Category Archives: Ytringsfrihet

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Innledning

Først litt gene­relt om den­ne type opp­ga­ve, som i jus­ter­mi­no­lo­gi kal­les prak­ti­kum. Man skal gjø­re det som er nød­ven­dig for å kom­me fram til en retts­lig for­ank­ret og begrun­net løs­ning av de spørs­mål opp­ga­ven rei­ser. Det er et poeng å få fram det som er rele­vant og ute­luk­ke det som ikke er rele­vant. Det er ikke en opp­gave­type hvor man skal demon­stre­re hvor mye man kan. En omfat­ten­de rede­gjø­rel­se for det som ikke er rele­vant for løs­nin­gen gir i alle fall ikke plusspoeng. 

Selv om man van­lig­vis har man­ge hjelpe­mid­ler til­gjen­ge­lig, og på hjem­me­ek­sa­men i prak­sis alle hjelpe­mid­ler, må man ha lært det man skal kun­ne før eksa­men. Det nyt­ter ikke å lære seg det nød­ven­di­ge under eksa­men. Enkel­te besva­rel­ser er pre­get av at her har noen lett febrilsk etter noe man kan støt­te seg til, og har skre­vet med utgangs­punkt i det. Det går sjel­den, om noen gang, bra. 

Man­ge har tyde­lig­vis pro­ble­mer med å dis­po­ne­re tiden. Vi ser det ved at det er omfat­ten­de drøf­tel­ser av de førs­te spørs­må­le­ne, og så blir det vel­dig kna­pt mot slut­ten. Uan­sett hvil­ket fag man stu­de­rer, så er det å dis­po­ne­re tiden rik­tig under eksa­men kri­tisk. Det er noe man bør ha arbei­det med på for­hånd, slik at man er men­talt for­be­redt på selve eksa­mens­si­tua­jo­nen når star­ten går.

RINF 1100 er et fag med 10 stu­die­po­eng, utvik­let for stu­den­ter som ikke pri­mært stu­de­rer jus. Det er et fag hvor det ikke for­ut­set­tes juri­dis­ke for­kunn­ska­per. Besva­rel­se­ne blir bedømt på en annen måte enn om det had­de vært et for­dyp­nings­fag for jusstudenter. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 6. Har Marte Kirkerud krav på å få vite hvor avisen har fått sine opplysninger om henne fra?

Hun [Marte Kirkerud] oppsøkte redaktør Solveig Storevik, og krevde å få vite hvem som hadde fortalt avisen om at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser.”

Det­te er et spørs­mål om pres­sens kildevern. 

Kilde­ver­net står sterkt og er en av pres­sens grunn­ver­di­er. Gene­relt er taus­hets­ret­ten en del av ytrings­fri­he­ten. Vi har ingen plikt til å gi opp­lys­nin­ger med mind­re det er en lov­hjem­let opp­lys­nings­plikt. Pres­sen har en utvi­det taus­hets­rett ved at den i straffe­pro­sess­lo­ven § 125 og tviste­lo­ven § 22–11 langt på vei er fri­tatt fra den gene­rel­le plik­ten til å for­kla­re seg som vit­ner for domstolene. 

Mar­te hen­ven­der seg til redak­tø­ren av en avis (trykt skrift), så det er ingen tvil om at bestem­mel­se­ne om utvi­det taus­hets­rett (kilde­vern) kom­mer til anven­del­se her. 

I den­ne saken er det liten grunn til å gå inn på mulige­ten til å påleg­ge pres­sen å gi opp­lys­nin­ger. Det er ingen vek­ti­ge sam­funns­in­ter­es­ser som til­si­er at sli­ke opp­lys­nin­ger må gis i en sak som den­ne. Opp­ga­ven gir ingen opp­ford­ring til å drøf­te unn­tak fra kildevernet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 5. Hadde avisen rett til å publisere bildet av Marte Kirkerud?

Artik­ke­len var illust­rert med et bil­de fra en demon­stra­sjon mot inn­vand­ring, hvor Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass.”

Det­te er et spørs­mål om ret­ten til eget bil­de, etter åvl § 104. Utgangs­punk­tet er at man må ha sam­tyk­ke til å gjen­gi foto­gra­fi av per­son offent­lig. Vi kan kon­sta­te­re at et bil­de som tryk­kes i avi­sen gjen­gis offent­lig. Vi har ikke sett bil­det, men det opp­ly­ses at Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass, og da må vi kun­ne gå ut fra at hun var gjen­kjen­ne­lig. Mar­te had­de ikke sam­tyk­ket til offent­lig­gjø­rin­gen av bildet. 

Det er fem unn­tak fra sam­tykke­kra­vet i åvl § 104. Det er bare de tre førs­te som det er grunn til å vur­de­re i den­ne sammenhengen. 

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse”.

Her er det nær­lig­gen­de å vise til­ba­ke til drøf­tel­sen under spørs­mål 3. Hvis man kon­klu­de­rer med at det var en kren­kel­se å navn­gi MK og å beskyl­de hen­ne for å være nyna­zist og rus­mis­bru­ker, da blir det vans­ke­lig å hev­de at et bil­de av MK har aktu­ell og all­menn ineresse. 

Kra­vet må ikke for­stås så strengt at det å være et bil­det fra den aktu­el­le situa­sjo­nen for at det skal ha aktu­ell og all­menn inter­es­se. Det er ikke uvan­lig at medi­er ved omta­ler av per­soner, hen­ter fram bil­der av ved­kom­men­de fra sine arki­ver. Det må i utgangs­punk­tet være greit, så len­ge omta­len av iden­ti­fi­ser­bar per­son har aktu­ell og all­menn inter­es­se. Men bil­det må også vur­de­res med utgangs­punkt i sam­men­hen­gen det bru­kes i. Et bil­de tatt av en per­son i et demon­stra­sjons­tog vil ikke være rele­vant ved omta­le av saker som gjel­der noe helt annet. For å ta et litt søkt eksem­pel (som jeg ikke vil­le ha nevnt i en eksa­mens­be­sva­rel­se): Hvis MK had­de uttalt seg om barne­hage­po­li­tikk eller prio­ri­te­ring av koron­a­vak­si­ner, vil­le et bil­de av hen­ne i et demon­stra­sjons­tog være gans­ke malplassert.

b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet

Vi har ikke sett bil­det. Men når bil­det bru­kes i en sak som omhand­ler Mar­te, og ikke demon­stra­sjo­nen, må vi tro at det er Mar­te og ikke demon­stra­sjo­nen som er vik­tig her.

c bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse

Man­ge leg­ger vekt på, og noen avgjør spørs­må­let med utgangs­punkt i det­te. Ved bil­de av for­sam­ling eller folke­tog vil det i prak­sis være vans­ke­lig å inn­hen­te sam­tyk­ke fra samt­li­ge som kan gjen­kjen­nes på det­te bil­det. Men når det er bil­de av en bestemt per­son, er det per­sonen og ikke for­sam­lin­gen som er det vesentlige.

