Category Archives: Jus

RINF 1200 — kommentarer til eksamen høst 2022

Den­ne kom­men­ta­ren er ment å være en slags fel­les til­bake­mel­ding til stu­den­ter som var oppe til eksa­men i RINF 1200 — Opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter høs­ten 2022, og en vei­led­ning til frem­ti­di­ge stu­den­ter som vil se eksemp­ler på eksa­men­opp­ga­ver og hvor­dan man kan løse dis­se. Opp­gave­teks­ten fin­ner du bl.a. her.

Spørsmål 1: Er det Caroline som arving eller instituttet som Martes arbeidsgiver som har rettighetene til Martes bokutkast?

Utgangs­punk­tet er at opp­ha­ver har ene­rett til sitt verk. Ved opp­ha­vers død går opp­ha­ver over til arvin­ge­ne etter åvl § 75. Det arvin­ge­ne over­tar er den opp­havs­rett som avdøde opp­ha­ver had­de. Hvis opp­ha­vers opp­havs­rett er begren­set gjen­nom avta­ler om over­dra­gel­ser, vil den opp­havs­rett som arves være begren­set på til­sva­ren­de måte.

Opp­havs­rett kan over­dras etter åvl § 67. Det er ingen form­krav når det gjel­der over­dra­gel­se av opp­havs­rett. Den kan over­dras under­for­stått, uten noen uttryk­ke­lig avtale.

Con­ti­nue read­ing RINF 1200 — kom­men­ta­rer til eksa­men høst 2022

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1200 — eksamen høst 2022 — oppgaven.

Det­te er opp­ga­ven som ble gitt til eksa­men i RINF 1200 — Opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter høs­ten 2022. For kom­men­ta­rer til opp­ga­ven, se RINF 1200 — kom­men­ta­rer til eksa­men høst 2022.

Opp­gave­teks­ten:

Pro­fes­sor i sosio­lo­gi Mar­te Kirke­rud døde brått, 65 år gam­mel. Hun var enke, og enes­te arving var dat­te­ren Caroline.

Mar­tes kol­le­ger ryd­det ut av kon­to­ret hen­nes. Mar­te had­de vært en popu­lær under­vi­ser. Sær­lig lik­te stu­den­te­ne hen­nes inn­fø­rings­fore­les­nin­ger i sosio­lo­gi. Kol­le­ge­ne viss­te at hun had­de arbei­det med en lære­bok for begyn­ner­stu­den­ter. Da de ryd­det kon­to­ret, fant de et ufer­dig utkast til den­ne boken, både i utskrift og på Mar­tes fil­om­rå­de på uni­ver­si­te­tets ser­ver. Insti­tutt­le­der Peder Ås men­te at den­ne boken bur­de utgis, og han påtok seg selv opp­ga­ven med å fer­dig­stil­le manu­skrip­tet. Da han var fer­dig, gjor­de han boken til­gjen­ge­lig for alle som en «Open Access»-publikasjon, som inne­bar at den ble fritt til­gjen­ge­lig for alle på internett.

Con­ti­nue read­ing RINF 1200 — eksa­men høst 2022 — opp­ga­ven.

Print Friendly, PDF & Email

Hvor mye ressurser skal politi og påtalemyndigheten bruke på å verne egoet til hårsåre representanter for seg selv?

Eks-advo­kat til­talt for pla­katak­sjon mot stats­ad­vo­kat” kan vi lese i Rett24. På en av pla­ka­te­ne sto det at stats­ad­vo­kat Geir Evan­ger var «etter­lyst» og «sik­tet for inn­før­sel av meget bety­de­lig meng­de hasj og MDMA». Pla­ka­ten var utstyrt med et bil­de av Evan­ger, poli­ti­ets logo, samt en QR-kode. QR-koden ledet til en artik­kel om den såkal­te Sult-saken, der 50 kilo can­na­bis og 20 kilo MDMA ble inn­ført fra Neder­land til Nor­ge. Tre til­tal­te per­soner ble der fri­kjent på grunn­lag av politi­pro­vo­ka­sjon. Her har NRK en sam­le­side med artik­ler om den såkal­te “Sult-saken”.

