Category Archives: Ytringsfrihet

Koranbrenning, blasfemi, ytringsfrihet og hatefulle ytringer

De fire førs­te avsnit­te­ne, eller led­de­ne som det kal­les i juri­disk ter­mi­no­lo­gi, i Grunn­lo­ven § 100.

Ytrings­fri­het bør fin­ne sted.

Ingen kan hol­des retts­lig ansvar­lig for å ha med­delt eller mot­tatt opp­lys­nin­ger, ide­er og bud­skap med mind­re det lar seg for­sva­re holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­sø­ken, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Det retts­li­ge ansvar bør være fore­skre­vet i lov.

Fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­ret og hvil­ken som helst annen gjen­stand er til­latt for enhver. Det kan bare set­tes klart defi­ner­te gren­ser for den­ne rett der sær­lig tungt­vei­en­de hen­syn gjør det for­svar­lig holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser.

For­hånds­sen­sur og and­re fore­byg­gen­de for­holds­reg­ler kan ikke benyt­tes med mind­re det er nød­ven­dig for å beskyt­te barn og unge mot ska­de­lig påvirk­ning fra leven­de bil­der. Brev­sen­sur kan ikke set­tes i verk uten­for anstal­ter.

Vi har ytrings­fri­het i Nor­ge. Ytrings­fri­he­ten har sine gren­ser. Men det føl­ger av Grl § 100 annet ledd at begrens­nin­ger må være fast­satt i lov. Lov­gi­ver står ikke fritt til å ved­ta begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Sli­ke begrens­nin­ger må kun­ne for­sva­res holdt opp mot “ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­sø­ken, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se”.

Det er de upo­pu­læ­re menin­ger som tren­ger ytrings­fri­he­tens vern, blant annet mar­gi­na­le eks­tre­mist­grup­per som SIAN. De som har main­stre­am opp­fat­nin­ger, er ikke tru­et. Først­vo­te­ren­de i Høy­este­retts ple­nums­dom om “Hvit valg­al­li­an­se”, Rt-1997–1821, skri­ver om det­te:

«Men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len har i fle­re avgjø­rel­ser frem­he­vet at ytrings­fri­het er et av de helt fun­da­men­ta­le ele­men­ter i grunn­la­get for et demo­kra­tisk sam­funn. Det påpe­kes at den­ne fri­het ikke bare omfat­ter rett til å frem­set­te utsagn som blir posi­tivt mot­tatt eller som anses ufar­li­ge, even­tu­elt ube­ty­de­li­ge, men også utsagn som vir­ker stø­ten­de, sjok­ke­ren­de eller som for­uro­li­ger. »

Men ytrings­fri­he­ten har sine gren­ser. Det sies i den sam­me dom­men:

«Det kan gjø­res inn­skrenk­nin­ger i ytrings­fri­he­ten, men for at det­te skal kun­ne god­tas, må inn­gre­pet anses nød­ven­dig i et demo­kra­tisk sam­funn. Det stil­les stren­ge krav til begrun­nel­sen for en begrens­ning i ytrings­fri­he­ten, og det kre­ves for­holds­mes­sig­het mel­lom inn­gre­pet og for­må­let med det­te. Unn­tak fra ytrings­fri­he­ten må under­gis en restrik­tiv for­tolk­ning. Et sen­tralt ele­ment ved nød­ven­dig­hets­vur­de­rin­gen er om det fore­lig­ger et påtren­gen­de sam­funns­mes­sig behov for inn­gre­pet — “pres­sing soci­al need”. »

Vi har hel­dig­vis ikke noe for­bud mot blas­fe­mi i Nor­ge. Den tid­li­ge­re straffe­lo­ven § 142, som ble opp­he­vet 29. mai 2015, lød:

«Den som i ord eller hand­ling offent­lig for­hå­ner eller på en kren­ken­de eller såren­de måte viser ringe­akt for nogen tros­be­kjen­nel­se hvis utøvel­se her i riket er til­latt eller noget lov­lig her bestå­en­de reli­gions­sam­funds tros­lær­dom­mer eller guds­dyr­kel­se, eller som med­vir­ker her­til, straf­fes med bøter eller med hef­te eller feng­sel inn­til 6 måne­der»

FrP-poli­ti­ke­re, ikke minst Syl­vi List­haug, prø­ver å frem­stå som for­sva­re­re av ytrings­fri­he­ten. Den 27. sep­tem­ber 2018 skrev Syl­vi List­haug det­te om blas­fe­mi på sin face­bo­ok­pro­fil.

«I Nor­ge har vi ytrings­fri­het. Vil Muham­med Qua­sim Ali ha blas­fe­mi­lov kan han flyt­te til ett av man­ge land med sli­ke stein­al­ders­ke lover.I Nor­ge står vi opp for våre fri­hets­ver­di­er! Enig!»

