Category Archives: Jus

Kan man sko seg på opphavsrett eller går man skoene av seg?

Tim­ber­land, eller egent­lg dat­ter­sel­ska­pet TBL Licen­sing, har reist søks­mål mot sports­ut­styrs­kje­den Sport Out­let, kan vi lese i Dagens Nærings­liv. Stri­dens kjer­ne er Tim­ber­lands sko “Yel­low Boots”. Som all­tid når man leser om sli­ke saker i media blir man sit­ten­de med man­ge ube­svar­te spørs­mål. Det er mye rele­vant infor­ma­sjon som ikke kom­mer fram. Jeg kjen­ner saken kun fra medie­om­ta­len, og det frem­går ikke klart hvil­ket retts­lig grunn­lag kra­vet byg­ger på. Det­te er Tim­ber­land Yel­low Boot:

Bil­de: Karld­mar­ti­ni, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wiki­me­dia Com­mons.

Den nors­ke sports­ut­styrs­kje­den Sport Out­let sel­ger sko som er i over­kant like, mener Timberland.”

Con­ti­nue read­ing Kan man sko seg på opp­havs­rett eller går man sko­ene av seg?

Print Friendly, PDF & Email

Dumt, dummere, enda dummere. Nye regler for ståmopeder og sykkel

Utgangspunkt

Jeg skrev først “Dumt, dum­me­re, dum­mest”. Men man skal ikke føle seg trygg. De kan sik­kert kla­re å fin­ne på noe enda dum­me­re. Der­for jus­ter­te jeg overskriften. 

Noen gan­ger må man bare erkjen­ne feil, og ret­te opp fei­le­ne så langt det lar seg gjø­re. Men Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet, sam­ferd­sels­mi­nis­te­re og Sta­tens Veg­ve­sen inn­røm­mer ald­ri feil. De for­sø­ker hel­ler å glat­te over gam­le feil med nye, avbø­ten­de til­tak som stort sett gjør vondt ver­re. Det er vans­ke­lig å bestem­me hvor langt bak­over i his­to­ri­en man må gå. Egent­lig bur­de vi vel gå til da nors­ke byrå­kra­ter og poli­ti­ke­re for­els­ket seg i bilen, reis­te til nazi-Tysk­lan­de for å stu­de­re frem­skrit­tet, og sat­set alt på at bilen repre­sen­ter­te Frem­ti­den med stor F, og sel­ves­te Løs­nin­gen når det gjel­der transport. 

Syk­kel gir et vik­tig bidrag til folke­helsen, et så vik­tig bidrag at inves­te­ring i syk­kel­in­fra­struk­tur er noe av det mest lønn­som­me sam­fun­net kan gjø­re. Pro­ble­met er at inves­te­rin­ge­ne kom­mer på et depar­te­ments bud­sjett, og gevins­ten kom­mer på et annet depar­te­ments bud­sjett. Noe hel­hets­tenk­ning er det ikke mulig å se. Ståmo­pe­der bidrar, på lik lin­je med bil, til svek­ket folke­helse. De gjør at folk slut­ter å gå. Det er alt­så vel­dig man­ge grun­ner til å frem­me syk­ling, men det er vans­ke­lig å se en enes­te god grunn til at man bør frem­me bruk av ståmo­pe­der. At enkel­te poi­ti­ke­re mener at det er moro, er ikke en god grunn. 

Generaltabbe 1: Sykling på fortau

Jeg vel­ger å star­te i 1977. Da ble det bestemt at det fra og med 1978 skul­le være til­latt for voks­ne å syk­le på for­tau. I noen land er det til­latt for barn å syk­le på for­tau, men det er bare i Island og Nor­ge hvor det­te er til­latt for voks­ne folk. I sivi­li­ser­te syk­kel­land er det ikke til­latt å syk­le på for­tau og i gåga­ter, noe som ikke er noe pro­blem når det også er lagt godt til ret­te for syk­ling. Det var en typisk poli­ti­ker­løs­ning. De kun­ne late som om vi plut­se­lig had­de fått mye til­rette­leg­ging for syk­ling, uten at de behøv­de å gjø­re noe og uten at det kos­tet noe. Man anvend­te hakke­or­de­nen, som har vært et bæren­de prin­sipp i norsk trakk­plan­leg­ging og ‑regu­le­ring: Når bilis­te­ne, med poli­ti­ker­nes støt­te, jaget folk som syk­let vekk fra vei­en, skjøv man pro­ble­met over på en enda myke­re tra­fi­kant­grup­pe: De gående. 

Jeg tror det­te er irre­ver­si­belt. Man kan bare få folk som syk­ler bort fra for­tau­ene ved å lage en så god til­rette­leg­ging for syk­ling som opp­le­ves som så trygg at folk vel­ger den frem­for for­tau­et. Vi som syk­ler angri­pes også fra et syk­kel­fiendt­lig poli­ti som vil ha oss opp på for­tau og ut i urbru­ke­li­ge gang­vei­er, for­di folk på syk­kel ikke skal hind­re de hel­li­ge bilis­te­ne i å kjø­re fort. Folk som syk­ler har opp­levd at poli­ti­et har jaget dem opp på for­tau­et, selv om det ikke er lov å syk­le på for­tau­et når det er til sje­nan­se for gåen­de. Men så len­ge det ikke er til sje­nan­se for bilis­ter, bryr ikke poli­ti­et seg om hva som er lov­lig og ikke. 

Da Høyesterett gjorde syklende rettsløse

Høy­este­rett gjor­de syk­len­de langt på vei retts­løse i den famø­se Mosse­veidom­men, HR-2020–1723‑A. Her sat­te Høy­este­rett, uten noen drøf­tel­se eller begrun­nel­se, til side det helt grunn­leg­gen­de prin­sip­pet om at for å kun­ne idøm­me straff kre­ves klar lov­hjem­mel. Fram til da had­de jeg hatt til­lit til at Høy­este­rett ikke sto for den sam­me syk­kel­fiendt­lig­het som poli­ti­et og en del lave­re dom­sto­ler. Når man som syk­len­de risi­ke­rer å bli straf­fet for å gjø­re det som utryk­ke­lig er til­latt etter tra­fikk­reg­le­ne — hva har vi da egent­lig igjen som vi kan hol­de oss til? Det er sym­pto­ma­tisk at Høy­este­rett et par måen­der sene­re, med to av de sam­me dom­mer­ne, behand­let spørs­må­let om bruk av mobil­te­le­fon under mid­ler­ti­dig stans i tra­fik­ken skul­le anses for å skje “under kjø­ring”, HR-2020–2019‑A og HR-2020–2020‑A. Da, når det det var spørs­mål om å straf­fe bilis­ter, da fore­tok Høy­este­rett en grun­dig gjen­nom­gang av om det var til­strek­ke­lig klar lov­hjem­mel. Sett i sam­men­heng sier de dom­me­ne at det er vik­tig med klar hjem­mel når man skal straf­fe bilis­ter, men det er uten betyd­ning når man skal straf­fes syklister. 

Mosse­veidom­men er en skan­da­le. Jeg har ald­ri vært så skuf­fet over og så for­ban­net på Høy­este­rett som etter den dom­men. Min respekt for de fem dom­mer­ne som avsa den dom­men, med jus­ti­tia­ri­us Toril Øie i spis­sen, sank til langt under den respe­ke­ten høy­este­retts­dom­me­re bur­de gjø­re seg for­tjent til, og den har ikke blitt gjen­opp­ret­tet siden. 

Generaltabbe 2: Å definere ståmopeder som sykler, og at disse motorkjøretøyene ikke skal regnes som motorkjøretøy etter vegtafikkloven.

Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet med sam­ferd­sels­mi­nis­ter Knut Arild Harei­de i spis­sen, og Sta­tens veg­ve­sen leg­ger sta­dig nye kapit­ler til den lan­ge og tris­te his­to­ri­en om hvor­dan man gjen­nom håp­løse reg­ler kan gjø­re det ver­re å syk­le i Nor­ge. Men vi må til­ba­ke til FrP-minis­ter Ketil Sol­vik-Olsen, og hans onde med­hjel­per, stas­sek­re­tær Bård Hoks­rud for å fin­ne det som var star­ten på dagens problemer.

