Category Archives: Jus

Akademia og delingskultur

Deling og delingskultur har blitt et moteord. Kanskje er ordet, i den betydning det brukes i nettsamfunnet, avledet fra ukulturen som går ut på å stjele andres verk og la alle som vil kopiere. Men fenomenet er langt eldre, og det har en lang og stolt tradisjon i akademia.

I akademia deler man. Vi publiserer våre arbeider med det mål at resultatene skal være tilgjengelig for flest mulig (av de som er i stand til å nyttiggjøre seg disse). Det kan selvsagt også ligge ønske om personlig prestisje og pleie av sitt ego bak dette, men jeg ser ikke noe galt i dette. Vi deler våre kunnskaper gjennom undervisning som i stor grad er åpen for alle interesserte. Og vi bruker mye tid på formidling av forskningsresultater og kunnskap til den interesserte allmennhet.

Kvalitetssikret publisering koster, og kostnadene er langt mer en utgifter til trevirke og trykksverte. Noen må betale dette. Til nå har dette vært de som vil ha de publiserte arbeider. Kanskje vil en del kostnader forskyves giennom Open Access publisering, men de forsvinner ikke. Det er nok også riktig at noen har tjent gode penger på denne publiseringen, men det er de store forlagene, ikke de som skriver. Likevel: Det er gratis tilgjengelig for alle interesserte i bibliotekene.

Continue reading Akademia og delingskultur

Mauseth-saken ankes

Norsk skuespillerforbund sier i en pressemelding 2.11.09 at Mauseth-saken ankes til Høyesterett. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at at resultatet i lagmannsretten var riktig, hvor NRK ble frikjent. Det vil etter min mening være uholdbart om man skal innføre en form for sekundjus hvor det blir kritisk når man klipper en scene eller noe annet som siteres.

At Skuespillerforbundet har besluttet å anke saken betyr ikke at den faktisk blir behandlet i Høyesterett. Kjæremålsutvalget må slippe saken inn til Høyesterett. Men det er en prinsipiell sak, så det kan være interessant å få en avgjørelse i Høyesterett.

En honnør til NRK

podcast_logo_02Jeg arbeider for tiden med en podcast serie om opphavsrett. Til en av “episodene” ønsket jeg å bruke et lite klipp fra programmet “Mozart og Madonna”, sendt i juni i år. Programmet blir podcastet, men av en eller annen grunn var det et hull akkurat i den aktuelle perioden. Om feilen er hos NRK eller meg skal være usagt, men jeg hadde det i alle fall ikke.

Jeg sendte derfor en forespørsel til redaksjonen om det var mulig å få tak i et opptak av det aktuelle innslaget (hvor komponisten Olav Anton Thommesen snakker om musikk og teknologi), samtidig som jeg forklarte hva jeg ville bruke det til. Et par timer etter fikk jeg opptaket som vedlegg til en e-post, med et ønske om lykke til med mitt prosjekt.

Det var utmerket service. Jeg tolker det også som et samtykke til at jeg kan bruke (deler av) opptaket slik jeg skisserte i min forespørsel.

Pirater, mafiabosser og skattesnytere

PirateBayStockholm tingsrett har ilagt to av piratrederne, Fredrik Neij og Gottfrid Svartholm-Varg, bøter på 500.000 SEK hver, om vi skal tro Dagbladet (det skal man ikke nødvendigvis gjøre i slike saker, de omtaler senere i samme artikkelen den erstatning de ble dømt til å betale i hovedsaken for “bot”, og altså ikke erstatning).

Ingen vet hvor bakmennene er, men det går rykter, fortsatt i følge Dagbladet. At forbrytere går i dekning er ikke noe nytt. Mafiabossen Salvatore Russo hadde vært på rømmen siden 1995 da han nylig ble arrestert i Italia. I likhet med nettpiratene har mafiaen også sine støttespillere som gjør at de kan holde på med sin virksomhet. De synes nok også at sine forbrytere er noen slags opprørere mot samfunnet og “de andre”.

Pirate Bay er eid av en stiftelse basert på Seychellene hevdes det, og at de svenske bossene ikke lenger har noe med det å gjøre. Det blir omtrent like troverdig som da norske skipsredere hevdet at de ikke hadde noe med stiftelser og anonyme postboksselskaper i skatteparadiser som forvaltet deres formue.

Ved å lage en stiftelse har de svenske piratrederne stilt seg ved siden av skattesvikere, pengevaskere, mafiabosser som stikker unna penger, korrupte statsledere som ranser folket og gjemmer unna pengene, osv. Ved å velge Seychellene har de også kommet nærmere de mer tradisjonelle pirater som opererer i Det indiske hav. De har høyst frivillig havnet i dårlig selskap. Det er nok også der de hører hjemme, de er jo dårlig selskap selv.

