Category Archives: Betalingsformidling

Luften siver ut av bitcoinballongen

Kur­sen på bit­co­in gikk nå under 10.000 USD. Det er ikke så len­ge siden kur­sen var over 20.000 USD.

Intet tre vokser inn i him­me­len. Det er en lær­dom som noen har vans­ke­lig for å ta til seg. Det gjel­der selv­føl­ge­lig også for bit­co­in. Bob­len klar­te å pas­se­re den neder­lands­ke tuli­pan­bob­len, før den nå er i ferd med å syn­ke sam­men, selv om vi ikke har sett en full­sten­dig sprekk — i alle fall ikke ennå.

Con­ti­nue read­ing Luf­ten siver ut av bit­coin­bal­lon­gen

Print Friendly, PDF & Email

Hvorfor jeg ikke tror på BitCoin som betalingssystem

Jeg har arbei­det, litt til og fra, med beta­lings­sys­t­mer i rundt 35 år. I løpet av de åre­ne har jeg sett man­ge beta­lings­tje­nes­ter kom­me, for raskt å for­svin­ne. De fles­te kom ald­ri len­ger enn til foi­ler som ble pre­sen­tert på kon­fe­ran­ser. Noen kom til pilo­ter som ble prøvd i prak­sis. Alle skul­le bli “the next big thing”. De fles­te av dis­se sys­te­me­ne er glemt for len­ge siden, bort­sett fra av noen av oss som var til ste­de da de flim­ret for­bi.

Sys­te­me­ne had­de det­te til fel­les:

  • De var tek­no­logi­dre­ve­ne. Noen had­de kom­met med en tek­no­lo­gi som de men­te vil­le revo­lu­sjo­ne­re måten vi beta­ler på. Eller de skul­le gjø­re det mye bili­ge­re å beta­le, for å mulig­gjø­re mik­ro­be­ta­lin­ger.
  • De som sto bak sys­te­me­ne var, i de fles­te til­fel­ler, dyk­ti­ge tek­no­lo­ger, men had­de gans­ke over­fla­disk kunn­skap om hvor­dan beta­lings­sys­te­me­ne fun­ge­rer.
  • De som kom så langt som til prak­tis­ke pilo­ter, stran­det stort sett for­di de ikke var ska­ler­ba­re.
  • De sys­te­me­ne som skul­le være mye bil­li­ge­re enn alt vi had­de sett til da, vis­te seg ikke å være så bil­li­ge like­vel.

Nå er det Bit­Co­in som er “the next big thing”. Noen mener at Bit­Co­in vil revo­lu­sjo­ne­re måten vi beta­ler på, og at ban­ke­ne, slik vi kjen­ner dem i dag, vil bli over­flø­di­ge. Noen mener at den tek­no­lo­gi­en som Bit­Coins er basert på, Block Chain, vil revo­lu­sjo­ne­re det mes­te av sam­fun­net. Jeg har hørt slikt man­ge gan­ger før. Tek­no­lo­ger har ofte en nær­mest reli­giøs tro på sin tek­no­lo­gi, og man­ge av dem får en menig­het at and­re tek­no­lo­gi­t­ro­en­de. De fles­te sys­te­mer jeg har sett kom­me og gå, har hatt tro­en­de menig­he­ter.

Jeg hører ofte vari­an­ter av utsagn som “nå har vi snart så avan­sert (krypterings)teknologi at vi ikke len­ger vil tren­ge ban­ker”. Jeg plei­er å sva­re at det er omtrent like sak­lig og smart som å si at nå har vi snart så avan­ser­te skri­ve­re at vi ikke tren­ger sen­tral­ban­ker. Vi kan tryk­ke våre egne pen­ger. Omtrent så dumt blir det når man redu­se­rer pen­ger til et spørs­mål om tek­no­lo­gi.

Con­ti­nue read­ing Hvor­for jeg ikke tror på Bit­Co­in som beta­lings­sys­tem

Print Friendly, PDF & Email

Man trenger ikke ta imot kontanter i Norge heller

Snart kan du bli nek­tet å beta­le med kon­tan­ter i Dan­mark, skri­ver Aften­pos­ten. De skri­ver:

Vår nabo i sør vur­de­rer fra nytt­år å avvik­le ret­ten for­bru­ker­ne har til å kun­ne beta­le med myn­ter og sed­ler.

