Category Archives: Ytringsfrihet

Hvor mye ressurser skal politi og påtalemyndigheten bruke på å verne egoet til hårsåre representanter for seg selv?

Eks-advo­kat til­talt for pla­katak­sjon mot stats­ad­vo­kat” kan vi lese i Rett24. På en av pla­ka­te­ne sto det at stats­ad­vo­kat Geir Evan­ger var «etter­lyst» og «sik­tet for inn­før­sel av meget bety­de­lig meng­de hasj og MDMA». Pla­ka­ten var utstyrt med et bil­de av Evan­ger, poli­ti­ets logo, samt en QR-kode. QR-koden ledet til en artik­kel om den såkal­te Sult-saken, der 50 kilo can­na­bis og 20 kilo MDMA ble inn­ført fra Neder­land til Nor­ge. Tre til­tal­te per­soner ble der fri­kjent på grunn­lag av politi­pro­vo­ka­sjon. Her har NRK en sam­le­side med artik­ler om den såkal­te “Sult-saken”.

Jeg kjen­ner den­ne “sult-saken” kun gjen­nom omta­le i media. Geir Evan­ger var en av akto­re­ne i den­ne saken, men jeg vet ikke hva slags rol­le han even­tu­elt ellers had­de i den­ne saken. Det var klart en ulov­lig politi­pro­vo­ka­sjon, som før­te til at de til­tal­te ble fri­fun­net. Det er fak­tisk ikke ofte at noen blir fri­kjent i Nor­ge for­di bevis er inn­hen­tet ved hjelp av ulov­li­ge politi­me­to­der. Hel­ler ikke for poli­ti­et er det slik at målet hel­li­ger mid­de­let. Men som de fles­te til­fel­ler hvor repre­sen­tan­ter for poli­ti og påtale­myn­dig­het gjør noe ulov­lig, så slip­per de unna uten noen reak­sjon. Spei­sal­en­he­ten for hen­leg­gel­se av politi­sa­ker kom til at det ikke var ufor­svar­lig av politiet.

Con­ti­nue read­ing Hvor mye res­sur­ser skal poli­ti og påtale­myn­dig­he­ten bru­ke på å ver­ne ego­et til hår­såre repre­sen­tan­ter for seg selv?

Print Friendly, PDF & Email

Ytringsfrihet. Et ukjent fremmedord i idretten

Jeg send­te den­ne til NRK/Ytring, men de fant ikke plass til den. Sports­vas­ker­ne i NRK er kan­skje eni­ge med renn­le­der Tor­bjørn Broks Petter­sen i at de ikke vil ha mer opp­merk­som­het om sli­ke sider ved topp­idret­ten. Her er det jeg skrev:

Den svens­ke lang­renns­lø­pe­ren Emil Johans­son Kring­stad demon­strer­te mot at olje­sel­ska­pet Equi­nor får være spon­sor for lang­renns­spor­ten. Sam­men med Green­peace stil­te han med pla­ka­ten som sa «Mor­gen­da­gen smel­ter», med klar refe­ran­se til Equi­nors kam­pan­je «Mor­gen­da­gens hel­ter». For det­te ble han «beløn­net» med en bot på 999 sveit­sis­ke franc, til­sva­ren­de ca 10 000 kro­ner. Sum­men var ikke til­fel­dig. Man vil­le hind­re det lil­le en idretts­ut­øver har av retts­sik­ker­het ved at en «bot» på under 1000 SFR ikke kan ankes. «Hvis vi had­de gitt en høy­ere bot, kun­ne vi risi­kert at han had­de anket for å få mer opp­merk­som­het rundt saken, og det øns­ker ikke vi å bidra til», sier renn­le­der Tor­bjørn Broks Petter­sen, iføl­ge NRK.

