Category Archives: Jus

Sosiale medier, Trump og ytringsfrihet

Donald Trump er ute­stengt fra Twit­ter for all­tid. Jeg god­tet meg da jeg les­te det. Jeg er ikke bed­re. Men etter litt etter­tan­ke, kom jeg til at det er dypt pro­ble­ma­tisk. Selv om vi umid­del­bart kan more oss over at ver­dens enn så len­ge mek­tigs­te mann ute­sten­ges fra sitt favo­ritt­me­di­um, bør vi være i stand til å ten­ke prinsipielt. 

Vi bør ikke være dob­belt­mo­rals­ke slik at vi synes det er helt OK at de vi ikke liker ute­sten­ges, mens vi mener det er uak­sep­ta­belt når de vi sym­pa­ti­se­rer med ute­sten­ges, som da Ani­ne Kier­ulf ble mid­ler­ti­dig ute­stengt fra Face­bo­ok etter å ha pos­tet et bil­de av Hit­ler, og da Face­bo­ok blok­ker­te Aften­pos­tens gjen­gi­vel­se av det iko­nis­ke bil­det av Viet­namjen­ta som røm­mer fra napalmbombene.

Con­ti­nue read­ing Sosia­le medi­er, Trump og ytrings­fri­het

Print Friendly, PDF & Email

Fri fra 2021

Så er vi ved et nytt års­skifte­skif­te, og nye verk “fal­ler i det fri”. Som jeg plei­er å min­ne om på dis­se tider, varer opp­havs­ret­ten i 70 år etter utlø­pet av opp­ha­vers døds­år. Det er verk etter opp­ha­ve­re som døde i 1950 som den­ne gan­gen fal­ler i det fri. 

Litteratur

Vi kan star­te med noen betyd­nings­ful­le for­fat­te­re. Tre nobel­pris­vin­ne­re døde i 1950.

Den førs­te er Eric Arthur Blair, bed­re kjent under sitt pseu­do­nym Geor­ge Orwell. Han døde av tuber­ku­lo­se, bare 46 år gam­mel. Blant hans kjen­te bøker er “Ani­mal Farm”, som i norsk over­set­tel­se heter “Kame­rat Napo­le­on”, hvor vi blant annet fin­ner uttryk­ket at “alle er like, men noen er like­re enn and­re”. Hans mest kjen­te bok er anta­ge­lig­vis “1984”. Som det mes­te av frem­tids­lit­te­ra­tur, han­det den om nåti­den — om 1948 da den ble skre­vet, men han snud­de om på de to sis­te sifrene.

Når det gjel­der for­fat­te­re, uan­sett sjan­ger, må vi hus­ke at det er ori­gi­na­len som fal­ler i det fri 70 år etter opp­ha­vers døds­år. Hvis den er over­satt, som fle­re av Geor­ge Orwells bøker er, vil over­set­te­ren ha opp­havs­rett til over­set­tel­sen. Den nors­ke utga­ven av 1984 som jeg fant hos bok­hand­le­re nå, er over­satt av Bjørn Alex Herr­man. Han er fort­satt i live, så over­set­tel­sen vil være ver­net i man­ge år ennå.

Con­ti­nue read­ing Fri fra 2021

Print Friendly, PDF & Email

2020 — året da det ble straffbart for syklende å følge trafikkreglene. Og Høyesterett viste omsorg for bilistene.

Jeg reg­ner med at vi kom­mer til å se kilo­me­ter­vis med opp­sum­me­rin­ger av 2020 hvor vi kan lese om korona­pan­de­mi­en, ned­sten­ging av sam­fun­net, hytte­for­bud og and­re reise­for­bud, at FrP gikk ut av regje­ring og sat­te seg selv på side­lin­jen i norsk poli­tikk, regje­rin­gen Sol­bergs trumps­ke og umen­nes­ke­li­ge hold­ning til flykt­nin­ge­ne i Moria-lei­ren, Black Lives Mat­ter og kren­ko­ra­ma. Og selv­føl­ge­lig val­get i USA og Brexit. Vik­ti­ge saker, men jeg reg­ner med at jeg trygt kan over­late dis­se sake­ne til andre. 

Der­for vel­ger jeg å ta tak i noe annet som jeg ikke tror and­re kom­men­ta­to­rer vil omta­le, og som har vært til stor ska­de for alle som syk­ler i Nor­ge. Det har i alle fall for min del, og jeg vil anta for gans­ke man­ge and­re som syk­ler, under­gravd til­li­ten til Høy­este­rett. Skade­virk­nin­ge­ne vil anta­ge­lig vare len­ge etter at sam­fun­net har ris­tet av seg Covid-19 pandemien.

Den 3. sep­tem­ber 2020 avsa Høy­este­rett en for­fer­de­lig dom om syk­ling i kol­lek­tiv­fel­tet på Mosse­vei­en, HR-2020–1723‑A. Det er en av de dår­ligst begrun­ne­de høy­este­retts­dom­mer jeg har lest på vel­dig len­ge. Jeg har kom­men­tert dom­men grun­dig tid­li­ge­re, og skal ikke gjen­ta alt det.

Det som gjør dom­men retts­lig inter­es­sant, langt utover at en syk­list fikk en bot, er at Høy­este­rett tøy­er en skjønns­mes­sig og uklar lov­be­stem­mel­se i veg­tra­fikk­lo­ven § 3 for å straf­fe en som bare har gjort det som uttryk­ke­lig er til­latt etter tra­fikk­reg­le­ne. Det er et grunn­leg­gen­de krav at man ikke skal kun­ne straf­fes uten at den aktu­el­le hand­lin­gen ram­mes av en straffe­be­stem­mel­se, og det er et krav om at straffe­be­stem­mel­sen skal være klar. Hele den­ne pro­blem­stil­lin­gen avfei­er først­vo­te­ren­de Bår­dar Høge­tveit Berg i avsnitt 29, på den­ne måten:

Etter mitt syn rei­ser kor­kje tol­kin­ga eller bru­ken av veg­tra­fikk­lova § 3 i det­te til­fel­let nokon tvil som gjev grunn til å drøf­te om lov­kra­vet i Grunn­lova § 96 og EMK artik­kel 7 er overhalde”

Det er ingen nær­me­re begrun­nel­se, og ingen omta­le og drøf­tel­se av tid­li­ge­re høy­este­retts­prak­sis om krav til klar lov­hjem­mel for å kun­ne straf­fe noen. Jeg gjen­tar det jeg har skre­vet om det­te før: Hvis en stu­dent had­de avfeid en slik pro­blem­stil­ling på den­ne måten til eksa­men, vil­le det punk­tet i besva­rel­sen vært klar stryk.

