Category Archives: IT-kontrakter

Kan man kan bli bundet ved en hashtag? #mittos14

Sveriges Televisjon har tatt en frekk en: De har gjort kjent at dersom man bruker hashtag #mittos14, gir man dem tillatelse til å publisere blant annet bilder. Slik har SVT formulert sine vilkår:

“För bilder skickade till SVT, eller delade enligt ovan för publicering, så är villkoren för nyttjande:

Att du själv måste ha de fullständiga rättigheterna till bilderna, det vill säga att det är du som är fotografen och bilderna inte innehåller något upphovsrättsligt skyddat verk eller prestation skapad av någon annan.

Att SVT har rätt att nyttja bilderna (inom ramen för SVT:s verksamhet, det vill säga i tv-program, på svt.se samt via andra plattformar där man kan ta del av SVT:s utbud).

Att SVT inför nyttjandet får beskära och bearbeta bilderna utan ditt särskilda tillstånd.

Att SVT:s nyttjanderätt är obegränsad i tiden.

Att du accepterar att du inte är berättigad till någon ersättning för rättighetsupplåtelse.”

Det er ikke særlig overraskende at dette har ført til mange reaksjoner. Jan Guillou skrev dette på Twitter:

“Skit också, tror jag av misstag har hashtaggat min senaste bok med #mittos14 och den är redan på väg till tryckeriet. Även taggat Sauks bil.”

Continue reading Kan man kan bli bundet ved en hashtag? #mittos14

Cloud computing – en skyfri himmel?

CloudComputingCloud computing kan ofte være en utmerket løsning. Men det finnes også uværsskyer, og man må kle seg etter været.

Bing Hodneland arrangerer frokostseminar om “cloud computing” tirsdag 30. april 2013. Gå hit for mer informasjon og påmelding.

Hva er «cloud computing»?

«Cloud computing» – det er et av mange ganske innholdsløse buzzwords som IT-bransjen er så flink til å finne på. Det finnes ingen sky. Skal man bruke meteorologiske metaforer ville tåke passe bedre. Det kan omfatte datalagring, databehandling og programvare som er tilgjengelig for bruker via nettet.

Continue reading Cloud computing – en skyfri himmel?

Formueretten i møte med ny teknologi

[section_title title=Innledning]

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet til Yulex 2006. Under arbeidet med en kommentar til Digitutvalgets innstilling, dukket den opp i bevisstheten, da jeg hadde behov til å referere til noe av det som er omhandlet her. Skal jeg være ærlig, så synes jeg den fortjener en ikke fullt så bortgjemt plass som den har, ved bare å være tilgjengelig i Yulex. Jeg gjengir den her i den form den ble trykket, uten å ha gjort annet enn tekniske oppdatering (inkludering av lenker m.m.).

En pdf-versjon av artikkelen, slik den ble trykket, er tilgjengelig her. Eventuelle referanser til denne vil da være Yulex 2006, s. 159, og eventuelt referanse til sidetalle inne i artikkelen.

Innledning

Noen hevder at den informasjonsteknologiske revolusjonen som skjer rundt oss vil medføre større samfunnsmessige endringer enn boktrykkerkunsten og den industrielle revolusjon. Jeg skal ikke gå inn i den diskusjonen, men nøyer meg med å konstatere at endringene er betydelige. Ingen sektor er uberørt av denne utviklingen, heller ikke retten. I denne artikkelen vil jeg se på noen av de utfordringer vi står overfor innen formueretten.

Teknologiens kjerneegenskaper er at store datamengder kan lagres, gjenfinnes og bearbeides, og ikke minst at data kan overføres over store avstander. Data kan lagres og formidles uavhengig av en fysisk databærer. Vi kan overføre data uten av vi samtidig må transportere papir eller andre fysiske medier.

Data lagres i digital form. Det vil si at alt representeres i form av tall. Tallene er representert i binær form, hvilket vil si at alt er representert i form av ett-tall og nuller. Disse tallene kan selvfølgelig representere tall, men de kan også representere tekst, lyd eller bilder. Når alt er representert i form av tall betyr det også at alle data kan bearbeides ved matematiske metoder, for eksempel for kryptering. Ved at alle  data er representert i samme form kan også alle data bearbeides, lagres og overføres ved hjelp av det samme utstyret og i det samme nettverket.

Når data overføres gjennom telenettet skjer det ingen forflytting av data fra et sted til et annet. Det overføres signaler fra avsenderens datamaskin som representerer de data som overføres, og ved hjelp av disse signalene fremstilles en kopi hos mottaker – eller det fremføres lyd eller bilde, omtrent som ved radio- og fjernsynssendinger. Dette gjør det langt enklere å overføre data over avstand, men det betyr også at vi må gi slipp på den forutsetning at det et eller annet sted finnes en “original” , om vi skulle ha behov for noe slikt.

Continue reading Formueretten i møte med ny teknologi

Hvor fri er fri programvare (åpen kildekode)?

