Category Archives: Jus

Skilt om at sykkelfelt opphører og annen skilting for myke trafikanter. Hvorfor bare tulleskilt, @presserom ?

Det­te er en sak som har en gans­ke lang for­his­to­rie. I 2010 skrev jeg om at Nor­ge mang­ler skilt blant annet for at syk­kel­vei eller syk­kel­felt opp­hø­rer. Saken fikk et gans­ke inter­es­sant for­løp, og var blant annet en tur inn­om Stor­tin­get. Davæ­ren­de stor­tings­re­pre­sen­tant Håkon Haug­li (A) tok det­te opp i et spørs­mål til sam­ferd­sels­min­si­te­ren 4. novem­ber 2010. Håkon Haug­li og jeg had­de dis­ku­tert den­ne saken før han stil­te spørs­mål til sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren. Spørs­må­let lød:

Usam­men­hen­gen­de og uover­sikt­li­ge syk­kel­vei­er er en vik­tig årsak til alvor­li­ge syk­kel­ulyk­ker. I dag har vi skilt som bru­kes når sykkelvei/sykkelfelt begyn­ner, men ikke til­sva­ren­de skilt for å vise at sykkelvei/sykkelfelt avslut­tes. Vil stats­rå­den ta ini­tia­tiv til bed­re skil­ting?”

Håkon Haug­lis begrun­nel­se og sam­ferd­sels­mi­nis­te­rens svar fin­ner man i sin hel­het her, på Stor­tin­gets nett­si­der. Til hoved­spørs­må­let om mang­len­de skilt sva­rer sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Klep­pa (SP):

Som stor­tings­re­pre­sen­tant Håkon Haug­li påpe­ker, mar­ke­res opp­star­ten av syk­kel­fel­tet med skilt 521 ”Syk­kel­felt”. Fel­tet er i til­legg mar­kert med langs­gå­en­de opp­mer­king 1008 ”Skille­lin­je” og sym­bol 1039 ”Syk­kel­sym­bol”. Syk­kel­felt­skil­tet skal gjen­tas etter veg­kryss. Avslut­ning av syk­kel­felt mar­ke­res ved at den langs­gå­en­de opp­mer­kin­gen opp­hø­rer. I lik­het med alle and­re tra­fi­kan­ter må syk­lis­te­ne for­hol­de seg til veg­opp­mer­kin­gen, og Veg­di­rek­to­ra­tet har der­for vur­dert det som unød­ven­dig å anven­de skilt i til­legg for å angi avslut­nin­gen på syk­kel­felt.”

Con­ti­nue read­ing Skilt om at syk­kel­felt opp­hø­rer og annen skil­ting for myke tra­fi­kan­ter. Hvor­for bare tul­le­skilt, @presserom ?

Print Friendly, PDF & Email

Fakta er fri. Også biografiske opplysninger om Roald Amundsen

Cap­pe­len Damm påstår at de som har laget fil­men om Roald Amund­sen har stjå­let mate­ria­le fra kjent bio­gra­fi. Det er pin­lig for et stort for­lag som Cap­pe­len Damm kan gå så etter­tryk­ke­lig “på try­net” i et spørs­mål om ele­men­tær opp­havs­rett.

Til Cap­pe­len Damm: Gjen­ta det­te man­ge gan­ger: Fak­ta er fri, fak­ta er fri, fak­ta er fri. Det­te gjel­der selv­sagt også bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger, om Roald Amund­sen og and­re.

Opp­havs­ret­ten ver­ner utfor­ming. Hvis noen etter­lig­ner måten en his­to­rie er for­talt på, kan det være en opp­havs­retts­kren­kel­se. Det var det­te som var noe av pro­ble­met med Kar­sten Alnæs’ “His­to­ri­en om Nor­ge”. Det er his­to­ri­ke­re og and­re fors­ke­res lodd at det de måt­te gra­ve fram av kunn­skap, blir en gave til sam­fun­net som hvem som helst fritt kan benyt­te seg av.

Con­ti­nue read­ing Fak­ta er fri. Også bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger om Roald Amund­sen

Print Friendly, PDF & Email

En dag i Oslo tingrett, med sak om bøtegging av person som syklet i kollektivfelt. Vegtrafikkloven § 3 #sykkelbot #mosseveimannen

Tirs­dag 12. febru­ar 2019 til­brak­te jeg for­mid­da­gen i Oslo ting­rett, for å over­være saken hvor en per­son var blitt bøt­lagt for å ha syk­let i kol­lek­tiv­fel­tet på Mosse­vei­en. Jeg tror ikke det er ofte det er så man­ge til­hø­re­re og så mye pres­se til ste­de i det som er en liten fille­sak, om en som ikke har ved­tatt en bot etter en tra­fikk­for­se­el­se. Men saken har bety­de­lig prin­si­pi­ell inter­es­se for folk som syk­ler.

