Category Archives: Opphavsrett

Det­ter er egne artik­ler og kom­men­ta­rer om opp­havs­rett.

Nettbaserte forretningsmodeller — innledning

Eirik Newth skri­ver i sin blogg at det er synd jeg i mitt inn­legg i Dag­bla­det ikke kom­men­te­rer frem­ti­di­ge for­ret­nings­mo­del­ler for de som også i frem­ti­den øns­ker å leve av sin opp­havs­rett. Det var mye jeg gjer­ne skul­le ha tatt med og mye jeg gjer­ne skul­le ha skre­vet mer om. Men jeg syn­tes at min artik­kel alle­re­de var for lang. Den­ne kom­men­ta­ren er len­ger, og der­for har jeg delt den inn i fle­re deler.

Vi kan mene og tro mye, men ingen kan vite. Men det er all­tid mor­somt å spe­ku­le­re i hvor­dan frem­ti­den vil se ut.

Jeg leg­ger til grunn at de som ska­per ånds­verk også i frem­ti­den skal kun­ne få beta­ling for det­te. Den som skal kun­ne bru­ke sin tid på å ska­pe ånds­verk må ha noe å leve av. Hvis de må bru­ke mye tid på en brø­d­jobb blir det liten tid til å ska­pe. Selv om pen­ger ikke nød­ven­dig­vis får folk til å ska­pe, så kan man­gel på pen­ger være en effek­tiv måte å hind­re at man gjør det. En sul­ten kunst­ner vil som regel være mer opp­tatt av å skaf­fe seg mat enn av å ska­pe kunst. Et lite språk­sam­funn som Nor­ge kan nep­pe opp­rett­hol­de et rikt kul­tur­liv uten bety­de­lig støt­te fra det offent­li­ge. Men den kan ikke bli slik at kul­tur­ar­bei­de­re blir stats­an­sat­te på fast lønn.

De som er kul­tur­for­bru­ke­re må beta­le for sitt kul­tur­kon­sum, selv om pri­sen kan være sub­si­di­ert. I Nor­ge vil vi fort­satt ha en blan­ding av indi­vi­du­el­le og kol­lek­ti­ve ord­nin­ger. Men et kul­tur­li­vet kan ikke bare base­res på kol­lek­ti­ve ord­nin­ger – ord­nin­ger som inne­bæ­rer at man må søke og over­be­vi­se en eller annen sti­pend­ko­mi­té om man skal få pen­ger. Kol­lek­ti­ve ord­nin­ger har en lei tendens til å bare støt­te det etab­ler­te. At sta­ten nå støt­ter rock er mer et tegn på at rock­en har blitt en del av det etab­ler­te enn på at polti­tik­ken end­res. Det er mer sym­pto­ma­tisk at en av Nor­ges vik­tigs­te kul­tu­rel­le eks­port­ar­tik­ler, Black Metal, ikke har mot­tatt noe støt­te fra det offi­si­el­le Nor­ge. Og uan­sett vil dis­se ord­nin­ge­ne være nasjo­na­le feno­me­ner mens det som skjer på inter­nett vil være glo­balt.

Jeg er blant dem som tror at tra­di­sjo­nel­le kul­tu­rel­le uttrykk og de medi­er vi kjen­ner kom­mer til å leve en god stund til. Det spret­ter sta­dig fram tek­no­logif­rels­te som spår en snar­lig død for det vi har i dag. Stort sett tar de feil. Det mes­te lever vide­re. Det nye kom­mer i til­legg til det vi har, det erstat­ter det ikke – i alle fall ikke før etter gans­ke lang tid. Når det er sagt så er vel CDen noe av det som er mest utsatt. Vi har all­tid måt­tet ha et styk­ke tek­no­lo­gi for å kun­ne høre her­me­ti­sert musikk, og spran­get fra en gene­ra­sjon tek­no­lo­gi til den nes­te er ikke så stor. Men det kan nok være man­ge som liker å ha det fysis­ke obje­ket, og det er noe nytt når man går over fra leve­ring på fysisk medi­um til leve­ring via nett. Det er ingen for­nuf­ti­ge grun­ner til at lek­si­ka skal fort­set­te å kom­me på papir. Lek­si­kon­pro­du­sen­te­ne trod­de i en peri­ode at bare online-tje­nes­ter vil­le være aktu­el­le. Men både Encylo­pe­dia Bri­tan­ni­ca og Sto­re Nors­ke Lek­si­kon har nylig kom­met i nye utga­ver i bok­form for­di det vis­te seg at det var det­te mar­ke­det vil­le ha. Om man vur­de­rer pri­sen i for­hold til atall opp­slag de fles­te gjør i sine lek­si­ka, så er pri­sen for hvert opp­lag sann­syn­lig­vis velg­dig høy. Men man skal åpen­bart ikke under­vur­de­re ver­di­en av å kun­ne ha eksemp­la­ret selv og av å ha et flott bok­verk i sin bok­hyl­le. Folks valg er ikke all­tid rasjo­nel­le i sine valg.