Det er verdt å mer­ke seg his­to­ri­en om opp­he­vel­se av blas­femi­be­stem­mel­sen i Nor­ge. Da spørs­må­let om å fjer­ne blas­femi­be­stem­mel­sen var til behand­ling i Stor­tin­get i 2004, vil­le Høy­re, Frem­skritts­par­ti­et og Kris­te­lig folke­par­ti behol­de blas­femi­be­stem­mel­sen. Nor­ge var visst fort­satt i stein­al­de­ren. Dis­se med­lem­me­ne i Jus­tis­ko­mi­té­en begrun­net det­te bl.a. slik:

«Det er vik­tig for dis­se med­lem­mer å påpe­ke at enkelt­per­soners reli­giø­se tro kan være for­bun­det med dype følel­ser og være avgjø­ren­de for iden­ti­tet og egen­verd. Når reli­gio­nen hånes, kan det opp­le­ves av tro­en­de som et angrep på deres dypes­te iden­ti­tet. Sli­ke ytrin­ger bidrar etter dis­se med­lem­mers opp­fat­ning ikke til opp­fyl­lel­se av de prin­sip­per som ytrings­fri­he­ten er ment å ver­ne.»

Da blas­femi­be­stem­mel­sen ble ved­tatt opp­he­vet i 2015, stem­te både Høy­re og FrP for å opp­he­ve bestem­mel­sen. Bare KrF øns­ket å behol­de den. For FrP end­te visst stein­al­de­ren en gang mel­lom 2004 og 2015.

Det er til­latt å bren­ne reli­giø­se sym­bo­ler, som Kora­nen, Bibe­len eller and­re hel­li­ge skrif­ter. Det er dumt, men det er lov. Det er lov å opp­fø­re seg dumt. Noen vil pro­vo­se­re, og det er lov å pro­vo­se­re.

Jeg er ingen reli­giøs per­son, og blir ikke selv pro­vo­sert av at noen bren­ner Kora­nen, Bibe­len eller Nor­ges lover. Men jeg har respekt for det som er hel­lig for and­re, og jeg synes i alle fall jeg skal ha god grunn for å kren­ke and­res reli­giø­se følel­ser. Det er ikke vik­tig å kren­ke, men ret­ten til å kren­ke er vik­tig. Ret­ten til reli­gions­kri­tikk er vik­tig, og noen vil angri­pe slik kri­tikk ved å påstå at det er blas­fe­mi. Og mye poli­tisk kri­tikk blir påstått å være blas­fe­mi.

Vi har en bestem­mel­se i straffe­lo­ven § 185 som gjør det straff­bart å frem­set­te hate­ful­le ytrin­ger. Den­ne lyder:

«Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres

a)        hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b)        reli­gion eller livs­syn,
c)        homo­fi­le ori­en­te­ring, eller
d)        ned­sat­te funk­sjons­evne.»

Den­ne bestem­mel­sen står i et pro­ble­ma­tisk for­hold til ytrings­fri­he­ten. Vi kan skil­le mel­lom dis­kri­mi­ne­ren­de og hate­ful­le ytrin­ger frem­satt i en poli­tisk sam­men­heng, og det man kan kal­le “rene hate­ful­le ytrin­ger”.

Den poli­tis­ke ytring­fri­he­ten har et sær­lig sterkt vern. Man­ge såkalt inn­vand­rin­skri­tis­ke og anti­mus­lims­ke ytrin­ger frem­set­tes i en poli­tisk sam­men­heng. Det­te gjel­der blant annet SIAM. Men hel­ler ikke den poli­tis­ke ytrings­fri­he­ten er uten gren­ser. Jeg går igjen til­ba­ke til ple­nums­dom­men om “Hvit valg­al­li­an­se”:

«Utsag­ne­ne er poli­tis­ke ytrin­ger avgitt som ledd i en poli­tisk debatt om inn­vand­re­re og inn­vand­rings­spørs­mål. Ytrin­ger i en slik debatt lig­ger i kjerne­om­rå­det for utsagn som skal nyte vern etter Grunn­lo­ven § 100 — jf bestem­mel­sens sis­te punkt­um om fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­rel­sen. Men Grunn­lo­ven § 100 har tra­di­sjo­nelt ikke vært for­stått slik at enhver ytring på det poli­tis­ke områ­det — uan­sett rea­li­tet og form — reser­va­sjons­løst skal være straffri. Det­te er kom­met til uttrykk gjen­nom begrens­nin­ge­ne i § 100 annet punkt­um og er lagt til grunn i retts­prak­sis. Lov­gi­ver har en viss adgang til, gjen­nom en avvei­ning av hen­sy­net til ytrings­fri­he­ten mot hen­sy­net til and­re beskyt­tel­ses­ver­di­ge inter­es­ser, å gjø­re begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Men nett­opp for­di vi befin­ner oss i kjerne­om­rå­det for ytrings­fri­he­ten, vil adgan­gen til å beskjæ­re den­ne være meget begren­set.»

Gene­relt har hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de utsagn et svakt ytrings­fri­hets­vern. Det har blant annet vært en dom, Rt-2012–536, om rasis­tisk utskjel­ling av en dør­vakt på et ute­sted i Stav­an­ger. Det er ingen poli­tisk ytring, så den har ikke det sær­li­ge vern som gjel­der for poli­tis­ke ytrin­ger.

