Category Archives: Ytringsfrihet

Kurs om ytringsfrihet, medie- og nettregulering: RINF 1100

Ytringsfriheten er under press. Den angripes fra mange stater og fra personer som bruker sin pengemakt til å styre medieutviklingen. Jeg har i mange år undervist i kurset ytringsfrihet og medieregulering: RINF 1100. Det er et fag som i utgangspunktet ble etablert som en del av det tverrfaglige og tverrfakultære studieprogrammer Digitale medier, et studieprogram som dessverre ble nedlagt omtrent da behovet for den kunnskapen virkelig begynte å øke.

Det er et kurs som gir 10 studiepoeng, og er utformet med sikte på studenter som ikke har juridisk bakgrunn.

Vi kan behandle ytringsfrihet i mange ulike perspektiver. I dette kurset behandles ytringsfrihet i et rettslig perspektiv: Hvilke ytringer er tillatt og hvilke er ikke tillatt, først og fremst etter Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10.

Continue reading Kurs om ytringsfrihet, medie- og nettregulering: RINF 1100

Marius Borg Høibys telefonsamtaler med politiet

Min interesse for kongefamilien er mildt sagt moderat, så føljetongen om Marius Borg Høiby har jeg bare fulgt med en viss distanse. Men nå vurderer Marius Borg Høibys forsvarer å anmelde Se og Hør. Da blir det et medierettslig spørsmål, først og fremst et spørsmål om kildevern. Og det interesserer meg. Hva han egentlig vil anmelde Se og Hør for, fremstår ut fra det jeg har lest om dette som ganske uklart.

Se og Hør har offentliggjort opptaket av en samtale mellom Marius Borg Høiby og politiet. Se og Hør kommer ganske sikkert ikke til å fortelle hvordan de har fått tak i dette opptaket. Det er et spørsmål om kildevern. At Se og Hør ikke er kjent for å holde den høyeste presseetiske standarden, er i denne sammenhengen uten betydning. Jeg viser her til Håvard Melnæs’ bok “En helt vanlig dag på jobben – Se og Hør fra innsiden”. Gamle synder er uten betydning når man eventuelt skal bedømme kildevernet i denne konkrete sammenhengen.

Continue reading Marius Borg Høibys telefonsamtaler med politiet

Kjendisbryllup og billedrettigheter

Som det har vært vanskelig ikke å legge merke til, skal det være et kjendisbryllup i Geiranger i slutten av måneden. Kjendisparet som skal gifte seg har gjort hva de kan for å skape oppmerksomhet om bryllupet. Samtidig forsøker de å ta regien over mediedekningen selv. De har solgt rettighetene til å ta bilder til de engelske kjendisbladet Hello Magazine. De forfølges av et TV-team som skal lage en film for Netflix. Nå vil de hindre andre i å filme og å ta bilder. De vil åpenbart at dette kommersielle mediestuntet skal være mest mulig innbringende.

Jeg er generelt lite opptatt av kjendiser, kongelige eller ei, så selve kjendisbryllupet skal jeg ikke mene noe om. Men jeg har noe å si om deres forsøk på å utestenge andre media enn de som de har kommersielle avtaler med.

Det er tillatt å ta bilder på offentlige steder, også av personer. Men det er begrensninger når det gjelder adgangen til å offentliggjøre bilder, som følger av åvl § 104 om retten til eget bilde. Utgangspunktet er at man må ha samtykke fra den avbildede for å gjengi offentlig fotografier som avbilder personer. Fra dette utgangspunktet er det noen unntak. Det i denne sammenhengen viktigste er annet ledd, bokstav a:

“a. avbildningen har aktuell og allmenn interesse”

Mange av oss leser ikke kjendisblader, hva enten der er ukeblader som “Se og Hør” eller dagsblader som Dagbladet, og synes egentlig at slike kjendisbrylluper er noe man kan forbigå i stillhet. Men noen er åpenbart opptatt av å lese om slikt. At dette kjendisbryllupet har aktuell og allmenn interesse, kan det ikke være noen tvil om. Det har ikke minst brudeparet selv bidratt til, ved å skape veldig mye oppmerksomhet om dette.

Vi har en høyesterettsdom om bilder fra kjendissbryllup, HR-2008-1480-A, fra da Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther giftet seg på en holme utenfor Tjøme. “Se og Hør” hadde en fotograf i buskene med kamera og telelinse, og de publiserte bilder fra bryllupet. Både “Se og Hør” og VG hadde spurt om lov til å ta bilder, men hadde fått nei. Det respekterte VG, men ikke “Se og Hør”. Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther gikk til sak, og kjempet til “the bitter end”. De tapte saken i Høyesterett. De gikk videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen, men tapte der også. Saken ble avgjort som et spørsmål om krenkelse av privatlivets fred, mens retten til eget bilde etter den dagjeldende åvl § 45c, som er videreført i dagens åvl § 104 bare ble nevnt en passant. Kortversjonen av resonnementet i dommen er at det å gifte seg er en offentlig handling, og at å omtale det, også med bilder, ikke er en krenkelse av privatlivet. Høyesterett mente at den såkalte rettsstridsvurderingen, altså om det var en krenkelse eller ikke, ville bli den samme etter åvl § 45c.