Ketil Sol­vik-Olsen og Bård Hoks­rud liker moto­ri­sert leke­tøy. I 2014 åpnet de for Seg­way og and­re såkal­te “selv­ba­lan­se­ren­de kjøre­tøy” i Nor­ge. Hel­dig­vis slo de ikke an, og når har de gått ut av pro­duk­sjon. Tek­no­lo­gi­en bru­kes i rulle­sto­ler, hvor den sik­kert kan være utmerket. 

I 2018 til­lot de ståmo­pe­der, ofte mis­vi­sen­de kalt “el-sparke­syk­ler”. Hvor man­ge har sett noen spar­ke med en slik? 

Enk­le­re reg­ler, mind­re byrå­kra­ti og litt mer moro i hverdagen.”

het det i presse­mel­din­gen fra davæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen. Det var en sær­de­les lite gjen­nom­tenkt regel­end­ring, som vi nå beta­ler pri­sen for i form at kom­pli­ser­te reg­ler, mer byrå­kra­ti og et hel­ve­te i hver­da­gen for folk som går eller syk­ler. Her er Ketil Sol­vik-Olsens to størs­te tab­ber i den­ne saken:

Man inn­før­te en ny kate­go­ri “syk­kel” i syk­kel­for­skrif­ten § 2 fem­te ledd, og det ble bestemt at den­ne type kjøre­tøy ikke skal reg­nes som motor­kjøre­tøy i for­hold til veg­tra­fikk­lo­ven. Man kan på et nor­ma­tivt plan bestem­me at noe ikke skal reg­nes som noe i for­hold til et regel­verk. Men det end­rer ikke vir­ke­lig­he­ten. Det er “kjøre­tøy som blir dre­vet fram med motor”, og såle­des motor­kjøre­tøy etter defi­ni­sjo­nen i veg­tra­fikk­lo­ven § 2 annet ledd, annet punkt­um.

Retts­reg­ler må leses kon­teks­tuelt. Selv om ståmo­pe­der, Seg­way mm ikke skal rege­nes som motor­kjøre­tøy etter veg­tra­fikk­lo­ven, vil de fort­satt være motor­kjøre­tøy etter Lov om motor­ferd­sel i utmark og vass­drag (motor­ferd­sel­lo­ven). Det­te er en lov som for­val­tes av Kli­ma- og miljø­de­par­te­men­tet, og vi får tro/håpe at de ikke er like ivri­ge etter fri­slipp av moto­ri­sert leke­tøy som Ketil Solvik-Olsen. 

Regu­le­rin­gen på det­te områ­det er et vill­niss av for­skrif­ter. Når man har gjemt unn­ta­ket for ståmo­pe­der bort i syk­kel­for­skrif­ten, er vel det for at man ikke skal risi­ke­re at folk fin­ner fram til den. Ved å bestem­me at ståmo­pe­der ikke skal reg­nes som motrkjøre­tøy, gjel­der hel­ler ikke pro­mille­be­stem­mel­sen i veg­tra­fikk­lo­ven § 22 annet ledd. Som vi har sett, skyl­des et stort antall ska­der at folk kjø­rer ståmo­ped i alko­hol­på­vir­ket til­stand. Tab­ben var at Ketil Sol­vik-Olsen bestem­te at ståmo­pe­der ikke er motor­kjøre­tøy. Men å kjø­re ståmo­ped i fyl­la er ve bare litt mer moro i hver­da­gen, selv om folk ikke vil ha slik moro.

Det er ikke lov å føre noen form for kjøre­tøy i alko­hol­på­vir­ket til­stand. Det­te føl­ger av veg­tra­fikk­lo­ven § 21 førs­te ledd:

Ingen må føre eller for­sø­ke å føre kjøre­tøy når han er i en slik til­stand at han ikke kan anses skik­ket til å kjø­re på trygg måte, hva enten det­te har sin årsak i at han er påvir­ket av alko­hol eller annet beru­sen­de eller bedø­ven­de mid­del, eller i at han er syk, svek­ket, sli­ten eller trett, eller skyl­des and­re omstendigheter.

Det­te gjel­der syk­ler, ståmo­pe­der og and­re kjøre­tøy. Men gren­sen på 0,2 pro­mil­le gje­der bare motor­vogn. Det hen­der nok at folk syk­ler i en til­stand hvor de bur­de ha latt være. Jeg må inrøm­me at det har hendt at jeg har gjort det selv. Men det har ikke vært noe stort pro­blem at pro­mille­syk­lis­ter utset­ter and­re for fare. Folk tar ikke bare en kjekt plas­sert syk­kel hjem fra nach­spiel, slik de gjør med ståmopeder. 

Det stil­les nes­ten ikke tek­nis­ke krav til ståmo­pe­der. Det skal ikke være len­ger enn 120cm, og ikke bre­de­re enn 85 cm og ikke veie mer enn 70 kg. Det skal ha en “mak­si­mal kon­struk­tiv has­tig­het på 20 km/t,”, uten at det sies noe om hva “kon­struk­tiv has­tig­het” er for noe. Det er ikke noe effekt­mak­si­mum. Det er som nevnt krong­le­te å fin­ne fram i det­te regel­ver­ket. Det fin­nes en For­skrift om god­kjen­ning av moped og motor­syk­kel (motor­syk­kel­for­skrif­ten), som leder oss vide­re til For­skrift om tek­nis­ke krav og god­kjen­ning av kjøre­tøy, deler og utstyr (kjøre­tøy­for­skrif­ten), som i § 2–3 nr 2, bok­stav a har en defi­ni­sjon av moped, som også sier hvil­ke krav som gjel­der for at noe skal reg­nes for moped. For for­bren­nings­mo­tor gjel­der mak­si­malt 50 kubikk­centi­me­ter slag­vo­lum, uten effekt­be­grens­ning. Da jeg var ung, som begyn­ner å bli ube­ha­ge­lig len­ge siden, og i noen grad inter­es­ser­te meg for mope­der, mener jeg at de ikke kun­ne ha mer enn 0,5 HK. For elmo­pe­der er det en mak­si­mal­ef­fekt på 4kW, som vel er ca 5 HK. De skal ha en mak­si­mal “kon­struk­tiv has­tig­het” på 45 km/t. For moped er alders­gren­sen 16 år og det kre­ves fører­kort. En lett motor­syk­kel har inn­til 125 kubikkcm eller ikke over 11kW, også langt mer enn det som var lett motor­syk­kel da jeg var ung, jeg tror gren­sen var 2,5 HK, som er ltt under 2 kW. For de som fort­satt hen­ger med i vill­nis­set av regu­le­rin­ger på det­te områ­det, frem­går kra­vet om fører­kort av For­skrift om fører­kort m.m. (fører­kort­for­skrif­ten), § 3–1. Nei, det er åpen­bart ikke menin­gen at det skal være mulig å få over­sikt over og for­stå dis­se reglene. 

Jeg har sett annon­sert ståmo­pe­der med motor­kraft på 10 kW, alt­så det som i utgangs­punk­tet er lett motor­syk­kel. Jeg fin­ner ikke akku­rat den model­len igjen nå, men det­te er hen­tet fra nett­si­de­ne til en for­hand­ler av ståmo­pe­der (nei, jeg gir ikke reklamein­fo i form av firma­navn eller lenke):

De rekla­me­rer for og sel­ger alt­så ulov­li­ge utga­ver med topp­fart på 90 km/t. Det er intet mind­re enn gal­skap med ståmo­pe­der som kan kjø­re i sli­ke has­tig­he­ter. Jeg vet ikke hvor de som utfor­met reg­le­ne had­de glemt hjer­nen sin den dagen de bestem­te at man uten fører­kort, uten alders­gren­se og uten krav til for­sik­ring skal kun­ne kjø­re ståmo­pe­der som kan ha motor­kraft til­sva­ren­de let­te motor­syk­ler. Det er uan­svar­lig gal­skap og det er sam­ferd­sels­mi­nis­te­re fra FrP som har hoved­an­sva­ret for den­ne galskapen. 

