Category Archives: Ytringsfrihet

Christian Tybring-Gjedde forstår ikke ytringsfrihet

FrPs uten­riks­po­li­tis­ke tals­mann, Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, man­nen som nylig hyl­let den auto­ri­tæ­re og anti­de­mo­kra­tis­ke Vik­tor Orbán, stats­mi­nis­ter i Ungarn, lan­det som langt på vei har avskaf­fet ytrings­fri­he­ten, vil nå belæ­re kul­tur­mi­nis­ter Tri­ne Skei Gran­de og oss and­re om ytrings­fri­het. Det­te er ytrings­fri­het, om man skal tro Chris­ti­an Tybring-Gjed­de:

«Ytrings­fri­het betyr ret­ten til å ytre uten repre­sa­li­er. Og det er ingen som hev­der at Black Box Tea­ters ytrin­ger skal for­bys. Det er en påstand Gran­de kom­mer med for å etab­le­re et for­svar av sin egen mang­len­de logikk»

Bak­grun­nen er at det omstrid­te tea­ter­styk­ket «Ways of See­ing», som ble vist på Black Box Tea­ter i novem­ber. FrP i Oslo fore­slo da å kut­te all støt­te til Black Box Tea­ter. Tybring-Gjed­de vil at kul­tur­mi­nis­te­ren skal kut­te støt­te fra sta­ten. I fore­stil­lin­gen vises bil­der fil­met uten­for hjem­me­ne til blant and­re jus­tis­mi­nis­ter Tor Mik­kel Wara, Chris­ti­an Tybring-Gjed­de og bered­skaps­mi­nis­ter Ing­vil Smi­nes Tybring-Gjed­de, alle FrP. Jeg har ikke sett tea­ter­styk­ket. Lil­li­an Bik­set omta­ler det som er utgangs­punk­tet for kon­tro­ver­se­ne slik, i Dag­bla­det 10. desem­ber 2018:

” I tea­ter­fore­stil­lin­gen er fasa­der fil­met, men ikke ett men­nes­ke er vist på film. Adres­ser opp­gis ikke, selv når de er til­gjen­ge­li­ge gjen­nom Gule Sider og i pos­tens offent­li­ge regis­ter. Tea­ter­fore­stil­lin­gen opp­gir bare områ­der, som «vest­kan­ten», «Frog­ner», «Røa». ”

Jeg kan ikke se noen pro­ble­mer med at tea­te­ret viser det­te.

Siden 6. desem­ber i fjor har jus­tis­mi­nis­ter Tor Mik­kel Waras hus ved tre til­fel­ler blitt utsatt for hær­verk og trus­ler. Chris­ti­an Tybring-Gjed­de trek­ker da den­ne (kort)slutningen:

Det kan ikke være noen tvil om at angre­pe­ne mot Tor Mik­kel Wara har sam­men­heng med det­te tea­ter­styk­ket.”

Vi kan ikke ute­luk­ke at medie­opp­merk­som­he­ten rundt det­te kan ha inspi­rert noen til å gjø­re dum­me ting, så en indi­rek­te sam­me­heng kan det nok være. Det er en medie­opp­merk­som­het som ikke minst Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, Carl I Hagen og Tone Ims Lars­sen har bidratt til ved å kre­ve at man skal ta bort stat­lig og kom­mu­nal støt­te til Black Box tea­ter. Det er som når Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, Syl­vi List­haug, Jon Helg­heim, Per Wil­ly Amund­sen og and­re høyre­estre­me ved sine utspill kan inspi­re­re noen til å gjø­re dum­me ting.