Jeg kjen­ner den­ne “sult-saken” kun gjen­nom omta­le i media. Geir Evan­ger var en av akto­re­ne i den­ne saken, men jeg vet ikke hva slags rol­le han even­tu­elt ellers had­de i den­ne saken. Det var klart en ulov­lig politi­pro­vo­ka­sjon, som før­te til at de til­tal­te ble fri­fun­net. Det er fak­tisk ikke ofte at noen blir fri­kjent i Nor­ge for­di bevis er inn­hen­tet ved hjelp av ulov­li­ge politi­me­to­der. Hel­ler ikke for poli­ti­et er det slik at målet hel­li­ger mid­de­let. Men som de fles­te til­fel­ler hvor repre­sen­tan­ter for poli­ti og påtale­myn­dig­het gjør noe ulov­lig, så slip­per de unna uten noen reak­sjon. Spei­sal­en­he­ten for hen­leg­gel­se av politi­sa­ker kom til at det ikke var ufor­svar­lig av politiet.

Con­ti­nue read­ing Hvor mye res­sur­ser skal poli­ti og påtale­myn­dig­he­ten bru­ke på å ver­ne ego­et til hår­såre repre­sen­tan­ter for seg selv?

Print Friendly, PDF & Email

Ytringsfrihet. Et ukjent fremmedord i idretten

Jeg send­te den­ne til NRK/Ytring, men de fant ikke plass til den. Sports­vas­ker­ne i NRK er kan­skje eni­ge med renn­le­der Tor­bjørn Broks Petter­sen i at de ikke vil ha mer opp­merk­som­het om sli­ke sider ved topp­idret­ten. Her er det jeg skrev:

Den svens­ke lang­renns­lø­pe­ren Emil Johans­son Kring­stad demon­strer­te mot at olje­sel­ska­pet Equi­nor får være spon­sor for lang­renns­spor­ten. Sam­men med Green­peace stil­te han med pla­ka­ten som sa «Mor­gen­da­gen smel­ter», med klar refe­ran­se til Equi­nors kam­pan­je «Mor­gen­da­gens hel­ter». For det­te ble han «beløn­net» med en bot på 999 sveit­sis­ke franc, til­sva­ren­de ca 10 000 kro­ner. Sum­men var ikke til­fel­dig. Man vil­le hind­re det lil­le en idretts­ut­øver har av retts­sik­ker­het ved at en «bot» på under 1000 SFR ikke kan ankes. «Hvis vi had­de gitt en høy­ere bot, kun­ne vi risi­kert at han had­de anket for å få mer opp­merk­som­het rundt saken, og det øns­ker ikke vi å bidra til», sier renn­le­der Tor­bjørn Broks Petter­sen, iføl­ge NRK.

Det er dess­ver­re ikke noe ene­stå­en­de eksem­pel. Vår grunn­lov­fes­te­de men­neske­rett ytrings­fri­het er et ukjent frem­med­ord i idret­ten. Jeg kun­ne gitt fle­re eksemp­ler, men lar det bli med det­te ene. (Jeg har gjen­nom åre­ne sam­let en del eksemp­ler.) Idret­ten sva­rer omtrent som de plei­er å gjø­re i de dik­ta­tu­rer som gjer­ne blir til­delt sto­re, inter­na­sjo­na­le idretts­mes­ter­skap: Alle har ytrings­fri­het så len­ge de ikke bry­ter loven. Det hører vi ofte fra Kina og Russ­land, og det er slik myn­dig­he­te­ne i Qatar sva­rer om mang­len­de ytrings­fri­het. Og etter idret­tens «lover» er det straff­bart å ytre seg, blant annet om politikk.

Con­ti­nue read­ing Ytrings­fri­het. Et ukjent frem­med­ord i idret­ten

Print Friendly, PDF & Email

Atle Antonsen saken — noen refleksjoner

Atle Anton­sen har dum­met seg ut i fyl­la men utta­lel­ser til Sumaya Jir­de Ali. Utta­lel­se­ne ska­der hans kar­rie­re som komi­ker. Kan­skje vil det øde­leg­ge kar­rie­ren totalt. Det vil tiden vise. Hans mar­keds­ver­di har uan­sett sun­ket kraf­tig. Men det er ikke noe jeg har tenkt å kom­men­te­re nærmere.