Blas­fe­mis­ke ytrin­ger er ytrin­ger som gjel­der reli­gio­nen som sådann, f.eks. å bren­ne hel­li­ge skrif­ter, kari­ke­re hel­li­ge per­soner, osv. (Folk har også blitt dømt for å ha kari­kert Jesus, så det­te gjel­der ikke bare Muham­med-kari­ka­tu­rer). En dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring er en ytring ret­tet mot per­son eller en grup­pe per­soner, på grunn av bl.a. dere reli­gion, hud­far­ge, osv. Et eksem­pel er en sak fra Oslo ting­rett fra 2018, TOSLO-2018–145612, ble en 79 år gam­mel mann dømt for blant annet å ha sagt føl­gen­de over­for en lege­sek­re­tær på Riks­hos­pi­ta­let, som en reak­sjon på at hun bar hijab: «’du er far­lig for Nor­ge, dra hjem, jeg er redd for deg’, ‘jeg hater hija­ben som du har’, ‘for­di du er islam, du er ter­ro­rist, du øde­leg­ger Nor­ge. Jeg må ta deg, ellers tar du lan­det mitt’, ‘du skal ikke bo i Nor­ge, sån­ne som deg er feil at bor i Nor­ge’, og ‘jeg hater flag­ren­de ull­tep­per’». Det­te er en hate­full og dis­kri­mi­ne­ren­de ytring på grunn av reli­gion, og ikke et blas­fe­misk utsagn.

Grunn­lo­ven § 100 fjer­de ledd for­byr for­hånds­sen­sur:

For­hånds­sen­sur og and­re fore­byg­gen­de for­holds­reg­ler kan ikke benyt­tes med mind­re det er nød­ven­dig for å beskyt­te barn og unge mot ska­de­lig påvirk­ning.”

Det er en prin­si­pi­ell for­skjell mel­lom å hind­re at en ytring blir frem­satt, og å hol­de noen ansvar­lig for den etter at den er frem­satt. Å hind­re noen i å frem­set­te en hate­full eller dis­kri­mi­ne­ren­de ytring vil være en grunn­lovs­stri­dig for­hånds­sen­sur. Der­med kan ikke poli­ti­et gri­pe inn for å hind­re en ytring, selv om de mener ytrin­gen vil være ulov­lig.

Demon­stra­sjo­ner er lov­li­ge ytrin­ger. Demon­stra­sjo­ner har et eget grunn­lovs­vern i Grl § 101 annet ledd:

«Alle kan møtes i fre­de­li­ge for­sam­lin­ger og demon­stra­sjo­ner.»

Vi kan mer­ke oss at man har en grunn­lovs­fes­tet rett til å møte i fre­de­li­ge demon­stra­sjo­ner. Man tren­ger ikke søke om til­la­tel­se til å demon­stre­re. Men demon­stra­sjo­ner mel­des til poli­ti­et etter politilo­ven § 11, førs­te ledd, som lyder:

«Den som vil benyt­te offent­lig sted til demon­stra­sjon, opp­tog, møte, stand eller lig­nen­de, skal i god tid på for­hånd gi poli­ti­et mel­ding om det­te. For øvrig kan det ved ved­tekt etter lovens § 14 gis reg­ler om søk­nads­plikt for vis­se arran­ge­men­ter på offent­lig sted eller melde­plikt for arran­ge­men­ter som for øvrig er all­ment til­gjen­ge­li­ge.»

Poli­ti­et skal ikke gi til­la­tel­se, men kan etter bestem­mel­sens tred­je ledd for­by vis­se arran­ge­men­ter utfra en ordens­mes­sig vur­de­ring:

«Poli­ti­et kan for­by arran­ge­men­ter som nevnt i førs­te ledd, men bare når det er grunn til frykt for at de kan for­år­sa­ke alvor­lig for­styr­rel­se av den offent­li­ge ro og orden eller den lov­li­ge ferd­sel, eller det for­mål som til­sik­tes frem­met eller måten det­te skjer på, stri­der mot lov.»

Bestem­mel­sens fjer­de ledd, førs­te punkt­um, lyder:

Poli­ti­et kan iverk­set­te nød­ven­di­ge til­tak for å sik­re at lov­li­ge arran­ge­men­ter som nevnt i førs­te ledd kan avvik­les ufor­styr­ret og til minst mulig hin­der for den øvri­ge ferd­sel.”

Poli­ti­et kan der­for sten­ge av et områ­de for å hind­re at mot­de­mon­stran­ter hind­rer avvik­ling av demon­stra­sjo­nen. Men mot­de­mon­stra­sjo­ner er også lov­li­ge ytrin­ger som er ver­net av grunn­lo­ven.

Vi kan også mer­ke oss bestem­mel­sens fem­te ledd, som for­byr demon­stran­ter å opp­tre mas­kert:

«Det er for­budt for del­ta­ke­re i et arran­ge­ment som nevnt i førs­te ledd å opp­tre mas­kert, unn­tatt for del­ta­ke­re i skue­spill, mas­ke­ra­de eller lig­nen­de.»