Jeg reg­ner med at uleiem­o­pe­de­ne ikke går for­te­re enn 20 km/t. Det vil­le vært en for­ret­nings­mes­sig selv­mords­stra­te­gi om noen skul­le leie ut ulov­li­ge ståmo­pe­der. Men man­ge kjø­per sli­ke til eget bruk, og det er gans­ke åpen­bart at de som kjø­per dem ofte vil ha de ulov­li­ge utga­ve­ne. Jeg har fle­re gan­ger syk­let i has­tig­he­ter mel­lom 25 og 30 km/t, og har blitt pas­sert av folk på ståmo­pe­der i langt høy­ere hastighet. 

Sli­ke kjøre­tøy har ikke noe med syk­ler å gjø­re. De er mope­der eller motor­syk­ler, og bør regu­le­res som det. Og de har selv­sagt ikke noe på et for­tau å gjø­re. Hvis det had­de vært els­parke­syk­ler, da had­de de kun­net ha en hjelpe­mo­tor som gir litt eks­tra kraft når man fak­tisk spar­ker, omtrent som på elsyk­ler. Og det bur­de ikke ha vært til­latt med kraf­ti­ge­re hjelpe­mo­tor enn 250w (eller mind­re), slik det gjel­der for elsyk­ler. Jeg mener at en has­tig­het på 20 km/t er helt ufor­svar­lig med en kjøre­do­ning som man står på. En rela­tivt hard ned­brem­sing må være noe i nær­he­ten av fysisk umu­lig på sli­ke. Men noen mener åpen­bart at slikt gir mer moro i hverdagen.

For ståmo­pe­der fin­nes det ingen effekt­gren­se, og det er ingen alders­gren­se. Det er ingen pro­mille­gren­se. Uanse­var­lig gal­skap, som først og fremst Ketil Sol­vik-Olsen er ansvar­lig for, og som Knut Arild Harei­de er for feig til å ryd­de opp i. 

Ved å defi­ne­re ståmo­pe­der som syk­kel i for­hold til det­te regel­ver­ket, for­ster­kes pla­gin­gen av gåen­de ved at det er til­latt å kjø­re med syk­kel på for­tau. Det er det­te som Ketil Sol­vik-Olsen kal­te “mer moro i hver­da­gen”. Hvis vi skal være litt pir­ke­te, så står det i tra­fikk­reg­le­ne § 18 nr 3 at “Syk­ling på gang­veg, for­tau eller i gang­felt er til­latt når gang­tra­fik­ken er liten og syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de”. Selv om man har valgt å defi­ne­re ståmo­pe­der som syk­ler, har det å kjø­re sli­ke donin­ger ingen ting med syk­ling å gjø­re. Men man vin­ner nok nep­pe gehør for et slikt syns­punkt. Våre (u)ansvarlige poli­ti­ke­re vil at man skal kun­ne pla­ge gåen­de med ståmo­pe­der. Nok er hakke­or­de­nen anvendt som en slag tra­fi­kal grunn­lov: Pro­ble­me­ne skal sky­ves ned­over på de mykes­te og sva­kes­te tra­fi­kan­te­ne. Det er åpen­bart at de gir blaf­fen i fot­gjen­ge­re, det går vel ikke an å skri­ve at Knut Arild Harie­de gir faen, så len­ge man ikke sje­ne­rer de hel­li­ge bilis­te­ne. Syk­kel­vei­er, syk­kel­felt og for­tau har blitt en tra­fi­kal søp­pel­kas­se hvor poli­ti­ker­ne hiver alt som de vil at ikke skal sje­ne­re bil­tra­fik­ken. Selv for­søk med “selv­kjø­ren­de” bus­ser har man lagt til gåga­ter og gang­vei­er. Gåen­de er som kjent verdi­løse, og kan der­for utset­tes for sli­ke eks­pe­ri­men­ter med motorkjøretøyer. 

Ståmo­pen­de­ne har blitt en pest og en pla­ge, ikke minst på grunn av omfan­get av utleiem­o­pe­der. Selv høyre­po­li­ti­ke­re har inn­sett at frislep­pet var en tab­be. Men de har ikke inn­sett at det er regje­rin­gen, ikke byrå­det som har skapt kao­set.

Etter tra­fikk­reg­le­ne § 18 nr 4 kan syk­ler “stan­ses eller par­ke­res på syk­kel­veg, gang­veg, for­tau, gågate eller gate­tun der­som den ikke er til unø­dig hin­der eller ulem­pe”. Når man har valgt å defi­ne­re ståmo­pe­der som syk­ler, kan dis­se også hen­set­tes på for­tau osv. Det bur­de ikke være sær­lig tvil om at dis­se kan fjer­nes når de er til unø­dig hin­der eller ulem­pe. Den­ne rege­len med­fø­rer ikke et vel­dig stor pro­blem så len­ge det gjel­der folks egne syk­ler. Man slen­ger ikke dis­se fra seg i hytt og pine, slik man gjør med utleiem­o­pe­der (eller utleie­syk­ler som ikke må set­tes i sta­tiv). Det bør stil­les krav om at de set­tes i sta­tiv på god­kjen­te plas­ser. Bil­det neden­for er fra Moskva.

En for­ret­nings­mo­dell som base­rer seg på at kjøre­tøy kan hen­set­tes over alt, er ikke bære­kraf­tig. Det spil­ler ingen rol­le om det­te er ståmo­pe­der, bysyk­ler eller “bybi­ler”. Det­te må kom­mu­ne­ne kun­ne regu­le­re og stil­le krav om at de kun par­ke­res på der­til avsat­te plas­ser, som det beta­les leie for — minst den sam­me lei­en som ute­ser­ve­rin­ger og butik­ker må beta­le for å dri­ve ser­ve­ring eller butikk på offent­li­ge ute­area­ler. Men det er “god” FrP-poli­tikk at noen pri­va­te skal kun­ne tje­ne pen­ger på å utnyt­te fel­les­go­der. Høy­re plei­er også å være til­hen­ger av slikt. Det er uan­sett ikke en bære­kraf­tig bypolitikk. 

Kom­mu­ne­ne får et hel­ve­te med å fin­ne for­nuf­ti­ge løs­nin­ger innen­for et håp­løst regel­verk. Det var det­te Ketil Sol­vik-Olsen kal­te “Enk­le­re reg­ler, mind­re byrå­kra­ti”.

Nytt idiotkapittel: Fartsgrense på 6 km/t.

Vi ser at våre håp­løse sam­ferd­sels­po­li­ti­ke­re gjer­ne ofrer syk­len­de i et despe­rat for­søk på å få orden på pro­ble­me­ne de selv har skapt. I ste­det for å inn­se at man har gjort en alvor­lig tab­be, for­sø­ker man seg med nye og idio­tis­ke avbø­ten­de til­tak, som å inn­føre en regel i tra­fikk­reg­le­ne § 18 nr 3 om at syk­len­de må pas­se­re gåen­de i med fart ikke over 6 km/t. De som har fun­net på noe slikt kan ikke ha syk­let, i alle fall ikke i vok­sen alder. 6 km/t, det er kna­pt styre­fart på en syk­kel. Det er mer risi­ka­belt å pas­se­re en fot­gjen­ger i en fart hvor man er ustø, enn med en litt høy­ere fart. Dess­uten vil den som går real­tivt raskt gå 6 km/t eller for­te­re, slik at det blir ulov­lig å syk­le for­bi dem. For ikke å snak­ke om folk som jog­ger. Jeg kom­mer litt til­ba­ke til gang- og syk­kel­vei­er. Men er rege­len nå at man skal pas­se­re gåen­de på gang- og syk­kel­vei­er i mak­si­malt 6 km/t? Det bør ikke være slik, og vi tren­ger reg­ler som er så krys­tall­klar­te at et syk­kel­fiendt­lig poli­ti og syk­kel­fiendt­li­ge domso­ler (som nå dess­ver­re også inklu­de­rer Høy­este­rett) ikke kan set­te dem til side.