En og en halv måned sene­re, den 22. okto­ber, kom spørs­må­let om krav til lov­hjem­mel for tra­fikk­for­se­el­ser på nytt opp for Høy­este­rett i to saker: HR-2020–2019‑A og HR-2020–2020‑A. Det var ikke spørs­mål om å syk­le i kol­lek­tiv­felt. Den­ne gan­gen gjaldt det krav til klar lov­hjem­mel når det var spørs­mål om å straf­fe bilis­ter. Da ble spørs­må­let behand­let seriøst av Høy­este­rett, med to av de sam­me dom­mer­ne som også behand­let Mosse­veis­a­ken. Det­te bekref­tet på man­ge måter skuf­fel­sen over Høy­este­rett. Vi er vant til at poli­ti­et er en syk­kel­fiendt­lig bil­et­at, og det er bare i tråd med poli­ti­ets prak­sis at de for­føl­ger syk­lis­ter på i bes­te fall tvil­somt grunn­lag. Men jeg had­de ærlig talt ven­tet bed­re fra Høyesterett.

Bilist­spørs­må­let var om man kun­ne straf­fes for ulov­lig bruk av hånd­holdt mobil­te­le­fon når man en kort stund sto stil­le for­di køen man var en del av had­de stop­pet opp. (Jeg kjen­ner en som før mobil­te­le­fo­ne­nes tid tok opp Dag­bla­det og begyn­te å lese da køen stop­pet opp. Han så at tra­fik­ken i filen ved siden av begyn­te å beve­ge seg, kjør­te for­over og rett inn i den stille­stå­en­de bilen foran.)

Høy­este­rett avsa to til­nær­met like dom­mer den dagen. De to sake­ne ble behand­let i sam­men­heng. Beg­ge dom­mer er avsagt under dis­sens 3–2. Det er for så vidt gans­ke spe­si­elt at det er dis­sens i beg­ge dom­mer. Når Høy­este­rett har avsagt en dom, vil de som utgjor­de mindre­tal­let i den­ne, van­lig­vis leg­ge fler­tal­lets lov­an­ven­del­se til grunn om spørs­må­let igjen kom­mer til behand­ling. Annen­vo­te­ren­de begrun­ner det­te i HR-2020–2020‑A avsnitt 30:

Som nevnt av først­vo­te­ren­de har den­ne saken vært behand­let sam­men med HR-2020–2019‑A, hvor dom ble avsagt tid­li­ge­re i dag. Mitt pri­mæ­re syn går fram av dis­sen­sen der. Fler­tal­lets retts­for­stå­el­se i den saken er ret­nings­gi­ven­de for sei­ne­re saker. De to sake­ne har imid­ler­tid blitt behand­let sam­men i Høy­este­rett med en fel­les pro­se­dy­re om det prin­si­pi­el­le retts­spørs­må­let. Jeg fin­ner på den­ne bak­grunn at jeg bør gi uttrykk for min selv­sten­di­ge opp­fat­ning også i saken her, uav­hen­gig av fler­tal­lets retts­for­stå­el­se i den førs­te saken. Det gir, slik jeg ser det, det rik­tigs­te bil­de av Høy­este­retts syn i dis­se sakene.”

Jeg skal ikke dis­ku­te­re bruk av hånd­holdt mobil, men hol­de meg til det prin­si­i­pi­el­le spørs­må­let om krav til klar lov­hjem­mel. I HR-2020–2019‑A bru­ker først­vo­te­ren­de ni avsnitt til å dis­ku­te­re kra­vet om klar lov­hjem­mel, det spørs­må­let som bare ble avfeid med en set­ning i Mosse­veis­a­ken. Først­vo­te­ren­de drøf­ter tid­li­ge­re høy­este­retts­prak­sis og prak­sis fra Men­neske­retts­dom­sto­len (EMD), prak­sis som ikke er nevnt i Mosse­veis­a­ken. Først­vo­te­ren­de opp­sum­me­rer EMD-prak­sis slik i avsnitt 21:

Dis­se gene­rel­le utgangs­punk­te­ne er gjen­tatt i sene­re avgjø­rel­ser, her­under i EMDs stor­kam­mer­dom 20. okto­ber 2015 Vasi­li­aus­kas mot Litau­en avsnitt 154–155. Kra­vet til klar­het og forut­be­reg­ne­lig­het i en kon­kret sak vil for øvrig avhen­ge av inn­hol­det i den rele­van­te straffe­be­stem­mel­sen, det aktu­el­le retts­om­rå­det og antal­let og karak­te­ren av adres­sa­ter, jf. EMDs dom 11. novem­ber 1996 Can­to­ni mot Frank­ri­ke avsnitt 35 og Kjøl­bro, Den Euro­pæis­ke Men­neske­ret­tig­heds­kon­ven­tion for prak­ti­ke­re, 5. utga­ve 2020, side 825.”

Gjen­nom­gan­gen i mobil­te­le­fon­sa­ken er for­bil­led­lig, men for Høy­este­rett var det åpen­bart ikke nød­ven­dig å dis­ku­te­re kra­vet til klar lov­hjem­mel da det var snakk om å straf­fe en syk­list. Høy­este­rett prak­ti­se­rer det Orwells­ke prin­sipp om at alle er like, men noen er like­re enn and­re. Det er det­te som gjør at jeg har den­ne dom­men høyt oppe på lis­ten blant de ver­ste dom­mer som Høy­este­rett har avsagt.

