Category Archives: Varemerker

NRK tøver videre. Nå er det designregistrering som har blitt til patent. @EilifAslaksen

Jeg skrev tid­li­ge­re i dag kom­men­tert at NRK annon­ser­te at de skul­le snak­ke om patent på ord. På det tids­punk­tet had­de jeg bare hørt annon­se­rin­gen, ikke selve inn­sla­get. Det var ikke så ille som for­hånds­ann­son­se­rin­gen kun­ne gi inn­trykk av. Ordet ‘patent’ ble ikke brukt i inn­sla­get, bare i for­hånds­an­non­se­rin­gen. I selve inn­sla­get snak­ket de bare om at noen had­de ret­tig­he­ter til ord, uten å pre­si­se­re hva slags ret­tig­he­ter det drei­de seg om.

De snak­ket også bare om eksemp­ler fra USA. Jeg er ingen eks­pert på USAnsk vare­merke­rett. Men USA er gal­ska­pens høy­borg når det gjel­der imma­te­rial­rett. Der synes det vik­ti­ge­re at noen skal kun­ne sik­re seg ene­rett for å tyne pen­ger ut av et mar­ked, enn at noen skal kun­ne ska­pe noe. Hel­dig­vis er det ikke slik hos oss. Så vi kan trygt si “ready to rum­ble” og bru­ke and­re uttrykk som de hev­der er beskyt­tet, uten å ten­ke på om noen har ret­tig­he­ter til dis­se.

Con­ti­nue read­ing NRK tøver vide­re. Nå er det design­re­gist­re­ring som har blitt til patent. @EilifAslaksen

Print Friendly, PDF & Email

Man kan ikke ta patent på ord. @NRKP2 annonserer at de skal gjenta tøv (Studio 2)

Jour­na­lis­ter og de som bur­de  visst bed­re, som språk­fors­ke­re, snak­ker sta­dig om å “ta patent på ord”. Det er tøv. I dag mor­ges rekla­mer­te NRK for at de i etter­mid­da­gens maga­sin­pro­gram på NRK P2, “Stu­dio 2”, skal snak­ke om “patent på ord”. Jeg er ikke blant dem som akku­rat hop­per i sto­len gans­ke tid­lig om mor­ge­nen, men jeg rea­ger­te på det de sa. Skal de nok en gang spre feil­in­for­ma­sjon om det­te?

Jeg vet ikke hva slags “eks­pert” de har hen­tet inn den­ne gan­gen. Det sa de ikke noe om. Men la det være sagt med den gang: Man kan ikke ta patent på ord. Alt­så: Man kan ikke ta patent på ord. Det er fake news og alter­na­ti­ve fak­ta.

Con­ti­nue read­ing Man kan ikke ta patent på ord. @NRKP2 annon­se­rer at de skal gjen­ta tøv (Stu­dio 2)

Print Friendly, PDF & Email

Språkrådets direktør må lære seg varemerker

Ord­bø­ke­ne kan ikkje sen­su­re­rast”, skri­ver direk­tør i språk­rå­det, Åse Wet­ås, om vare­mer­ker. Hun viser først og fremst at hun ikke kan vare­mer­ker, og blir det pin­lig både for direk­tø­ren og Språk­rå­det når de går ut på den­ne måten. Vare­mer­ker er en form for språk­bruk som Språk­rå­det selv­sagt må ha solid kunn­skap om. Om ikke direk­tø­ren selv set­ter seg inn i det­te, bør det i alle fall være noen and­re i orga­ni­sa­sjo­nen som kan det, og som kan kva­li­tets­sik­re det som pub­li­se­res i direk­tø­rens navn.

