Category Archives: Betalingsformidling

Pålegg om å ta imot betaling med kontanter

Stortinget har vedtatt en endring i finansavtaleloven § 2-1, som får følgende ordlyd, gjengitt etter Stortingets nettsider.

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Oppgjørsmåte. Forbrukeres rett til å betale med kontanter

(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto, med mindre noe annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med tvungne betalingsmidler.

(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. Første punktum gjelder ikke for en næringsdrivende selgers plikt til å tilby forbrukere å betale med tvungne betalingsmidler ved salg av varer eller tjenester, jf. tredje ledd.

(3) I salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, skal forbrukeren tilbys å betale med tvungne betalingsmidler hvis det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet. Har den næringsdrivende tilgjengelig veksel, skal det i disse tilfellene også tilbys å veksle i forbindelse med betalingen, men ikke hvis det er et klart misforhold mellom seddelen som tilbys som betaling, og beløpet som skal betales. Første og annet punktum gjelder ikke salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til. Første og annet punktum gjelder heller ikke når beløpet som skal betales, er høyere enn 20 000 kroner.

Continue reading Pålegg om å ta imot betaling med kontanter

Ny bok: Formueretten i informasjonssamfunnet

I dag foreligger min siste bok: Formueretten i informasjonssamfunnet.

Last ned innholdsfortegnelsen som pdf-fil fra Universitetsforlaget.

Informasjonsteknologi påvirker alle sider ved samfunnet, også formueretten. Lenge var man opptatt av å fjerne rettslige hindringer for å kunne ta i bruk informasjonsteknologi. Det handlet for en stor del om hvordan vi skulle forholde oss til ulike varianter av formkrav, som skriftlighet og underskrifter. I alle fall i vår del av verden har vi kommet langt, selv om vi ikke er helt i mål. Dette er et av temaene man ikke kan unngå om man skal diskutere formuerett og informasjonsteknologi.

En stor del av de formuerettslige reglene har vært og er fortsatt dokumentregler. I førsteutgaven av sin Pengekravsrett, skrev Kai Krüger på s. 8:

«Læren om pengekrav er (…) i stor grad dokumentorientert: Det er tale om en analyse av rettsregler som knytter an til ytre abstrakte formalia, bruk av veksler, sjekker, remburs, gjeldsbrev, pantobligasjoner og så videre.»

Den var nok fortsatt slik på 1970-tallet, da den boken ble skrevet. Men særlig fremtidsrettet var det ikke. De dokumentorienterte reglene er basert på at det finnes et originaldokument. I datamaskinbaserte systemer finnes det ikke lenger originaldokumenter. Det kan hende at det finnes et eller annet originaldokument i et arkiv et eller annet sted. Men det som håndteres i datasystemene er kopier og bare kopier. Det betyr at vi i praksis kan glemme dokumentreglene. En av de fundamentale formuerettslige utfordringene er hvordan vi skal ivareta de funksjoner som originaldokumentene hadde, i systemer hvor det ikke lenger finnes originaldokumenter.

En for inntil noen tiår siden velkjent og velbrukt dokumenttype var sjekk. I noen land hvor man er glade i papir, som i USA, brukes det fortsatt mye. Men i mer moderne land, som Norge, har de forsvunnet. Skjønt her var Danmark først ute. I dag kan man ikke lenger skrive ut sjekker trukket på norske banker, og ingen norske banker løser inn sjekker. De fleste har antageligvis ikke fått med seg at det har skjedd. Sjekker gikk i praksis ut av bruk for en del år siden, og det er neppe noen som savner dem i dag. Andre dokumenter går samme veien. De fleste dokumentregler vil dø med de dokumentene de regulerer, enten ved at de blir opphevet eller ved at de dør ved ikke-bruk. Unntaket er gjeldsbrevloven, som gjennom mange analogier har blitt en slags alminnelig lov om pengekrav, en status den ikke fortjener å ha.

Continue reading Ny bok: Formueretten i informasjonssamfunnet

Luften siver ut av bitcoinballongen

Kursen på bitcoin gikk nå under 10.000 USD. Det er ikke så lenge siden kursen var over 20.000 USD.

Intet tre vokser inn i himmelen. Det er en lærdom som noen har vanskelig for å ta til seg. Det gjelder selvfølgelig også for bitcoin. Boblen klarte å passere den nederlandske tulipanboblen, før den nå er i ferd med å synke sammen, selv om vi ikke har sett en fullstendig sprekk — i alle fall ikke ennå.

Continue reading Luften siver ut av bitcoinballongen

Hvorfor jeg ikke tror på BitCoin som betalingssystem

Jeg har arbeidet, litt til og fra, med betalingssystmer i rundt 35 år. I løpet av de årene har jeg sett mange betalingstjenester komme, for raskt å forsvinne. De fleste kom aldri lenger enn til foiler som ble presentert på konferanser. Noen kom til piloter som ble prøvd i praksis. Alle skulle bli “the next big thing”. De fleste av disse systemene er glemt for lenge siden, bortsett fra av noen av oss som var til stede da de flimret forbi.

