Category Archives: Opphavsrett

Det­ter er egne artik­ler og kom­men­ta­rer om opp­havs­rett.

Ny utgave av min bok Opphavsrett for begynnere

Nor­ge fikk en ny ånds­verk­lov 15. juni 2018. Det var der­for nød­ven­dig å revi­de­re min bok “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”. Den­ne revi­der­te, and­re utga­ven fore­lig­ger nå.

Boken er en inn­fø­rings­bok skre­vet for alle som har behov for en viss inn­sikt i opp­havs­rett uten å gå dypt ned i juri­dis­ke detal­jer, som for­fat­te­re, kunst­ne­re, for­lags­folk, medie­folk, IT-folk, folk i ret­tig­hets­ha­ver­or­ga­ni­sa­sjo­ner, osv.

Boken for­ut­set­ter ikke juri­dis­ke for­kunn­ska­per. Jeg er inha­bil når det gjel­der å vur­de­re boken. Det er nok for­la­get også, men jeg tar like­vel inn for­la­gets pre­sen­ta­sjon av boken:

Den som ska­per et ånds­verk, har opp­havs­rett til ver­ket, står det i ånds­verk­lo­ven. Men hva betyr det for deg som eier, bru­ker eller for­val­ter et ånds­verk? Og hva er egent­lig et ånds­verk?

Opp­havs­rett er en enga­sje­ren­de, prak­tisk og over­sikt­lig inn­fø­ring i grunn­leg­gen­de opp­havs­rett, skre­vet for deg som møter opp­havs­rett i prak­sis. Boka er egnet for alle fra juris­ter som tren­ger et opp­slags­verk, til jour­na­lis­ter og ansat­te i medie­hus som har behov for et verk­tøy i møte med opp­havs­retts­li­ge pro­blem­stil­lin­ger. Boka har blitt revi­dert og inne­hol­der nå den nye ånds­verk­lo­ven og de senes­te retts­av­gjø­rel­se­ne.

Kjøp boken der du plei­er å kjø­pe bøker, eller kjøp den gjen­nom Uni­ver­si­tets­for­la­get.

Print Friendly, PDF & Email

Fakta er fri. Også biografiske opplysninger om Roald Amundsen

Cap­pe­len Damm påstår at de som har laget fil­men om Roald Amund­sen har stjå­let mate­ria­le fra kjent bio­gra­fi. Det er pin­lig for et stort for­lag som Cap­pe­len Damm kan gå så etter­tryk­ke­lig “på try­net” i et spørs­mål om ele­men­tær opp­havs­rett.

Til Cap­pe­len Damm: Gjen­ta det­te man­ge gan­ger: Fak­ta er fri, fak­ta er fri, fak­ta er fri. Det­te gjel­der selv­sagt også bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger, om Roald Amund­sen og and­re.

Opp­havs­ret­ten ver­ner utfor­ming. Hvis noen etter­lig­ner måten en his­to­rie er for­talt på, kan det være en opp­havs­retts­kren­kel­se. Det var det­te som var noe av pro­ble­met med Kar­sten Alnæs’ “His­to­ri­en om Nor­ge”. Det er his­to­ri­ke­re og and­re fors­ke­res lodd at det de måt­te gra­ve fram av kunn­skap, blir en gave til sam­fun­net som hvem som helst fritt kan benyt­te seg av.

Con­ti­nue read­ing Fak­ta er fri. Også bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger om Roald Amund­sen

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1200 — eksamen 2018H, med kommentarer.

Det­te er en skre­vet først og fremst for de som var oppe til eksa­men i faget RINF 1200, Opp­havs­rett og beslek­te­de emner, høs­ten 2018. Og for de som skal stu­de­re og ta eksa­men i det­te faget i frem­ti­den. Jeg deler opp­ga­ven i tre deler og angir dis­se som del 1, del 2 og del 3 selvo om opp­gave­teks­ten ikke var inn­delt på den­ne måten, og drøf­ter de enkel­te spørs­mål under hver del.

Del I.