Spørs­må­let i mobil­te­le­fon­sa­ke­ne gjaldt for­stå­el­sen av For­skrift om for­bud mot førers bruk av hånd­holdt mobil­te­le­fon under kjø­ring med motor­vogn § 2 førs­te ledd, som lyder:

“Fører av en motor­vogn må ikke bru­ke mobil­te­le­fon under kjøring.”

Det sprin­gen­de punk­tet var hva som skal anses for å være “under kjø­ring”. I den førs­te saken, HR-2020–2019‑A, var det stille­stå­en­de kø. Føre­ren tok om mobil­te­le­fo­nen for å skri­ve en mel­ding. I HR-2020–2020‑A had­de bil­fø­re­ren stop­pet på rødt lys.

Det var et klas­sisk tol­kings­spørs­mål om rekke­vid­den av et i utgangs­punk­tet klart for­bud. I HR-2020–2019‑A beskri­ver først­vo­te­ren­de det­te slik i avsnitt 27:

” Jeg star­ter med ord­ly­den og hvil­ke slut­nin­ger som kan trek­kes av den. I sin kjer­ne rei­ser begre­pet «under kjø­ring» ingen pro­ble­mer. Føre­rens bruk av mobil­te­le­fon mens bilen er i beve­gel­se på vegen, skjer åpen­bart «under kjø­ring» i bestem­mel­sens for­stand. Spørs­må­let er om bru­ken fort­satt skjer «under kjø­ring» når bilen står stil­le som føl­ge av en kort­va­rig tra­fi­kal stans, i vårt til­fel­le stans på grunn av kø,”

Spørs­må­let om til­strek­ke­lig lov­hjem­mel var etter min vur­de­ring langt mer tvil­somt i Mosse­veidom­men enn i de to mobil­te­le­fon­dom­me­ne. I mobil­te­le­fon­dom­me­ne var spørs­må­let gren­se­ne for det straff­ba­re etter en klar for­skrifts­be­stem­mel­se. I Mosse­veidom­men var det spørs­mål om å set­te til side en krys­tall­klar for­skrifts­be­stem­mel­se som utryk­ke­lig sa at hand­lin­gen var til­latt, og i ste­det straf­fe syk­lis­ten etter en slags gene­ral­kalusul som ald­ri tid­li­ge­re had­de vært anvendt på et sam­men­lign­bart for­hold. Tra­fikk­reg­le­ne § 5 annet ledd, lyder:

2. Kjø­ring i kol­lek­tiv­felt og sam­bruks­felt er bare til­latt som angitt på offent­lig tra­fikk­skilt. Like­vel kan elekt­risk eller hydro­gen­dre­vet motor­vogn, tohjuls motor­syk­kel uten side­vogn, tohjuls moped, syk­kel eller uni­for­mert utryk­ning­s­kjøre­tøy nyt­te sli­ke felt.”

Det er med and­re ord uttryk­ke­lig til­latt å syk­le i kol­lek­tiv­felt. Mens det er et like klart for­bud mot å bru­ke hånd­holdt mobil­te­le­fon “under kjø­ring”. I Mosse­veis­a­ken bruk­te Høy­este­rett en skjønns­mes­sig bestem­mel­se i veg­tra­fikk­lo­ven § 3 til å til­side­set­te en eks­pli­sitt til­la­tel­se i tra­fikk­reg­le­ne, og de gjor­de det til og med straff­bart å hol­de seg til trafikkreglene.

Hvor­dan det er mulig for opp­gå­en­de juris­ter, som vi må anta at høy­este­retts­dom­me­re er, å kom­me til at grunn­le­gen­de krav til klar­het og forut­be­reg­ne­lig­het var opp­fylt i Mosse­veidom­men, er uten­for min fatte­evne. Avfei­in­gen av det­te spørs­må­let står i en grell kon­st­rast til den omsor­gen for bilis­te­ne som Høy­este­rett viser i de to mobiltelefondommene.

Vi er vant til at poli­ti­et er en syk­kel­fiendt­lig etat som etter eget for­godt­be­fin­nen­de set­ter til side tra­fikk­reg­le­ne og dik­ter opp sine egne tra­fikk­reg­ler til ska­de for folk som syk­ler. Lis­ten over sli­ke eksemp­ler kun­ne ha blitt vel­dig lang. Inn­til den famø­se dom­men ble avsagt av Høy­este­rett 3. sep­tem­ber 2020, vil­le det ikke ha falt meg inn at vi skul­le få se den sam­me syk­kel­fiendt­lig­he­ten fra Høyesterett. 

Man kan mene hva man vil om hvor­vidt det bur­de være lov å syk­le i kol­lek­tiv­felt. Men tra­fikk­reg­le­ne er helt kla­re, og lev­ner ingen tvil — eller det var i alle fall ingen tvil før Høy­este­rett under­grav­de den­ne rege­len og intro­du­ser­te ukar­het og usik­ker­het. Lov­gi­ver valg­te bevisst den­ne løs­nin­gen, vel viten­de om at det i vis­se til­fel­ler kun­ne føre til at kol­lek­tiv­tra­fik­ken i enkel­te til­fel­ler kun­ne bli hind­ret. Man skal være fiendt­lig inn­stilt over­for folk som syk­ler og ha stor for­kjær­lig­het for bilen for å kun­ne til­side­set­te det­te, slik poli­ti­et og Høy­este­rett gjorde.

Det er det at Høy­este­rett valg­te å til­side­set­te ethvert krav til klar­het og forut­be­reg­ne­lig­het helt uten å dis­ku­te­re spørs­må­let som gjør den­ne dom­men til en skan­da­le og en skam­plett for Høy­este­rett, og ikke minst for de fem dom­mer­ne som avsa dommen.

