Category Archives: Jus

En dom om påkjørsel av syklist

Oslo ting­rett avsa 11. sep­tem­ber 2018 en dom etter en påkjør­sel av en syk­list i krys­set Pile­stre­det x Spor­veis­gt i Oslo, 18–034023MED-OTIR/07. Den kopi­en av dom­men som jeg har fått, er ikke ano­ny­mi­sert. Jeg har der­for så langt ikke valgt å leg­ge den ut, selv om den er mer­ket med “ingen bre­grens­nin­ger i adgan­gen til offent­lig gjen­gi­vel­se”. Dom­mer, også straffe­dom­mer, er i utgangs­punk­tet offent­li­ge doku­men­ter. Men til­tal­tes navn og adres­se, som er opp­gitt i dom­men, har etter min vur­de­ring ingen offent­lig inter­es­se.

Dom­men har fått mye medie­om­ta­le, og det er der­for ingen grunn til å leg­ge skjul på at syk­lis­ten i det­te til­fel­let var Sunni­va Gyl­ver, prest i Fager­borg kir­ke. Jeg fore­trek­ker å lese en dom før jeg kom­men­te­rer den, og vil ikke bare base­re meg på medie­om­ta­le. Hvil­ket gjør at det ofte tar litt tid før jeg skri­ver sli­ke kom­men­ta­rer. Jeg har ofte uttalt meg kri­tisk om dom­mer som gjel­der kol­li­sjo­ner mel­lom syk­list og bilist, even­tu­elt påkjørs­ler av syk­lis­ter. Ret­ten har en tendens til å iden­ti­fi­se­re seg med til­tal­te, som i Bor­gar­ting lag­manns­retts dom om bilist som kjør­te på og drep­te en syk­list i Hol­men­kol­len. Det er man­ge lik­hets­punk­ter mel­lom dis­se to sake­ne.

Con­ti­nue read­ing En dom om påkjør­sel av syk­list

Print Friendly, PDF & Email

Politiet sletter VG-fotografs bilder. Uakseptabel og ulovlig sensur fra politiet.

Politi­mann slet­tet VG-foto­gra­fens bil­der fra T-bane­ulyk­ke i Oslo”, mel­der Aften­pos­ten. Det­te er etter min vur­de­ring uhjem­let, uak­sep­ta­bel og ulov­lig sen­sur fra poli­ti­ets side.

Som all­tid når det gjel­der inn­grep mot ytrin­ger, må vi star­te med Grunn­lo­ven § 100. Det er de fire førs­te led­de­ne som har inter­es­se i den­ne sam­men­hen­gen.

Ytrings­fri­het bør fin­ne sted.

Ingen kan hol­des retts­lig ansvar­lig for å ha med­delt eller mot­tatt opp­lys­nin­ger, ide­er og bud­skap med mind­re det lar seg for­sva­re holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­sø­ken, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Det retts­li­ge ansvar bør være fore­skre­vet i lov.

Fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­ret og hvil­ken som helst annen gjen­stand er til­latt for enhver. Det kan bare set­tes klart defi­ner­te gren­ser for den­ne rett der sær­lig tungt­vei­en­de hen­syn gjør det for­svar­lig holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser.

For­hånds­sen­sur og and­re fore­byg­gen­de for­holds­reg­ler kan ikke benyt­tes med mind­re det er nød­ven­dig for å beskyt­te barn og unge mot ska­de­lig påvirk­ning fra leven­de bil­der. Brev­sen­sur kan ikke set­tes i verk uten­for anstal­ter.”

Con­ti­nue read­ing Poli­ti­et slet­ter VG-foto­grafs bil­der. Uak­sep­ta­bel og ulov­lig sen­sur fra poli­ti­et.

Print Friendly, PDF & Email

Ingunn Sakshaugs tøv om syklende og fotgjengere i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Foto på top­pen: Geir Anders Rybak­ken Ørs­lien.