At piratmafiaen får støtte fra fjortiser og fjortis+ som synes at de har vokst fra Kaptein Sabeltann er ikke så vanskelig å forstå. At partiet Rødt, som etterfølgere av de hjernevaskede Pot Pot-klakkørene gir uforbeholden støtte til piratene, er vel ikke annet enn det vi må regne med. Men det hadde vært greit om andre politikere som har flørtet med piratene, som SVs Bård Vegar Solhjell og Unge Venstre kunne ha markert en klar avstandstagen fra det piratene driver med. Men kanskje er de redde for å tape piratstemmer om de skulle si noe slikt. Det er også på høy tid at ansvarlige myndigheter sier klart og tydelig at dette er uakseptabelt.

Undervisning som podcast for n’te gang

Spørsmålet om å gjøre forelesninger og annen undervisning tilgjengelig som podcast dukker stadig opp, sist på konferansen “Med rett til å dele” i Tromsø. Studentparlamentets representant sa at dette var høyet prioritert hos dem.

Undervisning som podcast er et flott supplement til mer tradisjonelle medier. Studentene vil ha det, noe jeg forstår godt. Men ingen kan få alt de ønsker seg, heller ikke studentene. Jeg er tilhenger av å gjøre undervisng tilgjengelig også på den måten, men jeg er motsander av å pålegge lærerne å gjøre det, noe jeg nylig også har gitt uttrykk for i et intervju med IT-avisa ved UiO.

Det er flere grunner til at man ikke bør pålegge lærere å podcaste forelesninger m.m.

Continue reading Undervisning som podcast for n’te gang

Kristin Clemet om åpenhet om skattelister og annet

Jeg setter pris på Kristin Clemet. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis er enig med henne. Men  jeg setter liker politikere (og ekspolitikere) som tenker selv, som har meninger og som ikke pakker dem inn i taktikeri og politisk korrekthet. Francis Bacon sa en gang at “sannheten kommer lettere fram gjennom feil enn gjennom forvirring”. Kanskje kan det skrives om til at innsikt oppnås lettere gjennom klar uenighet enn gjennom politisk tåkeprat. Kristin Clemet er ingen politisk tåkefyrste.

sin blogg kommenterer hun offentliggjøring av skattelistene under overskriften “Dagbladet og skattelistene”, og peker på en slående parallell og dobbelmoral som jeg ikke har tenkt på: Offentliggjøring av enkeltskolers resultater ved nasjonale prøver.  Her skriver hun bl.a:

“Intet kunne forbause mindre enn at Aasheim og Simonsen mener det de mener. Det jeg er mer forbauset over, er mangelen på prinsipper. Jeg har nemlig ikke sett noen journalister i Dagbladet (og knapt nok noen journalister overhodet) som skriver like høystemt om behovet for åpenhet om skolen. Snarere tvert om: Marie Simonsen er blant dem som aktivt har uttalt, i likhet med SV, at hun syns det er betenkelig å offentliggjøre skolenes faglige resultater.

Men hva er den prinsipielle forskjellen mellom åpenhet om skatten og om skolen? Er skatten vi betaler viktigere enn kvaliteten på skolen?

Selvsagt kan det ikke argumenteres prinsipielt for at det bør være åpenhet om skatten og ikke om skolen. Derimot kan det kanskje argumenteres for det motsatte: Skattelistene inneholder nemlig (ofte feilaktige) opplysninger om individer, mens skolelistene bare inneholder opplysninger om skoler – som nettopp ikke kan henføres til bestemte individer.”

Continue reading Kristin Clemet om åpenhet om skattelister og annet

Den årlige personvernkrenkelsen

I natt ble ligningstallene lagt ut slik at folk kan henges ut med høy inntekt, lav inntekt, høy skatt, lav skatt, osv. Noen skal henges ut for “grådighet” mens en del barn skal mobbes fordi foreldrene har lav inntekt.

Da Kristin Halvorsen overtok som finansminister i 2005 var rask med å løpe “Se og Hør” og de tabloide grafsernes ærend ved å reversere den moderate innstramming som hennes forgjenger hadde gjort. Det gjenstår å se om hennes etterfølger, Sigbjørn Johnsen, er like begeistret for grafsing i folks private forhold.

Continue reading Den årlige personvernkrenkelsen

Olympisk rekord i galskap og grådighet?

Fotografen Richard Giles la 12. august dette bildet av Beijing Olympics Water Cube sammen med en del andre bilder, ut på Flickr under en Creative Common BY-NC lisens. Det er et flott bilde.

6. oktober sender Den internasjonale olympiske komité, IOC, et brev til Richard Giles, hvor det bl.a. står følgende:

“The International Olympic Commitee (IOC) has recently became aware  that you are currently licensing pictures from the 2008 Beijing games on your flickr account at the following address http://www.flickr.com/photos/richardgiles/sets/72157606780890410/

As you know, when entering any Olympic venue, you are subject to the terms and conditions on the back of entry tickets, under which images of the Game taken by you may not be used for any purpose other then private, which does not include licensing of the pictures to third parties.