Også kjendispar har krav på et vern for sitt privatliv. Men det er også høyesterettsdommer som sier at den som selv søker offentligheten, må finne seg i mer enn den som lever et mer tilbaketrukket liv. Dette kjendisparet har så til de grader søkt offentligheten, og ikke minst søkt offentlighet som det forestående bryllupet. Hva de gjør eller ikke gjør når lysene er slukket og de trekker seg tilbake til soverommet, har offentigheten selvsagt ikke noe med.

Jeg er kritisk til dommen HR-2008-1480-A, og mener at Høyesterett snublet da de la vekt på om bildene innebar en krenkelse eller ikke, da det ikke var et vilkår etter dagjeldende åvl § 45c, og ikke er etter dagens åvl § 104 at bildene skal være krenkende. Jeg drøfter denne dommen i mine bøker Opphavsrett for begynnere 3. utg, s. 240-247, og Ytringsfrihet og medieregulering s. 223-232 i perspektivet krenkelse av privatliv og retten til eget bilde generelt på s. 241-253. De som vil vite mer om dette kan gå til de bøkene. Uansett: Når Høyesterett har talt, betyr det i praksis lite at folk som meg er kritiske til noen av deres avgjørelser.

Det forestående kjendisbryllupet er langt mindre privat og i mye større grad en offentlig hendelse enn bryllupet til Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther. For medier som måtte være interessert er det bare å plassere fotografer med telelinser i buskene og hvor ellers de måtte komme til, og de står helt fritt til å offentliggjøre disse bildene, uten å bry seg om hva slags medieavtaler kjendisparet måtte ha inngått.

Jeg vet ikke stort om hvordan kjendisbryllupet skal gjennomføres, og det interesserer med heller ikke. Går vi tilbake til dommen HR-2008-1480-A, er en av svakhetene i den dommen at Høyesterett ikke skiller mellom selve vielsen og bryllupsfesten. Man kan argumentere for at vielsen er en offentlig handling, da det å være gift har en rekke rettslige virkninger av betydning for ekteparets forhold til omverden og omverdenens forhold til dem. Selve bryllupsfesten er uansett privat. Men Høyesterett skilte ikke mellom de to, og aksepterte at “Se og Hør” publiserte bilder av bryllupsgjester mm.

At mediene har rett til å ta og offentliggjøre bilder, betyr ikke at de dermed også har krav på å slippe inn i private arrangementer. Vanligvis er kirkene åpne når det er bryllup, slik at hvem som helst kan gå inn og se på seansen. Om det er adgang til å lukke kirken, slik at bare de som er invitert slipper inn, har jeg ikke gjort noe forsøk på å sette meg inn i. Hvis de kan lukke kirken på den måten, kan de også si nei til medienes fotografer.

Festen vil være privat, så privat som slike kjendisfester pleier å være. Her kan ikke mediene kreve å få adgang. Men de vil kunne ta bilder av brudeparet og gjestene når de ankommer. Når det gjelder bilder fra selve festen vil bare de mediene de har inngått avtaler med kunne få tatt disse. Skjønt de vil nok ikke kunne hindre at noen tar bilder med sine mobiltelefoner, og at disse lekkes til pressen, mot en pen betaling.

Bryllupsgjestene vil heller ikke være bundet av noen fotoavtaler som kjendisparet måtte ha inngått. De kan fritt la seg avbilde, og fritt gjøre tilgjengelig bilder de selv tar. Med mindre det har blitt krevd at de inngår en avtale hvor de fraskriver seg sine rettigheter som vilkår for å få lov til å delta i bryllupet. Det er i beste fall naivt av brudeparet å tro at de først skal kunne gjøre hva de kan for å skape mest mulig medieoppmerksomhet rundt bryllupet, og så tro at de selv skal kunne ta regien når det gjelder mediedekningen.

Politiet innførte for en tid tilbake flyforbud over Geiranger i det tidsrommet bryllupet skal vare. Om jeg har forstått det rett, var det ut fra en sikkerhetsmessig vurdering basert ikke på brudparet, men på noen av de gjestene som var ventet. Når det tross alt er kongeparets datter som gifter seg, må vi regne med at kongehuset vil være godt representert. Når kongeparet er på besøk, medfører det alltid en del sikkerhetstiltak, så også her. Men et kjendispar har ikke noe krav på særlige sikkerhetstiltak fra det offentliges side.