Ord kan bru­kes som vare­mer­ker. NRK er regist­rert vare­mer­ke, uten at det har hind­ret noen i å skri­ve om NRK. Det sam­me er man­ge av NRKs kana­ler, og pro­gram­tit­ler som f.eks. «Trygde­kon­to­ret» og «Jule­nøt­ter». Hvis man har regist­rert eller inn­ar­bei­det et vare­mer­ke, gir det en ene­rett til å bru­ke det­te som kjenne­tegn i nærings­virk­som­het, for varer eller tje­nes­ter av sam­me eller lig­nen­de slag. Ved regist­re­ring er vare­mer­ke­ne regist­rert i uli­ke vare­klas­ser. At et ord er regist­rert som vare­mer­ke, er ikke i seg selv til hin­der for at and­re bru­ker ordet, så len­ge det ikke bru­kes som kjenne­tegn i nærings­virk­som­het for pro­duk­ter og tje­nes­ter av sam­me eller lig­nen­de slag. I et svar på NRK ytring nev­ner Tho­mas Gaar­der-Olsen TINE som eksem­pel. Q‑meieriene kan ikke kal­le sine mei­eri­pro­duk­ter Tine. Men det har ingen betyd­ning for bru­ken av ordet i betyd­nin­gen å smel­te, en behol­der av tre, osv.

At NRK har vare­merke­re­gist­rert Trygde­kon­to­ret i bl.a. klas­sen for under­hold­ning, hind­rer det ingen i å bru­ke ordet i and­re sam­men­hen­ger. Fle­re kan regist­re­re og bru­ke det sam­me ordet som vare­mer­ke, så len­ge pro­duk­te­ne ikke kon­kur­re­rer med hver­and­re og det ikke er en fare for for­veks­ling. At NRK har regist­rert Jule­nøt­ter, vil ikke hind­re en leve­ran­dø­rer i å sel­ge en nøtte­blan­ding som de kal­ler Jule­nøt­ter.

Orklas regist­re­ring av «Seig­menn» er et av eksemp­le­ne som tas opp. I en annen NRK-artik­kel står det at Ork­la pro­du­ser­te sine seig­menn førs­te gang i 1965. Om min hukom­mel­se stem­mer, så skri­ver Kjell Auk­rust i boken ”Bror min” om hvor­dan hans bror kjøp­te 5‑øres seig­menn, strek­te dem og del­te dem i to, for så å sel­ge hver halv­del for 3 øre styk­ket. Jeg hus­ker ikke når jeg les­te den boken, men jeg var i alle fall godt inn­for­stått med hva seig­menn var. Det er ikke nød­ven­dig å end­re det­te, selv om Ork­la har vare­merke­ret­tig­he­ter til ”seig­menn”. Dess­uten ble boken utgitt i 1960, fem år før Ork­la, i føl­ge NRK, begyn­te å pro­du­se­re seig­menn.

Språk­rå­det må gjer­ne mene at seig­menn bur­de ha vært nek­tet regist­re­ring som vare­mer­ke. Jeg er ikke uenig i det. Men det er ver­ken Språk­rå­det eller jeg som avgjør om en vare­merke­re­gist­re­ring er gyl­dig eller ikke, det avgjø­res av Patent­sty­ret, og i sis­te instans av dom­sto­le­ne. Det kunn­gjø­res når nye vare­mer­ker regist­re­res. Enhver, også Språk­rå­det, kan kom­me med inn­si­gel­ser mot regist­re­rin­ger, innen tre måne­der etter at regist­re­rin­gen er kunn­gjort. Men å angri­pe regist­re­rin­ger som har skjedd for len­ge siden, er mer kom­pli­sert.

For at et ord skal kun­ne være ver­net som vare­mer­ke, må det være dis­tinkt. Det må være egnet til å skil­le det­te pro­duk­tet fra and­re, til­sva­ren­de pro­duk­ter. Etter vare­merke­lo­ven § 14, annet ledd, bok­stav b, kan man ikke regist­re­re ord som i almin­ne­lig språk­bruk eller etter lojal og etab­lert for­ret­nings­skikk utgjør sed­van­li­ge beteg­nel­ser for varen eller tje­nes­ten Gene­ris­ke beteg­nel­ser kan ikke regist­re­res som vare­mer­ke. Ingen kan regist­re­re vare­mer­ket ”Syk­kel”, i alle fall ikke som et vare­mer­ke for syk­ler. Det sik­res­te er rene fan­ta­si­navn, og det bes­te er fan­ta­si­navn som man lett asso­si­e­rer med pro­duk­tet eller tje­nes­ten – som for eksem­pel ”potet­gull”.