Det juri­dis­ke vans­ke­li­ge punk­tet når deg gjel­der saker som koran­bren­nin­gen i Kris­tian­sand, er om “det er grunn til frykt for at de kan for­år­sa­ke alvor­lig for­styr­rel­se av den offent­li­ge ro og orden eller den lov­li­ge ferd­sel”. Den­ne bestem­mel­sen kan gi poli­ti­et hjem­mel til å for­by sli­ke hand­lin­ger som å bren­ne Kora­nen i bestem­te sam­men­hen­ger. Men rekke­vid­den av den­ne bestem­mel­sen har jeg ikke vur­dert nær­me­re.

I blant annet Kara­chi bren­ner demon­stran­ter det nors­ke flag­get. Iføl­ge NRK tar UD ” skarp avstand fra bren­ning av det nors­ke flag­get”.

Skjen­ding av det nors­ke flag­get er et virke­mid­del vi tar avstand fra nett­opp for­di vi ikke øns­ker en sta­dig mer pola­ri­sert sam­funns­de­batt. Ingen vans­ke­li­ge sam­funns­ut­ford­rin­ger blir bed­re av at vi slut­ter å dis­ku­te­re med hver­and­re.”

For­sva­rer man ytrings­fri­het så får man stå for det. Å bren­ne et flagg er en ytring som i alle fall er til­latt i Nor­ge. Da bur­de ikke det offi­si­el­le Nor­ge ved UD rea­ge­re mot at noen gjør det. De bur­de bare trek­ke på skuld­re­ne og aksep­te­re det som en lov­lig ytring, selv om de ikke liker det.

Print Friendly, PDF & Email

Svakt begrunnet dom om nazisymboler i Kristiansand

Kris­tian­sand ting­rett avsa 3. sep­tem­ber 2019 en dom hvor tre nyna­zis­ter og med­lem­mer av Den nor­dis­ke mot­stands­be­ve­gel­sen til bøter for å ha hengt opp flagg med hake­kors­sym­bol samt ban­ne­re med hake­kors­sym­bol og påskrif­ten ‘Vi er til­ba­ke!’. For at noen skal kun­ne døm­mes til straff, må det være en lov­be­stem­mel­se som sier at den aktu­el­le hand­lin­gen er straff­bar. De ble dømt for over­tre­del­se av strl § 185, om hate­ful­le ytrin­ger. Den­ne lyder:

Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b) reli­gion eller livs­syn,
c) homo­fi­le ori­en­te­ring, eller
d) ned­sat­te funk­sjons­evne.

Con­ti­nue read­ing Svakt begrun­net dom om nazi­sym­bo­ler i Kris­tian­sand

Print Friendly, PDF & Email

Mona Høiness tapte i menneskerettsdomstolen i Strasbourg

Ret­tens kvern maler lang­somt. Mye vann har rent i havet, og man­ge kren­ken­de kom­men­ta­rer har blitt pub­li­sert i diver­se kom­men­tar­felt, på Face­bo­ok osv. Den­ne his­to­ri­en star­ter høs­ten 2010. Men avgjø­rel­sen i EMD har aktua­li­sert de gam­le sake­ne. Noe av bak­tep­pet er at Mona Høi­ness had­de fått mye neg­a­tiv omta­le i bladet Kapi­tal, etter en arve­sak, uten at den had­de noe direk­te med den­ne saken å gjø­re.

Når det har gått nes­ten ni år, kan man godt si at stø­vet kun­ne ha fått lov til å leg­ge seg over den­ne saken, og at Mona Høi­ness bur­de ha slup­pet at det­te trek­kes fram igjen. Men det er hun som brak­te saken inn for men­neske­retts­dom­sto­len, og som advo­kat bur­de hun vite hva hun gjor­de.

I debatt­fo­ru­met Heg­nar Online ble det ano­nymt skre­vet føl­gen­de kom­men­ta­rer om Mona Høi­ness:

Con­ti­nue read­ing Mona Høi­ness tap­te i men­neske­retts­dom­sto­len i Stras­bourg

Print Friendly, PDF & Email

Hensynsløs adferd mm, et slags juridisk etterord om “Ways of seeing”

Den­ne kom­men­ta­ren var fer­dig skre­vet da poli­ti­et kunn­gjor­de at de had­de hen­lagt saken, da det ikke var noe straff­bart for­hold. Det var gans­ke åpen­bart at de ikke had­de noen sak. Så da lot jeg den lig­ge.

Tor Mik­kel Waras sam­bo­er, Lai­la Ani­ta Bert­heus­sen, had­de som kjent anmeldt Black Box tea­ter og fol­ke­ne bak “Ways of see­ing” for blant annet kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred. Bestem­mel­se­ne om pri­vat­li­vets fred har jeg drøf­tet før, så det er jeg fer­dig med når det gjel­der den­ne saken.

