Category Archives: Trafikkregler

Dumt, dummere, enda dummere. Nye regler for ståmopeder og sykkel

Utgangspunkt

Jeg skrev først “Dumt, dummere, dummest”. Men man skal ikke føle seg trygg. De kan sikkert klare å finne på noe enda dummere. Derfor justerte jeg overskriften.

Noen ganger må man bare erkjenne feil, og rette opp feilene så langt det lar seg gjøre. Men Samferdselsdepartementet, samferdselsministere og Statens Vegvesen innrømmer aldri feil. De forsøker heller å glatte over gamle feil med nye, avbøtende tiltak som stort sett gjør vondt verre. Det er vanskelig å bestemme hvor langt bakover i historien man må gå. Egentlig burde vi vel gå til da norske byråkrater og politikere forelsket seg i bilen, reiste til nazi-Tysklande for å studere fremskrittet, og satset alt på at bilen representerte Fremtiden med stor F, og selveste Løsningen når det gjelder transport.

Sykkel gir et viktig bidrag til folkehelsen, et så viktig bidrag at investering i sykkelinfrastruktur er noe av det mest lønnsomme samfunnet kan gjøre. Problemet er at investeringene kommer på et departements budsjett, og gevinsten kommer på et annet departements budsjett. Noe helhetstenkning er det ikke mulig å se. Ståmopeder bidrar, på lik linje med bil, til svekket folkehelse. De gjør at folk slutter å gå. Det er altså veldig mange grunner til å fremme sykling, men det er vanskelig å se en eneste god grunn til at man bør fremme bruk av ståmopeder. At enkelte poitikere mener at det er moro, er ikke en god grunn.

Continue reading Dumt, dummere, enda dummere. Nye regler for ståmopeder og sykkel

2020 – året da det ble straffbart for syklende å følge trafikkreglene. Og Høyesterett viste omsorg for bilistene.

Jeg regner med at vi kommer til å se kilometervis med oppsummeringer av 2020 hvor vi kan lese om koronapandemien, nedstenging av samfunnet, hytteforbud og andre reiseforbud, at FrP gikk ut av regjering og satte seg selv på sidelinjen i norsk politikk, regjeringen Solbergs trumpske og umenneskelige holdning til flyktningene i Moria-leiren, Black Lives Matter og krenkorama. Og selvfølgelig valget i USA og Brexit. Viktige saker, men jeg regner med at jeg trygt kan overlate disse sakene til andre.

Derfor velger jeg å ta tak i noe annet som jeg ikke tror andre kommentatorer vil omtale, og som har vært til stor skade for alle som sykler i Norge. Det har i alle fall for min del, og jeg vil anta for ganske mange andre som sykler, undergravd tilliten til Høyesterett. Skadevirkningene vil antagelig vare lenge etter at samfunnet har ristet av seg Covid-19 pandemien.

Den 3. september 2020 avsa Høyesterett en forferdelig dom om sykling i kollektivfeltet på Mosseveien, HR-2020-1723-A. Det er en av de dårligst begrunnede høyesterettsdommer jeg har lest på veldig lenge. Jeg har kommentert dommen grundig tidligere, og skal ikke gjenta alt det.

Continue reading 2020 – året da det ble straffbart for syklende å følge trafikkreglene. Og Høyesterett viste omsorg for bilistene.

Polititjenestemenn i uniformerte fritidsoppdrag på kjøpsenter

Nordre Aker Budstikke kunne 13. desember melde at politiet for første gang bisto med julehandelen ved Storo-senteret.

“Flere politibetjenter fra Oslo-politiets trafikkavsnitt var søndag på plass utenfor Storo storsenter.”

Videre i samme sak:

“Politiets operasjonssentral opplyste søndag ettermiddag at politibetjentene ikke er en del av den operative tjenesten. De kjente ikke til tilstedeværelsen og hadde ikke mer informasjon i saken.”