NRK og TV2 har fått tillatelse til å fly med drone innenfor flyforbudssonen. Dette ville kjendisparet at politiet skulle nekte dem å gjøre. Også her synes kjendisparet å ha misforstått noe helt grunnleggende. Flyforbudet ble ikke innført for å verne deres kommersielle interesser, men av hensyn til sikkerheten til noen av de gjestene som er ventet.

Kongehuset kommer ganske sikkert til å være godt representert, uten at jeg har gjort noe forsøk på å sette meg inn i hvem som kommer. Kongehuset har sagt nei til de eksklusive fotoavtalene som kjendisparet har inngått. Heldigvis har de såpass rolleforståelse at de ser at de ikke kan nekte mediene å ta bilder av dem ved en slik anledning. Selv så offentlige personer som medlemmene av kongehuset har krav på et privatlive vernet mot offentlig innsyn når det faktisk er private. Men å delta i et kjendisbryllup er ikke privat.

Også medlemmer av kongehuset har uregjerlige, voksne barn som de heldigvis ikke “har kontroll over”. Foreldre skal ikke ha kontroll over sine voksne barn, men man kan håpe at de har klart å gi dem en oppdragelse som gjør at de oppfører seg ordentlig. I det siste har vi sett mer alvorlige utslag av dette enn at en kongsdatter forelsker seg i og gifter seg med en usympatisk person. Og at hun gjør en del mer eller mindre desperate forsøk på å klare seg selv gitt det ganske håpløse utgangspunktet hun har. Det tradisjonelle oppgaven til kongsdøtre er å finne seg en rik man, aller helst en prins, og ellers leve et tilbaketrukket liv. Det er ikke akkurat et kvinneideal i det 21 århundre. Et slags sosialdemokratisk kongehus hvor en opphøyet og nesten hellig familie skal være “en del av folket” er en selvmotsigelse. Men det spørsmålet lar jeg ligge.

Også medlemmer av kongehuset deltar selvfølgelig når deres datter eller søster gifter seg. Noe annet ville vært et ganske sterkt signal. Men om jeg skal være ærlig, tror jeg de er ganske beklemt over hele situasjonen og sirkuset rundt arrangementet, fra en gin med tvilsom markedsføring til eksklusive billedrettigheter. Heldigvis vil de i alle fall ikke være en del av det siste.

Bottom line:

Mediene kan fritt ta de bildene de kan der de måtte komme til, og de står fritt til å offentliggjøre disse bildene, uten å bry seg om hva slags medieavtaler kjendisparet måtte ha inngått.

Anmeldelse av Filternyheter: Oslo statsadvokatembete på ville veier. Angriper ytringsfriheten.

Filternyheter er en viktig publikasjon som blant annet graver dypt i det som skjer i de høyreekstreme miljøene. Det er slike publikasjoner vi skulle hatt flere av. Tidligere i år publiserte Filternyheter artikkelen “Dette er nordmennene som rekrutterer unge til høyreekstrem kamptrening i «Active Club»”. For dette ble de, ikke overraskende, politianmeldt av noen av de som ble omtalt. De som forsøker å rekruttere folk til nynazistiske og høyreekstreme miljøer vil styre kommunikasjonen selv, og ønsker ikke kritisk søkelys på det de driver med.

Oslo politikammer henla, korrekt nok, anmeldelsen. Henleggelsen ble påklaget. Nå har Oslo statsadvokatembete, ved statsadvokat Stein Vale omgjort henleggelsen, og bedt om at saken etterforskes. Dette er et skremmende angrep på ytringsfriheten. Ifølger Journalisten er anmeldelsen basert på at reportasjen krenker privatlivets fred (straffeloven § 267) og på at det er hesynsløs adferd (straffeloven § 266).

Continue reading Anmeldelse av Filternyheter: Oslo statsadvokatembete på ville veier. Angriper ytringsfriheten.

RINF1100 – kommentar til eksamensoppgaven 2023V. Spørsmål 1

1.      Kan Lars Holm og andre som har delt nakenbildene av Caroline Vold straffes for dette? Drøft om det kan være flere rettslige grunnlag for å reagere mot dette.

Her kan og bør vi gå rett til strl § 267a, som er den relevante bestemmelsen. Den straffbare handlingen er angitt slik:

«gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler,»

Det er ingen tvil om at Lars Holm og andre som har delt bildene har gjort dem «tilgjengelig for andre», og nakenbilder som en person har delt med kjæresten er åpenbart av privat karakter. Bildene er ikke nærmere beskrevet i oppgaven, så vi vet ikke om de viser seksualliv eller «intime kroppsdeler», så det er ingen grunn til å gå nærmere inn på dette.