Et dis­tinkt vare­mer­ke kan med tiden bli en gene­risk beteg­nel­se på en type pro­duk­ter, og mis­ter da sitt sær­preg eller sin dis­tink­ti­vi­tet. Man sier da at vare­mer­ket er dege­ne­rert. Det er man­ge eksemp­ler på sli­ke dege­ne­rer­te vare­mer­ker. Noen kjen­te er pri­mus, ter­mos og heroin. Når vare­mer­ket er dege­ne­rert, fal­ler ver­net bort. Alle kan kal­le sine iso­ler­te flas­ker for ter­mos, selv om det opp­rin­ne­lig var et ver­net vare­mer­ke. Jeg vil anta at seig­mann også er dege­ne­rert.

Man­ge vare­mer­ke­ei­ere øns­ker å ver­ne sitt vare­mer­ke mot dege­ne­re­ring, og beskyt­te ene­ret­ten. Det var det­te Maarud for­søk­te med ”potet­gull”, en sak Maarud til nå har tapt i alle instan­ser hvor den har vært oppe. Om jeg har for­stått ord­bok­pro­duk­sjon rett, så tas ord inn i ord­bø­ke­ne først når det er doku­men­tert at det har blitt en del av (skrift)språket. Hvis vare­mer­ket tas inn i ord­bø­ke­ne, er det en klar indi­ka­sjon på at vare­mer­ket er dege­ne­rert, og kan for­ster­ke pro­ses­sen. Der­for er det for­ståe­lig, og helt legi­timt at de som vil beskyt­te sine vare­mer­ker, for­sø­ker å hind­re at orde­ne tas inn i ord­bø­ke­ne.

Hvis et vare­mer­ke begyn­ner å opp­tre i verbform, er det en klar indi­ka­sjon på dege­ne­re­ring. Goog­le kan slik sett være i fare­so­nen, slik det er van­lig å bru­ke ver­bet å goog­le, om det å søke etter infor­ma­sjon på net­tet. DNBs vare­merke­re­gist­rer­te beta­ling­tje­nes­te Vipps har stø kurs mot dege­ne­ring. DNB hjel­per godt til selv, når de bru­ker ver­bet å vipp­se i sin egen mar­keds­fø­ring. Anta­ge­lig gjør de det­te med gans­ke åpne øyne. Sann­syn­lig­vis får de en stør­re mar­keds­fø­rings­ef­fekt ved at deres tje­nes­te på den­ne måten blir beteg­nel­sen på den­ne type beta­lings­tje­nes­ter og DNBs tje­nes­te blir refe­ran­sen, enn om de for­sø­ker å beskyt­te vare­mer­ket.

I vare­merke­lo­ven § 11 står det at man ved utgi­vel­se av lek­si­kon, hånd­bok, lære­bok eller lig­nen­de skrift av fag­lig inn­hold, har plikt til, etter krav fra vare­merke­inne­ha­ve­ren, å sør­ge for at det frem­går at ordet er beskyt­tet som vare­mer­ke ved regist­re­ring. Man må kun­ne anta at det også gjel­der ord­bø­ker. Det er til­strek­ke­lig at vare­mer­ket gjen­gis sam­men med sym­bo­let ® på en tyde­lig måte. Seig­menn er et regist­rert vare­mer­ke, så her må man skri­ve seig­menn®. Man kan godt argu­men­te­re for at regist­re­ring bur­de ha vært nek­tet. Men regist­re­rin­gen står, og da bør det ikke være vel­dig kre­ven­de for Språk­rå­det å hen­ge sym­bo­let ® på ordet seig­menn®.  Noen vil kun­ne mene at det er en nyt­tig til­leggs­in­for­ma­sjon om en ord­bok på den­ne måten opp­ly­ser at ordet er regist­rert som vare­mer­ke.

