Category Archives: Ytringsfrihet

Hvis man ikke vil at noen skal tukle med dine etterlatte skrifter (eller noe annet).

Den politiske korrekthet har rammet Roald Dahls fortellinger for barn. Språket skal bli flikket på, slik at Augustus Glup i Charlie og sjokoladefabrikken ikke lenger skal være feit, men blir enorm. Det er overgrep mot teksten, en forbrytelse mot forfatteren, skriver Anne Holt. Jeg har vanskelig for å se at det er noe mindre stigmatiserende å bli karakterisert som enorm enn som feit. Barn er ikke så dumme at de ikke gjennomskuer dette. Det er ikke akkurat overraskende at salget av Roald Dahls bøker har økt kraftig etter at språkpyntingen ble kjent. Gyldendal sier at det er uaktuelt å ta inn endringene, som visstnok bare er for det engelskspråklige markedet. Det er vek Krenkostan USA som leder an her.

En del av Don Rosas historier om Onkel Skrue vil ikke bli utgitt på nytt. Jeg kjenner ikke disse historiene særlig godt. Begrunnelsen gjør meg skeptisk. “historiene passer ikke lenger med selskapets verdier.” Onkel Skrues grådighet og interesse for å tjene penger passer ganske godt med Disneys verdier. Men det er i alle fall en del gamle historier fra Disney som har bidratt til barndommens ganske fordomsfulle bilde av f.eks. Afrika. Det er ingen grunn til å gi ut disse historiene på nytt. Men om dette er Don Rosas historier, det vet jeg ikke.

Continue reading Hvis man ikke vil at noen skal tukle med dine etterlatte skrifter (eller noe annet).

Hvor mye ressurser skal politi og påtalemyndigheten bruke på å verne egoet til hårsåre representanter for seg selv?

“Eks-advokat tiltalt for plakataksjon mot statsadvokat” kan vi lese i Rett24. På en av plakatene sto det at statsadvokat Geir Evanger var «etterlyst» og «siktet for innførsel av meget betydelig mengde hasj og MDMA». Plakaten var utstyrt med et bilde av Evanger, politiets logo, samt en QR-kode. QR-koden ledet til en artikkel om den såkalte Sult-saken, der 50 kilo cannabis og 20 kilo MDMA ble innført fra Nederland til Norge. Tre tiltalte personer ble der frikjent på grunnlag av politiprovokasjon. Her har NRK en samleside med artikler om den såkalte “Sult-saken”.

Jeg kjenner denne “sult-saken” kun gjennom omtale i media. Geir Evanger var en av aktorene i denne saken, men jeg vet ikke hva slags rolle han eventuelt ellers hadde i denne saken. Det var klart en ulovlig politiprovokasjon, som førte til at de tiltalte ble frifunnet. Det er faktisk ikke ofte at noen blir frikjent i Norge fordi bevis er innhentet ved hjelp av ulovlige politimetoder. Heller ikke for politiet er det slik at målet helliger middelet. Men som de fleste tilfeller hvor representanter for politi og påtalemyndighet gjør noe ulovlig, så slipper de unna uten noen reaksjon. Speisalenheten for henleggelse av politisaker kom til at det ikke var uforsvarlig av politiet.

Continue reading Hvor mye ressurser skal politi og påtalemyndigheten bruke på å verne egoet til hårsåre representanter for seg selv?

Ytringsfrihet. Et ukjent fremmedord i idretten

Jeg sendte denne til NRK/Ytring, men de fant ikke plass til den. Sportsvaskerne i NRK er kanskje enige med rennleder Torbjørn Broks Pettersen i at de ikke vil ha mer oppmerksomhet om slike sider ved toppidretten. Her er det jeg skrev:

Den svenske langrennsløperen Emil Johansson Kringstad demonstrerte mot at oljeselskapet Equinor får være sponsor for langrennssporten. Sammen med Greenpeace stilte han med plakaten som sa «Morgendagen smelter», med klar referanse til Equinors kampanje «Morgendagens helter». For dette ble han «belønnet» med en bot på 999 sveitsiske franc, tilsvarende ca 10 000 kroner. Summen var ikke tilfeldig. Man ville hindre det lille en idrettsutøver har av rettssikkerhet ved at en «bot» på under 1000 SFR ikke kan ankes. «Hvis vi hadde gitt en høyere bot, kunne vi risikert at han hadde anket for å få mer oppmerksomhet rundt saken, og det ønsker ikke vi å bidra til», sier rennleder Torbjørn Broks Pettersen, ifølge NRK.