En av Lille­viks sto­re søn­ner, foto­gra­fen Pedro Holm­ås, had­de en utstil­ling i Gal­le­ri Store­vik i nabo­byen Store­vik. Gal­le­ri­et laget en kata­log med bil­de­ne, som de solg­te til besø­ken­de på utstil­lin­gen. De la også ut kata­lo­gen, i prak­sis alle bil­de­ne fra utstil­lin­gen, på gal­le­ri­ets nett­si­der. Pedro lik­te ikke det­te. Han øns­ket at folk skul­le kjø­pe kopi­er av hans bil­der, ikke få fine gjen­gi­vel­ser i kata­lo­gen. Han lik­te hel­ler ikke at bil­de­ne ble gjort til­gjen­ge­lig på net­tet, i gans­ke høy opp­løs­ning. Gal­leri­ei­er Mar­ti­ne Kri­ke­by men­te at det var en lang tra­di­sjon for at gal­le­ri­ene laget kata­lo­ger med bil­der de stil­te ut, og at det måt­te de ha lov til å gjø­re. I 2018 måt­te det være en selv­føl­ge at de også kun­ne lage en nett­ka­ta­log når de had­de en utstil­ling. Mar­ti­ne men­te at de ikke had­de plikt til å beta­le for å gjø­re bil­de­ne til­gjen­ge­lig i kata­lo­gen eller på net­tet.

1. Kan Gal­le­ri Store­vik pub­li­se­re bil­de­ne i (papir)katalogen?

2. Kan Gal­le­ri Store­vik gjø­re bil­de­ne (kata­lo­gen) til­gjen­ge­lig på net­tet?

3. Må gal­le­ri­et beta­le for bru­ken av bil­de­ne.”

Con­ti­nue read­ing RINF 1200 — eksa­men 2018H, med kom­men­ta­rer.

Print Friendly, PDF & Email

Fri fra 2019

Opp­havs­ret­ten varer 70 fra utlø­pet av opp­ha­vers døds­år. Ved hvert års­kif­te fal­ler verk av en rek­ke opp­ha­ve­re i det fri. Ved inn­gan­gen til 2019 er det verk av opp­ha­ve­re som døde i 1948 som fal­ler i det fri. På lis­te­ne over folk som døde det­te året, fin­ner man en god del tys­ke og japans­ke krigs­for­bry­te­re som ble hen­ret­tet. Jeg reg­ner med at dis­se ikke etter­lot seg noen verk som har noen sær­lig inter­es­se i dag.

I det vi spret­ter champag­nen for å fei­re over­gan­gen til 2019, fal­ler verk av blant annet dis­se opp­ha­ve­re i det fri. Det er sik­kert man­ge fle­re som kun­ne ha vært nevnt, men det er dis­se jeg kom over. Den for meg mest kjen­te per­sonen som døde i 1948 er Mahat­ma Gan­dhi. Det er skre­vet man­ge bøker om ham, og det er også laget fil­mer. Han skrev sik­kert noe, men det er ikke som for­fat­ter eller opp­ha­ver av and­re verk han er mest kjent for.

Når vi skal vel­ge frie verk, kan vi star­te med “Den gla­de enke”, men musikk av Franz Lehar, hvis verk fra i dag er fri. Fil­men er regis­sert av Ernst Lubitsch, som døde i 1947, så hans verk har alle­re­de vært fri et år. Men som vi skal kom­me til neden­for, er film litt kom­pli­sert når det gjel­der verne­tid. Her er “Den gla­de enke” med Jea­net­te MacDo­nald og Mau­rice Che­va­li­er i de to sen­tra­le rol­le­ne.

Den opprn­ne­lig tys­ke bille­kunst­ne­ren og for­fat­te­ren Kurt Schwit­ters, som før kri­gen flyt­tet til Nor­ge, og flyk­tet til Stor­bri­tan­nia da Tysk­land inva­der­te Nor­ge, er også blant dem hvis verk er fri fra 1. janu­ar 2019.

Gus­tav Vige­land døde i 1944, så hans verk har alle­re­de vært frie i noen år. Fra førs­te janu­ar 2019 er også ver­ke­ne til hans yng­re bror Ema­nu­el Vige­land også frie. Det­te glass­ma­le­ri­et «Jesus for­dri­ver krem­mer­ne fra temp­let» er i Oslo dom­kir­ke.