Chris­ti­an Tybring-Gjed­de har et gam­mel­dags og for­ma­lis­tisk syn på ytrings­fri­het. Noen tar det enda len­ger, og mener at ytrings­fri­he­ten inne­bæ­rer at sta­ten ikke skal kun­ne gri­pe inn, et syns­punkt som er gans­ke utbredt i USA. Da aksep­te­rer man at arbeids­gi­ver, bolig­ut­lei­er, skole/universitet mm kan gri­pe inn og sank­sjo­ne­re ytrin­ger de ikke liker. Chris­ti­an Tybring-Gjed­de kan selv­sagt mene og hev­de at ytrings­fri­he­ten bør avgren­ses på den­ne måten, det er en del av hans ytrings­fri­het. Det er hel­ler ikke over­ra­sen­de at en reak­sjo­nær poli­ti­ker har et gam­mel­dags syn på ytrings­fri­het.

For at de skal være réell og ikke bare for­mell ytrings­fri­het, er det ikke til­strek­ke­lig at man ikke blir straf­fet for sine ytrin­ger, skjønt hel­ler ikke den­ne delen av ytrings­fri­he­ten er ube­gren­set. Ytrings­fri­he­ten er ikke réell før man også får mulig­het til å ytre seg. Her har Inter­nett gitt oss man­ge mulig­he­ter, og også en del utford­rin­ger som det kun­ne være vans­ke­lig å for­ut­se — og som vi i dag sli­ter med å fin­ne ut hvor­dan vi skal hånd­te­re. Men det spørs­må­let lar jeg lig­ge nå.

Når jeg mener noe om hva som er ytrings­fri­het i Nor­ge anno 2019, hol­der jeg meg til det som føl­ger av Nor­ges Grunn­lov, ikke til Chris­ti­an Tybring-Gjed­de, and­res eller for den saks skyld mine egne sub­jek­ti­ve opp­fat­nin­ger om hvor­dan ytrings­fri­he­ten bør være.

Det er de ytrin­ger vi ikke liker, som sær­lig tren­ger ytrings­fri­he­tens vern. Rela­tivt poli­tisk kor­rek­te ytrin­ger, også de litt farge­rike og kon­tro­ver­si­el­le, kla­rer seg stort sett uan­sett, i alle fall så len­ge sli­ke som Chri­ti­an Tybring-Gjed­des helt Vik­tor Orbán ikke kom­mer til mak­ten. Jeg tar inn noen set­nin­ger fra Høy­este­retts ple­num­sak om “Hvit valg­al­li­an­se”, Rt-1997–1821.Førstvotende, dom­mer Guss­gard, skri­ver som tal­spe­son for fler­tal­let:

Det påpe­kes [av Men­neske­retts­dom­sto­len] at den­ne fri­het ikke bare omfat­ter rett til å frem­set­te utsagn som blir posi­tivt mot­tatt eller som anses ufar­li­ge, even­tu­elt ube­ty­de­li­ge, men også utsagn som vir­ker stø­ten­de, sjok­ke­ren­de eller som for­uro­li­ger.”

Da Grunn­lo­vens § 100, bestem­mel­sen om ytrings­fri­het, ble revi­dert i 2004, fikk vi inn noe helt nytt som skul­le bidra å gå vide­re fra å ha en for­mell i ret­ning av å ha en reell ytrings­fri­het. Den fikk da et helt nytt skjet­te ledd, som lyder:

Det pålig­ger sta­tens myn­dig­he­ter å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for en åpen og opp­lyst offent­lig sam­ta­le.”

Det er ikke vel­dig klart hva som lig­ger i det­te såkal­te “infra­struk­tur­kra­vet”. Noen presse­or­ga­ni­sa­sjo­ner var raskt ute med å si at presse­støt­ten var blitt grunn­lovs­fes­tet da det­te ble ved­tatt. Det mener jeg var en for­has­tet slut­ning. Det som ikke bør være sær­lig kon­trove­si­elt, er at hvis det gis stats­støt­te til medi­er, tea­te­re osv, så skal det­te gis på like og gjen­nom­sik­ti­ge vil­kår. Man skal ikke for­de­le dis­se etter poli­tis­ke sym­pa­ti­er og anti­pa­ti­er. I et sys­tem med bety­de­lig offent­lig støt­te til tea­te­re, vil det være en sank­sjon (eller repre­sa­li­er), som også vil stri­de mot det syn Chris­ti­an Tybring-Gjed­de for­fek­ter, om støt­ten trek­kes for­di man mis­li­ker ett tea­ter­styk­ke.

