Category Archives: Opphavsrett

Detter er egne artikler og kommentarer om opphavsrett.

Opphavsrett i tegneserieform

boundbylawDen usanske opphavsretts-juristen James Boyle har sammen med Keith Aoki og Jenifer Jenkins laget tegneserieheftet Bound by Law, om en dokumentar-filmmakers problemer med å klarere rettigheter m.m.

Tegneserien finnes til-gjengelig for nedlasting som pdf-fil under en CC by-nc-sa lisens.

Hvis du heller vil ha tegne-serien i ordentlig papirform kan den bestilles fra Amazon.

Jeg anbefaler samtidig James Boyles siste bok “The Public Domain”. Også den boken kan lastes ned i pdf-format under en CC by-nc-sa lisens, eller boken kan kjøpes fra Amazon.

Navngivelse av siktet – VG og Boliviasaken

Etter å ha lest rettens avgjørelse i saken om VG-netts navngivelse av en av de siktede i Bolivia-saken blir bildet noe mer nyansert enn hva man får intrykk av gjennom media. Men vi skal ikke glemme at saken er avgjort etter at retten bare har hørt en av partene. De har hørt siktedes versjon av saken. VG ble ikke varslet før avgjørelse ble truffet og fikk ikke legge fram sitt syn på saken. Det er et brudd på det grunnleggende prinsippet om kontradiskjon. Retten har hatt et ensidig grunnlag for sin avgjørelse, og det preger avgjørelsen. Det er ikke mange motforestillinger, verken faktisk eller rettslig.

Holder vi oss til selve navngivelsen, som media fokuserte på, mener jeg at det ikke er ulovlig å navngi siktede i en sak som har fått stor oppmerksomhet. Man kan diskutere om pressen bør navngi personer. Jeg synes folk navngis for ofte. Men et annet spørsmål er om det er ulovlig. Hvis avisen skriver “NN er tiltalt for kokainsmugling i Bolivia”, da ville det etter min vurdering ha vært lovlig. Rt-1999-1742 (som finnes på http://www.personvern.uio.no/pvpn/avgjorelser/hoyesterett/hr_d19991117.html for de som ikke har Lovdata).

Problemet i den aktuelle saken er at VG også gjenga bilde og knyttet personen til handlinger, hendelser og andre personer på en måte som i følge avgjørelsen er uriktig. Her minne jeg om at retten bare bygger på den ene parts saksfremstilling.

Utgangspunktet etter åvl § 45c er at man ikke kan gjengi et fotografi offentlig uten avbildedes samtykke. Det er noen unntak, bl.a. hvis bildet har “aktuell og allmenn interesse”. Det er høyst diskutabelt om et bilde av siktede har “aktuell og allmenn interesse”. Jeg mener det ikke har det, og at billedbruken dermed var uberettiget. Det er også verdt å merke seg at EMD synes å ha lagt særlig stor vekt på bruk av bilder, uten at jeg nå går nærmere inn på dette. Les mer om billedbruk i en artikkel på Jon Wessel-Aas’ blogg.

Retten sier at det er ærekrenkende og dermed i strid med strl § 247 å koble jentas navn til personer, steder og hendelser på en etter jentas og dermed rettens mening uriktig måte. Det kan settes et stort spørsmålstegn ved denne tolkningen, men det går jeg ikke nærmere inn på.

Når man ser navngivelse, billedbruk og det man kobler personen med, da blir avgjørelsen noe mer diskutabel. Det er ikke like åpenbart at resultatet er feil.

Jeg har lagt ut avgjørelsen i anonymisert form her.