Jeg må ta det vanlige forbehold at jeg ikke kjenner saken annet enn fra denne medieomtalen. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette må være i strid med politiloven § 22 annet ledd, som lyder:

“Embets- og tjenestemenn med politimyndighet må ikke ha annen lønnet stilling, drive privat erverv eller inneha offentlig bevilling for virksomhet uten samtykke fra politimesteren eller vedkommende politisjef. Samtykke må ikke gis der det kan oppstå tvil om hvilken egenskap politimannen opptrer i, eller om hans uavhengighet i tjenestlige saker. Samtykke må heller ikke gis der biervervet kan redusere politimannens evne eller mulighet til å utføre tjenesten forsvarlig. Departementet gir samtykke til politimestrene og øvrige sjefer i politiet. Samtykke kan når som helst tas tilbake.”

Continue reading Polititjenestemenn i uniformerte fritidsoppdrag på kjøpsenter

Parkeringsaktivistene på Frogner tar en Trump — krav om ny lovlighetskontroll

<edit>Etter at denne kommentaren ble publisert, ble jeg gjort oppmerksom på at ikke hvem som helst kan kreve lovlighetskontroll. Etter kommuneloven § 27-1 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen kreve lovlighetskontroll. Etter denne loven er det departementet som skal foreta lovlighetskontroll, men dette kan være delegert til Fylkesmannen — eller “statforvalteren” som det heter på nybyråkratisk. Her er det en organisasjon som har fått et advokatfirma til å kreve dette på sine vegne. Men organisasjonen har ikke klagerett. Kravet om lovlighetskontroll kan avvises på det grunnlaget.

Det følger videre av § 27-1 at kravet om lovlighetkontroll må fremmes innen tre uker fra vedtaket ble truffet. Her krever de 19. november 2020 lovlighetskontroll av et vedtak truffet 23. mai 2018, altså to og et halvt år etter vedtaket er truffet. Også på dette grunnlaget kan kravet om lovlighetskontroll avvises. Det er nærmere regler om hva som kan lovlighetkontrolleres og hvordan dette skal gjennomføres, som jeg ikke ser noen grunn til å gå nærmere inn på.

Til dere som ikke er fortrolig med juridisk terminologi. Når en sak avvises tas den ikke til behandling, slik at realiteten ikke blir vurdert. Det skjer typisk når man ikke har rettslig klageinteresse, saken er fremmet for sent, for feil organ, osv.

En lovlighetskontroll kan bare omfatte rettslige sider ved et vedtak, og departementet skal eventuelt oppheve vedtaket. Det vil være ganske komisk om man skal oppheve et vedtak om å ta noe til orientering. Betyr det at alle pålegges å glemme det de har blitt orientert om?

Innen jusen, særlig ved systemer som tinglysing, bruker vi jurister begreper som positiv og negativ troverdighet. Positiv troverdighet betyr at man kan basere seg på at det som står i registeret er riktig. Negativ troverdighet vil eventuelt bety at man skal kunne stole på at alt relevant står i registeret. Det er ikke noe som mangler.

Det hender at studenter spør meg om å være veileder når de skal skrive masteroppgaver, selv om de skriver om emner jeg kan lite om. Hvis jeg aksepterer det, pleier jeg å si at jeg som veileder har positiv, men ikke negativ troverdighet. Med det mener jeg at jeg kan lese, vurdere og komme med tilbakemeldinger på det de skriver. Men jeg kan ikke innestå for at jeg vil oppdage det hvis der noe som mangler. Omtrent slik har jeg det når jeg kommenterer spørsmål som dette. Kommunalrett er ikke mitt fagfelt. Men jeg kan vurdere det som står, i alle fall når jeg leser meg litt opp på det. Derimot vil jeg ikke alltid se at her er det spørsmål de har oversett, som de burde ha tatt opp — som spørsmålet om hvem som kan kreve lovlighetskontroll.

