For noen år siden had­de jeg en dis­putt med Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet og Veg­di­rek­to­ra­tet om skilt som vars­ler at syk­kel­felt opp­hø­rer. Vi har ikke sli­ke skilt i Nor­ge, og Veg­di­rek­to­ra­tet men­te at det ikke var behov for dem. Kort­ver­sjo­nen er at Veg­di­rek­to­ra­tet men­te at de ikke har betyd­ning for folk som kjø­rer bil, og da synes ikke bil­et­a­ten Veg­di­rek­to­ra­tet at de er nød­ven­di­ge.

Det er fris­ten­de å reka­pi­tu­le­re hoved­punk­te­ne i den­ne his­to­ri­en. Etter at jeg had­de skre­vet om det­te og en del and­re syk­kel­spørs­mål på min blogg, tok davæ­ren­de stor­tings­re­pre­sen­tant for Arbei­der­par­ti­et Håkon Haug­li kon­takt. Han øns­ket å ta opp noen spørs­mål som gjaldt syk­kel. Vi møt­tes til en kopp kaf­fe i Stor­tings­res­tau­ran­ten, og dis­ku­ter­te syk­kel­po­li­tikk, blant annet det­te at vi mang­let sli­ke skilt, og vi had­de en del epost­kor­re­spon­dan­se. Håkon Haug­li stil­te så et skrift­lig spørs­mål til davæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Klep­pa.

Con­ti­nue read­ing Tul­le­skilt og tul­le­skil­ting i og ved syk­kel­felt →

Man­ge sprer myten om at man all­tid har vike­plikt hvis man syk­ler over et gang­felt, og at man all­tid skal gå av syk­ke­len når man krys­ser et gang­felt. Det sis­te er som regel et dår­lig råd, som vi kom­mer til­ba­ke til Den­ne gan­gen ser det ut til at det er Trygg Tra­fikk som er kil­den, slik de så ofte er når det gjel­der des­in­for­ma­sjon om syk­ling. Utryk­nings­po­li­ti­et har spredd den vide­re, og der­med bekref­tet at de hel­ler ikke kjen­ner tra­fikk­reg­le­ne — i alle fall ikke de som gjel­der folk som syk­ler. Men den­ne gan­gen har poli­ti­et fak­tisk inn­røm­met at de tok feil, noe de sjel­den gjør. Det kom­mer vi til­ba­ke til.

Nå har faktisk.no “fakta­sjek­ket” det­te, og gjen­tar i stor grad deres feil. Det de sier er fak­tisk helt feil, eller vi kan kan­skje mode­re­re oss til “fak­tisk del­vis feil”.

Alt­så: Fak­ta og/eller kon­teks taler mot påstan­den eller bru­kes feil og gir et klart mis­vi­sen­de bil­de av hel­he­ten.

Con­ti­nue read­ing Faktsk helt feil fra faktisk.no. Gang­felt har null betyd­ning for syk­len­des vike­plikt →

Innledning

Bakgrunn og oppsummering av konklusjoner

Høy­este­rett har i sak HR-2020–1723‑A for­kas­tet anken i saken om “Mosse­vei­man­nen”, syk­ling i kol­lek­tiv­felt på Mosse­vei­en. Det er et sor­gens kapit­tel for folk som syk­ler. Høy­este­rett har med den­ne dom­men bidratt til å gjø­re for­hol­de­ne dår­li­ge­re for folk som syk­ler, og til å gjø­re det far­li­ge­re å syk­le i Nor­ge. Som om det ikke var dår­lig nok fra før. Som Hen­rik Alpers skri­ver i en kom­men­tar i “Lande­vei”: “Er du syk­list, har Høy­este­rett dømt deg nederst på den tra­fi­ka­le rang­sti­gen”. Jeg er dypt skuf­fet over at Høy­este­rett kun­ne lan­de på det­te resul­ta­tet.

Det er intet i det retts­li­ge grunn­la­get som til­sa at Høy­este­rett måt­te lan­de på det­te resul­ta­tet. Tvert imot. Dom­men bærer preg av at noen har vil­let “ta” en frekk syk­list som har beve­get seg ut på moto­ris­te­nes hel­li­ge grunn, og de har tøyd og struk­ket en lov­be­stem­mel­se på en måte som stri­der med tid­li­ge­re prak­sis fra Høy­este­rett, for å få den til å omfat­te det­te til­fel­let. Som jeg kom­mer til­ba­ke til, så var det i bes­te fall tvil­somt om det han er dømt for var straff­bart. Hvis det er straff­bart er det ikke ført bevis for at han fak­tisk gjor­de det han er dømt for. Det­te er en dom hvor Høy­este­rett har tøyd jus­sen i strid med tid­li­ge­re høy­este­retts­prak­sis, og mer enn hva som etter min vur­de­ring er for­svar­lig, for å kun­ne straf­fe en syk­list som bare holdt seg helt til tra­fikk­reg­le­ne.

Det som gjør dom­men sær­de­les svakt ut fra en rent fag­lig vur­de­ring, er at de pro­ble­ma­tis­ke stand­punk­te­ne i dom­men kna­pt er begrun­net. Det er nes­ten ingen egent­li­ge juri­dis­ke drøf­tel­ser i dom­men. Dom­men er gans­ke enkelt en skan­da­le.

Høy­este­rett har med den­ne dom­men satt arbei­det for å frem­me syk­kel som trans­port­mid­del i Nor­ge, fle­re tiår til­ba­ke. Det er vik­tig at sam­ferd­sels­mi­nis­ter Knut Arild Harei­de nå gri­per inn for å redu­se­re skade­virk­nin­ge­ne av dom­men så langt det er mulig.