Nes­te: For­ret­nings­mo­del­ler» 

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — forretningsmodeller

 «For­ri­ge: Inn­led­ning

En nett­ba­sert dis­tri­bu­sjon må ha mulig­he­ten til en kon­trol­lert dis­tri­bu­sjon slik at den som øns­ker det kan leg­ge ut filer for salg. Det må være en beta­lings­løs­ning knyt­tet til det­te og mulig­he­ten for en ukon­trol­lert kopie­ring vil måt­te være begren­set. Når jeg sier at løs­nin­gen ha det­te er det for­di jeg tror at også frem­ti­di­ge for­ret­nings­mo­del­ler vil være basert på det grunn­leg­gen­de prin­sip­pet om at den som leve­rer en var eller tje­nes­te får betalt for det som leve­res og bru­ke­ren beta­ler for bru­ken. Hvis det ikke fin­nes løs­nin­ger som kan iva­re­ta det­te vil kan­skje det som dis­tri­bu­eres være fritt, men det vil bli mind­re å dis­tri­bu­ere. Jeg tror at DRM vil være en del av et slikt sys­tem. DRM kom­bi­nert med et retts­lig for­bud mot å bry­te beskyt­tel­sen er et kra­fig verk­tøy.

Det er ikke sær­lig over­ras­ken­de at under­hold­nings­in­du­stri­en har mis­brukt det­te verk­tøy­et, og at det nå slår til­ba­ke. Under­hold­nings­in­du­stri­en kom­mer sik­kert til å sky­te seg i foten fle­re gan­ger. De har ikke akku­rat utmer­ket med en evne til å lyt­te til mar­ke­det og blør nå kraf­tig for sine feil. Men DRM kan imple­men­te­res på man­ge måter. Et gene­relt angrep på DRM er ikke bed­re begrun­net enn under­hold­nings­bran­sjens angrep på fil­de­lingstek­no­lo­gi­en.

Con­ti­nue read­ing Nett­ba­ser­te for­ret­nings­mo­del­ler — for­ret­nings­mo­del­ler

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — rettsutvikling

«For­ri­ge: Beta­lings­tje­nes­ter 

Når det nær­mest er krig mel­lom pira­ter og under­hold­nings­in­du­stri­en må vi også ven­te å møte kri­gens logikk. Det vil si at vi går fra galt til ver­re inn­til den ene er hel­død mens den and­re fort­satt bare er halv­død. Jo stør­re ska­de­ne er og jo vans­ke­li­ge­re mot­stan­den er, desto ster­ke­re virke­mid­ler vil man ta i bruk. Vi må reg­ne med at man vil kom­me til å sta­tu­ere noen eksemp­ler for å mar­ke­re at pirat­virk­som­het ikke er aksep­ta­belt og inne­bæ­rer en ube­ha­ge­lig risi­ko.

Under­hold­nings­in­du­stri­en har til nå stort sett hatt ret­ten på sin side, hvil­ket også vil si til­gang til sta­te­nes makt­ap­pa­rat. Det har vært et klart stem­nings­skif­te i for­hold til opp­havs­retts­ut­vik­lin­gen. Fram til årtu­sen­skif­tet kun­ne pro­gram­vare- og medie­in­du­stri­en få igjen­nom nes­ten hva som helst, og de møt­te svært liten mot­stand. Men i de sene­re år har det skjedd noe, og det kom tyde­lig til uttrykk i den nors­ke debat­ten rundt revi­sjo­nen av ånds­verk­lo­ven i 2005.