I til­legg til det grunn­leg­gen­de retts­li­ge kra­vet om at man skal ha klar lov­hjem­mel for å kun­ne straf­fe noen, må vi også kun­ne stil­le sær­li­ge krav til klar­het når det gjel­der tra­fikk­reg­le­ne. I tra­fik­ken må vi ofte ta ras­ke beslut­nin­ger, enten vi kjø­rer bil, syk­ler eller går. Da bør man ikke under­gra­ve det­te ved å løse opp kla­re reg­ler til en uklar og uover­sikt­lig sup­pe, slik Høy­este­rett gjor­de i Mosse­veis­a­ken. Det kan ikke være slik at vi under nor­ma­le for­hold skal måt­te stop­pe opp og tenk­te: Er det hen­syns­fullt og akt­somt at jeg vel­ger å føl­ge tra­fikk­reg­le­ne i dag? Det er gans­ke åpen­bart at Høy­este­rett for­skjells­be­hand­ler uli­ke tra­fi­kant­grup­per. Det er i prak­sis uten­ke­lig at de skul­le stil­le sli­ke krav til bilis­ter, noe de to mobil­te­le­fon­dom­me­ne for så vidt bekrefter. 

Strafff­ut­må­lin­gen er også inter­es­sant. Syk­lis­ten som fulg­te tra­fikk­reg­le­ne på Mosse­vei­en ble “beløn­net” med en bot på 8 500 kro­ner. De som bruk­te hånd­holdt mobil­te­le­fon ulov­lig, fikk bøter på 2 000 kro­ner hver. Det anses alt­så for fire gan­ger så alvor­lig at en syk­list vel­ger å føl­ge tra­fikk­reg­le­ne i en situa­sjon hvor det kan irri­te­re (men reelt sett ikke for­sin­ke) noen bilis­ter, enn å bru­ke hånd­holdt mobil.

Skade­virk­nin­ge­ne av Mosse­veidom­men er merk­ba­re. Vi som føl­ger med i det som skri­ves om syk­ling i tra­di­sjo­nel­le medi­er og sosia­le medi­er, kan dess­ver­re litt for ofte lese mel­din­ger av den­ne typen:

Tyde­lig at HR dom­men er godt kjent og tol­ket som draps­ord­re. Nett­opp blitt kjørt rett av vei­en- sjå­fø­ren stop­pet og for­tal­te hvor syk­lis­ter skul­le hol­de seg. Har opp­levd man­ge fle­re tru­en­de situa­sjo­ner de sis­te uke­ne enn til vanlig.”

Hver gang jeg leser slikt, for­ban­ner jeg de fem høyste­retts­dom­mer­ne som avsa den­ne dom­men. Min rese­pekt for dis­se dom­mer­ne, og der­med også for Høy­este­rett som insti­tu­sjon, falt svært mye etter den­ne dommen.

Skade­virk­nin­ge­ne er uover­sikt­li­ge og kan være alvor­li­ge. Vi som fore­trek­ker syk­kel som trans­port­mid­del kan ikke len­ger sto­le på at vi kan hol­de oss til tra­fikk­reg­le­ne. Syk­len­de er kjø­ren­de. Etter tra­fikk­reg­le­ne § 4 nr 1, skal kjø­ren­de bru­ke kjøre­ba­nen. Det er dess­ver­re eksemp­ler på at poli­ti­et har jaget syk­len­de opp på for­tau­et. Poli­ti­et har vist til sin adgang til å regu­le­re tra­fik­ken, og tol­ker det slik at en til­fel­dig politi­be­tjent vil­kår­lig og etter eget for­godt­be­fin­nen­de kan set­te tra­fikk­reg­le­ne til side til ska­de for folk som syk­ler og folk som går. Gåen­de og syk­len­de ofres på bilis­mens alter.

At det etter tra­fikk­reg­le­ne § 18 nr 3 bare er til­latt å syk­le på for­tau­et “når gang­tra­fik­ken er liten og syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de”, slik at det i prak­sis ofte ikke vil være til­latt å syk­le på for­tau­et i byer, det bryr ikke poli­ti­et seg om. For poli­ti­et er bilis­te­ne tra­fik­kens bra­mi­ne­re, og de som til­hø­rer paria­kas­ten: De gåen­de og syk­len­de, har bare å hol­de seg borte fra dem. Så da får man visst bare fin­ne seg i at polo­i­ti­et påleg­ger folk å syk­le ulovlig.

I Mosse­veis­a­ken vises det til at syk­lis­ten kun­ne ha valgt noe som for­melt sett er en gang- og syk­kel­vei, men som i rea­li­te­ten er en dår­lig gang­vei. På en slik vei skal man syk­le på de gåen­des pre­mis­ser. Det er omtrent som å si at det fin­nes en kjerre­vei, og da får bilis­ter vel­ge den — men slikt slikt er nok uten­ke­lig både for poli­ti­et og Høy­este­rett. Bilis­te­ne skal fram. Myke tra­fi­kan­ter er hår i den hel­li­ge bil­sup­pen, og skal helst jages bort fra veien. 

Jeg har ennå ikke sett noen eksemp­ler på at syk­lis­ter har blitt bøte­lagt for ikke å vel­ge for­tau­et frem­for kjøre­fel­tet. Men vi kan ikke føle oss tryg­ge. Og hva blir det nes­te? Tra­fikk­reg­le­ne § 9 nr 2 førs­te ledd, lyder:

Kjø­ren­de som krys­ser gang­veg eller for­tau, har vike­plikt for gåen­de. Det sam­me gjel­der kjø­ring på gågate eller gatetun.”

Men kan vi nå egent­lig sto­le på det­te etter Mosse­veidom­men? I dom­mens avsnitt 34 skri­ver først­vo­te­ren­de, dom­mer Bår­dar Høge­tveit Berg, bl.a. følgende:

A [til­tok] seg bevisst en rol­le hvor han regu­ler­te tra­fik­ken ut fra sin kjøre­måte og sine behov.”

