[I serien “Hva var det jeg sa?” henter jeg fram denne artikkelen som et apropos til dagens debatt om Datalagringsdirektivet. Den ble opprinnelig publisert som leder i tidskriftet “Lov og Rett” 2001, s. 65. Den gjengis her uendret.]
Continue reading Spor for storebror? [9 år gammel kommentar til #DLD]
Piratpartiet vil drifte Pirate Bay etter at en tysk rett påla deres tidligere nettleverandør å stenge Pirate Bay ute.
Pirate Bays virksomhet er kjent ulovlig ved en dom i Stockholms tingsrätt. Dommen er anket, og følgelig ikke rettskraftig. Samtidig må det presiseres at det er fire av personene bak Pirate Bay som er dømt, ikke selve virksomheten. Min vurdering er at det ikke er særlig tvilsomt at virksomheten er ulovlig. Det som kan diskuteres er om de fire personene har en tilstrekkelig tilknytning og har utvist den nødvendige personlige skyld til at de kan holdes straffe- og erstatningsrettslig ansvarlig for den ulovlige virksomheten. Så om de fire personene skulle bli frikjent i en høyere rettsinstans (noe jeg tviler på at vil skje), så betyr ikke det nødvendigvis at selve virksomheten anses for lovlig.
Den som drifter en tjeneste i form av å stille til disposisjon den nødvendige nødvendige infrastruktur medvirker til den tjenesten de drifter. Domeneshop medvirker på denne måten til det jeg presenterer på mitt nettsted, inkludert denne bloggen. Men at de medvirker ved å muliggjøre mine nettskriverier, så betyr ikke det nødvendigvis at de også er medansvarlig for det jeg måtte finne på å gjøre tilgjengelig på mitt nettsted. For at den som bidrar med driftstjenester skal kunne bli medansvarlig må det være et viss nærhet mellom hovedhandling og medvirkningshandling, og medvirkeren må utvise subjektiv skyld.
Domeneshop har ingen plikt til å følge med på hva jeg publiserer på mitt nettsted, like lite som et trykkeri har noen plikt til å lese bøkene får de trykker dem. Men hvis de vet og bevisst velger å medvirke, da vil vanligvis alle vilkår for medvirkningsansvar vanligvis være oppfyllt.
NRK skriver om Bildene Nordic Light ikke får vise. Associated Press har nektet fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund åvise bilder tatt av palestinske fotografer under krigen mellom Israel og Hamas i 2008 og 2009. Festivalen har valgt å trosse dette og vil vise bildene likevel.
Jeg kjenner ikke forholdene rundt utstillingen, hvordan de har fått bildene, osv. Dette er derfor ikke en diskusjon av festivalledelsens handlinger, men en mer generell gjennomgang med utgangspunkt i denne saken.
Opphavsmannens enerett består av to beføyelser: Å fremstille eksemplar av verket og å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Man kan eie et eksemplar. Kjøper jeg et maleri så eier jeg maleriet, men jeg har ikke opphavsrett til det. Jeg kan ikke gi samtykke til at det gjengis i en bok, at det trykkes plakater, osv. Men jeg kan råde over det eksemplaret jeg eier.
Continue reading Rett til å vise bilder. Betraktninger rundt visningsforbud på Nordic Light
I dag (27.04.2010) melder NRK at det er mye “Ulovlig bruk av YouTube” i skolen. I artikkelen sier dag daglig leder i Sagene Data, Stian Krog, at det “er ingen tvil at mange lærere ikke kan reglene som gjelder for framvisning og bruk av Youtube”. Det kan sikkert være rett. Men det sies ikke noe om hva slags regler som gjelder, og jeg er ikke overbevist om at det å være daglig leder i et datafirma og ha lærerbakgrunn er det som gir best grunnlag for å mene noe om dette.
Når man presenterer en video fra YouTube eller annet materiale direkte fra nettet skjer det en fremføring. Opphavsmannen har i utgangspunktet enerett til å fremføre sitt verk for allmennheten, hvilket vil si at andre må ha opphavsmannens samtykke for å fremføre verket for allmennheten. Allmennheten betyr her utenfor det private området.
Fra skolehold og Kommunenes sentralforbund har det vært hevdet at det som skjer i et klasserom på grunnskolen ikke er for allmennheten. Det er en høyst diskutabel påstand. Selv mener jeg at dette er uholdbart og min kollega Ole Andreas Rognstad synes å mene det samme. Men det er altså delte meninger på dette punktet.