Grunn­løse angrep på folk som syk­ler, basert på feil­ak­tig infor­ma­sjon og med uhold­ba­re fakta­på­stan­der, er en egen leser­brev­sjan­ger. Redak­tø­rer synes åpen­bart at det er godt stoff, siden de pub­li­se­rer det­te helt ukri­tisk. Folk må gjer­ne ha sine menin­ger om folk som syk­ler og har sin ful­le rett til å gi uttrykk for dem. Aviser skal pub­li­se­re uli­ke menin­ger. Men det er for man­ge alter­na­ti­ve fak­ta i syk­kel­het­ser­nes inn­legg. Man kan ha sine egne menin­ger, men ikke sine egne fak­ta. I alle fall bur­de debatt­re­dak­tø­re­ne ha lært seg til å være kritske til påstan­der om hvor far­li­ge syk­len­de er, om hvor­dan tra­fikk­reg­le­ne er og om hvor­dan syk­len­de bry­ter dem.

Adresse­avi­sen har anta­ge­lig­vis nor­ges­re­kord i ukri­tisk pub­li­se­ring av tøv om tra­fikk­reg­ler. Et aktivt med­lem i det ytre høy­re-par­ti­et Demo­kra­te­ne, og ivrig leser­brev­skri­bent med menin­ger om det mes­te, Ter­je Haugom, skrev et inn­legg med over­skrif­ten Det er ikke lov å syk­le to i bred­den i tra­fik­ken. Det­te er en ren fakta­på­stand, og ikke en menings­yt­ring, som Adresse­avi­sen helt ukri­tisk pub­li­ser­te. Det er det enes­te til­fel­let jeg kjen­ner til, hvor Sta­tens veg­ve­sen fant det nød­ven­dig å imøte­gå påstan­de­ne i et slikt inn­legg, med sva­ret Joda, du kan syk­le to i bred­den. I til­legg til at det­te var en pin­lig epi­so­de for Adresse­avi­sens debatt­re­dak­tør, så er det verdt å hus­ke på Sta­tens veg­ve­sens bekref­tel­se på at det er til­latt å syk­le to i bred­den. For det­te er en gjen­gan­ger i syk­kel­het­sen.

Men til­ba­ke til Oslo og Ing­unn Saks­haug. Hun har fått pub­li­sert det sam­me inn­leg­get både i Vårt Oslo og i Aften­pos­ten, og ble for det­te beløn­net med å bli inter­vju­et i Mor­gen­bla­det. Hun fikk også omta­le i ABC-nyhe­ter. Hun star­ter sine inn­legg med en vari­ant av fra­sen jeg er ikke rasist, men … her som “jeg er ikke imot syk­ler”. Så kom­mer alt om hvor­for hun er mot om ikke syk­ler, så i alle fall at folk syk­ler på dem i byen.

Con­ti­nue read­ing Ing­unn Saks­haugs tøv om syk­len­de og fot­gjen­ge­re i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Print Friendly, PDF & Email

Dommerne identifiserer seg med bilister, til skade for folk som sykler. Farlig dom fra Borgarting lagmannsrett

Bor­gar­ting lag­manns­rett avsa nylig en dom, LB-2017–88450, som har fått man­ge syk­len­de til å rea­ge­re. Det er avsagt man­ge mer­ke­li­ge dom­mer i syk­len­des dis­fa­vør. Det er gans­ke tyde­lig at de fles­te dom­me­re, både fag­dom­me­re og lek­dom­me­re, er bilis­ter som ten­ker “det kun­ne ha vært meg”, og har sym­pa­ti med bilis­ten og ikke dis­se for­fer­de­li­ge syk­lis­te­ne. Ofte ser vi de vil­les­te dom­me­ne fra ting­ret­te­ne, med mer for­nuf­tig resul­tat etter at de har blitt behand­let på nytt i lag­manns­ret­ten. Men i den­ne saken fra Hol­men­kol­len var det en OK dom fra ting­ret­ten, som Bor­gar­ting lag­manns­rett omgjor­de med et for­fer­de­lig resul­tat.

En bilist kjør­te opp Hol­men­koll­vei­en, og sving­te til venst­re inn Konge­vei­en, like oven­for Hol­men­koll­bak­ken.

