Category Archives: Trafikkregler

Vi må få lokalt selvstyre i trafikksaker

Jeg sendte denne kommentaren til NRK/ytring, men de ville ikke publisere den. Så da kommer den her i stedet. Hvis man skal ha håp om å få slikt publisert, må man fatte seg i korthet. Jeg publiserer den i den formen jeg sendte den til NRK/ytring, men legger til noen avsnitt på slutten.

***

Oslo ville fjerne trafikklysene i Rådhusgt. Men reglene er slik at hvis man skal fjerne trafikklys, må man ha tillatelse fra Vegdirektoratet. Det tok sin tid, men trafikklysene ble til slutt fjernet. Det meningsløse er at et statlig veibyråkrati skal behandle og avgjøre slike spørsmål.

Vi har sett flere saker hvor beboere langs en vei vil ha reduserte fartsgrenser. Men Statens vegvesen prioriterer at bilister skal kunne kjøre fort, og sier nei. Listen over slike saker kunne dessverre blitt veldig lang. I denne saken sier Statens vegvesen at det ikke er registrert trafikkulykker på E10 i 50-sonen gjennom Ramberg de siste 20 årene. For å si det litt mer brutalt: Noen må drepes før Statens vegvesen vil vurdere å redusere fartsgrensen. Slik demonstrerer de at den såkalte «nullvisjonen» egentlig er null visjon.  Man må lytte til og prioritere de som bor der, ikke de som bare vil kjøre fortest mulig gjennom.

Statens vegvesens prioritering av bil ble tydelig i Bjørvika. For Oslo kommune var det et byutviklingsprosjekt med bilfrie byrom som skulle sikre at sjøen ble tilgjengelig for byens befolkning. Statens vegvesen kalte sitt prosjekt «E18 Bjørvikaprosjektet», og det handlet om å legge trafikken på E18 (som faktisk går i tunnel under) lengst mulig bort fra sjøkanten. Dessverre ble det som Statens vegvesen ønsket. Den bilfrie kontakten mellom byen og sjøen ble det ikke noe av. Statens vegvesen har skjult sine spor. Om informasjonen om dette fortsatt finnes på deres nettsider, så er den i alle fall godt gjemt.

Parkeringsgebyr er fastsatt i sentrale forskrifter. Det er 900 kroner. Det kan hende 900 kroner svir i «distriktene», der det er god plass. Men i Oslo sentrum blir det lett slik at et parkeringsgebyr i ny og ne blir billigere enn om man skulle ha betalt for lovlig parkering. Dessuten kan man da stå et sted hvor det ikke er lov å parkere, i stedet for å måtte gå til og fra en lovlig parkeringsplass. Det er ganske tydelig at noen spekulerer i det. Man kan bare få ett gebyr for samme parkering. Har man først fått et gebyr, kan man bare la bilen bli stående uten å risikere noe mer. Kanskje kan man snike seg unna ved å beholde gebyrlappen hvis man hver dag parkerer på det samme stedet hvor det ikke er lov å parkere.

Ofte parkerer noen egoistiske bilister slik at de hindrer trikken. Da er 900 kroner latterlig lite. Han som fulgte trafikkreglene og syklet i kollektivfeltet på Mosseveien og kanskje gjorde at elbilistene kom 10-15 sekunder senere fram til innsnevringen der trafikken uansett stoppet opp, fikk en bot på 8 500 kroner for å hindre trafikken. Det bør koste mer enn det å hindre kollektivtrafikken i byen. I tillegg bør bilene taues bort så raskt som det er praktisk mulig.

Oslos ordfører ønsker at det skal stå samisk navn på Oslo ved skiltene på kommunegrensen. Uten å mene noe om realiteten, er det meningsløst at Statens vegvesen skal avgjøre hvilke kommunenavn som skal brukes.

NRK har gjort et verdifullt arbeid med å avdekke hvordan verdifull natur bygges ned, uten at noen har oversikt over hva som skjer. Hvis man vil ødelegge verneverdig og uerstattelig natur for å bygge kjøpesentre, datasentre eller hytter, da er omkvedet at man lokalt best vet hvor skoen trykker, og at dette bør kunne avgjøres lokalt. Ordføreren i Hadsel kommune mener at man må se bort fra smålige hensyn som rødlistede dyrearter når de vil bygge boliger. Men hvis man skal fjerne et trafikklys i Oslo sentrum, da kreves det samtykke fra øverste, statlige veimyndighet.