Hva med gåen­de som er frek­ke nok til å benyt­te et gang­felt på en vei med tett bil­tra­fikk, slik at de hel­li­ge bilis­te­ne må stop­pe opp noen sekun­der? Eller enda ver­re, en syk­list som kon­ver­te­rer til å bli gåen­de ved å gå av syk­ke­len og tril­le den over gang­fel­tet foran de etter Høy­este­retts mening så langt mer vik­ti­ge og ver­di­ful­le bilis­te­ne? Har ikke de også til­tatt seg rol­len hvor de bevisst regu­le­rer tra­fik­ken ut fra sine behov? Hol­der vi oss til Mosse­veidom­men, vil nok også slik opp­før­sel kun­ne straf­fes som brudd på veg­tra­fikk­lo­ven § 3, uav­hen­gig av om tra­fikk­reg­le­ne uttryk­ke­lig sier at det er til­latt og at bilis­te­ne har vikeplikt. 

At poli­ti­et med stor nid­kjær­het for­føl­ger syk­len­de, kan ikke Høy­este­rett kland­res for. Men Høy­este­rett kun­ne og bur­de ha satt foten ned, og sagt det selv­føl­ge­li­ge: Syk­len­de kan ikke straf­fes for å føl­ge trafikkreglene.

I mobil­te­le­fon­dom­me­ne ble Mosse­veidom­men ikke nevnt, hel­ler ikke av de to som var med på å avsi den­ne, Espen Bergh og Berg­ljot Web­ster. Det er på man­ge måter for­ståe­lig. Det er ikke en dom de kan være stol­te av, og den bør helst glem­mes for­test mulig. Pro­ble­met er bare at vi ikke uten vide­re kan glem­me en høy­este­retts­dom, uan­sett hvor håp­løse den måt­te være. Den må enten set­tes til side i en ny høy­este­retts­dom, eller av lov­gi­ver. Om en syk­list igjen skul­le bli bøte­lagt for å føl­ge tra­fikk­reg­le­ne og syk­le i kol­lek­tiv­felt, er det svært lite sann­syn­lig at en slik sak på nytt vil kom­me opp for Høy­este­rett. Så den vei­en er nok i rea­li­te­ten stengt.

Poli­ti­et og nå dess­ver­re også Høy­este­rett mot­ar­bei­der syk­ling, og gjør det far­li­ge­re å syk­le i Nor­ge. Jeg kom­mer ikke til å til­gi de fem høyste­retts­dom­mer­ne for å ha gjort så stor ska­de for folk som syk­ler i Norge. 

End­rin­gen må skje i for­bin­del­se med end­rin­ger i tra­fikk­reg­le­ne. Jeg trek­ker fram en annen dom. Ple­nums­dom­men 2002-12-17, hvor fler­tal­let fri­fant lede­ren for den nyna­zis­tis­ke grup­pen Boot Boys for til­ta­le om hate­ful­le og rasis­tis­ke ytrin­ger, ble møtt med sterk kri­tikk, også inter­na­sjo­nalt. I for­bin­del­se med revi­sjo­nen av Grl § 100 i 2004 og ved­ta­kel­sen av dagens strl § 185, gjor­de lov­gi­ver det klart at den­ne dom­men ikke len­ger kun­ne anses for å gi uttrykk for gjel­den­de rett, se Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) avsnitt 10.7.2. Der­med var en dom med et uhel­dig resul­tat par­kert på et juri­disk sidespor.

Da Knut Arild Harei­de var leder av Trans­port­ko­mi­te­en på Stor­tin­get, var han opp­tatt av syk­len­des sik­ker­het. Etter at han ble sam­ferd­sels­mi­nis­ter har han åpen­bart blitt smit­tet av et slags FrP-virus som må sit­te i veg­ge­ne i Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet, og synes bare å være opp­tatt av motor­vei­er. Det depri­me­ren­de er at om det skul­le bli regje­rings­skif­te høs­ten 2021, risi­ke­rer vi en ny “Fuck Oslo” sam­ferd­sels­mi­nis­ter fra Sen­ter­par­ti­et, og det er ingen grunn til å tro at det blir noe bedre. 

 

Mine kommentarer til Mosseveidommen HR-2020–1723‑A

Noen andre kommentarer til dommen
Denne gjelder ikke straffesaken, men på en måte det samme saksforholdet:

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email

Polititjenestemenn i uniformerte fritidsoppdrag på kjøpsenter

Nord­re Aker Bud­stik­ke kun­ne 13. desem­ber mel­de at poli­ti­et for førs­te gang bisto med jule­han­de­len ved Storo-sen­te­ret.

Fle­re politi­be­tjen­ter fra Oslo-poli­ti­ets tra­fikk­av­snitt var søn­dag på plass uten­for Storo storsenter.”

Vide­re i sam­me sak:

Poli­ti­ets ope­ra­sjons­sen­tral opp­lys­te søn­dag etter­mid­dag at politi­be­tjen­te­ne ikke er en del av den ope­ra­ti­ve tje­nes­ten. De kjen­te ikke til til­stede­væ­rel­sen og had­de ikke mer infor­ma­sjon i saken.”

Jeg må ta det van­li­ge for­be­hold at jeg ikke kjen­ner saken annet enn fra den­ne medie­om­ta­len. Jeg kan ikke for­stå annet enn at det­te må være i strid med politilo­ven § 22 annet ledd, som lyder:

Embets- og tje­neste­menn med politi­myn­dig­het må ikke ha annen løn­net stil­ling, dri­ve pri­vat erverv eller inne­ha offent­lig bevil­ling for virk­som­het uten sam­tyk­ke fra politi­mes­te­ren eller ved­kom­men­de politi­sjef. Sam­tyk­ke må ikke gis der det kan opp­stå tvil om hvil­ken egen­skap politi­man­nen opp­trer i, eller om hans uav­hen­gig­het i tje­nest­li­ge saker. Sam­tyk­ke må hel­ler ikke gis der bier­ver­vet kan redu­se­re politi­man­nens evne eller mulig­het til å utfø­re tje­nes­ten for­svar­lig. Depar­te­men­tet gir sam­tyk­ke til politi­mest­re­ne og øvri­ge sje­fer i poli­ti­et. Sam­tyk­ke kan når som helst tas tilbake.”