Yng­ve Slett­holms kom­metar i Aften­pos­ten, min­net meg om at de også var anmeldt for “ulov­lig bruk av fast eien­dom og hen­syns­løs adferd”. Der­med kom jeg til at min kom­men­tar om reg­le­ne om det­te gjaldt litt mer enn en hypo­te­tisk pro­blem­stil­ling, selv om poli­ti­et ikke had­de gått vide­re på det grunn­la­get. Iføl­ge VG omfat­tet anmel­del­sen det­te:

Etter det VG erfa­rer så er regis­sø­rer og tea­te­ret anmeldt. Anmel­del­sen skal gå på tre uli­ke para­gra­fer i straffe­lo­ven:

Hen­syns­løs atferd (§ 266)

Kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred (§ 267)

Ulov­lig bruk med vide­re av fast eien­dom (§ 346)

Con­ti­nue read­ing Hen­syns­løs adferd mm, et slags juri­disk etter­ord om “Ways of see­ing”

Print Friendly, PDF & Email

Demonstrasjonsfriheten er den del av den grunnlovsfestede ytringsfriheten

Her blir MDG-top­pen bort­vist av poli­ti­et” kan vi lese i Dag­bla­det. Bak­grun­nen er at MDGs Arild Herm­stad tale på en avtalt klima­mar­ke­ring i regi av Grøn­ne stu­den­ter. De så den spon­ta­ne klima­mar­ke­rin­gen foran Stor­tin­get, og flyt­tet sin mar­ke­ring dit. Om vi skal tro Dag­bla­det, had­de Søvn­for­enin­gen fått til­la­tel­se til å demon­stre­re foran Stor­tin­get.

Vår grunn­lov ble revi­dert i 2014. Da ble men­neske­ret­tig­he­te­ne i stor grad grunn­lovs­fes­tet. Det var et tverr­po­li­tisk for­slag, frem­satt av repre­sen­tan­te­ne Per-Kris­ti­an Foss, Mar­tin Kol­berg, Marit Nybakk, Jet­te F. Chris­ten­sen, Anders Anund­sen, Hall­geir H Lange­land, Per Olaf Lund­tei­gen, Geir Jør­gen Bekke­vold og Tri­ne Skei Gran­de. For­enings- og demon­stra­sjons­fri­he­ten ble da grunn­lovs­fes­tet i Grunn­lo­ven § 101, som lyder:

Enhver har rett til å dan­ne, slut­te seg til og mel­de seg ut av for­enin­ger, her­under fag­for­enin­ger og poli­tis­ke par­ti­er.

Alle kan møtes i fre­de­li­ge for­sam­lin­ger og demon­stra­sjo­ner.

Regje­rin­gen har ikke rett til å bru­ke mili­tær makt mot inn­byg­ger­ne uten etter lov, med mind­re en for­sam­ling for­styr­rer den offent­li­ge ro og ikke øye­blik­ke­lig opp­lø­ses etter at de lov­be­stem­mel­ser som angår opp­rør, tre gan­ger høyt og tyde­lig er opp­lest for for­sam­lin­gen av den sivi­le øvrig­het.”

Con­ti­nue read­ing Demon­stra­sjons­fri­he­ten er den del av den grunn­lovs­fes­te­de ytrings­fri­he­ten

Print Friendly, PDF & Email

Krenkelse av privatlivets fred. En absurd forestilling blir mer absurd

Wara-saken er et absurd tea­ter som bare blir mer absurd. Nå er tea­ter­sjef Anne-Ceci­lie Sibue og de tre kunst­ner­ne bak fore­stil­lin­gen «Ways of see­ing» sik­tet for å ha kren­ket pri­vat­li­vets fred, kun­ne VG mel­de. Tor Mik­kel Waras nå sik­te­de sam­bo­er, Lai­la Ani­ta Bert­heus­sen, anmeld­te dem for å ha kren­ket pri­vat­li­vets fred. Poli­ti­et gjor­de det enes­te ret­te, nem­lig å hen­leg­ge saken. Så beord­ret stats­ad­vo­ka­ten dem til å fore­ta ny etter­forsk­ning.

Straffe­be­stem­mel­sen om kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred, fin­ner vi i strl § 267. Den­ne bestem­mel­sen lyder:

Den som gjen­nom offent­lig med­de­lel­se kren­ker pri­vat­li­vets fred, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.

Straff etter førs­te ledd kom­mer ikke til anven­del­se på den som bare har del­tatt ved tek­nisk bistand eller dis­tri­bu­sjon av et blad eller tids­skrift pro­du­sert i riket. Til­sva­ren­de gjel­der for kring­kas­tings­sen­din­ger.

Straff etter førs­te ledd kan bort­fal­le der­som med­de­lel­sen var frem­kalt av den for­nær­me­de selv ved util­bør­lig atferd, eller med­de­lel­sen er blitt gjen­gjeldt ved en kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred eller en kroppskren­kel­se.”

I den tid­li­ge­re straffe­lo­vens § 390 het “offent­lig med­de­lel­se om pri­va­te og hus­li­ge for­hold”. Det­te med pri­va­te og hus­li­ge for­hold ble sløy­fet ved ved­ta­gel­sen av den någjel­den­de straffe­lo­ven fra 2005. Men i for­ar­bei­de­ne står det at det ikke var menin­gen å end­re rea­li­te­ten. Jeg synes dagens bestem­mel­se ble mer uklar, ved at den ikke gir noen antyd­ning om hva som reg­nes som en del av pri­vat­li­vet.

