Category Archives: Trafikkregler

Uholdbar og farlig dom fra Borgarting lagmannsrett om sykling i kollektivfelt

Borgarting lagmannsrett slår til igjen, men nok en sykkelfiendtlig dom. Det er dessverre ikke første gang. Jeg kan minne om denne (som ble opphevet av Høyesterett) og denne (som dessverre ikke ble anket, slik at vurderingen av lastebilsjåførens uaktsomhet ble stående).

Jeg starter med det grunnleggende og prinsipielle, som ikke drøftes i dommen. Det er en straffesak, og for at noen skal kunne straffes kreves hjemmel i lov. Dette følger av Grunnloven § 96.

Hjemmelen som retten har holdt seg til, er vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3 første ledd. § 31 første ledd, lyder;

“Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud. På samme måte straffes overtredelse av vilkår i enkeltvedtak i medhold av denne lov og brudd på forbud etter §§ 35 og 36. Forsøk straffes ikke, med unntak for § 22 første ledd. Den som ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade eller en annens død, straffes etter straffeloven § 280 eller § 281.”

Bestemmelsen sier ikke hvilke handlinger som er straffbare, bare at overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven er straffbare etter den bestemmelsen. Den angivelig straffbare handling hevdes å fremgå av vegtrafikkloven § 3 første ledd, som lyder:

“Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud. På samme måte straffes overtredelse av vilkår i enkeltvedtak i medhold av denne lov og brudd på forbud etter §§ 35 og 36. Forsøk straffes ikke, med unntak for § 22 første ledd. Den som ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade eller en annens død, straffes etter straffeloven § 280 eller § 281.”

Den handlingsregel retten har lagt til grunn, er vegtrafikkloven § 3, første ledd, som lyder:

” Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.”

Det er ikke tilstrekkelig at det finnes en hjemmel som man kan hekte handlingen på. For å ta et litt ekstremt eksempel, kan vi gå til den kjente Kardemommeloven:

“Man skal ikke plage andre, man være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.”

Om man hadde hengt en straffehjemmel på denne, så ville det ikke vært tilstrekkelig hjemmel for å kunne straffe noen for ikke å ha vært grei og snill. Ekstremt, kanskje absurd, ja. Men det er omtrent slik retten har resonnert i denne saken.

Continue reading Uholdbar og farlig dom fra Borgarting lagmannsrett om sykling i kollektivfelt

Hvorfor politiet ikke bør vinne ankesaken mot “Mosseveimannen”

Den 12. november kommer ankesaken mot “Mosseveimannen”, han som ble bøtlagt for å følge trafikkreglene, opp for Borgarting lagmannsrett. Som kjent ble “Mosseveimannen” frikjent i Oslo tingrett. Saken burde aldri vært reist. Borgerting lagmannsrett burde ha avvist anken, og det vil være en skandale om han skulle bli dømt i lagmannsretten.

Trafikkreglene har jeg redegjort for i kommentarer før og etter tingrettens avgjørelse: Frifinnelse i sak om sykling i kollektivfelt #kollektivfelt #mosseveimannen #sykkelbot. Denne gangen skal jeg ta opp et mer prinsipielt strafferettslig spørsmål, om krav til lovhjemmel for å idømme straff. Det er et spørsmål som burde ha fått politijuristene til å arkivere politibetjentens anmeldelse der den hører hjemme: I papirkurven. Å straffe “Mosseveimannen” for å sykle i henhold til trafikkreglene vil være grunnlovstridig og i strid med menneskerettighetene.

Grunnloven § 96, første ledd, lyder:

“Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.”

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 7 nr 1, lyder:

“Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått. Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått.”

Hvis noen skal straffes, herunder bøtlegges, kreves det lovhjemmel. Det er ikke tilstrekkelig at det finnes en eller annen lovhjemmel som man kanskje kan hekte det på. Det kreves klar lovhjemmel. Lovbestemmelsen skal angi på en klar måte at den aktuelle handlingen er straffbar. Uansett hvor straffverdig retten måtte mene at handlingen måtte være, så skal den frikjenne hvis det ikke finnes en tilstrekkelig klar lovhjemmel.

Continue reading Hvorfor politiet ikke bør vinne ankesaken mot “Mosseveimannen”

Sykling i kollektivfelt. Statens vegvesen dikter opp trafikkregler og sprer desinformasjon @presserom

Statens vegvesen har laget en informasjonsside om bruk av kollektivfelt. Det hadde vært et utmerket tiltak, om de bare hadde holdt seg til gjeldende trafikkregler og informert korrekt om disse. Men det gjør de ikke. De har diktet opp sine egne trafikkregler, og når det gjør slikt har de som regel ett mål: Hindre sykling.