Når det er sagt, synes jeg at et advokatfirma som påtar seg et oppdrag som dette, bør ha kompetanse om kommunalrett. Dette er slikt som kan tenkes å føre til erstatningsansvar. Hvis man utgir seg for å ha ekspertise og påtar seg et oppdrag som forutsetter har man har slik ekspertise, da blir man bedømt som om man faktisk har slik ekspertise. Det nytter ikke i ettertid å unnskylde seg med at vi har egentlig ikke så mye ekspertise når det gjelder kommunalrett. Heldigvis risikerer man ikke ansvar for slikt når man skriver en bloggkommentar.</edit>

De som nå har omgjort seg selv fra bare å være en Facebook-gruppe til å bli en forening, fortsetter sin kamp for gateparkering og mot tilrettelegging for å sykle, har gjort et nytt forsøk på å få Fylkesmannen til å overprøve Oslos sykkelstrategi og sykkeltilrettelegging. De har utvidet sitt nedslagsfelt til ikke å bare være et lokaloppgjør for Frogner. Nå er det sykkeltilrettelegging i hele byen de går løs på. De bekrefter dermed at det er helt misvisende når de kaller seg “Fremtidens Frogner”. Dette er en aksjonsgruppe mot sykkel og for gateparkering.

De tar nå en Trump. De har hatt kronerulling og har samlet inn 100 000 kr. Advokatfirmaet SANDS har tatt rollen som Rudi Guiliani. For det har de fått et 11-siders brev som er dårlig faktasjekket, om faktasjekket i det hele tatt, og ellers en særdeles tynn juirisk suppe. Brevet er tilgjengelig her.

Vedkommende som har skrevet brevet virker forvirret om hva det er han egentlig protesterer mot. I brevet ber de

“Fylkesmannen om å foreta en lovlighetskontroll av vedtak fattet av Oslo bystyre 23. mai 2018.”

Det er da greit å gjengi dette vedtaket:

“1. Plan for sykkelveinettet i Oslo, datert 14.10.2016 tas til orientering.
2. Plan for sykkelveinettet i Oslo erstatter «Plan for hovedsykkelveinettet i Oslo» fra 1999.
3. Byrådet bes legge Oslostandarden for sykkeltilrettelegging til grunn for videre arbeid med utbygging av sykkelveier.
4. Bystyret ber byrådet inkludere sammenkopling av sykkelvei sørfra til Hauketo med sykkelvei nordfra til Ljabru i planene for 2025-nettet.
5. Bystyret ber byrådet arbeide for eget sykkelanlegg, i stedet for sykkeltilrettelegging i blandet trafikk, i området på og rundt Mortensrud.
6. Bystyret ber byrådet i neste rullering av plan for sykkelveinettet prioritere tilførselsveier for sykkel fra øst i Oslo sør til Mosseveien.”

De ber altså om å vurdere lovligheten av å ta en plan til orientering. Hva skulle de egentlig ellers ha gjort? “Bystyret avviser å ta til orientering det byrådet orienterer om?”

Continue reading Parkeringsaktivistene på Frogner tar en Trump — krav om ny lovlighetskontroll

Tulleskilt og tulleskilting i og ved sykkelfelt

For noen år siden hadde jeg en disputt med Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet om skilt som varsler at sykkelfelt opphører. Vi har ikke slike skilt i Norge, og Vegdirektoratet mente at det ikke var behov for dem. Kortversjonen er at Vegdirektoratet mente at de ikke har betydning for folk som kjører bil, og da synes ikke biletaten Vegdirektoratet at de er nødvendige.

Det er fristende å rekapitulere hovedpunktene i denne historien. Etter at jeg hadde skrevet om dette og en del andre sykkelspørsmål på min blogg, tok daværende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Håkon Haugli kontakt. Han ønsket å ta opp noen spørsmål som gjaldt sykkel. Vi møttes til en kopp kaffe i Stortingsrestauranten, og diskuterte sykkelpolitikk, blant annet dette at vi manglet slike skilt, og vi hadde en del epostkorrespondanse. Håkon Haugli stilte så et skriftlig spørsmål til daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Continue reading Tulleskilt og tulleskilting i og ved sykkelfelt

Faktsk helt feil fra faktisk.no. Gangfelt har null betydning for syklendes vikeplikt

