Category Archives: Annen jus

Hold elfenbenstårnet rent og hvitt! Om meningsløse sidegjøremålsregler

Den dans­ke teg­ne­ren Storm‑P lar en av sine gub­ber si omtrent det­te i en av sine man­ge teg­nin­ger: “En aka­de­mi­ker, det er en som må lese seg til det and­re vet.” Han har unek­te­lig et poeng. I et prak­sis­nært fag som jus er det vik­tig at man som aka­de­mi­ker har nær­kon­takt med det prak­tis­ke retts­liv på uli­ke måter. Ret­ten kan ikke bare være noe vi leser om i lov­for­ar­bei­der, dom­mer og jur­disk lit­te­ra­tur. Vi må ha lært den å kjen­ne gjen­nom egne erfa­rin­ger.

Fra 1. august går jeg ut i perm­i­sjon fra UiO for å være advo­kat på hel­tid i Bing Hodne­land.

Som jeg har vært inne på før, ved­tok Det juri­dis­ke fakul­tet ved UiO i 2011 en lokal inn­skjer­ping av reg­le­ne for side­gjøre­mål som blant annet sier at man ikke kan være part­ner i et advo­kat­fir­ma ved siden av å være ansatt ved Det juri­dis­ke fakul­tet. I prak­sis betyr det at man ikke kan dri­ve noen form for virk­som­het annet gjen­nom enkelt­manns­fore­tak.

Con­ti­nue read­ing Hold elfen­bens­tår­net rent og hvitt! Om menings­løse side­gjøre­måls­reg­ler

Print Friendly, PDF & Email

Fra høsten vil jeg være advokat

Jeg had­de tenkt å ven­te litt med det­te til alt var avklart og over­gan­gen var litt mer nær fore­stå­en­de. Men når Uni­fo­rum og der­et­ter and­re medi­er har tatt tak i det­te er det greit å rede­gjø­re for det­te uten å få det fil­trert gjen­nom jour­na­lis­ter. Uan­sett: Fra høs­ten vil jeg etter all sann­syn­lig­het være advo­kat på hel­tid i Bing Hodne­land.

Det er en lang tra­di­sjon at uni­ver­si­tets­ju­ris­ter tar opp­drag ved siden av opp­ga­ve­ne ved uni­ver­si­te­tet. I et prak­sis­nært fag som jus er det vik­tig, etter min mening nød­ven­dig å gå ut i den prak­tis­ke juri­dis­ke vir­ke­lig­he­ten, akku­rat som medi­si­ne­re bør møte vir­ke­li­ge pasi­en­ter. Vi kan ikke nøye oss med bare å lese om jusen gjen­nom dom­mer og and­re skrif­ter. Vi må kjen­ne pro­ses­se­ne bak, enten det er stra­te­gis­ke, tak­tis­ke, kom­mer­si­el­le eller and­re vur­de­rin­ger. Kort sagt må vi få ut i ver­den og få litt “møkk” på fing­re­ne.

Con­ti­nue read­ing Fra høs­ten vil jeg være advo­kat

Print Friendly, PDF & Email

Er produksjon og distribusjon av papir gratis, Universitetsforlaget?

For tiden for­sø­ker jeg å gjen­vin­ne ver­di­full plass i hyl­ler og and­re ste­der ved å bli kvitt papir. Å bli kvitt tids­skrif­ter er en del av det­te pro­sjek­tet. Jeg vil ha tids­skrif­ter elekt­ro­nisk, jeg vil ikke ha papir. Den tryk­te lov­sam­lin­gen har jeg ikke brukt på man­ge år. Jeg bru­ker Lov­data. Det begyn­ner å bli en del år siden jeg slut­tet å abon­ne­re på Norsk Retts­ti­den­de. Jeg bru­ker Lov­data. I en over­gangs­pe­riode søk­te jeg på Lov­data, men fant fram papir­ver­sjo­nen hvis jeg skul­le lese dom­men ordent­lig. Men det tok ikke så lang tid før jeg uan­sett bare les­te dom­me­ne på PC, så da var det ingen grunn til å fort­set­te å abon­ne­re på en papir­ver­sjon hvor man får dom­me­ne noen måne­der etter at de kom i Lov­data.

