Category Archives: Opphavsrett

Det­ter er egne artik­ler og kom­men­ta­rer om opp­havs­rett.

Kan tre like toner utgjøre et åndsverk?

Det­te er en artik­kel som opp­rin­ne­lig ble pub­li­sert i NIR 2016/3, s. 281–290.Jeg syn­tes det var på tide å gjø­re den til­gjen­ge­lig her også.

Den dans­ke Sø og han­dels­re­ten avsa i august 2014 en dom, U.2014.3428S, hvor de kom til at et musikk­frag­ment bestå­en­de av tre like toner med to ord, var opp­havs­retts­lig ver­net. Da jeg ble opp­merk­som på dom­men, var min umid­del­ba­re tan­ke: Hvor­dan er det mulig å kom­me til et slikt resul­tat, og lar resul­ta­tet seg for­sva­re?

Det­te er saken.

Ois­ter Hi3G [Ois­ter], som leve­rer mobi­le bred­bånds­tje­nes­ter, enga­sjer­te reklame­by­rå­et Co+Høgh A/S [CH] til å pro­du­se­re noen reklame­fil­mer. Via ret­tig­hets­sel­ska­pet Upright Music [UM] ble det etab­lert kon­takt med reg­gaeban­det BliGlad [BG]. CH kom med input til reklame­teks­ter og til to san­ger om hen­holds­vis mobilt bred­bånd og tele­fon. BG spil­te inn musik­ken, pro­duk­sjons­team­et Sil­ver­bul­lit pro­du­ser­te musik­ken. Sil­ver­bul­lit had­de ret­tig­he­te­ne til de fer­di­ge teks­te­ne, og til den inn­spil­te musik­ken med og uten tekst. CH inn­gikk en etårig lisens­av­ta­le som ga dem ene­rett til å bru­ke musik­ken ”Ois­ter Reg­gae Tale­tid” [Tale­tid] og ”Ois­ter Reg­gae Bøl­ge” [Bøl­ge] i reklame­film i et år fra 27. febru­ar 2012. CH fikk også opsjon på pro­duk­sjon og lisens til et sup­ple­ren­de verk ”Ois­ter Reg­gae Bred­bånd”. CH had­de også en opsjon på å for­len­ge avtale­pe­rioden.

Con­ti­nue read­ing Kan tre like toner utgjø­re et ånds­verk?

Print Friendly, PDF & Email

Flåklypa Grand Prix ruller videre med Il Lawyerscost(er) Extra Gigante

For et drøyt år siden avgjor­de Høy­este­rett et av hoved­spørs­må­le­ne i tvis­ten om Il Tem­po Gigan­te, og ga Auk­rust­stif­tel­sen og Hun­der­fos­sen fullt med­hold. Jeg har omtalt saken her.. Høy­este­retts behand­ling var avgren­set til det opp­havs­retts­li­ge, og de behand­let ikke spørs­må­let om avta­ler og mar­keds­fø­rings­rett. Lag­manns­ret­tens dom, som ga Cap­ri­no med­hold, ble opp­he­vet, og saken ble sendt til­ba­ke til lag­manns­ret­ten.

Eid­si­va­ting lag­manns­rett har nå avsagt ny dom. Også den­ne gan­gen tap­te Cap­ri­no. Advo­kat­kost­na­de­ne har iføl­ge NRK nå kom­met opp i ca 17 mill. And­re kil­der sier at de tota­le advo­kat­kost­na­de­ne er høy­ere, da også and­re har for­be­redt seg på søks­mål fra Cap­ri­no, som synes å vil­le ta kon­troll over Flå­kly­pa-uni­ver­set.

Rett24 skri­ver at alt tyder på at også den­ne dom­men kom­mer til å bli anket til Høy­este­rett. For oss som sit­ter på siden og er opp­tatt av retts­ut­vik­lin­gen på det­te områ­det, og som ikke skal beta­le advokat­reg­nin­ge­ne, vil det være inter­es­sant. Men de som per i dag har vun­net de vit­ki­ge sla­ge­ne, skul­le nok helst sett at det tar slutt.

Con­ti­nue read­ing Flå­kly­pa Grand Prix rul­ler vide­re med Il Lawyerscost(er) Extra Gigan­te

Print Friendly, PDF & Email

Open Acces, Plan S og CC-BY-lisenser. Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner

Fri til­gang til forsk­nings­re­sul­ta­ter er en vak­ker tan­ke. Det er også sunt med en reak­sjon mot grå­di­ge, og sær­de­les lønn­som­me tids­skrifts­for­lag. Sam­ti­dig har det vært mye nai­vi­tet i Open Access-beve­gel­sen.