Vi får den absur­de sitaua­sjon at bilis­ter kan pas­se­re gåen­de (og syk­len­de) på lande­vei i 80 km/t, med mini­mal kla­ring. Man må være sam­ferd­sels­mi­nis­ter eller sam­ferd­sels­by­åkrat for å mene at det er en aksep­tab­le løs­ning. Men sli­ke hold­nin­ger fin­ner vi dess­ver­re hos de som sty­rer med det­te. Bilen skal fram for enhver pris, og da må man knu­se noen egg, alt­stå dre­pe noen gåen­de og syk­len­de for å opp­nå det. Og for all del: De pro­te­ste­rer mot at noen sier de vil dre­pe gåen­de og syk­len­de for å opp­nå slikt. Men det er rea­li­te­ten, selv om det er ube­ha­ge­lig å bli min­net om den.

Ved å defi­ne­re ståmo­pe­der som det det vir­ke­lig er, nem­lig motor­kjøre­tøy som ikke har noe på for­tau­et å gjø­re, had­de man unn­gått det­te pro­ble­met. Men det for­ut­set­ter at byrå­kra­ter i Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet og Sta­tens veg­ve­sen, samt sam­ferd­sels­mi­nis­te­re er i stand ti å inn­røm­me feil — og den sit­ter svært langt inne. Hel­ler gjø­re det håp­løst å syk­le enn å inn­røm­me feil, er det bæren­de prin­sip­pet der.

For å gjø­re idio­ti­en full­kom­men, har man nå fore­slått inn­ført et eget skilt hvor det er soner med farts­gren­se 6 km/t for syk­kel. Igjen lurer man på hvor de som frem­met et slikt for­slag had­de glemt hjer­nen sin den dagen. Det­te skil­tet, sam­men med enk­le­te and­re, har sir­ku­lert en stund i sosia­le medi­er. Jeg trod­de det var iro­nis­ke kom­men­ta­rer, og jeg ble vir­ke­lig over­ras­ket da jeg så at det­te var et “seriøst” for­slag fra vei­byr­å­ra­te­ne. Det­te er åpen­bart laget av folk som kun betrak­ter ver­den gjen­nom et bil­vin­du eller fra bak et skrive­bord. Man ser alt­så for seg vei­er hvor farts­grne­sen for syk­len­de skal være 6 km/t, mens den for motor­kjøre­tøy skal være høy­ere. Det er nok et til­tak fra Sam­fer­dels­de­par­te­men­tet og Sta­tens vegvesen/Vegdirektoratet med den åpen­ba­re hen­sikt å hind­re at folk syk­ler. Med bil kan man godt dre­pe og ska­de folk alvor­lig i has­tig­he­ter på under 6 km/t, noe som nep­pe er mulg med syk­kel. Men sli­ke baga­tel­ler bryr sam­ferds­les­po­li­ti­ke­re og ‑byrå­kra­ter seg ikke om. Her skal man hind­re at folk syk­ler, og da får alle and­re hen­syn vike. Nå har jo prak­sis len­ge vært at man reg­ner med at folk som syk­ler ikke ser skilt, slik at man der­for ikke skil­ter for dem. Jeg kan love Knut Arild Harei­de, Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet, Sta­tens (bil)vegvesen og Veg­di­rek­to­ra­tet at jeg kom­mer til å over­se alle slik skilt om de noen gang skul­le bli satt opp. Det er gren­ser for hva slags idio­ti man skal måt­te fin­ne seg i fra udu­ge­li­ge poli­ti­ke­re og byråkrater. 

Baga­tel­ler som å stil­le krav om at bilis­ter mm skal hol­de betryg­gen­de avstand når de pas­se­rer syk­len­de, slikt bryr ikke sam­ferd­sels­po­li­ti­ke­re og sam­ferd­sels­by­år­kra­ter seg om. Det gjel­der jo tross alt bare verdi­løse syk­lis­ter, og man kan ikke risi­ke­re at de skal hind­re de hel­li­ge bilis­te­ne. Den gang Knut Arild Harei­de var en ansten­dig poli­ti­ker, frem­met han som stor­tings­re­pre­sen­tant et for­slag om minste­av­stand på 1,5 m. Se nær­me­re omta­le her. Men da han ble sam­ferd­sels­mi­nis­ter glem­te han alt han had­de stått for tid­li­ge­re, og er bare opp­tatt av at fle­re skal kun­ne kjø­re for­te­re med bil. 

Hva må gjøres?

Vi tren­ger en total­gjen­nom­gang av tra­fikk­reg­ler med til­lig­gen­de regel­kaos for å få et regel­verk som bidrar til å leg­ge til ret­te for syk­ling. I dag har vi tra­fikk­reg­ler mm laget av bilis­ter, for bilis­ter. Hvis man lager reg­ler om syk­len­de, er det stort sett for å pas­se på at de ikke kom­mer til å hind­re de hel­li­ge bilis­te­ne. Tan­ken om at man skal leg­ge til ret­te for syk­ling, og sør­ge for god frem­kom­me­lig­het for folk som syk­ler, er åpen­bart helt frem­med for byr­kra­te­ne i Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet, Sta­tens (bil)veg(u)vesen og (bil)Vegdirektoratet.

Det er ele­men­tært at gåen­de og syk­len­de ikke bør blan­des på sam­me are­al. Bas­tar­den gang- og syk­kel­vei bør fjer­nes. Men så len­ge den fin­nes må det utar­bei­des kla­re reg­ler for hva som skal gjel­de på slike .

Vi har vike­pikt­reg­ler som er direk­te far­li­ge for folk som syk­ler. Men de selv­til­fred­se byrå­kra­ge­ne i Veg­di­rek­to­ra­tet mener at alt er såre godt. De har vist til inter­nar­joal forsk­ning, men har ald­ri vist til hva slags forsk­ning de byg­ger på. Den som har syk­let en del uten­for Nor­ge, vet i alle fall at det ikke er i sam­svar med euro­pe­sik prak­sis, med mind­re man har fun­net seg noen ver­sting­land man kan sam­men­lig­ne seg med.

Nors­ke veg­myn­dig­he­ter er liv­red­de for å lage syk­kel­vei­er. Noen har visst panikk for at syk­len­de skal få ret­tig­he­ter, hva de nå måt­te mene med det. Der det fin­nes noen form for syk­kel­til­rette­leg­ging, er det gjer­ne i form av bas­tar­den “gang- og syk­kel­vei”. Selv der man lager syk­kel­vei med for­tau, plei­er vei­ene å bli feil­skil­tet som gang- og syk­kel­vei. Tra­fikk­reg­le­ne er høyst ukla­re om hva som egent­lig gjel­der på sli­ke vei­er, og de såkalt ansvar­li­ge vir­ker helt uin­ter­es­sert i å ryd­de opp i det­te. I retts­prak­sis har dom­sto­le­ne tatt livet av kon­sep­tet “gang- og syk­kel­vei”. I LG-2011–108380 skri­ver Gula­ting lagmannsrett:

Umid­del­bart er det vans­ke­lig å se hvil­ke hen­syn som begrun­ner at fot­gjen­ge­re skal ha sva­ke­re vern på sli­ke kom­bi­ner­te gang- og syk­kel­vei­er enn ved rene gangveier.”

Hvis man mener at det er en for­skjell mel­lom gang­vei­er og gang- og SYK­KEL­vei­er, så bur­de det være gans­ke åpen­bart at gåen­de må ta hen­syn til at de deler vei­en med folk som syk­ler og opp­tre akt­somt, omtrent som når man går i and­re kjøre­felt. Med den­ne dom­men gjor­de Gula­ting lag­manns­rett ukla­re reg­ler enda mer ukla­re, og tok langt på vei livet av kon­spe­tet gang- og SYKKELveier. 

