Category Archives: Ytringsfrihet

Mona Høiness tapte i menneskerettsdomstolen i Strasbourg

Ret­tens kvern maler lang­somt. Mye vann har rent i havet, og man­ge kren­ken­de kom­men­ta­rer har blitt pub­li­sert i diver­se kom­men­tar­felt, på Face­bo­ok osv. Den­ne his­to­ri­en star­ter høs­ten 2010. Men avgjø­rel­sen i EMD har aktua­li­sert de gam­le sake­ne. Noe av bak­tep­pet er at Mona Høi­ness had­de fått mye neg­a­tiv omta­le i bladet Kapi­tal, etter en arve­sak, uten at den had­de noe direk­te med den­ne saken å gjø­re.

Når det har gått nes­ten ni år, kan man godt si at stø­vet kun­ne ha fått lov til å leg­ge seg over den­ne saken, og at Mona Høi­ness bur­de ha slup­pet at det­te trek­kes fram igjen. Men det er hun som brak­te saken inn for men­neske­retts­dom­sto­len, og som advo­kat bur­de hun vite hva hun gjor­de.

I debatt­fo­ru­met Heg­nar Online ble det ano­nymt skre­vet føl­gen­de kom­men­ta­rer om Mona Høi­ness:

Con­ti­nue read­ing Mona Høi­ness tap­te i men­neske­retts­dom­sto­len i Stras­bourg

Print Friendly, PDF & Email

Hensynsløs adferd mm, et slags juridisk etterord om “Ways of seeing”

Den­ne kom­men­ta­ren var fer­dig skre­vet da poli­ti­et kunn­gjor­de at de had­de hen­lagt saken, da det ikke var noe straff­bart for­hold. Det var gans­ke åpen­bart at de ikke had­de noen sak. Så da lot jeg den lig­ge.

Tor Mik­kel Waras sam­bo­er, Lai­la Ani­ta Bert­heus­sen, had­de som kjent anmeldt Black Box tea­ter og fol­ke­ne bak “Ways of see­ing” for blant annet kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred. Bestem­mel­se­ne om pri­vat­li­vets fred har jeg drøf­tet før, så det er jeg fer­dig med når det gjel­der den­ne saken.

Yng­ve Slett­holms kom­metar i Aften­pos­ten, min­net meg om at de også var anmeldt for “ulov­lig bruk av fast eien­dom og hen­syns­løs adferd”. Der­med kom jeg til at min kom­men­tar om reg­le­ne om det­te gjaldt litt mer enn en hypo­te­tisk pro­blem­stil­ling, selv om poli­ti­et ikke had­de gått vide­re på det grunn­la­get. Iføl­ge VG omfat­tet anmel­del­sen det­te:

Etter det VG erfa­rer så er regis­sø­rer og tea­te­ret anmeldt. Anmel­del­sen skal gå på tre uli­ke para­gra­fer i straffe­lo­ven:

Hen­syns­løs atferd (§ 266)

Kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred (§ 267)

Ulov­lig bruk med vide­re av fast eien­dom (§ 346)

Con­ti­nue read­ing Hen­syns­løs adferd mm, et slags juri­disk etter­ord om “Ways of see­ing”

Print Friendly, PDF & Email

Demonstrasjonsfriheten er den del av den grunnlovsfestede ytringsfriheten

Her blir MDG-top­pen bort­vist av poli­ti­et” kan vi lese i Dag­bla­det. Bak­grun­nen er at MDGs Arild Herm­stad tale på en avtalt klima­mar­ke­ring i regi av Grøn­ne stu­den­ter. De så den spon­ta­ne klima­mar­ke­rin­gen foran Stor­tin­get, og flyt­tet sin mar­ke­ring dit. Om vi skal tro Dag­bla­det, had­de Søvn­for­enin­gen fått til­la­tel­se til å demon­stre­re foran Stor­tin­get.