Fle­re viser til MEMO-dom­men, Rt-2009–265. Den skil­ler seg fra vår sak ved at bil­det ble brukt til illust­ra­sjon av en sak som ikke had­de noe med den avbil­de­de per­sonen å gjø­re. Her bru­kes bil­det i en sak om Mar­te Kirke­rud. Det er uttalt i dom­men at “i en repor­ta­sje som direk­te omhand­let demon­stra­sjons­to­get, had­de det nep­pe vært i strid med ånds­verk­lo­ven § 45c (som nå er videre­ført i åvl § 104) å bru­ke bil­det på maga­si­nets for­si­de”. Avis­om­ta­len hand­ler ikke om demonstrasjonen.

Min konklusjon er at avisen ikke hadde rett til å publisere bildet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 4. Var det riktig av politiet å henlegge Marte Kirkeruds anmeldelser mot Lars Holm og mot lokalavisens journalist og redaktør?

Det­te bør være enkelt. Poli­ti­et etter­fors­ker og even­tu­elt påta­ler straff­ba­re for­hold. Ære­kren­kel­ser er ikke straff­ba­re hos oss. Det var der­for rik­tig av poli­ti­et å hen­leg­ge anmel­del­se­ne som “intet straff­bart forhold”. 

Noen kom­mer nær­mest med en repri­se av drøf­tel­se­ne under spørs­mål 2 og 3, og dis­ku­te­re ytrn­ge­nes inn­hold, grad av kren­kel­se, osv. Men det er ikke rele­vant i den­ne sammenhengen.

Rent opp­gave­tek­nisk kan spørs­mål som det­te være vans­ke­li­ge. Det kre­ver en viss fag­lig selv­sik­ker­het for å kun­ne avgjø­re et spørs­mål på et så enkelt grunn­lag, og den­ne fag­li­ge selv­sik­ker­he­ten mang­ler ofte stu­den­ter. Man har en tendens til å kom­me med unød­ven­di­ge begrun­nel­ser mer for å over­be­vi­se seg selv, enn at det er nød­ven­dig for å avgjø­re spørsmålet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 2. Var Lars Holms utsagn en ærekrenkelse?

Lars Holm sa følgende:

«Rasis­ter er ikke gode nordmenn»

Ansvar for ære­kren­kel­ser er nå regu­lert i ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–6a. Spørs­mål 3 gjel­der også ære­kren­kel­se, og da kan man rent opp­gave­tek­nisk vur­de­re hva som skal drøf­tes under hvil­ket spørs­mål. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det sam­me spørs­må­let to gan­ger. I den­ne opp­ga­ven er det nær­lig­gen­de å ha en mer inn­gå­en­de drøf­tel­se under spørs­mål 3 enn under spørs­mål 2. Det er all­tid enk­le­re å kun­ne vise til­ba­ke til en tid­li­ge­re drøf­tel­se, enn å vise til at det­te vil bli drøf­tet sene­re. Men vi må all­tid for­hol­de oss til opp­ga­ven slik den er.

Spørs­må­let er om Lars Holms utsagn “er egnet til å kren­ke en annens {Mar­te Kirke­ruds] ære­fø­lel­se eller omdøm­me”. Skyld­kra­vet er uakt­som­het, og vi må også her kun­ne leg­ge til grunn at Lars Holm viss­te hva han sa og sa det med vilje.

Selv om det kan ha vært and­re som over­hør­te Lars Holms kom­men­tar, må vi her leg­ge til grunn at Mar­te mener at hen­nes æres­fø­lel­se er kren­ket. Omdøm­met ska­des nep­pe av en slik utta­lel­se i den­ne situasjonen.

Lars Holms utsagn er en karak­ter­stikk av og kom­men­tar til Mar­te Kirke­ruds ytring. Det er ingen grunn til å gå inn i en omfat­ten­de drøf­tel­se av om det­te er en beskyld­ning eller en karakteristikk. 

Når vi skal vur­de­re om en ytring er en kren­kel­se, må vi base­re oss på en objek­ti­vi­sert vur­de­ring. At MK opp­lev­de seg kren­ket, betyr ikke nød­ven­dig­vis at ytrin­gen er kren­ken­de i retts­lig for­stand. Hvis vi i spørs­mål 1 har kon­klu­dert med at MK kom­mer med en hate­full eller dis­kri­mi­ne­ren­de ytring basert på Ilyas’ etnis­ke opp­rin­nel­se, vil det ikke være en kren­kel­se å beteg­ne den som rasis­tisk. Skal man være rik­tig pir­ke­te, er det for­skjell mel­lom at noen kom­mer med en rasis­tisk ytring og at ytre­ren er rasist. Man­ge kan nok kom­me i ska­de for å si noe dumt, uten at det­te nød­ven­dig­vis er karak­te­ri­se­ren­de for per­sonen, men sli­ke detal­jer er det ingen grunn til å gå inn i.

Hvis ytrin­gen skul­le være kren­ken­de, blir man ikke ansvarlig 

der­som den anses beret­ti­get etter en avvei­ning av de hen­syn som begrun­ner ytringsfrihet.”

