Category Archives: Trafikkregler

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Innledning

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Jeg kommer ikke til å gi meg med Mosseveidommen før skadevirkningene er reparert. Jeg har liten tro på at det vil komme opp en ny sak for Høyesterett hvor det påstås at dommen er feil. Da må først en person bøtlegges for å sykle i kollektivfelt, vedkommende må nekte å vedta forelegget, og saken må gå helt til Høyesterett. Det er mange grunner til at det er lite sannsynlig, uten at jeg går nærmere inn på det.

Skaden må derfor rettes opp av en samferdselsminister som rydder opp i trafikkreglene, og i den sammenhengen gjør det klart at det er alvorlig ment når reglene sier at det er tillatt å sykle i kollektivfelt. Dessverre er ingen samferdselsministre som er særlig opptatt av at det skal være mulig å sykle. Det sitter langt inne å si det, men jeg tror faktisk at den samferdselsministeren som i moderne tid har vært mest opptatt av sykkel, er FrPs Ketil Solvik-Olsen. Men han var heller ikke noen sykkelpolitiker, så det sier egentlig mest om hvor lite andre samferdselsministre har brydd seg om sykkel. Knut Arild Hareide var opptatt av sykkel så lenge han var stortingsrepresentant. Men da han ble samferdselsminister glemte han sykkelen, og ble bare opptatt av å bygge motorvei. Samferdselsminister Knut Arild Hareide hadde helt glemt de spørsmålene som tidligere stortingsrepresentant Knut Arild Hareide hadde stilt til tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Innledning

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Tingrettens dom

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Jeg starter med dommen i Oslo tingrett, som er tilgjengelig her. Jeg gjengir følgende fra tiltalen, slik den er angitt i dommen:

“Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Oslo er han satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av

Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3 første ledd
for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og væreaktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.


Grunnlag:
Mandag 24. september 2018 ca. kl. 16.30 på E18 Mosseveien mellom Ormsundveien og Ulvøya var han ikke tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom, idet han syklet i kollektivfeltet til tross for at trafikken på stedet ikke tillot dette. Han holdt lavere hastighet enn det som var skiltet fartsgrense på stedet. Som følge av syklingen fortettet trafikken seg og det oppstod kø bak ham, og han hindret således trafikkflyten på stedet. I tillegg fremkalte han potensielt trafikkfarlige situasjoner for seg selv.”

Jeg tror ikke at jeg har lest selve forelegget, i alle fall har jeg det ikke for hånden og husker i alle fall ikke detaljer. Så jeg må holde meg til det som er gjengitt i dommene. At politiet driter seg ut ved å skrive at “han holdt lavere hastighet enn det som var skiltet fartsgrense på stedet”, som om skiltet fartsgrense er en slags påbudt minstefart, overrasker ikke. Men at ingen av rettsinstansene som prøvde saken sa at dette var et helt uholdbart standpunkt, det er i beste fall svakt og overraskende. Jeg kommer tilbake til det senere.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Tingrettens dom

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Lagmannsrettens dom

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Jeg fulgte også hovedforhandlingen i lagmannsretten. I lagmannsretten er det i slike saker syv dommere, to fagdommere og fem lekdommere. Etter straffeprosessloven § 35 kreves det et flertall på minst fem dommere for domfellelse. En av de som stemmer for fellende dom må være en fagdommer. I denne saken var det dissens 6-1. En av lekdommerne stemte for frifinnelse. Uten å ha undersøkt det ordentlig tidligere, har jeg tenkt at det særlig er lekdommerne som identifiserer seg med bilistene og opptrer sykkelfiendtlig. Men i denne saken er det lekdommere som har utvist litt fornuft.

Lagmannsrettens dommere opptrådte mer profesjonelt under hovedforhandlingen enn fagdommeren i tingretten, slik at det ikke på samme måten var mulig å lese deres holdninger ut fra kroppsspråk, osv. Men resultatet ble nedslående: Han ble dømt i lagmannsretten. Dommen er tilgjengelig her.

Til de som ikke er fortrolige med prosessen i norske domstoler. Når en ankesak behandles i lagmannsretten, er det vanligvis en fullstendig ny behandling av saken, med full bevisførsel osv. I tingretten ble det ført tre vinter, i lagmannsretten seks. Dette til forskjell fra behandlingen i Høyesterett, som jeg kommer tilbake til når jeg kommer til den dommen, hvor det ikke er bevisførsel.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Lagmannsrettens dom

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Høyesteretts dom

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Da har vi kommet til den endelige avgjørelsen i Høyesterett.