Potet­gull er også regist­rert som vare­mer­ke, men det pågår det en tvist. Alle retts­in­stan­ser som har behand­let spørs­må­let så langt, har kom­met til at regist­re­rin­gen er ugyl­dig og at ordet potet­gull ikke len­ger er ver­net. Men saken er ennå ikke fer­dig behand­let. Jeg vil tro at NRKs vare­mer­ker Jule­nøt­ter og Påske­nøt­ter også er dege­ne­rert, men det har ikke vært satt på spis­sen.

Jarls­berg er regist­rert som vare­mer­ke, men bare for nærings­mid­ler. Jarls­berg fly­plass behø­ver ikke skif­te navn selv om TINEs vare­merke­re­gist­re­ring ble opp­rett­holdt av Høy­este­rett. Vi kan også trygt omta­le Jarls­berg hoved­gård og gam­le Jarls­berg amt, uten å bry oss om Tine. Etter vare­merke­lo­ven § 14 annet ledd bok­stav a, kan man ikke regist­re­re et ord som angir varens geo­gra­fis­ke opp­rin­nel­se. Regist­re­rin­gen av Jarls­berg er dess­uten ville­den­de, for osten ble utvik­let på Ås og pro­du­se­res helt and­re ste­der enn i Jarls­berg. Beg­ge deler til­si­er etter min vur­de­ring at regist­re­ring bur­de ha vært nek­tet, men Høy­este­rett kom til et annet resul­tat. Det er Høy­este­rett, og ikke jeg som bestem­mer her.

Å ta et ord inn i en ord­bok er ikke bruk som kjenne­tegn i nærings­virk­som­het, så det kren­ker ingen ret­tig­he­ter å inklu­de­re ordet i ord­bo­ken. Man står også helt fritt til å bru­ke orde­ne i jour­na­lis­tikk og lit­te­ra­tur. Seig­menn, potet­gull, jule- og påske­nøt­ter er ikke sen­su­rert ut av det nors­ke språ­ket.

Vare­merke­inne­ha­ver kan ha grun­ner til å for­sø­ke å hind­re det­te, for­di det i seg selv er et tegn på dege­ne­re­ring, og kan for­ster­ke utvik­lin­gen mot dege­ne­re­ring. Men vare­merke­inne­ha­ver har ingen rett til å nek­te at det tas inn i en ord­bok.

Vare­merke­inne­ha­ver kan kre­ve at det står at ordet er regist­rert som vare­mer­ke, og det er til­strek­ke­lig at sym­bo­let ® tas inn etter ordet. Men man har bare plikt til å gjø­re det­te der­som vare­merke­inne­ha­ver kre­ver det, og bare hvis vare­mer­ket er regist­rert. Ord­bo­k­re­dak­sjo­nen har ikke selv noen plikt til å under­sø­ke om ord er regist­rert som vare­mer­ker.

Jeg kan ikke se at det er en uover­kom­me­lig opp­ga­ve for Språk­rå­det og ord­bo­k­re­dak­sjo­nen å ta inn ® etter et ord som er regist­rert som vare­mer­ke, når vare­merke­inne­ha­ve­ren kre­ver det. Og det vil være vel­dig langt fra hva jeg reg­ner for sen­sur.

Print Friendly, PDF & Email

Ost, opprinnelse og varemerker

Syn­nø­ve Fin­den fikk en mid­ler­ti­dig for­føy­ning mot seg i Fol­lo ting­rett. De får ikke lov til å skri­ve at deres ost “Kongs­gård” er av jarls­berg­type. Tine har regist­rert vare­mer­ke “Jarls­berg”, samt uli­ke vari­an­ter av det­te, både som ord­mer­ke, figur­mer­ke og kom­bi­nert mer­ke.