Gjelder det bil er det knapt grenser for hvordan de som snakker om lokalt selvstyre, vil ha statlig overstyring. Senterpartiets Geir Pollestad mente at regjeringen burde gripe inn og kreve at IKEA på Forus ved Stavanger skulle ha flere parkeringsplasser for bil og færre plasser for sykkel.

Paris har i de senere år vist vei når det gjelder å endre en storby fra å være et bilhelvete til en menneskevennlig by. Noe som kjennetegner Paris og andre byer som har fått til noe lignende, er at de har kunnet bestemme selv, uten statlig overstyring. De har prøvd ulike tiltak. Det som har fungert godt, har de beholdt, det som ikke har fungert, har de fjernet. Det er på tide at man i Norge får lokalt selvstyre, uten statlig innblanding når det gjelder regulering av trafikk.

***

Jeg har først og fremst tenkt på trafikkregulering i byene, og mitt første utkast hadde overskriften “Byene bør få lokalt selvstyre i trafikksaker”. Jeg bor i Oslo, og tenkte derfor først og fremst på Oslo. Men så dukket det opp flere saker hvor folk som bor langs veier hvor bilister kjører fort, ønsker reduserte fartsgrenser. Det er ikke et byproblem. Derfor gjorde jeg det litt mer generelt.

Dette er nok en sak hvor Statens vegvesen vil påføre byene begrensninger i deres muligheter til å finne gode, og lokalt tilpassede løsninger. Det viktigste for Statens vegvesen synes nok en gang å være bilistene.

I det som har vært referert på sosiale medier, først og fremst Bluesky, fra et debattmøte om trafikkplanlegging (jeg har ikke lett opp noen lenker), har Statens vegvesen hevdet at det må være lik regulering i hele landet. Det bekrefter at Statens vegvesen ikke forstår byer, og bør holdes langt borte fra alt som gjelder byutvikling. De bekrefter også at de, i likhet med politiet, mener at norske bilister er så udugelige at de ikke klarer å forholde seg til det som er skiltet. Det har de kanskje rett i. Men et svar på dette er at det er noe helt annet å kjøre i større byer (vi har ikke storbyer i Norge, selv om vi liker å tro at vi har det), enn å kjøre på landet. De som ikke behersker bykjøring, med slik trafikkregulering som man gjenre finner i moderne byer som prioriterer folk foran biler, bør ganske enkelt ikke prøve seg på å kjøre bil i disse byene.

Det bør selvfølgelig være regler som byene og andre kommuner må holde seg innenfor. Om det bør være Vegdirektoratet eller statsforvalteren som eventuelt er klageinstans for slike vedtak, kan diskuteres. Vegdirektoratet prioriterer i praksis alltid bil, derfor er jeg skeptisk til dem, også som klageinstans.

Det største problemet for folk som sykler

Dette er et debattinnlegg som ble publisert i Avisa Oslo som svar på uttalelser fra skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind forsikring: Dette mener hun er de vanligste feilene syklistene gjør: – Det tror jeg ikke mange tenker på. For ordens skyld: Bildet på toppen er tatt i Utrecht i Nederland. Man ser ikke ofte noe som sykler med barn på den måten i norske byer.

***

Det er et sikkert vårtegn at bilister, som ikke kan trafikkreglene, vil belære folk som sykler om hvordan de skal opptre i trafikken. Avisene publiserer slikt helt ukritisk. Men fra en person som titulerer seg som «skadeforebygger» i et forsikringsselskap, venter jeg faktisk litt mer, enn fra den jevne, sykkelhatende bilist.

Therese Hofstad-Nielsen, som er skadeforebygger i Fremtind, sier: «Man må gå av og trille sykkelen når man skal over veien.» Det er helt feil.

Continue reading Det største problemet for folk som sykler

Overfallet på Mosseveien. Svak journalistikk fra NRK og VG.

