Category Archives: IT-kontrakter

Kan man kan bli bundet ved en hashtag? #mittos14

Sve­ri­ges Tele­vi­sjon har tatt en frekk en: De har gjort kjent at der­som man bru­ker hashtag #mittos14, gir man dem til­la­tel­se til å pub­li­se­re blant annet bil­der. Slik har SVT for­mu­lert sine vil­kår:

För bil­der skick­a­de till SVT, eller dela­de enligt ovan för pub­li­ce­ring, så är vill­ko­ren för nyttjan­de:

Att du själv måste ha de full­stän­di­ga rät­tig­he­ter­na till bil­der­na, det vill säga att det är du som är foto­gra­fen och bil­der­na inte inne­hål­ler något upp­hovs­rätts­ligt skyd­dat verk eller pre­sta­tion ska­p­ad av någon annan.

Att SVT har rätt att nyttja bil­der­na (inom ramen för SVT:s verk­sam­het, det vill säga i tv-pro­gram, på svt.se samt via andra platt­for­mar där man kan ta del av SVT:s utbud).

Att SVT inför nyttjan­det får beskära och bear­be­ta bil­der­na utan ditt sär­skil­da till­stånd.

Att SVT:s nyttjan­derätt är obe­gräns­ad i tiden.

Att du accep­te­rar att du inte är berät­ti­gad till någon ersätt­ning för rät­tig­het­sup­plå­tel­se.”

Det er ikke sær­lig over­ras­ken­de at det­te har ført til man­ge reak­sjo­ner. Jan Guil­lou skrev det­te på Twit­ter:

Skit ock­så, tror jag av mis­stag har hashtag­gat min senas­te bok med #mittos14 och den är redan på väg till trycke­ri­et. Även tag­gat Sauks bil.”

Continue reading Kan man kan bli bundet ved en hashtag? #mittos14

Print Friendly, PDF & Email

Cloud computing – en skyfri himmel?

CloudComputingCloud com­pu­ting kan ofte være en utmer­ket løs­ning. Men det fin­nes også uværs­sky­er, og man må kle seg etter været.

Bing Hodne­land arran­ge­rer fro­kost­se­mi­nar om “cloud com­pu­ting” tirs­dag 30. april 2013. Gå hit for mer infor­ma­sjon og påmel­ding.

Hva er «cloud com­pu­ting»?

«Cloud com­pu­ting» — det er et av man­ge gans­ke inn­holds­løse buzzwords som IT-bran­sjen er så flink til å fin­ne på. Det fin­nes ingen sky. Skal man bru­ke meteoro­lo­gis­ke meta­fo­rer vil­le tåke pas­se bed­re. Det kan omfat­te data­lag­ring, data­be­hand­ling og pro­gram­vare som er til­gjen­ge­lig for bru­ker via net­tet.

Con­ti­nue read­ing Cloud com­pu­ting – en sky­fri him­mel?

Print Friendly, PDF & Email

Formueretten i møte med ny teknologi

Den­ne artik­ke­len ble opp­rin­ne­lig skre­vet til Yulex 2006. Under arbei­det med en kom­men­tar til Digi­t­ut­val­gets inn­stil­ling, duk­ket den opp i bevisst­he­ten, da jeg had­de behov til å refe­re­re til noe av det som er omhand­let her. Skal jeg være ærlig, så synes jeg den for­tje­ner en ikke fullt så bort­gjemt plass som den har, ved bare å være til­gjen­ge­lig i Yulex. Jeg gjen­gir den her i den form den ble tryk­ket, uten å ha gjort annet enn tek­nis­ke opp­da­te­ring (inklu­de­ring av len­ker m.m.).

En pdf-ver­sjon av artik­ke­len, slik den ble tryk­ket, er til­gjen­ge­lig her. Even­tu­el­le refe­ran­ser til den­ne vil da være Yulex 2006, s. 159, og even­tu­elt refe­ran­se til side­tal­le inne i artik­ke­len.