Jarsl­berg er en tra­di­sjo­nell oste­type, utvik­let i Vest­fold. I Far­mann-kro­nik­ken 24. juni 2005, : “Osten og æren”, skri­ver Odd Gun­nar Skage­stad:

For det førs­te – den merke­va­ren som i våre dager frem­stil­les og mar­keds­fø­res av TINE under den vel­kjen­te Jarls­berg-logo­en, er en rela­tivt nyut­vik­let ver­sjon av den tra­di­sjo­nel­le Jarls­berg­os­ten. En del av æren for dagens merke­pro­dukt må såle­des til­skri­ves det for­ed­lings­ar­bei­det som ble dre­vet på Nor­ges Land­bruks­høy­sko­le på slut­ten av 1950-tal­let, under pro­fes­sor Ole Mar­tin Yst­gaards ledel­se. Den vik­tigs­te nyvin­nin­gen i så måte var til­set­nin­gen av pro­pion­syre­kul­tur, som bed­ret på hull­set­ning og smak. Men grunn­pro­duk­tet var og for­ble den tra­di­sjo­nel­le oste­ty­pen, med røt­ter i Våle i Vest­fold.

Om Jarls­berg­os­tens his­to­rie – og for­his­to­rie – flo­re­rer imid­ler­tid de mest fan­tasi­ful­le myter, som det nå bur­de være på tide å ryd­de opp i.”

Con­ti­nue read­ing Ost, opp­rin­nel­se og vare­mer­ker

Print Friendly, PDF & Email

Vips, så har man degenerert et varemerke

DNB har lan­sert beta­lings­tje­nes­ten Vipps. Det er en prak­tisk beta­lings­tje­nes­te som gjør det enkelt å over­fø­re pen­ger mel­lom pri­va­te. Man kan bru­ke det til inn­sam­lin­ger. Det var ikke noen stor over­ras­kel­se at det var en inn­sam­lings­ak­sjon i regi av Oslo han­de­sl­gym som var den førs­te jeg støt­te på som had­de lagt opp til at man kun­ne vipp­se pen­ger. Jeg har sett boards fra Frel­ses­ar­me­en som sier at man kan vipp­se pen­ger. Snart sier vel noen av tig­ger­ne at man kan vipp­se dem pen­ger, hvis man ikke har kon­tan­ter.

Den opp­lys­te del av den nors­ke all­menn­he­ten lær­te litt om dege­ne­re­ring av et vare­mer­ke i medie­støy­en rundt Potet­gull-saken. Et vare­mer­ke dege­ne­re­rer når det bli en gene­risk beteg­nel­se på en pro­dukt- eller tje­neste­type, og ikke len­ger er egnet til å skil­le ett pro­dukt fra and­re, til­sva­ren­de pro­duk­ter. Noen eksemp­ler på dege­ne­rer­te vare­mer­ker er Pri­mus, Heroin, Ther­mos, Via­gra og alt­så Potet­gull.

Con­ti­nue read­ing Vips, så har man dege­ne­rert et vare­mer­ke

Print Friendly, PDF & Email

Varemerker monopoliserer ikke språket

Språk­fors­ker om potet­gull-saken: – Det­te er en mono­po­li­se­ring av språ­ket” kan vi lese i E24. Det er Finn Erik Vin­je som sier det­te, og får støt­te fra Per Egil Heg­ge.

Finn Erik Vin­je og Per Egil Heg­ge kan sik­kert mye om språk. Men vare­mer­ker kan de åpen­bart ikke. Om Maarud skul­le få med­hold i at de har ene­rett til “potet­gull” som vare­mer­ke, får de ikke mono­pol på bruk av ordet. Finn Erik Vin­je, Per Egil Heg­ge, E24, jeg og alle and­re kan fort­satt bru­ke ordet “potet­gull” nes­ten som vi vil.