In addition, please be advised that the Olympic identifications, such as the Olympic rings, the emblems and the mascots of the Olympic games, the word “Olympic” and images of the Olympic Games belong to the IOC and cannot be used without its prior written consent.”

Man er forberedt på det verste fra en organisasjon som IOC. Men dette overgår likevel mine villeste fantasier i så måte.

Tar vi utgangspunkt i norsk rett har selvfølgelig ikke IOC rettigher til bilder tatt under OL. Åvl § 24 sier klart at byggverk fritt kan avbildes, og det gjelder selvfølgelig også olympiske byggverk. At noen vilkår trykket bak på en billett skal innbære at man har frasagt seg fundamentale rettigheter og innskrenket sin ytringsfrihet er nærmest utenkelig.

Det er selvfølgelig også slik at jeg og alle andre kan skrive om OL, IOC, osv, uten å spørre IOC om lov til dette, akkurat som jeg kan skrive om Coca Cola og IBM.

Saken kan være et interessant eksempel på hvor komplisert dette kan bli når det hele løftes opp på et internasjonalt nivå. OL fant sted i Beijing. Richard Giles er fra Australia og har kanskje kjøpt sine billetter der. IOC holder til i Sveits.  Og Flickr er en USA-basert tjeneste som er tilgjengelig over hele verden. Hvilket lands rett man skal ta utgangspunkt i om man seriøst skal vurdere IOCs krav.

I alle fall har IOC gitt oss som underviser innenfor noen av de berørte områdene et eksempel på hvor vanvittige krav noen kan få seg tli å fremsette. Jeg tar sjansen på å utrope dette til olympisk rekord i galskap og grådighet, i alle fall om vi holder oss innenfor grenen immaterialrett.

Riktig avgjørelse i Mauseth-saken [lagmannsrettens dom]

Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i saken mellom skuespiller Gørild Mauseth og NRK. NRK fikk fullt medhold, hvilket etter min mening er et helt riktig resultat.

NRK viste i programmet ”Store Studio”  et ca 10 sekunder langt klipp fra spillefilmen ”Brent av frost”. Klippet er fra en samleiescene hvor Gørild Mauseth ligger naken i en båt full av nyfanget fisk, og avsluttes med at Mauseth i ca 2 sekunder vises naken forfra.

Klippet ble vist i forbindelse med omtale av den norske spillefilmen ”Kill Buljo” som hadde nær forestående premiere. Filmen inneholder parodier på scener fra flere filmer, blant annet fra ”Brent av frost”, hvorfra det er ovennevnte scene som parodieres.

Continue reading Riktig avgjørelse i Mauseth-saken [lagmannsrettens dom]

Strid om idéer og format til TV-program

I følge Aftenposten møtes TV3 og TV Norge i retten i morgen, 3. september, i en konflikt om eventuelle rettigheter til et matprogram. Dette er interessant på to plan. Det første er om dommeren faktisk skjønner opphavsrett — det har man ingen garanti for. Det andre er hva retten kommer til.

Idéer er fri. Det er helt grunnleggende i opphavsretten. Et TV-selskap kan fritt ta en programidé fra et annet TV-selskap og lage sin egen versjon av programmet. Akkurat som man kan male elg i solnedgang, skrive en roman om oppvekst i Oslo på 1960-tallet, fremstille historien som fortelling, lage musikal basert på Bibelen, osv.

I TV-markedet drives det tilsynelatende mye med kjøp og salg av luft, i form av “TV-formater”. Noen har en programidé som man så utvikler, og så selges programkonseptene til andre TV-stasjoner.

Opphavsretten verner utforming, ikke kunnskap eller idé. Måten man realiserer en programidé kan være vernet, men ikke selve idéen. Det er fritt fram for alle å lage et program med satire over ukens nyheter, gameshow med ymse temaer, og selvfølgelig matprogrammer.

Jeg har ikke sett noen av de programmer TV3 og TV Norge strides om, og heller ikke detaljene i saken. Så jeg skal ikke mene noe konkret om den. Men selve idéen om å lage et TV-program hvor man lager mat som man serverer sine gjester hjemme, den er fri. Mye av opplegget for et slikt program gir seg selv: Man må ha et vertskap, gjerne en profesjonell kokk som assisterer og viser hva man kan gjøre, det må være et kjøkken og eventuelt en spisestue, og det må være noen gjester (ikke for mange for at det skal fungere i et TV-program). Man kan starte med planleggingen, eller man kan hoppe rett inn i gjennomføringsfasen. Men så veldig mange variasjonsmuligheter er det nok ikke.

Det blir spennende å se hva retten kommer fram til.