Category Archives: Personvern

Publisering av bilder av parkerte biler m.m.

<edit>Etter å ha fått litt motstand på Twitter, blant annet fra Jon Wessel-Aas, har jeg gått gjennom de personverndommer fra EU-domstolen og ECHR som han viste til i den tråden, og oppdatert og utdypet det jeg skrev om personvern. Slik sett blir dette en illustasjon av hvorfor ytringsfriheten er viktig: vi kommer med noen ytringer, møter motstand, og gjennom et fritt ordskifte kan vi komme litt nærmere en slags sannhet. Noen ganger får man bite i det sure eplet, og akseptere at argumentasjonen ikke ble god nok. Andre ganger blir man styrket av å møte motstand, og kan utvikle argumentasjonen videre.

Jeg har valgt å beholde alt fra den opprinnelige kommentaren, men har føyd til en del nye avsnitt som er markert ved at de er satt mellom tagene <edit> og /edit>. Det er ikke den beste metoden for å få en best mulig tekst, men da er det i alle fall ganske enkelt å se hvilke endringer som er gjort.</edit>

NRK skriver om bilister som risikerer latterliggjøring i sosiale medier om de parkerer feil. Advokat Jon Wessel-Aas sier til NRK:

“Han vurderer at publiseringane er i strid med personopplysingslova, dersom bilen og plasseringa er hovudfokus, og publiseringa ikkje har andre synlege motiv enn å «henge ut» den enkelte.”

Jon Wessel-Aas har publisert hele sitt svar på Twitter, som selvfølgelig er mer nyansert enn det som gjengis av NRK.

Bildene er offentliggjort i en facebookgruppe som ifølge NRK har nesten 5 000 medlemmer. Det er ingen tvil om at det som publiseres i slike grupper er offentlig. Jeg viser her til det jeg skrev i min kommentar til de to dommene om hatefulle og diskriminerende ytringer, HR-2020–184?A og HR-2020–185?A.

Jeg mener vi må starte et helt annet sted enn i personopplysningsloven. Publisering av bilder er ytringer som er vernet av ytringsfriheten. Vi må da starte i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art 10.

Continue reading Publisering av bilder av parkerte biler m.m.

Samfunnstopp arrestert for seksuelle overgrep. Om navngivelse ved omtale av straffbare forhold.

Denne kommentaren er basert på et kapittel i utkast til en bok om “Ytringsfrihet og medieregulering” som er planlagt utgitt i 2019. Bilde på toppen: Foto: Jennifer Moo, CC BY-ND 2.0.

For en stund siden ble det kjent at personen som til da stort sett hadde vært omtalt som “samfunnstopp” når mediene skrev om saken om seksuelle overgrep, var tidligere satsråd og fylkesmann Svein H Ludvigsen. Ludvigsens forsvarer, Ulf E. Hansen, sa til Aftenposten at det var “definitivt på tide å minne om Tønne-saken”. For de som trenger en oppfriskning, var dette saken med et enormt mediepress etter at Økokrim tok ut tiltale mot tidligere helseminister Tore Tønne, som endte med at han tok sitt liv i desember 2002.

Continue reading Samfunnstopp arrestert for seksuelle overgrep. Om navngivelse ved omtale av straffbare forhold.

Støtteordning for elsykkel og personvern

Foto på toppen: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tester elsykkel. Foto fra elbilforeningen, CC BY 2.0.

Ski kommune vil innføre en støtteordning for kjøp av elsykkel. Det er et fornuftig tiltak. Som så mange andre kommuner, så bruker sikkert også Ski et mye større beløp enn dette på å støtte elbilister, med ladestasjoner, osv.

Men noen “kreative” byråkrater har funnet ut at de må kontrollere bruken av disse elsyklene. Dette kan vi lese hos NRK Østlandssendingen:

“Kommuneadministrasjonen i Ski foreslår at elsyklene utstyres med GPS og internettoppkobling. Og at det foretas ukevise avlesninger av hvor langt elsykkelen har gått.

Dersom sykkelen ikke brukes nok – vil kommunen vurdere å kreve pengene tilbake. Dette går fram av en forslag som skal behandles av lokalpolitikerne i neste uke.