Det­te er ikke noe sær­norsk feno­men. Kan­skje vil nå pen­de­len svin­ge ut til den and­re siden, før det hele om en del år sta­bi­li­se­rer seg. Men opp­havs­ret­ten er for­ank­ret i inter­na­sjo­na­le kon­ven­sjo­ner, og det er nok man­ge av de som mener noe om spørs­må­let som under­vur­de­rer vans­ke­lig­he­te­ne med å end­re på det­te. Når vi er EU-med­lem uten stem­me­rett kan vi hel­ler ikke påvir­ke noe på den are­na­en.

Con­ti­nue read­ing Nett­ba­ser­te for­ret­nings­mo­del­ler — retts­ut­vik­ling

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — oppsummering

 « For­ri­ge: Retts­ut­vik­ling

En for­ret­nings­mo­dell må gjø­re det mulig å leve­re inn­hold mot beta­ling på en måte som knyt­ter beta­ling til bruk av inn­hol­det. En form for DRM vil sann­syn­lig­vis være en del av en slik løs­ning, men det vil være i en mer bru­ker­venn­lig imple­men­te­ring enn det vi har sett i dag. Det­te vil bare være en av man­ge dis­tri­bu­sjons­mo­del­ler. Det vil være mye gra­tis inn­hold og reklame­fi­nan­siert inn­hold. En del vil leve­res til abon­nen­ter på uli­ke tje­nes­ter, enten som enkelt­abon­ne­ment eller som del av en pak­ke.

Vi vil fort­satt ha behov for utvalgs- og kva­li­tets­sik­rings­tje­nes­ter, alt­så redak­sjo­nelt arbeid. Det­te må vi beta­le for på en eller annen måte. Men det vil være mer mang­fol­dig og kun­ne få and­re for­mer enn de vil til nå har vært vant til.

Vi må ha beta­lings­tje­nes­ter som først og fremst er enk­le. Mik­ro­be­ta­lin­ger er et død­født kon­sept.

Print Friendly, PDF & Email

Har pirater moral?

Dag­bla­det Maga­si­net (nett­ut­ga­ven) har 31. okto­ber en inter­es­sant repor­ta­sje om pira­te­nes stra­tegi­møte. En av “hel­te­ne” er den 23 år gam­le neder­len­de­ren Erik Dub­bel­boer. Han dri­ver en av de størs­te søke­mo­to­re­ne for Bit Tor­rent, hvor det spres et meget stort antall ulov­li­ge filer.

Selv mener pira­te­ne — fort­satt i føl­ge Dag­bla­det — at de repre­sen­te­rer det «gode» mot de «onde». Det er noe slikt ter­ro­ris­ter også ten­ker, selv om man selv­føl­ge­lig ikke kan sam­men­lig­ne musikk- og film­pi­ra­te­nes hand­lin­ger med ter­ro­ris­me. Pirat­gu­ru­enes virk­som­het min­ner mer om de som i skjul sør­ger for at pen­ger ikke til­fly­ter skatte­myn­dig­he­te­ne eller som hvit­vas­ker pen­ger.

Hvis vi øns­ker at musi­ke­re og film­ska­pe­re skal fort­set­te med å ska­pe musikk og film så må de også ha mulig­he­ter til å leve av det de gjør. Man liker å hvit­vas­ke sin sam­vit­tig­het ved å hev­de at de bare stje­ler fra grå­di­ge plate­sel­ska­per, ikke fra artis­te­ne. Man­ge hev­der at de vil beta­le der­som de bare vet at pen­ge­ne kom­mer til artis­te­ne, ikke til rike plate­sel­ska­per. Det tror jeg ikke noe på. Det kos­ter ingen ting å si at man vil­le ha betalt der­som …, men å fak­tisk beta­le er noe annet. Dess­uten er det feil at pen­ge­ne ikke (også) går til artis­ter, kom­po­nis­ter, osv. Det er sam­me form for moral som man fin­ner hos de som unn­skyl­der for­sik­rings­be­dra­ge­ri med at det bare går ut over rike for­sik­rings­sel­ska­per. Selv­føl­ge­lig er det and­re for­sik­rings­kun­der som beta­ler reg­nin­gen, akku­rat som det i før­se rek­ke er musi­ke­re som lider under pira­te­nes her­jin­ger.

Con­ti­nue read­ing Har pira­ter moral?

Print Friendly, PDF & Email

Også “kunstnere” må ta hensyn til andre

NRK mel­der 14. novem­ber 2007 at Ole John Aan­dal har laget en utstil­ling hvor han bl.a. bru­ker bil­der av halv­nak­ne jen­ter som han har fun­net på net­tet. Så len­ge jeg ikke har sett selve utstil­lin­gen er det ikke mulig å kom­men­te­re den kon­kre­te bil­led­bru­ken. Men det er mulig å stil­le opp noen utgangs­punk­ter.