Når jeg har kom­men­tert dom­mer, har jeg ofte tatt det for­be­hold at det er vans­ke­lig å vur­de­re bevis når man ikke har vært til ste­de og ikke sett bevis­før­se­len. Den­ne gan­gen var jeg til ste­de under hele hoved­for­hand­lin­gen. Men jeg pre­ten­de­rer ikke å gi noe i nær­he­ten av et full­sten­dig refe­rat av det som skjed­de. Det blir noen hoved­inn­trykk.

Det­te er en straffe­sak. Jeg vel­ger å star­te med litt ele­men­tær straffe­rett. Det heter i Grunn­lo­ven § 96 at “ingen kan døm­mes uten etter lov”. Ikke alt er lov­re­gu­lert, og det avsies man­ge dom­mer på ulov­fes­tet grunn­lag. Men bestem­mel­sen for­stås slik at hvis noen skal døm­mes til straff, skal det­te ha hjem­mel i lov. Det sam­me føl­ger av Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 7, hvor det heter: Ingen straff uten lov.

Det er hjem­mel for å ileg­ge straff i vegra­fikk­lo­ven § 31, så i utgangs­punk­tet er det greit. Bestem­mel­sen sier også at det er straff­bart å over­tre bestem­mel­ser gitt i med­hold av loven. De prak­tisk vik­ti­ge til­fel­le­ne er at det er straff­bart å bry­te tra­fikk­reg­le­ne, som er for­skrif­ter gitt i med­hold av veg­tra­fikk­lo­ven.

At en politi­be­tjent mener at en syk­list bur­de vel­ge én rute, betyr selv­sagt ikke at det er straff­bart å vel­ge en annen rute.

Con­ti­nue read­ing En dag i Oslo ting­rett, med sak om bøteg­ging av per­son som syk­let i kol­lek­tiv­felt. Veg­tra­fikk­lo­ven § 3 #syk­kel­bot #mosse­vei­man­nen

Print Friendly, PDF & Email

Dom etter påkjørsel av syklist på Sandaker

Bil­de på top­pen: Fouad Achar­ki, NRK. Brukt med til­la­tel­se.

20. febru­ar 2018 skjed­de det en tra­gisk påkjør­sel på Sand­a­ker. En 45 år gam­mel kvin­ne påkjørt og drept av en 19-åring som kjør­te en brøyte­trak­tor. Trak­tor­sjå­fø­ren ble til­talt for uakt­somt å ha for­voldt en annens død eter strl § 281, eller “uakt­somt drap” som det ofte kal­les. Dom i saken falt 28. janu­ar. Trak­tor­fø­re­ren ble fri­fun­net for til­ta­le om uakt­somt drap, men dømt for brudd på vei­tra­fikk­lo­ven § 3.

Dom­men er til­gjen­ge­lig her. Den dom­men jeg fikk fra Oslo ting­rett er ikke ano­ny­mi­sert, så jeg har valgt å bru­ke Lov­da­tas ano­ny­mi­ser­te ver­sjon.

Da jeg først les­te om påkjørs­len, var det for meg gans­ke klart at det­te var uakt­somt drap. En per­son på syk­kel står foran krys­set og ven­ter på grønt lys. Anta­ge­lig­vis idet lyset skif­ter til grønt, blir hun påkjørt bak­fra og drept av trak­tor­fø­re­ren.

Jeg var over­ras­ket over fri­fin­nel­sen. Sam­ti­dig må jeg erkjen­ne at det er vans­ke­lig å vur­de­re en dom som i stor grad gjel­der vur­de­ring av bevis, uten å ha vært til ste­de i ret­ten. Men jeg vel­ger å gjø­re det like­vel.

I til­legg til å ha lest medie­om­ta­le av hen­del­sen og selve dom­men, har jeg også lest Sta­tens veg­ve­sens ulyk­kes­ana­ly­se, og jeg har snak­ket med pårø­ren­de etter hun som ble drept ved påkjørs­len.

Con­ti­nue read­ing Dom etter påkjør­sel av syk­list på Sand­a­ker

Print Friendly, PDF & Email

Strengere straffer for netthets?

Foto på top­pen: Tore Sætre , Wiki­me­dia Com­mon, CC 4.0 BY-SA Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion ShareA­like 4.0.