Rea­li­te­ten er at reg­le­ne for gang­vei skal gjel­de også skal gjel­de på såkal­te gang- og syk­kel­vei­er. Folk som syk­ler skal måt­te ta hen­syn til gåen­de, noe man selv­føl­gelg skal og man har ikke påkjørs­rett. Men gåen­de behø­ver ikke ta hen­syn til syk­len­de. De kan beve­ge seg som hode­løse høns, uten å ta hen­syn til at de deler vei­en med folk som syk­ler. Det­te er noe sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren og hans byrå­kra­ti bur­de ha tatt tak i. Men de vil ikke gjø­re noe som kan bidra til å gjø­re det bed­re å syk­le i det­te landet. 

Gjen­nom­gan­gen av tra­fikk­reg­ler, hånd­bø­ker mm kan ikke over­la­tes til bil­fol­ket i Sta­tens veg­ve­sen og Veg­di­rek­to­ra­tet. Ja, det fin­nes heder­li­ge folk der. Men stort sett har de som har holdt på med slikt vist at de er totalt ubru­ke­li­ge til dette. 

Få politikere har skuffet så mye som Knut Arild Hareide

Med opp­merk­som­he­ten som pro­ble­me­ne med ståmo­pe­der har skapt, had­de Knut Arild Harei­de en gyl­len mulig­het til å ryd­de opp i det­te. Men han lot også den mulig­he­ten gå fra seg. Nå ender det vel med at kjø­ring med ståmo­pe­der på for­tau fes­ter seg slik det har gjort for syk­ling på for­tau, slik at det blir umu­lig å snu. 

Få poli­ti­ke­re har skuf­fet så mye som ham. Så len­ge han var stor­tings­re­pre­sen­tant og som leder av Stor­tin­ges trans­port­ko­mi­té var han en god syk­kel­po­li­ti­ker. Førs­te gang jeg møt­te Knut Arild Harei­de i leven­de live, var på Syk­kel­kon­fe­ran­sen i Trond­heim i 2012. Han over­ras­ket posi­tivt ved at han var til ste­de under hele kon­fe­ran­sen. Van­lig­vis plei­er toppo­li­ti­ke­re å stik­ke inn­om, avle­ve­re sin lek­se, for så å for­svin­ne igjen så snart de er fer­di­ge. Han vis­te genuin inter­es­se for syk­kel og syk­kel­po­li­tis­ke utford­rin­ger. Der­for ble jeg glad da han ble sam­ferd­sels­mi­nis­ter. Jeg had­de fak­tisk for­vent­nin­ger til at han vil­le gjø­re en god jobb. Men det må sit­te en gift i veg­ge­ne i Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet. Han had­de kan­pt blitt min­si­ter, før han muter­te til en FrP-poli­ti­ker, og har siden bare ført FrP-poli­tikk med lov­pri­sing av motor­vei­er, med å ta kol­lek­tiv­tra­fikk og myke tra­fi­kan­ter som gis­ler for å pres­se gjen­nom motor­vei, å påtvin­ge byene mer bil­tra­fikk ved å pres­se dem til å set­te ned bom­pen­ger. Som stats­råd har han vist at han full­sten­dig mang­ler rygg­rad. Nå kan vi bare se fram til å bli kvitt ham, og at han for­svin­ner ut av norsk politikk.

Vi risikerer å gå fra vondt til verre, med en samferdselsminister fra Senterpartiet

Det tra­gis­ke er at vi ris­ke­rer at han blir erstat­tet av en stats­råd fra die­sel- og trak­tor­par­ti­et SP etter val­get, så vi går en mørk frem­tid i møte. En ny “fuck Oslo” minis­ter fra Sen­ter­par­ti­et er det sis­te vi tren­ger. Hvis du vil ha en rød, grønn eller rødgrønn poli­tikk etter val­get, må du stem­me på et par­ti som fører en rød, grønn eller rødgrønn poli­tikk, og som ikke bare har rødt ellet grønt som far­gen i logo­en og på på slip­set.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Innledning

Først litt gene­relt om den­ne type opp­ga­ve, som i jus­ter­mi­no­lo­gi kal­les prak­ti­kum. Man skal gjø­re det som er nød­ven­dig for å kom­me fram til en retts­lig for­ank­ret og begrun­net løs­ning av de spørs­mål opp­ga­ven rei­ser. Det er et poeng å få fram det som er rele­vant og ute­luk­ke det som ikke er rele­vant. Det er ikke en opp­gave­type hvor man skal demon­stre­re hvor mye man kan. En omfat­ten­de rede­gjø­rel­se for det som ikke er rele­vant for løs­nin­gen gir i alle fall ikke plusspoeng. 

Selv om man van­lig­vis har man­ge hjelpe­mid­ler til­gjen­ge­lig, og på hjem­me­ek­sa­men i prak­sis alle hjelpe­mid­ler, må man ha lært det man skal kun­ne før eksa­men. Det nyt­ter ikke å lære seg det nød­ven­di­ge under eksa­men. Enkel­te besva­rel­ser er pre­get av at her har noen lett febrilsk etter noe man kan støt­te seg til, og har skre­vet med utgangs­punkt i det. Det går sjel­den, om noen gang, bra. 

Man­ge har tyde­lig­vis pro­ble­mer med å dis­po­ne­re tiden. Vi ser det ved at det er omfat­ten­de drøf­tel­ser av de førs­te spørs­må­le­ne, og så blir det vel­dig kna­pt mot slut­ten. Uan­sett hvil­ket fag man stu­de­rer, så er det å dis­po­ne­re tiden rik­tig under eksa­men kri­tisk. Det er noe man bør ha arbei­det med på for­hånd, slik at man er men­talt for­be­redt på selve eksa­mens­si­tua­jo­nen når star­ten går.

RINF 1100 er et fag med 10 stu­die­po­eng, utvik­let for stu­den­ter som ikke pri­mært stu­de­rer jus. Det er et fag hvor det ikke for­ut­set­tes juri­dis­ke for­kunn­ska­per. Besva­rel­se­ne blir bedømt på en annen måte enn om det had­de vært et for­dyp­nings­fag for jusstudenter. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 6. Har Marte Kirkerud krav på å få vite hvor avisen har fått sine opplysninger om henne fra?

Hun [Marte Kirkerud] oppsøkte redaktør Solveig Storevik, og krevde å få vite hvem som hadde fortalt avisen om at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser.”

Det­te er et spørs­mål om pres­sens kildevern. 

Kilde­ver­net står sterkt og er en av pres­sens grunn­ver­di­er. Gene­relt er taus­hets­ret­ten en del av ytrings­fri­he­ten. Vi har ingen plikt til å gi opp­lys­nin­ger med mind­re det er en lov­hjem­let opp­lys­nings­plikt. Pres­sen har en utvi­det taus­hets­rett ved at den i straffe­pro­sess­lo­ven § 125 og tviste­lo­ven § 22–11 langt på vei er fri­tatt fra den gene­rel­le plik­ten til å for­kla­re seg som vit­ner for domstolene. 

Mar­te hen­ven­der seg til redak­tø­ren av en avis (trykt skrift), så det er ingen tvil om at bestem­mel­se­ne om utvi­det taus­hets­rett (kilde­vern) kom­mer til anven­del­se her. 

I den­ne saken er det liten grunn til å gå inn på mulige­ten til å påleg­ge pres­sen å gi opp­lys­nin­ger. Det er ingen vek­ti­ge sam­funns­in­ter­es­ser som til­si­er at sli­ke opp­lys­nin­ger må gis i en sak som den­ne. Opp­ga­ven gir ingen opp­ford­ring til å drøf­te unn­tak fra kildevernet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 5. Hadde avisen rett til å publisere bildet av Marte Kirkerud?

