Dette er to korte kommentarer til begvienheter i uken som gikk. Den første er en kommentar til Aftenpostens utmerkede sak om Bjørvika. Men som vanlig dekker Statens vegvesen seg bak løgner, og Aftenposten gjør en utilstrekkelig jobb med å sjekke kilder og opplysninger, slik at løgnene og bortforklaringene blir stående uimotsagt. Jeg kommenterte den i Aftenposten, hvor den ble stående som en kortkommentar. Men man får så liten plass i Aftenposten, så mange poenger blir borte. Her er den opprinnelige kommentaren, som jeg måtte kutte ned til under halvparten for å få den på trykk i Aftenposten. Den ble stående blant “Dagens korte debattinnlegg”, hvor kommentaren fikk stå sammen med Peter N Myhres hisorieforfalsknining om sykkelsatsing i Oslo.
Den andre var en kommentar til en notis i Asker og Bærum budstikke, hvor politiet fortsetter med å gi blaffen i trafikkreglene, og heller dikte opp sine egne, ut fra prinsippet om at bilister som bryter trafikkreglene skal unnskyldes og frikjennes, og skylden skal skyves over på folk som sykler lovlig. Slike politifolk som denne Per-Ivar Iversen er en skam for etaten. Skjønt, dessverre er han representativ for den sykkelfiendtlige biletaten som politiet er. Det er etaten som er en skam for seg selv. Det er et alvorlig problem og en fare for syklende at vi har et politi som opptrer på den måten. Den nytlsatte politidirektør Benedicte Bjørnland har mye å rydde opp i. (Jeg finner ikke denne kommentaren i Budstikka, men jeg vet den har vært publisert der.)
Statens vegvesen har aldri brydd seg om sykkel i Bjørvika
A-magasinet har hatt en fin, men vond reportasje om en syklende som ble påkjørt og drept av en lastebilsjåfør i Bjørvika. I motsatt ende av Bjørvika ble en annen syklist alvorlig og livsvarig skadet, også av en lastebilsjåfør som ikke så en syklende i «blindsonen». Det brutale spørsmålet er hvor mange flere som må drepes og lemlestes før Statens vegvesen tar dette på alvor.
Detaljplaner om vegutforming med mer ble ikke påbegynt i 2003, slik Statens vegvesen hevder. Starten på dette var et planseminar i januar 2008. Bedre sykkeltilrettelegging var noe av det som da ble etterlyst.
150cm sykkelfelt var standard i 2003, sier Statens vegvesen. Det er feil. For en vei med så mye trafikk som Dronning Eufemias gata var kravet også den gangen 180 cm. Men de hadde ikke laget noen planer for sykkelfelt i det hele tatt. På «Åpen dag» i Bjørvika i august 2011, spurte jeg Statens vegvesens representanter om planer for sykkeltilrettelegging. Ingen visste noe, og de hadde ikke noe å vise til, annet enn de vanlige, runde og uforpliktende formuleringene og gode forhold for gående og syklende. De hadde ganske enkelt ikke planlagt noen form for sykkeltilrettelegging.
Da Dronning Eufemias gate ble åpent i 2014, var det ikke noe sykkelfelt. Eksotiske trær var langt viktigere enn liv og helse til folk som sykler. «Trafikken måtte sette seg», sa Statens vegvesen da, og det har de gjentatt siden. Dessverre har vi sett at trafikken har satt seg på blant annet folk som har syklet, med tragisk resultat.
Det Statens vegvesen ikke liker å snakke om, er at for dem er Dronning Eufemias gate først og fremst en avlastingsvei for det helt ekstraordinære tilfellet at begge løpene i Operatunnelen skulle være stengt samtidig. Statens vegvesen ofrer gjerne byen og livet til noen som sykler, for å sikre at bilister i slike ekstraordinære tilfeller ikke skal risikere å bli stående fast i kø på grunn av stengt vei.
Politiet skal holde seg til trafikkreglene, ikke finne på sine egne
Budstikka skriver om en kollisjon mellom en syklist og en bilist på Slependen. Bilisten hadde vikeplikt, men syklisten hadde stort fart, så det ble skylddeling, opplyser operasjonsleder Per-Ivar Iversen hos politiet. Hva slags tøv er det politiet serverer her? Politiet har ofte sin egen, og helt uholdbare tolkning av trafikkreglene, som kan sammenfattes til at syklister alltid skal ha skylden.
To helt vesentlige opplysninger mangler: Hva er fartsgrensen her, og hadde syklisten en fart som var vesentlig over fartsgrensen? Det er den samme fartsgrensen som gjelder for syklende som for andre kjørende. Den som har vikeplikt skal selvsagt være aktsom og forberedt på at det kommer trafikk en hastighet rundt fartsgrensen.
Bilisten hadde vikeplikt, og da følger det av trafikkreglene § 7–1 at den det skal vikes for, her syklisten, ikke må hindres eller forstyrres. Dette er ikke første gang politiet «frikjenner» bilister ved klare vikepliktsbrudd overfor syklister, på helt uholdbart grunnlag. At syklisten hadde stor fart, er en av politiets standardunnskyldninger når de skal skyve skylden over på folk som sykler. Politiet identifiserer seg med bilistene, og tar konsekvent deres parti.
For oss som sykler er det et alvorlig problem at politiet motarbeider sykling ved en slik uholdbar praksis som dette.
Etter at den siste kommentaren sto på trykk i Budstikka, har jeg vært i kontakt med syklisten som ble påkjørt. Han har opplyst at han syklet i ca 30 km/t, og at fartsgrensen på stedet er enten 40 eller 50 km/t (uklar skilting).
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistenes landsforening, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokallag i Oslo.
Grasrotandelen:
Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. SLF Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