Den­ne type ytrin­ger bidrar ikke til å frem­me sann­het eller demo­kra­ti. Det er hel­ler ikke åpen­bart at den bidrar til å frem­me indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Jeg vil her sær­lig leg­ge vekt på situa­sjo­nen ytrin­gen frem­kom i, som svar på Mar­tes rasis­tis­ke ytring. Etter min vur­de­ring lig­ger den­ne type ytrin­ger innen­for det man lov­lig må kun­ne kom­me med. 

Enkel­te har ikke tatt utgangs­punkt i Lars Holms ytring, med drøf­tet om det var en ære­kren­kel­se å anmel­de Mar­te Kirke­rud. Det blir feil. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 1.

1. Er Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet straffbare?

Utgangspunkt

Det­te var Mar­te Kirke­ruds utta­lel­ser i køen foran gatekjøkkenet:

«Din jæv­la utlen­ding. Ikke kom her og ta plas­sen fra oss som byg­de lan­det», svar­te Mar­te. «Det var mas­se plass foran deg. Kom deg til­ba­ke der du kom fra. Vi tren­ger og vil ikke ha ape­kat­ter som smit­ter gode nord­menn med korona!»

Spørs­må­let er om utta­lel­se­ne er straff­ba­re etter strl § 185. Det er ikke nød­ven­dig å star­te med “Adam og Eva” hver gang man skal løse en opp­ga­ve. Det er gans­ke man­ge som skri­ver mye om ytrings­fri­het gene­relt, om Grl § 100 og EMK art 10. Vi kom­mer selv­sagt ikke unna dis­se når strl § 185. skal vur­de­res mot ytrings­fri­he­ten. Men å skri­ve en gene­rell inn­led­ning om det­te er i prak­sis å kas­te bort tid. 

For over­sik­tens skyld gjen­gir jeg lov­be­stem­mel­se­ne i den­ne gjen­nom­gan­gen, men det er det ikke nød­ven­dig å gjø­re i en eksa­mens­be­sva­rel­se. Man bør av fle­re grun­ner ikke gjen­gi dem. Til eksa­mens skri­ver man for sen­so­re­ne, og man må kun­ne reg­ne med at sen­so­re­ne kjen­ner dis­se bestem­mel­se­ne og har dem til­gjen­ge­lig. I en gjen­nom­gang som det­te skri­ver jeg for stu­den­ter og even­tu­elt and­re inter­es­ser­te, som nep­pe er like for­tro­li­ge med det­te som vi må kun­ne reg­ne med at sen­so­re­ne er. Strl § 185 førs­te ledd lyder:

Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.”

De dele­ne av annet ledd som kan være rele­van­te i vår sam­men­heng, er:

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b) reli­gion eller livssyn,”

Vi kan kon­sta­te­re at Mar­tes utta­lel­ser ikke ble sagt i en poli­tisk sam­men­heng, slik at de ikke nyter godt av der sær­li­ge ytrings­fri­hets­ver­net for poli­tis­ke ytringer. 

Krav om forsett eller grov uaktsomhet

For at en ytring skal være straff­bar etter strl § 185 må den være frem­satt “for­sett­lig eller grovt uakt­somt”. Vi må kun­ne gå ut fra at Mar­te sa det hun sa med vil­je, slik at hun sa det med for­sett. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det nær­me­re i den­ne opp­ga­ven. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det­te spørs­må­let inngående. 

Offentlig

Det nes­te vil­kå­ret er at ytrin­gen må være frem­satt offent­lig. Hva som skal reg­nes for offent­lig er regu­lert i strl § 10.

Med offent­lig sted menes et sted bestemt for almin­ne­lig ferd­sel eller et sted der all­menn­he­ten ferdes.

En hand­ling er offent­lig når den er fore­tatt i nær­vær av et stør­re antall per­soner, eller når den lett kun­ne iakt­tas og er iakt­tatt fra et offent­lig sted. Består hand­lin­gen i frem­set­tel­se av en ytring, er hand­lin­gen også offent­lig når ytrin­gen er frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall personer.”

Plas­sen foran et gate­kjøk­ken er, må vi reg­ne med, bestemt for almin­ne­lig ferd­sel, og et sted der all­menn­he­ten fer­des. En ytring er offent­lig når den er “frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall per­soner”. Det er alt­så spørs­mål om ytrin­gen er egnet til å opp­fat­tes av fle­re per­soner, ikke om den fak­tisk ble opp­fat­tet av et stør­re antall personer.

En ytring frem­satt på et offent­lig sted vil være egnet til å nå et stør­re antall per­soner. Men det føl­ger av for­ar­bei­de­ne og retts­prak­sis at en ytring frem­satt på offent­lig sted må ha blitt opp­fat­tet av minst én annen per­son, se Rt-2012–536 Dør­vakt, avsnitt 14:

Straffe­bu­det kre­ver etter førs­te ledd førs­te punkt­um at den dis­kri­mi­ne­ren­de utta­lel­sen er frem­satt offent­lig. Straffe­lo­ven § 7 nr. 2 defi­ne­rer når en hand­ling anses for­øvd offent­lig. I for­ar­bei­de­ne til § 135a, jf. Ot.prp.nr.33 (2004–2005) side 215, er uttalt følgende:

«Der­som ytrin­gen ikke er egnet til å nå et ‘stør­re antall per­soner’, kan den like­vel ram­mes av straffe­bu­det der­som den er frem­satt på et offent­lig sted. Det er imid­ler­tid da et vil­kår at minst én per­son må ha opp­fat­tet ytringen.”

Noen har vist til dom­men, uten å nev­ne at dom­men viser til for­ar­bei­de­ne. Det er selv­sagt helt OK

Mar­tes utta­lel­se ble frem­satt på et offent­lig sted, og ble i alle fall opp­fat­tet av Lars Holm, slik at det vil­kå­ret er oppfylt. 

Fremsatt overfor den som rammes i nærvær av andre

Vi kan også mer­ke oss føl­gen­de i strl § 185 førs­te ledd, sis­te punktum:

Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.”

Ytrin­gen ble frem­satt over­for en som ble ram­met av dem (Ilyas) i and­res (Lars Holms) nær­vær. Her er det ikke et vil­kår at ytrin­gen er frem­satt offenl­tig. Om man kom­mer inn under det ene eller and­re alter­na­ti­vet, får betyd­ning for straffe­ram­men, men det er det ingen grunn til å gå nær­me­re inn på i den­ne oppgaven. 