Mange sprer myten om at man alltid har vikeplikt hvis man sykler over et gangfelt, og at man alltid skal gå av sykkelen når man krysser et gangfelt. Det siste er som regel et dårlig råd, som vi kommer tilbake til Denne gangen ser det ut til at det er Trygg Trafikk som er kilden, slik de så ofte er når det gjelder desinformasjon om sykling. Utrykningspolitiet har spredd den videre, og dermed bekreftet at de heller ikke kjenner trafikkreglene — i alle fall ikke de som gjelder folk som sykler. Men denne gangen har politiet faktisk innrømmet at de tok feil, noe de sjelden gjør. Det kommer vi tilbake til.

Nå har faktisk.no “faktasjekket” dette, og gjentar i stor grad deres feil. Det de sier er faktisk helt feil, eller vi kan kanskje moderere oss til “faktisk delvis feil”.

Altså: Fakta og/eller konteks taler mot påstanden eller brukes feil og gir et klart misvisende bilde av helheten.

Continue reading Faktsk helt feil fra faktisk.no. Gangfelt har null betydning for syklendes vikeplikt

Høyesterettsdom om sykling i kollektivfelt gjør det vanskeligere og farligere å sykle i Norge

Innledning

Bakgrunn og oppsummering av konklusjoner

Høyesterett har i sak HR-2020-1723-A forkastet anken i saken om “Mosseveimannen”, sykling i kollektivfelt på Mosseveien. Det er et sorgens kapittel for folk som sykler. Høyesterett har med denne dommen bidratt til å gjøre forholdene dårligere for folk som sykler, og til å gjøre det farligere å sykle i Norge. Som om det ikke var dårlig nok fra før. Som Henrik Alpers skriver i en kommentar i “Landevei”: “Er du syklist, har Høyesterett dømt deg nederst på den trafikale rangstigen”. Jeg er dypt skuffet over at Høyesterett kunne lande på dette resultatet.

Det er intet i det rettslige grunnlaget som tilsa at Høyesterett måtte lande på dette resultatet. Tvert imot. Dommen bærer preg av at noen har villet “ta” en frekk syklist som har beveget seg ut på motoristenes hellige grunn, og de har tøyd og strukket en lovbestemmelse på en måte som strider med tidligere praksis fra Høyesterett, for å få den til å omfatte dette tilfellet. Som jeg kommer tilbake til, så var det i beste fall tvilsomt om det han er dømt for var straffbart. Hvis det er straffbart er det ikke ført bevis for at han faktisk gjorde det han er dømt for. Dette er en dom hvor Høyesterett har tøyd jussen i strid med tidligere høyesterettspraksis, og mer enn hva som etter min vurdering er forsvarlig, for å kunne straffe en syklist som bare holdt seg helt til trafikkreglene.

Det som gjør dommen særdeles svakt ut fra en rent faglig vurdering, er at de problematiske standpunktene i dommen knapt er begrunnet. Det er nesten ingen egentlige juridiske drøftelser i dommen. Dommen er ganske enkelt en skandale.

Høyesterett har med denne dommen satt arbeidet for å fremme sykkel som transportmiddel i Norge, flere tiår tilbake. Det er viktig at samferdselsminister Knut Arild Hareide nå griper inn for å redusere skadevirkningene av dommen så langt det er mulig.

Det kan være verdt å nevne for sammenligningens skyld at den boten syklisten fikk var på størrelse med den som en ledende antibompengeaktivist fikk for bevisst å hindre trafikken. Om den boten ble frafalt eller ikke, vet jeg ikke. Jeg ville ikke bli overrasket om biletaten Oslo politikammer frafaller bot mot en antibompengeaksjonist som aksjonerer med bil, men med stor iver vil straffe en som bare vil sykle fortest mulig hjem fra jobb, og følger trafikkreglene til punkt og pirkke. Det sier ikke en del om prioriteringene hos Politiet i Oslo.

