Category Archives: Jus

Fuck politiet. Om kameler, SIAN og Arina. Politiet og ytringsfrihet

Halv­par­ten av vold­tekts­sa­ke­ne lig­ger minst en måned uten etter­forsk­ning”, var en av nyhe­te­ne jeg våk­net til i dag (som har blitt til i går innen det­te pub­li­se­res). Vi har også nylig sett at poli­ti­et har brukt sto­re res­sur­ser på å beskyt­te eks­tre­mis­te­ne i SIAN. De hev­der at de beskyt­ter ytrings­fri­he­ten. Vi kun­net nylig lese at 16 år gam­le Ari­na har blitt utsatt for truse­ler etter to SIAN-kri­tis­ke kro­nik­ker. Jeg skul­le gjer­ne ha visst hva poli­ti­et gjør for å beskyt­te Ari­nas ytrings­fri­het. Hen­nes ytrings­fri­het er minst like vitig som SIANs ytrings­fri­het.

I Kris­tian­sand har rap­pe­ren som kal­ler seg Kame­len blitt dømt for blant annet å ha sagt “fuck poli­ti­et” under en kon­sert. Jeg vet ikke om det er slik at poli­ti­et ikke for­sva­rer ytrings­fri­he­ten i Kris­tian­sand, eller om det bare er slik at de ikke vil for­sva­re ytrings­fri­he­ten til rap­pe­re og and­re som poli­ti­et mis­li­ker. Dom­men fra Kris­tian­sand ting­rett, TKISA-2020–87534, er til­gjen­ge­lig fra Lov­data. Enn så len­ge er dom­men til­gjen­ge­lig på deres gra­tis­si­der.

I Kris­tian­sand bruk­te poli­ti­et sto­re res­sur­ser på å ver­ne ytrings­fri­he­ten til nyna­zis­ter, rasis­te­ne i SIAN osv. Men ytrin­ger ret­tet mot poli­ti­et, det vil man ha seg frabdt i sør­lands­byen.

Con­ti­nue read­ing Fuck poli­ti­et. Om kame­ler, SIAN og Ari­na. Poli­ti­et og ytrings­fri­het

Print Friendly, PDF & Email

Innføring i opphavsrett — Del 8 og 9, bearbeidelser, inspirasjonsverk og plagiat. Spilleliste

Jeg reg­ner med at YouT­ube vil blok­ke­re man­ge av mine musikk­si­ta­ter i den­ne vidoefore­les­nin­gen. Der­for har jeg laget den­ne spille­lis­ten med det jeg har sitert fra. Den ver­sjo­nen som er til­gjen­ge­lig for stu­den­ter som føl­ger kur­set RINF 1200 opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter, har ikk evært utsatt for YouT­u­bes algo­rit­me­styr­te sen­sur, så der er alle musikk­si­ta­ter med.

Hva som blir og hva som ikke blir blok­kert, er helt ufor­ut­sig­bart. Man får bare inklu­de­re det man øns­ker å ha med, og se hva som skjer. Den­ne gan­gen ble Led Zep­pe­lin, Simp­le Minds og Josh Gro­ban blok­kert, men f.eks ikke Bob Dylan, John­ny Cash eller Rol­ling Sto­nes.

Noe er blok­kert i noen land, slik at i alle fall del to av den­ne fore­les­nin­gen er blok­kert i Dan­mark, Japan og Tysk­land. Hvor­for, aner jeg ikke.

Jeg har bare tatt med eksemp­ler som ble blok­kert av YouT­ube, og som der­for er redi­gert ut i YouT­ube-ver­sjo­nen av dis­se fore­les­nin­ge­ne.

Con­ti­nue read­ing Inn­fø­ring i opp­havs­rett — Del 8 og 9, bear­bei­del­ser, inspi­ra­sjons­verk og pla­giat. Spille­lis­te

Print Friendly, PDF & Email

Faktsk helt feil fra faktisk.no. Gangfelt har null betydning for syklendes vikeplikt

Man­ge sprer myten om at man all­tid har vike­plikt hvis man syk­ler over et gang­felt, og at man all­tid skal gå av syk­ke­len når man krys­ser et gang­felt. Det sis­te er som regel et dår­lig råd, som vi kom­mer til­ba­ke til Den­ne gan­gen ser det ut til at det er Trygg Tra­fikk som er kil­den, slik de så ofte er når det gjel­der des­in­for­ma­sjon om syk­ling. Utryk­nings­po­li­ti­et har spredd den vide­re, og der­med bekref­tet at de hel­ler ikke kjen­ner tra­fikk­reg­le­ne — i alle fall ikke de som gjel­der folk som syk­ler. Men den­ne gan­gen har poli­ti­et fak­tisk inn­røm­met at de tok feil, noe de sjel­den gjør. Det kom­mer vi til­ba­ke til.