En per­son kom syk­len­de ned­over. Bilis­ten sving­te til venst­re foran sykis­ten, et sole­klart vike­plikts­brudd, og drep­te syk­lis­ten. I ting­ret­ten ble bilis­ten dømt for “uakt­somt å ha for­voldt en annens død”, ble fra­tatt fører­kor­tet for tre år, og måt­te beta­le 125.000 i oppre­sining til hver av avdø­des sam­bo­er og mindre­åri­ge dat­ter. Et helt rime­lig resul­tat i saken.

Nå har lag­manns­ret­ten fri­fun­net bilis­ten. Han blir ikke straf­fet, slip­per å beta­le opp­reis­ning og får behol­de fører­kor­tet. Dom­men er avsagt under dis­sens 4–3, slik at fler­tal­let kon­klu­der­te med at bilis­ten bur­de døm­mes. Men for at han skal døm­mes kre­ves det minst et fler­tall på 5–2. Det er greit å over­se syk­len­de i tra­fik­ken, og dre­pe dem med bil, sier Bor­gar­ting lag­manns­rett.

Con­ti­nue read­ing Dom­mer­ne iden­ti­fi­se­rer seg med bilis­ter, til ska­de for folk som syk­ler. Far­lig dom fra Bor­gar­ting lag­manns­rett

Print Friendly, PDF & Email

Lovdata, forvaltningsloven og offentlighetsloven

I kjøl­van­net av kon­flik­ten mel­lom Lov­data og retspraksis.no, har fle­re på sosia­le medi­er hev­det at Lov­data er “et offent­lig organ.” Noe lig­nen­de synes også å ha vært lagt til grunn i rettspraksis.nos begjæ­ring om munt­lig for­hand­ling i saken. De opp­havs­retts­li­ge spørs­må­le­ne har jeg behand­let i Offent­lig­gjø­ring av dom­mer — rettspraksis.no og @lovdata.

Det er i bes­te fall uklart hva man mener med “offent­lig organ”, og det er gans­ke typisk for sli­ke debat­ter. Noen kon­stru­erer et eller annet uten sær­lig inn­hold, og dis­ku­te­rer for eller mot det­te. “Offent­lig organ” har ikke noe pre­sist inn­hold. Men man kan spør­re om for­valt­nings­lo­ven eller offent­lig­hets­lo­ven kom­mer til anven­del­se, og hvil­ken betyd­ning det even­tu­elt har. Jeg beve­ger meg her uten­for de retts­om­rå­der jeg van­lig­vis arbei­der med. Men først litt mer om Lov­data. Lov­data og Insti­tutt for retts­in­for­ma­tikk var len­ge nære og gode nabo­er i Niels Juels gt 16, og mye er basert på det jeg hus­ker fra den tiden.

Nor­ge har ald­ri hatt noen and­re offi­si­el­le retts­li­ge pub­li­ka­sjo­ner enn Norsk Lov­ti­dend. Her pub­li­se­res lover og for­skrif­ter etter hvert som de blir ved­tatt. Det er ingen kon­so­li­dert over­sikt over lover og for­skrif­ter. Det var ingen over­sikt over gjel­den­de lov­giv­ning. Hvis man ved hjelp av den­ne vil­le fin­ne ut hva som var gjel­den­de norsk straffe­rett fram til straffe­lo­ven av 2005 tråd­te i kraft i 2015, måt­te man ta utgangs­punkt i den straffe­lo­ven som ble ved­tatt i 1902, og så bla seg gjen­nom Norsk Lov­ti­dend i de etter­føl­gen­de åre­ne, for å se om det var ved­tatt end­rin­ger. Det­te er situa­sjo­nen i gans­ke man­ge land.