Vår grunn­lov ble revi­dert i 2014. Da ble men­neske­ret­tig­he­te­ne i stor grad grunn­lovs­fes­tet. Det var et tverr­po­li­tisk for­slag, frem­satt av repre­sen­tan­te­ne Per-Kris­ti­an Foss, Mar­tin Kol­berg, Marit Nybakk, Jet­te F. Chris­ten­sen, Anders Anund­sen, Hall­geir H Lange­land, Per Olaf Lund­tei­gen, Geir Jør­gen Bekke­vold og Tri­ne Skei Gran­de. For­enings- og demon­stra­sjons­fri­he­ten ble da grunn­lovs­fes­tet i Grunn­lo­ven § 101, som lyder:

Enhver har rett til å dan­ne, slut­te seg til og mel­de seg ut av for­enin­ger, her­under fag­for­enin­ger og poli­tis­ke par­ti­er.

Alle kan møtes i fre­de­li­ge for­sam­lin­ger og demon­stra­sjo­ner.

Regje­rin­gen har ikke rett til å bru­ke mili­tær makt mot inn­byg­ger­ne uten etter lov, med mind­re en for­sam­ling for­styr­rer den offent­li­ge ro og ikke øye­blik­ke­lig opp­lø­ses etter at de lov­be­stem­mel­ser som angår opp­rør, tre gan­ger høyt og tyde­lig er opp­lest for for­sam­lin­gen av den sivi­le øvrig­het.”

Con­ti­nue read­ing Demon­stra­sjons­fri­he­ten er den del av den grunn­lovs­fes­te­de ytrings­fri­he­ten

Print Friendly, PDF & Email

Krenkelse av privatlivets fred. En absurd forestilling blir mer absurd

Wara-saken er et absurd tea­ter som bare blir mer absurd. Nå er tea­ter­sjef Anne-Ceci­lie Sibue og de tre kunst­ner­ne bak fore­stil­lin­gen «Ways of see­ing» sik­tet for å ha kren­ket pri­vat­li­vets fred, kun­ne VG mel­de. Tor Mik­kel Waras nå sik­te­de sam­bo­er, Lai­la Ani­ta Bert­heus­sen, anmeld­te dem for å ha kren­ket pri­vat­li­vets fred. Poli­ti­et gjor­de det enes­te ret­te, nem­lig å hen­leg­ge saken. Så beord­ret stats­ad­vo­ka­ten dem til å fore­ta ny etter­forsk­ning.

Straffe­be­stem­mel­sen om kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred, fin­ner vi i strl § 267. Den­ne bestem­mel­sen lyder:

Den som gjen­nom offent­lig med­de­lel­se kren­ker pri­vat­li­vets fred, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.

Straff etter førs­te ledd kom­mer ikke til anven­del­se på den som bare har del­tatt ved tek­nisk bistand eller dis­tri­bu­sjon av et blad eller tids­skrift pro­du­sert i riket. Til­sva­ren­de gjel­der for kring­kas­tings­sen­din­ger.

Straff etter førs­te ledd kan bort­fal­le der­som med­de­lel­sen var frem­kalt av den for­nær­me­de selv ved util­bør­lig atferd, eller med­de­lel­sen er blitt gjen­gjeldt ved en kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred eller en kroppskren­kel­se.”

I den tid­li­ge­re straffe­lo­vens § 390 het “offent­lig med­de­lel­se om pri­va­te og hus­li­ge for­hold”. Det­te med pri­va­te og hus­li­ge for­hold ble sløy­fet ved ved­ta­gel­sen av den någjel­den­de straffe­lo­ven fra 2005. Men i for­ar­bei­de­ne står det at det ikke var menin­gen å end­re rea­li­te­ten. Jeg synes dagens bestem­mel­se ble mer uklar, ved at den ikke gir noen antyd­ning om hva som reg­nes som en del av pri­vat­li­vet.