Innledning

Noen hev­der at den infor­ma­sjons­tek­no­lo­gis­ke revo­lu­sjo­nen som skjer rundt oss vil med­føre stør­re sam­funns­mes­si­ge end­rin­ger enn bok­tryk­ker­kuns­ten og den indu­stri­el­le revo­lu­sjon. Jeg skal ikke gå inn i den dis­ku­sjo­nen, men nøy­er meg med å kon­sta­te­re at end­rin­ge­ne er bety­de­li­ge. Ingen sek­tor er ube­rørt av den­ne utvik­lin­gen, hel­ler ikke ret­ten. I den­ne artik­ke­len vil jeg se på noen av de utford­rin­ger vi står over­for innen for­mue­ret­ten.

Tek­no­lo­gi­ens kjerne­egen­ska­per er at sto­re data­meng­der kan lag­res, gjen­fin­nes og bear­bei­des, og ikke minst at data kan over­fø­res over sto­re avstan­der. Data kan lag­res og for­mid­les uav­hen­gig av en fysisk data­bæ­rer. Vi kan over­fø­re data uten av vi sam­ti­dig må trans­por­te­re papir eller and­re fysis­ke medi­er.

Data lag­res i digi­tal form. Det vil si at alt repre­sen­te­res i form av tall. Tal­le­ne er repre­sen­tert i binær form, hvil­ket vil si at alt er repre­sen­tert i form av ett-tall og nul­ler. Dis­se tal­le­ne kan selv­føl­ge­lig repre­sen­te­re tall, men de kan også repre­sen­te­re tekst, lyd eller bil­der. Når alt er repre­sen­tert i form av tall betyr det også at alle data kan bear­bei­des ved mate­ma­tis­ke meto­der, for eksem­pel for kryp­te­ring. Ved at alle  data er repre­sen­tert i sam­me form kan også alle data bear­bei­des, lag­res og over­fø­res ved hjelp av det sam­me utsty­ret og i det sam­me nett­ver­ket.

Når data over­fø­res gjen­nom tele­net­tet skjer det ingen for­flyt­ting av data fra et sted til et annet. Det over­fø­res sig­na­ler fra avsen­de­rens data­ma­skin som repre­sen­te­rer de data som over­fø­res, og ved hjelp av dis­se sig­na­le­ne frem­stil­les en kopi hos mot­ta­ker — eller det frem­fø­res lyd eller bil­de, omtrent som ved radio- og fjern­syns­sen­din­ger. Det­te gjør det langt enk­le­re å over­fø­re data over avstand, men det betyr også at vi må gi slipp på den for­ut­set­ning at det et eller annet sted fin­nes en “ori­gi­nal” , om vi skul­le ha behov for noe slikt.

Con­ti­nue read­ing For­mue­ret­ten i møte med ny tek­no­lo­gi

Print Friendly, PDF & Email

Hvor fri er fri programvare (åpen kildekode)?

Innledning

Det­te er en utvi­det og bear­beidt ver­sjon, en ver­sjon 2.0, av en artik­kel som har vært gjort til­gjen­ge­lig på hegnar.no. Se også kom­men­tar fra Chris­ter Gun­der­sen i Nasjo­nalt kom­pe­tanse­sen­ter for fri pro­gram­vare. Den­ne utvi­de­de ver­sjo­nen fin­nes også på binghodneland.no.

Det er ikke noe galt med fri pro­gram­vare. Er man slutt­bru­ker kan fri pro­gram­vare være et utmer­ket valg. Det­te er lagt ut på en blogg med et av ver­dens mest popu­læ­re blogg­pro­gram­mer: Word­Press. Det er lisen­siert under GPL-lisens. Jeg har web­ho­tell hos Dome­ne­shop, som kjø­rer på Linux-ope­ra­tiv­sys­tem (også GPL-lisens) og Apache web-ser­ver (egen Apache-lisens, BSD-lig­nen­de, men mer omfat­ten­de). Data­ba­sen er MyS­QL. Den leve­res både under GPL og under en kom­mer­si­ell lisens. Hvil­ken lisens Dome­ne­shop har, vet jeg ikke. Når jeg sur­fer på net­tet eller redi­ge­rer den­ne blog­gen, bru­ker jeg som regel nett­le­se­ren Fire­fox, som er dis­tri­bu­ert under MPL-lisens. Alt er fri pro­gram­vare. Dome­ne­shop dri­ver en kom­mer­si­ell tje­nes­te, men synes å kla­re seg utmer­ket med fri pro­gram­vare. Jeg bru­ker også mye annen fri pro­gram­vare, uten at jeg her skal gå i detalj.