Venstre og opphavsretten

Venstre har, først og fremst ved Trine Skei Grande, profilert seg i forhold til opphavsrett, men dessverre på en måte som først og fremst er en form form opphavsrettspopulisme. I Venstres program for kommende stortingsperiode heter det i pkt. 15.5:

“Venstre mener at dagens åndsverkslovgivning ikke er tilstrekkelig tilpasset vårt moderne samfunn. Balansen mellom samfunnets og forbrukernes behov for åpenhet, tilgjengelighet og spredning av åndsverk, og kunstnerens krav på anerkjennelse og vederlag, må bedres. Venstre mener det må utvikles modeller for vederlag for åndsverksskaperen som gjør det mulig å tillate fri fildeling. Nasjonalt og internasjonalt regelverk må endres slik at det gjøres helt klart at de bare regulerer anvendelse og kopiering av verker i kommersiell sammenheng. Enhver som har kjøpt bruksretten til et åndsverk må ha teknologinøytrale muligheter til å bruke åndsverket som en vil. Venstre mener derfor at produsent og teknologileverandør ikke skal kunne styre hvordan den enkelte skal benytte seg av det åndsverket de har kjøpt ved hjelp av DRM (Digital Rights Management).
Derfor vil Venstre:
– Redusere opphavrettens vernetid.
– At norske åndsverk gjøres tilgjengelig for fri bruk når vernetiden utløper.
Nasjonalbiblioteket skal gis ansvaret for å registrere og synliggjøre disse verkene.
– Sette i gang en offentlig utredning for å oppdatere dagens åndsverk- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt.
– Sørge for at forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler skal gjøres gratis tilgjengelig for allmennheten umiddelbart etter publikasjon (”open access”).
– Vurdere en differensiert bredbåndsavgift, abonnement eller lignende modeller for å finansiere fri fildeling.
– Støtte bruken av fribrukslisenser.”

Disse standpunktene fortjener noen kommentarer.

Continue reading Venstre og opphavsretten

Skal SVs og Venstres hvite riddere ri igjen?

I følge NRK sto piratprodukter for 41 prosent av alle programmer som ble installert på PC-er. De skriver dette med referanse til en rapport fra BSA.

SV og Venstre har som kjent gått inn for å tillatel “ikke-kommersiell fildeling”, hva nå det egentlig måtte bety. Venstre ønsker dette generelt, SV vil bare tillate fri tilgjengeliggjøring av musikk. Men hvordan vil de to partiene forholde seg til programvare som gjøre ulovlig tiljgengelig? Skal det også tillates og kompenseres gjennom en bredbåndsavgift eller noe lignende? Hvor høy må i så fall denne avgiften være for at den skal kompensere for at jeg og andre da ville velge å laste ned en del programmer som vi gjerne ville hatt, men som vi synes er for dyre?

SV bør komme opp med en begrunnelse for hvorfor de vil forskjellsbehandle ulike verkstyper og hvordan de vil trekke grensene. Når SV bare vil kompensere for musikk, er det bare et utslag SVs dumsnillisme,  hvor man honorere de som er flinkere til å klage enn til  å utvikle forretningsmodeller?

TONO og musikk på nettet

Gisle Hannemyr skrev 6. mai 2009 et innlegg Om kollektive vederlagsordninger på nettstedet deltemeninger.no. Gisle  erklærer seg som tilhenger av kollektiv rettighetsadministrasjon, men er kritisk til hvordan en del organisasjoner praktiserer dette. Gisle brukte bl.a. problemer med klarering av musikk til filmen Urospredere som eksempel.

Jeg skrev en kommentar hvor jeg i hovedsak erklærte meg enig i Gisles synspunkter og la til noen av mine egne synspunkter. Jeg skrev bl.a. at jeg er meget kritisk til TONOs praksis.

Det kom et usedvanlig skarpt formulert svar fra TONOs direktør, Cato Strøm. At vi er uenige på mange punkter burde ikke komme som noen overraskelse. Hvis TONOs direktør hadde vært enig i min og andres kritikk, da hadde de ikke opprettholdt den praksis jeg kritiserer.Cato Strøm åpner med å skrive:

“Innlegget til Gisle Hannemyr inneholder påstander basert på feilaktige fakta hvilket bidrar til å gi et negativt bilde av TONOs innstilling til fildeling og vår håndtering av filmen ”Urospredere””

Gisle kan svare for seg selv, noe han også har gjort i en senere kommentar. Men etter å ha gitt sin versjon av historien skriver Cato Strøm videre:

“I motsetning til det Hannemyr og Torvund hevder, er TONO og TONOs medlemmer både begeistret og avhengig av ny digital teknologi som gjør det mulig å få musikken ut til et større publikum.”