Det er dess­ver­re ikke noe ene­stå­en­de eksem­pel. Vår grunn­lov­fes­te­de men­neske­rett ytrings­fri­het er et ukjent frem­med­ord i idret­ten. Jeg kun­ne gitt fle­re eksemp­ler, men lar det bli med det­te ene. (Jeg har gjen­nom åre­ne sam­let en del eksemp­ler.) Idret­ten sva­rer omtrent som de plei­er å gjø­re i de dik­ta­tu­rer som gjer­ne blir til­delt sto­re, inter­na­sjo­na­le idretts­mes­ter­skap: Alle har ytrings­fri­het så len­ge de ikke bry­ter loven. Det hører vi ofte fra Kina og Russ­land, og det er slik myn­dig­he­te­ne i Qatar sva­rer om mang­len­de ytrings­fri­het. Og etter idret­tens «lover» er det straff­bart å ytre seg, blant annet om politikk.

Con­ti­nue read­ing Ytrings­fri­het. Et ukjent frem­med­ord i idret­ten

Print Friendly, PDF & Email

Atle Antonsen saken — noen refleksjoner

Atle Anton­sen har dum­met seg ut i fyl­la men utta­lel­ser til Sumaya Jir­de Ali. Utta­lel­se­ne ska­der hans kar­rie­re som komi­ker. Kan­skje vil det øde­leg­ge kar­rie­ren totalt. Det vil tiden vise. Hans mar­keds­ver­di har uan­sett sun­ket kraf­tig. Men det er ikke noe jeg har tenkt å kom­men­te­re nærmere.

Jeg skal nøye meg med å kom­men­te­re straff­bar­he­ten. Et utgangs­punkt må være helt klart: Det er mye som er uak­sep­ta­bel opp­før­sel som ikke er straff­bar. Et rela­tivt nær­lig­gen­de eksem­pel er at ære­kren­kel­ser ikke len­ger er straff­ba­re i Nor­ge. Det betyr selv­sagt ikke at det er aksep­ta­bel opp­før­sel å ser­ve­re gro­ve ære­kren­kel­ser. Jeg mener det var en feil å gjø­re ære­kren­ke­ler helt straffrie. Begrun­nel­sen for det­te går jeg ikke nær­me­re inn på her, men hen­vi­ser til min bok Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring s. 216–218.

Con­ti­nue read­ing Atle Anton­sen saken — noen reflek­sjo­ner

Print Friendly, PDF & Email

Hatbrev mot lesbisk par — er det en straffbar ytring?

Vi har i fle­re medi­er, f.eks. i NRK­no, kun­net lese om det les­bis­ke paret i Vald­res som mot­tok et ano­nymt brev med grovt sji­ka­ne­ren­de inn­hold. Saken er politi­an­meldt, og NRK skri­ver bl.a:

Poli­ti­et tar det på alvor. Vi er blitt møtt med stor respekt. De skal ta en vur­de­ring ut fra hvor­dan de hånd­te­rer saken, og ut fra sine prosedyrer,”

Det­te er en av ytrin­ge­ne i det ano­ny­me brevet:

«Had­de jeg vist at ungen min skul­le gå sam­men med «søn­nen» til to fitteslei­ke­re had­de jeg byt­ta sko­le. Hvem av dere er lik­som mora og hvem er faren.?»

Det jeg vil ta opp, er om den­ne ytrin­gen er straff­bar. En even­tu­ell hjem­mel for straff vil være strl § 185 om hate­ful­le ytrin­ger, som lyder:

Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a. hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b. reli­gion eller livs­syn,
c. sek­su­el­le ori­en­te­ring,
d. kjønns­iden­ti­tet eller kjønns­ut­trykk, eller
e. ned­sat­te funksjonsevne.”

Det kan ikke være sær­lig mye tvil om at utsag­ne­ne i bre­vet er egnet til “å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres … sek­su­el­le ori­en­te­ring”. Utsag­net gjel­der to iden­ti­fi­ser­te per­soner. Brev­skri­ver utta­ler seg ikke om homofile/lesbiske gene­relt. Det­te er noe Høy­este­rett har til­lagt avgjø­ren­de vekt i saker om rasis­t­ske utta­lel­ser. I den såkal­te Kaker­lakk­dom­men, HR-2020–184‑A, står det i avsnitt 23:

Con­ti­nue read­ing Hat­brev mot les­bisk par — er det en straff­bar ytring?