Artik­ke­len var illust­rert med et bil­de fra en demon­stra­sjon mot inn­vand­ring, hvor Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass.”

Det­te er et spørs­mål om ret­ten til eget bil­de, etter åvl § 104. Utgangs­punk­tet er at man må ha sam­tyk­ke til å gjen­gi foto­gra­fi av per­son offent­lig. Vi kan kon­sta­te­re at et bil­de som tryk­kes i avi­sen gjen­gis offent­lig. Vi har ikke sett bil­det, men det opp­ly­ses at Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass, og da må vi kun­ne gå ut fra at hun var gjen­kjen­ne­lig. Mar­te had­de ikke sam­tyk­ket til offent­lig­gjø­rin­gen av bildet. 

Det er fem unn­tak fra sam­tykke­kra­vet i åvl § 104. Det er bare de tre førs­te som det er grunn til å vur­de­re i den­ne sammenhengen. 

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse”.

Her er det nær­lig­gen­de å vise til­ba­ke til drøf­tel­sen under spørs­mål 3. Hvis man kon­klu­de­rer med at det var en kren­kel­se å navn­gi MK og å beskyl­de hen­ne for å være nyna­zist og rus­mis­bru­ker, da blir det vans­ke­lig å hev­de at et bil­de av MK har aktu­ell og all­menn ineresse. 

Kra­vet må ikke for­stås så strengt at det å være et bil­det fra den aktu­el­le situa­sjo­nen for at det skal ha aktu­ell og all­menn inter­es­se. Det er ikke uvan­lig at medi­er ved omta­ler av per­soner, hen­ter fram bil­der av ved­kom­men­de fra sine arki­ver. Det må i utgangs­punk­tet være greit, så len­ge omta­len av iden­ti­fi­ser­bar per­son har aktu­ell og all­menn inter­es­se. Men bil­det må også vur­de­res med utgangs­punkt i sam­men­hen­gen det bru­kes i. Et bil­de tatt av en per­son i et demon­stra­sjons­tog vil ikke være rele­vant ved omta­le av saker som gjel­der noe helt annet. For å ta et litt søkt eksem­pel (som jeg ikke vil­le ha nevnt i en eksa­mens­be­sva­rel­se): Hvis MK had­de uttalt seg om barne­hage­po­li­tikk eller prio­ri­te­ring av koron­a­vak­si­ner, vil­le et bil­de av hen­ne i et demon­stra­sjons­tog være gans­ke malplassert.

b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet

Vi har ikke sett bil­det. Men når bil­det bru­kes i en sak som omhand­ler Mar­te, og ikke demon­stra­sjo­nen, må vi tro at det er Mar­te og ikke demon­stra­sjo­nen som er vik­tig her.

c bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse

Man­ge leg­ger vekt på, og noen avgjør spørs­må­let med utgangs­punkt i det­te. Ved bil­de av for­sam­ling eller folke­tog vil det i prak­sis være vans­ke­lig å inn­hen­te sam­tyk­ke fra samt­li­ge som kan gjen­kjen­nes på det­te bil­det. Men når det er bil­de av en bestemt per­son, er det per­sonen og ikke for­sam­lin­gen som er det vesentlige.

Fle­re viser til MEMO-dom­men, Rt-2009–265. Den skil­ler seg fra vår sak ved at bil­det ble brukt til illust­ra­sjon av en sak som ikke had­de noe med den avbil­de­de per­sonen å gjø­re. Her bru­kes bil­det i en sak om Mar­te Kirke­rud. Det er uttalt i dom­men at “i en repor­ta­sje som direk­te omhand­let demon­stra­sjons­to­get, had­de det nep­pe vært i strid med ånds­verk­lo­ven § 45c (som nå er videre­ført i åvl § 104) å bru­ke bil­det på maga­si­nets for­si­de”. Avis­om­ta­len hand­ler ikke om demonstrasjonen.

Min konklusjon er at avisen ikke hadde rett til å publisere bildet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 4. Var det riktig av politiet å henlegge Marte Kirkeruds anmeldelser mot Lars Holm og mot lokalavisens journalist og redaktør?

Det­te bør være enkelt. Poli­ti­et etter­fors­ker og even­tu­elt påta­ler straff­ba­re for­hold. Ære­kren­kel­ser er ikke straff­ba­re hos oss. Det var der­for rik­tig av poli­ti­et å hen­leg­ge anmel­del­se­ne som “intet straff­bart forhold”. 

Noen kom­mer nær­mest med en repri­se av drøf­tel­se­ne under spørs­mål 2 og 3, og dis­ku­te­re ytrn­ge­nes inn­hold, grad av kren­kel­se, osv. Men det er ikke rele­vant i den­ne sammenhengen.

Rent opp­gave­tek­nisk kan spørs­mål som det­te være vans­ke­li­ge. Det kre­ver en viss fag­lig selv­sik­ker­het for å kun­ne avgjø­re et spørs­mål på et så enkelt grunn­lag, og den­ne fag­li­ge selv­sik­ker­he­ten mang­ler ofte stu­den­ter. Man har en tendens til å kom­me med unød­ven­di­ge begrun­nel­ser mer for å over­be­vi­se seg selv, enn at det er nød­ven­dig for å avgjø­re spørsmålet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 2. Var Lars Holms utsagn en ærekrenkelse?

Lars Holm sa følgende:

«Rasis­ter er ikke gode nordmenn»

Ansvar for ære­kren­kel­ser er nå regu­lert i ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–6a. Spørs­mål 3 gjel­der også ære­kren­kel­se, og da kan man rent opp­gave­tek­nisk vur­de­re hva som skal drøf­tes under hvil­ket spørs­mål. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det sam­me spørs­må­let to gan­ger. I den­ne opp­ga­ven er det nær­lig­gen­de å ha en mer inn­gå­en­de drøf­tel­se under spørs­mål 3 enn under spørs­mål 2. Det er all­tid enk­le­re å kun­ne vise til­ba­ke til en tid­li­ge­re drøf­tel­se, enn å vise til at det­te vil bli drøf­tet sene­re. Men vi må all­tid for­hol­de oss til opp­ga­ven slik den er.

Spørs­må­let er om Lars Holms utsagn “er egnet til å kren­ke en annens {Mar­te Kirke­ruds] ære­fø­lel­se eller omdøm­me”. Skyld­kra­vet er uakt­som­het, og vi må også her kun­ne leg­ge til grunn at Lars Holm viss­te hva han sa og sa det med vilje.

Selv om det kan ha vært and­re som over­hør­te Lars Holms kom­men­tar, må vi her leg­ge til grunn at Mar­te mener at hen­nes æres­fø­lel­se er kren­ket. Omdøm­met ska­des nep­pe av en slik utta­lel­se i den­ne situasjonen.

Lars Holms utsagn er en karak­ter­stikk av og kom­men­tar til Mar­te Kirke­ruds ytring. Det er ingen grunn til å gå inn i en omfat­ten­de drøf­tel­se av om det­te er en beskyld­ning eller en karakteristikk. 

Når vi skal vur­de­re om en ytring er en kren­kel­se, må vi base­re oss på en objek­ti­vi­sert vur­de­ring. At MK opp­lev­de seg kren­ket, betyr ikke nød­ven­dig­vis at ytrin­gen er kren­ken­de i retts­lig for­stand. Hvis vi i spørs­mål 1 har kon­klu­dert med at MK kom­mer med en hate­full eller dis­kri­mi­ne­ren­de ytring basert på Ilyas’ etnis­ke opp­rin­nel­se, vil det ikke være en kren­kel­se å beteg­ne den som rasis­tisk. Skal man være rik­tig pir­ke­te, er det for­skjell mel­lom at noen kom­mer med en rasis­tisk ytring og at ytre­ren er rasist. Man­ge kan nok kom­me i ska­de for å si noe dumt, uten at det­te nød­ven­dig­vis er karak­te­ri­se­ren­de for per­sonen, men sli­ke detal­jer er det ingen grunn til å gå inn i.

