Category Archives: Jus

Kan ikke politiet trafikkreglene, eller gir de bare blaffen når det er bilister som bryter dem? @politivest @btno

Så har det skjedd igjen:

Gutt (8) alvor­lig ska­det etter å ha hav­net under ryg­gen­de bil” skri­ver Ber­gens Tiden­de, med sed­van­lig offer­kland­ren­de jour­na­lis­tikk. Det het­ter ikke “hav­net under ryg­gen­de bil”, det heter at bilist ryg­get på en gutt. Hvor­for skal joun­ra­lis­ter all­tid unn­skyl­de bilis­te­ne som kjø­rer på folk?

NRK har i det mins­te en mer dek­ken­de over­skrift: “Gutt (8) ble påkjørt – hav­net under bil”. Men de kun­ne gått ha valgt aktiv og ikke pas­siv form i over­skrif­ten: “Bilst kjør­te på/rygget på gutt (8) …” Bilis­te var den aktivt hand­len­de, og det er ingen grunn til å leg­ge skjul på det og vel­ge en språk­form som fjer­ner den ansvar­li­ge fra hand­lin­gen.

Slik beskri­ves det i Ber­gens Tiden­de:

Gut­ten ble påkjørt på en par­ke­rings­plass under ryg­ging. Det var lav fart. Bar­net har kom­met under bilen, men ikke under hju­let. Han ble sit­ten­de fast der, sier Tatja­na Kna­ppen, ope­ra­sjons­le­der i Vest politi­dis­trikt.”

Poli­ti­et opp­ret­ter sak på hen­del­sen. Det er beslut­tet å ikke ta fører­kort­be­slag ut fra det som har skjedd, sier Kna­ppen.”

I Ber­gens­avi­sen omtal­se det slik:

Vi vet ikke årsa­ken, men karak­te­ri­se­rer det som et hen­de­lig uhell. Kvin­nen som kjør­te har ikke sett gut­ten bak bilen, sier ope­ra­sjons­le­der Tatja­na Kna­ppen ved Vest politi­dis­trikt til BA.”

Hen­de­lig uhell, at man ikke ser seg for og ryg­ger over et barn, Tatja­na Kna­ppen? Hva slags gro­tesk tøv er det­te? Con­ti­nue read­ing Kan ikke poli­ti­et tra­fikk­reg­le­ne, eller gir de bare blaf­fen når det er bilis­ter som bry­ter dem? @politivest @btno

Print Friendly, PDF & Email

Politiet i Oslo er en sykkelfiendtlig biletat. Anmelder syklist for lovlig sykling.

Poli­ti­et har anmeldt syk­list for syk­ling i kol­lek­tiv­felt. Mener han var til hin­der for annen tra­fikk” kan vi lese i Aften­pos­ten. Det fort­set­ter:

Poli­ti­et mener syk­lis­ten var til hin­der for tra­fik­ken bak ham og har anmeldt ham for syk­ling i kol­lek­tiv­felt. Syk­lis­ten mener at han ikke har gjort noe feil og vil fort­set­te å syk­le der. ”

Vi kan star­te med tra­fikk­reg­le­ne § 5 nr 2:

2. Kjø­ring i kol­lek­tiv­felt og sam­bruks­felt er bare til­latt som angitt på offent­lig tra­fikk­skilt. Like­vel kan elekt­risk eller hydro­gen­dre­vet motor­vogn, tohjuls motor­syk­kel uten side­vogn, tohjuls moped, syk­kel eller uni­for­mert utryk­ning­s­kjøre­tøy nyt­te sli­ke felt.”

Nå er det ikke noe nytt at poli­tet ser bort fra tra­fikk­reg­ler når de for en gangs skyld vir­ker til for­del for syk­len­de, og ikke for bilis­ter.  Hvis de ved en påkjør­sel eller kol­li­sjon kan sky­ve ansva­ret over på syk­lis­ten, så gjør de det. Det styg­ges­te eksem­pe­let jag kjen­ner til, var det poli­ti­et i Asker og Bærum, nå infu­sjo­nert i Oslo, som sto for. En bilist ryg­get fra sin pri­va­te utjør­sel ut i for­kjørs­vei, hvor det kom en syk­list i syk­kel­fel­tet og kol­li­der­te med bilen. Trip­pelt vike­plikt­brukdd fra bilis­ten. Like­vel pres­ter­te bil­po­li­ti­et å si at syk­lis­ten kun­ne las­tes like mye som bilis­ten. I et annet til­fel­le ryg­get en per­son ut av gara­sjen ut en vei, og kol­li­der­te med en syk­list. Ikke noe å kland­re bilis­ten, sa poli­ti­et om bilis­ten som ryg­get i blin­de ut i tra­fik­kert vei, og åpen­bart brøt vike­plik­ten.