Martes utsagn

Så til selve utsagnet. 

I HR-2020–2133‑A, som jeg må inn­røm­me at opp­ga­ven er litt inspi­rert av, kom en per­son med føl­gen­de utta­lel­se uten­for et gatekjøkken:

dra deg hjem der du kom fra, din jæv­la utlen­ding’ og ‘sån­ne som deg kan dra hjem til Afri­ka igjen’ og/eller lignende”

Høy­este­rett kom til at det­te var straffbart.

Med utgangs­punkt i den­ne dom­men, kan vi kon­sta­te­re at Mar­tes utsagn er straffbart. 

Man kan også vise til Rt-2012–536 dør­vakt. Her ble en dør­vakt skjelt ut som:

jæv­la neg­er’ eller ‘jæv­la svarting”

Jeg synes det er enda kla­re­re ras­tis­tisk utsagn enn “jæv­la utlending.” 

I “krangle­dom­men” HR-2018–674‑A kom utskjel­lin­gen som svar å en pro­vo­ka­sjon, så det tref­fer ikke like godt her. I “Kaker­lakk­dom­men” HR-2020–184‑A skrev til­tal­te på Facebook:

Fan­dens svar­te avkom reis til­ba­ke til Soma­lia og bli der din kor­rup­te kakerlakk.”

Det­te til­si­er også at MKs utsagnt er ulovlig. 

Ser vi på retts­prak­sis har utlen­din­ger bli kalt “Kaker­lakk” HR-2020–184‑A og “Rot­ter” HR-2020–185‑A. Det er all­tid vans­ke­lig å pluk­ke enkelt­ord ut av sli­ke utsagn. Vi må vur­de­re slikt ut fra den sam­men­heng hvor de er frem­satt. Så om “ape­katt” i den­ne sam­men­hen­gen er ver­re eller bed­re enn and­re dyr som har vært nevnt, er det vans­ke­lig å avgjø­re. Men det er nok ned­ver­di­gen­de å karak­te­ri­se­re folk på den­ne måten, slik at det trek­ker i ret­ning av at det er en hate­full og dis­kri­mi­ne­ren­de ytring. 

Gate­kjøk­ken­dom­men HR-2020–2133‑A, er nok den mest rele­vant. Men jeg nev­ner at and­re dom­mer også støt­ter opp om resul­ta­tet, siden det er gans­ke man­ge som ikke har med Gatekjøkkendommen. 

Det er en del saker hvor det har vært frem­satt gro­ve og åpen­bart feil­ak­ti­ge beskydlnin­ger om utlen­din­ger. En påstand om at de smit­ter and­re med koro­na, er nep­pe i seg selv nok til å gjø­re ytrin­gen ulovlig.

En del, egent­lig over­ras­ken­de man­ge, har tatt utgangs­punkt i den delen av utsag­net hvor MK sier “Kom deg til­ba­ke der du kom fra”, og skri­ver at øns­ket om depor­ta­sjon har blitt ansett for gro­ve integri­tets­kren­kel­ser. Det er et godt styk­ke fra å si at noen bur­de dra til­ba­ke til der de kom fra, til å vil­le depor­te­re folk .

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Oppgaveteksten

RINF 1100 – ytringsfrihet og medieregulering, vår 2021

Ilyas var født i Nor­ge av for­eld­re som had­de inn­vand­ret fra Pakis­tan. En sen kveld sto han uten­for et gate­kjøk­ken. Mar­te Kirke­rud, som var gans­ke beru­set, stil­te seg foran ham i køen. Ilyas pek­te bak­over og sa at hun fikk stil­le seg bakerst som andre.

«Din jæv­la utlen­ding. Ikke kom her og ta plas­sen fra oss som byg­de lan­det», svar­te Mar­te. «Det var mas­se plass foran deg. Kom deg til­ba­ke der du kom fra. Vi tren­ger og vil ikke ha ape­kat­ter som smit­ter gode nord­menn med korona!»

Lars Holm, som også sto i køen, rea­ger­te på det Mar­te Kirke­rud sa. «Rasis­ter er ikke gode nord­menn», sa han. «Det var god plass foran ham i køen for­di det fak­tisk er noen som tar smitte­vern alvorlig».

Dagen etter anmeld­te Lars Holm Mar­te Kirke­rud for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Mar­te anmeld­te Lars Holm for ære­kren­kel­ser, siden han had­de kalt hen­ne rasist. Den­ne anmel­del­sen ble henlagt.

Saken ble omtalt av lokal­avi­sen. «Rasis­me i kebab­kø» var over­skrif­ten. Jour­na­list Wen­che Han­sen had­de snak­ket med Lars Holm. Hun had­de også for­søkt å få kom­men­ta­rer Mar­te Kirke­rud, men hun had­de bare avfeid jour­na­lis­ten og sagt at det­te var slikt som avi­sen ikke had­de noe med. Ilyas øns­ket hel­ler ikke å utta­le seg til avi­sen. I avis­ar­tik­ke­len ble Mar­te Kirke­rud omtalt som nyna­zist og rus­mis­bru­ker. Det sto at Mar­te også tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser, men dis­se sake­ne var blitt hen­lagt. Artik­ke­len var illust­rert med et bil­de fra en demon­stra­sjon mot inn­vand­ring, hvor Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass.

Mar­te Kirke­rud ble rasen­de da hun så avis­opp­sla­get. Hun opp­søk­te redak­tør Solveig Store­vik, og krev­de å få vite hvem som had­de for­talt avi­sen om at hun tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Mar­te, som had­de bety­de­li­ge alko­hol­pro­ble­mer, avvis­te at hun var rus­mis­bru­ker. «Jeg har ald­ri brukt knark, og det må være lov å ta en dram uten å bli beskyldt for å være rus­mis­bru­ker» sa hun. Hun krev­de å få vite hvem som had­de kom­met med sli­ke påstan­der om hen­ne. Dess­uten had­de de ikke lov til å bru­ke et bil­de av hen­ne. Redak­tør Store­vik sa at avi­sen ald­ri røpet sine kil­der og send­te Mar­te Kirke­rud ut.