Nå har tiden kom­met til and­re tids­skrif­ter. Man kan abon­ne­re på elekt­ro­nis­ke ver­sjo­ner av Uni­ver­si­tets­for­la­gets juri­dis­ke tids­skrif­ter, og sik­kert man­ge av deres and­re tids­skrif­ter også. Men jeg ble litt over­ras­ket da jeg kon­sta­ter­te at det kos­ter akku­rat like mye å abon­ne­re på tids­skrif­tet elekt­ro­nisk som på papir. Fak­tisk er det på en måte dyre­re, for som abon­nent på deres papir­tids­skrif­ter får man også til­gang til de elekt­ro­nis­ke ver­sjo­ne­ne. Skal man ha enkelt­hef­ter blir det helt absurd. 250 kr skal Uni­ver­si­tets­for­la­get, gjen­nom Idunn.no ha hvis man skal las­te ned et enkelt­hef­te av Lov og Rett som pdf-fil, og det kos­ter 100 kr pr artik­kel. Bestil­ler man enkelt­hef­ter på papir, kos­ter det 139 kr + por­to. Det er alt­så dyre­re å las­te ned enkelt­hef­ter enn å få dem til­sendt på papir.

Con­ti­nue read­ing Er pro­duk­sjon og dis­tri­bu­sjon av papir gra­tis, Uni­ver­si­tets­for­la­get?

Print Friendly, PDF & Email

Politikere, menneskerettigheter og grunnlovsvern

Fre­dag avsa Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­dom­sto­len (EMD) en dom som sier at det er i strid med men­neske­ret­tig­he­te­ne å retur­ne­re asyl­sø­ke­re til Hel­las på grunn av den behand­ling de der blir utsatt for. Jeg har fore­lø­pig ikke lest dom­men, men det er ikke avgjø­ren­de for det jeg her skal ta opp.  I NRK Søn­dags­avi­sen i dag, 23. janu­ar, inter­vju­et man FrPs Per Wil­ly Amund­sen om den­ne saken.  Det­te var hva Per Wil­ly Amund­sen sa om Nor­ges for­hold til Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen og inter­na­sjo­na­le for­plik­tel­ser:

Con­ti­nue read­ing Poli­ti­ke­re, men­neske­ret­tig­he­ter og grunn­lovs­vern

Print Friendly, PDF & Email

Bing & Co er nå en del av Bing Hodneland

Fra 1. janu­ar 2011 opp­hør­te vårt sel­skap Bing & Co. Sel­ska­pet er med virk­ning fra den­ne dato fusjo­nert med advo­kat­fir­ma Hodne­land til Bing Hodne­land. Jon Bing og jeg vil fort­satt ha vår hoved­virk­som­het ved Sen­ter for retts­in­for­ma­tikk, men eks­ter­ne opp­drag bli kana­li­sert gjen­nom Bing Hodne­land.

Man kan lese mer om sam­men­slå­in­gen på nett­si­de­ne til Bing Hodne­land.

Print Friendly, PDF & Email

Manglende skilt for opphør av sykkelvei m.m.

Jeg har tid­li­ge­re tatt opp at vi i Nor­ge mang­ler skilt som vars­ler opp­hør av syk­kel­vei, syk­kel­felt, gang­vei og kom­bi­nert gang- og syk­kel­vei. Dis­se skil­te­ne mang­ler i Nor­ge: Jeg har også tatt opp det­te i en hen­ven­del­se til Veg­di­rek­to­ra­tet, en hen­ven­del­se som så langt ikke har blitt besvart. [Og jeg har nå sendt det­te inn­leg­get som del av en hen­ven­del­se til Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet og Veg­di­rek­to­ra­tet]

For to uker siden had­de jeg et hyg­ge­lig møte om syk­kel­po­li­tikk med stor­tings­re­pre­sen­tant og med­lem av pro­gram­ko­mi­te­en i Oslo AP, Håkon Haug­li. Den­ne man­ge­len på skilt var et fle­re spørs­mål som vi dis­ku­ter­te. Håkon Haug­li tok etter vårt møte saken opp med Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet, som svar­te at Sta­tens veg­ve­sen had­de vur­dert det­te og fun­net at sli­ke skilt var unød­ven­di­ge. Syk­kel­felt er mer­ket med skille­lin­je, og bort­fall av det­te gir et tyde­lig bud­skap, slik at vars­ling med skilt i til­legg til det­te anses unød­ven­dig.