PST vil kom­me trus­ler mot poli­ti­ke­re til livs, og har satt i gang pro­sjek­tet “Ope­ra­sjon hat”. PST-sjef Bene­dic­te Bjør­land sier til NRK:

” Vi øns­ker at trus­ler mot poli­ti­ke­re får ade­kvat opp­føl­ging. At sake­ne etter­fors­kes med kraft og at reak­sjo­nen er der­et­ter. Det er fak­tisk ikke bare poli­ti­ke­re som enkelt­per­soner det­te går utover, det er et demo­kra­tisk pro­blem, ”

En side­be­merk­ning er at klar­språk ikke er et prio­ri­tert områ­de hos PST. Frem­med­ord kan kan­skje vir­ke som en ade­kvat kryp­te­ring av bud­ska­pet.

Trus­ler og nett­hets er et åpen­bart pro­blem. Det er et demo­kra­tisk pro­blem at noen vil true sine menings­mot­stan­de­re, eller bare folk med egen­ska­per de ikke liker — som f.eks. feil hud­far­ge, til taus­het.

Ord­fø­re­ren i Vadsø, Hans-Jacob Bøna, sa til Nyhets­mor­gen på NRK P2 blant annet det­te:

Vi snak­ker ikke om ytrings­fri­het i det hele tatt.”

Vide­re at inju­ri­e­ren­de påstan­der må få kon­se­kven­ser. Uten at han sier det direk­te, føl­ger det av sam­men­hen­gen at han mener det bør straf­fes.

Der tar han feil. Vi kan ikke avfeie ube­ha­ge­li­ge og unøns­ke­de ytrin­ger ved å si at det ikke har noe med ytrings­fri­het å gjø­re. Det har med ytrings­fri­het å gjø­re. Men ytrings­fri­he­ten er ikke abso­lutt. Vi, eller i alle fall de fles­te av oss, aksep­te­rer en del begre­nings­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Spørs­må­let er hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten vi bør og må aksep­te­re. Ytrings­fri­he­ten er retts­lig for­ank­ret i Grunn­lo­ven (Grl) § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­kon­ven­sjonn (EMK) art 10. Beg­ge stil­ler opp kri­te­ri­er for å vur­de­re hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten som kan aksep­te­res.

Con­ti­nue read­ing Stren­ge­re straf­fer for nett­hets?

Print Friendly, PDF & Email

Forskrifter. Hjemmelskrav, dispensasjon mm. Elementær voksenopplæring for Vegdirektoratet @presserom

Utgangs­punk­tet for den­ne kom­men­ta­ren, er det­te som står om elsyk­kel på Sta­tens veg­ve­sens nett­si­der.

” Hjelpe­mo­to­ren må ikke ha høy­ere nomi­nell effekt enn 0,25 kW. Det fin­nes to unn­tak:

1. Syk­kel med to sitte­plas­ser som er til­delt eller utlånt som hjelpe­mid­del fra Arbeids- og vel­ferds­eta­ten kan ha nomi­nell effekt på høyst 0,5 kW

Syk­kel med tre hjul og tre eller fle­re sitte­plas­ser kan ha nomi­nell effekt på 0,5 kW. Det­te føl­ger ikke av for­skrif­ten, men av et gene­relt ved­tak truf­fet av Veg­di­rek­to­ra­tet”

Hva som egent­lig er for­skjel­len mel­lom Veg­di­rek­to­ra­tet og Sta­tens veg­ve­sen er for meg en gåte. Alle for­søk på å fin­ne adres­ser mm til Veg­di­rek­to­ra­tet, ender hos Sta­tens veg­ve­sen. Men det er et annet pro­blem.

I syk­kel­for­skrif­ten § 2, annet og tred­je ledd, står det:

Som syk­kel reg­nes også kjøre­tøy som nevnt i førs­te ledd og som er utstyrt med elekt­risk hjelpe­mo­tor med mak­si­mal nomi­nell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpe­mo­to­rens effekt redu­se­res grad­vis og opp­hø­rer når kjøre­tøy­et opp­når en has­tig­het på 25 km/t, eller tid­li­ge­re hvis syk­lis­ten slut­ter å trå/veive. Det til­la­tes at kjøre­tøy­et har frem­drift kun ved motor­kraft opp til 6 km/t. Kjøre­tøy som nevnt i det­te ledd anses ikke som motor­vogn etter veg­tra­fikk­lo­ven § 2.