Jeg skrev det meste av denne kommentaren kort tid etter at dommen var avsagt. Men jeg var så inderlig forbannet på Høyesterett at jeg måtte legge den til side. Jeg har hentet den fram igjen noen ganger, merket jeg at jeg en uke etter at dommen ble avsagt, fortsatt er like forbannet.

Før jeg vår videre, vil jeg nevne Halvard Haukeland Fredriksens utmerkede kommentar i Rett24: Sykling i kollektivfelt – etter Grøneng-dommen.

Continue reading Høyesterettsdom om sykling i kollektivfelt gjør det vanskeligere og farligere å sykle i Norge

Når skal politiet begynne å ta vikepliktsbrudd overfor syklende på alvor?

Så har det skjedd igjen. En syklist er kritisk skadd etter kollisjon med bil. Ifølge Romerikets blad arbeider politet

” så langt ut fra en teori om at bilen skal ha kommet over i motgående kjørefelt.”

I Dagbladet kan vi lese følgende:

“De har kommet i fart, og krasjet nærmest front mot front, muligens i forbindelse med at bilen skulle svinge, sier Granerud.”

Det er sparsomt med opplysninger, og mediene pleier å glemme slike saker fort. Så vi får neppe vite så mye om hva som har skjedd, med mindre det blir en sak for domstolene.

På rutinemessig måte unnskylder politiet bilisten, og sier følgende til Romerikets blad:

“Det er ingen mistanke om at dette er gjort med vilje. Her snakker vi om et uhell. Vi har tatt blodprøve – noe som er normalt i en sånn type sak – av en kvinnelig sjåfør i 70-årene. Nå gjenstår det å avhøre siktede, sier Sveen til Romerikes Blad rundt klokka 18.20 lørdag kveld.”

Continue reading Når skal politiet begynne å ta vikepliktsbrudd overfor syklende på alvor?

Bøtlagte skigåere i Bogstadveien

“Tre aktivister på ski ble arrestert av politiet da de nektet å fjerne seg fra veibanen. Alle ble sluppet ut lørdag ettermiddag. De ble ilagt 13.000 kroner i bot hver”, kan vi lese hos ABC-nyheter. Jeg så dem på Universitetsplassen, før de startet på skituren.

For biletaten Politiet i Oslo er det blasfemi å betrede bilistenes hellige grunn: Kjørefeltet. Skjønt på den videoen som vises hos ABC-nyheter ser det ut som om de er i en parkeringslomme, ikke i kjørefeltet. Men å okkupere bilistenes parkeringslommer er nok like blasfemisk som å ta i bruk kjørefeltet.

Forenings- og demonstrasjonsfriheten er grunnlovsfestet i Grunnloven § 101, som lyder:

“Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier.

Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.

Demonstrasjoner er dessuten ytringer som er vernet av ytringsfriheten.

Continue reading Bøtlagte skigåere i Bogstadveien

Sykkelfiendtlige trafikkregler og -regulering. En utfordring til Knut Arild Hareide

I 2011 fremmet daværende stortingsrepresentant Knut Arild Hareide, sammen med Laila Dåvøy og Line Henriette Heimdal, alle KrF, følgende representantforslag, dokument 8:145 S (2010–2011) , i Stortinget. Jeg bygger her på gjengivelsen i Innst 410 S (2010–2011):

«1. Stortinget ber regjeringen øke den statlige satsingen på informasjonsarbeid og holdningskampanjer for å skape bedre samspill mellom trafikantgruppene

2. Stortinget ber regjeringen opprette en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei.

3. Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet til sykkeltrafikken blir ivaretatt ved planlegging og utbygging av ny infrastruktur.

4. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag tilendring av trafikkreglene slik at syklister fårbedre sikkerhet og fremkommelighet. Dagens minimumskrav på 1,5 meter til trygg forbikjøringav syklister tas inn i trafikkreglene.

5. Stortinget ber regjeringen endre vikepliktsreglene som gjelder der gang- og sykkelvei krysservei og avkjørsel slik at syklende gis prioritet ogbedre fremkommelighet.»

Continue reading Sykkelfiendtlige trafikkregler og -regulering. En utfordring til Knut Arild Hareide