Con­ti­nue read­ing Kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred. En absurd fore­stil­ling blir mer absurd

Print Friendly, PDF & Email

Søksmål mot NRK om de viser Michael Jackson dokumentar?

Advo­kat Per Dani­el­sen adva­rer NRK mot å sen­de Michael Jack­son-doku­men­tar, kan vi lese i Jour­na­lis­ten. Det kan ende med søks­mål om vi skal tro Per Dani­el­sen. At det kan ende med søks­mål, kan godt hen­de. Om de risi­ke­rer noe ved et slikt søks­mål, er en annen sak. Per Dani­el­sen er vil­lig til å ta de fles­te dår­li­ge saker, mot god beta­ling. Jeg falt for fris­tel­sen til å gjø­re et søk på Per Dani­el­sen og ære­kren­kel­ser i Lov­data. Nå er ikke alle saker fra lave­re dom­sto­ler der, men det var stort sett tap­te saker og saker hvor det var tvist om Per Dani­el­sens salær­krav. Jeg vil­le ikke blitt så vel­dig skremt av en slik trus­sel fra Per Dani­el­sen. Kan­skje er det bare et for­søk på å skaf­fe seg et godt betalt opp­drag?

Jeg hol­der for tiden på å fer­dig­stil­le en bok om ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, og er der­for eks­tra opp­tatt av saker som det­te.

Jour­na­lis­ten opp­gir Nett­avi­sen som kil­de. Per Dani­el­sen sier føl­gen­de til Nett­avi­sen:

Jack­son døde 25.06.2009. Avdøde per­soner har etter norsk lov rett til beskyt­tel­se av sitt min­ne i inn­til 15 år. Fort­satt kan hans fami­lie der­for inn­le­de retts­li­ge skritt mot NRK og både politi­an­mel­de og kre­ve erstat­ning og opp­reis­ning, sier han til Nett­avi­sen.”

Con­ti­nue read­ing Søks­mål mot NRK om de viser Michael Jack­son doku­men­tar?

Print Friendly, PDF & Email

Christian Tybring-Gjedde forstår ikke ytringsfrihet

FrPs uten­riks­po­li­tis­ke tals­mann, Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, man­nen som nylig hyl­let den auto­ri­tæ­re og anti­de­mo­kra­tis­ke Vik­tor Orbán, stats­mi­nis­ter i Ungarn, lan­det som langt på vei har avskaf­fet ytrings­fri­he­ten, vil nå belæ­re kul­tur­mi­nis­ter Tri­ne Skei Gran­de og oss and­re om ytrings­fri­het. Det­te er ytrings­fri­het, om man skal tro Chris­ti­an Tybring-Gjed­de:

«Ytrings­fri­het betyr ret­ten til å ytre uten repre­sa­li­er. Og det er ingen som hev­der at Black Box Tea­ters ytrin­ger skal for­bys. Det er en påstand Gran­de kom­mer med for å etab­le­re et for­svar av sin egen mang­len­de logikk»

Bak­grun­nen er at det omstrid­te tea­ter­styk­ket «Ways of See­ing», som ble vist på Black Box Tea­ter i novem­ber. FrP i Oslo fore­slo da å kut­te all støt­te til Black Box Tea­ter. Tybring-Gjed­de vil at kul­tur­mi­nis­te­ren skal kut­te støt­te fra sta­ten. I fore­stil­lin­gen vises bil­der fil­met uten­for hjem­me­ne til blant and­re jus­tis­mi­nis­ter Tor Mik­kel Wara, Chris­ti­an Tybring-Gjed­de og bered­skaps­mi­nis­ter Ing­vil Smi­nes Tybring-Gjed­de, alle FrP. Jeg har ikke sett tea­ter­styk­ket. Lil­li­an Bik­set omta­ler det som er utgangs­punk­tet for kon­tro­ver­se­ne slik, i Dag­bla­det 10. desem­ber 2018:

” I tea­ter­fore­stil­lin­gen er fasa­der fil­met, men ikke ett men­nes­ke er vist på film. Adres­ser opp­gis ikke, selv når de er til­gjen­ge­li­ge gjen­nom Gule Sider og i pos­tens offent­li­ge regis­ter. Tea­ter­fore­stil­lin­gen opp­gir bare områ­der, som «vest­kan­ten», «Frog­ner», «Røa». ”

Jeg kan ikke se noen pro­ble­mer med at tea­te­ret viser det­te.

Siden 6. desem­ber i fjor har jus­tis­mi­nis­ter Tor Mik­kel Waras hus ved tre til­fel­ler blitt utsatt for hær­verk og trus­ler. Chris­ti­an Tybring-Gjed­de trek­ker da den­ne (kort)slutningen:

Det kan ikke være noen tvil om at angre­pe­ne mot Tor Mik­kel Wara har sam­men­heng med det­te tea­ter­styk­ket.”