Con­ti­nue read­ing Fri fra 2019

Print Friendly, PDF & Email

Avgjørelse om Lovdatas baser

Foto på top­pen: Tore Sætre , Wiki­me­dia Com­mon, CC 4.0 BY-SA Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion ShareA­like 4.0.

Bor­gar­ting lag­manns­rett har nå kom­met med sin avgjø­rel­se i tvis­ten mel­lom Lov­data og rettspraksis.no. Fol­ke­ne bak rettspraksis.no la ut høy­este­retts­dom­mer på nett, som de blant annet had­de tatt fra Lov­da­tas baser, slik dis­se base­ne for en del år til­ba­ke ble gitt ut på CD og DVD.

Lov­data fikk med­hold i at Rettspraksis.no kren­ket Lov­da­tas data­bare­rett. Jeg er enig i kon­klu­sjo­nen, men set­ter man­ge spørs­måls­tegn ved ret­tens begrun­nel­se

Con­ti­nue read­ing Avgjø­rel­se om Lov­da­tas baser

Print Friendly, PDF & Email

Kan tre like toner utgjøre et åndsverk?

Det­te er en artik­kel som opp­rin­ne­lig ble pub­li­sert i NIR 2016/3, s. 281–290.Jeg syn­tes det var på tide å gjø­re den til­gjen­ge­lig her også.

Den dans­ke Sø og han­dels­re­ten avsa i august 2014 en dom, U.2014.3428S, hvor de kom til at et musikk­frag­ment bestå­en­de av tre like toner med to ord, var opp­havs­retts­lig ver­net. Da jeg ble opp­merk­som på dom­men, var min umid­del­ba­re tan­ke: Hvor­dan er det mulig å kom­me til et slikt resul­tat, og lar resul­ta­tet seg for­sva­re?

Det­te er saken.

Ois­ter Hi3G [Ois­ter], som leve­rer mobi­le bred­bånds­tje­nes­ter, enga­sjer­te reklame­by­rå­et Co+Høgh A/S [CH] til å pro­du­se­re noen reklame­fil­mer. Via ret­tig­hets­sel­ska­pet Upright Music [UM] ble det etab­lert kon­takt med reg­gaeban­det BliGlad [BG]. CH kom med input til reklame­teks­ter og til to san­ger om hen­holds­vis mobilt bred­bånd og tele­fon. BG spil­te inn musik­ken, pro­duk­sjons­team­et Sil­ver­bul­lit pro­du­ser­te musik­ken. Sil­ver­bul­lit had­de ret­tig­he­te­ne til de fer­di­ge teks­te­ne, og til den inn­spil­te musik­ken med og uten tekst. CH inn­gikk en etårig lisens­av­ta­le som ga dem ene­rett til å bru­ke musik­ken ”Ois­ter Reg­gae Tale­tid” [Tale­tid] og ”Ois­ter Reg­gae Bøl­ge” [Bøl­ge] i reklame­film i et år fra 27. febru­ar 2012. CH fikk også opsjon på pro­duk­sjon og lisens til et sup­ple­ren­de verk ”Ois­ter Reg­gae Bred­bånd”. CH had­de også en opsjon på å for­len­ge avtale­pe­rioden.

Con­ti­nue read­ing Kan tre like toner utgjø­re et ånds­verk?

Print Friendly, PDF & Email

Flåklypa Grand Prix ruller videre med Il Lawyerscost(er) Extra Gigante

For et drøyt år siden avgjor­de Høy­este­rett et av hoved­spørs­må­le­ne i tvis­ten om Il Tem­po Gigan­te, og ga Auk­rust­stif­tel­sen og Hun­der­fos­sen fullt med­hold. Jeg har omtalt saken her.. Høy­este­retts behand­ling var avgren­set til det opp­havs­retts­li­ge, og de behand­let ikke spørs­må­let om avta­ler og mar­keds­fø­rings­rett. Lag­manns­ret­tens dom, som ga Cap­ri­no med­hold, ble opp­he­vet, og saken ble sendt til­ba­ke til lag­manns­ret­ten.