Et første forbehold: Jeg kjenner denne saken kun av medieomtale, først og fremst i VG og NRK. Den første videoen viser at de bruker en bil for å presse syklisten ut i en vei hvor han åpenbart utsettes for fare. I denne saken fra NRK ser vi den første videoen. Angriperen blokkerer passasjen med bilen, kaster seg over syklisten og dytter ham ut i veien hvor det nettopp har passert en stor lastebil. Og det var vel fra en lastebil som kom bak at dette ble filmet. Det er livsfarlig, nærmest drapsforsøk.

Det finnes ingen unskyldning for slik oppførsel. “Jeg føler jeg er blitt verstingen her“, klager han til NRK.

Ja, det var han som angrep, så han er verstingen i denne fortellingen, derom kan det ikke være tvil. Angivelig skal den neste videoen, som man kan se i dette innslaget, vise hva som skjedde her. Jeg tror NRKs og VGs journalister trenger briller. Det videoen først og fremst viser er at de hadde parkert bilen slik at de blokkerte den fra før ganske dårlige gang- og sykkelveien på dette stedet. Det ser heller ikke ut som om han syklet spesielt fort. En antageigvis ikke topptrent mann klarer å løpe nesten like fort. Det er nok godt under 20 km/t. Angivelig skal videoen vise at syklisten ødela speilet på bilen. Det er i alle fall ikke jeg i stand til å se. Det vi ser er at syklisten blir angrepet allerede her. Jeg synes det er uforståelig at en som sykler kan dunke av et speil uten antydning til å miste balansen. Noen som har sett nøye på bildet synes det ser ut som om dette har vært fikset med gaffatape. Akkurat det har ikke jeg noen mening om.

Han viser seg som et typisk bilisthode, og sier følgende til VG:

Er det noe videoen viser, så er det at her er det dårlig plass. Bilisten har parkert så han har blokkert omtrent alt. Men som så altfor mange bilister, synes han å tro at noen centimeters klaring er “god plass” for folk som sykler. Det er bilistens oppførsel som er farlig. Han stod ulovlig, blokkerte trafikken og eskalerte det hele med sitt livsfarlige overfall. Han hadde ganske enkelt ikke noe der å gjøre, og det blir bare tøv å sammenligne seg selv med de som jobber i trafikken. Videoen viser også at en person løper etter han som sykler. Ellers viser den ingen ting.

Han sier han har fått mange støtteerklæringer. Ja, sykkelhaterne støtter hverande og hausser opp sykkelhatet i sosiale medier.

Han viser fingern, slår VG opp på førstesiden, tilsynelatende etter å ha gransket videoen.

Det er ikke noe å beklage seg over. Ikke nok med at de blokkerer gang- og sykkelveien, men de angriper ham også. Jeg ville sannsynligvis også ha vist fingern til de som parkerer på den måten. At noen gir uttrykk for sin misnøye, er ingen unskyldning for å angripe folk slik de gjorde. Om hadde jeg blitt utsatt for en slik aggerssiv villmann, så hadde det ikke falt meg inn å stoppe. Jeg hadde forsøkt å komme med unna. Men overfallsmannen brukte også bilen som våpen. Riktignok mente han, som så mange bilister, at han råkjørte pent og forsiktig. Han sier til VG:

“Jeg løper inn i bilen og kjører helt rolig etter syklisten, jeg råkjører ikke. Deretter skjer det som skjer på den andre videoen, forteller sjåføren mandag.”

Råkjøring kan være så mangt. Opptrer man farlig, som han er åpenbart gjorde når han brukte bilen til å avskjære syklisten og tvinge ham ut i kjørefeltet før hman kastet seg over ham, da er det råkjøring ille som noe annet.

Bilisten prøver å forsvare seg med at han hadde lov til å stå der. Til VG forteller angriperen:

“Sjåføren har forklart at de var på jobb da hendelsen skjedde. Han fortalte at han sto parkert på fortauet ved Ulvøya-broen med polititillatelse i forbindelse med en filmproduksjon, og at de ansatte hadde på seg refleksvester for å være godt synlige.”

Å tro at man kan ta på en refleksvest og så hindre trafikken, er omtrent som alle bilister som tror at det er helt greit å parkere på fortau og i sykkelfelt om de bare setter på “skal bare lyset”.

Også til NRK hevder han at han sto der lovlig.

“Bilføraren har fortalt at han jobbar ved Ulvøya og stod lovleg parkert der. Han seier at syklisten køyrde forbi i høg fart og trefte armen hans og spegelen på bilen.”