Jeg har fått ser­vert røren­de tan­ker om hvor­dan ei jen­te i Afgha­ni­stan kan stu­de­re når alle viten­ska­pe­li­ge artik­ler er fritt til­gjen­ge­li­ge.

Hvis man skal ha noe utbyt­te av å lese viten­ska­pe­li­ge artik­ler må man ha for­kunn­ska­per i faget. Viten­ska­pe­li­ge artik­ler er ikke inn­fø­rings­frem­stil­lin­ger for de som ikke kjen­ner faget. Dis­se kunn­ska­pe­ne har nep­pe ei jen­te i Afgha­ni­stan som ikke har fått gå på sko­le.

De fles­te artik­le­ne er skre­vet på engelsk, eller and­re språk som den­ne jen­ta i Afgha­ni­stan nep­pe behers­ker. Hun må også ha en bruk­bar inter­net­for­bin­del­se, noe hun sann­syn­lig­vis hel­ler ikke har.

Men selv om man har til­gang, behers­ker språ­ket og har noen ele­men­tæ­re kunn­ska­per i faget, tror jeg ikke at Kris­ti­an Gun­der­sens artik­kel om cyto­lo­ka­li­se­ring av PCM1-pro­tei­net blir folke­les­ning, selv om den skul­le bli fritt til­gjen­ge­lig.

Len­ge svev­de man­ge OA-evan­ga­lis­ter i den tro at OA-publse­ring var gra­tis. Jeg har hørt en av dem for­tel­le om et tids­skrift, jeg har glemt hvil­ket, som kun had­de en kost­nad på ca 30 kr per pub­li­sert artik­kel. Det betyr at man kan bru­ke et sted mel­lom fem og ti minut­ter med betalt arbeid per artik­kel, for­ut­satt at dis­se får omtrent den sam­me beta­lin­gen som det er van­lig å beta­le stu­den­ter i Nor­ge. Enten er det tids­skrif­tet basert på at man ukri­tisk tryk­ker “pub­lish” på alle inn­kom­ne bidrag, eller man har basert seg på at folk skal arbei­de gra­tis.

Jeg trod­de det­te had­de roet seg. Vi fikk nasjo­na­le ret­nings­lin­jer om åpen pub­li­se­ring, hvor det blant annet står: Con­ti­nue read­ing Open Acces, Plan S og CC-BY-lisen­ser. Vei­en til Hel­ve­te er bro­lagt med gode inten­sjo­ner

Print Friendly, PDF & Email

Offentliggjøring av dommer — rettspraksis.no og @lovdata

Håkon Wium Lie og Fred­rik Ljo­ne har etab­lert nett­ste­det rettspraksis.no, hvor de har lagt ut dom­mer. De mener at dom­mer må bør være offent­lig til­gjen­ge­lig. Det er ikke så vans­ke­lig å være enig i det. Men det betyr ikke at man fritt kan for­sy­ne seg av det and­re har gjort. De argu­men­te­rer med retts­sik­ker­het. Jeg tror at fri til­gang til dom­mer betyr like lite for retts­sik­ker­he­ten, som fri til­gang til forsk­nings­ar­tik­ler betyr for kunn­skaps­ni­vå­et i sam­fun­net. Hvis man vil bed­re retts­sik­ker­he­ten, bør man styr­ke dom­sto­le­ne og bed­re retts­hjelps­ord­nin­ge­ne. Det vil bety langt mer.

Lov­data er en selv­sten­dig stif­tel­se, ikke et offent­lig organ, som man kan få inn­trykk av når man leser pro­sesskri­vet fra rettspraksis.no. Den er selv­fi­nan­sie­ren­de, med inn­tek­ter fra sine tje­nes­ter.  I pro­sesskri­vet står det:

Lov­data er ikke en pri­vat aktør som har inves­tert mid­ler i inn­sam­ling og bear­bei­ding av mate­ria­le. Lov­data er det offent­li­ges pub­li­ka­sjons­platt­form for digi­tal inn­hold.”

Det er etter min vur­de­ring feil. Det offent­li­ge har valgt Lov­data som tje­neste­yter for pub­li­se­ring av Norsk Lov­ti­dend, som er den enes­te offi­si­el­le pub­li­ka­sjo­nen for lover. Norsk Lov­ti­dend utgis av Lov­data på veg­ne av Jus­tis- og bered­skaps­de­par­te­men­tet. Norsk Lov­ti­dend er gra­tis til­gjen­ge­lig hos Lov­data. Norsk Lov­ti­dend er ikke ver­net.

