Category Archives: Kjøpsrett

Begynnerstudenter trenger lærebøker, ikke håndbøker

Denne kommentaren har sitt utgangspunkt i behandlingen av inkludering av min bok Kjøpsrett for begynnerstudenter i litteraturlistene ved Det juridiske fakultet. Programråd for Master i rettsvitenskap (PMR) har, etter ansvarlig faglærers innstilling, valgt å ta med boken som innføringslitteratur. Jeg er uenig i denne vurderingen, og mener at boken bør stå som hovedlitteratur. For meg spiller det vel egentlig liten rolle om boken plasseres på den ene eller den andre littarturlisten. Men det sender et feil signal om hva slags lærebøker vi bør ha og om hva studentene skal lære.

Kjøpsrett for begynnerstudenter er skrevet for å dekke læringskravene som hovedlitteratur. Jeg vil begrunne mitt synspunkt, og er freidig nok til å anbefale boken som hovedlitteratur, til tross for PMRs vedtak. Når man kommer til eksamen er det ingen som spør studentene hva de har lest. Det som er avgjørende er hva de har lært og hva de kan. Studenter som har studert Kjøpsrett for begynnerstudenter vil være godt forberedt til eksamen i JUS 1111. Med mindre de skulle være så uheldige å få spørsmål om konvensjoner om lovvalg, som jeg har valgt ikke å behandle. For studenter på dette nivået er norsk rett mer enn vanskelig nok, så slike konvensjoner bør man komme tilbake til senere i studiet. Men det er nå en gang bestemt at dette er en del av læringskravene første semester.

Ved Universitetet i Oslo utgjør kjøpsrett, sammen med avtalerett, “Avtale- og kjøpsrett” i emnet JUS 1111 Privatrett I. Dette er det første juridiske faget nye studenter møter. “Avtale- og kjøpsrett” omfatter ti studiepoeng. Et semester, altså hele JUS 1111 Privatrett I. omfatter 30 studiepoeng. Et undervisningssemester har ca 15 uker, gjerne litt mindre om høsten og litt mer om våren. Det vil si at studentene har ca 5 uker på et fag med ti studiepoeng. De ti studiepoengene i “avtale- og kjøpsrett” er ikke fordelt mellom fagene, men jeg har tatt som utgangspunkt at de er ganske likt fordelt, med fem studiepoeng på hvert av fagene. Fem studiepoeng vil si ca 2,5 uker. Man kan selvfølgelig dele tiden “på langs” og lese både kjøpsrett og avtalerett samtidig. Men man får likevel ikke noe mer tid til hvert av fagene. Disse rammene må være utgangspunktet når vi skriver lærebøker og anbefaler litteratur.

Continue reading Begynnerstudenter trenger lærebøker, ikke håndbøker

Ny bok: Kjøpsrett for begynnerstudenter

Som tittelen sier: Dette er en bok for begynnerstudenter. Mitt utgangspunkt er studieordningen ved Universitet i Oslo, det er tross alt den jeg kjenner. Kjøpsrett utgjør sammen med avtalerett faget JUS1111 – Privatrett I, og er det faget man begynner med som jusstudent ved UiO. Ved de andre lærestedene er studieopplegget et annet, og man begynner kanskje med andre fag. Men jeg tror man har kjøpsrett ganske tidlig i studiet ved alle læresteder. Man bør i alle fall ha det.

Da jeg var ferdig å studere i 1983, begynte jeg å stille meg selv spørsmål av typen: “Hvorfor var det ingen som fortalte meg dette da jeg studerte?” Siden har jeg vært opptatt av hvordan det er å begynne på et for begynnerstudenter nytt og ukjent studium som det juridiske studiet er, og hvordan vi som lærested møter nye studenter. Jeg skrev en artikkel om dette kort tid etter at jeg var ferdig å studere. Siden skrev jeg to utgaver av boken “Å studere jus”. Mye av denne og mye mer er videreført i boken “Innledning til jusstudiet”. Generelt synes jeg det kan være en vel så interessant utfordring å forklare det grunnleggende i et fag for de som ikke kan noe om det fra før, som å skrive lærd for kolleger.

Continue reading Ny bok: Kjøpsrett for begynnerstudenter