Con­ti­nue read­ing Lov­data, for­valt­nings­lo­ven og offent­lig­hets­lo­ven

Print Friendly, PDF & Email

Offentliggjøring av dommer — rettspraksis.no og @lovdata

Håkon Wium Lie og Fred­rik Ljo­ne har etab­lert nett­ste­det rettspraksis.no, hvor de har lagt ut dom­mer. De mener at dom­mer må bør være offent­lig til­gjen­ge­lig. Det er ikke så vans­ke­lig å være enig i det. Men det betyr ikke at man fritt kan for­sy­ne seg av det and­re har gjort. De argu­men­te­rer med retts­sik­ker­het. Jeg tror at fri til­gang til dom­mer betyr like lite for retts­sik­ker­he­ten, som fri til­gang til forsk­nings­ar­tik­ler betyr for kunn­skaps­ni­vå­et i sam­fun­net. Hvis man vil bed­re retts­sik­ker­he­ten, bør man styr­ke dom­sto­le­ne og bed­re retts­hjelps­ord­nin­ge­ne. Det vil bety langt mer.

Lov­data er en selv­sten­dig stif­tel­se, ikke et offent­lig organ, som man kan få inn­trykk av når man leser pro­sesskri­vet fra rettspraksis.no. Den er selv­fi­nan­sie­ren­de, med inn­tek­ter fra sine tje­nes­ter.  I pro­sesskri­vet står det:

Lov­data er ikke en pri­vat aktør som har inves­tert mid­ler i inn­sam­ling og bear­bei­ding av mate­ria­le. Lov­data er det offent­li­ges pub­li­ka­sjons­platt­form for digi­tal inn­hold.”

Det er etter min vur­de­ring feil. Det offent­li­ge har valgt Lov­data som tje­neste­yter for pub­li­se­ring av Norsk Lov­ti­dend, som er den enes­te offi­si­el­le pub­li­ka­sjo­nen for lover. Norsk Lov­ti­dend utgis av Lov­data på veg­ne av Jus­tis- og bered­skaps­de­par­te­men­tet. Norsk Lov­ti­dend er gra­tis til­gjen­ge­lig hos Lov­data. Norsk Lov­ti­dend er ikke ver­net.

Con­ti­nue read­ing Offent­lig­gjø­ring av dom­mer — rettspraksis.no og @lovdata

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 — kommentarer til eksamen vår 2018.

Det­te er en kom­men­tar til eksa­mens­opp­ga­ven i RINF 1100, ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, skre­vet for stu­den­ter som var oppe til eksa­men, og for stu­den­ter som skal stu­de­re det­te faget i frem­ti­den.  Opp­gave­teks­ten er til­gjen­ge­lig her.

Noen gene­rel­le kom­men­ta­rer: Det var stilt seks spørs­mål. Noen har valgt å behand­le to spørs­mål fel­les, og noen har i rea­li­te­ten behand­let et spørs­mål under et annet, kan­skje for­di de ikke fikk helt tak i et av spørs­må­le­ne. Så len­ge spørs­må­le­ne er besvart, er det helt greit at man har slått to sam­men to, eller kan­skje behand­let det under en annen over­skrift, i alle fall så len­ge frem­stil­lin­gen fun­ge­rer.

Det­te er et 10-poengs fag for stu­den­ter som i utgangs­punk­tet ikke stu­de­rer juss, og som ikke har noen juri­disk bak­grunn. Det leg­ger pre­mis­se­ne for hvor mye man kan ven­te av stu­den­te­ne i det­te faget.

Jeg må også leg­ge til at det jeg skri­ver her, er hva det etter min vur­de­ring er mulig å få ut av opp­ga­ven, og det­te går nok langt utover hva vi med rime­lig­het kan ven­te av stu­den­ter i et fag som RINF 1100. Con­ti­nue read­ing RINF 1100 — kom­men­ta­rer til eksa­men vår 2018.