Nå har faktisk.no “fakta­sjek­ket” det­te, og gjen­tar i stor grad deres feil. Det de sier er fak­tisk helt feil, eller vi kan kan­skje mode­re­re oss til “fak­tisk del­vis feil”.

Alt­så: Fak­ta og/eller kon­teks taler mot påstan­den eller bru­kes feil og gir et klart mis­vi­sen­de bil­de av hel­he­ten.

Con­ti­nue read­ing Faktsk helt feil fra faktisk.no. Gang­felt har null betyd­ning for syk­len­des vike­plikt

Print Friendly, PDF & Email

Høyesterettsdom om sykling i kollektivfelt gjør det vanskeligere og farligere å sykle i Norge

Innledning

Bakgrunn og oppsummering av konklusjoner

Høy­este­rett har i sak HR-2020–1723‑A for­kas­tet anken i saken om “Mosse­vei­man­nen”, syk­ling i kol­lek­tiv­felt på Mosse­vei­en. Det er et sor­gens kapit­tel for folk som syk­ler. Høy­este­rett har med den­ne dom­men bidratt til å gjø­re for­hol­de­ne dår­li­ge­re for folk som syk­ler, og til å gjø­re det far­li­ge­re å syk­le i Nor­ge. Som om det ikke var dår­lig nok fra før. Som Hen­rik Alpers skri­ver i en kom­men­tar i “Lande­vei”: “Er du syk­list, har Høy­este­rett dømt deg nederst på den tra­fi­ka­le rang­sti­gen”. Jeg er dypt skuf­fet over at Høy­este­rett kun­ne lan­de på det­te resul­ta­tet.

Det er intet i det retts­li­ge grunn­la­get som til­sa at Høy­este­rett måt­te lan­de på det­te resul­ta­tet. Tvert imot. Dom­men bærer preg av at noen har vil­let “ta” en frekk syk­list som har beve­get seg ut på moto­ris­te­nes hel­li­ge grunn, og de har tøyd og struk­ket en lov­be­stem­mel­se på en måte som stri­der med tid­li­ge­re prak­sis fra Høy­este­rett, for å få den til å omfat­te det­te til­fel­let. Som jeg kom­mer til­ba­ke til, så var det i bes­te fall tvil­somt om det han er dømt for var straff­bart. Hvis det er straff­bart er det ikke ført bevis for at han fak­tisk gjor­de det han er dømt for. Det­te er en dom hvor Høy­este­rett har tøyd jus­sen i strid med tid­li­ge­re høy­este­retts­prak­sis, og mer enn hva som etter min vur­de­ring er for­svar­lig, for å kun­ne straf­fe en syk­list som bare holdt seg helt til tra­fikk­reg­le­ne.

Det som gjør dom­men sær­de­les svakt ut fra en rent fag­lig vur­de­ring, er at de pro­ble­ma­tis­ke stand­punk­te­ne i dom­men kna­pt er begrun­net. Det er nes­ten ingen egent­li­ge juri­dis­ke drøf­tel­ser i dom­men. Dom­men er gans­ke enkelt en skan­da­le.

Høy­este­rett har med den­ne dom­men satt arbei­det for å frem­me syk­kel som trans­port­mid­del i Nor­ge, fle­re tiår til­ba­ke. Det er vik­tig at sam­ferd­sels­mi­nis­ter Knut Arild Harei­de nå gri­per inn for å redu­se­re skade­virk­nin­ge­ne av dom­men så langt det er mulig.