Systemene hadde dette til felles:

  • De var teknologidrevene. Noen hadde kommet med en teknologi som de mente ville revolusjonere måten vi betaler på. Eller de skulle gjøre det mye biligere å betale, for å muliggjøre mikrobetalinger.
  • De som sto bak systemene var, i de fleste tilfeller, dyktige teknologer, men hadde ganske overfladisk kunnskap om hvordan betalingssystemene fungerer.
  • De som kom så langt som til praktiske piloter, strandet stort sett fordi de ikke var skalerbare.
  • De systemene som skulle være mye billigere enn alt vi hadde sett til da, viste seg ikke å være så billige likevel.

Nå er det BitCoin som er “the next big thing”. Noen mener at BitCoin vil revolusjonere måten vi betaler på, og at bankene, slik vi kjenner dem i dag, vil bli overflødige. Noen mener at den teknologien som BitCoins er basert på, Block Chain, vil revolusjonere det meste av samfunnet. Jeg har hørt slikt mange ganger før. Teknologer har ofte en nærmest religiøs tro på sin teknologi, og mange av dem får en menighet at andre teknologitroende. De fleste systemer jeg har sett komme og gå, har hatt troende menigheter.

Jeg hører ofte varianter av utsagn som “nå har vi snart så avansert (krypterings)teknologi at vi ikke lenger vil trenge banker”. Jeg pleier å svare at det er omtrent like saklig og smart som å si at nå har vi snart så avanserte skrivere at vi ikke trenger sentralbanker. Vi kan trykke våre egne penger. Omtrent så dumt blir det når man reduserer penger til et spørsmål om teknologi.

Continue reading Hvorfor jeg ikke tror på BitCoin som betalingssystem

Man trenger ikke ta imot kontanter i Norge heller

Snart kan du bli nektet å betale med kontanter i Danmark, skriver Aftenposten. De skriver:

“Vår nabo i sør vurderer fra nyttår å avvikle retten forbrukerne har til å kunne betale med mynter og sedler.

Regjeringen foreslår å oppheve loven på dette området, og vil gi butikkene rett til å kreve at du skal gjøre opp for deg med debetkort eller kredittkort.

Statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) sier til Aftenposten at det ikke er aktuelt for Norge å følge danskene på dette området med det første.”

Dette blir feil. Vi har som forbrukere ingen rett til å betale med kontanter når vi handler, og har vel egentlig aldri hatt det. Vi har bestemmelser om tvungne betalingsmidler i sentralbankloven § 14, hvis første ledd, første punktum lyder:

“Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge.”

Vi har videre en bestemmelse i Finansavtaleloven § 38, som lyder:

“(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto med mindre annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.
(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.
(3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.”

Siste ledd er en ganske håpløs kverulantbestemmelse som skal tilgodese den type folk som f.eks. vil markere sin misnøye med å betale NRK-lisens ved å insistere på å betale med kontanter, helst i så små valører som mulig. Heldigvis for NRK må de i så fall reise til Lisenskontoret i Mo i Rana.

Alle disse bestemmelsene gjelder de tilfellene hvor man skal gjøre opp et allerede etablert krav. Hvis man har solgt på kreditt, uten å avtale noe om oppgjørsmåte, vil kunden kunne gjøre opp etter disse regler. Tilsvarende gjelder for krav som ikke er basert på avtale, f.eks. den som må betale skadeserstatning.

Men butikker har ikke kontraheringsplikt. De kan fritt lage sine egne “Allminnlige salgsvilkår”, som f.eks. kan inneholde at betaling må skje ved betalingskort. Hvis noen ikke aksepterer slike vilkår, kan butikken la være å selge, og det oppstår ikke noe krav som skal betales. Vanskeligere er det ikke. Det blir en forretnigsmessig vurdering av om man taper mer på å gå glipp av disse salgene og risikere noen sure (tapte) kunder, enn man mener å tjene på ikke å godta kontantoppgjør.

Avtalen er ikke ikke inngått før varen er betalt. Om man i kassen sier til de som vil betale med kontanter at man bare tar betaling med kort, da har man full rett til å gjøre det.

Kontanthåndtering medfører en viss risiko. Når det ikke lenger er kontanter i banker eller på postkontorer, i alle fall ikke kontanter som er lett tilgjengelige for betjeningen, har ranere sett seg om etter andre ransobjekter — som butikker. Hvis jeg hadde drevet nattåpen butikk eller kjørt taxi, ville jeg har forsøkt å redusere kontantbeholdningen mest mulig for å redusere ransrisikoen. Jeg ville absolutt ha foretrukket oppgjør med kort. Også ellers ville jeg har gjort hva jeg kunne for å redusere kontanthåndteringen.

 

Skal vi betale med epler?

Apple har lansert en ny modell av sin iPhone, og media omtaler det som om det skulle være en nyhet av stor betydning for verden, omtrent som neste fase i teknologirevolusjonen. Det er ikke mye nytt i denne som brukere av telefoner fra andre leverandører ikke har hatt tilgang til lenge. Men vi kan i alle fall konstatere at Apple fortsatt er gode til markedsføring, og til å får mediene til å danse etter deres pipe. Og mediene lar seg villig bruke.

