Category Archives: Ytringsfrihet

Når sitater brukes i kommersiell sammenheng

Det­te er noe jeg begyn­te på for nes­ten en måned siden. Som så ofte skjer: Tiden gikk, og jeg syn­tes ikke len­ger at saken var sær­lig aktu­ell, og det ble ikke pub­li­sert. Men når Dags­nytt 18 fant grunn til å ta opp dis­ku­sjo­nen i går, da kan jeg pub­li­se­re kom­men­ta­ren i dag. Men når Dags­nytt 18 fort­satt har bil­de av Anne Gros­vold på hoved­si­den for pro­gram­met, da viser vel det at de ikke all­tid er helt opp­da­tert.

Vi låner ikke bort vår tro­ver­dig­het” skrev for­bru­ker­om­bud Gry Nergård i Aften­pos­ten 11. desem­ber. Gry Nergård skri­ver: Con­ti­nue read­ing Når sita­ter bru­kes i kom­mer­si­ell sam­men­heng

Print Friendly, PDF & Email

Bruk og misbruk av historiske personer i fiksjon

Bil­de på top­pen: Foto: Jen­ni­fer Moo, CC BY-ND 2.0.

Met­te Manus, dat­ter av Max Manus, rea­ge­rer sterkt på Jan Guil­lous bruk av farens navn i boken “Blå stjer­ne”, skri­ver Aften­pos­ten. Og leg­ger til at han får støt­te av man­ge for­fat­te­re. Jeg må ta det for­be­hold at jeg ikke har lest Jan Guil­lous roman, og at jeg hel­ler ikke har noen fag­li­ge for­ut­set­nin­ger for å vur­de­re om hans frem­stil­ling av his­to­ri­en er noe i nær­he­ten av sann. Jeg byg­ger på det som frem­kom­mer i Aften­pos­ten.

I en kom­men­tar skri­ver første­ama­nu­en­sis Arn­finn Moland:

Jan Guil­lou har på sis­te side i sin sis­te roman, Blå stjer­ne, en skild­ring av mai­da­ge­ne i Oslo 1945.

Hans hoved­per­son, Johanne, betrak­ter sam­men med venn­in­nen Liv kron­prins Olav med sjå­før i åpen bil den 12. (sic!) mai på vei opp mot slot­tet.

(Dato­en 12. mai er spe­si­elt pre­si­sert av Guil­lou i et etter­ord, men den er feil, rik­tig dato er 13. mai.)

Johanne lurer på hvem som kjø­rer bilen, og Liv sva­rer at det er Max Manus.

På spørs­mål om hun kjen­ner ham, sva­rer hun nei, «men han er godt kjent fra Stock­holms res­tau­ran­ter, der han plei­er å slå om seg med skryt.»

Johanne spør om det ikke var han som skjøt «politi­sjef Mart­hin­sen».

«Jo», sva­rer Liv, «og tys­ker­ne hen­ret­tet bort­imot tred­ve styk­ker som hevn. Ingen nord­mann har for­år­sa­ket så man­ge lands­menns død som Max Manus.»”

Con­ti­nue read­ing Bruk og mis­bruk av his­to­ris­ke per­soner i fik­sjon

Print Friendly, PDF & Email

Har @Venstre blitt et piratparti? @Trinesg @HadiaTajik

Oslo ting­rett avsa nylig en kjen­nel­se hvor fle­re nett­le­ve­ran­dø­rer ble pålagt å vans­ke­lig­gjø­re til­gan­gen til nær­me­re angit­te nettje­nes­ter som gjør opp­havs­retts­be­skyt­te­de verk ulov­lig til­gjen­ge­lig i stort omfang. Jeg har omtalt saken her.

Venstre­le­der Tri­ne Skei Gran­de var raskt ute med å kri­ti­se­re dom­men. Hun hev­der at det er sen­sur og at Hadia Tajik had­de ansva­ret for den­ne påståt­te sen­su­ren.

Her bom­mer Tri­ne Skei Gran­de grovt, og det er ikke før­te gang hun gjør det i det­te spørs­må­let. Før det even­tu­elt er grunn til å argu­men­te­re mot hva hun egent­lig mener, må hun i det mins­te kon­kre­ti­se­re og for­kla­re hva hun i den­ne sam­men­hen­gen mener med “sen­sur” og hvor­for det­te er et angrep på ytrings­fri­he­ten. Så det­te er en litt mer gene­rell kom­men­tar.

Con­ti­nue read­ing Har @Venstre blitt et pirat­par­ti? @Trinesg @HadiaTajik

Print Friendly, PDF & Email

Kildevern og dokumentarfilm

PST har gjen­nom­ført ran­sa­king hos doku­men­tar­film­pro­du­sent Ulrik Imti­az Rolf­sen, og har beslag­lagt mye mate­ria­le. Hel­dig­vis har han back-up.