Con­ti­nue read­ing Politi­tje­neste­menn i uni­for­mer­te fri­tids­opp­drag på kjøp­sen­ter

Print Friendly, PDF & Email

Parkeringsaktivistene på Frogner tar en Trump — krav om ny lovlighetskontroll

<edit>Etter at den­ne kom­men­ta­ren ble pub­li­sert, ble jeg gjort opp­merk­som på at ikke hvem som helst kan kre­ve lov­lig­hets­kon­troll. Etter kom­mune­lo­ven § 27–1 kan tre eller fle­re med­lem­mer av kom­mune­sty­ret sam­men kre­ve lov­lig­hets­kon­troll. Etter den­ne loven er det depar­te­men­tet som skal fore­ta lov­lig­hets­kon­troll, men det­te kan være dele­gert til Fyl­kes­man­nen — eller “stat­for­val­te­ren” som det heter på nyby­rå­kra­tisk. Her er det en orga­ni­sa­sjon som har fått et advo­kat­fir­ma til å kre­ve det­te på sine veg­ne. Men orga­ni­sa­sjo­nen har ikke klage­rett. Kra­vet om lov­lig­hets­kon­troll kan avvi­ses på det grunnlaget. 

Det føl­ger vide­re av § 27–1 at kra­vet om lov­lig­het­kon­troll må frem­mes innen tre uker fra ved­ta­ket ble truf­fet. Her kre­ver de 19. novem­ber 2020 lov­lig­hets­kon­troll av et ved­tak truf­fet 23. mai 2018, alt­så to og et halvt år etter ved­ta­ket er truf­fet. Også på det­te grunn­la­get kan kra­vet om lov­lig­hets­kon­troll avvi­ses. Det er nær­me­re reg­ler om hva som kan lov­lig­het­kon­trol­le­res og hvor­dan det­te skal gjen­nom­fø­res, som jeg ikke ser noen grunn til å gå nær­me­re inn på. 

Til dere som ikke er for­tro­lig med juri­disk ter­mi­no­lo­gi. Når en sak avvi­ses tas den ikke til behand­ling, slik at rea­li­te­ten ikke blir vur­dert. Det skjer typisk når man ikke har retts­lig klage­in­ter­es­se, saken er frem­met for sent, for feil organ, osv.

En lov­lig­hets­kon­troll kan bare omfat­te retts­li­ge sider ved et ved­tak, og depar­te­men­tet skal even­tu­elt opp­he­ve ved­ta­ket. Det vil være gans­ke komisk om man skal opp­he­ve et ved­tak om å ta noe til ori­en­te­ring. Betyr det at alle påleg­ges å glem­me det de har blitt ori­en­tert om?

Innen jusen, sær­lig ved sys­te­mer som ting­ly­sing, bru­ker vi juris­ter begre­per som posi­tiv og neg­a­tiv tro­ver­dig­het. Posi­tiv tro­ver­dig­het betyr at man kan base­re seg på at det som står i regis­te­ret er rik­tig. Neg­a­tiv tro­ver­dig­het vil even­tu­elt bety at man skal kun­ne sto­le på at alt rele­vant står i regis­te­ret. Det er ikke noe som mangler.

Det hen­der at stu­den­ter spør meg om å være vei­le­der når de skal skri­ve mas­ter­opp­ga­ver, selv om de skri­ver om emner jeg kan lite om. Hvis jeg aksep­te­rer det, plei­er jeg å si at jeg som vei­le­der har posi­tiv, men ikke neg­a­tiv tro­ver­dig­het. Med det mener jeg at jeg kan lese, vur­de­re og kom­me med til­bake­mel­din­ger på det de skri­ver. Men jeg kan ikke inne­stå for at jeg vil opp­da­ge det hvis der noe som mang­ler. Omtrent slik har jeg det når jeg kom­men­te­rer spørs­mål som det­te. Kom­mu­nal­rett er ikke mitt fag­felt. Men jeg kan vur­de­re det som står, i alle fall når jeg leser meg litt opp på det. Der­imot vil jeg ikke all­tid se at her er det spørs­mål de har over­sett, som de bur­de ha tatt opp — som spørs­må­let om hvem som kan kre­ve lovlighetskontroll.

Når det er sagt, synes jeg at et advo­kat­fir­ma som påtar seg et opp­drag som det­te, bør ha kom­pe­tan­se om kom­mu­nal­rett. Det­te er slikt som kan ten­kes å føre til erstat­nings­an­svar. Hvis man utgir seg for å ha eks­per­ti­se og påtar seg et opp­drag som for­ut­set­ter har man har slik eks­per­ti­se, da blir man bedømt som om man fak­tisk har slik eks­per­ti­se. Det nyt­ter ikke i etter­tid å unn­skyl­de seg med at vi har egent­lig ikke så mye eks­per­ti­se når det gjel­der kom­mu­nal­rett. Hel­dig­vis risi­ke­rer man ikke ansvar for slikt når man skri­ver en bloggkommentar.</edit>

De som nå har omgjort seg selv fra bare å være en Face­bo­ok-grup­pe til å bli en for­ening, fort­set­ter sin kamp for gate­par­ke­ring og mot til­rette­leg­ging for å syk­le, har gjort et nytt for­søk på å få Fyl­kes­man­nen til å over­prø­ve Oslos syk­kel­stra­te­gi og syk­kel­til­rette­leg­ging. De har utvi­det sitt ned­slags­felt til ikke å bare være et lokal­opp­gjør for Frog­ner. Nå er det syk­kel­til­rette­leg­ging i hele byen de går løs på. De bekref­ter der­med at det er helt mis­vi­sen­de når de kal­ler seg “Frem­ti­dens Frog­ner”. Det­te er en aksjons­grup­pe mot syk­kel og for gateparkering.

De tar nå en Trump. De har hatt krone­rul­ling og har sam­let inn 100 000 kr. Advo­kat­fir­ma­et SANDS har tatt rol­len som Rudi Gui­li­a­ni. For det har de fått et 11-siders brev som er dår­lig fakta­sjek­ket, om fakta­sjek­ket i det hele tatt, og ellers en sær­de­les tynn jui­risk sup­pe. Bre­vet er til­gjen­ge­lig her.