Con­ti­nue read­ing Kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred. En absurd fore­stil­ling blir mer absurd

Print Friendly, PDF & Email

Søksmål mot NRK om de viser Michael Jackson dokumentar?

Advo­kat Per Dani­el­sen adva­rer NRK mot å sen­de Michael Jack­son-doku­men­tar, kan vi lese i Jour­na­lis­ten. Det kan ende med søks­mål om vi skal tro Per Dani­el­sen. At det kan ende med søks­mål, kan godt hen­de. Om de risi­ke­rer noe ved et slikt søks­mål, er en annen sak. Per Dani­el­sen er vil­lig til å ta de fles­te dår­li­ge saker, mot god beta­ling. Jeg falt for fris­tel­sen til å gjø­re et søk på Per Dani­el­sen og ære­kren­kel­ser i Lov­data. Nå er ikke alle saker fra lave­re dom­sto­ler der, men det var stort sett tap­te saker og saker hvor det var tvist om Per Dani­el­sens salær­krav. Jeg vil­le ikke blitt så vel­dig skremt av en slik trus­sel fra Per Dani­el­sen. Kan­skje er det bare et for­søk på å skaf­fe seg et godt betalt opp­drag?

Jeg hol­der for tiden på å fer­dig­stil­le en bok om ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, og er der­for eks­tra opp­tatt av saker som det­te.

Jour­na­lis­ten opp­gir Nett­avi­sen som kil­de. Per Dani­el­sen sier føl­gen­de til Nett­avi­sen:

Jack­son døde 25.06.2009. Avdøde per­soner har etter norsk lov rett til beskyt­tel­se av sitt min­ne i inn­til 15 år. Fort­satt kan hans fami­lie der­for inn­le­de retts­li­ge skritt mot NRK og både politi­an­mel­de og kre­ve erstat­ning og opp­reis­ning, sier han til Nett­avi­sen.”

Con­ti­nue read­ing Søks­mål mot NRK om de viser Michael Jack­son doku­men­tar?

Print Friendly, PDF & Email

Christian Tybring-Gjedde forstår ikke ytringsfrihet

FrPs uten­riks­po­li­tis­ke tals­mann, Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, man­nen som nylig hyl­let den auto­ri­tæ­re og anti­de­mo­kra­tis­ke Vik­tor Orbán, stats­mi­nis­ter i Ungarn, lan­det som langt på vei har avskaf­fet ytrings­fri­he­ten, vil nå belæ­re kul­tur­mi­nis­ter Tri­ne Skei Gran­de og oss and­re om ytrings­fri­het. Det­te er ytrings­fri­het, om man skal tro Chris­ti­an Tybring-Gjed­de:

«Ytrings­fri­het betyr ret­ten til å ytre uten repre­sa­li­er. Og det er ingen som hev­der at Black Box Tea­ters ytrin­ger skal for­bys. Det er en påstand Gran­de kom­mer med for å etab­le­re et for­svar av sin egen mang­len­de logikk»

Bak­grun­nen er at det omstrid­te tea­ter­styk­ket «Ways of See­ing», som ble vist på Black Box Tea­ter i novem­ber. FrP i Oslo fore­slo da å kut­te all støt­te til Black Box Tea­ter. Tybring-Gjed­de vil at kul­tur­mi­nis­te­ren skal kut­te støt­te fra sta­ten. I fore­stil­lin­gen vises bil­der fil­met uten­for hjem­me­ne til blant and­re jus­tis­mi­nis­ter Tor Mik­kel Wara, Chris­ti­an Tybring-Gjed­de og bered­skaps­mi­nis­ter Ing­vil Smi­nes Tybring-Gjed­de, alle FrP. Jeg har ikke sett tea­ter­styk­ket. Lil­li­an Bik­set omta­ler det som er utgangs­punk­tet for kon­tro­ver­se­ne slik, i Dag­bla­det 10. desem­ber 2018:

” I tea­ter­fore­stil­lin­gen er fasa­der fil­met, men ikke ett men­nes­ke er vist på film. Adres­ser opp­gis ikke, selv når de er til­gjen­ge­li­ge gjen­nom Gule Sider og i pos­tens offent­li­ge regis­ter. Tea­ter­fore­stil­lin­gen opp­gir bare områ­der, som «vest­kan­ten», «Frog­ner», «Røa». ”

Jeg kan ikke se noen pro­ble­mer med at tea­te­ret viser det­te.