Jeg skal nøye meg med å kom­men­te­re straff­bar­he­ten. Et utgangs­punkt må være helt klart: Det er mye som er uak­sep­ta­bel opp­før­sel som ikke er straff­bar. Et rela­tivt nær­lig­gen­de eksem­pel er at ære­kren­kel­ser ikke len­ger er straff­ba­re i Nor­ge. Det betyr selv­sagt ikke at det er aksep­ta­bel opp­før­sel å ser­ve­re gro­ve ære­kren­kel­ser. Jeg mener det var en feil å gjø­re ære­kren­ke­ler helt straffrie. Begrun­nel­sen for det­te går jeg ikke nær­me­re inn på her, men hen­vi­ser til min bok Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring s. 216–218.

Con­ti­nue read­ing Atle Anton­sen saken — noen reflek­sjo­ner

Print Friendly, PDF & Email

Ny bok: Formueretten i informasjonssamfunnet

I dag fore­lig­ger min sis­te bok: For­mue­ret­ten i informasjonssamfunnet.

Last ned inn­holds­for­teg­nel­sen som pdf-fil fra Uni­ver­si­tets­for­la­get.

Infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi påvir­ker alle sider ved sam­fun­net, også for­mue­ret­ten. Len­ge var man opp­tatt av å fjer­ne retts­li­ge hind­rin­ger for å kun­ne ta i bruk infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi. Det hand­let for en stor del om hvor­dan vi skul­le for­hol­de oss til uli­ke vari­an­ter av form­krav, som skrift­lig­het og under­skrif­ter. I alle fall i vår del av ver­den har vi kom­met langt, selv om vi ikke er helt i mål. Det­te er et av tema­ene man ikke kan unn­gå om man skal dis­ku­te­re for­mue­rett og informasjonsteknologi.

En stor del av de for­mue­retts­li­ge reg­le­ne har vært og er fort­satt doku­ment­reg­ler. I første­ut­ga­ven av sin Penge­kravs­rett, skrev Kai Krü­ger på s. 8:

«Læren om penge­krav er (…) i stor grad doku­ment­ori­en­tert: Det er tale om en ana­ly­se av retts­reg­ler som knyt­ter an til ytre abs­trak­te for­ma­lia, bruk av veks­ler, sjek­ker, rem­burs, gjelds­brev, pant­ob­li­ga­sjo­ner og så videre.»

Den var nok fort­satt slik på 1970-tal­let, da den boken ble skre­vet. Men sær­lig frem­tids­ret­tet var det ikke. De doku­ment­ori­en­ter­te reg­le­ne er basert på at det fin­nes et ori­gi­nal­do­ku­ment. I data­ma­skin­ba­ser­te sys­te­mer fin­nes det ikke len­ger ori­gi­nal­do­ku­men­ter. Det kan hen­de at det fin­nes et eller annet ori­gi­nal­do­ku­ment i et arkiv et eller annet sted. Men det som hånd­te­res i data­sys­te­me­ne er kopi­er og bare kopi­er. Det betyr at vi i prak­sis kan glem­me doku­ment­reg­le­ne. En av de fun­da­men­ta­le for­mue­retts­li­ge utford­rin­ge­ne er hvor­dan vi skal iva­re­ta de funk­sjo­ner som ori­gi­nal­do­ku­men­te­ne had­de, i sys­te­mer hvor det ikke len­ger fin­nes originaldokumenter.

En for inn­til noen tiår siden vel­kjent og vel­brukt doku­ment­type var sjekk. I noen land hvor man er gla­de i papir, som i USA, bru­kes det fort­satt mye. Men i mer moder­ne land, som Nor­ge, har de for­svun­net. Skjønt her var Dan­mark først ute. I dag kan man ikke len­ger skri­ve ut sjek­ker truk­ket på nors­ke ban­ker, og ingen nors­ke ban­ker løser inn sjek­ker. De fles­te har anta­ge­lig­vis ikke fått med seg at det har skjedd. Sjek­ker gikk i prak­sis ut av bruk for en del år siden, og det er nep­pe noen som sav­ner dem i dag. And­re doku­men­ter går sam­me vei­en. De fles­te doku­ment­reg­ler vil dø med de doku­men­te­ne de regu­le­rer, enten ved at de blir opp­he­vet eller ved at de dør ved ikke-bruk. Unn­ta­ket er gjelds­brev­lo­ven, som gjen­nom man­ge ana­lo­gi­er har blitt en slags almin­ne­lig lov om penge­krav, en sta­tus den ikke for­tje­ner å ha. 