Regje­rin­gen fore­slår å opp­he­ve loven på det­te områ­det, og vil gi butik­ke­ne rett til å kre­ve at du skal gjø­re opp for deg med debet­kort eller kreditt­kort.

Stats­sek­re­tær Jon Gun­nar Peder­sen (H) sier til Aften­pos­ten at det ikke er aktu­elt for Nor­ge å føl­ge dans­ke­ne på det­te områ­det med det førs­te.”

Det­te blir feil. Vi har som for­bru­ke­re ingen rett til å beta­le med kon­tan­ter når vi hand­ler, og har vel egent­lig ald­ri hatt det. Vi har bestem­mel­ser om tvung­ne beta­lings­mid­ler i sen­tral­bank­lo­ven § 14, hvis førs­te ledd, førs­te punkt­um lyder:

Ban­kens sed­ler og myn­ter er tvun­gent beta­lings­mid­del i Nor­ge.”

Vi har vide­re en bestem­mel­se i Finans­av­tale­lo­ven § 38, som lyder:

(1) Beta­ling kan fore­tas ved over­fø­ring av belø­pet til mot­ta­ke­rens kon­to med mind­re annet er avtalt eller mot­ta­ke­ren har bedt om utbe­ta­ling med kon­tan­ter.
(2) Mot­ta­ke­ren kan gi nær­me­re anvis­ning om beta­lings­må­ten, der­som det­te ikke med­fø­rer vesent­lig mer­ut­gift eller and­re ulem­per for beta­le­ren.
(3) En for­bru­ker har all­tid rett til å fore­ta opp­gjør med tvung­ne beta­lings­mid­ler hos beta­lings­mot­ta­ke­ren.”

Sis­te ledd er en gans­ke håp­løs kve­ru­lant­be­stem­mel­se som skal til­gode­se den type folk som f.eks. vil mar­ke­re sin mis­nøye med å beta­le NRK-lisens ved å insis­te­re på å beta­le med kon­tan­ter, helst i så små valø­rer som mulig. Hel­dig­vis for NRK må de i så fall rei­se til Lisens­kon­to­ret i Mo i Rana.

Alle dis­se bestem­mel­se­ne gjel­der de til­fel­le­ne hvor man skal gjø­re opp et alle­re­de etab­lert krav. Hvis man har solgt på kreditt, uten å avta­le noe om opp­gjørs­måte, vil kun­den kun­ne gjø­re opp etter dis­se reg­ler. Til­sva­ren­de gjel­der for krav som ikke er basert på avta­le, f.eks. den som må beta­le ska­des­er­stat­ning.

Men butik­ker har ikke kon­tra­he­rings­plikt. De kan fritt lage sine egne “All­minn­li­ge salgs­vil­kår”, som f.eks. kan inne­hol­de at beta­ling må skje ved beta­lings­kort. Hvis noen ikke aksep­te­rer sli­ke vil­kår, kan butik­ken la være å sel­ge, og det opp­står ikke noe krav som skal beta­les. Vans­ke­li­ge­re er det ikke. Det blir en for­ret­nigs­mes­sig vur­de­ring av om man taper mer på å gå glipp av dis­se sal­ge­ne og risi­ke­re noen sure (tap­te) kun­der, enn man mener å tje­ne på ikke å god­ta kon­tant­opp­gjør.

Avta­len er ikke ikke inn­gått før varen er betalt. Om man i kas­sen sier til de som vil beta­le med kon­tan­ter at man bare tar beta­ling med kort, da har man full rett til å gjø­re det.

Kon­tant­hånd­te­ring med­fø­rer en viss risi­ko. Når det ikke len­ger er kon­tan­ter i ban­ker eller på post­kon­to­rer, i alle fall ikke kon­tan­ter som er lett til­gjen­ge­li­ge for betje­nin­gen, har rane­re sett seg om etter and­re rans­ob­jek­ter — som butik­ker. Hvis jeg had­de dre­vet natt­åpen butikk eller kjørt taxi, vil­le jeg har for­søkt å redu­se­re kon­tant­be­hold­nin­gen mest mulig for å redu­se­re rans­ri­si­ko­en. Jeg vil­le abso­lutt ha fore­truk­ket opp­gjør med kort. Også ellers vil­le jeg har gjort hva jeg kun­ne for å redu­se­re kon­tant­hånd­te­rin­gen.

 

Print Friendly, PDF & Email

Skal vi betale med epler?