Siden 6. desem­ber i fjor har jus­tis­mi­nis­ter Tor Mik­kel Waras hus ved tre til­fel­ler blitt utsatt for hær­verk og trus­ler. Chris­ti­an Tybring-Gjed­de trek­ker da den­ne (kort)slutningen:

Det kan ikke være noen tvil om at angre­pe­ne mot Tor Mik­kel Wara har sam­men­heng med det­te tea­ter­styk­ket.”

Vi kan ikke ute­luk­ke at medie­opp­merk­som­he­ten rundt det­te kan ha inspi­rert noen til å gjø­re dum­me ting, så en indi­rek­te sam­me­heng kan det nok være. Det er en medie­opp­merk­som­het som ikke minst Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, Carl I Hagen og Tone Ims Lars­sen har bidratt til ved å kre­ve at man skal ta bort stat­lig og kom­mu­nal støt­te til Black Box tea­ter. Det er som når Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, Syl­vi List­haug, Jon Helg­heim, Per Wil­ly Amund­sen og and­re høyre­estre­me ved sine utspill kan inspi­re­re noen til å gjø­re dum­me ting.

Chris­ti­an Tybring-Gjed­de har et gam­mel­dags og for­ma­lis­tisk syn på ytrings­fri­het. Noen tar det enda len­ger, og mener at ytrings­fri­he­ten inne­bæ­rer at sta­ten ikke skal kun­ne gri­pe inn, et syns­punkt som er gans­ke utbredt i USA. Da aksep­te­rer man at arbeids­gi­ver, bolig­ut­lei­er, skole/universitet mm kan gri­pe inn og sank­sjo­ne­re ytrin­ger de ikke liker. Chris­ti­an Tybring-Gjed­de kan selv­sagt mene og hev­de at ytrings­fri­he­ten bør avgren­ses på den­ne måten, det er en del av hans ytrings­fri­het. Det er hel­ler ikke over­ra­sen­de at en reak­sjo­nær poli­ti­ker har et gam­mel­dags syn på ytrings­fri­het.

For at de skal være réell og ikke bare for­mell ytrings­fri­het, er det ikke til­strek­ke­lig at man ikke blir straf­fet for sine ytrin­ger, skjønt hel­ler ikke den­ne delen av ytrings­fri­he­ten er ube­gren­set. Ytrings­fri­he­ten er ikke réell før man også får mulig­het til å ytre seg. Her har Inter­nett gitt oss man­ge mulig­he­ter, og også en del utford­rin­ger som det kun­ne være vans­ke­lig å for­ut­se — og som vi i dag sli­ter med å fin­ne ut hvor­dan vi skal hånd­te­re. Men det spørs­må­let lar jeg lig­ge nå.

Når jeg mener noe om hva som er ytrings­fri­het i Nor­ge anno 2019, hol­der jeg meg til det som føl­ger av Nor­ges Grunn­lov, ikke til Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, and­res eller for den saks skyld mine egne sub­jek­ti­ve opp­fat­nin­ger om hvor­dan ytrings­fri­he­ten bør være.