Vi kan ikke ute­luk­ke at medie­opp­merk­som­he­ten rundt det­te kan ha inspi­rert noen til å gjø­re dum­me ting, så en indi­rek­te sam­me­heng kan det nok være. Det er en medie­opp­merk­som­het som ikke minst Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, Carl I Hagen og Tone Ims Lars­sen har bidratt til ved å kre­ve at man skal ta bort stat­lig og kom­mu­nal støt­te til Black Box tea­ter. Det er som når Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, Syl­vi List­haug, Jon Helg­heim, Per Wil­ly Amund­sen og and­re høyre­estre­me ved sine utspill kan inspi­re­re noen til å gjø­re dum­me ting.

Chris­ti­an Tybring-Gjed­de har et gam­mel­dags og for­ma­lis­tisk syn på ytrings­fri­het. Noen tar det enda len­ger, og mener at ytrings­fri­he­ten inne­bæ­rer at sta­ten ikke skal kun­ne gri­pe inn, et syns­punkt som er gans­ke utbredt i USA. Da aksep­te­rer man at arbeids­gi­ver, bolig­ut­lei­er, skole/universitet mm kan gri­pe inn og sank­sjo­ne­re ytrin­ger de ikke liker. Chris­ti­an Tybring-Gjed­de kan selv­sagt mene og hev­de at ytrings­fri­he­ten bør avgren­ses på den­ne måten, det er en del av hans ytrings­fri­het. Det er hel­ler ikke over­ra­sen­de at en reak­sjo­nær poli­ti­ker har et gam­mel­dags syn på ytrings­fri­het.

For at de skal være réell og ikke bare for­mell ytrings­fri­het, er det ikke til­strek­ke­lig at man ikke blir straf­fet for sine ytrin­ger, skjønt hel­ler ikke den­ne delen av ytrings­fri­he­ten er ube­gren­set. Ytrings­fri­he­ten er ikke réell før man også får mulig­het til å ytre seg. Her har Inter­nett gitt oss man­ge mulig­he­ter, og også en del utford­rin­ger som det kun­ne være vans­ke­lig å for­ut­se — og som vi i dag sli­ter med å fin­ne ut hvor­dan vi skal hånd­te­re. Men det spørs­må­let lar jeg lig­ge nå.

Når jeg mener noe om hva som er ytrings­fri­het i Nor­ge anno 2019, hol­der jeg meg til det som føl­ger av Nor­ges Grunn­lov, ikke til Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, and­res eller for den saks skyld mine egne sub­jek­ti­ve opp­fat­nin­ger om hvor­dan ytrings­fri­he­ten bør være.

Det er de ytrin­ger vi ikke liker, som sær­lig tren­ger ytrings­fri­he­tens vern. Rela­tivt poli­tisk kor­rek­te ytrin­ger, også de litt farge­rike og kon­tro­ver­si­el­le, kla­rer seg stort sett uan­sett, i alle fall så len­ge sli­ke som Chri­ti­an Tybring-Gjed­des helt Vik­tor Orbán ikke kom­mer til mak­ten. Jeg tar inn noen set­nin­ger fra Høy­este­retts ple­num­sak om “Hvit valg­al­li­an­se”, Rt-1997–1821.Førstvotende, dom­mer Guss­gard, skri­ver som tal­spe­son for fler­tal­let:

Det påpe­kes [av Men­neske­retts­dom­sto­len] at den­ne fri­het ikke bare omfat­ter rett til å frem­set­te utsagn som blir posi­tivt mot­tatt eller som anses ufar­li­ge, even­tu­elt ube­ty­de­li­ge, men også utsagn som vir­ker stø­ten­de, sjok­ke­ren­de eller som for­uro­li­ger.”

Da Grunn­lo­vens § 100, bestem­mel­sen om ytrings­fri­het, ble revi­dert i 2004, fikk vi inn noe helt nytt som skul­le bidra å gå vide­re fra å ha en for­mell i ret­ning av å ha en reell ytrings­fri­het. Den fikk da et helt nytt skjet­te ledd, som lyder:

Det pålig­ger sta­tens myn­dig­he­ter å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for en åpen og opp­lyst offent­lig sam­ta­le.”

Det er ikke vel­dig klart hva som lig­ger i det­te såkal­te “infra­struk­tur­kra­vet”. Noen presse­or­ga­ni­sa­sjo­ner var raskt ute med å si at presse­støt­ten var blitt grunn­lovs­fes­tet da det­te ble ved­tatt. Det mener jeg var en for­has­tet slut­ning. Det som ikke bør være sær­lig kon­trove­si­elt, er at hvis det gis stats­støt­te til medi­er, tea­te­re osv, så skal det­te gis på like og gjen­nom­sik­ti­ge vil­kår. Man skal ikke for­de­le dis­se etter poli­tis­ke sym­pa­ti­er og anti­pa­ti­er. I et sys­tem med bety­de­lig offent­lig støt­te til tea­te­re, vil det være en sank­sjon (eller repre­sa­li­er), som også vil stri­de mot det syn Chris­ti­an Tybring-Gjed­de for­fek­ter, om støt­ten trek­kes for­di man mis­li­ker ett tea­ter­styk­ke.