Con­ti­nue read­ing Poli­ti­et i Oslo er en syk­kel­fiendt­lig bil­et­at. Anmel­der syk­list for lov­lig syk­ling.

Print Friendly, PDF & Email

Akademisk ytringsfrihet. NTNU og Resett

Første­ama­nu­en­sis Øyvind Eik­rem  ved NTNU ble kalt inn på insti­tutt­le­de­rens kon­tor og utsatt for sterk kri­tikk for å ha latt seg inter­vjue av nett­ste­det Resett. Ytrings­fri­het er vik­tig, og den er sær­lig vik­tig i aka­de­mia. I aka­de­mia skal vi ha en sær­de­les høy tole­ran­se over­for avvi­ken­de, upo­pu­læ­re og kri­tis­ke menin­ger.

Jeg synes Resett er et for­fer­de­lig, høyreks­tremt nett­sted. På nett­ste­det spres fals­ke nyhe­ter, rasis­me, hat og per­son­hets. Selv vil­le jeg ikke ha uttalt meg til det nett­ste­det. En del av ytrings­fri­he­ten er også fri­he­ten til ikke å ytre seg. Øyvind Eik­rem er i sin ful­le rett til å utta­le seg til hvem han vil, om hva han vil, uan­sett hva vi and­re måt­te mene om det han sier og om hvem han utta­ler seg til.

I Uni­ver­si­tets­avi­sa omta­les hen­del­sen slik:

Kort tid etter mot­tar Eik­rem enda en epost fra insti­tut­tets ledel­se, den­ne fra nest­le­der Edgar Mar­tin­sen, hvor han blant annet skri­ver at «som kol­le­ga og ansvar­lig for forsk­ning rea­ge­rer jeg på din kom­men­tar på Resett.» I epos­ten ankla­ger ISAs nest­le­der Eik­rem for ikke å over­hol­de insti­tut­tets verdi­nor­mer, og han opp­ford­rer Eik­rem til å «gå i deg selv», for­di utta­lel­se­ne hans etter nest­le­de­rens kon­klu­sjon «har­mo­ne­rer ikke med et av våre vik­tigs­te stand­punk­ter; respekt og aner­kjen­nel­se.»”

Nest­le­der Edgar Mar­tin­sen må gjer­ne være dypt uenig med Øyvind Ekrem, og må gjer­ne ta til mot­mæle. Men da må han tre ut av rol­len som nest­le­der ved insti­tut­tet, slik at han frem­trer som mot­de­bat­tant på like lin­je med Øyvind Eik­rem.

Con­ti­nue read­ing Aka­de­misk ytrings­fri­het. NTNU og Resett

Print Friendly, PDF & Email

En dom om påkjørsel av syklist

Oslo ting­rett avsa 11. sep­tem­ber 2018 en dom etter en påkjør­sel av en syk­list i krys­set Pile­stre­det x Spor­veis­gt i Oslo, 18–034023MED-OTIR/07. Den kopi­en av dom­men som jeg har fått, er ikke ano­ny­mi­sert. Jeg har der­for så langt ikke valgt å leg­ge den ut, selv om den er mer­ket med “ingen bre­grens­nin­ger i adgan­gen til offent­lig gjen­gi­vel­se”. Dom­mer, også straffe­dom­mer, er i utgangs­punk­tet offent­li­ge doku­men­ter. Men til­tal­tes navn og adres­se, som er opp­gitt i dom­men, har etter min vur­de­ring ingen offent­lig inter­es­se.

Dom­men har fått mye medie­om­ta­le, og det er der­for ingen grunn til å leg­ge skjul på at syk­lis­ten i det­te til­fel­let var Sunni­va Gyl­ver, prest i Fager­borg kir­ke. Jeg fore­trek­ker å lese en dom før jeg kom­men­te­rer den, og vil ikke bare base­re meg på medie­om­ta­le. Hvil­ket gjør at det ofte tar litt tid før jeg skri­ver sli­ke kom­men­ta­rer. Jeg har ofte uttalt meg kri­tisk om dom­mer som gjel­der kol­li­sjo­ner mel­lom syk­list og bilist, even­tu­elt påkjørs­ler av syk­lis­ter. Ret­ten har en tendens til å iden­ti­fi­se­re seg med til­tal­te, som i Bor­gar­ting lag­manns­retts dom om bilist som kjør­te på og drep­te en syk­list i Hol­men­kol­len. Det er man­ge lik­hets­punk­ter mel­lom dis­se to sake­ne.