I tiden med Russlands angrep på Ukraina, Israels folkmord i Gaza og angrep på Libanon og et lite hyggelig valg i USA har medieledere stadig gjentatt hvor viktig det er med redaktørstyrte medier. For de verifiserer informasjonen før de publiserer, sier det selv. Men en påstand fra en bilist som angriper en person på sykkel, det sluker de redaktørstyrte mediene som god fisk, uten det minste forsøk på å verifisere påstanden. I den blå sykkelskyen er det mange som har blitt ganske drevne når det gjelder å kreve innsyn i det offentlige. Her gjorde noen det som journalistene burde ha gjort, men åpenbart ikke så noen grunn til å gjøre. Dette var svaret fra politiet:

Når biilsten har snakket usant om et helt sentralt spørsmål, har han forspilt sin troverdighet. Jeg vil ikke utelukke at en eller annen av de mange sykkelfiendtlige folkene i politiet har sagt at det er greit, uten å loggføre det.

Fra VG har minst seks journalister arbeidet med saken: Fredrik Ouren Jostad, Oscar Strøm Korsnes, Silje Kathrine Sviggum, Ingrid Bjørndal Farestvedt og Ole Løkkevik. NRK har i alle fall åtte jounalister arbeidet med nettsaken, det er: Fathia Mahmoud Farah, Alf Simensen, Ole Reinert Omvik, Sunniva Nerbøberg, Emilie Waaler, David Skovly, Ismail Burak Akkan og Nina Didriksen. I tillegg har det vært innslag på Dagsrevyen og i Østlandssendingen. Men ingen av disse journalistene har funnet det bryet verdt å gjøre noe så elementært som å faktasjekke overfallsmannens påstander. Det er virkelig slett journalistikk, men dessverre helt i tråd med vanlig journalistisk praksis når det gjelder saker om sykkel. Det er nok bedre å holde seg til personer på sosiale medier som har vist seg å være troverdige, enn de selvhøytidelige “redaktørstyrte” mediene.

Politiets første reaksjon var å ikke gjøre noen ting, men de involverte kunne kanskje anmelde selv. Men som det gjerne er: Når medieoppmerksomheten blir stor, synes ikke politiet at de kan fortsette å forholde seg helt passive, og har opprettet sak.

Det bør være mer enn godt nok grunnlag for å reise straffesak mot overfallsmannen. I tillegg bør han bøtlegges for å blokkere trafikken, som er noe helt annet enn overfallet. Mosseveisyklisten fikk en bot på 8000 kroner for å gjøre det som utrykkelig er tillatt etter trafikkreglene. En som hindrer trafikken og åpenbart utsetter andre for fare, bør ikke slippe noe billigere unna.

Bilisten har (nesten) alltid ansvaret

“Jeg har vært heldig og ikke blitt drapsmann. Syklister opptrer tankeløst” skrev trailersjåfør Roy Ove Markussen i et svar til mitt innlegg i Avisa Oslo. (Også på min blogg.) Jeg skrev et svar til dette, men det har ikke kommet på, så det ville vel ikke Avisa Oslo bruke. Avisa Oslo krever at man skriver debattinnlegg på et skjema, og når det er sendt inn er det borte. Så jeg har ingen kopi av det jeg skrev. Så dette blir i alle fall i hovedsak det jeg skrev. Men når jeg skriver på min egen blogg, ser jeg ingen grunn til å holde meg innenfor grensen på 3500 tegn, som Avisa Oslo har.

Roy Ove Markussen fikk svar på tiltale fra en annen trailersjåfør, Anders Aavik Hagen. Han skriver “Hvorfor blir noen påkjørt? Det er stort sett alltid sjåførfeil”. Det er befriende å se en ansvarsbevisst trailersjåfør med yrkesstolthet. Han skriver bl.a:

“Når man setter seg i et fly er man ikke heldig om man lander trygt. Når man kjører ombord på en båt er man ikke heldig når man går i land. Flygere er fagpersoner, sjøkapteiner er fagpersoner og yrkessjåfører er fagpersoner.

Som fagperson ser man sitt ansvar og tar det alvorlig. Alle har ansvar i trafikken men vi som yrkessjåfører har det største. Alle gjør feil, men våre feil har større konsekvenser. Vår rolle er å passe på at alle rundt oss kommer trygt hjem.”