Syklistforeningen og Norges Cykleforbund gikk inn som partshjelpere, og saken ble anket til Høyesterett. Det hender at noen går inn som parthjelper i saker de mener at prinsipiell interesse for interesser de representerer, og det betyr i praksis at de gjerne tar ansvaret for å føre saken, og ikke minst for kostnadene ved å føre saken. Syklistforeningen og Norges Cykleforbund hadde engasjert John Christian Elden til å føre saken for Høyesterett. Den som skal føre en sak for Høyesterett må ha møterett for Høyesterett, hvilket vil si at hen må ha ført noen prøvesaker og har fått godkjent disse. John Christian Elden er en av våre fremste og mest erfarne strafferettsadvokater. Jeg håper at jeg aldri vil få behov for en forsvarer i en straffesak. Men skulle så skje, ville John Christian Elden vært høyt oppe på listen over advokater jeg ville ha ønsket.

Jeg starter med å si litt om Høyesterett. Jeg kjenner ikke det indre liv i Høyesterett særlig godt. Vanligvis er det fem dommere som deltar i behandlingen av en sak, de saker som behandles i avdeling. Det er en viss rotasjon mellom dommerne, og det er en form for tilfeldighetsprinsipp som avgjør hvilke dommere som behandler de ulike sakene, uten at jeg kjenner detaljene i dette. Den av de fem dommerne som har lengst ansiennitet administrer saken og leder forhandlingene. Hvis justitiarius (Høyesteretts leder) deltar i behandlingen, administerer alltid justitiarius, uavhengig av ansiennitet. Mosseveisaken ble administrert av justitiarius Toril Øie.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Høyesteretts dom

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Oppsummering

Hele saken er en rettsskandale fra det øyeblikk en politijurist fikk hånd om saken, og valgte ikke å henlegge den.

Generelt har jeg ingen tillit til politiet i slike saker. Politiet har så ettertrykkelig og over lang tid demonstrert at de er en sykkelfiendtlig etat. At en politibetjent som lukter syklistblod kaster seg over en syklist og anmelder, overrasker ikke.

Men saken burde ha vært stoppet lenge før den havnet for noen domstol. Jeg hadde et slags håp om at når en politijurist fikk se saken, så ville den ha blitt håndtert på en forsvarlig måte. Men korpsånden i politiet er tydeligvis slik at man ikke opponerer mot det en politibetjent kommer trekkende med. I den grad rettsavgjørelsene i det hele tatt er begrunnet, er begrunnelsene i beste fall syltynne. Det er stort sett fri synsing basert på nesgrus bilblindhet og sykkelhat.

Jeg har begrenset tillit til norske tingretter og lagmannsretter når det gjelder saker som involverer folk som sykler. Til det er det avsagt altfor mange dommer hvor det er åpenbart at dommerne identifiserer seg med bilistene, og dømmer i bilistenes favør, selv der det er åpenbar og grov uaktsomhet fra bilistenes side. Men fram til 3. september 2020 hadde jeg en viss tillit til Høyesterett. Da avsa Høyesterett den famøse dommen, og tilliten til dem generelt, og de fem dommerne som avsa denne dommen spesielt, raknet. At selv Høyesterett skulle bli med på dette var sjokkerende dårlig.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Oppsummering

Det sykkelfiendtlige bilpolitiet slår til igjen

Norge har et sykkelfiendtlig bilpoliti. For politiet i Norge er folk som sykler eller går verdiløse, og bør helst holde seg langt borte fra veiene. Mens bilistene er hellige. Det sykkelfiendtlige bilpolitiet har slått til igjen:

En syklist krenket det som bilistene anser som sin hellige grunn, ved å sykle på E6 på Skullerud, ifølge avisa Oslo. For det blir syklisten anmeldt, og politiet har tatt midlertidig beslag i førerkortet. Jeg visste ikke at man trengte førerkort for å sykle. Hvis politiet har tatt beslag i førerkort for noe annet, er det et rent hevntokt fra politiet. Opplysnigene i avisen er sparsomme. Det står bare at vedkommende syklet på veien, og at politiet mottok flere nødanrop. Sikkert fra bilister som fikk angstanfall da de så at det faktisk var mulig å sykle, og som straks sendte sine bønner til “O hellige bilpoliti”. De ble bønnhørt.

Noen enkle fakta: E6 ved Skullerud er ikke motorvei. E6 er motorvei fra Klemetsrud og videre sørover. Jeg tar sjansen på å låne dette bildet (jeg har ikke spurt) tatt av han som kaller seg Sykkelmafiaen på Bluesky, som viser skiltet som sier at det er slutt på motorvei ved Klemetsrud.