Con­ti­nue read­ing En dom om påkjør­sel av syk­list

Print Friendly, PDF & Email

Politiet sletter VG-fotografs bilder. Uakseptabel og ulovlig sensur fra politiet.

Politi­mann slet­tet VG-foto­gra­fens bil­der fra T-bane­ulyk­ke i Oslo”, mel­der Aften­pos­ten. Det­te er etter min vur­de­ring uhjem­let, uak­sep­ta­bel og ulov­lig sen­sur fra poli­ti­ets side.

Som all­tid når det gjel­der inn­grep mot ytrin­ger, må vi star­te med Grunn­lo­ven § 100. Det er de fire førs­te led­de­ne som har inter­es­se i den­ne sam­men­hen­gen.

Ytrings­fri­het bør fin­ne sted.

Ingen kan hol­des retts­lig ansvar­lig for å ha med­delt eller mot­tatt opp­lys­nin­ger, ide­er og bud­skap med mind­re det lar seg for­sva­re holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­sø­ken, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Det retts­li­ge ansvar bør være fore­skre­vet i lov.

Fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­ret og hvil­ken som helst annen gjen­stand er til­latt for enhver. Det kan bare set­tes klart defi­ner­te gren­ser for den­ne rett der sær­lig tungt­vei­en­de hen­syn gjør det for­svar­lig holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser.

For­hånds­sen­sur og and­re fore­byg­gen­de for­holds­reg­ler kan ikke benyt­tes med mind­re det er nød­ven­dig for å beskyt­te barn og unge mot ska­de­lig påvirk­ning fra leven­de bil­der. Brev­sen­sur kan ikke set­tes i verk uten­for anstal­ter.”

Con­ti­nue read­ing Poli­ti­et slet­ter VG-foto­grafs bil­der. Uak­sep­ta­bel og ulov­lig sen­sur fra poli­ti­et.

Print Friendly, PDF & Email

Ingunn Sakshaugs tøv om syklende og fotgjengere i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Foto på top­pen: Geir Anders Rybak­ken Ørs­lien.

Grunn­løse angrep på folk som syk­ler, basert på feil­ak­tig infor­ma­sjon og med uhold­ba­re fakta­på­stan­der, er en egen leser­brev­sjan­ger. Redak­tø­rer synes åpen­bart at det er godt stoff, siden de pub­li­se­rer det­te helt ukri­tisk. Folk må gjer­ne ha sine menin­ger om folk som syk­ler og har sin ful­le rett til å gi uttrykk for dem. Aviser skal pub­li­se­re uli­ke menin­ger. Men det er for man­ge alter­na­ti­ve fak­ta i syk­kel­het­ser­nes inn­legg. Man kan ha sine egne menin­ger, men ikke sine egne fak­ta. I alle fall bur­de debatt­re­dak­tø­re­ne ha lært seg til å være kritske til påstan­der om hvor far­li­ge syk­len­de er, om hvor­dan tra­fikk­reg­le­ne er og om hvor­dan syk­len­de bry­ter dem.

Adresse­avi­sen har anta­ge­lig­vis nor­ges­re­kord i ukri­tisk pub­li­se­ring av tøv om tra­fikk­reg­ler. Et aktivt med­lem i det ytre høy­re-par­ti­et Demo­kra­te­ne, og ivrig leser­brev­skri­bent med menin­ger om det mes­te, Ter­je Haugom, skrev et inn­legg med over­skrif­ten Det er ikke lov å syk­le to i bred­den i tra­fik­ken. Det­te er en ren fakta­på­stand, og ikke en menings­yt­ring, som Adresse­avi­sen helt ukri­tisk pub­li­ser­te. Det er det enes­te til­fel­let jeg kjen­ner til, hvor Sta­tens veg­ve­sen fant det nød­ven­dig å imøte­gå påstan­de­ne i et slikt inn­legg, med sva­ret Joda, du kan syk­le to i bred­den. I til­legg til at det­te var en pin­lig epi­so­de for Adresse­avi­sens debatt­re­dak­tør, så er det verdt å hus­ke på Sta­tens veg­ve­sens bekref­tel­se på at det er til­latt å syk­le to i bred­den. For det­te er en gjen­gan­ger i syk­kel­het­sen.

Men til­ba­ke til Oslo og Ing­unn Saks­haug. Hun har fått pub­li­sert det sam­me inn­leg­get både i Vårt Oslo og i Aften­pos­ten, og ble for det­te beløn­net med å bli inter­vju­et i Mor­gen­bla­det. Hun fikk også omta­le i ABC-nyhe­ter. Hun star­ter sine inn­legg med en vari­ant av fra­sen jeg er ikke rasist, men … her som “jeg er ikke imot syk­ler”. Så kom­mer alt om hvor­for hun er mot om ikke syk­ler, så i alle fall at folk syk­ler på dem i byen.