Det er de ytrin­ger vi ikke liker, som sær­lig tren­ger ytrings­fri­he­tens vern. Rela­tivt poli­tisk kor­rek­te ytrin­ger, også de litt farge­rike og kon­tro­ver­si­el­le, kla­rer seg stort sett uan­sett, i alle fall så len­ge sli­ke som Chri­ti­an Tybring-Gjed­des helt Vik­tor Orbán ikke kom­mer til mak­ten. Jeg tar inn noen set­nin­ger fra Høy­este­retts ple­num­sak om “Hvit valg­al­li­an­se”, Rt-1997–1821.Førstvotende, dom­mer Guss­gard, skri­ver som tal­spe­son for fler­tal­let:

Det påpe­kes [av Men­neske­retts­dom­sto­len] at den­ne fri­het ikke bare omfat­ter rett til å frem­set­te utsagn som blir posi­tivt mot­tatt eller som anses ufar­li­ge, even­tu­elt ube­ty­de­li­ge, men også utsagn som vir­ker stø­ten­de, sjok­ke­ren­de eller som for­uro­li­ger.”

Da Grunn­lo­vens § 100, bestem­mel­sen om ytrings­fri­het, ble revi­dert i 2004, fikk vi inn noe helt nytt som skul­le bidra å gå vide­re fra å ha en for­mell i ret­ning av å ha en reell ytrings­fri­het. Den fikk da et helt nytt skjet­te ledd, som lyder:

Det pålig­ger sta­tens myn­dig­he­ter å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for en åpen og opp­lyst offent­lig sam­ta­le.”

Det er ikke vel­dig klart hva som lig­ger i det­te såkal­te “infra­struk­tur­kra­vet”. Noen presse­or­ga­ni­sa­sjo­ner var raskt ute med å si at presse­støt­ten var blitt grunn­lovs­fes­tet da det­te ble ved­tatt. Det mener jeg var en for­has­tet slut­ning. Det som ikke bør være sær­lig kon­trove­si­elt, er at hvis det gis stats­støt­te til medi­er, tea­te­re osv, så skal det­te gis på like og gjen­nom­sik­ti­ge vil­kår. Man skal ikke for­de­le dis­se etter poli­tis­ke sym­pa­ti­er og anti­pa­ti­er. I et sys­tem med bety­de­lig offent­lig støt­te til tea­te­re, vil det være en sank­sjon (eller repre­sa­li­er), som også vil stri­de mot det syn Chris­ti­an Tybring-Gjed­de for­fek­ter, om støt­ten trek­kes for­di man mis­li­ker ett tea­ter­styk­ke.

Hvis det er noen stats­støt­te som står i et pro­ble­ma­tisk for­hold til Grunn­lo­vens ytrings­fri­hets­be­stem­mel­se, er det støt­ten til Human Rights Ser­vices, som har vært gitt med uli­ke, vika­ri­e­ren­de moti­ver så len­ge FrP har sit­tet i regje­ring. Jeg sier ikke det­te for­di jeg mis­li­ker HRS, og det de står for. Hvis det had­de vært opp­ret­tet en støtte­ord­ning for uav­hen­gi­ge poli­tis­ke nett­ste­der, da bur­de HRS kun­ne ha fått støt­te på akku­rat de sam­me vil­kår som and­re nett­ste­der kun­ne ha fått støt­te. Men når de, med veks­len­de begrun­nel­ser, gis støt­te bare for­di sen­tra­le FrP-poli­ti­ke­re sym­pa­ti­se­rer med dem, og vil ha en mørke­blå stem­me med bru­ne flek­ker i det offent­li­ge rom, da er det­te høyst pro­ble­ma­tisk — også i for­hold til Grunn­lo­ven. Det sis­te påskud­det har visst vært støt­te til inte­gre­ring, noe HRS abso­lutt ikke dri­ver med. Jeg for­står godt at inte­gre­rings­mi­nis­ter Jan Tore San­ner ikke vil ha dem i sitt bud­sjett.

Print Friendly, PDF & Email

Strengere straffer for netthets?

Foto på top­pen: Tore Sætre , Wiki­me­dia Com­mon, CC 4.0 BY-SA Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion ShareA­like 4.0.