Mar­te anmeld­te avi­sen, jour­na­list Wen­che Han­sen og redak­tør Solveig Store­vik for ære­kren­kel­ser. Saken ble umid­del­bart henlagt.

  1. Er Mar­te Kirke­ruds utta­lel­ser i køen foran gate­kjøk­ke­net straffbare?
  2. Var det en ære­kren­kel­se at Lars Holm kal­te Mar­te Kirke­rud rasist?
  3. Var lokal­avi­sens omta­le av Mar­te Kirke­rud ærekrenkende?
  4. Var det rik­tig av poli­ti­et å hen­leg­ge Mar­te Kirke­ruds anmel­del­ser mot Lars Holm og mot lokal­avi­sens jour­na­list og redaktør?
  5. Had­de avi­sen rett til å pub­li­se­re bil­det av Mar­te Kirkerud?
  6. Har Mar­te Kirke­rud krav på å få vite hvor avi­sen har fått sine opp­lys­nin­ger om hen­ne fra?
  7. Hvil­ken betyd­ning har det som drøf­tes i spørs­mål 6, for avi­sens even­tu­el­le ansvar for ærekrenkelser?

Alle spørs­mål skal besvares.

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 7. Hvilken betydning har det som drøftes i spørsmål 6, for avisens eventuelle ansvar for ærekrenkelser?

Her var det gans­ke man­ge som så ut til ikke å for­stå spørs­må­let. Vi kan omskri­ve det omtrent slik: Hvil­ken betyd­ning har det at avi­sen påbe­ro­per seg kilde­ver­net og ikke vil opp­gi sine kil­der, for avi­sens even­tu­el­le ansvar for ære­kren­kel­ser. Det hen­ger sam­men med redak­tør­an­sva­ret: Redak­tø­ren står ansvar­lig for inn­hol­det, også når det byg­ger på ano­ny­me kilder. 

Pres­sen har et refe­rat­pri­vi­le­gi­um, som inne­bæ­rer at pres­sen i liten grad har blitt holdt ansvar­lig for å videre­for­mid­le and­res ulov­li­ge ytrin­ger. Hvis man ikke opp­gir sine kil­der, kan pres­sen ikke vise til at man bare gjen­gir and­res ytrin­ger. Når pres­sen base­rer seg på ano­ny­me kil­der, vil utsag­ne­ne blir vur­dert som om de er fre­satt av ved­kom­men­de presse­or­gan selv, og ikke bare gjen­gir and­res ano­ny­me ytringer. 

Vi kan her vise til dom­men mot Tøns­bergs Blad Rt-2003–928, hvor Høy­este­rett utta­ler i avsnitt: 

Det å refe­re­re til ano­ny­me kil­der bør der­for i den­ne sam­men­heng like­stil­les med beskyld­nin­ger som avi­sen frem­set­ter uten kildeangivelse.”

Vide­re Rt-2007–687 Big Brot­her:

«Se og Hør har nyt­ta ano­ny­me kjel­der, og det let seg då ikkje i noko til­fel­le vur­de­re om dei har hand­la akt­samt eller ikkje.»

 

Print Friendly, PDF & Email

En kamel slapp gjennom nåløyet og ble frikjent. Fuck politiet.

Rap­pe­ren Mar­cus Kabelo Møll Mosele, som kal­ler seg Kame­len, ble i 23.september 2020, i Kris­tian­sand ting­rett dømt for å ha sagt “Fuck poli­ti­et” under en kon­sert i Kris­tian­sand. Han anket saken, og han er nå fri­kjent av Agder lag­manns­rett ved en dom 22. april 2021. Jeg har tid­li­ge­re kom­men­tert ting­ret­tens dom. Siden han selv har bidratt til å ska­pe blest om saken, ser jeg ikke noe stort poeng i å ano­ny­mi­se­re den­ne gangen. 

Jeg liker resul­ta­tet i lag­manns­ret­tens dom. Men dess­ver­re er ikke begrun­nel­sen for resul­ta­tet sær­lig inter­es­sant. Saken ble avgjort på spørs­må­let om Kame­len had­de hand­let for­sett­lig, som var et spørs­mål om bevis. I ting­ret­tens avgjø­rel­se står det:

Ret­ten er etter bevis­før­se­len over­be­vist om at til­tal­te først begyn­te å rope «fuck poli­ti» etter at han så politi­tje­neste­men­ne­ne i uni­form inne på utestedet.”

I lag­manns­ret­tens avgjø­rel­se gjen­gis Kame­lens for­kla­ring slik:

Mosele har for­klart at han ikke men­te å for­ulem­pet de to tje­neste­men­ne­ne ved å rope «fuck poli­ti». Han viss­te ikke at poli­ti­et var i loka­let. Han ble ikke opp­merk­som på det­te før de tok tak i ham for å føre ham ut. Han stop­pet da å rope. Han benek­ter at hans rop var ment som en for­nær­mel­se av de to tje­neste­men­ne­ne. Opp­tre­de­nen var en ordi­nær del av show­et hans og ikke ret­tet mot noen bestemt person.”

Vide­re skri­ver lagmannsretten:

Ved bevis­vur­de­rin­gen leg­ger lag­manns­ret­ten til grunn det straffe­retts­li­ge prin­sip­pet om at enhver rime­lig tvil om fak­tum ved vur­de­rin­gen av skyld­spørs­må­let skal kom­me til­tal­te til gode. 

Ut fra for­kla­rin­gen til Mosele og vitne­for­kla­ring­fra hans mana­ger karak­te­ri­se­res den hip­hopp-sjan­ge­ren Mosele utøver ‑gate-rapp ‑av sam­funns­kri­tis­ke teks­ter med angrep og neg­a­ti­ve karak­te­ris­tik­ker av myn­dig­hets­or­ga­ner, bl.a. av poli­ti­et. Kri­tik­ken av poli­ti­et ved bruk av uttryk­ket «fuck the police», star­tet alle­re­de i 1988 da den ame­ri­kans­ke grup­pen N.W.A. lan­ser­te en låt med den­ne tit­te­len. Fra­sen har sene­re fått fot­fes­te i kunst­for­men og bru­kes på kon­ser­ter av rap­par­tis­ter i både inn-og utland som et uttrykk for en kri­tikk av «sys­te­met», også av politi­eta­ten. Lag­manns­ret­ten for­står Mose­les for­kla­ring slik at han bru­ker uttryk­ket på sam­me måte i sine opp­tre­de­ner og tekster. 