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 — eksamensoppgave vår 2018

Arne Dahl var en leder­skik­kel­se i den nok­så løst orga­ni­ser­te grup­pen «Stopp mus­limsk inn­vand­ring». Han had­de star­tet Face­bo­ok­grup­pen som også het «Stopp mus­limsk inn­vand­ring». Den var luk­ket, slik at bare de Arne Dahl eller noen and­re i den ind­re kret­sen rundt Arne Dahl god­kjen­te, fikk bli med­lem­mer. Den had­de ca 300 med­lem­mer. I den­ne grup­pen skrev Arne Dahl blant annet føl­gen­de i et inn­legg:

«Mus­li­me­ne flom­mer inn over våre gren­ser. De har kom­met for å snyl­te på våre vel­ferds­ord­nin­ger. De for­me­rer seg som kani­ner, både med hver­and­re og ved at men­ne­ne vold­tar våre kvin­ner. Om få år vil de være så man­ge at de over­tar sam­fun­net. Da må vi alle under­kas­te oss deres sha­rialo­ver.

Det er en krig mot oss. Vi må for­sva­re vårt land og vår kul­tur før det er for sent. Vi må sten­ge gren­se­ne for folk fra mus­lims­ke land. Alle opp­holds­til­la­tel­ser og stats­bor­ger­skap som har vært gitt, må trek­kes til­ba­ke. De bør sen­des til­ba­ke til lan­de­ne de kom fra. Inn­til de kan sen­des ut, bør de inter­ne­res i egne lei­re. Vi må stop­pe smit­ten. Hvis de ikke kan sen­des ut, må de ste­ri­li­se­res.»

Jour­na­list Peder Ås i Store­vik­pos­ten fikk tips om hva som sto på den­ne Face­bo­ok­si­den, og fikk over­sendt en kopi. Han gjen­ga det som er gjen­gitt oven­for. Han kon­tak­tet Arne Dahl. Arne Dahl sa at avi­se­ne ikke had­de noe med hva som ble skre­vet i luk­ket grup­pe på Face­bo­ok.

Det had­de vært bråk og en del volds­epi­so­der ved arran­ge­men­ter i regi av «Stopp mus­limsk inn­vand­ring». Fle­re av Arne Dahls til­hen­ge­re var dømt for vold mot inn­vand­re­re. Peder Ås spur­te Arne Dahl om han aksep­ter­te slik opp­tre­den.

«Jeg har ald­ri opp­ford­ret til vold mot mus­lims­ke inn­vand­re­re. Men de er våre fien­der, og folk må selv vel­ge hvor­dan de vil aksjo­ne­re. Det er ikke min opp­ga­ve å pas­se på mus­li­me­ne, men jeg har ikke noe ansvar for hva and­re gjør.»

Alt det­te sto på trykk i Store­vik­pos­ten, sam­men med et bil­de som var tatt av Arne Dahl noen måne­der tid­li­ge­re, da han holdt en appell for sine til­hen­ge­re på tor­get i Store­vik.

Caro­li­ne Vold, som var leder av Anti­ra­sis­tisk grup­pe i Store­vik, rea­ger­te på det­te, og anmeld­te Arne Dahl, jour­na­list Peder Ås, redak­tø­ren i Store­vik­pos­ten Åse Vold og Face­bo­ok for rasis­tis­ke ytrin­ger.

Arne Dahl vis­te til at ytrings­fri­he­ten ikke bare var for­be­holdt folk med poli­tisk kor­rek­te menin­ger. Det måt­te være lov å argu­men­te­re for å stop­pe den mus­lims­ke inn­vand­rin­gen til Nor­ge. Dess­uten måt­te han kun­ne skri­ve hva han vil­le i en luk­ket grup­pe å Face­bo­ok.

Han kun­ne ikke hol­des ansvar­lig for det som sto i Store­vik­pos­ten. Han had­de ikke sendt noe til dem, og had­de bare svart på noen spørs­mål fra Peder Ås. Han men­te også at Store­vik­pos­ten ikke had­de lov til å tryk­ke bil­det av ham.

Spørs­mål 1:

Er Arne Dahls utsagn lov­li­ge?

Spørs­mål 2:

Kan Arne Dahl hol­des ansvar­lig for det han har skre­vet i den­ne type luk­ket grup­pe på Face­bo­ok?

Spørs­mål 3:

Kan Arne Dahl hol­des ansvar­lig for at Peder Ås gjen­gir det han svar­te på spørs­mål fra Peder Ås?