Ved­kom­men­de som har skre­vet bre­vet vir­ker for­vir­ret om hva det er han egent­lig pro­te­ste­rer mot. I bre­vet ber de

Fyl­kes­man­nen om å fore­ta en lov­lig­hets­kon­troll av ved­tak fat­tet av Oslo bysty­re 23. mai 2018.”

Det er da greit å gjen­gi det­te vedtaket:

1. Plan for syk­kel­vei­net­tet i Oslo, datert 14.10.2016 tas til ori­en­te­ring.
2. Plan for syk­kel­vei­net­tet i Oslo erstat­ter «Plan for hoved­syk­kel­vei­net­tet i Oslo» fra 1999.
3. Byrå­det bes leg­ge Oslo­stan­dar­den for syk­kel­til­rette­leg­ging til grunn for vide­re arbeid med utbyg­ging av syk­kel­vei­er.
4. Bysty­ret ber byrå­det inklu­de­re sam­men­kop­ling av syk­kel­vei sør­fra til Hau­ke­to med syk­kel­vei nord­fra til Lja­bru i pla­ne­ne for 2025-net­tet.
5. Bysty­ret ber byrå­det arbei­de for eget sykkel­an­legg, i ste­det for syk­kel­til­rette­leg­ging i blan­det tra­fikk, i områ­det på og rundt Mor­tens­rud.
6. Bysty­ret ber byrå­det i nes­te rul­le­ring av plan for syk­kel­vei­net­tet prio­ri­te­re til­før­sels­vei­er for syk­kel fra øst i Oslo sør til Mosseveien.”

De ber alt­så om å vur­de­re lov­lig­he­ten av å ta en plan til ori­en­te­ring. Hva skul­le de egent­lig ellers ha gjort? “Bysty­ret avvi­ser å ta til ori­en­te­ring det byrå­det ori­en­te­rer om?”

Con­ti­nue read­ing Par­ke­rings­ak­ti­vis­te­ne på Frog­ner tar en Trump — krav om ny lov­lig­hets­kon­troll

Print Friendly, PDF & Email

Marte Michelet og ytringsfriheten

Mar­te Michelets bok Hva viss­te hjem­me­fron­ten? har skapt mye og hard debatt, og debat­ten har blus­set opp igjen to år etter at boken ble utgitt. Jeg synes den er over­ras­ken­de hard. Jeg sit­ter med det inn­trykk at man er mer opp­tatt av å skul­le ta Mar­te Michelet mer enn av å ta tak i de spørs­mål hun rei­ser, for å kom­me vide­re i vår for­stå­el­se av disse.

Jeg har nevnt på Twit­ter at jeg vil bru­ke den­ne debat­ten som eksem­pel på en vik­tig side ved ytrings­fri­he­ten: Sann­het, og at vi kom­mer nær­me­re en slags sann­het om vi alle kan kom­me med vår ver­sjon. Noen av oss vil ta feil. Men som Fran­cis Bacon har sagt: Sann­he­ten kom­mer let­te­re fram gjen­nom feil enn gjen­nom for­vir­ring. Så kan and­re til til mot­mæle. Vi fin­ner kan­skje ikke Sann­he­ten med stor S, men vi kom­mer kan­skje litt nærmere. 

Det­te før­te til over­ras­ken­de ster­ke reak­sjo­ner fra folk som ikke for­sto, eller ikke vil­le for­stå mitt poeng. Et syns­punkt som gikk igjen hos fle­re, var omtrent slik: Mar­te Michelet tar feil, hen­nes bok er ska­de­lig og bur­de ikke ha vært utgitt. Sagt på en annen måte: Mar­te Michelet bur­de ha vært sen­su­rert for­di man­ge his­to­ri­ke­re mener at hun tar feil. Mar­te Michelet og hen­nes for­lag Gyl­den­dal må tåle kri­tikk, noe de har fått. Og de har selv­sagt rett til å ta til mot­mæle og for­sva­re seg mot den­ne kri­tik­ken. Det­te er en vik­tig side ved ytringsfriheten.

Con­ti­nue read­ing Mar­te Michelet og ytrings­fri­he­ten

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1200 eksamen 2020 med kommentarer

Jeg har skre­vet en kom­men­tar til eksa­mens­opp­ga­ven i faget “Opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter RINF 1200” høs­ten 2020.

Den er først og fremst skre­vet som en slags fel­les til­bake­mel­ding til stu­den­ter som har vært oppe til eksa­men. Men den er også skre­vet for frem­ti­di­ge stu­den­ter som skal stu­de­re faget, og som har behov for å lære mer om hvor­dan man kan skri­ve den type eksa­men­soppa­ver som van­lig­vis gis i faget.

 

Innhold

 

Kom­men­ta­rer til en del tid­li­ge­re eksa­mens­opp­ga­ver i faget RINF 1200. Jeg får noen gan­ger spørs­mål om det fin­nes vei­led­nin­ger til fel­re opp­ga­ver enn det­te. Sva­ret er nei, det fin­nes ikke.

Alle tid­li­ge­re eksamensoppgaver

Print Friendly, PDF & Email

Høyesterett: Utskjellinger som “jævla utlending” er straffbare

Høy­este­rett avsa 5. novem­ber 2020 en dom, HR-2020–2133‑A, hvor de opp­he­vet en dom fra Eid­si­va­ting lag­manns­rett, hvor en per­son var blitt fri­fun­net fra til­ta­le om brudd på strl § 185 om hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytringer.

Van­lig­vis vil Høy­este­rett, når de opp­he­ver en fri­fin­nen­de dom, hen­vi­se saken til ny behand­ling i lag­manns­ret­ten, basert på den retts­an­ven­del­se som Høy­este­rett har lagt til grunn. Men de kan i noen til­fel­ler også vel­ge å avsi fel­len­de dom, noe de gjor­de i den­ne saken. Jeg går ikke inn på de pro­ses­su­el­le vil­kår for at Høy­este­rett skal kun­ne avsi fel­len­de dom i en slik sak.