Hvis ytrin­gen skul­le være kren­ken­de, blir man ikke ansvarlig 

der­som den anses beret­ti­get etter en avvei­ning av de hen­syn som begrun­ner ytringsfrihet.”

Den­ne type ytrin­ger bidrar ikke til å frem­me sann­het eller demo­kra­ti. Det er hel­ler ikke åpen­bart at den bidrar til å frem­me indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Jeg vil her sær­lig leg­ge vekt på situa­sjo­nen ytrin­gen frem­kom i, som svar på Mar­tes rasis­tis­ke ytring. Etter min vur­de­ring lig­ger den­ne type ytrin­ger innen­for det man lov­lig må kun­ne kom­me med. 

Enkel­te har ikke tatt utgangs­punkt i Lars Holms ytring, med drøf­tet om det var en ære­kren­kel­se å anmel­de Mar­te Kirke­rud. Det blir feil. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 1.

1. Er Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet straffbare?

Utgangspunkt

Det­te var Mar­te Kirke­ruds utta­lel­ser i køen foran gatekjøkkenet:

«Din jæv­la utlen­ding. Ikke kom her og ta plas­sen fra oss som byg­de lan­det», svar­te Mar­te. «Det var mas­se plass foran deg. Kom deg til­ba­ke der du kom fra. Vi tren­ger og vil ikke ha ape­kat­ter som smit­ter gode nord­menn med korona!»

Spørs­må­let er om utta­lel­se­ne er straff­ba­re etter strl § 185. Det er ikke nød­ven­dig å star­te med “Adam og Eva” hver gang man skal løse en opp­ga­ve. Det er gans­ke man­ge som skri­ver mye om ytrings­fri­het gene­relt, om Grl § 100 og EMK art 10. Vi kom­mer selv­sagt ikke unna dis­se når strl § 185. skal vur­de­res mot ytrings­fri­he­ten. Men å skri­ve en gene­rell inn­led­ning om det­te er i prak­sis å kas­te bort tid. 

For over­sik­tens skyld gjen­gir jeg lov­be­stem­mel­se­ne i den­ne gjen­nom­gan­gen, men det er det ikke nød­ven­dig å gjø­re i en eksa­mens­be­sva­rel­se. Man bør av fle­re grun­ner ikke gjen­gi dem. Til eksa­mens skri­ver man for sen­so­re­ne, og man må kun­ne reg­ne med at sen­so­re­ne kjen­ner dis­se bestem­mel­se­ne og har dem til­gjen­ge­lig. I en gjen­nom­gang som det­te skri­ver jeg for stu­den­ter og even­tu­elt and­re inter­es­ser­te, som nep­pe er like for­tro­li­ge med det­te som vi må kun­ne reg­ne med at sen­so­re­ne er. Strl § 185 førs­te ledd lyder:

Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.”

De dele­ne av annet ledd som kan være rele­van­te i vår sam­men­heng, er:

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b) reli­gion eller livssyn,”

Vi kan kon­sta­te­re at Mar­tes utta­lel­ser ikke ble sagt i en poli­tisk sam­men­heng, slik at de ikke nyter godt av der sær­li­ge ytrings­fri­hets­ver­net for poli­tis­ke ytringer. 

Krav om forsett eller grov uaktsomhet

For at en ytring skal være straff­bar etter strl § 185 må den være frem­satt “for­sett­lig eller grovt uakt­somt”. Vi må kun­ne gå ut fra at Mar­te sa det hun sa med vil­je, slik at hun sa det med for­sett. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det nær­me­re i den­ne opp­ga­ven. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det­te spørs­må­let inngående. 

Offentlig

Det nes­te vil­kå­ret er at ytrin­gen må være frem­satt offent­lig. Hva som skal reg­nes for offent­lig er regu­lert i strl § 10.

Med offent­lig sted menes et sted bestemt for almin­ne­lig ferd­sel eller et sted der all­menn­he­ten ferdes.

En hand­ling er offent­lig når den er fore­tatt i nær­vær av et stør­re antall per­soner, eller når den lett kun­ne iakt­tas og er iakt­tatt fra et offent­lig sted. Består hand­lin­gen i frem­set­tel­se av en ytring, er hand­lin­gen også offent­lig når ytrin­gen er frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall personer.”

Plas­sen foran et gate­kjøk­ken er, må vi reg­ne med, bestemt for almin­ne­lig ferd­sel, og et sted der all­menn­he­ten fer­des. En ytring er offent­lig når den er “frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall per­soner”. Det er alt­så spørs­mål om ytrin­gen er egnet til å opp­fat­tes av fle­re per­soner, ikke om den fak­tisk ble opp­fat­tet av et stør­re antall personer.

En ytring frem­satt på et offent­lig sted vil være egnet til å nå et stør­re antall per­soner. Men det føl­ger av for­ar­bei­de­ne og retts­prak­sis at en ytring frem­satt på offent­lig sted må ha blitt opp­fat­tet av minst én annen per­son, se Rt-2012–536 Dør­vakt, avsnitt 14:

Straffe­bu­det kre­ver etter førs­te ledd førs­te punkt­um at den dis­kri­mi­ne­ren­de utta­lel­sen er frem­satt offent­lig. Straffe­lo­ven § 7 nr. 2 defi­ne­rer når en hand­ling anses for­øvd offent­lig. I for­ar­bei­de­ne til § 135a, jf. Ot.prp.nr.33 (2004–2005) side 215, er uttalt følgende:

«Der­som ytrin­gen ikke er egnet til å nå et ‘stør­re antall per­soner’, kan den like­vel ram­mes av straffe­bu­det der­som den er frem­satt på et offent­lig sted. Det er imid­ler­tid da et vil­kår at minst én per­son må ha opp­fat­tet ytringen.”

Noen har vist til dom­men, uten å nev­ne at dom­men viser til for­ar­bei­de­ne. Det er selv­sagt helt OK

Mar­tes utta­lel­se ble frem­satt på et offent­lig sted, og ble i alle fall opp­fat­tet av Lars Holm, slik at det vil­kå­ret er oppfylt. 

Fremsatt overfor den som rammes i nærvær av andre

Vi kan også mer­ke oss føl­gen­de i strl § 185 førs­te ledd, sis­te punktum:

Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.”

Ytrin­gen ble frem­satt over­for en som ble ram­met av dem (Ilyas) i and­res (Lars Holms) nær­vær. Her er det ikke et vil­kår at ytrin­gen er frem­satt offenl­tig. Om man kom­mer inn under det ene eller and­re alter­na­ti­vet, får betyd­ning for straffe­ram­men, men det er det ingen grunn til å gå nær­me­re inn på i den­ne oppgaven. 

Martes utsagn

Så til selve utsagnet. 

I HR-2020–2133‑A, som jeg må inn­røm­me at opp­ga­ven er litt inspi­rert av, kom en per­son med føl­gen­de utta­lel­se uten­for et gatekjøkken:

dra deg hjem der du kom fra, din jæv­la utlen­ding’ og ‘sån­ne som deg kan dra hjem til Afri­ka igjen’ og/eller lignende”

Høy­este­rett kom til at det­te var straffbart.

Med utgangs­punkt i den­ne dom­men, kan vi kon­sta­te­re at Mar­tes utsagn er straffbart. 

Man kan også vise til Rt-2012–536 dør­vakt. Her ble en dør­vakt skjelt ut som:

jæv­la neg­er’ eller ‘jæv­la svarting”

Jeg synes det er enda kla­re­re ras­tis­tisk utsagn enn “jæv­la utlending.” 

I “krangle­dom­men” HR-2018–674‑A kom utskjel­lin­gen som svar å en pro­vo­ka­sjon, så det tref­fer ikke like godt her. I “Kaker­lakk­dom­men” HR-2020–184‑A skrev til­tal­te på Facebook:

Fan­dens svar­te avkom reis til­ba­ke til Soma­lia og bli der din kor­rup­te kakerlakk.”

