Category Archives: Ytringsfrihet

Skal nettleverandører kunne sensurere nettet?

NRK mel­der at nen lil­le nett­le­ve­ran­dø­ren Imbe­ra har sen­su­rert nett­ste­det til Human Rights Ser­vices. Man fryk­tet at HRS’ offent­lig­gjø­ring av en av de omstrid­te Muham­med-teg­nin­ge­ne skul­le føre til sabo­ta­sje. Jeg kjen­ner ikke hvor­dan Imbe­ra kon­kret har gre­pet inn, ut over det som har frem­kom­met gjen­nom media. Hege Stor­haug sier til NRK at Imbe­ra “gikk inn og redi­ger­te siden vår, flyt­tet saker og slet­tet kari­ka­tu­re­ne av Muham­med.”

Jeg har abso­lutt ikke noen sans for det som Human Rights Ser­vices og Hege Stor­haug står for. Jeg synes også at navne­val­get “Human Rights Ser­vices” er sær­de­les mis­vi­sen­de. Det HRS bedri­ver har gans­ke lite med men­neske­ret­tig­he­ter å gjø­re. Men at jeg og for­hå­pent­lig­vis man­ge and­re mener det­te betyr ikke at HRS skal sen­su­re­res. De har og skal ha ytrings­fri­het som alle oss and­re.

Den som til­byr lag­rings­tje­nes­ter på nett (web­ho­tell) dri­ver en kom­mer­si­ell tje­nes­te. Som and­re tje­neste­yte­re kan de set­te sine vil­kår for tje­nes­ten. De som ikke liker vil­kå­re­ne kan vel­ge en annen tje­neste­yter.

Con­ti­nue read­ing Skal nett­le­ve­ran­dø­rer kun­ne sen­su­re­re net­tet?

Print Friendly, PDF & Email

Volden vil skjule sine ansikter

Vi har i den sene­re tid blitt rys­tet, men egent­lig ikke sær­lig over­ras­ket over doku­men­tert volds­bruk fra vek­te­re av ymse slag. Det sis­te var videon om pågri­pel­se av en som had­de nas­ket en salat til 45 kr. 23.11.07 kun­ne vi lese om en som ble spar­ket av vek­ter mens jeg lå på bak­ken. Slikt må man åpen­bart reg­ne med om man er rus­mis­bru­ker. “Junki­er juger all­tid” sier en vek­ter. Jeg er mer på lin­je med Knut Olav Åmås når han skri­ver “Junki­er juger nok ikke all­tid”. I “salat-saken” var det hel­dig­vis en foto­graf i nær­he­ten så vi kan se hva som skjer. Det gir asso­sia­sjo­ner i ret­ning “Rod­ney King saken” hvor en video avslør­te grov vold fra poli­ti­et i Los Ange­les.

Nå skal ikke jeg gå inn i debat­ten om et pri­va­ti­sert og kom­mer­sia­li­sert “poli­ti” uten­for kon­troll. Men de ansvar­li­ges for­søk på å skju­le seg er inter­es­sant. I “salat-video­en” prø­ver vek­ter­ne fle­re gan­ger å få foto­gra­fen til å slut­te å fil­me, og spør om han har til­la­tel­se. Selv­sagt tren­ger man ikke til­la­tel­se for å fil­me noe slikt.

Den direk­te for­an­led­nin­gen til den­ne kom­men­ta­ren er spal­tist om infor­ma­sjons­råd­gi­ver Jar­le Aabøs kom­men­tar “Vold mot sni­king?” i E24, om et lite hyg­ge­lig møte med Oslo Spor­vei­er. At man har opp­levd bru­ta­le vek­te­re fra Oslo Spor­vei­er er omtrent like lite over­ras­ken­de som at man møter bru­ta­le vek­te­re fra Secu­ri­tas. Det er egent­lig hel­ler ikke over­ras­ken­de at vek­ter­ne ikke øns­ker å få doku­men­tert sin volds­bruk. Aabø skri­ver:

Da det opp­da­ges av de Spor­veis­an­sat­te at jeg bru­ker et mobil­ka­me­ra, ven­des vre­den mot meg. En kvin­ne kom­mer i fullt fir­sprang, ropen­de og går til angrep. Fle­re gan­ger slår hun etter meg, og tref­fer kame­ra og hodet. Hun er rasen­de, for­di jeg for­sø­ker å doku­men­te­re det hen­nes kol­le­ger gjør mot en for­svars­løs ung gutt.”

