Category Archives: Opphavsrett

Detter er egne artikler og kommentarer om opphavsrett.

En honnør til NRK

podcast_logo_02Jeg arbeider for tiden med en podcast serie om opphavsrett. Til en av “episodene” ønsket jeg å bruke et lite klipp fra programmet “Mozart og Madonna”, sendt i juni i år. Programmet blir podcastet, men av en eller annen grunn var det et hull akkurat i den aktuelle perioden. Om feilen er hos NRK eller meg skal være usagt, men jeg hadde det i alle fall ikke.

Jeg sendte derfor en forespørsel til redaksjonen om det var mulig å få tak i et opptak av det aktuelle innslaget (hvor komponisten Olav Anton Thommesen snakker om musikk og teknologi), samtidig som jeg forklarte hva jeg ville bruke det til. Et par timer etter fikk jeg opptaket som vedlegg til en e-post, med et ønske om lykke til med mitt prosjekt.

Det var utmerket service. Jeg tolker det også som et samtykke til at jeg kan bruke (deler av) opptaket slik jeg skisserte i min forespørsel.

Pirater, mafiabosser og skattesnytere

PirateBayStockholm tingsrett har ilagt to av piratrederne, Fredrik Neij og Gottfrid Svartholm-Varg, bøter på 500.000 SEK hver, om vi skal tro Dagbladet (det skal man ikke nødvendigvis gjøre i slike saker, de omtaler senere i samme artikkelen den erstatning de ble dømt til å betale i hovedsaken for “bot”, og altså ikke erstatning).

Ingen vet hvor bakmennene er, men det går rykter, fortsatt i følge Dagbladet. At forbrytere går i dekning er ikke noe nytt. Mafiabossen Salvatore Russo hadde vært på rømmen siden 1995 da han nylig ble arrestert i Italia. I likhet med nettpiratene har mafiaen også sine støttespillere som gjør at de kan holde på med sin virksomhet. De synes nok også at sine forbrytere er noen slags opprørere mot samfunnet og “de andre”.

Pirate Bay er eid av en stiftelse basert på Seychellene hevdes det, og at de svenske bossene ikke lenger har noe med det å gjøre. Det blir omtrent like troverdig som da norske skipsredere hevdet at de ikke hadde noe med stiftelser og anonyme postboksselskaper i skatteparadiser som forvaltet deres formue.

Ved å lage en stiftelse har de svenske piratrederne stilt seg ved siden av skattesvikere, pengevaskere, mafiabosser som stikker unna penger, korrupte statsledere som ranser folket og gjemmer unna pengene, osv. Ved å velge Seychellene har de også kommet nærmere de mer tradisjonelle pirater som opererer i Det indiske hav. De har høyst frivillig havnet i dårlig selskap. Det er nok også der de hører hjemme, de er jo dårlig selskap selv.

At piratmafiaen får støtte fra fjortiser og fjortis+ som synes at de har vokst fra Kaptein Sabeltann er ikke så vanskelig å forstå. At partiet Rødt, som etterfølgere av de hjernevaskede Pot Pot-klakkørene gir uforbeholden støtte til piratene, er vel ikke annet enn det vi må regne med. Men det hadde vært greit om andre politikere som har flørtet med piratene, som SVs Bård Vegar Solhjell og Unge Venstre kunne ha markert en klar avstandstagen fra det piratene driver med. Men kanskje er de redde for å tape piratstemmer om de skulle si noe slikt. Det er også på høy tid at ansvarlige myndigheter sier klart og tydelig at dette er uakseptabelt.

Undervisning som podcast for n’te gang

Spørsmålet om å gjøre forelesninger og annen undervisning tilgjengelig som podcast dukker stadig opp, sist på konferansen “Med rett til å dele” i Tromsø. Studentparlamentets representant sa at dette var høyet prioritert hos dem.

Undervisning som podcast er et flott supplement til mer tradisjonelle medier. Studentene vil ha det, noe jeg forstår godt. Men ingen kan få alt de ønsker seg, heller ikke studentene. Jeg er tilhenger av å gjøre undervisng tilgjengelig også på den måten, men jeg er motsander av å pålegge lærerne å gjøre det, noe jeg nylig også har gitt uttrykk for i et intervju med IT-avisa ved UiO.

