Borgarting lagmannsrett slår til igjen, men nok en sykkelfiendtlig dom. Det er dessverre ikke første gang. Jeg kan minne om denne (som ble opphevet av Høyesterett) og denne (som dessverre ikke ble anket, slik at vurderingen av lastebilsjåførens uaktsomhet ble stående).

Jeg starter med det grunnleggende og prinsipielle, som ikke drøftes i dommen. Det er en straffesak, og for at noen skal kunne straffes kreves hjemmel i lov. Dette følger av Grunnloven § 96.

Hjemmelen som retten har holdt seg til, er vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3 første ledd. § 31 første ledd, lyder;

“Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud. På samme måte straffes overtredelse av vilkår i enkeltvedtak i medhold av denne lov og brudd på forbud etter §§ 35 og 36. Forsøk straffes ikke, med unntak for § 22 første ledd. Den som ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade eller en annens død, straffes etter straffeloven § 280 eller § 281.”

Bestemmelsen sier ikke hvilke handlinger som er straffbare, bare at overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven er straffbare etter den bestemmelsen. Den angivelig straffbare handling hevdes å fremgå av vegtrafikkloven § 3 første ledd, som lyder:

“Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud. På samme måte straffes overtredelse av vilkår i enkeltvedtak i medhold av denne lov og brudd på forbud etter §§ 35 og 36. Forsøk straffes ikke, med unntak for § 22 første ledd. Den som ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade eller en annens død, straffes etter straffeloven § 280 eller § 281.”

Den handlingsregel retten har lagt til grunn, er vegtrafikkloven § 3, første ledd, som lyder:

” Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.”

Det er ikke tilstrekkelig at det finnes en hjemmel som man kan hekte handlingen på. For å ta et litt ekstremt eksempel, kan vi gå til den kjente Kardemommeloven:

“Man skal ikke plage andre, man være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.”

Om man hadde hengt en straffehjemmel på denne, så ville det ikke vært tilstrekkelig hjemmel for å kunne straffe noen for ikke å ha vært grei og snill. Ekstremt, kanskje absurd, ja. Men det er omtrent slik retten har resonnert i denne saken.

Continue reading Uholdbar og farlig dom fra Borgarting lagmannsrett om sykling i kollektivfelt →

Tirsdag 12. februar 2019 tilbrakte jeg formiddagen i Oslo tingrett, for å overvære saken hvor en person var blitt bøtlagt for å ha syklet i kollektivfeltet på Mosseveien. Jeg tror ikke det er ofte det er så mange tilhørere og så mye presse til stede i det som er en liten fillesak, om en som ikke har vedtatt en bot etter en trafikkforseelse. Men saken har betydelig prinsipiell interesse for folk som sykler.

Når jeg har kommentert dommer, har jeg ofte tatt det forbehold at det er vanskelig å vurdere bevis når man ikke har vært til stede og ikke sett bevisførselen. Denne gangen var jeg til stede under hele hovedforhandlingen. Men jeg pretenderer ikke å gi noe i nærheten av et fullstendig referat av det som skjedde. Det blir noen hovedinntrykk.

Dette er en straffesak. Jeg velger å starte med litt elementær strafferett. Det heter i Grunnloven § 96 at “ingen kan dømmes uten etter lov”. Ikke alt er lovregulert, og det avsies mange dommer på ulovfestet grunnlag. Men bestemmelsen forstås slik at hvis noen skal dømmes til straff, skal dette ha hjemmel i lov. Det samme følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 7, hvor det heter: Ingen straff uten lov.

Det er hjemmel for å ilegge straff i vegrafikkloven § 31, så i utgangspunktet er det greit. Bestemmelsen sier også at det er straffbart å overtre bestemmelser gitt i medhold av loven. De praktisk viktige tilfellene er at det er straffbart å bryte trafikkreglene, som er forskrifter gitt i medhold av vegtrafikkloven.

At en politibetjent mener at en syklist burde velge én rute, betyr selvsagt ikke at det er straffbart å velge en annen rute.

Continue reading En dag i Oslo tingrett, med sak om bøtegging av person som syklet i kollektivfelt. Vegtrafikkloven § 3 #sykkelbot #mosseveimannen →