Eid­si­va­ting lag­manns­rett har nå avsagt ny dom. Også den­ne gan­gen tap­te Cap­ri­no. Advo­kat­kost­na­de­ne har iføl­ge NRK nå kom­met opp i ca 17 mill. And­re kil­der sier at de tota­le advo­kat­kost­na­de­ne er høy­ere, da også and­re har for­be­redt seg på søks­mål fra Cap­ri­no, som synes å vil­le ta kon­troll over Flå­kly­pa-uni­ver­set.

Rett24 skri­ver at alt tyder på at også den­ne dom­men kom­mer til å bli anket til Høy­este­rett. For oss som sit­ter på siden og er opp­tatt av retts­ut­vik­lin­gen på det­te områ­det, og som ikke skal beta­le advokat­reg­nin­ge­ne, vil det være inter­es­sant. Men de som per i dag har vun­net de vit­ki­ge sla­ge­ne, skul­le nok helst sett at det tar slutt.

Con­ti­nue read­ing Flå­kly­pa Grand Prix rul­ler vide­re med Il Lawyerscost(er) Extra Gigan­te

Print Friendly, PDF & Email

Open Acces, Plan S og CC-BY-lisenser. Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner

Fri til­gang til forsk­nings­re­sul­ta­ter er en vak­ker tan­ke. Det er også sunt med en reak­sjon mot grå­di­ge, og sær­de­les lønn­som­me tids­skrifts­for­lag. Sam­ti­dig har det vært mye nai­vi­tet i Open Access-beve­gel­sen.

Jeg har fått ser­vert røren­de tan­ker om hvor­dan ei jen­te i Afgha­ni­stan kan stu­de­re når alle viten­ska­pe­li­ge artik­ler er fritt til­gjen­ge­li­ge.

Hvis man skal ha noe utbyt­te av å lese viten­ska­pe­li­ge artik­ler må man ha for­kunn­ska­per i faget. Viten­ska­pe­li­ge artik­ler er ikke inn­fø­rings­frem­stil­lin­ger for de som ikke kjen­ner faget. Dis­se kunn­ska­pe­ne har nep­pe ei jen­te i Afgha­ni­stan som ikke har fått gå på sko­le.

De fles­te artik­le­ne er skre­vet på engelsk, eller and­re språk som den­ne jen­ta i Afgha­ni­stan nep­pe behers­ker. Hun må også ha en bruk­bar inter­net­for­bin­del­se, noe hun sann­syn­lig­vis hel­ler ikke har.

Men selv om man har til­gang, behers­ker språ­ket og har noen ele­men­tæ­re kunn­ska­per i faget, tror jeg ikke at Kris­ti­an Gun­der­sens artik­kel om cyto­lo­ka­li­se­ring av PCM1-pro­tei­net blir folke­les­ning, selv om den skul­le bli fritt til­gjen­ge­lig.

Len­ge svev­de man­ge OA-evan­ga­lis­ter i den tro at OA-publse­ring var gra­tis. Jeg har hørt en av dem for­tel­le om et tids­skrift, jeg har glemt hvil­ket, som kun had­de en kost­nad på ca 30 kr per pub­li­sert artik­kel. Det betyr at man kan bru­ke et sted mel­lom fem og ti minut­ter med betalt arbeid per artik­kel, for­ut­satt at dis­se får omtrent den sam­me beta­lin­gen som det er van­lig å beta­le stu­den­ter i Nor­ge. Enten er det tids­skrif­tet basert på at man ukri­tisk tryk­ker “pub­lish” på alle inn­kom­ne bidrag, eller man har basert seg på at folk skal arbei­de gra­tis.