Det er flere grunner til at man ikke bør pålegge lærere å podcaste forelesninger m.m.

Continue reading Undervisning som podcast for n’te gang

Olympisk rekord i galskap og grådighet?

Fotografen Richard Giles la 12. august dette bildet av Beijing Olympics Water Cube sammen med en del andre bilder, ut på Flickr under en Creative Common BY-NC lisens. Det er et flott bilde.

6. oktober sender Den internasjonale olympiske komité, IOC, et brev til Richard Giles, hvor det bl.a. står følgende:

“The International Olympic Commitee (IOC) has recently became aware  that you are currently licensing pictures from the 2008 Beijing games on your flickr account at the following address http://www.flickr.com/photos/richardgiles/sets/72157606780890410/

As you know, when entering any Olympic venue, you are subject to the terms and conditions on the back of entry tickets, under which images of the Game taken by you may not be used for any purpose other then private, which does not include licensing of the pictures to third parties.

In addition, please be advised that the Olympic identifications, such as the Olympic rings, the emblems and the mascots of the Olympic games, the word “Olympic” and images of the Olympic Games belong to the IOC and cannot be used without its prior written consent.”

Man er forberedt på det verste fra en organisasjon som IOC. Men dette overgår likevel mine villeste fantasier i så måte.

Tar vi utgangspunkt i norsk rett har selvfølgelig ikke IOC rettigher til bilder tatt under OL. Åvl § 24 sier klart at byggverk fritt kan avbildes, og det gjelder selvfølgelig også olympiske byggverk. At noen vilkår trykket bak på en billett skal innbære at man har frasagt seg fundamentale rettigheter og innskrenket sin ytringsfrihet er nærmest utenkelig.

Det er selvfølgelig også slik at jeg og alle andre kan skrive om OL, IOC, osv, uten å spørre IOC om lov til dette, akkurat som jeg kan skrive om Coca Cola og IBM.

Saken kan være et interessant eksempel på hvor komplisert dette kan bli når det hele løftes opp på et internasjonalt nivå. OL fant sted i Beijing. Richard Giles er fra Australia og har kanskje kjøpt sine billetter der. IOC holder til i Sveits.  Og Flickr er en USA-basert tjeneste som er tilgjengelig over hele verden. Hvilket lands rett man skal ta utgangspunkt i om man seriøst skal vurdere IOCs krav.

I alle fall har IOC gitt oss som underviser innenfor noen av de berørte områdene et eksempel på hvor vanvittige krav noen kan få seg tli å fremsette. Jeg tar sjansen på å utrope dette til olympisk rekord i galskap og grådighet, i alle fall om vi holder oss innenfor grenen immaterialrett.

Riktig avgjørelse i Mauseth-saken [lagmannsrettens dom]

Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i saken mellom skuespiller Gørild Mauseth og NRK. NRK fikk fullt medhold, hvilket etter min mening er et helt riktig resultat.

NRK viste i programmet ”Store Studio”  et ca 10 sekunder langt klipp fra spillefilmen ”Brent av frost”. Klippet er fra en samleiescene hvor Gørild Mauseth ligger naken i en båt full av nyfanget fisk, og avsluttes med at Mauseth i ca 2 sekunder vises naken forfra.

Klippet ble vist i forbindelse med omtale av den norske spillefilmen ”Kill Buljo” som hadde nær forestående premiere. Filmen inneholder parodier på scener fra flere filmer, blant annet fra ”Brent av frost”, hvorfra det er ovennevnte scene som parodieres.

Continue reading Riktig avgjørelse i Mauseth-saken [lagmannsrettens dom]

Strid om idéer og format til TV-program

I følge Aftenposten møtes TV3 og TV Norge i retten i morgen, 3. september, i en konflikt om eventuelle rettigheter til et matprogram. Dette er interessant på to plan. Det første er om dommeren faktisk skjønner opphavsrett — det har man ingen garanti for. Det andre er hva retten kommer til.

Idéer er fri. Det er helt grunnleggende i opphavsretten. Et TV-selskap kan fritt ta en programidé fra et annet TV-selskap og lage sin egen versjon av programmet. Akkurat som man kan male elg i solnedgang, skrive en roman om oppvekst i Oslo på 1960-tallet, fremstille historien som fortelling, lage musikal basert på Bibelen, osv.