Apple har lan­sert en ny modell av sin iPhone, og media omta­ler det som om det skul­le være en nyhet av stor betyd­ning for ver­den, omtrent som nes­te fase i tek­no­logi­re­vo­lu­sjo­nen. Det er ikke mye nytt i den­ne som bru­ke­re av tele­fo­ner fra and­re leve­ran­dø­rer ikke har hatt til­gang til len­ge. Men vi kan i alle fall kon­sta­te­re at Apple fort­satt er gode til mar­keds­fø­ring, og til å får medie­ne til å dan­se etter deres pipe. Og medie­ne lar seg vil­lig bru­ke.

NRKs Bir­ger Kols­rud Jås­und svar­te slik, da jeg kom­men­ter­te på Twit­ter at NRK kul­tur­nytt annon­ser­te at de skul­le bidra til lan­se­rin­gen (de for­mu­ler­te det ikke akku­rat slik).

Con­ti­nue read­ing Skal vi beta­le med epler?

Print Friendly, PDF & Email

Bitcoin og Mt Gox — det måtte komme

Den størs­te mar­keds­plas­sen for Bit­co­in, Mt Gox har for­svun­net. Den har hatt pro­ble­mer med å utbe­ta­le pen­ger, og har nå for­svun­net fra net­tet. “Take the money and run”, som det også kal­les.

Jeg har ald­ri hatt noen tro på Bit­co­in. Det­te er en av de vik­ti­ge grun­ne­ne, og det var bare et spørs­mål om tid før det måt­te kom­me. Bit­co­in er en valu­ta uten sub­stans, tuf­tet på tro, håp og kjær­lig­het. Noen har en naiv tro på at tek­no­lo­gi er sva­ret på alt, har stor kjær­lig­het til all avan­sert og ufor­ståe­lig tek­no­lo­gi, og håp om at den skal frel­se ver­den. Jeg har i de ca 30 åre­ne jeg har fulgt med på beta­lings­sek­to­ren sett vel­dig man­ge eksemp­ler på “The next big thing”, og de fles­te er glemt i dag. De had­de man­ge og tro­fas­te til­hen­ge­re til bob­le­ne sprakk, om de i det hele tatt kom så langt at de ble blåst opp.

Con­ti­nue read­ing Bit­co­in og Mt Gox — det måt­te kom­me

Print Friendly, PDF & Email

Tilbake til universitetet

WIMG_1146_DxODet har vært mor­somt å være advo­kat, og det har vært godt å gjø­re noe annet enn det jeg had­de gjort i man­ge år. Men jeg fikk sist som­mer en gans­ke kraf­tig påmin­nel­se om at når man må inn­røm­me, om enn noe mot­vil­lig, at man begyn­ner å nær­me seg 60, da er det ikke tiden for å for­la­te en fast og trygg jobb, for å bli selv­sten­dig nærings­dri­ven­de.

Etter å ha tenkt litt, ble min kon­klu­sjon at jeg vil­le ven­de til­ba­ke til uni­ver­si­te­tet. Når jeg først i rea­li­te­ten had­de bestemt meg, flyt­tet jeg men­talt gans­ke raskt til uni­ver­si­te­tet. Jeg liker å se og beve­ge meg frem­over. Hvil­ke pro­sjek­ter skal jeg nå gå i gang med? Da var det liten grunn til å drøye det len­ger enn nød­ven­dig. Hel­dig­vis ble jeg møtt med vel­vil­je både på Det juri­dis­ke fakul­tet og hos Bing Hodne­land. Der­for ven­der jeg alle­re­de nå til­ba­ke til Uni­ver­si­te­tet.

Råd­giv­nings­virk­som­het, tviste­løs­ning, kurs m.m.

Den dans­ke teg­ne­ren Robert Storm Petter­sen, kjent som Storm P, lar i en av sine teg­nin­ger en av sine gam­le gub­ber si omtrent det­te. “En aka­de­mi­ker, det er en som må lese seg til det and­re vet”. Jeg synes det er meget godt sagt, og jeg vet noen aka­de­mi­ke­re som kan pas­se til den beskri­vel­sen. Jeg øns­ker ikke å være en av dem.

Con­ti­nue read­ing Til­ba­ke til uni­ver­si­te­tet

Print Friendly, PDF & Email

Bitcoin — penger, boble eller pyramide?