Continue reading Bilisten har (nesten) alltid ansvaret

Store drapsmaskiner kjører i blinde inne i byen. Hvorfor?

Dette er en kommentar som har vært publisert i Avisa Oslo.

Torsdag 26. september avsa Høyesterett dom i saken hvor en lastebilsjåfør kjørte over og drepte en person på sykkel i Ullevålsveien, ved krysset Waldemar Thranes gate. Sjåføren ble dømt for uaktsomt drap. <edit>Bildet nedenfor viser stedet hvor det skjedde, tatt på et annet tidspunkt enn påkjørslen. Det er hentet fra lagmannsrettens dom i saken (det ser ut til å være bilde fra Google Streed view), og er ikke med i kommentaren i Avisa Oslo.</edit>

Dagen før ble en syklist påkjørt av en lastebil på Alexander Kiellands plass. Syklisten ble fastklemt under lastebilen og overlevde heldigvis, men ble så vidt jeg vet alvorlig skadet.

Vi blir stadig minnet om den såkalte «blindsonen» som først og fremst er en blind sektor inne i hodene til de som kjører lastebiler og andre store kjøretøy. For noen år siden undersøkte den danske havarikommisjonen alle høyresvingpåkjørsler av syklister med lastebiler, og kom til at ingen kunne forklares med «blindsone.»

Lastebilsjåførene hadde hatt mulighet til å se personene på sykkel før de svingte, men de så seg ikke godt nok for.

Det finnes muligheter til i alle fall sterkt å redusere blindsonen, ved vinduer som gir bedre sikt, speil, kameraer, blindsonealarmer osv., men da må sjåførene bruke hjelpemidlene.

I en dom fra Borgarting lagmannsrett, etter en påkjørsel av en person på sykkel, sa et politivitne om såkalte blindsonespeil at: «de fleste lastebiler har slike speil, men det er ingen som bruker dem.»

I 2016 rygget en lastebilsjåfør på og drepte en 11 år gammel jente i en gang- og sykkelvei i nærheten av Tønsberg. Ifølge lagmannsrettens dom i saken hadde lastebilen ryggekamera men sjåføren brukte det ikke.

I London har store kjøretøy vært involvert i over halvparten av påkjørsler hvor folk på sykkel har blitt drept, selv om slike kjøretøy bare utgjør ca. 3,5 prosent av trafikken. En undersøkelse fra TØI i 2016 viste den samme tendensen i Norge.

<edit. Av plasshensyn var dette ikke med i det jeg sendte AO>For åtte år siden ble det i London vedtatt et forbud mot de farligste lastebilene i London, som skulle tre i kraft i 2020. Jeg kjenner ikke det videre forløpet i denne saken og om det faktisk ble gjennomført. Dessverre kan man fortsatt lese om syklende som blir overkjørt og drept av lastebiler i London. Ifølge denne saken (fra 2013) er det restriksjoner når det gjelder lastebiler i Paris, og i 2011 var det ingen drepte syklister i Paris, sammenlignet med 14 i London i hvert av de to siste årene som er omhandlet.</edit>

Syklister går tapende ut

Vi som sykler får ofte høre at det vil være vi som går tapende ut av en konflikt med biler, særlig store lastebiler. Selvsagt må vi være forsiktige og aldri stole på at sjåfører i slike kjøretøy er aktsomme og følger trafikkreglene. Det er bedre å overleve uskadd enn å dø eller bli lemlestet med retten på sin side.

Hvis det er sant at lastebiler og andre store kjøretøy har så store blindsoner som lastebileierne vil ha oss til å tro, hvorfor tillates da slike livsfarlige kjøretøy i trafikken? Det er helt uforsvarlig å tillate slike biler hvis sjåførene ikke kan se områdene nær bilen. Sjåføren som drepte personen på sykkel i Ullevålsveien kjørte et 17 meter langt vogntog. Slike kjøretøy har ikke noe i byen å gjøre.