Print Friendly, PDF & Email

VGs billedbruk i omtalen av advokatfirmaet Rogstad. Høyesterett har talt

Så kom omsi­der den dom­men noen av oss har ven­tet på en stund, om VGs bruk av bil­der i sin omta­le av advo­kat­fir­ma­et Rog­stad. Jeg fulg­te VGs artik­ler om advo­kat­fir­ma­et Rog­stad med stor inter­es­se. Det­te er VGs sam­le­side med dis­se artik­le­ne. Men jeg har ikke nå gått til­ba­ke til dis­se artik­le­ne for å se på den kon­kre­te bil­led­bru­ken. Det er også påfal­len­de at VG per i dag, 7. juni 2022, ikke har omtalt dom­men, i alle fall ikke på nettet. 

Det er et skil­le i ånds­verk­lo­ven mel­lom foto­gra­fis­ke verk som er beskyt­tet av opp­havs­rett, og foto­gra­fis­ke bil­der som har vern etter den sær­li­ge rege­len i åvl § 23. For at noe skal være et foto­gra­fisk verk, må det være “uttrykk for ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats”. Foto­kunst hand­ler om å fan­ge øye­blik­ket, når motiv, lys osv er det ret­te. Det gjel­der også por­tret­ter. Et vir­ke­lig godt por­trett kla­rer “å fan­ge sje­len” til den som blir poret­tert. Jeg er ikke i tvil om at Mor­ten Krog­volds por­tret­ter er foto­gra­fis­ke verk, selv om han sik­kert også har noen mind­re vel­lyk­ke­de bil­der som han ikke offent­lig­gjør. Men de sel­fi­ene folk til sta­dig­het tar, er ikke foto­gra­fis­ke verk. 

Con­ti­nue read­ing VGs bil­led­bruk i omta­len av advo­kat­fir­ma­et Rog­stad. Høy­este­rett har talt

Print Friendly, PDF & Email

Ytringsfrihet i akademia. Noen refleksjoner etter Eikremsaken ved NTNU

<edit> Det var visst skjedd en feil ved pub­li­se­rin­gen av førs­te ver­sjon, slik at mye av teks­ten kom to gan­ger. Det er nå (for­hå­pent­lig­vis) ret­tet opp </edit>

Kon­flik­ten mel­lom Øyvind Eik­rem og NTNU er for­likt. Vi jus­pro­fes­so­rer for­står at par­ter kan vel­ge å inn­gå for­lik frem­for en lang tvist i retts­ap­pa­ra­tet med et utfall som ingen kan for­ut­si. Men vi liker det ikke når det er saker som rei­ser spørs­mål av prin­si­pi­ell retts­lig betyd­ning. Da vil vi ha en retts­lig avkla­ring, helst fra Høyesterett. 

For­li­ket, slik det er omtalt i media inne­bæ­rer i kort­ver­sjon at Øyvind Eik­rem får lønn i fem år uten å ha noen arbeids­plik­ter. Før NTNU gikk med på det­te had­de de brukt mer enn 3 mill til advo­ka­ter. Jeg tvi­ler på at NTNU vil­le ha gått med på et så roms­lig og dyrt for­lik hvis de had­de trodd at de had­de en god sak. 

Con­ti­nue read­ing Ytrings­fri­het i aka­de­mia. Noen reflek­sjo­ner etter Eik­rem­sa­ken ved NTNU

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Innledning

Først litt gene­relt om den­ne type opp­ga­ve, som i jus­ter­mi­no­lo­gi kal­les prak­ti­kum. Man skal gjø­re det som er nød­ven­dig for å kom­me fram til en retts­lig for­ank­ret og begrun­net løs­ning av de spørs­mål opp­ga­ven rei­ser. Det er et poeng å få fram det som er rele­vant og ute­luk­ke det som ikke er rele­vant. Det er ikke en opp­gave­type hvor man skal demon­stre­re hvor mye man kan. En omfat­ten­de rede­gjø­rel­se for det som ikke er rele­vant for løs­nin­gen gir i alle fall ikke plusspoeng. 