Innledning

Bit­co­in er en elekt­ro­nis­ke “valu­ta” som har blitt vel­dig popu­læ­re i en gans­ke liten grup­pe av inter­nett­bru­ke­re. I føl­ge Aften­pos­ten set­tes det nå opp mini­ban­ker for Bit­co­in på Kyr­pos.

Jeg blir nys­gjer­rig når noen pre­sen­te­rer sli­ke elekt­ro­nis­ke “pen­ger”. Jeg skrev min dok­tor­av­hand­ling om beta­lings­for­mid­ling, og mener at det er et emne jeg kan en del om. Jeg har sett man­ge beta­lings­løs­nin­ger for­svin­ne omtrent like fort som de har kom­met. Alle skul­le bli “the next big thing”. Bit­co­in ser ut til å ha vart len­ger enn de fles­te and­re sli­ke løs­nin­ger. Det i seg selv gjør feno­me­net inter­es­sant.

Jeg har for­søkt å fin­ne ut hvor­dan Bit­co­in fun­ge­rer. Det har vist seg å være vans­ke­lig. Vi kan fin­ne gans­ke mye om tek­no­lo­gi­en på Bit­coins egne nett­si­der. Men tek­no­lo­gi­en er ikke det mest inter­es­san­te, selv om (for) man­ge lar seg for­fø­re av tek­no­lo­gi­en. Tek­no­lo­gi­en er omtrent like inter­es­sant som tryk­ke- og papir­tek­no­lo­gi­en som bru­kes ved tryk­king av pen­ger — inklu­dert vann­mer­ker, sølv­trå­der, holo­gram­mer og annet som bru­kes for å gjø­re for­falsk­ning vans­ke­lig.

Con­ti­nue read­ing Bit­co­in — pen­ger, bob­le eller pyra­mi­de?

Print Friendly, PDF & Email

Kulturlivet trenger ikke programutviklere med for stort selvbilde. Svar til Kjetil Kjernsmo

«Det enes­te som kan løse kri­sen i kul­tur­bran­sje­ne er uav­hen­gig inno­va­sjon, og til det tren­ger man pro­gram­vare­ut­vik­le­re» skri­ver sti­pen­diat Kje­til Kjerns­mo i sin artik­kel «Inno­va­sjon kre­ver fri­het»nrk.no/ytring. Han mang­ler i alle fall ikke til­tro til seg selv og sin pro­fe­sjon.

Feil, sier jeg. Det kul­tur­li­vet tren­ger, er for­fat­te­re, kom­po­nis­ter, musi­ke­re, bil­led­kunst­ne­re, film­ska­pe­re og and­re kunst­ne­re og kul­tur­ar­bei­de­re. Kul­tur­li­vet tren­ger også gode for­lag som kan lit­te­ra­tur, gode musikk­pro­du­sen­ter som kan musikk, gode gal­le­ri­er som kan bil­led­kunst, osv. Man tren­ger ikke først og fremst tek­no­lo­ger som tror at tek­no­lo­gi­en er det vik­tigs­te og at den løser alle pro­ble­mer.

Con­ti­nue read­ing Kul­tur­li­vet tren­ger ikke pro­gram­ut­vik­le­re med for stort selv­bil­de. Svar til Kje­til Kjerns­mo

Print Friendly, PDF & Email

Formueretten i møte med ny teknologi

Den­ne artik­ke­len ble opp­rin­ne­lig skre­vet til Yulex 2006. Under arbei­det med en kom­men­tar til Digi­t­ut­val­gets inn­stil­ling, duk­ket den opp i bevisst­he­ten, da jeg had­de behov til å refe­re­re til noe av det som er omhand­let her. Skal jeg være ærlig, så synes jeg den for­tje­ner en ikke fullt så bort­gjemt plass som den har, ved bare å være til­gjen­ge­lig i Yulex. Jeg gjen­gir den her i den form den ble tryk­ket, uten å ha gjort annet enn tek­nis­ke opp­da­te­ring (inklu­de­ring av len­ker m.m.).

En pdf-ver­sjon av artik­ke­len, slik den ble tryk­ket, er til­gjen­ge­lig her. Even­tu­el­le refe­ran­ser til den­ne vil da være Yulex 2006, s. 159, og even­tu­elt refe­ran­se til side­tal­le inne i artik­ke­len.