Jar­le Aabø fulg­te opp saken. Han kon­tak­tet infor­ma­sjons­sjef Bjørn Ryd­mark i Oslo T‑Banedrift. Den­ne infor­ma­sjons­sje­fen vis­te til “Trans­port­ved­tek­ter for AS Oslo Spor­vei­er”, og sa, fort­satt i føl­ge Aabø, at dis­se sier at “den rei­sen­de kan hol­des til­ba­ke så len­ge ved­kom­men­de ikke opp­gir kor­rekt navn, adres­se og fød­sels­dato. Til­bake­hold kan skje mens dis­se opp­lys­nin­ger veri­fi­se­res”.

Nys­gjer­rig som jeg ofte er, gikk jeg inn på Oslo Spor­vei­ers nett­si­der for å fin­ne ut hva som står i dis­se trans­port­ved­tek­te­ne. Men om trans­port­ved­tek­te­ne er til­gjen­ge­li­ge der, noe de selv­sagt bør være, så er de godt gjemt. Jeg har i alle fall ikke fun­net dem. Et for­søk på å søke på “trans­port­ved­tek­ter” ga hel­ler ikke noe resul­tat. Der­for er det fort­satt et åpent spørs­mål hva som står i dem. Men vel så vik­tig er at det også er åpent hva som er hjem­mels­grunn­la­get for det­te. Oslo Spor­vei­er er ikke en lov­gi­ven­de myn­dig­het og har ikke noen annen rett til å utøve makt enn du og jeg har, med mind­re de har en egen lov­hjem­mel for det­te. Jeg tvi­ler på at Oslo Spor­vei­er har slik hjem­mel, og det er uan­sett de selv som må doku­men­te­re at det­te fin­nes.

Om bru­ken av makt hen­vi­ser sam­me Bjørn Ryd­mark til inter­ne reg­ler: “I T‑banen har vi selv­sagt et internt regel­verk for hvor­dan kon­troll skal utøves. Det­te regel­verk er som nevnt “inter­ne”, og ikke til­gjen­ge­li­ge for offent­lig­he­ten”. Jeg føler det ikke sær­lig betryg­gen­de at en bedrift som Oslo Spor­vei­er viser til ved­tek­ter som de i alle fall ikke gjør noe aktivt for å gjø­re kjent, og ellers til inter­ne og hem­me­li­ge reg­ler.

Også infor­ma­sjons­sjef Bjørn Ryd­berg øsn­ker at makt­bruk skal være skjult. Jar­le Aabø skri­ver at han fikk føl­gen­de svar fra Ryd­berg:

Du anty­der at vi i vår virk­som­het bedri­ver makt­over­grep. Det­te er en meget alvor­lig beskyld­ning. Foto­gra­fe­ring og offent­lig­gjø­ring av bil­der uten tje­neste­man­nens god­kjen­nel­se er ikke til­latt. Her reg­ner jeg med at du kjen­ner “vær varsom”-plakaten. Pres­sens Fag­li­ge Utvalg, som du kjen­ner godt, har behand­let fle­re sli­ke til­fel­ler.”

Bjørn Ryd­bergs hen­vis­ning til “Vær Var­som pla­ka­ten” er gans­ke under­lig. Han kan i alle fall ikke ha ment dens pkt. 1.3:

Pres­sen skal ver­ne om ytrings­fri­he­ten, trykke­fri­he­ten og offent­lig­hets­prin­sip­pet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hind­re åpen debatt, fri infor­ma­sjons­for­mid­ling og fri adgang til kil­de­ne.

Kan­skje var det pkt. 1.4 Bjørn Ryd­berg tenk­te på:

De som utset­tes for ster­ke beskyld­nin­ger skal såvidt mulig ha adgang til sam­ti­dig imøte­gå­el­se av fak­tis­ke opp­lys­nin­ger. Debatt, kri­tikk og nyhets­for­mid­ling må ikke hind­res ved at par­ter ikke er vil­lig til å utta­le seg eller med­vir­ke til debatt.

Men ved å be Bjørn Ryd­berg om kom­men­ta­rer vil­le Jar­le Aabø ha gjort akku­rat det som den­ne bestem­mel­sen kre­ver. Så får jeg leg­ge til at jeg ikke har gjen­nom­gått prak­sis fra Pres­sens Fag­li­ge Utvalg for å se om det kan være hold i den­ne påstan­den fra Bjørn Ryd­berg.