Selv om man van­lig­vis har man­ge hjelpe­mid­ler til­gjen­ge­lig, og på hjem­me­ek­sa­men i prak­sis alle hjelpe­mid­ler, må man ha lært det man skal kun­ne før eksa­men. Det nyt­ter ikke å lære seg det nød­ven­di­ge under eksa­men. Enkel­te besva­rel­ser er pre­get av at her har noen lett febrilsk etter noe man kan støt­te seg til, og har skre­vet med utgangs­punkt i det. Det går sjel­den, om noen gang, bra. 

Man­ge har tyde­lig­vis pro­ble­mer med å dis­po­ne­re tiden. Vi ser det ved at det er omfat­ten­de drøf­tel­ser av de førs­te spørs­må­le­ne, og så blir det vel­dig kna­pt mot slut­ten. Uan­sett hvil­ket fag man stu­de­rer, så er det å dis­po­ne­re tiden rik­tig under eksa­men kri­tisk. Det er noe man bør ha arbei­det med på for­hånd, slik at man er men­talt for­be­redt på selve eksa­mens­si­tua­jo­nen når star­ten går.

RINF 1100 er et fag med 10 stu­die­po­eng, utvik­let for stu­den­ter som ikke pri­mært stu­de­rer jus. Det er et fag hvor det ikke for­ut­set­tes juri­dis­ke for­kunn­ska­per. Besva­rel­se­ne blir bedømt på en annen måte enn om det had­de vært et for­dyp­nings­fag for jusstudenter. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 6. Har Marte Kirkerud krav på å få vite hvor avisen har fått sine opplysninger om henne fra?

Hun [Marte Kirkerud] oppsøkte redaktør Solveig Storevik, og krevde å få vite hvem som hadde fortalt avisen om at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser.”

Det­te er et spørs­mål om pres­sens kildevern. 

Kilde­ver­net står sterkt og er en av pres­sens grunn­ver­di­er. Gene­relt er taus­hets­ret­ten en del av ytrings­fri­he­ten. Vi har ingen plikt til å gi opp­lys­nin­ger med mind­re det er en lov­hjem­let opp­lys­nings­plikt. Pres­sen har en utvi­det taus­hets­rett ved at den i straffe­pro­sess­lo­ven § 125 og tviste­lo­ven § 22–11 langt på vei er fri­tatt fra den gene­rel­le plik­ten til å for­kla­re seg som vit­ner for domstolene. 

Mar­te hen­ven­der seg til redak­tø­ren av en avis (trykt skrift), så det er ingen tvil om at bestem­mel­se­ne om utvi­det taus­hets­rett (kilde­vern) kom­mer til anven­del­se her. 

I den­ne saken er det liten grunn til å gå inn på mulige­ten til å påleg­ge pres­sen å gi opp­lys­nin­ger. Det er ingen vek­ti­ge sam­funns­in­ter­es­ser som til­si­er at sli­ke opp­lys­nin­ger må gis i en sak som den­ne. Opp­ga­ven gir ingen opp­ford­ring til å drøf­te unn­tak fra kildevernet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 5. Hadde avisen rett til å publisere bildet av Marte Kirkerud?

Artik­ke­len var illust­rert med et bil­de fra en demon­stra­sjon mot inn­vand­ring, hvor Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass.”

Det­te er et spørs­mål om ret­ten til eget bil­de, etter åvl § 104. Utgangs­punk­tet er at man må ha sam­tyk­ke til å gjen­gi foto­gra­fi av per­son offent­lig. Vi kan kon­sta­te­re at et bil­de som tryk­kes i avi­sen gjen­gis offent­lig. Vi har ikke sett bil­det, men det opp­ly­ses at Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass, og da må vi kun­ne gå ut fra at hun var gjen­kjen­ne­lig. Mar­te had­de ikke sam­tyk­ket til offent­lig­gjø­rin­gen av bildet. 

Det er fem unn­tak fra sam­tykke­kra­vet i åvl § 104. Det er bare de tre førs­te som det er grunn til å vur­de­re i den­ne sammenhengen. 

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse”.

Her er det nær­lig­gen­de å vise til­ba­ke til drøf­tel­sen under spørs­mål 3. Hvis man kon­klu­de­rer med at det var en kren­kel­se å navn­gi MK og å beskyl­de hen­ne for å være nyna­zist og rus­mis­bru­ker, da blir det vans­ke­lig å hev­de at et bil­de av MK har aktu­ell og all­menn ineresse. 

