gang, behers­ker språ­ket og har noen ele­men­tæ­re kunn­ska­per i faget, tror jeg ikke at Kris­ti­an Gun­der­sens artik­kel om cyto­lo­ka­li­se­ring av PCM1-pro­tei­net blir folke­les­ning, selv om den skul­le bli fritt til­gjen­ge­lig.

Len­ge svev­de man­ge OA-evan­ga­lis­ter i den tro at OA-publse­ring var gra­tis. Jeg har hørt en av dem for­tel­le om et tids­skrift, jeg har glemt hvil­ket, som kun had­de en kost­nad på ca 30 kr per pub­li­sert artik­kel. Det betyr at man kan bru­ke et sted mel­lom fem og ti minut­ter med betalt arbeid per artik­kel, for­ut­satt at dis­se får omtrent den sam­me beta­lin­gen som det er van­lig å beta­le stu­den­ter i Nor­ge. Enten er det tids­skrif­tet basert på at man ukri­tisk tryk­ker “pub­lish” på alle inn­kom­ne bidrag, eller man har basert seg på at folk skal arbei­de gra­tis.

Jeg trod­de det­te had­de roet seg. Vi fikk nasjo­na­le ret­nings­lin­jer om åpen pub­li­se­ring, hvor det blant annet står: Con­ti­nue read­ing Open Acces, Plan S og CC-BY-lisen­ser. Vei­en til Hel­ve­te er bro­lagt med gode inten­sjo­ner

Print Friendly, PDF & Email

Veileder plagierte studenter

Vei­le­der pla­gier­te stu­den­ter” er en over­skrift i sis­te num­mer av Uni­ver­si­tas, hvor de skri­ver om en sak fra Nor­ges idretts­høg­sko­le. Slikt gjør man ikke. Man bru­kes ikke and­res mate­ria­le, enten det er fra stu­den­ter eller and­re, og gir det ut som sitt eget.

Når det er en vei­le­der som utnyt­ter stu­den­ters arbeid er det eks­tra ille på grunn av det til­lits­for­hol­det det må være mel­lom vei­le­der og stu­dent. Det er en assy­met­risk rela­sjon, og da bør den som sit­ter i en slags makt­po­si­sjon være eks­tra var­som.

Når det er sagt, har jeg man­ge gan­ger tenkt at vi bør bli flin­ke­re til å utnyt­te stu­den­ters arbei­der, ikke minst deres mas­ter­opp­ga­ver m.m. Det gjø­res mye ver­di­fullt arbeid som ikke står støtt nok på egne ben til å pub­li­se­res som de er — annet enn i diver­se skrift­se­ri­er, i DUO og til­sva­ren­de digi­ta­le arki­ver. Hvis arbei­det er offent­lig­gjort, da kan man gjø­re bruk av det som annet pub­li­sert mate­ria­le, også om det bare er til­gjen­ge­lig i arki­ver som DUO.

Con­ti­nue read­ing Vei­le­der pla­gier­te stu­den­ter

Print Friendly, PDF & Email

Risikalbelt å være forsker i Italia

Sis­te num­mer av Fors­ker­fo­rum har en artik­kel med tit­te­len “Når kata­stro­fen ram­mar” om fem fors­ke­re som ble dømt for uakt­somt drap på 29 per­soner etter jord­skjel­vet i L’Aquila i 2009. Totalt døde 309 men­nes­ker i det­te jord­skjel­vet. Pårø­ren­de etter de 29 som den­ne saken gjaldt, men­te at de døde for­di de ble væren­de i hjem­me­ne sine etter å ha blitt bero­li­get av myn­dig­he­ter og eks­per­ter. [Foto: Wiki­me­dia Com­mon CC BY-SA 3.0]

At det var risi­ko for jord­skjelv i områ­det og at man måt­te reg­ne med at det vil­le kom­me et jord­skjelv, var vel­kjent. Akku­rat som vet at det en eller annen gang vil kom­me et nytt jord­skjelv i Cali­for­nia langs San Andreas for­kast­nin­gen, som blant annet går gjen­nom San Fran­cis­co Bay områ­det. Men ingen kan si når det kom­mer. Til fors­ker­fo­rum sier seis­mo­logi­pro­fes­sor Kuv­vet Ata­kan ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen:

Å spør­je ein seis­mo­log kva dag eit jord­skjelv vil kome, er som å spør­je ein meteoro­log kva sekund den førs­te regn­dro­pen skal fal­le. Jor­das ind­re defor­ma­sjon og pro­ses­sa­ne som lei­er til det, skjer svært sak­te. I bes­te fall kan vi seie noko om sann­sy­net for eit stort jord­skjelv i løpet av dei nes­te 30 åra.”

Con­ti­nue read­ing Risi­kal­belt å være fors­ker i Ita­lia

Print Friendly, PDF & Email