Min førs­te reak­sjon er at det­te er et skrive­bordsvar skre­vet av folk som ikke syk­ler selv, eller som i alle fall ikke syk­ler på de litt vans­ke­li­ge­re ste­der hvor sta­di­ge og uskil­te­de opp­hør av syk­kel­felt er et pro­blem. For meg er det ele­men­tært at vars­ling i et ofte kom­pli­sert og uover­sikt­lig tra­fikk­bil­det skal være tyde­lig og enty­dig. Man skal vars­ler før end­rin­gen inn­tref­fer, slik at man kan for­be­re­de seg på end­rin­gen før den inn­tref­fer.

Con­ti­nue read­ing Mang­len­de skilt for opp­hør av syk­kel­vei m.m.

Print Friendly, PDF & Email

Er det lov å stanse her? Når slutter et sykkelfelt?

Jeg skrev for litt siden en kom­men­tar om biler som stan­ser uten­for Ulle­vålsvn 15. Mitt spørs­mål var om det var feil­par­ke­ring eller (“bare”) en idio­tisk regu­le­ring. En sjå­før­læ­rer som jeg kom i en viss dis­ku­sjon med, pek­te på at det var lov­lig å stå akku­rat der. Men jeg er ikke over­be­vist.

Et sik­kert utgangs­punkt er at det er all stans for­budt i syk­kel­felt. Det­te føl­ger av tra­fikk­reg­le­ne § 17 nr. 1 bok­stav g. Men tra­fikk­reg­le­ne sier ikke noe om at det er for­budt å par­ke­re eller stan­se uten­for et syk­kel­felt. Føl­ger man Ulle­våls­vei­en fra Wal­de­mar Thra­nes gt i ret­nig sen­trum, så står det ikke noe skilt med par­ke­ring eller stopp for­budt mel­loem Wlade­mar Thra­nes gt og Dals­berg­sti­en. Det nes­te kvar­ta­let er skil­tet med par­ke­ring for­budt, men det er nok ment å regu­le­re laste­so­nen innen­for syk­kel­fel­tet.

Con­ti­nue read­ing Er det lov å stan­se her? Når slut­ter et syk­kel­felt?

Print Friendly, PDF & Email

Skannet dokument likestilles med faks ved domstolene — det går ikke så fort

Høy­este­retts anke­ut­valg avsa 4. juni 2010 en kjen­nel­se HR-2010–957‑U om at en e‑post ved­lagt et inskan­net, under­teg­net doku­ment er frist­av­bry­ten­de, for­ut­satt at ori­gi­nal­do­ku­men­tet sen­des umid­del­bart. Det­te betyr at der det kre­ves skrift­lig­het er det til­strek­ke­lig at e‑post skan­ned doku­ment som ved­legg har kom­met fram innen fris­ten.

Det­te har vært prak­sis for tele­faks i en del år, og rea­li­te­ten er at man like­stil­ler over­sen­del­se av skan­net doku­ment med tele­faks. Det er inter­es­sant, på gren­sen til under­hol­den­de, å lese hvor­dan anke­ut­val­get for­hol­der seg til tek­no­lo­gi. Fler­tal­let skri­ver i avsnitt 17:

For­skjel­len mel­lom tele­faks og elekt­ro­nisk over­sen­del­se er den tek­nis­ke over­fø­rings­må­ten. Lik­he­ten er at et skrift­lig, under­teg­net ori­gi­nal­do­ku­ment ved foto­gra­fe­ring eller skan­ning blir omdan­net til et kopiert/utskrevet doku­ment på mot­ta­ke­rens hånd. At et e‑postdokument ikke auto­ma­tisk blir skre­vet ut på papir, kan etter fler­tal­lets syn ikke være avgjø­ren­de. I beg­ge til­fel­ler får mot­ta­ke­ren et til­strek­ke­lig for­var­sel om at et doku­ment er utfer­di­get, og for­ven­tes inn­kom­met på lov­fast­satt måte innen kort tid. ”

Con­ti­nue read­ing Skan­net doku­ment like­stil­les med faks ved dom­sto­le­ne — det går ikke så fort

Print Friendly, PDF & Email