Category Archives: Jus

Nettbaserte forretningsmodeller – betalingstjenester

<<Forrige: Forretningsmodeller

En betalingsbasert tjeneste er avhengig av en betalingsløsning.  Denne må først og fremst være enkel for brukerne. Når betaling via telefonregningen har blitt ganske populært, så skyldes nok det først og fremst tjenestens enkelhet.

Transaksjonskostnadene må ikke være for høye og den må gi rimelig sikkerhet. For beløp av en viss størrelse er individuell betaling grei nok. Kredittkort og nettbankløsninger fungerer utmerket – selv om sikkerheten ved bruk av kredittkort ikke er tilfredsstillende. Men for små beløp blir transaksjonskostnadene for høye i forhold til de beløp som skal overføres. For noen år siden var det mange som trodde på mikrobetaling. Nå er det stille om dette. En viktig grunn til disse systemenes fiasko er at transaksjonskostnadene er for høye. Når man begynte å gå fra ideer til prototyper så man at transaksjonskostnadene ville bli langt høyere enn man trodde, og i virkeligheten ville de også antageligvis ha blitt langt høyere enn hva utviklerne også på dette tidspunkt trodde.

Continue reading Nettbaserte forretningsmodeller – betalingstjenester

Nettbaserte forretningsmodeller – rettsutvikling

<<Forrige: Betalingstjenester 

Når det nærmest er krig mellom pirater og underholdningsindustrien må vi også vente å møte krigens logikk. Det vil si at vi går fra galt til verre inntil den ene er heldød mens den andre fortsatt bare er halvdød. Jo større skadene er og jo vanskeligere motstanden er, desto sterkere virkemidler vil man ta i bruk. Vi må regne med at man vil komme til å statuere noen eksempler for å markere at piratvirksomhet ikke er akseptabelt og innebærer en ubehagelig risiko.

Underholdningsindustrien har til nå stort sett hatt retten på sin side, hvilket også vil si tilgang til statenes maktapparat. Det har vært et klart stemningsskifte i forhold til opphavsrettsutviklingen. Fram til årtusenskiftet kunne programvare- og medieindustrien få igjennom nesten hva som helst, og de møtte svært liten motstand. Men i de senere år har det skjedd noe, og det kom tydelig til uttrykk i den norske debatten rundt revisjonen av åndsverkloven i 2005.

Dette er ikke noe særnorsk fenomen. Kanskje vil nå pendelen svinge ut til den andre siden, før det hele om en del år stabiliserer seg. Men opphavsretten er forankret i internasjonale konvensjoner, og det er nok mange av de som mener noe om spørsmålet som undervurderer vanskelighetene med å endre på dette. Når vi er EU-medlem uten stemmerett kan vi heller ikke påvirke noe på den arenaen.

Continue reading Nettbaserte forretningsmodeller – rettsutvikling

Nettbaserte forretningsmodeller – oppsummering

 << Forrige: Rettsutvikling

En forretningsmodell må gjøre det mulig å levere innhold mot betaling på en måte som knytter betaling til bruk av innholdet. En form for DRM vil sannsynligvis være en del av en slik løsning, men det vil være i en mer brukervennlig implementering enn det vi har sett i dag. Dette vil bare være en av mange distribusjonsmodeller. Det vil være mye gratis innhold og reklamefinansiert innhold. En del vil leveres til abonnenter på ulike tjenester, enten som enkeltabonnement eller som del av en pakke.

Vi vil fortsatt ha behov for utvalgs- og kvalitetssikringstjenester, altså redaksjonelt arbeid. Dette må vi betale for på en eller annen måte. Men det vil være mer mangfoldig og kunne få andre former enn de vil til nå har vært vant til.

Vi må ha betalingstjenester som først og fremst er enkle. Mikrobetalinger er et dødfødt konsept.

Har pirater moral?

Dagbladet Magasinet (nettutgaven) har 31. oktober en interessant reportasje om piratenes strategimøte. En av “heltene” er den 23 år gamle nederlenderen Erik Dubbelboer. Han driver en av de største søkemotorene for Bit Torrent, hvor det spres et meget stort antall ulovlige filer.