Det kan være verdt å nev­ne for sam­men­lig­nin­gens skyld at den boten syk­lis­ten fikk var på stør­rel­se med den som en leden­de anti­bom­penge­ak­ti­vist fikk for bevisst å hind­re tra­fik­ken. Om den boten ble fra­falt eller ikke, vet jeg ikke. Jeg vil­le ikke bli over­ras­ket om bil­et­a­ten Oslo politi­kam­mer fra­fal­ler bot mot en anti­bom­penge­ak­sjo­nist som aksjo­ne­rer med bil, men med stor iver vil straf­fe en som bare vil syk­le for­test mulig hjem fra jobb, og føl­ger tra­fikk­reg­le­ne til punkt og pirk­ke. Det sier ikke en del om prio­ri­te­rin­ge­ne hos Poli­ti­et i Oslo.

Jeg skrev det mes­te av den­ne kom­men­ta­ren kort tid etter at dom­men var avsagt. Men jeg var så inder­lig for­ban­net på Høy­este­rett at jeg måt­te leg­ge den til side. Jeg har hen­tet den fram igjen noen gan­ger, mer­ket jeg at jeg en uke etter at dom­men ble avsagt, fort­satt er like for­ban­net.

Før jeg vår vide­re, vil jeg nev­ne Hal­vard Hauke­land Fred­rik­sens utmer­ke­de kom­men­tar i Rett24: Syk­ling i kol­lek­tiv­felt – etter Grø­neng-dom­men.

Con­ti­nue read­ing Høy­este­retts­dom om syk­ling i kol­lek­tiv­felt gjør det vans­ke­li­ge­re og far­li­ge­re å syk­le i Nor­ge

Print Friendly, PDF & Email

Rettigheter til digitalt undervisningsmateriale

En kor­te­re rede­gjø­rel­se for mine syns­punk­ter er pub­li­sert i Khrono. Her utdy­pes en del i den­ne kom­men­ta­ren.

Nød lærer naken kvin­ne å spin­ne, og aka­de­misk ansat­te å under­vi­se gjen­nom digi­ta­le kana­ler. Vår­en 2020 var unn­taks­til­stand. Vi impro­vi­ser­te som best vi kun­ne, for å gjø­re det bes­te ut av en situa­sjon ingen av oss var for­be­redt på.

Vi må reg­ne med at digi­tal under­vis­ning og digi­ta­le lære­mid­ler har kom­met for å bli. Men det bør være som et sup­ple­ment til tra­di­sjo­nell under­vis­ning, ikke noe som kom­mer i ste­det for den. Selv sav­ner jeg å møte leven­de stu­den­ter, ikke bare et kame­ra og en skjerm.

Når under­vis­ning her­me­ti­se­res i form av opp­tak er det ikke len­ger under­vis­ning, men lære­mid­ler. Som uni­ver­si­tets- og høy­skole­an­sat­te har vi plikt til å fors­ke og til å pub­li­se­re forsk­nings­re­sul­ta­ter, og til å under­vi­se. Vi har også en plikt til å for­mid­le, men den er det i prak­sis ingen insti­tu­sjo­ner som bryr seg om. Men vi har ingen plikt til å lage lære­mid­ler annet det vi even­tu­elt tren­ger til vår egen under­vis­ning. Noen av oss lager lære­mid­ler i form av lære­bø­ker. At man vel­ger å bru­ke digi­ta­le kana­ler i ste­det for tra­di­sjo­nell bok­form, end­rer ikke utgangs­punk­tet. Det­te er noe vi gjør i til­legg til våre van­li­ge arbeids­plik­ter.

Con­ti­nue read­ing Ret­tig­he­ter til digi­talt under­vis­nings­ma­te­ria­le

Print Friendly, PDF & Email

Ny bok: Ytringsfrihet og medieregulering

I dag fikk jeg ende­lig et eksemp­lar av min nye bok “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring” i hån­den. Ytrings­fri­het har “all­tid” opp­tatt meg, selv om det ble til at jeg som uni­ver­si­tets­ju­rist i stor grad kom til å arbei­de med and­re spørs­mål. Man rek­ker ikke alt.

Da vi for en del år til­ba­ke, jeg hus­ker ikke når det var, etab­ler­te stu­die­pro­gram­met “Digi­ta­le medi­er” i et sam­ar­beid mel­lom Insti­tutt for infor­ma­tikk, Insti­tutt for medi­er og kom­mu­ni­ka­sjon og Det juri­dis­ke fakul­tet ved Insti­tutt for rett­in­for­ma­tikk (som siden har blitt omor­ga­ni­sert til sen­ter), var jeg ikke i tvil om hvil­ke to juri­dis­ke emner som skul­le inn­gå i et slikt stu­die­pro­gram: Ytrings­fri­het og opp­havs­rett. Noen vil­le sik­kert ha ment at vi også bur­de ha hatt med per­son­vern, men det var ikke plass til mer enn to sli­ke emner innen­for de ram­mer vi had­de. Så da ble det slik.