Det er dessverre ikke noe enestående eksempel. Vår grunnlovfestede menneskerett ytringsfrihet er et ukjent fremmedord i idretten. Jeg kunne gitt flere eksempler, men lar det bli med dette ene. (Jeg har gjennom årene samlet en del eksempler.) Idretten svarer omtrent som de pleier å gjøre i de diktaturer som gjerne blir tildelt store, internasjonale idrettsmesterskap: Alle har ytringsfrihet så lenge de ikke bryter loven. Det hører vi ofte fra Kina og Russland, og det er slik myndighetene i Qatar svarer om manglende ytringsfrihet. Og etter idrettens «lover» er det straffbart å ytre seg, blant annet om politikk.

Continue reading Ytringsfrihet. Et ukjent fremmedord i idretten

Atle Antonsen saken — noen refleksjoner

Atle Antonsen har dummet seg ut i fylla men uttalelser til Sumaya Jirde Ali. Uttalelsene skader hans karriere som komiker. Kanskje vil det ødelegge karrieren totalt. Det vil tiden vise. Hans markedsverdi har uansett sunket kraftig. Men det er ikke noe jeg har tenkt å kommentere nærmere.

Jeg skal nøye meg med å kommentere straffbarheten. Et utgangspunkt må være helt klart: Det er mye som er uakseptabel oppførsel som ikke er straffbar. Et relativt nærliggende eksempel er at ærekrenkelser ikke lenger er straffbare i Norge. Det betyr selvsagt ikke at det er akseptabel oppførsel å servere grove ærekrenkelser. Jeg mener det var en feil å gjøre ærekrenkeler helt straffrie. Begrunnelsen for dette går jeg ikke nærmere inn på her, men henviser til min bok Ytringsfrihet og medieregulering s. 216-218.

Continue reading Atle Antonsen saken — noen refleksjoner

Hatbrev mot lesbisk par — er det en straffbar ytring?

Vi har i flere medier, f.eks. i NRKno, kunnet lese om det lesbiske paret i Valdres som mottok et anonymt brev med grovt sjikanerende innhold. Saken er politianmeldt, og NRK skriver bl.a:

“Politiet tar det på alvor. Vi er blitt møtt med stor respekt. De skal ta en vurdering ut fra hvordan de håndterer saken, og ut fra sine prosedyrer,”

Dette er en av ytringene i det anonyme brevet:

“«Hadde jeg vist at ungen min skulle gå sammen med «sønnen» til to fittesleikere hadde jeg bytta skole. Hvem av dere er liksom mora og hvem er faren.?»

Det jeg vil ta opp, er om denne ytringen er straffbar. En eventuell hjemmel for straff vil være strl § 185 om hatefulle ytringer, som lyder:

“Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b. religion eller livssyn,
c. seksuelle orientering,
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e. nedsatte funksjonsevne.”

Det kan ikke være særlig mye tvil om at utsagnene i brevet er egnet til “å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres … seksuelle orientering”. Utsagnet gjelder to identifiserte personer. Brevskriver uttaler seg ikke om homofile/lesbiske generelt. Dette er noe Høyesterett har tillagt avgjørende vekt i saker om rasistske uttalelser. I den såkalte Kakerlakkdommen, HR-2020-184-A, står det i avsnitt 23:

Continue reading Hatbrev mot lesbisk par — er det en straffbar ytring?

VGs billedbruk i omtalen av advokatfirmaet Rogstad. Høyesterett har talt

Så kom omsider den dommen noen av oss har ventet på en stund, om VGs bruk av bilder i sin omtale av advokatfirmaet Rogstad. Jeg fulgte VGs artikler om advokatfirmaet Rogstad med stor interesse. Dette er VGs samleside med disse artiklene. Men jeg har ikke nå gått tilbake til disse artiklene for å se på den konkrete billedbruken. Det er også påfallende at VG per i dag, 7. juni 2022, ikke har omtalt dommen, i alle fall ikke på nettet.