Statens vegvesen har delt norske veier inn i to hovedgrupper: Bysentrum og motorvei. De fleste av oss som ferdes i trafikken, vet at det finnes mange veier som ikke er i bysentra, og som heller ikke er motorvei. Noen av dem har kollektivfelt, som f.eks. Mosseveien, som for tiden er ganske aktuelt. Det er ikke lenge til ankesaken om den meningsløse bøtleggingen av en syklist som fulgte trafikkreglene og syklet i kollektivfeltet, kommer opp for Borgarting lagmannsrett. Politiet tapte i byretten, og jeg vil bli meget overrasket om de ikke også vil tape i lagmannsretten.

Continue reading Sykling i kollektivfelt. Statens vegvesen dikter opp trafikkregler og sprer desinformasjon @presserom

To kortkommentarer: @presserom løgner om Bjørvika, @Politietoslo skal holde seg til trafikkreglene, ikke dikte opp sine egne.

Dette er to korte kommentarer til begvienheter i uken som gikk. Den første er en kommentar til Aftenpostens utmerkede sak om Bjørvika. Men som vanlig dekker Statens vegvesen seg bak løgner, og Aftenposten gjør en utilstrekkelig jobb med å sjekke kilder og opplysninger, slik at løgnene og bortforklaringene blir stående uimotsagt. Jeg kommenterte den i Aftenposten, hvor den ble stående som en kortkommentar. Men man får så liten plass i Aftenposten, så mange poenger blir borte. Her er den opprinnelige kommentaren, som jeg måtte kutte ned til under halvparten for å få den på trykk i Aftenposten. Den ble stående blant “Dagens korte debattinnlegg”, hvor kommentaren fikk stå sammen med Peter N Myhres hisorieforfalsknining om sykkelsatsing i Oslo.

Den andre var en kommentar til en notis i Asker og Bærum budstikke, hvor politiet fortsetter med å gi blaffen i trafikkreglene, og heller dikte opp sine egne, ut fra prinsippet om at bilister som bryter trafikkreglene skal unnskyldes og frikjennes, og skylden skal skyves over på folk som sykler lovlig. Slike politifolk som denne Per-Ivar Iversen er en skam for etaten. Skjønt, dessverre er han representativ for den sykkelfiendtlige biletaten som politiet er. Det er etaten som er en skam for seg selv. Det er et alvorlig problem og en fare for syklende at vi har et politi som opptrer på den måten. Den nytlsatte politidirektør Benedicte Bjørnland har mye å rydde opp i. (Jeg finner ikke denne kommentaren i Budstikka, men jeg vet den har vært publisert der.)

Continue reading To kortkommentarer: @presserom løgner om Bjørvika, @Politietoslo skal holde seg til trafikkreglene, ikke dikte opp sine egne.

Gretten, gammel gubbe langer ut mot syklister @VGanders

VGs kommentator Anders Giæver langer ut mot syklister. Anders Giæver har selvsagt rett til å mislike folk som sykler, og å gi uttrykk for det. Men jeg venter faktisk at en aviskommentator ikke faller helt ned på kommentarfeltnivå. Jeg har forøvrig valgt å illustrere innledningsvis med et eksempel på hvordan det kan gjøres, hvil man vil. Det er fra Lyon i Frankrike, hvor man har laget en tunnel for syklende og busser (fysisk adskilt, og det ser ut til å være for trolleybusser), parallelt med tunnelen for biltrafikk.

Anders Giæver tar utgangspunkt i saken hvor en person som syklet i kollektivfeltet på Mosseveien helt korrekt ble frikjent i Oslo tingrett. En sak påtalemyndighetene har anket. Anders Giæver tar, uten å gjøre oppmerksom på det, den tapende part, politiets, side, og synes å forutsette at de hadde rett. Jeg har gått gjennom både dommen og anken tidligere, og har ikke så mye mer å si om disse. Anders Giæver skriver:

“Mannen ble oppdaget av en politipatrulje da han skapte kø av el-biler, buss og andre som har rett til å kjøre kollektivfeltet.”

Nei, Anders Giæver. Han sinket ingen. Mange bilister opplever det som en laaaang forsinkelse hvis de må redusere farten et øyeblikk bak en som sykler. Skal vi snakke om forsinkelse, må vi holde oss til reelle forsinkelser, ikke subjektiv opplevelse av forsinkelse hos nevrotiske bilister. Det er mulig at en buss og noen elbilister tok igjen den stillestående køen av elbiler i kollektivfeltet, før flettepunktet, 15 sekunder senere enn hva de hadde gjort dersom han ikke syklet der. Til gjengjeld ble de belønnet med at de slapp med å stå de tilsvarende 15 sekundene kortere i denne køen. Ingen kjørte forbi dem, så de kom inn på akkurat samme plass i køen. Politiets prat om “rekkefølgefeil” er bare tøv.