Hvis det er noen stats­støt­te som står i et pro­ble­ma­tisk for­hold til Grunn­lo­vens ytrings­fri­hets­be­stem­mel­se, er det støt­ten til Human Rights Ser­vices, som har vært gitt med uli­ke, vika­ri­e­ren­de moti­ver så len­ge FrP har sit­tet i regje­ring. Jeg sier ikke det­te for­di jeg mis­li­ker HRS, og det de står for. Hvis det had­de vært opp­ret­tet en støtte­ord­ning for uav­hen­gi­ge poli­tis­ke nett­ste­der, da bur­de HRS kun­ne ha fått støt­te på akku­rat de sam­me vil­kår som and­re nett­ste­der kun­ne ha fått støt­te. Men når de, med veks­len­de begrun­nel­ser, gis støt­te bare for­di sen­tra­le FrP-poli­ti­ke­re sym­pa­ti­se­rer med dem, og vil ha en mørke­blå stem­me med bru­ne flek­ker i det offent­li­ge rom, da er det­te høyst pro­ble­ma­tisk — også i for­hold til Grunn­lo­ven. Det sis­te påskud­det har visst vært støt­te til inte­gre­ring, noe HRS abso­lutt ikke dri­ver med. Jeg for­står godt at inte­gre­rings­mi­nis­ter Jan Tore San­ner ikke vil ha dem i sitt bud­sjett.

Print Friendly, PDF & Email

Strengere straffer for netthets?

Foto på top­pen: Tore Sætre , Wiki­me­dia Com­mon, CC 4.0 BY-SA Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion ShareA­like 4.0.

PST vil kom­me trus­ler mot poli­ti­ke­re til livs, og har satt i gang pro­sjek­tet “Ope­ra­sjon hat”. PST-sjef Bene­dic­te Bjør­land sier til NRK:

” Vi øns­ker at trus­ler mot poli­ti­ke­re får ade­kvat opp­føl­ging. At sake­ne etter­fors­kes med kraft og at reak­sjo­nen er der­et­ter. Det er fak­tisk ikke bare poli­ti­ke­re som enkelt­per­soner det­te går utover, det er et demo­kra­tisk pro­blem, ”

En side­be­merk­ning er at klar­språk ikke er et prio­ri­tert områ­de hos PST. Frem­med­ord kan kan­skje vir­ke som en ade­kvat kryp­te­ring av bud­ska­pet.

Trus­ler og nett­hets er et åpen­bart pro­blem. Det er et demo­kra­tisk pro­blem at noen vil true sine menings­mot­stan­de­re, eller bare folk med egen­ska­per de ikke liker — som f.eks. feil hud­far­ge, til taus­het.

Ord­fø­re­ren i Vadsø, Hans-Jacob Bøna, sa til Nyhets­mor­gen på NRK P2 blant annet det­te:

Vi snak­ker ikke om ytrings­fri­het i det hele tatt.”

Vide­re at inju­ri­e­ren­de påstan­der må få kon­se­kven­ser. Uten at han sier det direk­te, føl­ger det av sam­men­hen­gen at han mener det bør straf­fes.

Der tar han feil. Vi kan ikke avfeie ube­ha­ge­li­ge og unøns­ke­de ytrin­ger ved å si at det ikke har noe med ytrings­fri­het å gjø­re. Det har med ytrings­fri­het å gjø­re. Men ytrings­fri­he­ten er ikke abso­lutt. Vi, eller i alle fall de fles­te av oss, aksep­te­rer en del begre­nings­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Spørs­må­let er hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten vi bør og må aksep­te­re. Ytrings­fri­he­ten er retts­lig for­ank­ret i Grunn­lo­ven (Grl) § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­kon­ven­sjonn (EMK) art 10. Beg­ge stil­ler opp kri­te­ri­er for å vur­de­re hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten som kan aksep­te­res.

Con­ti­nue read­ing Stren­ge­re straf­fer for nett­hets?

Print Friendly, PDF & Email

Samfunnstopp arrestert for seksuelle overgrep. Om navngivelse ved omtale av straffbare forhold.

Den­ne kom­men­ta­ren er basert på et kapit­tel i utkast til en bok om “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring” som er plan­lagt utgitt i 2019. Bil­de på top­pen: Foto: Jen­ni­fer Moo, CC BY-ND 2.0.

For en stund siden ble det kjent at per­sonen som til da stort sett had­de vært omtalt som “sam­funns­topp” når medie­ne skrev om saken om sek­su­el­le over­grep, var tid­li­ge­re sats­råd og fyl­kes­mann Svein H Lud­vig­sen. Lud­vig­sens for­sva­rer, Ulf E. Han­sen, sa til Aften­pos­ten at det var “defi­ni­tivt på tide å min­ne om Tøn­ne-saken”. For de som tren­ger en opp­frisk­ning, var det­te saken med et enormt medie­press etter at Øko­krim tok ut til­ta­le mot tid­li­ge­re helse­mi­nis­ter Tore Tøn­ne, som end­te med at han tok sitt liv i desem­ber 2002.

Con­ti­nue read­ing Sam­funns­topp arres­tert for sek­su­el­le over­grep. Om navn­gi­vel­se ved omta­le av straff­ba­re for­hold.

Print Friendly, PDF & Email