[section_title title=Innledning]

Innledning

Dette er en utvidet og bearbeidt versjon, en versjon 2.0, av en artikkel som har vært gjort tilgjengelig på hegnar.no. Se også kommentar fra Christer Gundersen i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Denne utvidede versjonen finnes også på binghodneland.no.

Det er ikke noe galt med fri programvare. Er man sluttbruker kan fri programvare være et utmerket valg. Dette er lagt ut på en blogg med et av verdens mest populære bloggprogrammer: WordPress. Det er lisensiert under GPL-lisens. Jeg har webhotell hos Domeneshop, som kjører på Linux-operativsystem (også GPL-lisens) og Apache web-server (egen Apache-lisens, BSD-lignende, men mer omfattende). Databasen er MySQL. Den leveres både under GPL og under en kommersiell lisens. Hvilken lisens Domeneshop har, vet jeg ikke. Når jeg surfer på nettet eller redigerer denne bloggen, bruker jeg som regel nettleseren Firefox, som er distribuert under MPL-lisens. Alt er fri programvare. Domeneshop driver en kommersiell tjeneste, men synes å klare seg utmerket med fri programvare. Jeg bruker også mye annen fri programvare, uten at jeg her skal gå i detalj.

For meg er fri programvare en gratis lunsj. Det jeg bruker fungerer utmerket, og koster meg ingen ting. At kildekoden er fritt tilgjengelig og at jeg kan gjøre endringer, betyr ingen ting for meg. Jeg har ikke mer nytte av denne enn en gjennomsnittslytter vil ha av å ha partituret til den musikken de hører på. At Firefox har åpen kildekode, mens Opera ikke har det, betyr ingen ting for mitt valg mellom de to nettleserne. Når et gratisprogram gjør jobben på en utmerket måte, velger jeg det. Hvis et kommersielt, proprietært program er så mye bedre at det forsvarer prisen, kjøper jeg det. Ideologi om fri programvare betyr ikke noe. Jeg har et helt pragmatisk forhold til dette. Jeg er neppe den eneste som forholder meg til programmer på denne måten.

Hadde jeg derimot vært programvareutvikler, ville bildet ha vært et helt annet. Da kan den frie programvaren vise seg å være en kreftsvulst i systemet, for å låne et uttrykk fra en prosjektleder som hadde gjort noen ikke helt gode erfaringer med fri programvare. Friheten kan gi sterke bindinger og prisen kan i det lange løp bli høy. Men man kan selvfølgelig også ha en forretningsstrategi basert på fri programvare og åpen kildekode. Eller man kan ha en strategi hvor man noen ganger velger det ene, noen ganger det andre.

Spørsmålet er ikke et ja eller nei til fri programvare og åpen kildekode. Man må være klar over hvilke bindinger som kan følge med fri programvare og kjenne frihetens pris, for å treffe et riktig valg. Man må vite når det er greit å bruke fri programvare og åpen kildekode, og når man bør la det være. Continue reading Hvor fri er fri programvare (åpen kildekode)?

Fra i dag er jeg advokat i Bing Hodneland

Fra i dag er jeg partner på fulltid i advokatselskapet Bing Hodneland DA. Når man skal leve av å tilby sine tjenester i et marked, må vi minne markedet om hvem vi er og hva vi kan. Derfor vil jeg minne om at jeg ikke bare holder på med vin og sykkel.

Bing Hodneland er et mellomstort advokatfirma. Det er et fullservice forretningsadvokatfirma, med to hovedsatsingsområder hvor Bing Hodneland er blant de ledende i Norge. Disse to hovedsatsingsområdene er fast eiendom og IT-, medie- og immatrialrett. Bing Hodneland er også sterke på skatt og avgift, arbeidsrett, kjøp og salg av virksomheter og tvisteløsning.

Jeg vil inngå i gruppen som særlig arbeider med IT-, medie- og immatrialrett. Her vil jeg tilføre ytterligere kompetanse til et fra før meget sterkt fagmiljø. Men jeg vil også delta i corporate avdelingen (kjøp og salg av virksomheter).

Mine kompetanseområder er følgende:

Continue reading Fra i dag er jeg advokat i Bing Hodneland

Videresalg av programvare — viktig dom fra Europadomstolen

Europadomstolen — ECJ — avsa tirsdag 3. juli en viktig dom 128/11 om videresalg av programvare. Det tyske selskapet UsedSoft selger “brukt” programvare med lisenser, blant annet fra Oracle. Oracle gir sine kunder en lisens som er ubegrenset i tid. Kunden betaler et engangsvederlag. Spørsmålet var om programkopi med tilhørende lisens kunne overdras videre.

Et blogginnlegg som dette er mer for folkeopplysning enn for faglig diskusjon mellom opphavsrettsjurister. Derfor går jeg en omvei for å forklare utgangspunktet.