Continue reading Gretten, gammel gubbe langer ut mot syklister @VGanders

Politiet i Oslo: Tenk om syklister skulle begynne å følge trafikkreglene! Det vil bli farlig.

Så har politiet anket frifinnelsen av syklisten som syklet i kollektivfeltet i Mosseveien. Det er en sak som er langt viktigere enn at en syklist har blitt bøtlagt for en påstått trafikkforeseelse. Det handler om at folk som sykler skal kunne holde seg til trafikkreglene uten å risikere bot for å gjøre det og at politiet ikke skal gjøre syklende til “fritt vilt” for bilister som mener de blir hindret av folk som sykler. Saken handler også om grunnleggende rettsstatsprinsipper. Dommen er enn så lenge tilgjengelig på Lovdatas gratissider. Dommer pleier å være gratis tilgjengelig en viss tid, men etter en stund kommer nok også denne bare til å være tilgjengelig i Lovdata Pro. De som vil ha dommen, og ikke har tilgang til Lovdata Pro, bør laste den ned mens den er tilgjengelig.

En generell kommentar til tingrettens dom: Den er preget av at rettens administrator må ha skrevet et utkast hvor hun mente at han kunne kjennes skyldig, men at hun ikke fikk lekdommerne med på dette. Det er symptomatisk at mindretallets syn har fått nesten tre ganger så mye plass i dommen som flertallets syn. Ut fra et rent faglig synspunkt, synes jeg det kan være fint med en anke, slik at vi kan få en bedre begrunnet dom fra lagmannsretten. Men det er ikke god nok grunn til at syklisten skal måtte gjennom dette en gang til.

Continue reading Politiet i Oslo: Tenk om syklister skulle begynne å følge trafikkreglene! Det vil bli farlig.

Blindsoner: Om når man bør sykle på rødt av hensyn til egen sikkerhet. Nødrett

Det ulovlig å sykle på rødt lys, og jeg forsvarer ikke de som sykler over på rødt fordi de ikke gidder å vente på grønt lys. Et unntak fra det er i kryss hvor det er følere som ikke registrerer folk på sykkel, slik at man i praksis må vente til det kommer en bilist som skal samme vei — der sykler jeg på rødt hvis det er klart. Jeg er heller ikke en gepard som jager en gnu gjennom byen.

Stort sett prøver jeg å holde meg til trafikkreglene når jeg sykler. Men jeg prioriterer liv og helse fremfor å være lojal mot sykkelfiendtlige trafikkregler og reguleringer. Jeg sykler mot enveiskjøring i den stille boliggaten Mogens Thorsens gt, fremfor å sykle i biltrafikken i Bygdøy Allé. Jeg syklet mot enveiskjøring i Eilert Sundts gt (som ikke lenger gjelder for syklende), fremfor å sykle i trikkeskinnene i Holtegt, for å nevne et par eksempler.

Men tilbake til rødt lys. Det har i den senere tid vært mye mas om “blindsoner”, som har blitt lastebilsjåførers, traktorføreres og politiets unnskyldning når uaktsomme førere kjører ned og skader eller dreper folk som sykler. Hun som ble drept av en traktorfører på Sandaker kom i “blindsonen”, det samme gjorde han som ble påkjørt og alvorlig skadet av en lastebilsjåfør i Kirkeveien.

Continue reading Blindsoner: Om når man bør sykle på rødt av hensyn til egen sikkerhet. Nødrett

Frifinnelse i sak om sykling i kollektivfelt #kollektivfelt #mosseveimannen #sykkelbot

I dom avsagt av Oslo tingrett 15. februar 2019 ble syklisten som hadde fått er forelegg for å sykle i kollektivfelt, frifunnet. Dommen er tilgjengelig her.

Et lite skår i gleden er at dommen er avsagt under dissens. De to lekdommere ville frifinne, mens fagdommeren, Nini Ring, ville kjenne ham skyldig. Jeg er både overrasket og ikke overrasket over fagdommerens dissens. Jeg er overrasket fordi det etter min vurdering er ganske åpenbart at forholdet ikke er straffbart, ikke overrasket fordi fagdommeren under hovedforhandlingen ga inntrykk av ha en ganske negativ holdning til folk som sykler.