Continue reading Støtteordning for elsykkel og personvern

Minnetale over Jon Bing

I dag holdt jeg denne minnetalen over Jon Bing i Det Norske Vidensakabs-Akademi:

Jon Bing var en av de som skapte det faget som i Norge har fått betegnelsen rettsinformatikk: Møtet og samspillet mellom jus og informasjonsteknologi. Han var den ledende i Norge, og en av de ledende i verden. Jeg tror ikke noen, kanskje bortsett fra Jon selv, ville ha protestert om jeg hadde sagt at han var den ledende i verden.

Han ble født i Tønsberg 30. april 1944. Familien flyttet til Trondheim da Jon var tre år gammel, og det var Trondheim han regnet som byen han kom fra. Jon døde 14. januar i år, 69 år gammel.

Jon var en ekstraordinær person. Allerede som student var han etablert som skjønnlitterær forfatter. Sammen med Tor Åge Bringsværd gjorde han science fiction kjent for det norske folk. De som kan mer om den sjangeren enn meg, sier at de gjennom sine oversettelser og antologier brakte det beste av verdens science fiction til Norge, og at de selv løftet sjangeren til et ordentlig litterært nivå i Norge. Vi er mange som var blitt kjent med Jon gjennom dette forfatterskapet, før vi møtte fagpersonen Jon Bing.

Continue reading Minnetale over Jon Bing

Kan vi nekte studenter og andre å gjøre opptak av forelesninger?

[Bilde på toppen: Foto Johan Roed, CC BY-NC-SA 2.0.] Dette er et spørsmål jeg får ganske ofte: Kan vi som forelesere nekte studenter (eller andre) å gjøre opptak av våre forelesninger? Jeg har tidligere skrevet om tilgjengeliggjøring av forelesninger ved podcast m.m., men da uten å gå inn på de juridiske problemstillingene.

Dette er ikke først og fremst et opphavsrettsspørsmål. Et opptak av en fremføring vil innebære at man fremstiller et eksemplar av det som fremføres, f.eks. en forelesning. Men dersom studenter gjør opptak til eget bruk, vil det være en eksemplarfremstilling til privat bruk, som er tillatt i medhold av åndsverksloven § 12. Det er de samme reglene som gjelder både for lydopptak og videoopptak.

Continue reading Kan vi nekte studenter og andre å gjøre opptak av forelesninger?

Lars Lillo-Stenberg / Andrine Sæther vs Se og Hør

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har avsagt sin dom i saken Lars Lillo-Stenberg / Andrine Sæther vs Se og Hør.  Resultatet overrasker ikke.

Først noen juridiske teknikaliteter. Saken i EMD var mellom Lars Lillo-Stenberg / Andrine Sæther og Den norske stat. Se og Hør var ikke lenger part i saken. Høyesterett dømmer i siste instans. Dommer fra Høyesterett kan ikke ankes, heller ikke til EMD (men mediene fremstiller dette ofte misvisende). Tvisten med Se og Hør ble endelig avgjort ved Høyesteretts dom.

Når endelig dom er avsagt i vårt rettssystem, kan man reise sak mot staten for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Hvis staten ikke i tilstrekkelig grad har beskyttet en persons menneskerettigheter, f.eks. ved at lovgivning eller rettspraksis er i strid med EMK, kan staten bli dømt. Staten kan også bli dømt til å erstatte det tap en part har lidt ved et eventuelt menneskerettsbrudd.

Continue reading Lars Lillo-Stenberg / Andrine Sæther vs Se og Hør

Jon Bing til minne

Jon_KleivstuaJeg fikk i dag den triste meldingen at min gode venn og kollega Jon Bing døde i går, 69 år gammel.

Jeg møtte Jon første gang for drøyt 30 år siden, høsten 1981. Jeg ble da ansatt som vit.ass. på det som den gang het Institutt for privatretts avdeling for edb-spørsmål. Jeg kjente til ham fra før, og hadde lest en del av hans science fiction. Jeg møtte en vennlig, imøtekommende, raus og entusiastisk person.

Alle som har hatt Jon som underviser, vil huske ham som en engasjert, entusiastisk og inspirerende lærer. Selv snakket han gjerne om entusiasme som pedagogisk metode, og han praktiserte det selv.

Continue reading Jon Bing til minne

Cloud computing – en skyfri himmel?