Det kan være verdt å nev­ne for sam­men­lig­nin­gens skyld at den boten syk­lis­ten fikk var på stør­rel­se med den som en leden­de anti­bom­penge­ak­ti­vist fikk for bevisst å hind­re tra­fik­ken. Om den boten ble fra­falt eller ikke, vet jeg ikke. Jeg vil­le ikke bli over­ras­ket om bil­et­a­ten Oslo politi­kam­mer fra­fal­ler bot mot en anti­bom­penge­ak­sjo­nist som aksjo­ne­rer med bil, men med stor iver vil straf­fe en som bare vil syk­le for­test mulig hjem fra jobb, og føl­ger tra­fikk­reg­le­ne til punkt og pirk­ke. Det sier ikke en del om prio­ri­te­rin­ge­ne hos Poli­ti­et i Oslo.

Jeg skrev det mes­te av den­ne kom­men­ta­ren kort tid etter at dom­men var avsagt. Men jeg var så inder­lig for­ban­net på Høy­este­rett at jeg måt­te leg­ge den til side. Jeg har hen­tet den fram igjen noen gan­ger, mer­ket jeg at jeg en uke etter at dom­men ble avsagt, fort­satt er like for­ban­net.

Før jeg vår vide­re, vil jeg nev­ne Hal­vard Hauke­land Fred­rik­sens utmer­ke­de kom­men­tar i Rett24: Syk­ling i kol­lek­tiv­felt – etter Grø­neng-dom­men.

Con­ti­nue read­ing Høy­este­retts­dom om syk­ling i kol­lek­tiv­felt gjør det vans­ke­li­ge­re og far­li­ge­re å syk­le i Nor­ge →

Bor­gar­ting lag­manns­rett slår til igjen, men nok en syk­kel­fiendt­lig dom. Det er dess­ver­re ikke førs­te gang. Jeg kan min­ne om den­ne (som ble opp­he­vet av Høy­este­rett) og den­ne (som dess­ver­re ikke ble anket, slik at vur­de­rin­gen av laste­bil­sjå­fø­rens uakt­som­het ble stå­en­de).

Jeg star­ter med det grunn­leg­gen­de og prin­si­pi­el­le, som ikke drøf­tes i dom­men. Det er en straffe­sak, og for at noen skal kun­ne straf­fes kre­ves hjem­mel i lov. Det­te føl­ger av Grunn­lo­ven § 96.

Hjem­me­len som ret­ten har holdt seg til, er veg­tra­fikk­lo­ven § 31 førs­te ledd, jf. § 3 førs­te ledd. § 31 førs­te ledd, lyder;

“Den som for­sett­lig eller uakt­somt over­trer bestem­mel­ser gitt i eller i med­hold av den­ne lov, straf­fes med bøter eller med feng­sel inn­til ett år, der­som for­hol­det ikke går inn under stren­ge­re straffe­bud. På sam­me måte straf­fes over­tre­del­se av vil­kår i enkelt­ved­tak i med­hold av den­ne lov og brudd på for­bud etter §§ 35 og 36. For­søk straf­fes ikke, med unn­tak for § 22 førs­te ledd. Den som ved bruk av motor­vogn uakt­somt vol­der bety­de­lig legems­ska­de eller en annens død, straf­fes etter straffe­lo­ven § 280 eller § 281.”

Bestem­mel­sen sier ikke hvil­ke hand­lin­ger som er straff­ba­re, bare at over­tre­del­se av bestem­mel­ser gitt i eller i med­hold av loven er straff­ba­re etter den bestem­mel­sen. Den angi­ve­lig straff­ba­re hand­ling hev­des å frem­gå av veg­tra­fikk­lo­ven § 3 førs­te ledd, som lyder:

“Den som for­sett­lig eller uakt­somt over­trer bestem­mel­ser gitt i eller i med­hold av den­ne lov, straf­fes med bøter eller med feng­sel inn­til ett år, der­som for­hol­det ikke går inn under stren­ge­re straffe­bud. På sam­me måte straf­fes over­tre­del­se av vil­kår i enkelt­ved­tak i med­hold av den­ne lov og brudd på for­bud etter §§ 35 og 36. For­søk straf­fes ikke, med unn­tak for § 22 førs­te ledd. Den som ved bruk av motor­vogn uakt­somt vol­der bety­de­lig legems­ska­de eller en annens død, straf­fes etter straffe­lo­ven § 280 eller § 281.”

Den hand­lings­re­gel ret­ten har lagt til grunn, er veg­tra­fikk­lo­ven § 3, førs­te ledd, som lyder:

” Enhver skal fer­des hen­syns­fullt og være akt­på­gi­ven­de og var­som så det ikke kan opp­stå fare eller vol­des ska­de og slik at annen tra­fikk ikke unø­dig blir hind­ret eller for­styr­ret.”

Det er ikke til­strek­ke­lig at det fin­nes en hjem­mel som man kan hek­te hand­lin­gen på. For å ta et litt eks­tremt eksem­pel, kan vi gå til den kjen­te Kar­de­mom­me­lo­ven:

“Man skal ikke pla­ge and­re, man være grei og snill, og for øvrig kan man gjø­re hva man vil.”

Om man had­de hengt en straffe­hjem­mel på den­ne, så vil­le det ikke vært til­strek­ke­lig hjem­mel for å kun­ne straf­fe noen for ikke å ha vært grei og snill. Eks­tremt, kan­skje absurd, ja. Men det er omtrent slik ret­ten har reson­nert i den­ne saken.

Con­ti­nue read­ing Uhold­bar og far­lig dom fra Bor­gar­ting lag­manns­rett om syk­ling i kol­lek­tiv­felt →