Con­ti­nue read­ing Ny bok: For­mue­ret­ten i infor­ma­sjons­sam­fun­net

Print Friendly, PDF & Email

Åge Aleksandersen, Terje Tysland og Warner

Iføl­ge VG har Åge Alek­san­der­sen og Ter­je Tys­land vars­let søks­mål mot War­ner. Jeg kjen­ner saken kun fra VGs omta­le. Her mener to folke­kjæ­re nors­ke musikkjen­di­s­er at de har blitt lurt av en av de inter­na­sjo­na­le musikk­gi­gan­te­ne. War­ner er gitt mulig­het for til­svar, men vi får ikke noen balan­sert frem­stil­ling av sli­ke saker i nors­ke medi­er. Det er dess­uten en sak som rei­ser man­ge vans­ke­li­ge spørs­mål, og VG gir oss ikke alle de opp­lys­nin­ger som er nød­ven­di­ge for å kun­ne vur­de­re det­te. Jeg vil der­for ikke mene noe om saken, annet enn at den rei­ser en del inter­es­san­te spørsmål.

Den­ne kom­men­ta­ren er et for­søk på å for­kla­re noen av de retts­li­ge spørs­mål som en slik sak rei­ser, uten at jeg vil mene noe om hva som bør bli resul­ta­tet. VG skri­ver bl.a. dette:

Artis­te­ne kre­ver ene­rett til kata­lo­ge­ne sine, og de mener at den ene­ret­ten har de egent­lig hatt hele tiden, sier artis­te­nes råd­gi­ver, Sæmund Fiskvik.”

Con­ti­nue read­ing Åge Alek­san­der­sen, Ter­je Tys­land og War­ner

Print Friendly, PDF & Email

Hvorfor stilles det strengere aktsomhetskrav til folk som sykler enn til folk som kjører bil?

Oslo ting­rett avsa 7. sep­tem­ber 2022 en dom, 22–057237MED-TOSL/02, i en sak om kol­li­sjon mel­lom en bilist og en syk­list. Det var en ren straffe­sak mot bilis­ten, hvor det ikke var frem­met sivi­lie krav (erstatning/oppreisning) fra for­nær­me­de (syk­lis­ten). Syk­lis­ten var blitt alvor­lig ska­det og er varig pleie­tren­gen­de som føl­ge av ska­de­ne. Jeg har dom­men i en ikke-ano­ny­mi­sert ver­sjon, og vel­ger der­for ikke å offent­lig­gjø­re selve dommen. 

Hen­del­ses­for­lø­pet var slik: En syk­list syk­let på en elsyk­kel ned Møl­ler­vei­en fra rund­kjø­rin­gen i Mari­dals­vei­en, mot Bren­neri­vei­en. En bilist kom i mot­satt ret­ning, sving­te til venst­re inn Bren­neri­vei­en foran syk­lis­ten. Det ble kol­li­sjon og syk­lis­ten ble som nevnt alvor­lig ska­det. Det var i utgangs­punk­tet ingen tvil om skyld­for­hol­det, og bilis­ten erkjen­te seg del­vis skyl­dig. Det var et åpen­bart vike­plikts­brudd fra bilis­tens side. 

Ret­ten had­de fore­tatt en rekon­struk­sjon av hen­del­sen, ved at en politi­over­be­tjent syk­let fra rund­kjø­rin­gen ned mot kol­li­sjons­ste­det tre gan­ger, med det som beteg­nes som “lav”, “nor­mal” og “høy” has­tig­het. Ved de tre alter­na­ti­ve­ne bruk­te han 18, 11 og 8 sekun­der på de ca 100 meter­ne ned til kol­li­sjons­ste­det. I dom­men står det:

Under­sø­kel­ser som poli­ti­et har gjort av over­våk­nings­vi­deo­en fra ulyk­ken til­si­er at for­nær­me­de mest sann­syn­lig holdt en gjen­nom­snitts­has­tig­het på rett i under­kant av 30 km/t over en strek­ning på ca. 4 meter (over farts­hum­pen) rett før kollisjonen …”

I saken leg­ger ret­ten til grunn at for­nær­me­de, syk­lis­ten, holdt en has­tig­het godt over 30 km/t mot bun­nen av bak­ken, før han kom inn i “syns­fel­tet” til overvåkingskameraet. 