Vare­merke­ret­ten gir en ene­rett til å bru­ke vare­mer­ket “som kjenne­tegn for varer eller tje­nes­ter i nærings­virk­som­het” .  I and­re sam­men­hen­ger kan vi fritt bru­ket ord som er regist­rert som vare­mer­ker. Vi kan omta­le potet­gull og bru­ke ordet i den betyd­ning vi måt­te øns­ke. Jeg kan skri­ve om Aften­pos­ten og E24, uten å bry meg om dis­se orde­ne som vare­mer­ker. Og både Aften­pos­ten og E24 kan fritt skri­ve om potet­gull, Coca Cola, Vol­vo, osv. Men jeg kan ikke star­te en nett­avis og bru­ke et av dis­se nav­ne­ne om kjenne­tegn for den avi­sen. Får Maarud med­hold, kan ikke and­re pro­du­sen­ter av potet­chips, mar­keds­føre sine pro­duk­ter som potet­gull.

Con­ti­nue read­ing Vare­mer­ker mono­po­li­se­rer ikke språ­ket

Print Friendly, PDF & Email

Il Tempo Gigante — og opphavsrett

Foto på top­pen: Jch­st­ra, CC bc-nc-nd. Ori­gi­nal, Flickr.

Man kan vans­ke­lig ha unn­gått å få med seg at en kon­flikt om ret­tig­he­te­ne til “Il Tem­po Gigan­te” er opp i ret­ten i Lil­le­ham­mer. Jeg kjen­ner ikke saken annet enn gjen­nom det som har kom­met fram i media, og skal hel­ler ikke ta stil­ling til kon­flik­ten. Men det­te er et for­søk på å sor­te­re ut de opp­havs­retts­li­ge pro­blem­stil­lin­ge­ne, uten å gå inn i skit­ten­tøy­vas­ken til arvin­ge­ne etter tid­li­ge­re sam­ar­beids­part­ne­re.

Il Tem­po Gigan­te” er skapt av Kjell Auk­rust. Han har teg­net bilen som er utgangs­punk­tet. Det­te er Auk­rusts utga­ve av bilen (som han, så vidt jeg vet, laget fle­re teg­nin­ger av). Per­son­gal­le­ri­et er også skapt av Kjell Auk­rust: Reodor Fel­gen, Solan Gun­der­sen, Lud­vik, Akmed Ben Redikk Fy-Fazan, Ema­nu­el Despe­ra­dos og i alle fall de aller fles­te and­re, er per­soner vi kjen­ner fra Kjell Auk­rusts bøker.

Il tempo Gigante - Aukrust Con­ti­nue read­ing Il Tem­po Gigan­te — og opp­havs­rett

Print Friendly, PDF & Email

Fra i dag er verkene av Edvard Munch med flere fri!

Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Så når et år ebber ut og et nytt år star­ter, da er det all­tid man­ge verk som “fal­ler i det fri”. Fra i dag er alle verk av opp­havs­menn som døde i 1944 eller tid­li­ge­re fri.

munch.screamDet vik­tigs­te, i alle fall sett med nors­ke øyne, er at Edvard Munchs bil­der nå er fri. Det betyr at vi fra og med i dag kan frem­stil­le eksemp­lar av Munchs verk og gjø­re dem til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten.

Det er en ikke helt uve­sent­lig begrens­ning i den­ne fri­he­ten for så vidt gjel­der bil­led­kunst som befin­ner seg i gal­le­ri­er og i pri­va­te sam­lin­ger. Selv om et male­ri i seg selv er fritt, kan et bil­de av male­ri­et fort­satt være ver­net. Et repro­fo­to­gra­fi er ver­net som et foto­gra­fisk bil­de. Det inne­bæ­rer at foto­gra­fi­et er ver­net i 15 år etter utlø­pet av foto­gra­fens døds­år, men minst 50 år etter utlø­pet av det år bil­det er tatt. Jeg liker ikke at det er slik, men vi må aksep­te­re at reg­le­ne er sånn — don’t shoot the mes­sen­ger. Hvis vi skal være på den sik­re siden, må det være et repro­fo­to­gra­fi tatt i 1964 eller tid­li­ge­re, av en foto­graf som døde i 1999 eller tid­li­ge­re — med mind­re foto­gra­fen har sam­tyk­ket til bru­ken.

