Så har det skjedd igjen. En syklist er kritisk skadd etter kollisjon med bil. Ifølge Romerikets blad arbeider politet
” så langt ut fra en teori om at bilen skal ha kommet over i motgående kjørefelt.”
I Dagbladet kan vi lese følgende:
“De har kommet i fart, og krasjet nærmest front mot front, muligens i forbindelse med at bilen skulle svinge, sier Granerud.”
Det er sparsomt med opplysninger, og mediene pleier å glemme slike saker fort. Så vi får neppe vite så mye om hva som har skjedd, med mindre det blir en sak for domstolene.
På rutinemessig måte unnskylder politiet bilisten, og sier følgende til Romerikets blad:
“Det er ingen mistanke om at dette er gjort med vilje. Her snakker vi om et uhell. Vi har tatt blodprøve – noe som er normalt i en sånn type sak – av en kvinnelig sjåfør i 70-årene. Nå gjenstår det å avhøre siktede, sier Sveen til Romerikes Blad rundt klokka 18.20 lørdag kveld.”
Det er vel ingen som mistenker at det var forsettlig drapsforsøk fra hun som kjørte bilen. Men ut fra det lille vi har fått vite, tyder det meste på at bilisten ikke har overholdt sin vikeplikt overfor møtende syklist. At bilister ikke overholder vikeplikt over for syklende, er dessverre en ganske vanlig årsak til kollisjoner som fører til død eller alvorlige skader — og det går som regel utover den som sykler.
Like rutinemessig unnskylder politiet bilisten. Det var “uhell”. Nei, det er ikke uhell når noen ikke ser seg for før de skal svinge, og dermed bryter vikeplikt — selv om politet ofte omtaler det slik.
Den første saken hvor jeg reagerte på politiets omtale av kollisjon mellom bilist og syklist, og dermed medienes omtale av saken med politiet som kilde, var i 2009. En bilist svingte til venstre inn på en bensinstasjon på Trosterud i Oslo, og kolliderte med en møtende syklist, som dessverre omkom. På sedvanlig politivis, skjøv politiet ansvaret over på syklisten. “Syklsiten kom i høy hastighet” var politiets forklaring, en forklaring de ofte har brukt for å frikjenne bilisten og skyve skylden over på vedkommende som syklet. Det ble en etterfølgende rettssak, hvor bilisten ble dømt for uaktsomt drap. Syklisten hadde en sykkelcomputer på sykkelen, og den viste at han en stund før kollisjonsøyeblikket hadde holdt en fart på ca 30 km/t, på en strekning hvor fartsgrensen er 50. TV2 gjenga følgende fra dommen:
“Retten påpeker i dommen at sykkelcomputeren på Refsnes’ sykkel, viser at han de siste 103 meterne fram til ulykkesstedet, hadde holdt en gjennomsnittsfart på 31 km/t. Dette er godt innenfor fartsgrensen på stedet, som er 50 km/t. Det påpekes også at [syklisten] var godt synlig, fordi han hadde på seg en rød treningsoverdel, og sykkeltights i sterkt grønn og gul farge.”
De som ikke synes å lære noe av slike saker, er politiet. Bilisten ble blendet av solen, er en vanlig unnskyldning som politiet gjerne bruker, og som de også brukte i denne saken. Det er aldri solens feil. Farten skal avpasses etter forholdene. Når man blir blendet av solen, da reduserer man farten kraftig. Man fortsetter ikke i blinde i samme fart.
Det styggeste tilfelle jeg har sett av at politiket frifinner en bilist som bryter vikeplikten, var fra Asker og Bærum i 2016. En bilist rygget fra privat ukjørsel ut i Sanviksveien, som er forkjørsvei. En syklist som syklet langs denne veien, som er hovedsykkelrute — og jeg tror det var sykkelfelt også den gangen, kolliderte med bilisten. Den som rygger har absolutt vikeplikt, men slike detaljer bryr ikke politiet seg om når man kolliderer med folk som sykler. Den som kjører fra privat eiendom ut på offentlig vei har vikeplikt. Og det var som nevnt forkjørsvei. Med andre ord trippel vikepliktsbrudd fra bilisten. Likevel presterte politiet å si at syklisten var like mye å klandre som bilisten, og opprettet ikke sak.