Et viktig skille i opphavsretten går mellom rett til eksemplar og opphavsrettslige beføyelser. Et eksemplar er noe fysisk som vi kan eie. Går jeg i en bokhandel og kjøper en bok, da eier jeg det eksemplaret jeg har kjøpt. Jeg kan notere i det, rive ut sidene og brette papirfly, og det som er viktig i vår sammenheng: Jeg kan gi bort eller selge mitt eksemplar videre.

Continue reading Videresalg av programvare — viktig dom fra Europadomstolen

Fra høsten vil jeg være advokat

Jeg hadde tenkt å vente litt med dette til alt var avklart og overgangen var litt mer nær forestående. Men når Uniforum og deretter andre medier har tatt tak i dette er det greit å redegjøre for dette uten å få det filtrert gjennom journalister. Uansett: Fra høsten vil jeg etter all sannsynlighet være advokat på heltid i Bing Hodneland.

Det er en lang tradisjon at universitetsjurister tar oppdrag ved siden av oppgavene ved universitetet. I et praksisnært fag som jus er det viktig, etter min mening nødvendig å gå ut i den praktiske juridiske virkeligheten, akkurat som medisinere bør møte virkelige pasienter. Vi kan ikke nøye oss med bare å lese om jusen gjennom dommer og andre skrifter. Vi må kjenne prosessene bak, enten det er strategiske, taktiske, kommersielle eller andre vurderinger. Kort sagt må vi få ut i verden og få litt “møkk” på fingrene.

Continue reading Fra høsten vil jeg være advokat

Bing & Co er nå en del av Bing Hodneland

Fra 1. januar 2011 opphørte vårt selskap Bing & Co. Selskapet er med virkning fra denne dato fusjonert med advokatfirma Hodneland til Bing Hodneland. Jon Bing og jeg vil fortsatt ha vår hovedvirksomhet ved Senter for rettsinformatikk, men eksterne oppdrag bli kanalisert gjennom Bing Hodneland.

Man kan lese mer om sammenslåingen på nettsidene til Bing Hodneland.

Tenk deg om fire ganger (minst) før du laster opp noe til Opera

Nettleseren Opera, min favorittnettleser, har kommet i ny utgave (10.0). En utmerket nettleser har blitt enda bedre. Opera tilbyr også sine brukere en rekke nyttige tjenester, som mulighet til å synkronisere bokmerker mellom flere maskiner, osv.

Men tar man seg bryet med å lese avtalevilkårene for bruk av Operas tjenester, så er konklusjonen klar: Man må gjerne bruke dem til å laste ned og til å laste opp ganske verdiløst materiale. Men ikke last opp noe som har noen som helst verdi, for her er det virkelig “støvsugerklausuler” hvor Opera vil ha rett til alt. Dette står å lese i deres vilkår:

“By uploading Content to Opera’s site, you grant Opera an unrestricted, royalty-free, worldwide, irrevocable license to use, reproduce, display, perform, modify, transmit, and distribute such material in any manner, including in connection with Opera’s business, and you also agree that Opera is free to use any ideas, concepts, know-how, or techniques that you send Opera for any purpose. For the avoidance of doubt, this clause does not apply to the files you share as an End-User of the Opera Unite, as such files are never uploaded to Opera’s site. Opera will not make a claim to own or use those files.”

Konklusjonen er enkel: Ikke del ideer, kunnskap eller annet med Opera, og ikke last opp noe, med mindre du har et klart ønske om å gi dem alt.

Man deler ikke filer – det vanskelige skillet mellom verk og eksemplar

Overgang fra salg av eksemplarer til nedlasting av filer er en større endring enn hva mange synes i stand til eller er villige til å innse. Mens man med begeistring tar for seg av nye muligheter, insisterer man på å beholde alt som var knyttet til det gamle. Manglende innsikt på dette punktet er en viktig kilde til forvirring når det gjelder ebøker, nettkopiering (“fildeling”) m.m. Etter først å ha skrevet begeistret om Amazon Kindle, referer Eirik Newth til et innlegg fra Dive Into Mark med kritiske kommentarer. Dive Into Marks hovedinnvending synes å være at man ved Kindle ikke lenger kan gi bort eller selge brukte bøker, låne dem bort, osv.

Når man kjøper en bok, en CD, en DVD, et bilde eller noe annet, så kjøper man et eksemplar. Man kjøper en fysisk gjenstand som er bærer av verket. Jeg kan gjøre hva vi vil med mitt eksemplar. Jeg kan notere i boken, jeg kan rive ut sidene og brette papirfly, jeg kan forsøke om en CD er egnet som freesbee – og jeg kan gi det bort, selge det eller låne det bort. Dette gjelder rådigheten jeg har i kraft av eiendomsrett til det eksemplaret jeg har kjøpt – altså bunken med innbundet papir påført trykksverte hvis det gjelder en bok.

Continue reading Man deler ikke filer – det vanskelige skillet mellom verk og eksemplar