Syk­kel med to sitte­plas­ser kan ha elekt­risk hjelpe­mo­tor med nomi­nell effekt på høyst 0,5 kW når det kan doku­men­te­res at kjøre­tøy­et er til­delt eller utlånt som hjelpe­mid­del fra Arbeids- og vel­ferds­eta­ten. Det er til­strek­ke­lig at én av syk­lis­te­ne trår/veiver for at hjelpe­mo­to­ren skal gi effekt. For øvrig gjel­der kra­ve­ne i for­ri­ge ledd. Kjøre­tøy som nevnt i det­te ledd anses ikke som motor­vogn etter veg­tra­fikk­lo­ven § 2.”

Con­ti­nue read­ing For­skrif­ter. Hjem­mels­krav, dis­pen­sa­sjon mm. Ele­men­tær vok­sen­opp­læ­ring for Veg­di­rek­to­ra­tet @presserom

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1200 — eksamen 2018H, med kommentarer.

Det­te er en skre­vet først og fremst for de som var oppe til eksa­men i faget RINF 1200, Opp­havs­rett og beslek­te­de emner, høs­ten 2018. Og for de som skal stu­de­re og ta eksa­men i det­te faget i frem­ti­den. Jeg deler opp­ga­ven i tre deler og angir dis­se som del 1, del 2 og del 3 selvo om opp­gave­teks­ten ikke var inn­delt på den­ne måten, og drøf­ter de enkel­te spørs­mål under hver del.

Del I.

En av Lille­viks sto­re søn­ner, foto­gra­fen Pedro Holm­ås, had­de en utstil­ling i Gal­le­ri Store­vik i nabo­byen Store­vik. Gal­le­ri­et laget en kata­log med bil­de­ne, som de solg­te til besø­ken­de på utstil­lin­gen. De la også ut kata­lo­gen, i prak­sis alle bil­de­ne fra utstil­lin­gen, på gal­le­ri­ets nett­si­der. Pedro lik­te ikke det­te. Han øns­ket at folk skul­le kjø­pe kopi­er av hans bil­der, ikke få fine gjen­gi­vel­ser i kata­lo­gen. Han lik­te hel­ler ikke at bil­de­ne ble gjort til­gjen­ge­lig på net­tet, i gans­ke høy opp­løs­ning. Gal­leri­ei­er Mar­ti­ne Kri­ke­by men­te at det var en lang tra­di­sjon for at gal­le­ri­ene laget kata­lo­ger med bil­der de stil­te ut, og at det måt­te de ha lov til å gjø­re. I 2018 måt­te det være en selv­føl­ge at de også kun­ne lage en nett­ka­ta­log når de had­de en utstil­ling. Mar­ti­ne men­te at de ikke had­de plikt til å beta­le for å gjø­re bil­de­ne til­gjen­ge­lig i kata­lo­gen eller på net­tet.

1. Kan Gal­le­ri Store­vik pub­li­se­re bil­de­ne i (papir)katalogen?

2. Kan Gal­le­ri Store­vik gjø­re bil­de­ne (kata­lo­gen) til­gjen­ge­lig på net­tet?

3. Må gal­le­ri­et beta­le for bru­ken av bil­de­ne.”

Con­ti­nue read­ing RINF 1200 — eksa­men 2018H, med kom­men­ta­rer.

Print Friendly, PDF & Email

Fri fra 2019

Opp­havs­ret­ten varer 70 fra utlø­pet av opp­ha­vers døds­år. Ved hvert års­kif­te fal­ler verk av en rek­ke opp­ha­ve­re i det fri. Ved inn­gan­gen til 2019 er det verk av opp­ha­ve­re som døde i 1948 som fal­ler i det fri. På lis­te­ne over folk som døde det­te året, fin­ner man en god del tys­ke og japans­ke krigs­for­bry­te­re som ble hen­ret­tet. Jeg reg­ner med at dis­se ikke etter­lot seg noen verk som har noen sær­lig inter­es­se i dag.

I det vi spret­ter champag­nen for å fei­re over­gan­gen til 2019, fal­ler verk av blant annet dis­se opp­ha­ve­re i det fri. Det er sik­kert man­ge fle­re som kun­ne ha vært nevnt, men det er dis­se jeg kom over. Den for meg mest kjen­te per­sonen som døde i 1948 er Mahat­ma Gan­dhi. Det er skre­vet man­ge bøker om ham, og det er også laget fil­mer. Han skrev sik­kert noe, men det er ikke som for­fat­ter eller opp­ha­ver av and­re verk han er mest kjent for.

