Category Archives: IT

Noen refleksjoner etter å ha lest Inga Strümke “Maskiner som tenker”

Når jeg vil orientere meg på andre fagfelt enn mitt eget, liker jeg å lese denne type bøker: Populærfremstillinger skrevet av forskere med dyp innsikt og omfattende kunnskaper innen faget, og som evner å fremstille det på en måte som gjør det forståelig for oss som ikke behersker faget. Inga Strümkes “Maskiner som tenker” er en slik bok. Den er godt skrevet, basert på solid faglig innsikt og fremstår som edruelig. Og den er så grundlig som man med rimelighet kan vente av en bok som dette. Da det er en bok langt utenfor eget fagfelt, har jeg ikke forutsetninger for å vurdere det faglige innholdet. Her må jeg bare stole på at hun vet hva hun skriver om. Med de forbeholdene er det en bok jeg anbefaler til alle som er opptatt av eller i alle fall nysgjerrige på kunstig intellingens.

I mitt eget forskningsmiljø var mange på 1980- og 1990-tallet opptatt av “ekspertsystemer”, og disse skulle kunne erstatte ordentlige eksperter som leger, jurister, osv. Jeg var skeptisk da, og jeg er skeptisk nå. Og disse systemene ble aldri det optimistene trodde at de skulle bli. Inga Strümke vier et underkapittel til ekspertsystemer, og skriver følgende på s. 49:

“Hver gang du setter deg på et fly, legger du livet ditt i hendene på et ekspertsystem. Sykehusene og bankene våre er fulle av dem, og faktisk har ekspertsystemer blitt så vanlige og utbredt at vi ikke tenker på at de er der, eller tenker på dem som kunstig intelligens lenger. Nå er de “bare” dataprogrammer.”

Jeg mener at Inga Strümke et sted i boken skriver at om ti år vil vi ikke lenger snakke om kunstig intelligens, men bruke andre betegnelser på systemer basert på det vi i dag kaller kunstig intelligens. Dessverre markerte jeg ikke det avsnittet i boken, og finner det ikke igjen — så jeg kan ikke sitere. Dette er bare gjengitt etter hukommelsen, med alle de feilkilder det innebærer.

Continue reading Noen refleksjoner etter å ha lest Inga Strümke “Maskiner som tenker”

Frustrasjoner over nye IT-løsninger. Nytt økonomisystem

I 2020 veiledet jeg en masterstudent ved Universitetet i Bergen. Slike veiledningsoppdrag er ikke veldig godt betalt, så det er ikke noe jeg påtar meg for pengenes skyld. UiB hadde tatt i bruk nytt lønns- og personalsystem fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, som har nettadressen dfo.no. Fra 3. mai tar Universitetet i Oslo i bruk det samme systemet, noe som ble en påminnelse for meg. Det er ikke helt uvanlig at UiO er tregere enn UiB når det gjelder å ta i bruk slike løsninger. Nå er det visst, ikke overraskende, problemer med systemet, og UiB er visst litt nølende med å si at de egentlig har tatt det i bruk. Og jeg lurer på hvor mange nye direktorater, med dertilhørende direktører, vi egentlig trenger.

Jeg fikk på et tidspunkt, jeg har glemt om det var mot slutten av 2020 eller på begynnelsen av 2021, en epost fra en eller annen epostadresse @dfo.no, hvor det sto at jeg hadde en arbeidskontrakt til signering på en eller annen webadresse hos dfo.no. Det var ikke noe i den meldingen som sa hva slags arbeidskontrakt det gjaldt eller med hvem.

Det er elementær IT-sikkerhet at man ikke klikker på lenker til ukjente webadresser i epostmeldinger fra ukjente avsendere. Så jeg klikket selvfølgelig ikke på lenken i den meldingen. Jeg fikk nok noen påminnelser fra UiB senere, så jeg forsto hva dette gjaldt. Men det ble liggende. Skjemaer har aldri vært min sterkeste side — jeg har sikkert tapt en del penger gjennom årene ved ikke å sende inn slike. Men da vi fikk en rekke påminnelser om det, tenkte jeg at jeg fikk finne tilbake til denne arbeidskontrakten og sende den inn. Nå er det gjort. Jeg kommenterte det overfor saksbehandler ved UiB, som kunne fortelle at jeg ikke var den eneste som hadde reagert på denne måten. Det var ganske mange som ikke hadde klikket på den lenken.

Continue reading Frustrasjoner over nye IT-løsninger. Nytt økonomisystem

Livet post-korona, om det blir noe

Vi tenkte: Til sommeren, da … Men det gjaldt sommeren 2020. Men til høsten … Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen. Vi må stramme inn noen uker nå, slik at vi kan dra på påskeferie… Til sommeren, da … Da vil nok folk være vaksinert, så da … Så sitter vi her på hjemmekontoret og venter på vaksinen Godot.

En gang må det ta slutt på et eller annet vis. Jeg er fortsatt optimist, men i stigende grad en oppgitt optimist. Du rykker stadig fremover i køen. Men om vaksinekøen ikke blir lenger, går det mye langsommere enn vi har blitt forespeilet. Jeg er usikker på om de stadig reduserte tall for antall vaksiner som kan levers skyldes at noen har tatt vaksineprodusentenes optimistiske anslag om hva de håper å kunne levere som løfter om hva de vil levere, eller om det er vaksineprodusentene som har lovet mer enn de kan holde. Kanskje er det begge deler. Resultatet er uansett det samme. Men en dag må det ta slutt eller i alle fall være redusert så mye at vi kan vende tilbake til et noenlunde normalt liv, hva nå det måtte være.

Når det gjelder sådommer om fremtiden er vi alle like gode, eller egentlig like dårlige. Også såkalte eksperter på fremtiden har problemer med empirien, og bommer gjerne like mye som oss synsere. Her er min synsing.

Jeg tror ikke at verden kommer til å bli som før, og jeg tror vi på mange områder vil se en utvikling til det bedre. Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det. Jeg klarer ikke å formulere det like fyndig, men nød har lært mange teknologivegrere å ta i bruk teknologi på nye måter. Videokonferanser, digitale møter, hjemmekontor, fjernarbeid, digital undervisning — “kjært” barn har mange navn. Det er ikke noe nytt. Mitt profesjonelle liv startet litt før midten av 1980-tallet. Det har i alle fall vært snakket om dette siden den gang, og teknologien har eksistert.

Continue reading Livet post-korona, om det blir noe