Saks­for­hol­det er beskre­vet slik i Høy­este­retts dom:

«Lør­dag 10. august 2019 ca. kl. 02.45 i —gata 00i X, ved mat­køen til Y, sa hun blant annet til B‘dra deg hjem der du kom fra, din jæv­la utlen­ding’ og ‘sån­ne som deg kan dra hjem til Afri­ka igjen’ og/eller lig­nen­de. Hun sa også til B‘hvordan kan du spi­se når folk i Afri­ka sul­ter?’ og ‘bryr du deg ikke om folk i Afri­ka?’ og/eller lignende.»

Til­ta­len og dom­men omfat­tet også vold mot og for­ulem­ping av poli­ti­et, men den delen av saken kom­men­te­rer jeg ikke. Men det betyr at straff­ut­må­li­gen i den­ne saken omfat­ter mer enn bare hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytringer.

Con­ti­nue read­ing Høy­este­rett: Utskjel­lin­ger som “jæv­la utlen­ding” er straff­ba­re

Print Friendly, PDF & Email

Videoforelesningsserien “Innføring i opphavsrett” er nå ferdig

Jeg er nå fer­dig med min serie video­fore­les­nin­ger “Inn­fø­ring i opp­havs­rett”. Det ble i alt 25 ordi­næ­re fore­les­nin­ger av varie­ren­de leng­de, samt to fore­les­nin­ger som er sær­lig ment for stu­den­ter som stu­de­rer faget RINF 1200 Opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter. Alle fore­les­nin­ge­ne er til­gjen­ge­li­ge på YouT­ube, i til­legg til på semes­ter­si­de­ne til faget (fra det­te ste­det er de bare til­gjen­ge­li­ge for de som er regist­rert som stu­den­ter i faget). 

Her er en over­sikt over fore­les­nin­ge­ne, med len­ker til fore­les­nin­ge­ne på YouTube.

Oversikt over videoforelesninger: Innføring i opphavsrett, RINF 1200

Grunnleggende opphavsrett
Nærstående rettigheter
Avgrensning av opphavsretten
Andre temaer

Over­sikt over blogg­inn­legg om opp­havs­rett
Blogg­inn­legg spe­si­fikt for faget RINF 1200, opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter, bl.a. kom­men­ta­rer til tid­li­ge­re eksamensoppgaver

 

Print Friendly, PDF & Email

Innføring i opphavsrett 15, 16 og 17. Avgrensning av opphavsrett. Privat kopiering, sitat og bruk av bilder

Jeg har nå gjort fer­dig og pub­li­sert tre nye fore­les­nin­ger i seri­en Inn­fø­ring i opp­havs­rett. Det­te er de tre førs­te fore­les­nin­ge­ne om avgrens­ning av opp­havs­ret­ten. Dis­se tre fore­les­nin­ge­ne er

15. Avgrensning av opphavsrett: Innledning og privat kopiering

16. Avgresning av opphavsrett: Sitat

17. Avgrensning av opphavsrett: Bruk av bilder

Dess­ver­re har jeg også den­ne gan­gen blitt utsatt for YouT­u­bes blok­ke­rings­al­go­rit­mer, som har blok­kert enkel­te sita­ter som kun­ne vært gode illust­ra­sjo­ner. Bare de ver­sjo­ne­ne som er pub­li­sert på YouT­ube er ram­met av det­te. De som er gjort til­gjen­ge­li­ge for stu­den­ter i faget RINF 1200 på UiOs semes­ter­si­der, inne­hol­der også det som YouT­ube har blokkert.

Veien videre:

Den nes­te fore­les­nin­gen vil være om ret­ten til eget bil­de. Det hand­ler i rea­li­te­ten mer om per­son­vern og pri­vat­liv enn om opp­havs­rett, men jeg tar det med siden bestem­mel­sen om rett til eget bil­de står i åndsverkloven.

Jeg vil også lage fore­les­nin­ger om bruk av opp­havs­retts­lig ver­net mate­ria­le i under­vis­ning, i biblio­tek, arkiv og forsk­ning, men jeg har ikke blitt helt enig med meg selv om hvor­dan jeg vil struk­tu­re­re disse.

Den nes­te hoved­de­len vil være om opp­havs­ret­tens over­gang og over­dra­gel­se av opp­havs­ret­ten. Per i dag vet jeg ikke hvor man­ge fore­les­nin­ger det vil bli under den hovedoverskriften.

Etter det­te vil det bli en fore­les­ning om data­ma­skin­pro­gram­mer, og så en om tek­nisk beskyttelse. 

Der­et­ter vil det føl­ge en fore­les­ning om sank­sjo­ner, og så en om inter­na­sjo­nal regu­le­ring. Men inter­na­sjo­nal regu­le­ring er kom­pli­sert, Så her kom­mer jeg bare til å gi en over­sikt over noen hovedpunkter.

Til slutt vil det bli en opp­sum­me­rings­fore­les­ning som sær­lig er ret­tet til stu­den­ter som skal ta eksa­men i faget RINF 1200.

Jeg opp­da­get at eksa­men for dis­se stu­den­te­ne er alle­re­de 3. novem­ber. Så jeg må skyn­de meg å bli fer­dig. Jeg synes høst­se­mes­te­ret er mer enn kort nok som det er, og synes det er alt­for tid­lig for eksa­men. Men det er ikke noe jeg har herre­døm­me over. 

Oversikt over videoforelesninger: Innføring i opphavsrett, RINF 1200

Grunnleggende opphavsrett
Nærstående rettigheter
Avgrensning av opphavsretten
Andre temaer

Over­sikt over blogg­inn­legg om opp­havs­rett
Blogg­inn­legg spe­si­fikt for faget RINF 1200, opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter, bl.a. kom­men­ta­rer til tid­li­ge­re eksamensoppgaver

 

Print Friendly, PDF & Email