Con­ti­nue read­ing Fra i dag er ver­ke­ne av Edvard Munch med fle­re fri!

Print Friendly, PDF & Email

Opphavsrett og varemerker nok en gang. Denne gang Munch

Edvard Munchs arbei­der fal­ler i det fri ved utlø­pet av det­te året. Så fra 1. janu­ar 2015 er hans arbei­der fri. Hvem som helst kan gjen­gi og utnyt­te hans verk, uten å spør­re noen om lov. Siden det fort­satt er en måned igjen til Munchs arbei­der er fri, vel­ger jeg å illust­re­re den­ne kom­men­ta­ren med et bil­det av muse­et, og ikke noen av Munchs bil­der. Det er køen til fjor­årets utmer­ke­de utstil­ling Munch 150.

På dis­se tider for et år siden var det Vige­lands­mu­se­et som vil­le for­sø­ke å utvi­de ver­net gjen­nom vare­merke­re­gist­re­ring. De vil­le også regist­re­re selve ver­ke­ne som figur­mer­ker, muli­gens i en tro på at man da skul­le kun­ne hind­re at noen lag­de mini­ty­rer av Sinna­tag­gen, dil­do av mono­lit­ten, osv. Hel­dig­vis ble de regist­re­rings­søk­na­de­ne avvist. Om de er påkla­get, og even­tu­ell sta­tus for den behand­lin­gen, er jeg ikke sik­ker på.

Nå er det Munch­mu­se­et som sat­ser på vare­merke­re­gist­re­ring. Men det ser ut til at de har lært litt av Vige­land­sa­ken. Man inn­ser at Edvard Munchs ver­ker er fri, og at hvem som helst kan gjen­gi dis­se uten å spør­re ver­ken Munch­mu­se­et eller and­re om lov. Om de gjen­gis på en pla­kat, i en bok, på en T‑skjorte eller et kaffe­krus, spil­ler ingen rol­le. En vare­merke­re­gist­re­ring vil­le ikke kun­ne ha hind­ret det­te.

Con­ti­nue read­ing Opp­havs­rett og vare­mer­ker nok en gang. Den­ne gang Munch

Print Friendly, PDF & Email

Kan man kan bli bundet ved en hashtag? #mittos14

Sve­ri­ges Tele­vi­sjon har tatt en frekk en: De har gjort kjent at der­som man bru­ker hashtag #mittos14, gir man dem til­la­tel­se til å pub­li­se­re blant annet bil­der. Slik har SVT for­mu­lert sine vil­kår:

För bil­der skick­a­de till SVT, eller dela­de enligt ovan för pub­li­ce­ring, så är vill­ko­ren för nyttjan­de:

Att du själv måste ha de full­stän­di­ga rät­tig­he­ter­na till bil­der­na, det vill säga att det är du som är foto­gra­fen och bil­der­na inte inne­hål­ler något upp­hovs­rätts­ligt skyd­dat verk eller pre­sta­tion ska­p­ad av någon annan.

Att SVT har rätt att nyttja bil­der­na (inom ramen för SVT:s verk­sam­het, det vill säga i tv-pro­gram, på svt.se samt via andra platt­for­mar där man kan ta del av SVT:s utbud).

Att SVT inför nyttjan­det får beskära och bear­be­ta bil­der­na utan ditt sär­skil­da till­stånd.

Att SVT:s nyttjan­derätt är obe­gräns­ad i tiden.

Att du accep­te­rar att du inte är berät­ti­gad till någon ersätt­ning för rät­tig­het­sup­plå­tel­se.”

Det er ikke sær­lig over­ras­ken­de at det­te har ført til man­ge reak­sjo­ner. Jan Guil­lou skrev det­te på Twit­ter:

Skit ock­så, tror jag av mis­stag har hashtag­gat min senas­te bok med #mittos14 och den är redan på väg till trycke­ri­et. Även tag­gat Sauks bil.”

Continue reading Kan man kan bli bundet ved en hashtag? #mittos14

Print Friendly, PDF & Email