Con­ti­nue read­ing Ing­unn Saks­haugs tøv om syk­len­de og fot­gjen­ge­re i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Print Friendly, PDF & Email

Dommerne identifiserer seg med bilister, til skade for folk som sykler. Farlig dom fra Borgarting lagmannsrett

Bor­gar­ting lag­manns­rett avsa nylig en dom, LB-2017–88450, som har fått man­ge syk­len­de til å rea­ge­re. Det er avsagt man­ge mer­ke­li­ge dom­mer i syk­len­des dis­fa­vør. Det er gans­ke tyde­lig at de fles­te dom­me­re, både fag­dom­me­re og lek­dom­me­re, er bilis­ter som ten­ker “det kun­ne ha vært meg”, og har sym­pa­ti med bilis­ten og ikke dis­se for­fer­de­li­ge syk­lis­te­ne. Ofte ser vi de vil­les­te dom­me­ne fra ting­ret­te­ne, med mer for­nuf­tig resul­tat etter at de har blitt behand­let på nytt i lag­manns­ret­ten. Men i den­ne saken fra Hol­men­kol­len var det en OK dom fra ting­ret­ten, som Bor­gar­ting lag­manns­rett omgjor­de med et for­fer­de­lig resul­tat.

En bilist kjør­te opp Hol­men­koll­vei­en, og sving­te til venst­re inn Konge­vei­en, like oven­for Hol­men­koll­bak­ken.

En per­son kom syk­len­de ned­over. Bilis­ten sving­te til venst­re foran sykis­ten, et sole­klart vike­plikts­brudd, og drep­te syk­lis­ten. I ting­ret­ten ble bilis­ten dømt for “uakt­somt å ha for­voldt en annens død”, ble fra­tatt fører­kor­tet for tre år, og måt­te beta­le 125.000 i oppre­sining til hver av avdø­des sam­bo­er og mindre­åri­ge dat­ter. Et helt rime­lig resul­tat i saken.

Nå har lag­manns­ret­ten fri­fun­net bilis­ten. Han blir ikke straf­fet, slip­per å beta­le opp­reis­ning og får behol­de fører­kor­tet. Dom­men er avsagt under dis­sens 4–3, slik at fler­tal­let kon­klu­der­te med at bilis­ten bur­de døm­mes. Men for at han skal døm­mes kre­ves det minst et fler­tall på 5–2. Det er greit å over­se syk­len­de i tra­fik­ken, og dre­pe dem med bil, sier Bor­gar­ting lag­manns­rett.

Con­ti­nue read­ing Dom­mer­ne iden­ti­fi­se­rer seg med bilis­ter, til ska­de for folk som syk­ler. Far­lig dom fra Bor­gar­ting lag­manns­rett

Print Friendly, PDF & Email

Lovdata, forvaltningsloven og offentlighetsloven

I kjøl­van­net av kon­flik­ten mel­lom Lov­data og retspraksis.no, har fle­re på sosia­le medi­er hev­det at Lov­data er “et offent­lig organ.” Noe lig­nen­de synes også å ha vært lagt til grunn i rettspraksis.nos begjæ­ring om munt­lig for­hand­ling i saken. De opp­havs­retts­li­ge spørs­må­le­ne har jeg behand­let i Offent­lig­gjø­ring av dom­mer — rettspraksis.no og @lovdata.

Det er i bes­te fall uklart hva man mener med “offent­lig organ”, og det er gans­ke typisk for sli­ke debat­ter. Noen kon­stru­erer et eller annet uten sær­lig inn­hold, og dis­ku­te­rer for eller mot det­te. “Offent­lig organ” har ikke noe pre­sist inn­hold. Men man kan spør­re om for­valt­nings­lo­ven eller offent­lig­hets­lo­ven kom­mer til anven­del­se, og hvil­ken betyd­ning det even­tu­elt har. Jeg beve­ger meg her uten­for de retts­om­rå­der jeg van­lig­vis arbei­der med. Men først litt mer om Lov­data. Lov­data og Insti­tutt for retts­in­for­ma­tikk var len­ge nære og gode nabo­er i Niels Juels gt 16, og mye er basert på det jeg hus­ker fra den tiden.