Bilisten kjørte sakte, det var ikke meningen, er en vanlig unnskyldning. Man rygger ned barn, men rygger sakte og det var ikke meningen. Som i saken som fikk denne groteske overskriften i Bergens Tidende: “Gutt (8) alvorlig skadet etter å ha havnet under ryggende bil”. Slik kunne vi lese om hendelsesforløpet:
“Gutten ble påkjørt på en parkeringsplass under rygging. Det var lav fart. Barnet har kommet under bilen, men ikke under hjulet. Han ble sittende fast der, sier Tatjana Knappen, operasjonsleder i Vest politidistrikt.”
Jeg tror ikke at gutten krøp under den ryggende bilen. Han ble påkjørt av en bilist som ikke hadde forsikret seg om at det var klart, slik man plikter å gjøre når man skal rygge. Politiet opprettet sak, men bilisten fikk beholde førerkortet.
Det er ikke bare politiet som på ryggmargsrefleks tar bilistens parti, og unnskylder bilisten. I polititerminologi er forresten alltid bilistene førerløse. Det var en bil, ikke en bilist. Bilisten var visst bare et hjelpeløst offer for et “uhell”.
Domstolene har også en lei tendens til å identifisere seg med bilisten. Det er nok ganske mye “det kunne ha vært meg” tankegang hos dommerne, og da frifinner de. Et stygt eksempel, som ligner på den aktuelle saken, var en kollisjon ved Holmekollen. Bilisten svingte til venstre foran møtende syklist som kom nedover, de kolliderte og syklisten ble drept. Borgarting lagmannsrett frifant bilisten, Det ble lagt vekt på at bilisten hadde stoppet før han svingte, hvilket vi må regne med at syklisten oppfattet som om bilisten hadde stoppet for å slippe ham fram, og at bilisten så kjørte sakte da han svingte over foran syklisten. Det skal sies til Borgarting lagmannsretts forsvar at det var et mindretall som ville frifinne, som gjorde at det ikke var tilstrekkelig flertall for å dømme vedkommende. Høyesterett tok heldigvis til fornuft, og opphevet frifinnelsen.
Dessverre har vi også et dårlig regelverk, som kan føre til etter min mening helt uakseptable resultater. For at man skal få oppreisning, erstatning for ikke økonomisk skade, må skaden etter skadeserstatningsloven § 3–5 skyldes forsett eller grov uaktsomhet. Dette kom på spissen i en sak hvor en syklist var påkjørt og alvorlig skadet i en lastebils såkalte “blindsone”.
Flertallet i Borgarting lagmannsrett kom til at lastebilsjåføren hadde opptrådt uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt. Lastebilsjåføren ble straffet, for til de var det tilstrekkelig med vanlig uaktsomhet. Men slik bestemmelsen ble anvendt, føyde Borgarting lagmannsrett spott til skade når de kunne ilegge lastebilsjåføren straff for uaktsom kjøring, men ikke gi oppreisning til syklisten. Mindretallet i lagmannsretten kom til at uaktsomheten var grov. Det er vel ingen overraskelse at jeg er enig med mindretallet. Når en lastebilsjåfør svinger uten å sjekke i speilene at det ikke er noen i “blindsonen”, da er det etter min vurdering åpenbart grovt uaktsomt. Dessverre ble saken ikke anket til Høyesterett.
Jeg mener det er uaktsomt å svinge og krysse møtende kjørefelt uten å forsikre seg om at det er klart. Hvis det som har fremkommet om saken i Enebakk viser seg å være riktig, er det vanskelig å forstå at bilisten ikke har opptrådt uaktsomt. Men uaktsomheten var neppe grov. Så syklisten, om han overlever, får neppe oppreisning. Her er det lovgivningen som er feil. Når en bilist opptrer straffbart uaktsomt, da bør skadelidte også få oppreisning.
I praksis kommer de fleste saker med kollisjoner, også de med klare vikepliktsbrudd, aldri opp for domstolene. Politiet frifinner, ved ikke å opprette sak. Jeg har ikke noe sterkt ønske om å straffe den 70 år gamle damen som kjørte på syklisten i Enebakk. Hun har det sikkert helt jævlig, og jeg vil ikke bli overrasket om hun aldri mer kommer til å sette seg bak et ratt. Men det er viktig at politiet tar slike saker alvorlig, og reagerer. Det er nødvendig å markere at vikeplikten er alvorlig ment, også overfor syklende. Så lenge politiet i praksis mener det er greit at bilister bryter vikeplikten på denne måten, da kommer bilister til å fortsette å bryte vikeplikten.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistenes landsforening, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokallag i Oslo.
Grasrotandelen:
Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. SLF Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