For meg er fri pro­gram­vare en gra­tis lunsj. Det jeg bru­ker fun­ge­rer utmer­ket, og kos­ter meg ingen ting. At kilde­ko­den er fritt til­gjen­ge­lig og at jeg kan gjø­re end­rin­ger, betyr ingen ting for meg. Jeg har ikke mer nyt­te av den­ne enn en gjen­nom­snitts­lyt­ter vil ha av å ha par­ti­tu­ret til den musik­ken de hører på. At Fire­fox har åpen kilde­kode, mens Ope­ra ikke har det, betyr ingen ting for mitt valg mel­lom de to nett­le­ser­ne. Når et gra­tis­pro­gram gjør job­ben på en utmer­ket måte, vel­ger jeg det. Hvis et kom­mer­si­elt, pro­prie­tært pro­gram er så mye bed­re at det for­sva­rer pri­sen, kjø­per jeg det. Ideo­lo­gi om fri pro­gram­vare betyr ikke noe. Jeg har et helt prag­ma­tisk for­hold til det­te. Jeg er nep­pe den enes­te som for­hol­der meg til pro­gram­mer på den­ne måten.

Had­de jeg der­imot vært pro­gram­vare­ut­vik­ler, vil­le bil­det ha vært et helt annet. Da kan den frie pro­gram­va­ren vise seg å være en kreft­svulst i sys­te­met, for å låne et uttrykk fra en pro­sjekt­le­der som had­de gjort noen ikke helt gode erfa­rin­ger med fri pro­gram­vare. Fri­he­ten kan gi ster­ke bin­din­ger og pri­sen kan i det lan­ge løp bli høy. Men man kan selv­føl­ge­lig også ha en for­ret­nings­stra­te­gi basert på fri pro­gram­vare og åpen kilde­kode. Eller man kan ha en stra­te­gi hvor man noen gan­ger vel­ger det ene, noen gan­ger det and­re.

Spørs­må­let er ikke et ja eller nei til fri pro­gram­vare og åpen kilde­kode. Man må være klar over hvil­ke bin­din­ger som kan føl­ge med fri pro­gram­vare og kjen­ne fri­he­tens pris, for å tref­fe et rik­tig valg. Man må vite når det er greit å bru­ke fri pro­gram­vare og åpen kilde­kode, og når man bør la det være. Con­ti­nue read­ing Hvor fri er fri pro­gram­vare (åpen kilde­kode)?

Print Friendly, PDF & Email

Fra i dag er jeg advokat i Bing Hodneland

Fra i dag er jeg part­ner på full­tid i advo­kat­sel­ska­pet Bing Hodne­land DA. Når man skal leve av å til­by sine tje­nes­ter i et mar­ked, må vi min­ne mar­ke­det om hvem vi er og hva vi kan. Der­for vil jeg min­ne om at jeg ikke bare hol­der på med vin og syk­kel.

Bing Hodne­land er et mel­lom­stort advo­kat­fir­ma. Det er et full­ser­vice for­ret­nings­ad­vo­kat­fir­ma, med to hoved­sat­sings­om­rå­der hvor Bing Hodne­land er blant de leden­de i Nor­ge. Dis­se to hoved­sat­sings­om­rå­de­ne er fast eien­dom og IT-, medie- og imma­trial­rett. Bing Hodne­land er også ster­ke på skatt og avgift, arbeids­rett, kjøp og salg av virk­som­he­ter og tviste­løs­ning.