PST vil kom­me trus­ler mot poli­ti­ke­re til livs, og har satt i gang pro­sjek­tet “Ope­ra­sjon hat”. PST-sjef Bene­dic­te Bjør­land sier til NRK:

” Vi øns­ker at trus­ler mot poli­ti­ke­re får ade­kvat opp­føl­ging. At sake­ne etter­fors­kes med kraft og at reak­sjo­nen er der­et­ter. Det er fak­tisk ikke bare poli­ti­ke­re som enkelt­per­soner det­te går utover, det er et demo­kra­tisk pro­blem, ”

En side­be­merk­ning er at klar­språk ikke er et prio­ri­tert områ­de hos PST. Frem­med­ord kan kan­skje vir­ke som en ade­kvat kryp­te­ring av bud­ska­pet.

Trus­ler og nett­hets er et åpen­bart pro­blem. Det er et demo­kra­tisk pro­blem at noen vil true sine menings­mot­stan­de­re, eller bare folk med egen­ska­per de ikke liker — som f.eks. feil hud­far­ge, til taus­het.

Ord­fø­re­ren i Vadsø, Hans-Jacob Bøna, sa til Nyhets­mor­gen på NRK P2 blant annet det­te:

Vi snak­ker ikke om ytrings­fri­het i det hele tatt.”

Vide­re at inju­ri­e­ren­de påstan­der må få kon­se­kven­ser. Uten at han sier det direk­te, føl­ger det av sam­men­hen­gen at han mener det bør straf­fes.

Der tar han feil. Vi kan ikke avfeie ube­ha­ge­li­ge og unøns­ke­de ytrin­ger ved å si at det ikke har noe med ytrings­fri­het å gjø­re. Det har med ytrings­fri­het å gjø­re. Men ytrings­fri­he­ten er ikke abso­lutt. Vi, eller i alle fall de fles­te av oss, aksep­te­rer en del begre­nings­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Spørs­må­let er hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten vi bør og må aksep­te­re. Ytrings­fri­he­ten er retts­lig for­ank­ret i Grunn­lo­ven (Grl) § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­kon­ven­sjonn (EMK) art 10. Beg­ge stil­ler opp kri­te­ri­er for å vur­de­re hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten som kan aksep­te­res.

Con­ti­nue read­ing Stren­ge­re straf­fer for nett­hets?

Print Friendly, PDF & Email

Samfunnstopp arrestert for seksuelle overgrep. Om navngivelse ved omtale av straffbare forhold.

Den­ne kom­men­ta­ren er basert på et kapit­tel i utkast til en bok om “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring” som er plan­lagt utgitt i 2019. Bil­de på top­pen: Foto: Jen­ni­fer Moo, CC BY-ND 2.0.

For en stund siden ble det kjent at per­sonen som til da stort sett had­de vært omtalt som “sam­funns­topp” når medie­ne skrev om saken om sek­su­el­le over­grep, var tid­li­ge­re sats­råd og fyl­kes­mann Svein H Lud­vig­sen. Lud­vig­sens for­sva­rer, Ulf E. Han­sen, sa til Aften­pos­ten at det var “defi­ni­tivt på tide å min­ne om Tøn­ne-saken”. For de som tren­ger en opp­frisk­ning, var det­te saken med et enormt medie­press etter at Øko­krim tok ut til­ta­le mot tid­li­ge­re helse­mi­nis­ter Tore Tøn­ne, som end­te med at han tok sitt liv i desem­ber 2002.

Con­ti­nue read­ing Sam­funns­topp arres­tert for sek­su­el­le over­grep. Om navn­gi­vel­se ved omta­le av straff­ba­re for­hold.

Print Friendly, PDF & Email

Akademisk ytringsfrihet. NTNU og Resett

Første­ama­nu­en­sis Øyvind Eik­rem  ved NTNU ble kalt inn på insti­tutt­le­de­rens kon­tor og utsatt for sterk kri­tikk for å ha latt seg inter­vjue av nett­ste­det Resett. Ytrings­fri­het er vik­tig, og den er sær­lig vik­tig i aka­de­mia. I aka­de­mia skal vi ha en sær­de­les høy tole­ran­se over­for avvi­ken­de, upo­pu­læ­re og kri­tis­ke menin­ger.