Høyesterett har talt. Det må vi ta til etterretning. Gørild Mauseth har vunnet, NRK har tapt og sitatretten er brent av frost. Høyesterett har siste ord når rettsspørsmål skal avgjøres etter gjeldende rett. Men at avgjørelsen er endelig er ikke det samme som at den er god og at den er fritatt for kritikk. Continue reading Sitatretten brent av frost – om Mauseth-saken
Et universitet er en underlig arbeidsplass. Vi som er vitenskapelig ansatt har en lovbestemt rett til innenfor visse rammer å kunne gjøre som vi vil. Vi skal forske og undervise. Men innenfor rammen av vår stilling kan vi selv velge forskningstema og forskningsmetode. Jeg kan ikke velge å forske på musikkhistorie fremfor jus om jeg skulle ha hatt lyst til å gjøre det, så lenge jeg er ansatt professor i rettsvitenskap. Men hvilke juridiske emner jeg velger å arbeide med og hva slags metoder jeg vil anvende, det kan jeg velge selv.
Om flertallet av mine kolleger og ledelsen skulle være uenig i mine faglige prioriteringer behøver jeg ikke bry meg om hva de måtte mene. I min frihet ligger også en plikt for ledelsen til å sørge for at jeg jeg har rimelige muligheter til å drive forskning ut fra mine egne faglige prioriteringer. Man kan ikke innskrenke friheten ved å frata fritenkere midler som er nødvendig for å drive forskningen. Vi er ikke ansatt for å realisere ledelsens mål og har ingen plikt til å innrette oss etter ledelsens faglige prioriteringer. Det er en naturlig konsekvens av at ingen byråkrat og ingen politiker vet bedre enn de vitenskapelig ansatte hvor de forskningsmessige utfordringer ligger og hva slags metoder man bør velge. Det kan selvfølgelig hende at man tar feil, men den som ikke våger å feile vil aldri våge seg på det nye og ukjente. Den som intet våger, intet vinner.
Continue reading Akademisk frihet og varsomhet, byråkratisering og Nedkvitnesaken
Nå vil regjerningspartiene begrense grafsingen i skattelistene. Det er vel og bra, og noe de burde ha gjort for lenge siden. Men begrunnelsen er håpløs og typisk for de rød-grønne: Man vil ikke at noen skal tjene penger på dette, og man vil begrense kriminalitet!
Det er en underlig moralisme at man aksepterer virksomheter, men ikke at man tjener penger på det. Vi har det for privatskoler, og det skal nå gjelde for offentliggjøring av skattelister. Nå kan man lure på hva det vil si at noen tjener penger på dette. Skal man forby tabloidpressen å lage salgsfremmende forsider om hvor mye kjendisditt og kjendisdatt har hatt i skattbar inntekt? Det sannsynlige er vel at vi vil se den sedvanlige dobbeltmoralen: Det er greit å tjene penger bare det ikke er alt for synlig. Det er tross alt misunnelsen som rår.
Norsk Journalistlag ønsker nettlisens som skal finansiere nettaviser. Selv synes de det er en god idé. Jeg deler ikke den entusiasmen for forslaget.
Journalistene kommer sent til festen. For en yrkesgruppe hvis jobb det er å holde seg orientert og formidle hva som skjer i samfunnet blir det nesten pinlig at de ikke synes å ha fått med seg at forslaget har vært lansert for lenge siden, da for å finansiere musikk. Journalistene er rett og slett dårlig orientert når de skriver at “musikk- og filmbransjen nok også ville melde seg på i kampen om eventuelle lisensmidler fra nettabonnement”. (Selv om det ikke er bransjen som har fremmet avgiftsforslaget, men heller de som vil hvitvaske sin piratsamvittighet).
Selv har jeg tidligere vært kritisk til forslag om bredbåndsavgift for å betale for musikk bl.a. fordi jeg regnet med at nettavisene ville komme til å melde seg på.
E24 skriver “Bank tok 1,8 millioner ut av kundes konto”. En dansk bank oppdaget selv at de ved en feil “hadde tatt ut” 1,8 mill (1,7 mill DKK) fra en kundens konto for å investere på bankens vegne.
Vi får servert den vanlige historien om at “banken har lånt”, “kontoen tappet”, og han krever penger av banken. Det er bare nok en bekreftelse på at verken journalister (heller ikke i en økonomiredaksjon) eller kunder forstår hva en bankkonto er.
Det har vært mye fokus på Muhammed-kariktaurer i det siste. Mohyeldeen Mohammed har fremstått som en muslimsk utgave av Børre Knudsen og Ludvik Nessa. For å få litt balanse kan vi også se på noen kristne gudebilder og på Jesus-kariktaurer.
Også Bibelen inneholder utsagn som kan oppfattes som et forbud mot bilder, og som noen oppfatter slik. I 5. Mosebok, kapittel 5, vers 8 og 9 står det:
“Du skal ikke lage deg noe gudebilde, ikke noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke bøye deg og tilbe dem og ikke dyrke dem. “
Dette står, om jeg har forstått det rett, som en utfyllende forklaring til de ti bud, nærmere bestemt budet du skal ikke ha andre guder enn meg.
Continue reading Gudebilder og kristenkarikering — for balansens skyld