Vide­re leg­ger lag­manns­ret­ten til grunn at Mosele i sine show ofte lar seg bære rundt i loka­let av pub­li­kum sam­ti­dig som han roper ut uli­ke ting som gjen­tas av til­hø­rer­ne, alt i takt med ryt­me­ne fra musik­ken. Menin­gen er å ska­pe en sam­hand­ling mel­lom artist og pub­li­kum. Han bru­ker «sta­ge dive» og «crowd surf» som en over­gang mel­lom låter. Uttryk­ke­ne han bru­ker under «sur­fin­gen» kan­ha til­knyt­ning til kom­men­de eller nylig gjen­nom­før­te sang­teks­ter på sce­nen. Ikke sjel­dent roper han i den­ne for­bin­del­sen «fuck poli­ti». «Crowd surf» er såle­des en del av hans kon­sert før han ven­der til­ba­ke på sce­nen igjen etter dette. 

Lag­manns­ret­ten leg­ger vide­re til grunn til­tal­tes for­kla­ring om at han ved den aktu­el­le anled­nin­gen ikke var kjent med at poli­ti­et var i loka­let da han gikk på sce­nen. Poli­ti­et var ikke en del av arran­gø­rens vakt­styr­ke. Det er hel­ler ikke opp­lys­nin­ger som til­si­er at Mosele had­de infor­ma­sjon om at poli­ti­et had­de kom­met til ste­de på grunn av ordensforstyrrelser.”

Det fort­set­ter med noe om at lys­for­hol­de­ne i loka­let var sli­ke at Kame­len vans­ke­lig kun­ne se at det var poli­ti i loka­let, og det sies noe om et gans­ke dår­lig video­opp­tak av hen­del­sen. Jeg sit­ter med det inn­trykk at ting­ret­ten gans­ke ukri­tisk har tatt politi­tje­neste­men­nens for­kla­rin­ger for god fisk, mens lag­manns­ret­ten har hatt en bre­de­re og mer kri­tisk bevisvurdeirng.

Lag­manns­ret­ten unn­går der­med å ta stil­ling til det prin­si­pi­el­le spørs­må­let, som er hoved­grun­nen til at jeg har inter­es­sert meg for saken: Er det en straff­bar for­ulem­ping av offent­lig tje­neste­mann å si “Fuck poli­ti­et”, eller er det noe som lig­ger innen­for ytrings­fri­he­ten? Jeg mener at det lig­ger innen­for vår ytrings­fri­het å si det­te om poli­ti­et. Jeg har rede­gjort nær­me­re for det i omta­len av ting­ret­tens dom, og gjen­tar bare det­te utdra­get var Høy­este­retts dom Rt-2003–948, som rik­tig­nok gjaldt et annet spørs­mål. Men syns­punk­te­ne bør være rele­van­te også i en sak som denne:

Det er i retts­prak­sis slått fast at det må stil­les sær­li­ge krav til politi­tje­neste­menn i for­bin­del­se med deres tje­neste­ut­øvel­se, og at selv­be­hers­kel­se både er en yrkes­etisk plikt og en del av den fag­li­ge fer­dig­het som en politi­mann skal besit­te, jf. blant annet Rt-1983–375. Politilo­ven av 1995 end­rer ikke dette.”

Et pro­fe­sjo­nelt poli­ti bør tåle å høre noen skjells­ord, selv om de selv­sagt ikke behø­ver å like det. Men akku­rat det­te sier ikke lag­manns­ret­ten noe om. Siden det er ulik vur­de­ring av sakens bevi­ser som har vært avgjø­ren­de, er det lite sann­syn­lig at saken vil bli tatt til behand­ling i Høy­este­rett, om poli­ti­et mot for­mod­ning skul­le anke saken. Det er ingen bevis­før­sel i Høy­este­rett, og de må leg­ge til grunn det fak­tum som lag­manss­ret­ten anså som bevist. 

Print Friendly, PDF & Email

NTNU, Eikrem-saken og ytringsfrihet

NTNU har brukt sann­syn­lig­vis vel­dig mye pen­ger på å lage Eik­rem-saken til en for­fer­de­lig smør­je. Jeg har kom­men­tert den­ne saken fle­re gan­ger. Jeg tror den­ne kom­men­ta­ren fra 29. sep­tem­ber 2018 var den førs­te. En liten opp­sum­me­ring av saken.

Første­ama­nu­en­sis Øyvind Eik­rem uttal­te seg om inn­vand­rings­spørs­mål til blog­gen Resett. Den er av man­ge grun­ner ikke blant de jeg bru­ker tid på å lese, så hva han fak­tisk sa, vet jeg ikke. Fle­re av hans kol­le­ger mis­lik­te det­te, noe jeg i og for seg kan for­stå. Jeg vil­le nok ald­ri ha uttalt meg til Resett. Men Øyvind Eik­rem har selv­føl­ge­lig den sam­me rett til å utta­le seg til Resett som and­re har til å utta­le seg til NRK, Aften­pos­ten, Mor­gen­bla­det, Klasse­kam­pen, Adresse­avisn og Uni­ver­si­tets­avi­sa. Vi kan like det eller la være å like det, men han har selv­føl­ge­lig også rett til å gjø­re det jeg og and­re måt­te mislike. 