Selv mener piratene – fortsatt i følge Dagbladet – at de representerer det «gode» mot de «onde». Det er noe slikt terrorister også tenker, selv om man selvfølgelig ikke kan sammenligne musikk- og filmpiratenes handlinger med terrorisme. Piratguruenes virksomhet minner mer om de som i skjul sørger for at penger ikke tilflyter skattemyndighetene eller som hvitvasker penger.

Hvis vi ønsker at musikere og filmskapere skal fortsette med å skape musikk og film så må de også ha muligheter til å leve av det de gjør. Man liker å hvitvaske sin samvittighet ved å hevde at de bare stjeler fra grådige plateselskaper, ikke fra artistene. Mange hevder at de vil betale dersom de bare vet at pengene kommer til artistene, ikke til rike plateselskaper. Det tror jeg ikke noe på. Det koster ingen ting å si at man ville ha betalt dersom …, men å faktisk betale er noe annet. Dessuten er det feil at pengene ikke (også) går til artister, komponister, osv. Det er samme form for moral som man finner hos de som unnskylder forsikringsbedrageri med at det bare går ut over rike forsikringsselskaper. Selvfølgelig er det andre forsikringskunder som betaler regningen, akkurat som det i førse rekke er musikere som lider under piratenes herjinger.

Continue reading Har pirater moral?

Også “kunstnere” må ta hensyn til andre

NRK melder 14. november 2007 at Ole John Aandal har laget en utstilling hvor han bl.a. bruker bilder av halvnakne jenter som han har funnet på nettet. Så lenge jeg ikke har sett selve utstillingen er det ikke mulig å kommentere den konkrete billedbruken. Men det er mulig å stille opp noen utgangspunkter.

Ole Johan Aandal svever åpenbart i den misforståelse at han kan gjøre hva han vil med det han måtte finne på nettet. Det er feil. Jeg har ikke noe mer rett til å bruke et bilde jeg finner på nettet enn et bilde jeg finner i en bok, på en utstilling eller et annet sted. At han “kommenterer de nye mediene” og “internett har kommet for å bli”, slik han uttrykker det overfor Dagbladet, gir ham ikke noen generell rett til å bruke det andre har skapt.

Noen har tatt bildene, og de har rettigheter som fotograf. Bildene det her er snakk om er neppe åndsverk, men er uansett vernet etter åvl § 43a. Andres bilder er ikke “felleseie” som hvem som helst fritt kan utnytte.

Continue reading Også “kunstnere” må ta hensyn til andre

Etiske regler for forfattere?

HagenI NRK kulturnytt tok stipendiat Paul Bjerke til orde for “etisk regelverk for bøker, se omtale på NRKs nettsider. Han får også støtte fra Aftenpostens Ulf Andenæs. Begrunnelsen er kraftige karakteristikker som “Skikkelig drittsekk” og “arrogant og påståelig” fra Carl I Hagens stilsikre penn, og like velvalgte karakteristikker fra Gerd Liv Valla. Forøvrig hadde Radiofront et program viet fornærmelsen søndag 4. november. Det er mange gode grunner til høre på programmet. Lett det fram på nettradioen mens den ennå er tilgjengelig.

Paul Bjerke vil ha et klageorgan av to grunner:

“- Når jeg har tatt til orde for en formalisert ordning, er det av to grunner. For det første, fordi det vil utgjøre en motvekt mot kommersielt press. Og for det andre, fordi det er en mulighet for de som føler seg uthengt eller at ytringsfriheten er blitt misbrukt ovenfor dem å klage. De får et sted å klage til som er enkelt, billig og praktisk å gjennomføre.”

Hva slags sanksjoner et slikt klageorgan skulle ha, sies det ikke noe om.

Continue reading Etiske regler for forfattere?

Fjern plate- og videodistributørenes konkurranseprivilegium

NRK kulturnytt kan i dag, 2. november 2007, melde at de internasjonale plateselskapene i Norge (Sony, EMI, Warner og Universal) kun gir ut én debutant.

Det er et problem for plateselskapene som ikke sikrer sin fremtid, men det er ikke noe stort problem for norsk musikkliv. Det gis ut mange debutanter, det ble i en kommentar i Kulturnytt nevnt at det kommer ut 10 debutanter hver dag. Men disse kommer på uavhengige plateselskaper.