Spørs­mål 4:

Kun­ne Store­vik­pos­ten tryk­ke bil­det av Arne Dahl?

Peder Ås hev­det at det var vik­tig å få fram hva slags grup­per vi had­de i sam­fun­net. Pres­sen måt­te kun­ne gjen­gi hva som ble sagt i sli­ke grup­per, uten at de selv kun­ne hol­des ansvar­li­ge for even­tu­el­le rasis­tis­ke utsagn, så len­ge de var kor­rekt gjen­gitt. Han måt­te også kun­ne gjen­gi de svar han fikk på noen opp­kla­ren­de spørs­mål.

Åse Holm sa at hun ikke had­de ruk­ket å lese den­ne saken før den ble tryk­ket, og at hun der­for ikke kun­ne hol­des ansvar­lig

Spørs­mål 5:

Kan Peder Ås hol­des ansvar­lig for å ha gjen­gitt Arne Dahls inn­legg og hans svar om vold mot inn­vand­re­re?

Spørs­mål 6:

Kan Åse Holm hol­des ansvar­lig for den artik­ke­len som Peder Ås skrev?

Alle spørs­mål skal besva­res og sva­re­ne skal begrun­nes.

Print Friendly, PDF & Email

Om de selvforklarende kantsteiner og vikeplikt @amstorli

Vi har fått høre mye mer­ke­lig om tra­fikk­reg­ler fra repre­sen­tan­ter for Sta­tens veg­ve­sen i det sis­te. De insis­te­rer på at dagens vike­plikt­reg­ler for syk­len­de er gode, Det er en vur­de­ring, og man kan være enig eller uenig i den. Jeg er sterkt uenig. Men man kan ikke si at noen tar feil i sin vur­de­ring. Hvis Tan­ja Lofts­gar­den synes de er gode, da er det nok sant at hun synes det, uten at vike­plikt­reg­le­ne blir noe bed­re av den grunn. Men det stop­per ikke der. De hev­der at syk­len­de  all­tid har vike­plikt når man syk­ler over et gang­felt. Det kan man fast­slå at er feil. Det har jeg kom­men­tert i et tid­li­ge­re inn­legg.

Men det stop­per ikke der:

I dis­ku­sjo­nen på Veg­nett om de etter Sta­tens veg­ve­sens mening for­tref­fe­li­ge vike­plikt­reg­le­ne for syk­len­de, skri­ver kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver Anne Marie Stor­li i Sta­tens veg­ve­sen:

Møter du en avkjør­sel (fra pri­vat veg, par­ke­rings­plass e.l) har bilen vike­plikt. Avkjørs­ler utfor­mes med kant­stein e.l så det er enkelt å for­stå at bilen har vike­plikt.”

Jeg vet ikke hva Anne Marie Stor­li byg­ger på når hun sier at kant­stein betyr at bilis­te­ne (ikke bile­ne) har vike­plikt. Jeg kan ikke se at det er noe i tra­fikk­reg­le­ne eller skilt­for­skrif­ten som gir holde­punk­ter for noe slikt. Men Sta­tens veg­ve­sens Kai­sa Foyn intro­du­ser­te nylig kon­sep­tet selv­for­kla­ren­de tra­fikk­reg­ler, eller tra­fikk­reg­ler dik­tet opp for anled­nin­gen, som de også kan kal­les, og det­te er kan­skje en slik en.

Con­ti­nue read­ing Om de selv­for­kla­ren­de kant­stei­ner og vike­plikt @amstorli

Print Friendly, PDF & Email

Gangfelt har ingen betydning for syklendes vikeplikt

Det har vært sagt mye tøv om syk­len­de, gang­felt og vike­plikt. At det sies mye mer­ke­lig fra kom­men­tar­felt­bi­lis­ter som vil belæ­re syk­len­de, det må vi reg­ne med. De blir vi ikke kvitt på len­ge.