Jeg må ta alle de van­li­ge for­be­hold om at jeg ikke kjen­ner saken annet enn gjen­nom media, med alle de feil­kil­der som det inne­bæ­rer. I føl­ge Aften­pos­ten har PST anført at Rolf­sen ikke omfat­tes av kilde­ver­net, uten at jeg har sett noen nær­me­re argu­men­ta­sjon for det­te stand­punk­tet.

I utgangs­punk­tet er pres­sens kilde­vern et unn­tak fra vitne­plik­ten. Hoved­re­ge­len er at vi har plikt til å for­kla­re oss som vit­ner for dom­sto­le­ne. Men vi har ikke plikt til å for­kla­re oss for poli­ti­et. Det er noen unn­tak fra den­ne vitne­plik­ten. I noen til­fel­ler er det for­kla­rings­for­bud. Det­te gjel­der pres­ter, advo­ka­ter, mek­le­re i ekte­skaps­sa­ker, leger psy­ko­lo­ger, apo­te­ke­re, jord­mød­re og syke­plei­ere. Dis­se har en lov­be­stemt taus­hets­plikt, som også inne­bæ­rer et for­bud mot å for­kla­re seg om det som er betrodd dem i deres stil­ling. Man skal kun­ne betro seg til sin lege, til sin advo­kat eller til sin sjele­sør­ger, og være helt trygg på at det man sier ikke brin­ges vide­re. Bestem­mel­sen om det­te i straffe­pro­sess­lo­ven § 119 er for­mu­lert som et for­bud ret­tet til ret­ten, mot å ta i mot for­kla­ring fra dis­se.

Con­ti­nue read­ing Kilde­vern og doku­men­tar­film

Print Friendly, PDF & Email

Misbruk av musikk — hva bør man gjøre? @eidsvag

Jeg kom­men­ter­te for et par dager siden saken om da Pegi­da bruk­te inn­spil­lin­ger av bl.a. Bjørn Eids­våg og Sig­vard Dags­land under sin demon­stra­sjon i Stav­an­ger.

Musi­ker­nes fel­les­or­ga­ni­sa­sjon mener at de bør gå til retts­li­ge skritt i form av en “Mid­ler­ti­dig for­føy­ning”.  I føl­ge sam­me opp­slag på NRK skal jeg ha sagt i de bør gå til retts­li­ge skritt. Akku­rat det har jeg nok ikke sagt. Spør man en jus­pro­fes­sor om en sak om et inter­es­sant og uav­klart retts­lig spørs­mål bør brin­ges inn for dom­sto­le­ne, så sier rygg­margs­re­flek­sen: Ja, det vil være fint å få en sak og en avgjø­rel­se om det — helst bør saken gå helt til Høy­este­rett.

Con­ti­nue read­ing Mis­bruk av musikk — hva bør man gjø­re? @eidsvag

Print Friendly, PDF & Email

Ytringsfrihet og krenkelser

[Jeg send­te den­ne til Aften­pos­ten, men de vil­le ikke bru­ke plass på den, så der­for kom­mer den her i ste­det.]

Ytrings­fri­het er en grunn­leg­gen­de ver­di og rett i et demo­kra­tisk sam­funn. Ytrings­fri­he­ten er ikke abso­lutt, slik fle­re poli­ti­ke­re i dag fin­ner det oppor­tunt å påstå. Men begrens­nin­ge­ne skal være ”nød­ven­di­ge i et demo­kra­tisk sam­funn”, som det heter i Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nens artik­kel 10.

Ret­ten til å kren­ke er en vik­tig del av ytrings­fri­he­ten, selv om den hel­ler ikke er abso­lutt. Men at ret­ten er vik­tig, betyr ikke at det er vik­tig at noen kren­kes. Gra­den av ytrings­fri­het måles ikke i hvor man­ge som vil kren­ke mus­li­mer eller and­re. Ret­ten til å kren­ke er vik­tig for­di kri­tikk lett kan bli omde­fi­nert til kren­kel­ser av de som ikke liker den. Det er ikke vans­ke­lig å fin­ne eksemp­ler på at kri­ti­ke­re har blitt for­fulgt og dømt for­di de angi­ve­lig har kren­ket stats­over­ho­der, reli­gion og reli­giø­se leder­skik­kel­ser, osv. Det er den­ne ret­ten til kri­tikk som er vik­tig, og da får vi ta kren­kel­se­ne med på kjø­pet.

Con­ti­nue read­ing Ytrings­fri­het og kren­kel­ser

Print Friendly, PDF & Email

Ytringsfrihetshyklerne i FrP

Det er litt vans­ke­lig å si at Siv Jen­sen er høy og mørk. Og hun er i alle fall ikke Char­lie. Men hun prø­ver i alle fall å være høy og mørk når hun sier at Ytrings­fri­he­ten er abso­lutt. Men Siv Jen­sen og FrP er opport­u­nis­ter, som de all­tid har vært, og prø­ver å skå­re noen bil­li­ge poen­ger ved å kri­ti­se­re Jonas Gahr Stø­re. Jonas Gahr Stø­re kun­ne med for­del ha uttrykt seg tyde­li­ge­re. Han begyn­ner å lig­ne mer og mer på Gro Har­lem Brundt­land når han vik­ler seg inn i sta­dig fler inn­skut­te biset­nin­ger. Men i dag å gå hardt ut mot noe Jonas Gahr Stø­re sa i 2006, det blir bare dumt. Men å opp­tre og utta­le seg dumt, er også helt i FrPs tra­di­sjon.

