Min kommentar om etterligning av Knut Hamsuns stemme har ført til mer debatt enn jeg hadde ventet. Jeg skal ikke gå tilbake til det spørsmålet, men heller si noe om regulering av tekonologi generelt, og kunstig intelligens spesielt. Sist ut var universitetslektor Mads M. Stornes ved UiT, som skrev “Kunstig intelligens må lovreguleres” i Rett24.

Lover som vedtas i panikk blir som regel ikke gode. For KI har vi nå en merkelig blanding av panikk og naiv teknologioptimisme. Ikke noe av det er gode utgangspunkter for en hensiktsmessig regulering. Generelt bør vi tilstrebe teknologinøytral lovgining, hvor vi regulerer funksjon og hva man gjør, ikke hva slags teknologi man bruker for å gjøre det. Mine favoritteksempler på teknologispesifikk lovregulering er fra avtaleloven. Den ble vedtatt i 1918, og man ville åpenbart være fremtidsrettet og inkludere regulering når man brukte datidens moderne kommunikasjonsteknologi: Telegram. Jeg starter med avtalelovens § 2 annet ledd:

I kjølvannet av konflikten mellom Lovdata og retspraksis.no, har flere på sosiale medier hevdet at Lovdata er “et offentlig organ.” Noe lignende synes også å ha vært lagt til grunn i rettspraksis.nos begjæring om muntlig forhandling i saken. De opphavsrettslige spørsmålene har jeg behandlet i Offentliggjøring av dommer — rettspraksis.no og @lovdata.

Det er i beste fall uklart hva man mener med “offentlig organ”, og det er ganske typisk for slike debatter. Noen konstruerer et eller annet uten særlig innhold, og diskuterer for eller mot dette. “Offentlig organ” har ikke noe presist innhold. Men man kan spørre om forvaltningsloven eller offentlighetsloven kommer til anvendelse, og hvilken betydning det eventuelt har. Jeg beveger meg her utenfor de rettsområder jeg vanligvis arbeider med. Men først litt mer om Lovdata. Lovdata og Institutt for rettsinformatikk var lenge nære og gode naboer i Niels Juels gt 16, og mye er basert på det jeg husker fra den tiden.

Norge har aldri hatt noen andre offisielle rettslige publikasjoner enn Norsk Lovtidend. Her publiseres lover og forskrifter etter hvert som de blir vedtatt. Det er ingen konsolidert oversikt over lover og forskrifter. Det var ingen oversikt over gjeldende lovgivning. Hvis man ved hjelp av denne ville finne ut hva som var gjeldende norsk strafferett fram til straffeloven av 2005 trådte i kraft i 2015, måtte man ta utgangspunkt i den straffeloven som ble vedtatt i 1902, og så bla seg gjennom Norsk Lovtidend i de etterfølgende årene, for å se om det var vedtatt endringer. Dette er situasjonen i ganske mange land.

Continue reading Lovdata, forvaltningsloven og offentlighetsloven →

Jeg må først ta dette forbeholdet: Jeg arbeider vanligvis ikke med strafferett, og beveger meg nå ut på tynn is. Jurister som kan strafferett bedre enn meg, må gjerne korrigere eventuelle feil og supplere der noe måtte mangle.

Vi kan starte med noe som ikke er særlig juridisk: Vi kan ikke forby alt vi ikke liker, og ikke straffe alle dumheter som folk gjør. Jeg tror ikke noen forsvarer den så altfor mye omtalte SMS-meldingen som SP-gutta sendte til Liv Signe Navarsete. Det var dumt, og i beste fall en særdeles dårlig spøk fra bondemenn som synes å ha vært litt for mye ute etter øl, og kanskje noen ikke lovlige husflidsprodukter. En av de ti fulle SP-gutter føler seg nok usannsynlig dum for tiden, i den grad han er i stand til å huske hva han gjorde på den hytteturen. Med med så mye mediestyr som det har vært rundt den saken, er det svært lite sannsynlig at noen vil stå fram og tilstå. Vedkommende vil ikke bare fremstå som en ynkelig liten mann som kunne sende en slik melding, men som en enda mer ynkelig liten mann ved ikke å erkjenne forholdet. Å etterforske en slik to år gammel sak vil være mildt sagt vanskelig. Men så til det juridiske.

Continue reading Er sex-SMS sendt til Liv Signe Navarsete straffbar? →