Bjørn Ryd­berg påstår at “Foto­gra­fe­ring og offent­lig­gjø­ring av bil­der uten tje­neste­man­nens god­kjen­nel­se er ikke til­latt”. En infor­ma­sjons­se­jf bør ha såpass inn­sikt i de reg­ler som gjel­der for bil­led­bruk at han vet at det­te ikke er sant. Den rele­van­te lov­be­stem­mel­sen om det­te er åndsv­ker­lo­ven § 45c, som det har vært en rek­ke grun­ner til å kom­men­te­re i den sene­re tid. I den­ne står det bl.a:

Foto­gra­fi som avbil­der en per­son kan ikke gjen­gis eller vises offent­lig uten sam­tyk­ke av den avbil­de­de, unn­tatt når
a) avbild­nin­gen har aktu­ell og all­menn inter­es­se,
b) avbild­nin­gen av per­sonen er mind­re vik­tig enn hoved­inn­hol­det i bil­det,

Bil­der som viser spor­veis­vek­te­res eller secu­ri­tas­vek­te­res volds­bruk har selv­sagt aktu­ell og all­menn inter­es­se. Det kan hel­ler ikke være sær­lig tvil om at avbild­nin­gen av den enkel­te vek­ter er mind­re vik­tig enn hoved­inn­hol­det i bil­det.

Det er selv­sagt ikke hyg­ge­lig å bli avbil­det i situa­sjo­ner som det­te. Men Oslo spor­vei­ers vek­te­re og vek­ter­sel­ska­pe­ne må tåle det­te. De dri­ver en virk­som­het som lig­ger i lovens ytter­gren­se når det gjel­der bruk av makt. Da må de tåle å få søke­ly­set ret­tet mot sin makt­bruk. Hvis de mener at noe av deres virk­som­het ikke tåler offent­lig­het, så bør de slut­te med virk­som­he­ten.

Print Friendly, PDF & Email

Retten til eget bilde nok en gang

Det er ikke len­ge siden sist jeg kom­men­ter­te bruk av per­son­bil­der uten den avbil­de­des sam­tyk­ke. Da var det kunst­ne­ren Ole John Aan­dal som had­de stilt ut bil­der han had­de fun­net på net­tet. Den­ne gan­gen er det foto­gra­fen Jørn Tom­ter som har tatt bil­der av den nors­ke russe­fei­rin­gen. Man­ge gjør mye dumt i russe­ti­den. Jørn Tom­ter har blant annet brukt bil­der av topp­løse russe­jen­ter.

Hel­ler ikke den­ne gan­gen har foto­gra­fen fått til­la­tel­se til å tryk­ke bil­de­ne. Foto­gra­fen viser til at han had­de fått til­la­tel­se til å være med russe­bus­sen som foto­graf. Hel­ler ikke den­ne gan­gen har jeg sett de omdis­ku­ter­te bil­de­ne, og kan ikke kom­men­te­re dem kon­kret. Men gene­relt gjel­der at en foto­graf skal ha sam­tyk­ke til å gjen­gi bli­det offent­lig, se åvl § 45c. Om man får lov til å ta bil­der, så betyr ikke det at man har sam­tyk­ke til å offent­lig­gjø­re bil­de­ne.

Man kan ikke bare set­te over­skrif­ten “kunst” på bil­de­ne og der­med set­te til side alle hen­syn til de som er avbil­det. Også kunst­ne­re må respek­te­re de som avbil­des.

Print Friendly, PDF & Email

Også “kunstnere” må ta hensyn til andre

NRK mel­der 14. novem­ber 2007 at Ole John Aan­dal har laget en utstil­ling hvor han bl.a. bru­ker bil­der av halv­nak­ne jen­ter som han har fun­net på net­tet. Så len­ge jeg ikke har sett selve utstil­lin­gen er det ikke mulig å kom­men­te­re den kon­kre­te bil­led­bru­ken. Men det er mulig å stil­le opp noen utgangs­punk­ter.

Ole Johan Aan­dal sve­ver åpen­bart i den mis­for­stå­el­se at han kan gjø­re hva han vil med det han måt­te fin­ne på net­tet. Det er feil. Jeg har ikke noe mer rett til å bru­ke et bil­de jeg fin­ner på net­tet enn et bil­de jeg fin­ner i en bok, på en utstil­ling eller et annet sted. At han “kom­men­te­rer de nye medie­ne” og “inter­nett har kom­met for å bli”, slik han uttryk­ker det over­for Dag­bla­det, gir ham ikke noen gene­rell rett til å bru­ke det and­re har skapt.