Det­te til­si­er også at MKs utsagnt er ulovlig. 

Ser vi på retts­prak­sis har utlen­din­ger bli kalt “Kaker­lakk” HR-2020–184‑A og “Rot­ter” HR-2020–185‑A. Det er all­tid vans­ke­lig å pluk­ke enkelt­ord ut av sli­ke utsagn. Vi må vur­de­re slikt ut fra den sam­men­heng hvor de er frem­satt. Så om “ape­katt” i den­ne sam­men­hen­gen er ver­re eller bed­re enn and­re dyr som har vært nevnt, er det vans­ke­lig å avgjø­re. Men det er nok ned­ver­di­gen­de å karak­te­ri­se­re folk på den­ne måten, slik at det trek­ker i ret­ning av at det er en hate­full og dis­kri­mi­ne­ren­de ytring. 

Gate­kjøk­ken­dom­men HR-2020–2133‑A, er nok den mest rele­vant. Men jeg nev­ner at and­re dom­mer også støt­ter opp om resul­ta­tet, siden det er gans­ke man­ge som ikke har med Gatekjøkkendommen. 

Det er en del saker hvor det har vært frem­satt gro­ve og åpen­bart feil­ak­ti­ge beskydlnin­ger om utlen­din­ger. En påstand om at de smit­ter and­re med koro­na, er nep­pe i seg selv nok til å gjø­re ytrin­gen ulovlig.

En del, egent­lig over­ras­ken­de man­ge, har tatt utgangs­punkt i den delen av utsag­net hvor MK sier “Kom deg til­ba­ke der du kom fra”, og skri­ver at øns­ket om depor­ta­sjon har blitt ansett for gro­ve integri­tets­kren­kel­ser. Det er et godt styk­ke fra å si at noen bur­de dra til­ba­ke til der de kom fra, til å vil­le depor­te­re folk .

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Oppgaveteksten

RINF 1100 – ytringsfrihet og medieregulering, vår 2021

Ilyas var født i Nor­ge av for­eld­re som had­de inn­vand­ret fra Pakis­tan. En sen kveld sto han uten­for et gate­kjøk­ken. Mar­te Kirke­rud, som var gans­ke beru­set, stil­te seg foran ham i køen. Ilyas pek­te bak­over og sa at hun fikk stil­le seg bakerst som andre.

«Din jæv­la utlen­ding. Ikke kom her og ta plas­sen fra oss som byg­de lan­det», svar­te Mar­te. «Det var mas­se plass foran deg. Kom deg til­ba­ke der du kom fra. Vi tren­ger og vil ikke ha ape­kat­ter som smit­ter gode nord­menn med korona!»

Lars Holm, som også sto i køen, rea­ger­te på det Mar­te Kirke­rud sa. «Rasis­ter er ikke gode nord­menn», sa han. «Det var god plass foran ham i køen for­di det fak­tisk er noen som tar smitte­vern alvorlig».

Dagen etter anmeld­te Lars Holm Mar­te Kirke­rud for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Mar­te anmeld­te Lars Holm for ære­kren­kel­ser, siden han had­de kalt hen­ne rasist. Den­ne anmel­del­sen ble henlagt.

Saken ble omtalt av lokal­avi­sen. «Rasis­me i kebab­kø» var over­skrif­ten. Jour­na­list Wen­che Han­sen had­de snak­ket med Lars Holm. Hun had­de også for­søkt å få kom­men­ta­rer Mar­te Kirke­rud, men hun had­de bare avfeid jour­na­lis­ten og sagt at det­te var slikt som avi­sen ikke had­de noe med. Ilyas øns­ket hel­ler ikke å utta­le seg til avi­sen. I avis­ar­tik­ke­len ble Mar­te Kirke­rud omtalt som nyna­zist og rus­mis­bru­ker. Det sto at Mar­te også tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser, men dis­se sake­ne var blitt hen­lagt. Artik­ke­len var illust­rert med et bil­de fra en demon­stra­sjon mot inn­vand­ring, hvor Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass.

Mar­te Kirke­rud ble rasen­de da hun så avis­opp­sla­get. Hun opp­søk­te redak­tør Solveig Store­vik, og krev­de å få vite hvem som had­de for­talt avi­sen om at hun tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Mar­te, som had­de bety­de­li­ge alko­hol­pro­ble­mer, avvis­te at hun var rus­mis­bru­ker. «Jeg har ald­ri brukt knark, og det må være lov å ta en dram uten å bli beskyldt for å være rus­mis­bru­ker» sa hun. Hun krev­de å få vite hvem som had­de kom­met med sli­ke påstan­der om hen­ne. Dess­uten had­de de ikke lov til å bru­ke et bil­de av hen­ne. Redak­tør Store­vik sa at avi­sen ald­ri røpet sine kil­der og send­te Mar­te Kirke­rud ut.

Mar­te anmeld­te avi­sen, jour­na­list Wen­che Han­sen og redak­tør Solveig Store­vik for ære­kren­kel­ser. Saken ble umid­del­bart henlagt.

  1. Er Mar­te Kirke­ruds utta­lel­ser i køen foran gate­kjøk­ke­net straffbare?
  2. Var det en ære­kren­kel­se at Lars Holm kal­te Mar­te Kirke­rud rasist?
  3. Var lokal­avi­sens omta­le av Mar­te Kirke­rud ærekrenkende?
  4. Var det rik­tig av poli­ti­et å hen­leg­ge Mar­te Kirke­ruds anmel­del­ser mot Lars Holm og mot lokal­avi­sens jour­na­list og redaktør?
  5. Had­de avi­sen rett til å pub­li­se­re bil­det av Mar­te Kirkerud?
  6. Har Mar­te Kirke­rud krav på å få vite hvor avi­sen har fått sine opp­lys­nin­ger om hen­ne fra?
  7. Hvil­ken betyd­ning har det som drøf­tes i spørs­mål 6, for avi­sens even­tu­el­le ansvar for ærekrenkelser?

Alle spørs­mål skal besvares.

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 7. Hvilken betydning har det som drøftes i spørsmål 6, for avisens eventuelle ansvar for ærekrenkelser?

Her var det gans­ke man­ge som så ut til ikke å for­stå spørs­må­let. Vi kan omskri­ve det omtrent slik: Hvil­ken betyd­ning har det at avi­sen påbe­ro­per seg kilde­ver­net og ikke vil opp­gi sine kil­der, for avi­sens even­tu­el­le ansvar for ære­kren­kel­ser. Det hen­ger sam­men med redak­tør­an­sva­ret: Redak­tø­ren står ansvar­lig for inn­hol­det, også når det byg­ger på ano­ny­me kilder. 

Pres­sen har et refe­rat­pri­vi­le­gi­um, som inne­bæ­rer at pres­sen i liten grad har blitt holdt ansvar­lig for å videre­for­mid­le and­res ulov­li­ge ytrin­ger. Hvis man ikke opp­gir sine kil­der, kan pres­sen ikke vise til at man bare gjen­gir and­res ytrin­ger. Når pres­sen base­rer seg på ano­ny­me kil­der, vil utsag­ne­ne blir vur­dert som om de er fre­satt av ved­kom­men­de presse­or­gan selv, og ikke bare gjen­gir and­res ano­ny­me ytringer. 

Vi kan her vise til dom­men mot Tøns­bergs Blad Rt-2003–928, hvor Høy­este­rett utta­ler i avsnitt: 

Det å refe­re­re til ano­ny­me kil­der bør der­for i den­ne sam­men­heng like­stil­les med beskyld­nin­ger som avi­sen frem­set­ter uten kildeangivelse.”

Vide­re Rt-2007–687 Big Brot­her:

«Se og Hør har nyt­ta ano­ny­me kjel­der, og det let seg då ikkje i noko til­fel­le vur­de­re om dei har hand­la akt­samt eller ikkje.»

 

Print Friendly, PDF & Email