Men når repre­sen­tan­ter fra Sta­tens veg­ve­sen kom­mer med urik­tig­he­ter, da er det grunn til å rea­ge­re. Til Veg­nett prø­ver  senior­in­ge­ni­ør Tan­ja Lofts­gar­den i Sta­tens veg­ve­sen å for­kla­re hvor­for vike­plikts­reg­le­ne etter hen­nes, og da anta­ge­lig­vis etter Sta­tens veg­ve­sens mening er gode. Når Tan­ja Lofts­gar­den avslø­rer at hun slett ikke kan vike­plikt­reg­le­ne, da er det kan­skje ikke så over­ras­ken­de at de også synes reg­le­ne er gode.

I kom­men­tar­fel­tet til artik­ke­len i Veg­nett, skri­ver Tan­ja Lots­gar­den, som svar på en kom­men­tar fra meg:

Når en syk­list på gang- og syk­kel­veg kom­mer til en krys­sen­de veg møter han ofte et gang­felt. Der­for for­kla­rer vi hvor­for det er vik­tig å være akt­som og ta hen­syn ved krys­sin­ger av gang­felt. Syk­ler man over et gang­felt har du vike­plikt for bilen. Det er like­vel ikke ulov­lig å syk­le over gang­felt, men du må ta hen­syn og til­pas­se far­ten til de gåen­de, samt at du må være klar over at du har vike­plikt.”

Kom­mu­ni­ka­sjons­råde­gi­ver Anne Marie Stor­li skri­ver til­sva­ren­de i en annen kom­men­tar:

Syk­ler man over et gang­felt har du vike­plikt for bilen. ”

Det er feil, det er feil, det er feil. Hun påstår at den som syk­ler over et gang­felt har vike­plikt for bil. Det har man slett ikke all­tid, og i de til­fel­le­ne man har vike­plikt har det ingen sam­men­heng med at det er et gang­felt der. Når repre­sen­tan­ter for Sta­tens veg­ve­sen bidrar til å spre slik vrang­lære og des­in­for­ma­sjon, da er det far­lig. Da fôrer de bilist­trol­le­ne og noen tror de har påkjørs­rett om noen syk­ler over et gang­felt, noe de selv­sagt ikke har.

Den rege­len som i prak­sis fører til at man som regel har vike­plikt når man syk­ler over et gang­felt, er tra­fikk­reg­le­ne § 7 nr 4 annet ledd, førs­te punkt­um, som er en av bestem­mel­se­ne som dis­kri­mi­ne­rer syk­len­de i tra­fik­ken:

«Kjø­ren­de som vil inn på eller krys­se veg fra syk­kel­veg, gang­veg, eller for­tau, har vike­plikt for tra­fi­kant på vegen. »

Når man i prak­sis så ofte har vike­plikt når man syk­ler over et gang­felt, er det for­di man da som regel kom­mer fra gang­vei, gang- og syk­kel­vei eller for­tau. Gang- og syk­kel­vei­er ender, som Tan­ja Lofts­gar­den skri­ver, ofte i et gang­felt når man kom­mer til et kryss. Det er nok en bekref­tel­se på at Sta­tens veg­ve­sen ikke tar syk­lis­ter på alvor. Man må for all del ikke leg­ge til ret­te for at syk­len­de skal kun­ne krys­se en annen vei på en god måte.

Men krys­ser man i gang­felt uten at man kom­mer fra for­tau eller gang- og syk­kel­vei, da er det de gene­rel­le vike­plikt­reg­le­ne som gjel­der. Trygg Tra­fikk har laget en anbe­fa­ling om hvor­dan syk­le i vei­kryss. En av deres anbe­fa­lin­ger for venstre­sving, er å syk­le opp på for­tau og gå over gang­fel­tet, mar­kert med en blå lin­je Jeg vil­le selv­sagt ha tatt en venstre­sving som mar­kert med den røde lin­jen. Da har man som syk­len­de vike­plikt for tra­fikk fra høy­re, og for møten­de tra­fikk, akku­rat som and­re tra­fi­kan­ter. Hvis noen av en eller annen grunn skul­le vel­ge å bru­ke gang­fel­tet når de skal rett fram, som vist med lil­la strek. (I prak­sis lig­ger gjer­ne gang­fel­te­ne nær­me­re krys­set enn på illust­ra­sjo­nen.) Vi kan ten­ke oss at en møten­de bilist som skal svin­ge til venst­re har plas­sert seg slik i vei­en at den syk­len­de må for­ta en unna­ma­nø­ver og så krys­ser i gang­fel­tet, da har ikke syk­len­de vike­plikt — for­di den syk­len­de ikke kom­mer fra for­tau­et. At det er et gang­felt der den syk­len­de vel­ger å krys­se, har ingen betyd­ning for spørs­må­let om vike­plikt. Vike­plikt­reg­le­ne er som de er når man krys­ser uten­for gang­fel­te­ne.