Con­ti­nue read­ing Offent­lig­gjø­ring av dom­mer — rettspraksis.no og @lovdata

Print Friendly, PDF & Email

Maleriet av Sylvi Listhaug, retten til eget bilde og en pensjonert høyesterettsadvokat.

En pen­sjo­nert høy­este­retts­ad­vo­kat Sver­re Thu­ne, skri­ver i Aften­pos­ten 10. april om male­ri­et av Syl­vi List­huag. Han mener det var ulov­lig å male og stil­le ut bil­det., og at et utbyt­te ved et even­tu­elt salg, samt male­ri­et, bør inn­dras etter straffe­lo­ven kapit­tel 13 om inn­drag­ning, som inn­drag­ning av utbyt­te fra straff­bar hand­ling.

Et kort svar til Sver­re Thu­ne er pub­li­sert i Aften­pos­ten. I over­skrif­ten står det at det er kor­te inn­legg tors­dag 12. april, men de er på nett alle­re­de om kvel­den tirs­dag 10. april. I folke­opp­lys­nin­gens tje­nes­te pub­li­se­rer jeg også den­ne litt mer utfyl­len­de kom­men­ta­ren.

Om hvor­for det er ulov­lig, skri­ver Sver­re Thu­ne:

Etter ånds­verk­lova para­graf 45 c er det ulov­leg å foto­gra­fe­re ein per­son utan sam­tyk­ke og stil­le ut foto­gra­fi­et offent­leg. Den­ne bestem­mel­sen bør kun­ne anven­des ana­lo­gisk på eit male­ri. Det kan ikkje vera stør­re grunn til å laga eit male­ri av ein per­son og stil­le det ut utan sam­tyk­ke enn å gje­re det same med eit foto­gra­fi.”

Han er full­sten­dig på jor­det.

Con­ti­nue read­ing Male­ri­et av Syl­vi List­haug, ret­ten til eget bil­de og en pen­sjo­nert høy­este­retts­ad­vo­kat.

Print Friendly, PDF & Email

Stjel en sang og la den vandre

Den islands­ke kom­po­nis­ten Johann Hel­ga­son tru­er med søks­mål med påstand om at Rolv Løv­lands hit «You rise me up» er et pla­giat at Johann Hel­ga­sons «Søknu­dur». Rolv Løv­land kan ta det med knu­sen­de ro, og vil fort­satt kun­ne tje­ne mye pen­ger på noe han har tatt fra and­re — men ikke fra Johann Hel­ga­son.

Vi får star­te med ori­gi­na­len: Den irs­ke san­gen “Lon­don­der­ry Air” eller “Danny Boy”, også kjent som Nord-Irlands nasjo­nal­sang.

Så til “You rai­se me up”, her i Johs Gro­bans inn­spil­ling. Lik­he­ten er så slå­en­de at det ikke kan være til­fel­dig.

Så til Johann Hel­ga­son, er i en engelsk­språk­lig ver­sjon, “Into the light”.

 “Lon­don­der­ry Air” er kom­po­nert av den meget pro­duk­ti­ve kom­po­nis­ten Ano­ny­mous også kjent som Tra­ditio­nal. Det er lite sann­syn­lig at han kom­mer til å sak­søke noen.

Con­ti­nue read­ing Stjel en sang og la den vand­re

Print Friendly, PDF & Email

Når en privatpraktiserende justisminister krenker billedrettigheter

Som ingen kan ha unn­gått å få med seg, har den såkal­te jus­tis­mi­nis­ter Syl­vi List­haug kom­met med et rabiat utspill om Arbei­der­par­ti­et og ter­ro­ris­ter. Rea­li­te­ten er at hun er en fur­ten og bit­ter taper, som ikke tåler at deres håp­løse for­slag ble ned­stemt i Stor­tin­get. Det vit­ner ikke om demo­kra­tisk sinne­lag når man rea­ge­rer slik Syl­vi List­haug har gjort i den­ne saken.

Det har blitt kon­kur­ran­se i FrP om posi­sjo­nen som lan­dets mest ufor­dra­ge­li­ge poli­ti­ker, og Carl I Hagen har åpen­bart følt sin posi­sjon tru­et. Han har der­for ryk­ket ut og sagt at de som har følt ter­ror på krop­pen ikke skal kun­ne bru­ke det til å kri­ti­se­re FrP. I FrP-ter­mi­no­lo­gi fin­nes anta­ge­lig­vis ikke ordet “kri­ti­se­re”, så Hagen snak­ker om at de kneb­ler FrP. I til­legg viser han tegn til gry­en­de seni­li­tet, når han sier at Erna Sol­berg bur­de ha rost Syl­vi List­haug for hen­nes utspill.