NRKs Birger Kolsrud Jåsund svarte slik, da jeg kommenterte på Twitter at NRK kulturnytt annonserte at de skulle bidra til lanseringen (de formulerte det ikke akkurat slik).

Continue reading Skal vi betale med epler?

Bitcoin og Mt Gox — det måtte komme

Den største markedsplassen for Bitcoin, Mt Gox har forsvunnet. Den har hatt problemer med å utbetale penger, og har nå forsvunnet fra nettet. “Take the money and run”, som det også kalles.

Jeg har aldri hatt noen tro på Bitcoin. Dette er en av de viktige grunnene, og det var bare et spørsmål om tid før det måtte komme. Bitcoin er en valuta uten substans, tuftet på tro, håp og kjærlighet. Noen har en naiv tro på at teknologi er svaret på alt, har stor kjærlighet til all avansert og uforståelig teknologi, og håp om at den skal frelse verden. Jeg har i de ca 30 årene jeg har fulgt med på betalingssektoren sett veldig mange eksempler på “The next big thing”, og de fleste er glemt i dag. De hadde mange og trofaste tilhengere til boblene sprakk, om de i det hele tatt kom så langt at de ble blåst opp.

Continue reading Bitcoin og Mt Gox — det måtte komme

Tilbake til universitetet

WIMG_1146_DxODet har vært morsomt å være advokat, og det har vært godt å gjøre noe annet enn det jeg hadde gjort i mange år. Men jeg fikk sist sommer en ganske kraftig påminnelse om at når man må innrømme, om enn noe motvillig, at man begynner å nærme seg 60, da er det ikke tiden for å forlate en fast og trygg jobb, for å bli selvstendig næringsdrivende.

Etter å ha tenkt litt, ble min konklusjon at jeg ville vende tilbake til universitetet. Når jeg først i realiteten hadde bestemt meg, flyttet jeg mentalt ganske raskt til universitetet. Jeg liker å se og bevege meg fremover. Hvilke prosjekter skal jeg nå gå i gang med? Da var det liten grunn til å drøye det lenger enn nødvendig. Heldigvis ble jeg møtt med velvilje både på Det juridiske fakultet og hos Bing Hodneland. Derfor vender jeg allerede nå tilbake til Universitetet.

Rådgivningsvirksomhet, tvisteløsning, kurs m.m.

Den danske tegneren Robert Storm Pettersen, kjent som Storm P, lar i en av sine tegninger en av sine gamle gubber si omtrent dette. “En akademiker, det er en som må lese seg til det andre vet”. Jeg synes det er meget godt sagt, og jeg vet noen akademikere som kan passe til den beskrivelsen. Jeg ønsker ikke å være en av dem.

Continue reading Tilbake til universitetet

Bitcoin – penger, boble eller pyramide?

Innledning

Bitcoin er en elektroniske “valuta” som har blitt veldig populære i en ganske liten gruppe av internettbrukere. I følge Aftenposten settes det nå opp minibanker for Bitcoin på Kyrpos.

Jeg blir nysgjerrig når noen presenterer slike elektroniske “penger”. Jeg skrev min doktoravhandling om betalingsformidling, og mener at det er et emne jeg kan en del om. Jeg har sett mange betalingsløsninger forsvinne omtrent like fort som de har kommet. Alle skulle bli “the next big thing”. Bitcoin ser ut til å ha vart lenger enn de fleste andre slike løsninger. Det i seg selv gjør fenomenet interessant.

Jeg har forsøkt å finne ut hvordan Bitcoin fungerer. Det har vist seg å være vanskelig. Vi kan finne ganske mye om teknologien på Bitcoins egne nettsider. Men teknologien er ikke det mest interessante, selv om (for) mange lar seg forføre av teknologien. Teknologien er omtrent like interessant som trykke- og papirteknologien som brukes ved trykking av penger — inkludert vannmerker, sølvtråder, hologrammer og annet som brukes for å gjøre forfalskning vanskelig.

Continue reading Bitcoin – penger, boble eller pyramide?

Kulturlivet trenger ikke programutviklere med for stort selvbilde. Svar til Kjetil Kjernsmo

[section_title title=Innledning]

«Det eneste som kan løse krisen i kulturbransjene er uavhengig innovasjon, og til det trenger man programvareutviklere» skriver stipendiat Kjetil Kjernsmo i sin artikkel «Innovasjon krever frihet»nrk.no/ytring. Han mangler i alle fall ikke tiltro til seg selv og sin profesjon.

Feil, sier jeg. Det kulturlivet trenger, er forfattere, komponister, musikere, billedkunstnere, filmskapere og andre kunstnere og kulturarbeidere. Kulturlivet trenger også gode forlag som kan litteratur, gode musikkprodusenter som kan musikk, gode gallerier som kan billedkunst, osv. Man trenger ikke først og fremst teknologer som tror at teknologien er det viktigste og at den løser alle problemer.

Continue reading Kulturlivet trenger ikke programutviklere med for stort selvbilde. Svar til Kjetil Kjernsmo