CloudComputingCloud computing kan ofte være en utmerket løsning. Men det finnes også uværsskyer, og man må kle seg etter været.

Bing Hodneland arrangerer frokostseminar om “cloud computing” tirsdag 30. april 2013. Gå hit for mer informasjon og påmelding.

Hva er «cloud computing»?

«Cloud computing» – det er et av mange ganske innholdsløse buzzwords som IT-bransjen er så flink til å finne på. Det finnes ingen sky. Skal man bruke meteorologiske metaforer ville tåke passe bedre. Det kan omfatte datalagring, databehandling og programvare som er tilgjengelig for bruker via nettet.

Continue reading Cloud computing – en skyfri himmel?

Forslaget til endringer i åndsverkloven

[section_title title=Innledning]

Fredag 8. februar la kulturminister Hadia Tajik fram forslag til endringer i åndsverkloven, Prop. 65 L (2012–2013). Skuddene fra skyttergravene kom før pressekonferansen var avsluttet. Ingen hadde hatt tid til å lese proposisjonen, men hva betyr vel det. Det er ikke bare pressen som gjerne unngår fakta som kan ødelegge saken. Vi har igjen også møtt den velkjente debattformen hvor man lager sine egne spøkelser, som man så slåss mot med stort engasjement.

<edit>En av de virkelig uinformerte kommentarene kommer fra Jørgen Aas i Bergen Unge Venstre i BT. “Google, Youtube, Facebook og Twitter er noen av de mange nettstedene som vi i verste fall risikerer at blir blokkert, hvis høyesterett ikke setter ned foten.” Det er vrøvl. Hvis han i det hele tatt har lest forslaget, er hans leseferdigheter særdeles mangelfulle. Men han har vel ikke tatt seg bryet med å lese før han uttaler seg han heller.</edit>

Før jeg går inn på innholdet i forslaget, vil jeg markere følgende ståsted:

  • Det er en selvfølge at de som skaper åndsverk, utøvende kunstnere og andre skal ha rådighet over sine verk og sine kunstneriske prestasjoner. Det kan ikke være slik at de som driver intellektuelt og/eller skapende arbeid skal fratas resultatene av sin arbeidsinnsats. Det er ikke slik man bygger et kunnskapssamfunn.
  • Det er opphavsmannen som bestemmer om et verk skal være tilgjengelig, og i så fall på hvilken måte verket skal være tilgjengelig.
  • Det er ingen menneskerett til enhver tid og fra et hvilket som helst sted å få tilgang til alt som er skapt av åndsverk.
  • De som vil ha tilgang til og nyte godt av andres åndsverk, må betale for dette, med mindre opphavsmannen har valgt å stille det til disposisjon gratis. Det er like selvfølgelig som at vi betaler for den maten vi spiser. Synes man at et åndsverk er så lite verdt at man ikke vil betale en rimelig pris, da fortjener man ikke å få tilgang til det.
  • Opphavsmenn skal, som alle andre, ha muligheter til å i ivareta sine rettigheter.
  • Ting tar tid. Alle løsninger er ikke på plass med en gang. Continue reading Forslaget til endringer i åndsverkloven

Caroline, Kate og oss andre: Retten til eget bilde

[section_title title=Innledning]

En paparazzi med kraftig telelinse har klart å legge fram bevis for at hertuginne Kate er kvinne: Hun har faktisk bryster. For å få fram denne sensasjonelle nyheten, har han tatt bilde på en kilometers avstand. Slikt blir det selvagt bråk av.

Vi har en bestemmelse om retten til eget bilde i åndsverkloven § 45c. Denne slår fast følgende hovedprinsipp:

“Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede”

Vi skal merke oss at det er offentlig gjengivelse og visning som krever samtykke. Det er ikke nødvendig med samtykke for å ta bildene.

Det er selvfølgelig unntak fra denne regelen. De fem unntakene er disse:

“a)    avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b)    avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c)    bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d)    eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e)    bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd. “

Det er de tre første som har størst interesse.

Denne bestemmelsen er et inngrep i ytringsfriheten. Den må derfor tolkes med utganpunkt i i Grl § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10. Inngrepet kan ikke gå lenger enn det som lar seg forsvare ut fra ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individetes fri meningsdannelse (Grl § 100), og at inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn (EMK art 10).