Nor­ge har ald­ri hatt noen and­re offi­si­el­le retts­li­ge pub­li­ka­sjo­ner enn Norsk Lov­ti­dend. Her pub­li­se­res lover og for­skrif­ter etter hvert som de blir ved­tatt. Det er ingen kon­so­li­dert over­sikt over lover og for­skrif­ter. Det var ingen over­sikt over gjel­den­de lov­giv­ning. Hvis man ved hjelp av den­ne vil­le fin­ne ut hva som var gjel­den­de norsk straffe­rett fram til straffe­lo­ven av 2005 tråd­te i kraft i 2015, måt­te man ta utgangs­punkt i den straffe­lo­ven som ble ved­tatt i 1902, og så bla seg gjen­nom Norsk Lov­ti­dend i de etter­føl­gen­de åre­ne, for å se om det var ved­tatt end­rin­ger. Det­te er situa­sjo­nen i gans­ke man­ge land.

Con­ti­nue read­ing Lov­data, for­valt­nings­lo­ven og offent­lig­hets­lo­ven

Print Friendly, PDF & Email

Offentliggjøring av dommer — rettspraksis.no og @lovdata

Håkon Wium Lie og Fred­rik Ljo­ne har etab­lert nett­ste­det rettspraksis.no, hvor de har lagt ut dom­mer. De mener at dom­mer må bør være offent­lig til­gjen­ge­lig. Det er ikke så vans­ke­lig å være enig i det. Men det betyr ikke at man fritt kan for­sy­ne seg av det and­re har gjort. De argu­men­te­rer med retts­sik­ker­het. Jeg tror at fri til­gang til dom­mer betyr like lite for retts­sik­ker­he­ten, som fri til­gang til forsk­nings­ar­tik­ler betyr for kunn­skaps­ni­vå­et i sam­fun­net. Hvis man vil bed­re retts­sik­ker­he­ten, bør man styr­ke dom­sto­le­ne og bed­re retts­hjelps­ord­nin­ge­ne. Det vil bety langt mer.

Lov­data er en selv­sten­dig stif­tel­se, ikke et offent­lig organ, som man kan få inn­trykk av når man leser pro­sesskri­vet fra rettspraksis.no. Den er selv­fi­nan­sie­ren­de, med inn­tek­ter fra sine tje­nes­ter.  I pro­sesskri­vet står det:

Lov­data er ikke en pri­vat aktør som har inves­tert mid­ler i inn­sam­ling og bear­bei­ding av mate­ria­le. Lov­data er det offent­li­ges pub­li­ka­sjons­platt­form for digi­tal inn­hold.”

Det er etter min vur­de­ring feil. Det offent­li­ge har valgt Lov­data som tje­neste­yter for pub­li­se­ring av Norsk Lov­ti­dend, som er den enes­te offi­si­el­le pub­li­ka­sjo­nen for lover. Norsk Lov­ti­dend utgis av Lov­data på veg­ne av Jus­tis- og bered­skaps­de­par­te­men­tet. Norsk Lov­ti­dend er gra­tis til­gjen­ge­lig hos Lov­data. Norsk Lov­ti­dend er ikke ver­net.

Con­ti­nue read­ing Offent­lig­gjø­ring av dom­mer — rettspraksis.no og @lovdata

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 — kommentarer til eksamen vår 2018.

Det­te er en kom­men­tar til eksa­mens­opp­ga­ven i RINF 1100, ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, skre­vet for stu­den­ter som var oppe til eksa­men, og for stu­den­ter som skal stu­de­re det­te faget i frem­ti­den.  Opp­gave­teks­ten er til­gjen­ge­lig her.

Noen gene­rel­le kom­men­ta­rer: Det var stilt seks spørs­mål. Noen har valgt å behand­le to spørs­mål fel­les, og noen har i rea­li­te­ten behand­let et spørs­mål under et annet, kan­skje for­di de ikke fikk helt tak i et av spørs­må­le­ne. Så len­ge spørs­må­le­ne er besvart, er det helt greit at man har slått to sam­men to, eller kan­skje behand­let det under en annen over­skrift, i alle fall så len­ge frem­stil­lin­gen fun­ge­rer.

Det­te er et 10-poengs fag for stu­den­ter som i utgangs­punk­tet ikke stu­de­rer juss, og som ikke har noen juri­disk bak­grunn. Det leg­ger pre­mis­se­ne for hvor mye man kan ven­te av stu­den­te­ne i det­te faget.

Jeg må også leg­ge til at det jeg skri­ver her, er hva det etter min vur­de­ring er mulig å få ut av opp­ga­ven, og det­te går nok langt utover hva vi med rime­lig­het kan ven­te av stu­den­ter i et fag som RINF 1100. Con­ti­nue read­ing RINF 1100 — kom­men­ta­rer til eksa­men vår 2018.

Print Friendly, PDF & Email