<edit>Jeg har hørt fra andre er det er ganske giftige kommentarer i kommentarfeltet i Avisa Oslo. Jeg leser vanligvis ikke kommentarfelt, heller ikke i den saken. Det er ingen grunn til å dykke ned i den verbale kloakken. Men det kom et seriøst svar fra traiersjåfør Roy Ove Markussen: “Jeg har vært heldig og ikke blitt drapsmann. Syklister opptrer tankeløst”. Jeg har skrevet et svar som jeg har sendt til Avisa Oslo. Det kommer nok her også, sannsynligvis litt utvidet på grunn av plassbegrensninger i Avisa Oslo, men jeg venter til Avisa Oslo eventuelt har publisert det.</edit>

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Innledning

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Jeg kommer ikke til å gi meg med Mosseveidommen før skadevirkningene er reparert. Jeg har liten tro på at det vil komme opp en ny sak for Høyesterett hvor det påstås at dommen er feil. Da må først en person bøtlegges for å sykle i kollektivfelt, vedkommende må nekte å vedta forelegget, og saken må gå helt til Høyesterett. Det er mange grunner til at det er lite sannsynlig, uten at jeg går nærmere inn på det.

Skaden må derfor rettes opp av en samferdselsminister som rydder opp i trafikkreglene, og i den sammenhengen gjør det klart at det er alvorlig ment når reglene sier at det er tillatt å sykle i kollektivfelt. Dessverre er ingen samferdselsministre som er særlig opptatt av at det skal være mulig å sykle. Det sitter langt inne å si det, men jeg tror faktisk at den samferdselsministeren som i moderne tid har vært mest opptatt av sykkel, er FrPs Ketil Solvik-Olsen. Men han var heller ikke noen sykkelpolitiker, så det sier egentlig mest om hvor lite andre samferdselsministre har brydd seg om sykkel. Knut Arild Hareide var opptatt av sykkel så lenge han var stortingsrepresentant. Men da han ble samferdselsminister glemte han sykkelen, og ble bare opptatt av å bygge motorvei. Samferdselsminister Knut Arild Hareide hadde helt glemt de spørsmålene som tidligere stortingsrepresentant Knut Arild Hareide hadde stilt til tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Innledning

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Tingrettens dom

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Jeg starter med dommen i Oslo tingrett, som er tilgjengelig her. Jeg gjengir følgende fra tiltalen, slik den er angitt i dommen:

“Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Oslo er han satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av

Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3 første ledd
for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og væreaktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.


Grunnlag:
Mandag 24. september 2018 ca. kl. 16.30 på E18 Mosseveien mellom Ormsundveien og Ulvøya var han ikke tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom, idet han syklet i kollektivfeltet til tross for at trafikken på stedet ikke tillot dette. Han holdt lavere hastighet enn det som var skiltet fartsgrense på stedet. Som følge av syklingen fortettet trafikken seg og det oppstod kø bak ham, og han hindret således trafikkflyten på stedet. I tillegg fremkalte han potensielt trafikkfarlige situasjoner for seg selv.”

Jeg tror ikke at jeg har lest selve forelegget, i alle fall har jeg det ikke for hånden og husker i alle fall ikke detaljer. Så jeg må holde meg til det som er gjengitt i dommene. At politiet driter seg ut ved å skrive at “han holdt lavere hastighet enn det som var skiltet fartsgrense på stedet”, som om skiltet fartsgrense er en slags påbudt minstefart, overrasker ikke. Men at ingen av rettsinstansene som prøvde saken sa at dette var et helt uholdbart standpunkt, det er i beste fall svakt og overraskende. Jeg kommer tilbake til det senere.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Tingrettens dom

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Lagmannsrettens dom

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Jeg fulgte også hovedforhandlingen i lagmannsretten. I lagmannsretten er det i slike saker syv dommere, to fagdommere og fem lekdommere. Etter straffeprosessloven § 35 kreves det et flertall på minst fem dommere for domfellelse. En av de som stemmer for fellende dom må være en fagdommer. I denne saken var det dissens 6-1. En av lekdommerne stemte for frifinnelse. Uten å ha undersøkt det ordentlig tidligere, har jeg tenkt at det særlig er lekdommerne som identifiserer seg med bilistene og opptrer sykkelfiendtlig. Men i denne saken er det lekdommere som har utvist litt fornuft.

Lagmannsrettens dommere opptrådte mer profesjonelt under hovedforhandlingen enn fagdommeren i tingretten, slik at det ikke på samme måten var mulig å lese deres holdninger ut fra kroppsspråk, osv. Men resultatet ble nedslående: Han ble dømt i lagmannsretten. Dommen er tilgjengelig her.