Continue reading RINF1100 – kommentar til eksamensoppgaven 2023V. Spørsmål 1

RINF1100 – kommentar til eksamensoppgaven 2023V. Spørsmål 2

2.      Kan noen av de som uttalte seg i diskusjonen i Facebookgruppen «Fotballgutta» straffes for det de skrev?

Dette blir først og fremst et spørsmål om hatefulle og diskriminerende ytringer på grunn av folks

c. seksuelle orientering, [eller]
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk,

Her finnes ingen «fasitsvar». Denne delen av lovbestemmelsen er ny, og vi har så langt lite praksis å holde oss til.

Continue reading RINF1100 – kommentar til eksamensoppgaven 2023V. Spørsmål 2

RINF1100 – kommentar til eksamensoppgaven 2023V. Spørsmål 3

3.      Kan Erik Fjell straffes for å ha skrevet at Ole Øya er homofil?

Dette er først og fremst et spørsmål om det er en krenkelse av privatlivets fred, som er straffbar etter strl § 267. Spørsmålet er om Erik Fjell «offentlig meddelelse krenker privatlivets fred». At utsagn i FB-gruppen er offentlige, har vi tatt stilling til tidligere. (Vi bør i alle fall ha gjort det.)

Ens seksuelle legning er i utgangspunktet en privatsak, uansett hvilken fil man måtte være i.

Continue reading RINF1100 – kommentar til eksamensoppgaven 2023V. Spørsmål 3

RINF1100 – kommentar til eksamensoppgaven 2023V. Spørsmål 4

4.      Hvis noen av uttalelsene er straffbare, kan Facebook holdes ansvarlig for disse?

Dette er vurdering i to trinn. Eller egentlig er det de siste to trinnene i en tretrinns-vurdering.

  1. Er ytringene i seg selv straffbare? Det har vi drøftet i spørsmålene 1-3.
  2. Finnes det noe grunnlag for å holde en plattform som Facebook (med)ansvarlig for dette?
  3. Finnes det et rettslig grunnlag som kan frita for ansvar?

Det kan tenkes to grunnlag for å kunne holde en plattform ansvarlig. Det første er om de medvirker til den straffbare handlingen. Det følger av strl § 15 at et straffebud også rammer den som medvirker til overtredelsen. Slik sett er den som medvirker til å offentlig sette fram en hatefull eller diskriminerende ytring også kan holdes ansvarlig for ytringen. Det kan ikke være særlig tvil om at den som formilder ytringen i alle fall medvirker til at den blir offentlig.

Continue reading RINF1100 – kommentar til eksamensoppgaven 2023V. Spørsmål 4

RINF1100 – kommentar til eksamensoppgaven 2023V. Innledning

Dette er en gjennomgang av eksamensoppgaven i RINF 1100 våren 2023. Den er skrevet som en felles tilbakemelding til studenter som var oppe til eksamen, og er en studentveiledning, og ikke en sensorveiledning. Denne kommentaren ble gjort tilgjengelig for studentene som var oppe til eksamen våren 2023 samtidig med at de fikk eksamensresultatene, og et utkast ble gjort tilgjengelig for min medsensor. Når jeg har valgt ikke å gjøre den tilgjengelig for alle før nå, omtrent et år etter at oppgaven ble gitt til eksamen, er det fordi jeg i undervisningen bruker en del oppgaver. Den siste eksamensoppgaven som ble gitt, pleier å være den siste oppgaven vi gjennomgår i undervisningen. I oppgavebasert undervsning er det viktig at studentene selv løser oppgavene. Det blir ikke det samme å lese en veiledning om hvordan oppgaven kan løses. Derfor gjøres denne kommentaren først tilgjengelig etter at jeg har brukt oppgaven i undervisningen dette semesteret.

Continue reading RINF1100 – kommentar til eksamensoppgaven 2023V. Innledning

Ettergjøring av historiske personers særpreg – en sluttreplikk

Det overrasker meg at min kommentar i Rett24 om KI-etterligning av Knut Hamsuns stemme (som også er publisert på min blogg) har ført til så mye debatt. Etter at jeg skrev min kommentar, har det kommet følgende innlegg fra andre i E24. Her andres i kronologisk orden.

Vi skal ikke henge oss opp i teknologien. Jeg kan ikke se noen prinsipiell forskjell mellom at en dyktig imitator etterligner en annens stemme, eller at etterligningen skjer ved hjelp av teknologi.

Continue reading Ettergjøring av historiske personers særpreg – en sluttreplikk