I dommen beskrives saksforholdet slik:

“Følgende faktum er på det rene og heller ikke omtvistet:
Mandag den 24. september 2018 ca 1630 på E 18 på Mosseveien, syklet tiltalte i kollektivfeltet på Mosseveien mellom Ormsund og Ulvøya. Som følge av syklingen midt i veibanen oppstod det en kø bak ham. Trafikkflyten på stedet stoppet opp, og tiltalte ble stoppet av politibetjent XXX som bl.a. sa til tiltalte at han forstyrret trafikken unødig, og at han måtte forlate kollektivfeltet. Da tiltalte ikke var enig i dette, ble det påkrevd for politibetjenten å pålegge tiltalte å forlate felt, noe han da rettet seg etter. Det ble utstedt forelegg på stedet som tiltalte ikke vedtok.”

Continue reading Frifinnelse i sak om sykling i kollektivfelt #kollektivfelt #mosseveimannen #sykkelbot

Skilt om at sykkelfelt opphører og annen skilting for myke trafikanter. Hvorfor bare tulleskilt, @presserom ?

Dette er en sak som har en ganske lang forhistorie. I 2010 skrev jeg om at Norge mangler skilt blant annet for at sykkelvei eller sykkelfelt opphører. Saken fikk et ganske interessant forløp, og var blant annet en tur innom Stortinget. Daværende stortingsrepresentant Håkon Haugli (A) tok dette opp i et spørsmål til samferdselsminsiteren 4. november 2010. Håkon Haugli og jeg hadde diskutert denne saken før han stilte spørsmål til samferdselsministeren. Spørsmålet lød:

“Usammenhengende og uoversiktlige sykkelveier er en viktig årsak til alvorlige sykkelulykker. I dag har vi skilt som brukes når sykkelvei/sykkelfelt begynner, men ikke tilsvarende skilt for å vise at sykkelvei/sykkelfelt avsluttes. Vil statsråden ta initiativ til bedre skilting?”

Håkon Hauglis begrunnelse og samferdselsministerens svar finner man i sin helhet her, på Stortingets nettsider. Til hovedspørsmålet om manglende skilt svarer samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP):

“Som stortingsrepresentant Håkon Haugli påpeker, markeres oppstarten av sykkelfeltet med skilt 521 ”Sykkelfelt”. Feltet er i tillegg markert med langsgående oppmerking 1008 ”Skillelinje” og symbol 1039 ”Sykkelsymbol”. Sykkelfeltskiltet skal gjentas etter vegkryss. Avslutning av sykkelfelt markeres ved at den langsgående oppmerkingen opphører. I likhet med alle andre trafikanter må syklistene forholde seg til vegoppmerkingen, og Vegdirektoratet har derfor vurdert det som unødvendig å anvende skilt i tillegg for å angi avslutningen på sykkelfelt.”

Continue reading Skilt om at sykkelfelt opphører og annen skilting for myke trafikanter. Hvorfor bare tulleskilt, @presserom ?

En dag i Oslo tingrett, med sak om bøtegging av person som syklet i kollektivfelt. Vegtrafikkloven § 3 #sykkelbot #mosseveimannen

Tirsdag 12. februar 2019 tilbrakte jeg formiddagen i Oslo tingrett, for å overvære saken hvor en person var blitt bøtlagt for å ha syklet i kollektivfeltet på Mosseveien. Jeg tror ikke det er ofte det er så mange tilhørere og så mye presse til stede i det som er en liten fillesak, om en som ikke har vedtatt en bot etter en trafikkforseelse. Men saken har betydelig prinsipiell interesse for folk som sykler.

Når jeg har kommentert dommer, har jeg ofte tatt det forbehold at det er vanskelig å vurdere bevis når man ikke har vært til stede og ikke sett bevisførselen. Denne gangen var jeg til stede under hele hovedforhandlingen. Men jeg pretenderer ikke å gi noe i nærheten av et fullstendig referat av det som skjedde. Det blir noen hovedinntrykk.

Dette er en straffesak. Jeg velger å starte med litt elementær strafferett. Det heter i Grunnloven § 96 at “ingen kan dømmes uten etter lov”. Ikke alt er lovregulert, og det avsies mange dommer på ulovfestet grunnlag. Men bestemmelsen forstås slik at hvis noen skal dømmes til straff, skal dette ha hjemmel i lov. Det samme følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 7, hvor det heter: Ingen straff uten lov.

Det er hjemmel for å ilegge straff i vegrafikkloven § 31, så i utgangspunktet er det greit. Bestemmelsen sier også at det er straffbart å overtre bestemmelser gitt i medhold av loven. De praktisk viktige tilfellene er at det er straffbart å bryte trafikkreglene, som er forskrifter gitt i medhold av vegtrafikkloven.

At en politibetjent mener at en syklist burde velge én rute, betyr selvsagt ikke at det er straffbart å velge en annen rute.

Continue reading En dag i Oslo tingrett, med sak om bøtegging av person som syklet i kollektivfelt. Vegtrafikkloven § 3 #sykkelbot #mosseveimannen