Con­ti­nue read­ing Hvor­for stil­les det stren­ge­re akt­som­hets­krav til folk som syk­ler enn til folk som kjø­rer bil?

Print Friendly, PDF & Email

Gi fortauene tilbake til fotgjengerne

I 1977 bestem­te nors­ke poli­ti­ke­re, ledet av stats­mi­nis­ter Try­ge Brat­te­li og sam­ferd­sels­mi­nis­ter Anne­ma­rie Lorent­zen, at det fra 1978 skul­le være til­latt å syk­le på for­tau­et. <edit>Det var kan­skje det­te som var poli­ti­ker­nes “opp­føl­ging” av NOU 1977:40.</edit> I åre­ne for­ut for det­te had­de vei­myn­dig­he­ter, med polti­ker­nes vel­sig­nel­se, fjer­net mye av det som fan­tes av syk­kel­vei­er og syk­kel­felt, for å gi mer plass til biler. Poli­ti­ke­re sat­set på hakke­kyl­ling­or­de­nen: Ved å pla­ge gåen­de på for­tau­et med syk­kel­tra­fikk, kun­ne de late som om det var vel­dig mye til­rette­leg­ging for syk­ling i Nor­ge. Noen sier at det var et trekk fra Arbi­eder­par­ti­et for at de skul­le kun­ne si at de gjor­de mye for å leg­ge til ret­te for syk­ling, men den delen av his­to­ri­en har jeg ikke sjekket. 

Vi har rik­tig­nok det for­be­hol­det at det bare er til­latt å syk­le når “når gang­tra­fik­ken er liten og syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de”. Men det respek­te­res ikke, og sli­ke skjønns­mes­si­ge reg­ler er i prak­sis vans­ke­li­ge å hånd­heve. Så det hånd­he­ves ikke. 

Så vidt jeg vet er det bare Island og Nor­ge som til­la­ter syk­ling på for­tau­et. I sivi­li­ser­te land er for­tau for­be­holdt gåen­de. Folk som syk­ler skal bru­ke kjøre­felt eller det som fin­nes av syk­kel­in­fra­struk­tur. I fore­gangs­land som Dan­mark og Neder­land sør­get man for syk­kel­in­fra­struk­tur. De star­tet å byg­ge ut syk­kel­in­fra­struk­tu­ren mens man i Nor­ge var opp­tatt av å fje­ne det som fan­tes. Neder­land og Dan­mark er gull­stan­dar­den. Men også i land som Fin­land, Tysk­land, Bel­gia, Sveits og Frank­ri­ke er til­rette­leg­gin­gen for syk­ling langt bed­re enn i Norge.

Når sant skal sies, så har jeg i Tysk­land sett litt for man­ge eksemp­ler på at det jeg vil anse for for­tau er skil­tet som påbudt sykkelvei. 

Noen ste­der er det skil­tet at det er til­latt, men ikke påbudt å syk­le sli­ke ste­der. Så gåen­de på for­tau i Tysk­land kan risis­ke­re å møte folk som syk­ler på for­tau­et, selv om det i utgangs­punk­tet ikke er tillatt. 

Nå hør­te jeg i P2 Nyhets­mor­gen 26. august 2022 (ca 1 t 11 min inn i sende­in­gen) at man i Tysk­land vil­le inn­føre farts­gren­se på 10 km/t når man syk­ler i gåga­ter, så kan­skje er det till­latt å syk­le gåga­ter i Tysk­land. Det er i alle fall ikke til­latt i Neder­land eller Frank­ri­ke, men jeg er litt usik­ker på akku­rat det punk­tet når det gjel­der and­re land. 