Det er sær­lig de upo­pu­læ­re menin­ger som kre­ver ytrings­fri­he­tens beskyt­tel­se. I ple­nums­dom­men Rt-1997–1821 Hvit valg­al­li­an­se, skri­ver først­vo­te­ren­de som tal­s­per­son for flertallet: 

«Men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len har i fle­re avgjø­rel­ser frem­he­vet at ytrings­fri­het er et av de helt fun­da­men­ta­le ele­men­ter i grunn­la­get for et demo­kra­tisk sam­funn. Det påpe­kes at den­ne fri­het ikke bare omfat­ter rett til å frem­set­te utsagn som blir posi­tivt mot­tatt eller som anses ufar­li­ge, even­tu­elt ube­ty­de­li­ge, men også utsagn som vir­ker stø­ten­de, sjok­ke­ren­de eller som foruroliger.»

Maga­si­net Fil­ter nyhe­ter begyn­te å gra­ve i saken, og men­te at han opp­tråd­te under pseu­do­nym, visst­nok Einar Tambar­skjel­ve (eller Einar Dis­se­mage som det vel blir på et mer moder­ne norsk) i en inn­vand­rings­kri­tisk Face­Bo­ok grup­pe. Det er ikke sær­lig ære­rikt ikke å bru­ke eget navn når man ytrer seg, men det er til­latt. Noen gan­ger kan man ha et legi­timt øns­ke om å hol­de to rol­ler fra hver­and­re, og der­for vel­ge et pseu­do­nym. Det­te har også blitt en sak ved NTNU.

NTNU har enga­sjert advo­kat­fir­ma­et Simon­sen, Vogt og Wiik (SVW) til å grans­ke saken. Det har gans­ke sik­kert vært dyrt. Det ser ikke ut til at det har vært sær­lig vel anvend­te pen­ger fra NTNU. Jeg har ikke lest deres rap­port, og kjen­ner den bare gjen­nom det som har kom­met frem i media, samt det jour­na­lis­ten fra Uni­ver­si­tets­avi­sa refe­rer­te da jeg snak­ket med hen­ne. Det hør­tes ut som om hun kjen­te den rime­lig godt. 

Jeg får leg­ge til at det er insti­tut­tet hvor Øyind Eik­rem er ansatt, Insti­tutt for sosi­alt arbeid, som har rotet det­te til, og så langt jeg kan se ikke NTNU som sådan. Saken har ver­sert noen år. Da den blus­set opp i 2018, uttal­te davæ­ren­de rek­tor Gun­nar Bovim til Unive­si­tets­avi­sen:

” — Vi har hånd­tert den­ne saken dår­lig. Eik­rem skul­le ikke fått munn­kurv, sier han, og slår fast:

- Det er bare å leg­ge seg flat her.

Men Bovim er klar på at hånd­te­rin­gen av Eik­rem-saken run­de II ikke er repre­sen­ta­tiv for NTNUs hold­ning til aka­de­misk ytringsfrihet.

- Her hos oss hol­der vi ytrings­fri­hets­fa­nen høyt. Det er blant annet der­for vi hol­der oss med en fri avis. Vi skal hol­de oss med en debatt­kul­tur hvor det er meget høyt under taket, og hvor folk ikke blir pålagt munn­kurv for sine menin­gers skyld.

- Har du for­mid­let det­te til insti­tutt­le­der Rii­na Kiik?

- Jeg har gitt råd til ISAs leder om det­te, ja. Her er det vik­tig å få fram at Kiik søk­te råd på sen­tralt hold om hvor­dan hun skul­le hånd­te­re den­ne saken, før hun ager­te. Jeg må bare kon­sta­te­re at hun fikk dår­lig råd fra oss. Det­te har vi tatt opp internt i våre leden­de organer.”

Hvis jeg under pseu­do­nym skul­le kom­me med poli­tisk ukor­rek­te menin­ger i sosia­le medi­er som vil­le ha pro­vo­sert mine kol­le­ger, så vil­le det ha vært UiO og mine kol­lek­ter helt uved­kom­ment. Jeg har ytrings­fri­het og har full rett til å ytre meg, også på måter som mine kol­le­ger måt­te bli pro­vo­sert av og sterkt mislike.

SVW skal ha kom­met til at de pesu­do­ny­me utta­lel­se­ne på FB er i strid med strl § 185 og der­med straff­ba­re. Jeg har ikke sett de kon­kre­te utta­lel­se­ne, og har ingen mening om akku­rat det spørs­må­let. Men uan­sett: Det har ingen betyd­ning for Øyvind Eik­rems arbeids­for­hold. Om jeg skul­le gjø­re noe ulov­lig, hva enten der er å kjø­re bil i fyl­la, slå ned en per­son, kren­ke noen pri­vat­liv eller kom­me med hate­ful­le eller dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger, så ved­kom­mer ikke det mitt arbeids­for­hold ved UiO. Det er even­tu­elt et for­hold for politiet.

Om jeg skal sto­le på jour­na­lis­ten fra Uni­ver­si­tets­avi­sa, så skal SWV ha sagt at ytrin­gen ikke vil­le være straff­bar så len­ge den var ano­nym, men ble straff­bar for­di iden­ti­te­ten hev­des å være avslørt. Det­te viser først og fremst at det­te har ikke de som har skre­vet rap­por­ten for­stått mye av. Skal man vur­de­re om en ytring er straff­bar, må man se på ytrin­gens inn­hold. I en even­tu­ell straffe­sak må det bevi­ses ut over enhver rime­lig tvil at ved­kom­men­de per­son fak­tisk skrev den. Blir det­te bevist, har det ingen betyd­ning om ytrin­ge­ne ble frem­satt ano­nymt eller ikke. SWV skal også ha hev­det at selv om man ikke kan bevi­se at Øyvind Eik­rem har skre­vet de omstrid­te inn­leg­ge­ne, så vil han like­vel kun­ne hol­des ansvar­lig på grunn av hans til­knyt­ning til grup­pen. Jeg vet ikke om de mener at han kan straf­fes for å ha til­knyt­ning til grup­pen, jeg base­rer meg her bare på det jour­na­lis­ten fortalte.