Når vi skal vel­ge frie verk, kan vi star­te med “Den gla­de enke”, men musikk av Franz Lehar, hvis verk fra i dag er fri. Fil­men er regis­sert av Ernst Lubitsch, som døde i 1947, så hans verk har alle­re­de vært fri et år. Men som vi skal kom­me til neden­for, er film litt kom­pli­sert når det gjel­der verne­tid. Her er “Den gla­de enke” med Jea­net­te MacDo­nald og Mau­rice Che­va­li­er i de to sen­tra­le rol­le­ne.

Den opprn­ne­lig tys­ke bille­kunst­ne­ren og for­fat­te­ren Kurt Schwit­ters, som før kri­gen flyt­tet til Nor­ge, og flyk­tet til Stor­bri­tan­nia da Tysk­land inva­der­te Nor­ge, er også blant dem hvis verk er fri fra 1. janu­ar 2019.

Gus­tav Vige­land døde i 1944, så hans verk har alle­re­de vært frie i noen år. Fra førs­te janu­ar 2019 er også ver­ke­ne til hans yng­re bror Ema­nu­el Vige­land også frie. Det­te glass­ma­le­ri­et «Jesus for­dri­ver krem­mer­ne fra temp­let» er i Oslo dom­kir­ke.

Con­ti­nue read­ing Fri fra 2019

Print Friendly, PDF & Email

Avgjørelse om Lovdatas baser

Foto på top­pen: Tore Sætre , Wiki­me­dia Com­mon, CC 4.0 BY-SA Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion ShareA­like 4.0.

Bor­gar­ting lag­manns­rett har nå kom­met med sin avgjø­rel­se i tvis­ten mel­lom Lov­data og rettspraksis.no. Fol­ke­ne bak rettspraksis.no la ut høy­este­retts­dom­mer på nett, som de blant annet had­de tatt fra Lov­da­tas baser, slik dis­se base­ne for en del år til­ba­ke ble gitt ut på CD og DVD.

Lov­data fikk med­hold i at Rettspraksis.no kren­ket Lov­da­tas data­bare­rett. Jeg er enig i kon­klu­sjo­nen, men set­ter man­ge spørs­måls­tegn ved ret­tens begrun­nel­se

Con­ti­nue read­ing Avgjø­rel­se om Lov­da­tas baser

Print Friendly, PDF & Email

Kan tre like toner utgjøre et åndsverk?

Det­te er en artik­kel som opp­rin­ne­lig ble pub­li­sert i NIR 2016/3, s. 281–290.Jeg syn­tes det var på tide å gjø­re den til­gjen­ge­lig her også.

Den dans­ke Sø og han­dels­re­ten avsa i august 2014 en dom, U.2014.3428S, hvor de kom til at et musikk­frag­ment bestå­en­de av tre like toner med to ord, var opp­havs­retts­lig ver­net. Da jeg ble opp­merk­som på dom­men, var min umid­del­ba­re tan­ke: Hvor­dan er det mulig å kom­me til et slikt resul­tat, og lar resul­ta­tet seg for­sva­re?

Det­te er saken.

Ois­ter Hi3G [Ois­ter], som leve­rer mobi­le bred­bånds­tje­nes­ter, enga­sjer­te reklame­by­rå­et Co+Høgh A/S [CH] til å pro­du­se­re noen reklame­fil­mer. Via ret­tig­hets­sel­ska­pet Upright Music [UM] ble det etab­lert kon­takt med reg­gaeban­det BliGlad [BG]. CH kom med input til reklame­teks­ter og til to san­ger om hen­holds­vis mobilt bred­bånd og tele­fon. BG spil­te inn musik­ken, pro­duk­sjons­team­et Sil­ver­bul­lit pro­du­ser­te musik­ken. Sil­ver­bul­lit had­de ret­tig­he­te­ne til de fer­di­ge teks­te­ne, og til den inn­spil­te musik­ken med og uten tekst. CH inn­gikk en etårig lisens­av­ta­le som ga dem ene­rett til å bru­ke musik­ken ”Ois­ter Reg­gae Tale­tid” [Tale­tid] og ”Ois­ter Reg­gae Bøl­ge” [Bøl­ge] i reklame­film i et år fra 27. febru­ar 2012. CH fikk også opsjon på pro­duk­sjon og lisens til et sup­ple­ren­de verk ”Ois­ter Reg­gae Bred­bånd”. CH had­de også en opsjon på å for­len­ge avtale­pe­rioden.

Con­ti­nue read­ing Kan tre like toner utgjø­re et ånds­verk?

Print Friendly, PDF & Email