Plateselskapene fikk for en del år siden en særbeskyttelse mot konkurranse gjennom paralellimport. Importører av video kom av en uforståelig grunn med under den samme beskyttelsen. Bestemmelsen hadde en kulturpolitisk begrunnelse. Ved å beskyttes mot konkurranse skulle plateselskapenes inntektsstrømmer sikres, noe som skulle komme satsingen på norsk musikk til gode.

Jeg har tidligere kalt dette et monument over en naiv politiker og en dyktig lobbyist. Jeg har ikke et sekund trodd at de internasjonale plateselskapene ville satse en krone mer på norsk musikk som takk for beskyttelsen. De tenker kommersielt og gir bare ut det de tror de skal tjene penger på. Det interessesante som skjer i norsk musikk kommer ut på de uavhengige selskapene. De har ikke import av internasjonale bestselgere og har derfor ingen fordel av konkurransevernet.

Videodistributører satser ikke noe på norsk filmproduksjon, så for dem er beskyttelsen en ren gavepakke som sikrer større inntekter til aksjonærene.

Bestemmelsen som beskytter plate- og videoimportørene burde aldri ha blitt vedtatt. Det er på tide at man fjerner denne meningsløse beskyttelsen av importselskapene.

Kristin Halvorsens årlige personvernkrenkelse

I dag er dagen for Norges mest  systematiske personvernkrenkelse. Nå kan vi grafse i naboers, kollegers og familiemedlemmers inntekt.

Det finnes ingen gode grunner for å offentliggjøre skattelistene. En gang i tiden hadde det kanskje en kontrollfunksjon. Den er det ikke noe igjen av. Nå er det kun kikkingen og misunnelsen som er igjen. Dette er “Se og Hør” politikk. Vi var på vei bort fra dette. Men noe av det første Kristin Halvorsen gjorde da hun overtok som finansminister var å reversere dette og gå tilbake til full grafsing. Her opptrer hun mer som en slags “Se og Hør” journalist enn som finansminister.

Men når vi har et skattesystem basert på misunnelse, så bør man vel ikke overraskes over at det partiet som sterkest målbærer misunnelsen også forer den ved å legge ut skattelistene.

Musikkonline har blitt en interessant tjeneste

Musikkonline er nedlastingstjenesen til FONO – de uavhengige norske plateselskapene. Det er disse selskapene som viser hva som rører seg i norsk musikkliv og har den mest spennende musikken. Bestsellerne gis ut på norskavdelingene til de store, internasjonale plasteselskapene. Men det er som regel ikke bestsellerne som gir de mest interessante musikkopplevelsene.

Jeg har til nå valgt å kjøpe min musikk på CD, selv om jeg ganske umiddelbart spiller den over til mp3. Nedlastingstjenester som Musikkonline og iTunes har ikke vært interessante nok. Prisen har vært for høy i forhold til man fikk igjen.

9,50 for et enkeltspor eller 86 for et album er ikke spesielt dyrt. Men vi har måttet leve med en teknisk beskyttelse (DRM) som i alle fall har gjort det komplisert å kunne spille musikken på annet utstyr enn den PCen musikken ble lastet ned til. Lydkvaliteten var heller ikke god nok.

Nå har man fjernet DRM. Ved at man etter hvert at økt bitraten til fra 256 til 320 k har også lydkvaliteten kommet opp på et nivå hvor man kan begynne å sammenligne med CD. Så fra nå av vil også jeg bli kunde hos Musikkonline.

Englene i Nordre Vestfold tingrett

Jeg har kommentert saken om “Märthas engler” i Prinsessen, englene og andre eventyr. Etter dette har saken blitt prosedert, men noen avgjørelse foreligger ikke. Saken har har også blitt diskutert i NRK Stanspunkt. Det blir en litt underlig forestilling når man henter inn partenes advokater til en slik diskusjon. De kan ikke gjøre annet enn å gjenta det de har anført for retten, og slik sett bidrar de ikke så mye til sakens oppklaring. Men det får ligge.

Av de deltagende debattanter var det Trygve Hegnar som var mest to the point. Han karakteriserte forlagets opptreden som sleip. Det er jeg enig i. Jeg vil ikke forsvare forlagets handling. Men det er et langt stykke fra det å være sleip forlegger til det å gjøre noe ulovlig, og det er enda lenger til å stanse boken før den faktisk er utgitt.

Continue reading Englene i Nordre Vestfold tingrett