Kra­vet må ikke for­stås så strengt at det å være et bil­det fra den aktu­el­le situa­sjo­nen for at det skal ha aktu­ell og all­menn inter­es­se. Det er ikke uvan­lig at medi­er ved omta­ler av per­soner, hen­ter fram bil­der av ved­kom­men­de fra sine arki­ver. Det må i utgangs­punk­tet være greit, så len­ge omta­len av iden­ti­fi­ser­bar per­son har aktu­ell og all­menn inter­es­se. Men bil­det må også vur­de­res med utgangs­punkt i sam­men­hen­gen det bru­kes i. Et bil­de tatt av en per­son i et demon­stra­sjons­tog vil ikke være rele­vant ved omta­le av saker som gjel­der noe helt annet. For å ta et litt søkt eksem­pel (som jeg ikke vil­le ha nevnt i en eksa­mens­be­sva­rel­se): Hvis MK had­de uttalt seg om barne­hage­po­li­tikk eller prio­ri­te­ring av koron­a­vak­si­ner, vil­le et bil­de av hen­ne i et demon­stra­sjons­tog være gans­ke malplassert.

b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet

Vi har ikke sett bil­det. Men når bil­det bru­kes i en sak som omhand­ler Mar­te, og ikke demon­stra­sjo­nen, må vi tro at det er Mar­te og ikke demon­stra­sjo­nen som er vik­tig her.

c bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse

Man­ge leg­ger vekt på, og noen avgjør spørs­må­let med utgangs­punkt i det­te. Ved bil­de av for­sam­ling eller folke­tog vil det i prak­sis være vans­ke­lig å inn­hen­te sam­tyk­ke fra samt­li­ge som kan gjen­kjen­nes på det­te bil­det. Men når det er bil­de av en bestemt per­son, er det per­sonen og ikke for­sam­lin­gen som er det vesentlige.

Fle­re viser til MEMO-dom­men, Rt-2009–265. Den skil­ler seg fra vår sak ved at bil­det ble brukt til illust­ra­sjon av en sak som ikke had­de noe med den avbil­de­de per­sonen å gjø­re. Her bru­kes bil­det i en sak om Mar­te Kirke­rud. Det er uttalt i dom­men at “i en repor­ta­sje som direk­te omhand­let demon­stra­sjons­to­get, had­de det nep­pe vært i strid med ånds­verk­lo­ven § 45c (som nå er videre­ført i åvl § 104) å bru­ke bil­det på maga­si­nets for­si­de”. Avis­om­ta­len hand­ler ikke om demonstrasjonen.

Min konklusjon er at avisen ikke hadde rett til å publisere bildet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 4. Var det riktig av politiet å henlegge Marte Kirkeruds anmeldelser mot Lars Holm og mot lokalavisens journalist og redaktør?

Det­te bør være enkelt. Poli­ti­et etter­fors­ker og even­tu­elt påta­ler straff­ba­re for­hold. Ære­kren­kel­ser er ikke straff­ba­re hos oss. Det var der­for rik­tig av poli­ti­et å hen­leg­ge anmel­del­se­ne som “intet straff­bart forhold”. 

Noen kom­mer nær­mest med en repri­se av drøf­tel­se­ne under spørs­mål 2 og 3, og dis­ku­te­re ytrn­ge­nes inn­hold, grad av kren­kel­se, osv. Men det er ikke rele­vant i den­ne sammenhengen.

Rent opp­gave­tek­nisk kan spørs­mål som det­te være vans­ke­li­ge. Det kre­ver en viss fag­lig selv­sik­ker­het for å kun­ne avgjø­re et spørs­mål på et så enkelt grunn­lag, og den­ne fag­li­ge selv­sik­ker­he­ten mang­ler ofte stu­den­ter. Man har en tendens til å kom­me med unød­ven­di­ge begrun­nel­ser mer for å over­be­vi­se seg selv, enn at det er nød­ven­dig for å avgjø­re spørsmålet. 

 

Print Friendly, PDF & Email