Den som ytrer seg på Face­Bo­ok eller i and­re fora er ansvar­lig for sin egen ytring, men ikke for hva and­re måt­te ytre i den sam­me grup­pen. I den såkal­te “Kaker­lakk­dom­men” HR-2020–184‑A står det i avsnitt 35:

As ytring kom etter en rek­ke kren­ken­de ytrin­ger mot C i kom­men­tar­fel­tet fra and­re per­soner. A kan ikke straf­fes for and­res kom­men­ta­rer, og jeg er ikke enig med lag­manns­ret­ten i at A har gitt sin «til­slut­ning» til dem. Men dis­se and­re kom­men­ta­re­ne er egnet til å styr­ke den for­stå­el­se av As ytring som kan utle­des av de orde­ne hun selv valg­te, og som jeg har rede­gjort for.”

Ansat­te har selv­sagt ytrings­fri­het. I SWV-rap­por­ten skal det visst­nok stå at Øyvind Eik­rem vil­le ha vært beskyt­tet av den aka­de­mis­ke fri­het om det­te had­de vært sagt i egen­skap av første­ama­nu­en­sis ved NTNU, men at han ikke er bes­yt­tet av det­te siden det var utta­lel­ser han kom med pri­vat. Om det­te er kor­rekt gjen­gitt, viser også det­te at advo­ka­te­ne ikke har gjort en god jobb. Som norsk bor­ger har Øyvind Eik­rem sin ytrings­fri­het som alle oss and­re, også til å kom­me med utta­lel­ser som de fles­te av oss måt­te mislike. 

Selv om den aka­de­mis­ke fri­het på man­ge måter er ytrings­fri­he­tens far eller mor (stryk det som ikke pas­ser), så sup­ple­rer den i prak­sis den gene­rel­le ytrings­fri­he­ten. Som uni­ver­si­tets­an­sat­te er vi i en sær­lig pri­vi­li­gert stilling. 

I en på man­ge måter ulykk­sa­lig sak ble en pro­fes­sor ved UiO avskje­di­get for noen år siden. Han ble opp­fat­tet som en pest og en pla­ge av sine kol­le­ger og sine over­ord­ne­de, og kom med man­ge kri­tis­ke utsagn om dem og deres kom­pe­tan­se. Dess­ver­re end­te saken med at avd­kje­den ble opp­rett­holdt på et gans­ke for­ma­lis­tisk grunn­lag: Han had­de ikke møtt på møter som ledel­sesn had­de inn­kalt ham til, slik at den vik­tigs­te lær­dom­men av saken blir at hvis man blir kalt inn på tep­pet av ledel­sen, da stil­ler man i det møtet, uan­sett hvor menings­løst og tåpe­lig man måt­te mene at det er. Saken ble anket til Høy­este­rett, men anke­ut­val­get til­lot ikke at saken ble frem­met for Høy­este­rett — av grun­ner jeg ikke går nær­me­re inn på. Anke­ut­val­get kom imid­ler­tid med føl­gen­de utsagn, Rt-2011–1011, som også er rele­vant i Eikrem-saken.

«Høy­este­retts anke­ut­valg under­stre­ker at ytrings­fri­he­ten, slik den­ne blant annet kom­mer til uttrykk i Grunn­lo­ven § 100 førs­te ledd og EMK artik­kel 10 nr. 1, gir svært vide ram­mer for hva en viten­ska­pe­lig ansatt kan si om fag­li­ge og admi­ni­stra­ti­ve spørs­mål, selv om det­te inne­bæ­rer å tale ledel­sen eller and­re midt i mot. Den frie aka­de­mis­ke menings­ut­veks­ling er en grunn­leg­gen­de ver­di, og en for­ut­set­ning for at uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler skal kun­ne fyl­le sin opp­ga­ve i et demo­kra­tisk sam­funn. (…) Men også en viten­ska­pe­lig med­ar­bei­der må ta et visst hen­syn ved sin opp­tre­den over­for kol­le­ger og and­re han kom­mer i kon­takt med i sin stil­ling. Han må også ha arbeids­mil­jø­et for øye. I de mest gra­ve­ren­de til­fel­ler vil ytrings­fri­he­ten måt­te vike også på en are­na som det­te, i den for­stand at ytrin­ger som er util­bør­li­ge på grunn av form, tid, forum, omfang eller skade­virk­nin­ger, kan dan­ne grunn­lag for avskjed.»

Når det gjel­der å ta et visst hen­syn, betyr det selv­sagt ikke at man skal la være å kom­me med kri­tis­ke ytrin­ger, eller ytrin­ger som ens kol­le­ger og over­ord­ne­de blir pro­vo­sert av. 

Sivil­om­buds­man­nen har ved fle­re anled­nin­ger vur­dert saken om offent­lig ansat­tes ytrings­fri­het. Det har først og fremst vært offent­lig ansat­tes utta­lel­ser om eget arbeids­felt. I en opp­sum­me­ring fra 2015 skri­ver sivil­om­buds­man­nen:

Det er også pekt på at det skal mye til før gren­se­ne for den ansat­tes ytrings­fri­het er over­skre­det. Ytrin­ger som ikke er under­gitt taus­hets­plikt, og som i hoved­sak gir uttrykk for arbeids­ta­ke­rens egne opp­fat­nin­ger, vil det van­lig­vis være anled­ning til å kom­me med. Det gjel­der også ytrin­ger som arbeids­gi­ve­ren opp­fat­ter som uøns­ke­de, uhel­di­ge eller ube­ha­ge­li­ge. Offent­li­ge ansat­te har et vidt spille­rom – både i form og inn­hold – for offent­lig å gi uttrykk for sin mening, også om eget arbeids­om­rå­de og egen arbeids­plass. Det er i utgangs­punk­tet arbeids­gi­ve­ren som må bevi­se at ytrin­gen påfø­rer eller kan påfø­re virk­som­he­ten skade.”

En opp­sum­me­ring:

Om Øyvind Eik­rem har uttalt seg pseu­do­nymt til en FB-grup­pe, ved­kom­mer det­te ikke NTNU, uav­hen­gig av om utta­lel­se­ne er i strid med strl § 185 eller ikke. Han har sin ytrings­fri­het, og NTNU kan ikke leg­ge seg opp i det.

Jeg viser ellers til min bok “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring”, hvor det blant annet er et kapit­tel om ansat­tes ytringsfrihet. 

Print Friendly, PDF & Email