Jeg vil inn­gå i grup­pen som sær­lig arbei­der med IT-, medie- og imma­trial­rett. Her vil jeg til­fø­re ytter­li­ge­re kom­pe­tan­se til et fra før meget sterkt fag­mil­jø. Men jeg vil også del­ta i cor­po­rate avde­lin­gen (kjøp og salg av virk­som­he­ter).

Mine kom­pe­tanse­om­rå­der er føl­gen­de:

Con­ti­nue read­ing Fra i dag er jeg advo­kat i Bing Hodne­land

Print Friendly, PDF & Email

Videresalg av programvare — viktig dom fra Europadomstolen

Euro­pa­dom­sto­len — ECJ — avsa tirs­dag 3. juli en vik­tig dom 128/11 om videre­salg av pro­gram­vare. Det tys­ke sel­ska­pet UsedSoft sel­ger “brukt” pro­gram­vare med lisen­ser, blant annet fra Oracle. Oracle gir sine kun­der en lisens som er ube­gren­set i tid. Kun­den beta­ler et engangs­veder­lag. Spørs­må­let var om pro­gram­kopi med til­hø­ren­de lisens kun­ne over­dras vide­re.

Et blogg­inn­legg som det­te er mer for folke­opp­lys­ning enn for fag­lig dis­ku­sjon mel­lom opp­havs­retts­ju­ris­ter. Der­for går jeg en omvei for å for­kla­re utgangs­punk­tet.

Et vik­tig skil­le i opp­havs­ret­ten går mel­lom rett til eksemp­lar og opp­havs­retts­li­ge beføy­el­ser. Et eksemp­lar er noe fysisk som vi kan eie. Går jeg i en bok­han­del og kjø­per en bok, da eier jeg det eksemp­la­ret jeg har kjøpt. Jeg kan note­re i det, rive ut side­ne og bret­te papir­fly, og det som er vik­tig i vår sam­men­heng: Jeg kan gi bort eller sel­ge mitt eksemp­lar vide­re.

Con­ti­nue read­ing Videre­salg av pro­gram­vare — vik­tig dom fra Euro­pa­dom­sto­len

Print Friendly, PDF & Email

Fra høsten vil jeg være advokat

Jeg had­de tenkt å ven­te litt med det­te til alt var avklart og over­gan­gen var litt mer nær fore­stå­en­de. Men når Uni­fo­rum og der­et­ter and­re medi­er har tatt tak i det­te er det greit å rede­gjø­re for det­te uten å få det fil­trert gjen­nom jour­na­lis­ter. Uan­sett: Fra høs­ten vil jeg etter all sann­syn­lig­het være advo­kat på hel­tid i Bing Hodne­land.

Det er en lang tra­di­sjon at uni­ver­si­tets­ju­ris­ter tar opp­drag ved siden av opp­ga­ve­ne ved uni­ver­si­te­tet. I et prak­sis­nært fag som jus er det vik­tig, etter min mening nød­ven­dig å gå ut i den prak­tis­ke juri­dis­ke vir­ke­lig­he­ten, akku­rat som medi­si­ne­re bør møte vir­ke­li­ge pasi­en­ter. Vi kan ikke nøye oss med bare å lese om jusen gjen­nom dom­mer og and­re skrif­ter. Vi må kjen­ne pro­ses­se­ne bak, enten det er stra­te­gis­ke, tak­tis­ke, kom­mer­si­el­le eller and­re vur­de­rin­ger. Kort sagt må vi få ut i ver­den og få litt “møkk” på fing­re­ne.

Con­ti­nue read­ing Fra høs­ten vil jeg være advo­kat

Print Friendly, PDF & Email

Bing & Co er nå en del av Bing Hodneland

Fra 1. janu­ar 2011 opp­hør­te vårt sel­skap Bing & Co. Sel­ska­pet er med virk­ning fra den­ne dato fusjo­nert med advo­kat­fir­ma Hodne­land til Bing Hodne­land. Jon Bing og jeg vil fort­satt ha vår hoved­virk­som­het ved Sen­ter for retts­in­for­ma­tikk, men eks­ter­ne opp­drag bli kana­li­sert gjen­nom Bing Hodne­land.