I noen land er det til­latt for barn opp til en viss alder å syk­le på for­tau­et. Det er også en slags falitt­er­klæ­ring. Hvis barn ikke kan bru­ke den syk­kel­in­fra­struk­tur som fin­nes, da er den gans­ke enkelt for dår­lig. Et skrekk­ek­sem­pel er Kirke­vei­en i Oslo, hvor det var for­ståe­lig at vel­dig man­ge ikke vil­le bru­ke et alt­for smalt syk­kel­felt, og hel­ler fore­trakk fortauet. 

Pro­ble­met med folk som syk­ler på for­tau har anta­ge­lig­vis blitt for­ver­ret i takt med at folk har anskaf­fet elsyk­ler. For all del: Det er bra at folk vel­ger elsyk­kel. Det får fle­re til å bru­ke syk­kel, folk syk­ler ofte­re og len­ger, i prak­sis slik at fle­re bil­tu­rer blir erstat­tet av turer på elsyk­kel. Våre myn­dig­he­ter bur­de jub­le og ta kon­se­kven­sen av det­te, og styr­ke syk­kel­in­fra­struk­tu­ren. Man må sti­mu­le­re til at fle­re vel­ger (el)sykkel. Men norsk sam­ferd­sels­po­li­tikk sty­res av bil­po­li­ti­ke­re, som bare ten­ker motor­vei og sta­dig stør­re fart for sta­dig fle­re biler.

Man­ge som i liten grad har syk­let, i alle fall ikke på man­ge år, anskaf­fer elsyk­kel. De er ofte uru­ti­ner­te syk­lis­ter, og føler seg ikke tryg­ge i tra­fik­ken. Så man­ge av dem vel­ger å syk­le på for­tau­et. Moto­ren på en elsyk­kel skal kut­te når man når 25 km/t. Det er lett å syk­le opp til 25 km/t. De fles­te elsyk­ler er slik at de er tun­ge syk­ler når man ikke får hjelp av moto­ren, slik at de fær­res­te syk­ler for­te­re enn 25 km/t. For den som er vant til å obser­ve­re ver­den gjen­nom et bil­vin­du, kan 25 km/t vir­ke vel­dig sak­te. Men det er gans­ke fort på en syk­kel, og alt­for fort hvis man syk­ler på et fortau. 

Men hvis man skal få syk­lis­ter og even­tu­elt ståmo­pe­dis­ter bort fra for­tau­ene, må de myn­dig­he­ter som skul­le ha ansva­ret for slikt, sør­ge for å hol­de bilis­te­ne borte fra det lil­le som fin­nes av sykkelinfrastruktur.

Jeg tror at syk­ling på for­tau er så etab­lert i Nor­ge at det er irre­ver­si­belt. Det kan i prak­sis bare end­res ved at det byg­ges en syk­kel­in­fra­struk­tur som er så god at man ikke ser noen grunn til å syk­le på for­tau­et. Men sam­ferd­sels­po­li­tik­ken i Nor­ge sty­res av poli­ti­ke­re som ten­ker bil, bil, bil og bil, og kan­skje litt på fly. Det byg­ges sta­dig nye vei­er i Nor­ge uten at det leg­ges til ret­te for gåen­de og syk­len­de. Det bur­de gans­ke enkelt ikke vært til­latt. Men både poli­ti­ke­re og sam­ferd­sels­by­rå­kra­ter mener tyde­lig­vis at gåen­de og syk­len­de er så lite verdt at det er bed­re å dre­pe noen fra tid til annen, frem­for å bru­ke pen­ger på trygg infra­struk­tur. For dem er det mye vik­ti­ge­re at bilis­te­ne skal kun­ne kjø­re for­te­re og kan­skje få en litt kor­te­re vei. Jeg vet at poli­ti­ke­re og sam­ferd­sels­by­rå­kra­ter ikke liker å bli min­net på at de dre­per gåen­de og syk­len­de for å spa­re litt pen­ger. De snak­ker om “null­vi­sjo­ner”. Men null­vi­sjo­ner er våte drøm­mer, uten rea­li­tet. Den enk­le og bru­ta­le sann­het er at vel­ger å la folk bli drept eller skadet.