Jeg synes Resett er et for­fer­de­lig, høyreks­tremt nett­sted. På nett­ste­det spres fals­ke nyhe­ter, rasis­me, hat og per­son­hets. Selv vil­le jeg ikke ha uttalt meg til det nett­ste­det. En del av ytrings­fri­he­ten er også fri­he­ten til ikke å ytre seg. Øyvind Eik­rem er i sin ful­le rett til å utta­le seg til hvem han vil, om hva han vil, uan­sett hva vi and­re måt­te mene om det han sier og om hvem han utta­ler seg til.

I Uni­ver­si­tets­avi­sa omta­les hen­del­sen slik:

Kort tid etter mot­tar Eik­rem enda en epost fra insti­tut­tets ledel­se, den­ne fra nest­le­der Edgar Mar­tin­sen, hvor han blant annet skri­ver at «som kol­le­ga og ansvar­lig for forsk­ning rea­ge­rer jeg på din kom­men­tar på Resett.» I epos­ten ankla­ger ISAs nest­le­der Eik­rem for ikke å over­hol­de insti­tut­tets verdi­nor­mer, og han opp­ford­rer Eik­rem til å «gå i deg selv», for­di utta­lel­se­ne hans etter nest­le­de­rens kon­klu­sjon «har­mo­ne­rer ikke med et av våre vik­tigs­te stand­punk­ter; respekt og aner­kjen­nel­se.»”

Nest­le­der Edgar Mar­tin­sen må gjer­ne være dypt uenig med Øyvind Ekrem, og må gjer­ne ta til mot­mæle. Men da må han tre ut av rol­len som nest­le­der ved insti­tut­tet, slik at han frem­trer som mot­de­bat­tant på like lin­je med Øyvind Eik­rem.

Con­ti­nue read­ing Aka­de­misk ytrings­fri­het. NTNU og Resett

Print Friendly, PDF & Email

Politiet sletter VG-fotografs bilder. Uakseptabel og ulovlig sensur fra politiet.

Politi­mann slet­tet VG-foto­gra­fens bil­der fra T-bane­ulyk­ke i Oslo”, mel­der Aften­pos­ten. Det­te er etter min vur­de­ring uhjem­let, uak­sep­ta­bel og ulov­lig sen­sur fra poli­ti­ets side.

Som all­tid når det gjel­der inn­grep mot ytrin­ger, må vi star­te med Grunn­lo­ven § 100. Det er de fire førs­te led­de­ne som har inter­es­se i den­ne sam­men­hen­gen.

Ytrings­fri­het bør fin­ne sted.

Ingen kan hol­des retts­lig ansvar­lig for å ha med­delt eller mot­tatt opp­lys­nin­ger, ide­er og bud­skap med mind­re det lar seg for­sva­re holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­sø­ken, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Det retts­li­ge ansvar bør være fore­skre­vet i lov.

Fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­ret og hvil­ken som helst annen gjen­stand er til­latt for enhver. Det kan bare set­tes klart defi­ner­te gren­ser for den­ne rett der sær­lig tungt­vei­en­de hen­syn gjør det for­svar­lig holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser.

For­hånds­sen­sur og and­re fore­byg­gen­de for­holds­reg­ler kan ikke benyt­tes med mind­re det er nød­ven­dig for å beskyt­te barn og unge mot ska­de­lig påvirk­ning fra leven­de bil­der. Brev­sen­sur kan ikke set­tes i verk uten­for anstal­ter.”

Con­ti­nue read­ing Poli­ti­et slet­ter VG-foto­grafs bil­der. Uak­sep­ta­bel og ulov­lig sen­sur fra poli­ti­et.

Print Friendly, PDF & Email