Dess­ver­re fant noen i sin “klok­skap” på at de vil­le leg­ge ned stu­die­pro­gram­met. Uni­ver­si­te­tet i Oslo er ikke orga­ni­sert for å kun­ne dri­ve sli­ke tverr­fag­li­ge pro­gram­mer. Det snak­kes sta­dig om hvor vik­tig tverr­fag­lig­het er, men sli­ke ini­tia­ti­ver har en tendens til å dø omtrent på den­ne måten: Når pio­ner­ti­den er over, må det plas­se­res i lin­jen ved et eller annet insti­tutt. Digi­ta­le medi­er ble plas­sert hos Insti­tutt for infor­ma­tikk. Insti­tut­te­ne vel­ger gjer­ne å prio­ri­te­re “den sen­tra­le”, hvil­ket gjer­ne er det de all­tid har dre­vet med. Det som gren­ser mot and­re fag, prio­ri­te­res ned og for­vit­rer. Slik døde pro­gram­met “Digi­ta­le medi­er”, og slik har jeg også sett annen tverr­fag­lig virk­som­het dø. Påfal­len­de ofte er det noen frem­syn­te som har etab­lert pro­gram­me­ne, og så blir de lagt ned omtrent på det tids­punkt inter­es­sen er i ferd med å “ta av”. For meg er det gans­ke åpen­bart at det er behov for et stu­die­til­bud om digi­ta­le medi­er.

Con­ti­nue read­ing Ny bok: Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring

Print Friendly, PDF & Email

Algoritmestyring og USAnsk (opphavs)rettsimperialisme

I dis­se koro­na­ti­der har Uni­ver­si­te­tet i Oslo bestemt at alle fore­les­nin­ger skal være digi­ta­le. Jeg synes ikke det blir god under­vis­ning av å fore­le­se foran et fast kame­ra i et tomt audio­to­ri­um. Fore­les­nin­ger tatt opp på den måten blir ikke gode under­vis­nings­vi­deo­er — enten det er stu­den­ter i audi­to­ri­et eller ikke.

Jeg har der­for valgt å pro­du­se­re under­vis­nings­vi­deo­er med sik­te på at dis­se skal kun­ne fun­ge­re ale­ne, ikke som en repe­ti­sjon for stu­den­ter som har fulgt fore­les­nin­ger, eller for å tet­te hull for de som har vært fra­væ­ren­de. Det er i bok­sta­ve­lig for­stand hjem­me­lag­de video­er, og jeg er ikke noen pro­fe­sjo­nell video­pro­du­sent.

Jeg bru­ker all­tid en lang rek­ke eksemp­ler i min under­vis­ning, og i en video­fore­les­ning fun­ge­rer det best med noen video- og lyd­klipp. Jeg er selv­føl­ge­lig godt kjent med at sær­re­ge­len om frem­fø­ring i under­vis­ning i åvl § 43 ikke gjel­der for det som gjø­res til­gjene­lig på net­tet. Så de klip­pe­ne jeg bru­ker er klip­pet ned slik at de skal lig­ge godt innen­for ram­men av lov­li­ge sita­ter. Like­vel opp­le­ver jeg at YouT­ube blok­ke­rer video­er når jeg las­ter dem opp.

Con­ti­nue read­ing Algo­rit­me­sty­ring og USAnsk (opphavs)rettsimperialisme

Print Friendly, PDF & Email

Innledning til jusstudiet. Andre hoveddel — tre juridiske forretter

Jeg har nå kom­met til den fjer­de av mine video­fore­les­nin­ger “Inn­led­ning til jus­stu­di­et”, til den delen jeg har kalt “tre judi­si­ke for­ret­ter”. Det er ele­men­tærinn­led­nin­ger, kall det gjer­ne smake­bi­ter, til de fage­ne stu­den­ter ved UiO leser førs­te semes­ter: Kjøps­rett, avtale­rett og erstat­nings­rett.

Den førs­te, om kjøps­rett, er ute:

Den nes­te, avtale­rett, vil bli til­gjen­ge­lig man­dag, og den sis­te, erstat­nings­rett, vil bli til­gjen­ge­lig ons­dag.