Man kan lese mer om sam­men­slå­in­gen på nett­si­de­ne til Bing Hodne­land.

Print Friendly, PDF & Email

Tenk deg om fire ganger (minst) før du laster opp noe til Opera

Nett­le­se­ren Ope­ra, min favo­ritt­nett­le­ser, har kom­met i ny utga­ve (10.0). En utmer­ket nett­le­ser har blitt enda bed­re. Ope­ra til­byr også sine bru­ke­re en rek­ke nyt­ti­ge tje­nes­ter, som mulig­het til å syn­kro­ni­se­re bok­mer­ker mel­lom fle­re maski­ner, osv.

Men tar man seg bry­et med å lese avtale­vil­kå­re­ne for bruk av Ope­ras tje­nes­ter, så er kon­klu­sjo­nen klar: Man må gjer­ne bru­ke dem til å las­te ned og til å las­te opp gans­ke verdi­løst mate­ria­le. Men ikke last opp noe som har noen som helst ver­di, for her er det vir­ke­lig “støv­su­ger­klau­su­ler” hvor Ope­ra vil ha rett til alt. Det­te står å lese i deres vil­kår:

By uploa­ding Con­tent to Opera’s site, you grant Ope­ra an unre­st­ricted, royal­ty-free, world­wi­de, irre­vo­cable licen­se to use, repro­du­ce, dis­play, per­form, modi­fy, trans­mit, and dis­tri­bute such mate­ri­al in any man­ner, inclu­ding in con­nec­tion with Opera’s busi­ness, and you also agree that Ope­ra is free to use any ideas, con­cepts, know-how, or tech­ni­ques that you send Ope­ra for any pur­pose. For the avoi­dan­ce of doubt, this clau­se does not apply to the files you share as an End-User of the Ope­ra Uni­te, as such files are never uploa­ded to Opera’s site. Ope­ra will not make a claim to own or use those files.”

Kon­klu­sjo­nen er enkel: Ikke del ide­er, kunn­skap eller annet med Ope­ra, og ikke last opp noe, med mind­re du har et klart øns­ke om å gi dem alt.

Print Friendly, PDF & Email

Man deler ikke filer — det vanskelige skillet mellom verk og eksemplar

Over­gang fra salg av eksemp­la­rer til ned­las­ting av filer er en stør­re end­ring enn hva man­ge synes i stand til eller er vil­li­ge til å inn­se. Mens man med begeist­ring tar for seg av nye mulig­he­ter, insis­te­rer man på å behol­de alt som var knyt­tet til det gam­le. Mang­len­de inn­sikt på det­te punk­tet er en vik­tig kil­de til for­vir­ring når det gjel­der ebø­ker, nett­ko­pie­ring (“fil­de­ling”) m.m. Etter først å ha skre­vet begeist­ret om Ama­zon Kind­le, refe­rer Eirik Newth til et inn­legg fra Dive Into Mark med kri­tis­ke kom­men­ta­rer. Dive Into Marks hoved­inn­ven­ding synes å være at man ved Kind­le ikke len­ger kan gi bort eller sel­ge bruk­te bøker, låne dem bort, osv.

Når man kjø­per en bok, en CD, en DVD, et bil­de eller noe annet, så kjø­per man et eksemp­lar. Man kjø­per en fysisk gjen­stand som er bærer av ver­ket. Jeg kan gjø­re hva vi vil med mitt eksemp­lar. Jeg kan note­re i boken, jeg kan rive ut side­ne og bret­te papir­fly, jeg kan for­sø­ke om en CD er egnet som frees­bee – og jeg kan gi det bort, sel­ge det eller låne det bort. Det­te gjel­der rådig­he­ten jeg har i kraft av eien­doms­rett til det eksemp­la­ret jeg har kjøpt – alt­så bun­ken med inn­bun­det papir påført trykk­sver­te hvis det gjel­der en bok.

Con­ti­nue read­ing Man deler ikke filer — det vans­ke­li­ge skil­let mel­lom verk og eksemp­lar

Print Friendly, PDF & Email