I TV-markedet drives det tilsynelatende mye med kjøp og salg av luft, i form av “TV-formater”. Noen har en programidé som man så utvikler, og så selges programkonseptene til andre TV-stasjoner.

Opphavsretten verner utforming, ikke kunnskap eller idé. Måten man realiserer en programidé kan være vernet, men ikke selve idéen. Det er fritt fram for alle å lage et program med satire over ukens nyheter, gameshow med ymse temaer, og selvfølgelig matprogrammer.

Jeg har ikke sett noen av de programmer TV3 og TV Norge strides om, og heller ikke detaljene i saken. Så jeg skal ikke mene noe konkret om den. Men selve idéen om å lage et TV-program hvor man lager mat som man serverer sine gjester hjemme, den er fri. Mye av opplegget for et slikt program gir seg selv: Man må ha et vertskap, gjerne en profesjonell kokk som assisterer og viser hva man kan gjøre, det må være et kjøkken og eventuelt en spisestue, og det må være noen gjester (ikke for mange for at det skal fungere i et TV-program). Man kan starte med planleggingen, eller man kan hoppe rett inn i gjennomføringsfasen. Men så veldig mange variasjonsmuligheter er det nok ikke.

Det blir spennende å se hva retten kommer fram til.

Tenk deg om fire ganger (minst) før du laster opp noe til Opera

Nettleseren Opera, min favorittnettleser, har kommet i ny utgave (10.0). En utmerket nettleser har blitt enda bedre. Opera tilbyr også sine brukere en rekke nyttige tjenester, som mulighet til å synkronisere bokmerker mellom flere maskiner, osv.

Men tar man seg bryet med å lese avtalevilkårene for bruk av Operas tjenester, så er konklusjonen klar: Man må gjerne bruke dem til å laste ned og til å laste opp ganske verdiløst materiale. Men ikke last opp noe som har noen som helst verdi, for her er det virkelig “støvsugerklausuler” hvor Opera vil ha rett til alt. Dette står å lese i deres vilkår:

“By uploading Content to Opera’s site, you grant Opera an unrestricted, royalty-free, worldwide, irrevocable license to use, reproduce, display, perform, modify, transmit, and distribute such material in any manner, including in connection with Opera’s business, and you also agree that Opera is free to use any ideas, concepts, know-how, or techniques that you send Opera for any purpose. For the avoidance of doubt, this clause does not apply to the files you share as an End-User of the Opera Unite, as such files are never uploaded to Opera’s site. Opera will not make a claim to own or use those files.”

Konklusjonen er enkel: Ikke del ideer, kunnskap eller annet med Opera, og ikke last opp noe, med mindre du har et klart ønske om å gi dem alt.

Rettigheter til fossilet Ida

Jeg har tidligere kommentert Jørn Hurums ønske om “copyright” på fossilet “Ida”. Patentstyret pekte også på at opphavsrett var uaktuelt, men at Naturhistorisk museum kunne og burde søke varemerkebeskyttelse. På spørsmål om Jørn Hurum bør kjappe seg, svarte seksjonssjef Jens Herman Ruge hos Patentstyret 6. juni 2009: “–Det må han. Han bør søke i dag.” Jeg får legge til at det er muséets administrasjon, ikke Jørn Hurum som burde ha sørget for eventuelle registreringer.

Nå har museet somlet, og et lite firma i Farsund har sendt inn søknad om varemerkebeskyttelse for navn og logo.

Continue reading Rettigheter til fossilet Ida

Pirat Bay-dommer Thomas Norström ikke inhabil

Stockholm tingsrett har talt – i følge Dagens Nyheter. (Og nå har visst Dagbladet også fått med saken.) Pirate Bay-dommer Thomas Norström var ikke, jeg er fristet til å legge til selvfølgelig ikke, inhabil. Retten avviser at medlemskap i opphavsrettsforeninger o.l. gjør en dommer inhabil. Noe annet ville da også vært særdeles overraskende. Retten uttaler at det er en fordel at dommerne fordyper seg faglig. Det er ikke noe overraskende i det.

Da kan vi kanskje lukke den episoden av “sirkus Pirate Bay” og heller holde oss til saken.

For de som ikke har fått med seg realitetene, eller bare har fått med seg en tabloid versjon, viser jeg til tidligere kommentar om saken.