Continue reading Det sykkelfiendtlige bilpolitiet slår til igjen

Nå tennes tusen trafikklys, i mangt et øde kryss

Man lærer stadig noe nytt. En grunn til at jeg følger med på en del utvalgte personer på visse sosiale medier, er at noen vet ting som jeg ikke vet, men som jeg gjerne vil vite. Og noen følger godt med i medier som jeg ikke følger. Men jeg er ikke blant de som kaster bort tid på å klikke meg gjennom selfie etter selfie med tanketomme reklameplakater.

Noe av det jeg ikke hadde fått med meg i villnisset av regler som gjelder trafikk, var skiltforskiften § 30 nr 1, om Myndighet for trafikklyssignal og vegoppmerking. Denne lyder:

“Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned trafikklyssignal for offentlig og privat veg.
Før vedtak treffes etter første ledd, skal politiet og kommunen eller den ansvarlige for privat veg få uttale seg.
Vedtak om 1096 «Blinkende signal foran jernbane» kan treffes etter at vedkommende banemyndighet har fått uttale seg.
Oppsetting av 1092 «Tolyssignal» krever ikke vedtak.”

Trafikklys er et tiltak for bedre fremkommelighet for bilister. I alle fall i Oslo sentrum er det mange trafikklys som fremstår som helt unødvendige og som burde ha vært fjernet. Men når det gjelder trafikkregulering gjelder på ingen måte prinsppet om lokalt selvstyre. Hvis man skal fjerne et helt unødvendig trafikklys i Rådhusgt, så er det som som må vedtas av Vegdirektoratet. (Jeg har aldri helt forstått forskjellen mellom Vegdirektoratet og Statens vegvesen, hvis det er noen.)

Det partiet som oftest snakker om lokalt selvstyre og at avgjørelser skal tas nær folk, diesel- og traktorpartiet Senterpartiet, vil ikke ha noe av at noen lokalt, særlig ikke i byene, skal hindre bygdefolk å kjøre sine fossilbiler inn til byene. Derfor er det for dem tryggest å la noen bilsentrerte byråkrater som synes å være utenfor politisk kontroll, avgjøre slike spørsmål.

Jeg pretenderer på ingen måte å ha oversikt over alle lysregulerte kryss i Oslo. Men her er noen tiltak jeg mener er nødvendige, i en slags prioritert rekkefølge:

  • Alle trafikklysene i Rådhusgt bør fjernes, med mulig unntak ved nedkjøring til ut utkjøring fra tunnelen, og krysset ved Langkaia, som det er grunn til å se nærmere på.
  • Trafikklyset ved innkjøringen til Aker brygge fra Munkedamsveien bør endres slik at det blir lysregulering for syklende. Her har bilister som skal svinge inn til Aker brygge grønt lys og krysse sykkelveien, samtidig som det i alle fall kan forstås som også syklende har grønt lys. Men Vegdirektoratet er ikke opptatt av folk som sykler, og trafikklys for syklende har vi altfor få av i dette landet.
  • Et annet tiltak er at gående bør prioriteres ved fotgjengerlys. I Sverige har jeg opplevd at straks jeg trykker på tiggekanppen, blir det gult så rødt lys for bilistene, og grønn mann for gående. Det burde være hoveregelen, slik at det krever en særlig begrunnelse for at bilistene skal prioriteres. I dag prioriteres bilistene, slik at gående får grønn mann hvis de har trykket på tiggekanppen i tide til det er gåendes mulige slot i reguleringen.
  • Det siste jeg vil ta med at man bør fjerne alle trafikklys innenfor Ring 1. Da har jeg ikke vært innom f.eksk. Grünerløkka, hvor de sikkert også bør saneres en del trafikklys. Men jeg er ikke godt nok kjent i området til å foreslå noe konkret. Jeg har tidligere foreslått at Grünerløkka bør reguleres etter Groningen-prinsippet, hvor det ikke er mulig for bilistene å kjøre gjennom området. Skal de fra den ene kanten til den andre må de kjøre ut, rundt og inn fra en annen kant. Med en slik løsning bør det ikke være lyskryss innenfor området.

“Uforutsigbare” syklister. Om en undersøkelse fra Trygg Trafikk og Tryg forsriking

Bilorganisasjonen “Trygg Trafikk” og Tryg forsikring har fått utførst en undersøkelse, som ifølge deres pressemelding viser at vi “Trenger bedre samarbeid mellom syklister og bilister”. Slikt “samarbeid” betyr i praksis gjerne at folk på sykkel skal holde seg borte fra veier hvor bilister kjører. Helst bør de ikke finnes i det hele tatt. Her er det som i pressemeldingen presenteres som et av hovedfunnene i årets undersøkelse:

“Årets undersøkelse viser nemlig at 7 av 10 – 73 prosent – av alle nordmenn synes at syklister tar for lite hensyn til bilister. 65 prosent mener de tar for lite hensyn til fotgjengere.”