Så kom såkalt selv­ba­lan­se­ren­de kjøre­tøy og ståmo­pe­der (gjer­ne mis­vi­sen­de kalt els­parke­syk­ler). Dis­se dri­ves fram av motor, og er og har all­tid vært motor­kjøre­tøy. I sin iver etter å “ska­pe mer moro i hver­da­gen” valg­te davæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen å defi­ne­re dis­se motor­kjøre­tøy­ene som syk­ler. På et nor­ma­tivt plan er det mulig å bestem­me at noe skal reg­nes som noe det egent­lig ikke er. Man kan bestem­me at vis­se grup­per motor­kjøre­tøy skal reg­nes som syk­ler, akku­rat som man kan bestem­me at folk i rulle­stol og de som går på rulle­ski skal reg­nes som gåen­de. Men rea­li­te­ten end­res ikke: Ståmo­pe­de­ne dri­ves fram av motor, og er og for­blir motorkjøretøy.

Her må jeg leg­ge til at reg­ler må for­stås kon­teks­tuelt. Sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren kun­ne bestem­me at en vis­se grup­pe motor­kjøre­tøy skul­le reg­nes som syk­kel etter veg­tra­fikk­lo­ven og tra­fikk­reg­le­ne. Men det betyr f.eks. ikke at de reg­nes som syk­ler etter fri­lufts­lov­giv­nin­gen og reg­le­ne for motor­ferd­sel i utmark. Den mest kata­stro­fa­le føl­gen av Ketil Sol­vik-Olsesn regu­le­rings­tab­be, var at det der­med ble til­latt å kjø­re selv­ba­lan­se­ren­de kjøre­tøy (som for­svant fort) og ståmo­ped på for­tau­et. Det er helt sykt. 

Nå har man fun­net på en ny kate­go­ri som man har kalt “liten elekt­risk motor­vogn”. Men dis­se skal visst for­tatt bru­kes til å pla­ge fot­gjen­ge­re. Man har laget en ny § 20 i tra­fikk­reg­le­ne. Bestem­mel­sens nr. 3 og 4 lyder:

3. Kjø­ring med liten elekt­risk motor­vogn på for­tau, gang­veg og i gang­felt er til­latt når gang­tra­fik­ken er liten og bru­ken ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de. Pas­se­ring av gåen­de skal skje i god avstand, i til­nær­met gang­fart og uan­sett med en fart ikke over 6 km i timen.

4. Liten elekt­risk motor­vogn kan stan­ses eller par­ke­res på syk­kel­veg, gang­veg, for­tau, gågate eller gate­tun der­som den ikke er til unø­dig hin­der eller ulempe.”

Motor­kjøre­tøy som ståmo­pe­der har ikke noe på et for­tau å gjø­re. Det bur­de være så selv­sagt at det ikke er noe å dis­ku­te­re. Hele ide­en om at dis­se skal kun­ne bru­kes på for­tau er helt syk, og er gans­ke illust­re­ren­de for hvor­dan tid­li­ge­re og nåvæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­te­re ikke bryr seg om myke tra­fi­kan­ter. Med moto­ris­te­nes arro­gan­se kjø­rer folk som om de eier for­tau­et, i alt­for stor fart og ser det som en selv­føl­ge at de som for­tau­et er til for, de gåen­de, skal flyt­te seg. Ståmo­pe­dis­ter bør hol­de seg i kjøre­fel­tet. Kan­skje på syk­kel­vei­er og i syk­kel­felt, men ikke på for­tau, i syk­kel­vei­er eller gåga­ter. Skjønt når man ser på hvor dår­lig syk­kel­in­fra­struk­tu­ren er byg­get ut i det­te lan­det, bør det lil­le som fin­nes være for­be­holdt folk som syk­ler, ikke motorister. 

Når man intro­du­se­rer et nytt motor­kjøre­tøy i tra­fik­ken, da bør det fin­ne sin plass blant and­re motor­kjøre­tøy­ene. Blant bile­ne. Bilis­te­ne har alle­re­de fått alt­for mye plass, så de må gi fra seg plass til and­re. Som regel er det en per­son i hver bil, slik at en ståmo­ped frak­ter like man­ge som en bil, på en langt mer plass­ef­fek­tiv måte. 