Nok om det, så langt. Over til bil­led­bru­ken.

Con­ti­nue read­ing Når en pri­vat­prak­ti­se­ren­de jus­tis­mi­nis­ter kren­ker bil­led­ret­tig­he­ter

Print Friendly, PDF & Email

Svaret er digitalisering. Eh … hva var spørsmålet?

Det­te skri­ves i bak­kant av to semi­na­rer som jeg har del­tok på i går. Det førs­te var i regi av Koip­nor, om lære­mid­ler i høy­ere utdan­ning. Det and­re var på By:Larm, om musikk­øko­no­mi, hvor vi pre­sen­ter­te pro­sjek­tet MUSTEC.

Når de poli­ti­ker­ne som står for en van­vit­tig over­skri­del­se når de skal byg­ge til seg selv, skal ha and­re til å spa­re, kal­ler man det “Effek­ti­vi­se­rings­pro­sjek­tet”, og har ikke annet å kom­me med en gene­rell poli­tisk sva­da om digi­ta­li­se­ring. Det er selv­føl­ge­lig ikke effek­ti­vi­se­ring. Det er oste­hø­vel­kutt, uten ret­ning og mening, og uten and­re mål enn å spa­re pen­ger. Poli­ti­ker­ne kan star­te med å digi­ta­li­se­re Stor­tings­byg­get. Skjønt star­ter de med det, får vi nok bare enda et eksem­pel på et skan­da­løst, offent­lig IT-pro­sjekt. Så det er best de ikke prø­ver.

Con­ti­nue read­ing Sva­ret er digi­ta­li­se­ring. Eh … hva var spørs­må­let?

Print Friendly, PDF & Email

En bedre ordning for produksjon av lærebøker?

Det­te er et inn­legg i Khrono, som svar på Hel­ge Høi­viks inn­legg “Det trengs en bed­re ord­ning for pro­duk­sjon av lære­bø­ker”.

Lære­bok. Stort sett er det dår­lig betalt fri­tids­ar­beid å skri­ve lære­bø­ker. Men noen av oss gjør det like­vel, og vi gjør det i alle fall ikke for pen­ge­nes skyld, skri­ver pro­fes­sor Olav Tor­vund.

Som lære­bok­for­fat­ter og fag­lit­te­rær for­fat­ter kjen­ner jeg meg ikke sær­lig godt igjen i det Hel­ge Høi­vik skri­ver om lære­bok­pro­duk­sjon. Situa­sjo­nen kan sik­kert variere fra fag til fag. Jeg skal la det­te med kjen­dis­fo­ku­set i for­lags­bran­sjen lig­ge. Det er helt irre­le­vant når det gjel­der lære­bø­ker. «Mitt» for­lag, Uni­ver­si­tets­for­la­get, har dess­uten ikke noe kjen­dis­fo­kus – selv om det også er en bedrift som må tje­ne pen­ger for at de skal kun­ne fort­set­te å gi ut kva­li­tets­lit­te­ra­tur.

?Jeg ser hel­ler ikke det uri­me­li­ge i at de som skal bru­ke lit­te­ra­tur, enten det er lære­bø­ker eller forsk­nings­lit­te­ra­tur, beta­ler for det­te. Noen må beta­le reg­nin­gen uan­sett, og det er i alle fall ikke hold­bart at det skjer ved at det for­ven­tes mer gra­tis­ar­beid fra uni­ver­si­tets­an­sat­te. Stu­den­te­ne synes å være mer opp­tatt av lære­mid­le­nes kva­li­tet enn av pris. Con­ti­nue read­ing En bed­re ord­ning for pro­duk­sjon av lære­bø­ker?

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1200. Eksamen høst 2017, med kommentarer

Det­te er en gjen­nom­gang av den opp­ga­ven som ble gitt til eksa­men i faget RINF 1200, Opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter høs­ten 2017. Den er skre­vet først og fremst med tan­ke på de stu­den­ter som var oppe til eksa­men, og frem­ti­di­ge stu­den­ter som vil se på tid­li­ge­re eksa­mens­opp­ga­ver.

Opp­gave­teks­ten fin­nes her.

Continue reading RINF 1200. Eksamen høst 2017, med kommentarer
Print Friendly, PDF & Email