Det er et skille i åndsverkloven mellom fotografiske verk som er beskyttet av opphavsrett, og fotografiske bilder som har vern etter den særlige regelen i åvl § 23. For at noe skal være et fotografisk verk, må det være “uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats”. Fotokunst handler om å fange øyeblikket, når motiv, lys osv er det rette. Det gjelder også portretter. Et virkelig godt portrett klarer “å fange sjelen” til den som blir porettert. Jeg er ikke i tvil om at Morten Krogvolds portretter er fotografiske verk, selv om han sikkert også har noen mindre vellykkede bilder som han ikke offentliggjør. Men de selfiene folk til stadighet tar, er ikke fotografiske verk.

Continue reading VGs billedbruk i omtalen av advokatfirmaet Rogstad. Høyesterett har talt

Ytringsfrihet i akademia. Noen refleksjoner etter Eikremsaken ved NTNU

<edit> Det var visst skjedd en feil ved publiseringen av første versjon, slik at mye av teksten kom to ganger. Det er nå (forhåpentligvis) rettet opp </edit>

Konflikten mellom Øyvind Eikrem og NTNU er forlikt. Vi jusprofessorer forstår at parter kan velge å inngå forlik fremfor en lang tvist i rettsapparatet med et utfall som ingen kan forutsi. Men vi liker det ikke når det er saker som reiser spørsmål av prinsipiell rettslig betydning. Da vil vi ha en rettslig avklaring, helst fra Høyesterett.

Forliket, slik det er omtalt i media innebærer i kortversjon at Øyvind Eikrem får lønn i fem år uten å ha noen arbeidsplikter. Før NTNU gikk med på dette hadde de brukt mer enn 3 mill til advokater. Jeg tviler på at NTNU ville ha gått med på et så romslig og dyrt forlik hvis de hadde trodd at de hadde en god sak.

Continue reading Ytringsfrihet i akademia. Noen refleksjoner etter Eikremsaken ved NTNU

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Innledning

Først litt generelt om denne type oppgave, som i justerminologi kalles praktikum. Man skal gjøre det som er nødvendig for å komme fram til en rettslig forankret og begrunnet løsning av de spørsmål oppgaven reiser. Det er et poeng å få fram det som er relevant og utelukke det som ikke er relevant. Det er ikke en oppgavetype hvor man skal demonstrere hvor mye man kan. En omfattende redegjørelse for det som ikke er relevant for løsningen gir i alle fall ikke plusspoeng.

Selv om man vanligvis har mange hjelpemidler tilgjengelig, og på hjemmeeksamen i praksis alle hjelpemidler, må man ha lært det man skal kunne før eksamen. Det nytter ikke å lære seg det nødvendige under eksamen. Enkelte besvarelser er preget av at her har noen lett febrilsk etter noe man kan støtte seg til, og har skrevet med utgangspunkt i det. Det går sjelden, om noen gang, bra.

Mange har tydeligvis problemer med å disponere tiden. Vi ser det ved at det er omfattende drøftelser av de første spørsmålene, og så blir det veldig knapt mot slutten. Uansett hvilket fag man studerer, så er det å disponere tiden riktig under eksamen kritisk. Det er noe man bør ha arbeidet med på forhånd, slik at man er mentalt forberedt på selve eksamenssituajonen når starten går.

RINF 1100 er et fag med 10 studiepoeng, utviklet for studenter som ikke primært studerer jus. Det er et fag hvor det ikke forutsettes juridiske forkunnskaper. Besvarelsene blir bedømt på en annen måte enn om det hadde vært et fordypningsfag for jusstudenter.

 

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 6. Har Marte Kirkerud krav på å få vite hvor avisen har fått sine opplysninger om henne fra?

“Hun [Marte Kirkerud] oppsøkte redaktør Solveig Storevik, og krevde å få vite hvem som hadde fortalt avisen om at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser.”

Dette er et spørsmål om pressens kildevern.