Og han avslutter med følgende:

“Det er derfor sterkt beklagelig at både Gisle Hannemyr og Olav Torvund velger å basere sine såvidt negative syn på TONOs forvaltning av musikk på nettet på rykter, og vi håper heretter at debatten kan baseres på korrekt faktum.”

Jeg synes det er ganske drøyt at Cato Strøm kommer med den type beskyldninger, særlig når han faktisk ikke viser til noe av det jeg har skrevet, men bare henger meg på når han kritiserer Gisle Hannemyr. Jeg har i den debatten bedt Cato Strøm konkretisere hva jeg har sagt som er feil og basert på rykter, og venter spent på hans svar.

Continue reading TONO og musikk på nettet

Interessante effekter av svensk IPRED lov

Den svenske “ipred” loven, som bl.a. pålegger ISPer å utlevere opplysninger om personer som har benyttet en IP-adresse, trådte i kraft 1. april. Den bygger på EF-direktivet om Intellectual property rights enforcement directive (derav forkortelsen IPRED), fra 2006.

Allerede dagen etter at loven trådte i kraft sank internettrafikken med 30%. Nettstedet ZeroPaid melder at internettrafikken i Sverige i hele måneden etter at loven trådte i kraft har vært halvparten av hva den var tidligere.

Det har blitt presentert noen mer eller mindre (helst det siste) teorier om hva som har skjedd med trafikken. Men alternative forklaringer til at det skyldes loven har jeg ikke sett.

Man kan mene mye om direktivet og denne loven.  Det skal jeg ikke gjøre i denne sammenhengen. Men det er uansett interessant å se at den åpenbart har hatt en ganske dramatisk effekt. De har hevdet at det ikke nytter å regulere Internett eller at lovgivning ikke har noen virkning, har fått et stort forklaringsproblem.

“Ikke-kommersiell” fildeling

Mange har tatt til orde for en legaliseirng av “ikke-kommersiell” fildeling. At pirater i sin allminnelighet vil legalisere sin virksomhet uten å reflekter noe nærmere over konsekvensene er ikke særlig overraskende. Men politikere har også kastet seg på karusellen, og da burde man kanskje vente seg litt mer (eller kanskje ikke). Unge Venstre var først ute. De kjempet hardt for å få moderpartiet til å vedta dette, men det ser ikke ut til at de har lyktes så langt.

Unge Venstre har fått følge av SV, men kunnskapsminister og nestleder Bård Vegard Solhjell i spissen. At SV er blitt beruset av sitt eget forslag  illustreres ved at deres landsmøte vedtok en uttalelse om at reklamefinansiering er mer etisk enn at folk betaler for det de vil ha:

“Flere og flere musikere velger i dag å gi ut musikken sin selv, eller på såkalt ”etiske” plateselskaper som lisensierer musikken fritt og tjener penger gjennom reklamefinansiering og donasjoner.”

Dette kommer altså fra et parti som ellers gjerne vil ha reklamefrie soner, osv. Det er virkelig overraskende at SV mener det er mer etisk å bli finansiert av reklame og allmisser enn av at man får betalt for det man gjør.

Continue reading “Ikke-kommersiell” fildeling

Er “Pirate Bay-dommer” Tomas Norström inhabil?

Det har i etterkant av Pirate Bay-dommen blitt fremsatt påstander om at dommeren, Tomas Norström, var inhabil (jävig). Saken har selvfølgelig også fått oppslag i norske medier. Det er i og for seg en type påstand vi ofte hører, i de aller fleste tilfeller uten at det er noe grunnlag for å påstå inhabilitet. Grunnen til den påståtte inhabiliteten skal være at Tomas Norström er med i to foreninger og er med på å avgjøre klager om domenenav, noe også den ene advokaten er.