Svenske “Cyclistbloggen” ga på Twitter en meget treffende karakteristikk av problemet med “uforutsigbare” syklister:

“Därför upplever de dem som ”oförutsägbara”. För att de normalt inte överhuvudtaget finns i deras tankar. Förrän de är ivägen.”

Continue reading “Uforutsigbare” syklister. Om en undersøkelse fra Trygg Trafikk og Tryg forsriking

Trailersjåfør frifunnet etter å ha kjørt på og drept en syklist

Da dette ble en lang kommentar, tar jeg hovedpunktene her:

  • Trailersjåføren burde vært dømt for uaktsomt drap etter strl § 281. Det samsvarer best med bl.a. de forrige dommene om syklende som ble påkjørt og drept av lastebilsjåfører som svingte til høyre.
  • Uaktsomheten må anses for grov, slik at de pårørende har krav på oppreisningserstatning etter skl § 3-5.

Andre tiltak, som det ikke er opp til retten å avgjøre:

  • Man bør forby kjøring med store trailere i Oslo sentrum.
  • Skl § 3-5 bør endres, slik at skadelidte/pårørende ikke nektes oppreisningserstatning.

Torsdag 21. april 2022 kjørte en en trailersjåfør på og drepte en syklende dame i krysset Ullevålsveien og Waldemar Thranes gt i Oslo. Nå er trailersjåføren frifunnet for tiltale om “uaktsomt drap” ved en dom i Oslo tingrett 5. mai 2023. (Jeg har dommen i en ikke-anonymisert versjon, og her hvor jeg er nå har jeg ikke program for å redigere pdf-filer på en slik måte at jeg kan anonymisere den ordentlig, så jeg legger den ikke ut.) Sjåføren ble dømt for overtredelse av veitrafikkloven § 3, veitrafikklovens “Kardemommelovbestemmelse”, som kan brukes til å straffe alt fra å følge trafikkreglene og sykle i et kollektivfelt, til å drepe folk som sykler.

Continue reading Trailersjåfør frifunnet etter å ha kjørt på og drept en syklist

Kravet til klarhet gjelder visst ikke hvis man skal straffe syklister

Artikkel publisert i Lov og Rett 2023 Side 70–72.

I artikkelen «Klarhet om klarhetskravet» drøfter Tomas Midttun Tobiassen og Geir Ulfstein kravet til klar lovhjemmel for å kunne idømme straff.1 De skriver blant annet:

«Når det røyner på, er det en risiko for at Høyesterett ikke helt klarer å etterleve egne uttalelser om krav til ?klarhet?.»

Høyesterett avsa høsten 2020 den såkalte Mosseveidommen, HR-2020–1723-A. Den er et eksempel på at Høyesterett ikke klarte å etterleve egne uttalelser om krav til klarhet, slik disse blant annet er formulert i HR-2016–1458-A, hvor førstvoterende sier i avsnitt 8 følgende om klarhetskravet, med videre henvisning til Høyesteretts praksis:

«Dette omfatter dels et krav om at straffebudene utformes tilstrekkelig presist til å gi nødvendig veiledning om grensen mellom rett og galt på det aktuelle området, og dels en instruks om at domstolene ved tolkningen og anvendelsen av straffebestemmelser må påse at straffansvar ikke ilegges utover de situasjoner som selve ordlyden i straffebudet dekker.»

I Mosseveidommen ble en syklist straffet etter generalklausulen i vegtrafikkloven (vtrl.) § 3 første ledd. Hjemmelen for straff er i vtrl. § 31. Vtrl. § 3 er vegtrafikkens «kardemommelov»:

«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.»

Den er langt fra en presis angivelse av grensen mellom rett og galt på det aktuelle området. Bestemmelsen har i mange saker vært brukt til å «nedgradere» straffbare handlinger som også kunne ha vært pådømt etter de strengere bestemmelsene i straffeloven om å forvolde skade eller død. Jeg har funnet to saker hvor noen har blitt dømt etter alternativet «annen trafikk unødig blir hindret eller forstyrret», før Mosseveidommen. I Rt. 1981 s. 1133 ble en demonstrant under Alta-aksjonen bøtelagt for å ha satt seg foran politiets biler, og i LG-2018-67362 hadde sjåføren stanset en russebuss midt i veien og dermed hindret trafikk.

Continue reading Kravet til klarhet gjelder visst ikke hvis man skal straffe syklister