Etter det­te begyn­ner jeg på den delen som hand­ler om læring, og om hvor­dan stu­de­re på en effek­tiv måte.

Print Friendly, PDF & Email

Videoforelesning: Innføring i opphavsrett og beslektede rettigheter. RINF 1200

Uni­ver­si­te­tet i Oslo har ved­tatt at alle fore­les­nin­ger høs­ten 2020 skal være digi­ta­le. Der­for lager jeg den­ne seri­en Inn­fø­ring i opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter.

Den pri­mæ­re mål­grup­pen er stu­den­ter som tar kur­set RINF 1200. RINF 1200 er et fag som ble laget til stu­die­pro­gram­met Digi­ta­le medi­er. Det er et 10 stu­die­po­eng fag, laget med sik­te på stu­den­ter som ikke har juri­disk bak­grunn, og som ikke har ambi­sjo­ner om å bli juris­ter med for­dyp­ning i opp­havs­rett. Det bør også kun­ne være inter­es­sent for and­re som har behov for opp­havs­retts­kunns­ka eller inter­es­se av kunn­ska­per om opp­havs­rett, som per­soner i kul­tur- og medie­bran­sjen, osv.

Jeg vil gjø­re dis­se fore­les­nin­gen til­gjen­ge­lig på YouT­ube og på semes­ter­si­de­ne for faget innen­for UiO.

Når jeg først lager det­te, vel­ger jeg å gjø­re det til­gjen­ge­lig for alle som måt­te være inter­esst. Etter den opp­sat­te stu­die­pla­nen skal det være ti fore­les­nin­ger, hver på 2x45 minut­ter. Når jeg vel­ger det­te for­ma­tet, får inn­hol­det sty­re leng­den på den enkel­te fore­les­ning. Det er ikke som i en tra­di­sjo­nell fore­les­nings­si­tua­sjon, hvor man kan opp­da­ge at tiden ikke strek­ker til, eller at det gjen­står 20 minut­ter når man er fer­dig med dagens tema, og må begyn­ne på det nes­te.

Con­ti­nue read­ing Video­fore­les­ning: Inn­fø­ring i opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter. RINF 1200

Print Friendly, PDF & Email

Kan politiet nekte folk å filme eller fotografere deres handlinger?

Utgangs­punk­tet for den­ne kom­men­ta­ren er en sak omtalt i Dag­bla­det, hvor en per­son har fått et fore­legg på 8 000 kr etter å ha fil­met at poli­ti­et anholdt en gutt. Jeg kjen­ner ikke saken annet enn gjen­nom den­ne avis­om­ta­len, med den risi­ko og de feil­kil­der det inne­bæ­rer å base­re seg på medie­om­ta­le.

Det er også grunn til å min­ne om at mobil­ka­me­ra­er anta­ge­lig­vis er noe av det som i dag har betydd mest for f.eks. far­ge­des ret­tig­he­ter, som fil­min­gen av arresta­sjo­nen og dra­pet på Geor­ge Floyd i USA. Også i Nor­ge har det vært frem­satt påstan­der om at poli­ti­et opp­trer dis­kri­mi­ne­ren­de over­for mørk­hu­d­e­de ung­dom­mer. Det blir stort sett benek­tet fra poli­ti­ets side. Vi kan tror hva vi vil om det. Jeg har ikke grunn­lag for å påstå at det fak­tisk er slik, men jeg har en mis­tan­ke om at det stem­mer. Der­for er det øns­ke­lig med doku­men­ta­sjon, og det over­ras­ker ikke at poli­ti­et ikke øns­ker at kri­tikk­ver­dig opp­tre­den doku­men­te­res.

I saker av den­ne typen plei­er jeg å star­te med ytrings­fri­he­ten og Grl § 100. Den­nes tred­je ledd lyder:

Fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­ret og hvil­ken som helst annen gjen­stand er til­latt for enhver. Det kan bare set­tes klart defi­ner­te gren­ser for den­ne rett der sær­lig tungt­vei­en­de hen­syn gjør det for­svar­lig holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser.”

Con­ti­nue read­ing Kan poli­ti­et nek­te folk å fil­me eller foto­gra­fe­re deres hand­lin­ger?

Print Friendly, PDF & Email