Ole Johan Aan­dal sve­ver åpen­bart i den mis­for­stå­el­se at han kan gjø­re hva han vil med det han måt­te fin­ne på net­tet. Det er feil. Jeg har ikke noe mer rett til å bru­ke et bil­de jeg fin­ner på net­tet enn et bil­de jeg fin­ner i en bok, på en utstil­ling eller et annet sted. At han “kom­men­te­rer de nye medie­ne” og “inter­nett har kom­met for å bli”, slik han uttryk­ker det over­for Dag­bla­det, gir ham ikke noen gene­rell rett til å bru­ke det and­re har skapt.

Noen har tatt bil­de­ne, og de har ret­tig­he­ter som foto­graf. Bil­de­ne det her er snakk om er nep­pe ånds­verk, men er uan­sett ver­net etter åvl § 43a. And­res bil­der er ikke “fel­les­eie” som hvem som helst fritt kan utnyt­te.

Con­ti­nue read­ing Også “kunst­ne­re” må ta hen­syn til and­re

Print Friendly, PDF & Email

Fjern plate- og videodistributørenes konkurranseprivilegium

NRK kul­tur­nytt kan i dag, 2. novem­ber 2007, mel­de at de inter­na­sjo­na­le plate­sel­ska­pe­ne i Nor­ge (Sony, EMI, War­ner og Uni­ver­sal) kun gir ut én debu­tant.

Det er et pro­blem for plate­sel­ska­pe­ne som ikke sik­rer sin frem­tid, men det er ikke noe stort pro­blem for norsk musikk­liv. Det gis ut man­ge debu­tan­ter, det ble i en kom­men­tar i Kul­tur­nytt nevnt at det kom­mer ut 10 debu­tan­ter hver dag. Men dis­se kom­mer på uav­hen­gi­ge plate­sel­ska­per.

Plate­sel­ska­pe­ne fikk for en del år siden en sær­be­skyt­tel­se mot kon­kur­ran­se gjen­nom para­lell­im­port. Impor­tø­rer av video kom av en ufor­ståe­lig grunn med under den sam­me beskyt­tel­sen. Bestem­mel­sen had­de en kul­tur­po­li­tisk begrun­nel­se. Ved å beskyt­tes mot kon­kur­ran­se skul­le plate­sel­ska­pe­nes inn­tekts­strøm­mer sik­res, noe som skul­le kom­me sat­sin­gen på norsk musikk til gode.

Jeg har tid­li­ge­re kalt det­te et monu­ment over en naiv poli­ti­ker og en dyk­tig lob­by­ist. Jeg har ikke et sekund trodd at de inter­na­sjo­na­le plate­sel­ska­pe­ne vil­le sat­se en kro­ne mer på norsk musikk som takk for beskyt­tel­sen. De ten­ker kom­mer­si­elt og gir bare ut det de tror de skal tje­ne pen­ger på. Det inter­esses­an­te som skjer i norsk musikk kom­mer ut på de uav­hen­gi­ge sel­ska­pe­ne. De har ikke import av inter­na­sjo­na­le best­sel­ge­re og har der­for ingen for­del av kon­kur­ranse­ver­net.

Video­dis­tri­bu­tø­rer sat­ser ikke noe på norsk film­pro­duk­sjon, så for dem er beskyt­tel­sen en ren gave­pak­ke som sik­rer stør­re inn­tek­ter til aksjo­næ­re­ne.

Bestem­mel­sen som beskyt­ter pla­te- og video­im­por­tø­re­ne bur­de ald­ri ha blitt ved­tatt. Det er på tide at man fjer­ner den­ne menings­løse beskyt­tel­sen av import­sel­ska­pe­ne.

Print Friendly, PDF & Email

Musikkonline har blitt en interessant tjeneste

Musikkon­line er ned­las­tings­tje­nesen til FONO — de uav­hen­gi­ge nors­ke plate­sel­ska­pe­ne. Det er dis­se sel­ska­pe­ne som viser hva som rører seg i norsk musikk­liv og har den mest spen­nen­de musik­ken. Best­sel­ler­ne gis ut på norsk­av­de­lin­ge­ne til de sto­re, inter­na­sjo­na­le plaste­sel­ska­pe­ne. Men det er som regel ikke best­sel­ler­ne som gir de mest inter­es­san­te musikk­opp­le­vel­se­ne.