Nå kan det se ut som om Siv Jen­sen mener at ytrings­fri­het bare drei­er seg om ret­ten til å kom­me med blas­fe­mis­ke ytrin­ger, for­trinns­vis mot Islam. Når det gjel­der ytrin­ger som mus­li­mer opp­fat­ter som blas­fe­mis­ke, kan det se ut som om hun mener det ikke bare er en rett, men også en plikt å kom­me med blas­fe­mis­ke ytrin­ger.

Con­ti­nue read­ing Ytrings­fri­hets­hyk­ler­ne i FrP

Print Friendly, PDF & Email

Charlie og oss andre

Charlie_Hebdo_Tout_est_pardonnéJeg er ikke Char­lie. Jeg mang­ler det mot som redak­sjo­nen og teg­ner­ne i Char­lie Hebdo har vist. Jeg er ikke så redd for å si hva jeg mener, ei hel­ler for å pro­vo­se­re om jeg fin­ner det hen­sikts­mes­sig. Men jeg er nok ikke vil­lig til å risi­ke­re livet for det. “Det er bed­re å dø stå­en­de enn å leve på knær­ne”, skal en av fol­ke­ne i Char­lie Hebdo ha sagt (jeg hus­ker ikke hvem av dem). Dess­uten er jeg en dår­lig teg­ner.

Jeg ser hel­ler ingen grunn til å pro­vo­se­re bare for å pro­vo­se­re. Men selv om jeg ikke vel­ger den for­men, så har and­re full rett til å gjø­re det. Jeg har lest Char­lie Hebdo fra tid til annen, men ikke jevn­lig. Bladet er ikke helt min stil. Men som en slags soli­da­ri­tets­hand­ling har jeg nå teg­net abon­ne­ment på Char­lie Hebdo.

Con­ti­nue read­ing Char­lie og oss and­re

Print Friendly, PDF & Email

Holmenkollbakken er ikke beskyttet

Audi har laget en rekla­me hvor de har brukt et mani­pu­lert bil­de av Hol­men­koll­bak­ken. “De har ingen rett til å mis­bru­ke «Kol­len» slik”, sier Steinar Eid­a­ker i Ski­for­enin­gen til NRK.no, og vi kan lure på med hvil­ken rett han sier det, eller mer pre­sist: Hva slags rett han mener å påbe­ro­pe seg. Eid­a­ker sier også føl­gen­de:

Det­te er vel­dig spe­si­elt. Selv om de er offi­si­ell FIS-spon­sor har de ingen rett til å mis­bru­ke «Kol­len» slik.”

Det er helt greit at Ski­for­enin­gen ikke liker det­te. Vi står alle fritt til å like og mis­li­ke hva vi vil. Audi leg­ger seg lang­fla­te, kan vi lese, noe det ikke er noen grunn til at de skal gjø­re.

Con­ti­nue read­ing Hol­men­koll­bak­ken er ikke beskyt­tet

Print Friendly, PDF & Email

Minnetale over Jon Bing

I dag holdt jeg den­ne minne­ta­len over Jon Bing i Det Nors­ke Vidensakabs-Aka­de­mi:

Jon Bing var en av de som skap­te det faget som i Nor­ge har fått beteg­nel­sen retts­in­for­ma­tikk: Møtet og sam­spil­let mel­lom jus og infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi. Han var den leden­de i Nor­ge, og en av de leden­de i ver­den. Jeg tror ikke noen, kan­skje bort­sett fra Jon selv, vil­le ha pro­te­stert om jeg had­de sagt at han var den leden­de i ver­den.

Han ble født i Tøns­berg 30. april 1944. Fami­li­en flyt­tet til Trond­heim da Jon var tre år gam­mel, og det var Trond­heim han reg­net som byen han kom fra. Jon døde 14. janu­ar i år, 69 år gam­mel.

Jon var en eks­tra­or­di­nær per­son. Alle­re­de som stu­dent var han etab­lert som skjønn­lit­te­rær for­fat­ter. Sam­men med Tor Åge Brings­værd gjor­de han scien­ce fic­tion kjent for det nors­ke folk. De som kan mer om den sjan­ge­ren enn meg, sier at de gjen­nom sine over­set­tel­ser og anto­lo­gi­er brak­te det bes­te av ver­dens scien­ce fic­tion til Nor­ge, og at de selv løf­tet sjan­ge­ren til et ordent­lig lit­te­rært nivå i Nor­ge. Vi er man­ge som var blitt kjent med Jon gjen­nom det­te for­fat­ter­ska­pet, før vi møt­te fag­per­sonen Jon Bing.

Con­ti­nue read­ing Minne­tale over Jon Bing

Print Friendly, PDF & Email