Til de som ikke er fortrolige med prosessen i norske domstoler. Når en ankesak behandles i lagmannsretten, er det vanligvis en fullstendig ny behandling av saken, med full bevisførsel osv. I tingretten ble det ført tre vinter, i lagmannsretten seks. Dette til forskjell fra behandlingen i Høyesterett, som jeg kommer tilbake til når jeg kommer til den dommen, hvor det ikke er bevisførsel.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Lagmannsrettens dom

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Høyesteretts dom

Hva er galt med Mosseveidommen

Etter at det dukket opp en ny sak som ga grunn til å se på denne saken en gang til, har jeg valgt å gå grundig gjennom hele sakskomplekset og behandlingen i alle rettsinstanser. Dette er langlesing, så jeg har delt den opp i fem deler.

Da har vi kommet til den endelige avgjørelsen i Høyesterett.

Syklistforeningen og Norges Cykleforbund gikk inn som partshjelpere, og saken ble anket til Høyesterett. Det hender at noen går inn som parthjelper i saker de mener at prinsipiell interesse for interesser de representerer, og det betyr i praksis at de gjerne tar ansvaret for å føre saken, og ikke minst for kostnadene ved å føre saken. Syklistforeningen og Norges Cykleforbund hadde engasjert John Christian Elden til å føre saken for Høyesterett. Den som skal føre en sak for Høyesterett må ha møterett for Høyesterett, hvilket vil si at hen må ha ført noen prøvesaker og har fått godkjent disse. John Christian Elden er en av våre fremste og mest erfarne strafferettsadvokater. Jeg håper at jeg aldri vil få behov for en forsvarer i en straffesak. Men skulle så skje, ville John Christian Elden vært høyt oppe på listen over advokater jeg ville ha ønsket.

Jeg starter med å si litt om Høyesterett. Jeg kjenner ikke det indre liv i Høyesterett særlig godt. Vanligvis er det fem dommere som deltar i behandlingen av en sak, de saker som behandles i avdeling. Det er en viss rotasjon mellom dommerne, og det er en form for tilfeldighetsprinsipp som avgjør hvilke dommere som behandler de ulike sakene, uten at jeg kjenner detaljene i dette. Den av de fem dommerne som har lengst ansiennitet administrer saken og leder forhandlingene. Hvis justitiarius (Høyesteretts leder) deltar i behandlingen, administerer alltid justitiarius, uavhengig av ansiennitet. Mosseveisaken ble administrert av justitiarius Toril Øie.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Høyesteretts dom

Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Oppsummering

Hele saken er en rettsskandale fra det øyeblikk en politijurist fikk hånd om saken, og valgte ikke å henlegge den.

Generelt har jeg ingen tillit til politiet i slike saker. Politiet har så ettertrykkelig og over lang tid demonstrert at de er en sykkelfiendtlig etat. At en politibetjent som lukter syklistblod kaster seg over en syklist og anmelder, overrasker ikke.

Men saken burde ha vært stoppet lenge før den havnet for noen domstol. Jeg hadde et slags håp om at når en politijurist fikk se saken, så ville den ha blitt håndtert på en forsvarlig måte. Men korpsånden i politiet er tydeligvis slik at man ikke opponerer mot det en politibetjent kommer trekkende med. I den grad rettsavgjørelsene i det hele tatt er begrunnet, er begrunnelsene i beste fall syltynne. Det er stort sett fri synsing basert på nesgrus bilblindhet og sykkelhat.

Jeg har begrenset tillit til norske tingretter og lagmannsretter når det gjelder saker som involverer folk som sykler. Til det er det avsagt altfor mange dommer hvor det er åpenbart at dommerne identifiserer seg med bilistene, og dømmer i bilistenes favør, selv der det er åpenbar og grov uaktsomhet fra bilistenes side. Men fram til 3. september 2020 hadde jeg en viss tillit til Høyesterett. Da avsa Høyesterett den famøse dommen, og tilliten til dem generelt, og de fem dommerne som avsa denne dommen spesielt, raknet. At selv Høyesterett skulle bli med på dette var sjokkerende dårlig.

Continue reading Hva er galt med HR-2020-1723-A Mosseveidommen? Oppsummering