Opphavsrett og fossiler

Dinosaurforsker Jørn Hurum vil ha “copyright” på fossilet “Ida”.

– Da tenker jeg på det å ha enerett på å lage capser, T-skjorter og kosedyr,” sier Hurum til Aftenposten.

Jeg vil råde Jørn Hurum og  Naturhistorisk museum til å bruke sin tid og sine penger til noe annet.

Man får opphavsrett til det man har skapt av kunsteriske og litterære verk. Uansett hvor vakker Jørn Hurum måtte mene at “Ida” er, så er det ikke et kunstverk, like lite som andre naturfenomener er kunstverk. Og verken Jørn Hurum eller Naturhistorisk museum har skapt fossilet “Ida”. At museet har brukt mye penger på å kjøpe fossilet og at Jørn Hurum og hans team har brukt mye tid på analyse, konservering (jeg er ikke sikker på hvem som har gjort denne jobben) og beskrivelse, endrer ikke noe på dette.

” Se på Skrik og Mona Lisa. Det er ikke andre enn Munch-museet og Louvre som har rettigheter til å trykke postkort og T-skjorter med disse ikonene”, sier Hurum i følge Aftenposten. Her har han misforstått.  For det første er både “Mona Lisa” og “Skrik” kunstverk som i utgangspunktet er opphavsrettslig vernet. På Leonardos tid fantes det riktignok ikke noen opphavsrett, så det har aldri vært noen problemstilling for “Mona Lisa”. Men det lar vi ligge.

Edvard Munch døde i  1944. Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Edvard Muchs kunst er derfor fortsatt vernet, og vil være vernet fram til 1. januar 2015. Fra den dagen kan hvem som helst lage plakater, T-skjoret, kaffekrus, caps og hva de måtte ønske med “Skrik” og andre Munch-bilder.  “Mona Lisa” er fri. Hvis jeg vil bruk dette bildet som illustrasjon, trykke postkort med bilde eller gjengi det på annen måte, da kan jeg fritt gjøre det. Ingen har opphavsrett til bildet og ingen kan nekte meg å utnytte det.

Om jeg eller noen andre skulle ønske å lage caps, T-skjorter og andre Ida-souvenirer, da kan verken Jørn Hurum eller andre nekte meg å gjøre det.

Så lenge man fysisk har kontroll over objektet kan man i noen grad kontrollere utnyttelsen. Nasjonalgalleriet kan nekte besøkende å fotografere i galleriet. Dette kan de gjøre fordi de kan sette vilkår for å slippe inn i museet. Men dette har ikke noe med opphavsrett å gjøre. Det samme kan  Naturhistorisk museum gjøre.

Man har offentliggjort en del bilder. Disse bildene har fotografene rettigheter til. Hvis jeg skulle ønske å bruke et av bildene må jeg ha samtykke fra fotografen, men jeg trenger i utgangspunktet ikke spørre Jørn Hurum eller muséet. Men fotografens rettigheter er ikke til hinder for at en designer bruker dette som utgangspunkt for å tegne en “Ida” og bruke dette på T-skjorter, til å lage kosedyr, osv.

Jeg tror Jørn Hurum overdriver dette en smule. “Ida” vil helt sikker trekke flere besøkende til  Naturhistorisk museum , og flott er det. Jørn Hurum skal ha all ære av det han har fått til, også når det gjelder å bruke media. Vitenskapen trenger flere formidlere som Jørn Hurum. “Ida” er selvfølgelig langt mer interessant enn at en fotballspiller kastet opp to ganger under en fotballkamp og annet tøv som mediene bruker spalteplass og sendetid på. “Ida” vil (sammen med monsterøglen fra Svalbard?) utvilsomt trekke mange besøkende til Tøyen. Jørn Hurum har sikker fått en del gutter til å drømme om å bli forskere fremfor å bli fotballspillere, noe det er all mulig grunn til å være glade for. Men at det skal være et stort marked for spin-off produkter annet enn som souveirprodukter for de som faktisk besøker museet, det tviler jeg på. Det vil neppe være mange som sniker seg rundt i Tøyen-området for å selge uoffisielle Ida-souveniner, slik man ser når det er konsert på Valle Hovin. Museet har selv kontroll over hva slags souvenirer de vil selge.