Jeg har til nå valgt å kjø­pe min musikk på CD, selv om jeg gans­ke umid­del­bart spil­ler den over til mp3. Ned­las­tings­tje­nes­ter som Musikkon­line og iTu­nes har ikke vært inter­es­san­te nok. Pri­sen har vært for høy i for­hold til man fikk igjen.

9,50 for et enkelt­spor eller 86 for et album er ikke spe­si­elt dyrt. Men vi har måt­tet leve med en tek­nisk beskyt­tel­se (DRM) som i alle fall har gjort det kom­pli­sert å kun­ne spil­le musik­ken på annet utstyr enn den PCen musik­ken ble las­tet ned til. Lyd­kva­li­te­ten var hel­ler ikke god nok.

Nå har man fjer­net DRM. Ved at man etter hvert at økt bit­ra­ten til fra 256 til 320 k har også lyd­kva­li­te­ten kom­met opp på et nivå hvor man kan begyn­ne å sam­men­lig­ne med CD. Så fra nå av vil også jeg bli kun­de hos Musikkon­line.

Print Friendly, PDF & Email

Prinsessen, englene og andre eventyr

Prin­ses­se Märt­ha Loui­se har klart å kom­me i medie­nes søke­lys med tre retts­li­ge kon­flik­ter. “Krang­ling i fjæ­ra” om utbyg­ging på Hankø skal jeg la lig­ge. Men stan­sin­gen av boken “Märt­has Eng­ler og bru­ken av Odd Bang-Han­sens over­set­tel­se av H.C. Ander­sens lig­ger innen­for mitt inter­esse­felt.

Prinsessen og englene

Nord­re Vest­fold ting­rett har avgjort at boken “Märt­has Eng­ler” fore­lø­pig skal stan­ses. Det er høyst uvan­lig at en bok stan­ses før den er kom­met ut. Grunn­lo­vens § 100 om ytrings­fri­het ble revi­dert i 2004 (og jus­tert i 2006). Av det nye som kom inn var et uttryk­ke­lig for­bud mot for­hånds­sen­sur. I bestem­mel­sen fjer­de ledd heter det:

Con­ti­nue read­ing Prin­ses­sen, eng­le­ne og and­re even­tyr

Print Friendly, PDF & Email

Klassisk musikk øker på nett

Kort tid etter at jeg la ut min kom­men­tar om nai­ve pira­ter, hører jeg  i dag (19. sep­tem­ber 2007) den gle­de­li­ge mel­din­gen på Musikk­re­dak­sjo­nen i NRK P2 at sal­get av klas­sisk musikk på net­tet øke kraf­tig. De klas­sis­ke sel­ska­pe­ne sat­ser på “de lan­ge haler”, hvil­ket vil si at det er etter­spør­se­len etter tid­li­ge­re utgit­te spor som bidrar til sal­get. Man sel­ger ikke så mye av hver tit­tel, men sel­ger man­ge tit­ler og sel­ska­pe­ne har på den­ne måten revi­ta­li­sert sine kata­lo­ger.

En effekt som ingen had­de for­ut­sett er at sal­get på nett har bidratt til økt inter­es­se for den sam­me musik­ken på CD. Folk fin­ner enkelt­spor på net­tet, liker det og vil ha hele CDen. Mens and­re plate­sel­ka­per opp­le­ver en mar­kert ned­gang i sin omset­ning har de klas­sis­ke sel­ska­pe­ne en mar­kert økning.

Det pub­li­kum som kjø­per klas­sisk musikk er nep­pe vel­dig opp­tatt av å kun­ne stje­le musik­ken gra­tis fra net­tet. Der­for ram­mes ikke dis­se sel­ska­pe­ne like hardt som de som sat­ser på fjor­tis­mar­ke­det.

Det var klas­sisk musikk som ble nevnt i det­te inn­sla­get. Men jeg vil anta at man vil kun­ne se den sam­me tenden­sen hos sel­ska­per som sat­ser på annen musikk med varig ver­di. Om noen av døgn­flu­ene blir borte, så har vel ikke ver­den gått glipp av så vel­dig mye uan­sett. Ingen tren­ger “musik­ken” til Lene Alex­an­der.

Print Friendly, PDF & Email