Om for­bud mot å kjø­re ståmo­ped på for­tau­et skul­le gjø­re ståmo­pe­de­ne mind­re attrak­ti­ve: Fint, det er ingen grunn til å sti­mu­le­re til bruk av sli­ke. Det får stort sett folk over fra akti­ve trans­port­for­mer som å gå og syk­le, til inak­ti­ve, moto­ri­ser­te trans­port­fo­mer som ståmo­pe­der. Ut fra et folke­helse­per­spek­tiv er det en uøns­ket utvik­ling. At noen, her­under tid­li­ge­re sam­ferds­les­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen tje­ner pen­ger på ståmo­pe­der, er ikke noe argu­ment for å la de over­svøm­me byen. Hel­ler ikke at late folk som vil slip­pe å gå eller syk­le, synes at de er vel­dig fine.

Ståmo­pe­der, som and­re motor­kjøre­tøy, bør ikke kun­ne par­ke­res på for­tau. Aften­pos­ten skrev nylig om en tra­fikk­be­j­tent med kode­navn “640” som skrev ut man­ge par­ke­rings­ge­byr til feil­par­ker­te ståmo­pe­der. Det var inter­es­sant å kon­sta­te­re at han kla­rer å skri­ve ut fle­re par­ke­rings­ge­byr enn hva et sam­let korps av tra­fikk­be­tjen­ter kla­rer å skri­ve ut til bilis­ter som par­ke­rer i syk­kel­felt, men den man­gel­ful­le hånd­he­vin­gen av det­te har jeg kom­men­tert før. Men uan­sett: Vi tren­ger fle­re sli­ke. Utleie­sel­ska­per for ståmo­pe­der bør få hen­vist noen plas­ser hvor kjøre­tøy­ene kan plas­se­res, omtrent som for dele­bi­ler. Så blir det opp til utleie­sel­ska­pe­ne å impl­emn­te­re sys­te­mer som gjør at leie­for­hol­det ikke kan avslut­tes uten at ståmo­pe­den set­tes på en der­til avsatt plass, slik at de blir belas­tet leie inn­til den er satt på rett sted. Det er en ord­ning vi kjen­ner for bysyk­ler i man­ge byer. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Hatbrev mot lesbisk par — er det en straffbar ytring?

Vi har i fle­re medi­er, f.eks. i NRK­no, kun­net lese om det les­bis­ke paret i Vald­res som mot­tok et ano­nymt brev med grovt sji­ka­ne­ren­de inn­hold. Saken er politi­an­meldt, og NRK skri­ver bl.a:

Poli­ti­et tar det på alvor. Vi er blitt møtt med stor respekt. De skal ta en vur­de­ring ut fra hvor­dan de hånd­te­rer saken, og ut fra sine prosedyrer,”

Det­te er en av ytrin­ge­ne i det ano­ny­me brevet:

«Had­de jeg vist at ungen min skul­le gå sam­men med «søn­nen» til to fitteslei­ke­re had­de jeg byt­ta sko­le. Hvem av dere er lik­som mora og hvem er faren.?»

Det jeg vil ta opp, er om den­ne ytrin­gen er straff­bar. En even­tu­ell hjem­mel for straff vil være strl § 185 om hate­ful­le ytrin­ger, som lyder:

Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a. hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b. reli­gion eller livs­syn,
c. sek­su­el­le ori­en­te­ring,
d. kjønns­iden­ti­tet eller kjønns­ut­trykk, eller
e. ned­sat­te funksjonsevne.”

Det kan ikke være sær­lig mye tvil om at utsag­ne­ne i bre­vet er egnet til “å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres … sek­su­el­le ori­en­te­ring”. Utsag­net gjel­der to iden­ti­fi­ser­te per­soner. Brev­skri­ver utta­ler seg ikke om homofile/lesbiske gene­relt. Det­te er noe Høy­este­rett har til­lagt avgjø­ren­de vekt i saker om rasis­t­ske utta­lel­ser. I den såkal­te Kaker­lakk­dom­men, HR-2020–184‑A, står det i avsnitt 23:

Con­ti­nue read­ing Hat­brev mot les­bisk par — er det en straff­bar ytring?

Print Friendly, PDF & Email