Kjø­ren­de, også syk­len­de, har vike­plikt for gåen­de i gang­felt. Hvis man tril­ler en syk­kel, er mang­gå­en­de. Så bilis­ter har vike­plikt for Trygg Tra­fikks over­for­sik­ti­ge syk­list, når den­ne vel­ger å gå av syk­ke­len og tril­le den over gang­fel­tet.

Jeg skal mode­re­re over­skrif­ten noe. I én sam­men­heng har gang­felt betyd­ning for syk­len­des vike­plikt: Syk­len­de er kjø­ren­de, og som and­re kjø­ren­de har syk­len­de vike­plikt for gåen­de i gang­felt. Men det var ikke akku­rat det den­ne dis­ku­sjo­nen drei­de seg om.

Når Trygg Tra­fikks syk­list skal ut vei­en igjen og fort­set­te syk­kel­tu­ren, har han vike­plikt for alt og alle. Vel­ger han å syk­le ut i vei­en fra for­tau­et, vil tid­li­ge­re nevn­te § 7 nr 4 annet ledd, førs­te punkt­um gi vike­plikt, for­di ved­kom­men­de kom­mer fra for­tau. Vel­ger han i ste­det å gå ut i vei­en, og for­set­te syk­lin­gen fra vei­kan­ten, har han vike­plikt etter § 7 nr 4, annet ledd, annet punkt­um:

Det sam­me gjel­der [man har vike­plikt] den som …  svin­ger inn på kjøre­ba­nen fra vegens skul­der.”

Sta­tens veg­ve­sen bør ikke spre urik­ti­ge des­in­for­ma­sjon om tra­fikk­reg­le­ne.

Jeg har ingen pro­ble­mer med at den som kjø­rer ut i en vei fra for­tau har vike­plikt. Som svar på min kri­tikk av vike­plikt­reg­le­ne, skri­ver Tan­ja Lofts­gar­den i sin kom­men­tar:

Å gi syk­lis­ter sam­me ret­tig­het som de gåen­de over gang­felt, kan føre til høy fart på de syk­len­de slik at det blir vans­ke­lig for bilis­te­ne å se de i tide.”

Det­te er en avspo­ring. Ingen har, i alle fall ikke som jeg har sett, tatt til orde for at den som syk­ler over et gang­felt skal ha de sam­me ret­tig­he­ter som gåen­de. Jeg har all­tid ment at det var en stor feil å til­la­te syk­ling på for­tau, men når man har gjort noe så dumt, så bør i alle fall folk som syk­ler ha vike­plikt.

Pro­ble­met er bestem­mel­sen som sier

«Kjø­ren­de som vil inn på eller krys­se veg fra syk­kel­veg, (…) har vike­plikt for tra­fi­kant på vegen. »

Hvor­for det skal være en god bestem­mel­se, unn­la­ter Tan­ja Loft­sagar­den å sva­re på. Jeg tol­ker det slik at hun ikke er i stand til å for­kla­re at det er en god regel. For de ter ingen god regel.

Hvis Sta­tens veg­ve­sen har som mål å få fle­re til å vel­ge syk­kel, og ikke hind­re at folk syk­ler, da kan man ikke base­re seg på at de syk­len­de som syk­ler langs en hoved­vei, skal ha vike­plikt for alle små­vei­er som måt­te krys­se vei­en.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email