Noen har tatt bil­de­ne, og de har ret­tig­he­ter som foto­graf. Bil­de­ne det her er snakk om er nep­pe ånds­verk, men er uan­sett ver­net etter åvl § 43a. And­res bil­der er ikke “fel­les­eie” som hvem som helst fritt kan utnyt­te.

Con­ti­nue read­ing Også “kunst­ne­re” må ta hen­syn til and­re

Print Friendly, PDF & Email

Etiske regler for forfattere?

HagenI NRK kul­tur­nytt tok sti­pen­diat Paul Bjer­ke til orde for “etisk regel­verk for bøker, se omta­le på NRKs nett­si­der. Han får også støt­te fra Aften­pos­tens Ulf Ande­næs. Begrun­nel­sen er kraf­ti­ge karak­te­ris­tik­ker som “Skik­ke­lig dritt­sekk” og “arro­gant og påståe­lig” fra Carl I Hagens stil­sik­re penn, og like vel­valg­te karak­te­ris­tik­ker fra Gerd Liv Val­la. For­øv­rig had­de Radio­front et pro­gram viet for­nær­mel­sen søn­dag 4. novem­ber. Det er man­ge gode grun­ner til høre på pro­gram­met. Lett det fram på nett­ra­dio­en mens den ennå er til­gjen­ge­lig.

Paul Bjer­ke vil ha et klage­or­gan av to grun­ner:

- Når jeg har tatt til orde for en for­ma­li­sert ord­ning, er det av to grun­ner. For det førs­te, for­di det vil utgjø­re en mot­vekt mot kom­mer­si­elt press. Og for det and­re, for­di det er en mulig­het for de som føler seg uthengt eller at ytrings­fri­he­ten er blitt mis­brukt oven­for dem å kla­ge. De får et sted å kla­ge til som er enkelt, bil­lig og prak­tisk å gjen­nom­føre.”

Hva slags sank­sjo­ner et slikt klage­or­gan skul­le ha, sies det ikke noe om.

Con­ti­nue read­ing Etis­ke reg­ler for for­fat­te­re?

Print Friendly, PDF & Email

Englene i Nordre Vestfold tingrett

Jeg har kom­men­tert saken om “Märt­has eng­ler” i Prin­ses­sen, eng­le­ne og and­re even­tyr. Etter det­te har saken blitt pro­se­dert, men noen avgjø­rel­se fore­lig­ger ikke. Saken har har også blitt dis­ku­tert i NRK Stans­punkt. Det blir en litt under­lig fore­stil­ling når man hen­ter inn par­te­nes advo­ka­ter til en slik dis­ku­sjon. De kan ikke gjø­re annet enn å gjen­ta det de har anført for ret­ten, og slik sett bidrar de ikke så mye til sakens opp­kla­ring. Men det får lig­ge.

Av de del­ta­gen­de debat­tan­ter var det Tryg­ve Heg­nar som var mest to the point. Han karak­te­ri­ser­te for­la­gets opp­tre­den som sleip. Det er jeg enig i. Jeg vil ikke for­sva­re for­la­gets hand­ling. Men det er et langt styk­ke fra det å være sleip for­leg­ger til det å gjø­re noe ulov­lig, og det er enda len­ger til å stan­se boken før den fak­tisk er utgitt.

Con­ti­nue read­ing Eng­le­ne i Nord­re Vest­fold ting­rett

Print Friendly, PDF & Email

Prinsessen, englene og andre eventyr

Prin­ses­se Märt­ha Loui­se har klart å kom­me i medie­nes søke­lys med tre retts­li­ge kon­flik­ter. “Krang­ling i fjæ­ra” om utbyg­ging på Hankø skal jeg la lig­ge. Men stan­sin­gen av boken “Märt­has Eng­ler og bru­ken av Odd Bang-Han­sens over­set­tel­se av H.C. Ander­sens lig­ger innen­for mitt inter­esse­felt.

Prinsessen og englene

Nord­re Vest­fold ting­rett har avgjort at boken “Märt­has Eng­ler” fore­lø­pig skal stan­ses. Det er høyst uvan­lig at en bok stan­ses før den er kom­met ut. Grunn­lo­vens § 100 om ytrings­fri­het ble revi­dert i 2004 (og jus­tert i 2006). Av det nye som kom inn var et uttryk­ke­lig for­bud mot for­hånds­sen­sur. I bestem­mel­sen fjer­de ledd heter det:

Con­ti­nue read­ing Prin­ses­sen, eng­le­ne og and­re even­tyr

Print Friendly, PDF & Email