Nå har jeg ikke detaljkunnskap om de svenske foreningene, ei heller om svensk prosessrett, så jeg må ta noen forbehold her. Men for meg er det ganske utenkelig at medlemskap i den type foreninger det her er snakk om skal kunne medføre inhabilitet.

Overfører vi det til norske forhold og over til et annet rettsområde enn opphavsrett, ville det lett kunne føre til at Arbeidsrettens dommere ville være inhabile i enhver sak hvor en av partene er representert av en arbeidsrettskyndig advokat. Arbeidsrettens leder, Tor Mehl, er nemlig nestleder i Norsk Arbeidsrettslig Forening. Dessuten er Arbeidsrettens nestleder, Jon Gisle (ja, det er han med “Donaldismen”) redaksjonssekretær for foreningens skriftserie. Jeg vil tro at de fleste advokater som arbeider med arbeidsrett også er medlemmer av den samme foreningen.

Continue reading Er “Pirate Bay-dommer” Tomas Norström inhabil?

Pirate Bay-dommen har effekt

Piratskipper Peter Sunde var på sitt eplekjekke vis raskt ute med å si at dommen mot Pirate Bay ikke ville få noen betydning. Andre pirater har også sagt at dommen ikke får noen betydning for dem. Øyvind Solstad har på NRKBeta har skrevet at seiren er som å tisse i buksa for å holde seg varm. Jan Omdahl i Dagbladet var også raskt ute med å si at dommen ikke ville få noen betydning. Mange andre har sagt det samme.

Men ikke overraskende har dommen sin effekt. BitTorrent Trackers Close En Masse After Pirate Bay Verdict” kan vi lese på nettstedet TorrentFreak. De skriver:

“Operating a BitTorrent tracker from Sweden is not as fun as it used to be, last Friday ruined all that. What was once considered a safe haven for BitTorrent sites, is now a Bermuda Triangle for some previously very active BitTorrent trackers. The harsh verdict against the four individuals involved with the largest BitTorrent tracker on the Internet led to worries among those who operate similar sites in Sweden and elsewhere.

In the days following the verdict, several large and small BitTorrent trackers have decided to close down and more are expected to follow suit in the days to come.”

PirateBay har vært og er det største piratredet. Derfor har nok også de påført bransjen det største tapet. Et erstatningsansvar på 30 mill SEK er mye for en privatperson. Man skal merke seg at dommen i PirateBay saken bare gjelder utvalgte verk og nedlastinger i perioden 1. juli 2006 til 31. mai 2006, altså en periode på 11 måneder. Det gir sånn omtrent 2,7 mill SEK pr måned. Selv om beløpet vil være mindre for småpirater, så kan taksameteret tikke ganske fort der også. Personen som etablerte tjenesten napster.no hadde, i følge Høyesteretts dom Rt. 2005 s. 41, på det meste lenker til 170 musikkfiler. Trafikken var vel heller ikke så stor. Men han ble dømt til å betale en erstatning på 100.000 NOK, noe som også er veldig merkbart i en studentøkonomi. Man skal nok ikke være en veldig stor pirat før kravet kan bli noen millioner.

Continue reading Pirate Bay-dommen har effekt

Rett til å ta uskrift fra Internett

Dette innlegget er skrevet som et svar til Gisle Hannemyr i debattråden Fred, frihet og alt gratisdeltemeninger.no.

I sitt åpningsinnlegg skriver Gisle Hannemyr bl.a.:

“Det er et paradoks at slik åndsverkloven i dag er utformet, kan det være et lovbrudd å skrive ut tekster du kommer over på Internett uten at du først inngår en avtale med rettighetshaverne – med mindre teksten er utstyrt med et slikt merke [CC-lisens]”.

Jeg skrev i en kommentar at dette ikke var riktig. Man kan fremstille eksemplar (utskrift) til privat bruk i medhold av åvl § 12, og at man også ut over dette kan bygge en rett til å ta uskrift på implisert lisens.

Gisle Hannmyr svarte på min kommentar.  Det som følger her er altså mitt innlegg fra andre runde i denne debatten. Her utdyper jeg og underbygger mine synspunkter:

Continue reading Rett til å ta uskrift fra Internett