Kildevernet står sterkt og er en av pressens grunnverdier. Generelt er taushetsretten en del av ytringsfriheten. Vi har ingen plikt til å gi opplysninger med mindre det er en lovhjemlet opplysningsplikt. Pressen har en utvidet taushetsrett ved at den i straffeprosessloven § 125 og tvisteloven § 22-11 langt på vei er fritatt fra den generelle plikten til å forklare seg som vitner for domstolene.

Marte henvender seg til redaktøren av en avis (trykt skrift), så det er ingen tvil om at bestemmelsene om utvidet taushetsrett (kildevern) kommer til anvendelse her.

I denne saken er det liten grunn til å gå inn på muligeten til å pålegge pressen å gi opplysninger. Det er ingen vektige samfunnsinteresser som tilsier at slike opplysninger må gis i en sak som denne. Oppgaven gir ingen oppfordring til å drøfte unntak fra kildevernet.

 

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 5. Hadde avisen rett til å publisere bildet av Marte Kirkerud?

“Artikkelen var illustrert med et bilde fra en demonstrasjon mot innvandring, hvor Marte hadde en fremtredende plass.”

Dette er et spørsmål om retten til eget bilde, etter åvl § 104. Utgangspunktet er at man må ha samtykke til å gjengi fotografi av person offentlig. Vi kan konstatere at et bilde som trykkes i avisen gjengis offentlig. Vi har ikke sett bildet, men det opplyses at Marte hadde en fremtredende plass, og da må vi kunne gå ut fra at hun var gjenkjennelig. Marte hadde ikke samtykket til offentliggjøringen av bildet.

Det er fem unntak fra samtykkekravet i åvl § 104. Det er bare de tre første som det er grunn til å vurdere i denne sammenhengen.

“a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse”.

Her er det nærliggende å vise tilbake til drøftelsen under spørsmål 3. Hvis man konkluderer med at det var en krenkelse å navngi MK og å beskylde henne for å være nynazist og rusmisbruker, da blir det vanskelig å hevde at et bilde av MK har aktuell og allmenn ineresse.

Kravet må ikke forstås så strengt at det å være et bildet fra den aktuelle situasjonen for at det skal ha aktuell og allmenn interesse. Det er ikke uvanlig at medier ved omtaler av personer, henter fram bilder av vedkommende fra sine arkiver. Det må i utgangspunktet være greit, så lenge omtalen av identifiserbar person har aktuell og allmenn interesse. Men bildet må også vurderes med utgangspunkt i sammenhengen det brukes i. Et bilde tatt av en person i et demonstrasjonstog vil ikke være relevant ved omtale av saker som gjelder noe helt annet. For å ta et litt søkt eksempel (som jeg ikke ville ha nevnt i en eksamensbesvarelse): Hvis MK hadde uttalt seg om barnehagepolitikk eller prioritering av koronavaksiner, ville et bilde av henne i et demonstrasjonstog være ganske malplassert.

b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet

Vi har ikke sett bildet. Men når bildet brukes i en sak som omhandler Marte, og ikke demonstrasjonen, må vi tro at det er Marte og ikke demonstrasjonen som er viktig her.

c bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse

Mange legger vekt på, og noen avgjør spørsmålet med utgangspunkt i dette. Ved bilde av forsamling eller folketog vil det i praksis være vanskelig å innhente samtykke fra samtlige som kan gjenkjennes på dette bildet. Men når det er bilde av en bestemt person, er det personen og ikke forsamlingen som er det vesentlige.

Flere viser til MEMO-dommen, Rt-2009-265. Den skiller seg fra vår sak ved at bildet ble brukt til illustrasjon av en sak som ikke hadde noe med den avbildede personen å gjøre. Her brukes bildet i en sak om Marte Kirkerud. Det er uttalt i dommen at “i en reportasje som direkte omhandlet demonstrasjonstoget, hadde det neppe vært i strid med åndsverkloven § 45c (som nå er videreført i åvl § 104) å bruke bildet på magasinets forside”. Avisomtalen handler ikke om demonstrasjonen.

Min konklusjon er at avisen ikke hadde rett til å publisere bildet.