Innledning

Noen hev­der at den infor­ma­sjons­tek­no­lo­gis­ke revo­lu­sjo­nen som skjer rundt oss vil med­føre stør­re sam­funns­mes­si­ge end­rin­ger enn bok­tryk­ker­kuns­ten og den indu­stri­el­le revo­lu­sjon. Jeg skal ikke gå inn i den dis­ku­sjo­nen, men nøy­er meg med å kon­sta­te­re at end­rin­ge­ne er bety­de­li­ge. Ingen sek­tor er ube­rørt av den­ne utvik­lin­gen, hel­ler ikke ret­ten. I den­ne artik­ke­len vil jeg se på noen av de utford­rin­ger vi står over­for innen for­mue­ret­ten.

Tek­no­lo­gi­ens kjerne­egen­ska­per er at sto­re data­meng­der kan lag­res, gjen­fin­nes og bear­bei­des, og ikke minst at data kan over­fø­res over sto­re avstan­der. Data kan lag­res og for­mid­les uav­hen­gig av en fysisk data­bæ­rer. Vi kan over­fø­re data uten av vi sam­ti­dig må trans­por­te­re papir eller and­re fysis­ke medi­er.

Data lag­res i digi­tal form. Det vil si at alt repre­sen­te­res i form av tall. Tal­le­ne er repre­sen­tert i binær form, hvil­ket vil si at alt er repre­sen­tert i form av ett-tall og nul­ler. Dis­se tal­le­ne kan selv­føl­ge­lig repre­sen­te­re tall, men de kan også repre­sen­te­re tekst, lyd eller bil­der. Når alt er repre­sen­tert i form av tall betyr det også at alle data kan bear­bei­des ved mate­ma­tis­ke meto­der, for eksem­pel for kryp­te­ring. Ved at alle  data er repre­sen­tert i sam­me form kan også alle data bear­bei­des, lag­res og over­fø­res ved hjelp av det sam­me utsty­ret og i det sam­me nett­ver­ket.

Når data over­fø­res gjen­nom tele­net­tet skjer det ingen for­flyt­ting av data fra et sted til et annet. Det over­fø­res sig­na­ler fra avsen­de­rens data­ma­skin som repre­sen­te­rer de data som over­fø­res, og ved hjelp av dis­se sig­na­le­ne frem­stil­les en kopi hos mot­ta­ker — eller det frem­fø­res lyd eller bil­de, omtrent som ved radio- og fjern­syns­sen­din­ger. Det­te gjør det langt enk­le­re å over­fø­re data over avstand, men det betyr også at vi må gi slipp på den for­ut­set­ning at det et eller annet sted fin­nes en “ori­gi­nal” , om vi skul­le ha behov for noe slikt.

Con­ti­nue read­ing For­mue­ret­ten i møte med ny tek­no­lo­gi

Print Friendly, PDF & Email

Fra i dag er jeg advokat i Bing Hodneland

Fra i dag er jeg part­ner på full­tid i advo­kat­sel­ska­pet Bing Hodne­land DA. Når man skal leve av å til­by sine tje­nes­ter i et mar­ked, må vi min­ne mar­ke­det om hvem vi er og hva vi kan. Der­for vil jeg min­ne om at jeg ikke bare hol­der på med vin og syk­kel.

Bing Hodne­land er et mel­lom­stort advo­kat­fir­ma. Det er et full­ser­vice for­ret­nings­ad­vo­kat­fir­ma, med to hoved­sat­sings­om­rå­der hvor Bing Hodne­land er blant de leden­de i Nor­ge. Dis­se to hoved­sat­sings­om­rå­de­ne er fast eien­dom og IT-, medie- og imma­trial­rett. Bing Hodne­land er også ster­ke på skatt og avgift, arbeids­rett, kjøp og salg av virk­som­he­ter og tviste­løs­ning.

Jeg vil inn­gå i grup­pen som sær­lig arbei­der med IT-, medie- og imma­trial­rett. Her vil jeg til­fø­re ytter­li­ge­re kom­pe­tan­se til et fra før meget sterkt fag­mil­jø. Men jeg vil også del­ta i cor­po­rate avde­lin­gen (kjøp og salg av virk­som­he­ter).

Mine kom­pe­tanse­om­rå­der er føl­gen­de:

Con­ti­nue read­ing Fra i dag er jeg advo­kat i Bing Hodne­land

Print Friendly, PDF & Email