Jeg trod­de det­te had­de roet seg. Vi fikk nasjo­na­le ret­nings­lin­jer om åpen pub­li­se­ring, hvor det blant annet står: Con­ti­nue read­ing Open Acces, Plan S og CC-BY-lisen­ser. Vei­en til Hel­ve­te er bro­lagt med gode inten­sjo­ner

Print Friendly, PDF & Email

Offentliggjøring av dommer — rettspraksis.no og @lovdata

Håkon Wium Lie og Fred­rik Ljo­ne har etab­lert nett­ste­det rettspraksis.no, hvor de har lagt ut dom­mer. De mener at dom­mer må bør være offent­lig til­gjen­ge­lig. Det er ikke så vans­ke­lig å være enig i det. Men det betyr ikke at man fritt kan for­sy­ne seg av det and­re har gjort. De argu­men­te­rer med retts­sik­ker­het. Jeg tror at fri til­gang til dom­mer betyr like lite for retts­sik­ker­he­ten, som fri til­gang til forsk­nings­ar­tik­ler betyr for kunn­skaps­ni­vå­et i sam­fun­net. Hvis man vil bed­re retts­sik­ker­he­ten, bør man styr­ke dom­sto­le­ne og bed­re retts­hjelps­ord­nin­ge­ne. Det vil bety langt mer.

Lov­data er en selv­sten­dig stif­tel­se, ikke et offent­lig organ, som man kan få inn­trykk av når man leser pro­sesskri­vet fra rettspraksis.no. Den er selv­fi­nan­sie­ren­de, med inn­tek­ter fra sine tje­nes­ter.  I pro­sesskri­vet står det:

Lov­data er ikke en pri­vat aktør som har inves­tert mid­ler i inn­sam­ling og bear­bei­ding av mate­ria­le. Lov­data er det offent­li­ges pub­li­ka­sjons­platt­form for digi­tal inn­hold.”

Det er etter min vur­de­ring feil. Det offent­li­ge har valgt Lov­data som tje­neste­yter for pub­li­se­ring av Norsk Lov­ti­dend, som er den enes­te offi­si­el­le pub­li­ka­sjo­nen for lover. Norsk Lov­ti­dend utgis av Lov­data på veg­ne av Jus­tis- og bered­skaps­de­par­te­men­tet. Norsk Lov­ti­dend er gra­tis til­gjen­ge­lig hos Lov­data. Norsk Lov­ti­dend er ikke ver­net.

Con­ti­nue read­ing Offent­lig­gjø­ring av dom­mer — rettspraksis.no og @lovdata

Print Friendly, PDF & Email

Maleriet av Sylvi Listhaug, retten til eget bilde og en pensjonert høyesterettsadvokat.

En pen­sjo­nert høy­este­retts­ad­vo­kat Sver­re Thu­ne, skri­ver i Aften­pos­ten 10. april om male­ri­et av Syl­vi List­huag. Han mener det var ulov­lig å male og stil­le ut bil­det., og at et utbyt­te ved et even­tu­elt salg, samt male­ri­et, bør inn­dras etter straffe­lo­ven kapit­tel 13 om inn­drag­ning, som inn­drag­ning av utbyt­te fra straff­bar hand­ling.

Et kort svar til Sver­re Thu­ne er pub­li­sert i Aften­pos­ten. I over­skrif­ten står det at det er kor­te inn­legg tors­dag 12. april, men de er på nett alle­re­de om kvel­den tirs­dag 10. april. I folke­opp­lys­nin­gens tje­nes­te pub­li­se­rer jeg også den­ne litt mer utfyl­len­de kom­men­ta­ren.

Om hvor­for det er ulov­lig, skri­ver Sver­re Thu­ne:

Etter ånds­verk­lova para­graf 45 c er det ulov­leg å foto­gra­fe­re ein per­son utan sam­tyk­ke og stil­le ut foto­gra­fi­et offent­leg. Den­ne bestem­mel­sen bør kun­ne anven­des ana­lo­gisk på eit male­ri. Det kan ikkje vera stør­re grunn til å laga eit male­ri av ein per­son og stil­le det ut utan sam­tyk­ke enn å gje­re det same med eit foto­gra­fi.”

Han er full­sten­dig på jor­det.

Con­ti­nue read­ing Male­ri­et av Syl­vi List­haug, ret­ten til eget bil­de og en pen­sjo­nert høy­este­retts­ad­vo­kat.

Print Friendly, PDF & Email