Hvis det er noen stats­støt­te som står i et pro­ble­ma­tisk for­hold til Grunn­lo­vens ytrings­fri­hets­be­stem­mel­se, er det støt­ten til Human Rights Ser­vices, som har vært gitt med uli­ke, vika­ri­e­ren­de moti­ver så len­ge FrP har sit­tet i regje­ring. Jeg sier ikke det­te for­di jeg mis­li­ker HRS, og det de står for. Hvis det had­de vært opp­ret­tet en støtte­ord­ning for uav­hen­gi­ge poli­tis­ke nett­ste­der, da bur­de HRS kun­ne ha fått støt­te på akku­rat de sam­me vil­kår som and­re nett­ste­der kun­ne ha fått støt­te. Men når de, med veks­len­de begrun­nel­ser, gis støt­te bare for­di sen­tra­le FrP-poli­ti­ke­re sym­pa­ti­se­rer med dem, og vil ha en mørke­blå stem­me med bru­ne flek­ker i det offent­li­ge rom, da er det­te høyst pro­ble­ma­tisk — også i for­hold til Grunn­lo­ven. Det sis­te påskud­det har visst vært støt­te til inte­gre­ring, noe HRS abso­lutt ikke dri­ver med. Jeg for­står godt at inte­gre­rings­mi­nis­ter Jan Tore San­ner ikke vil ha dem i sitt bud­sjett.

Print Friendly, PDF & Email

Strengere straffer for netthets?

Foto på top­pen: Tore Sætre , Wiki­me­dia Com­mon, CC 4.0 BY-SA Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion ShareA­like 4.0.

PST vil kom­me trus­ler mot poli­ti­ke­re til livs, og har satt i gang pro­sjek­tet “Ope­ra­sjon hat”. PST-sjef Bene­dic­te Bjør­land sier til NRK:

” Vi øns­ker at trus­ler mot poli­ti­ke­re får ade­kvat opp­føl­ging. At sake­ne etter­fors­kes med kraft og at reak­sjo­nen er der­et­ter. Det er fak­tisk ikke bare poli­ti­ke­re som enkelt­per­soner det­te går utover, det er et demo­kra­tisk pro­blem, ”

En side­be­merk­ning er at klar­språk ikke er et prio­ri­tert områ­de hos PST. Frem­med­ord kan kan­skje vir­ke som en ade­kvat kryp­te­ring av bud­ska­pet.

Trus­ler og nett­hets er et åpen­bart pro­blem. Det er et demo­kra­tisk pro­blem at noen vil true sine menings­mot­stan­de­re, eller bare folk med egen­ska­per de ikke liker — som f.eks. feil hud­far­ge, til taus­het.

Ord­fø­re­ren i Vadsø, Hans-Jacob Bøna, sa til Nyhets­mor­gen på NRK P2 blant annet det­te:

Vi snak­ker ikke om ytrings­fri­het i det hele tatt.”

Vide­re at inju­ri­e­ren­de påstan­der må få kon­se­kven­ser. Uten at han sier det direk­te, føl­ger det av sam­men­hen­gen at han mener det bør straf­fes.

Der tar han feil. Vi kan ikke avfeie ube­ha­ge­li­ge og unøns­ke­de ytrin­ger ved å si at det ikke har noe med ytrings­fri­het å gjø­re. Det har med ytrings­fri­het å gjø­re. Men ytrings­fri­he­ten er ikke abso­lutt. Vi, eller i alle fall de fles­te av oss, aksep­te­rer en del begre­nings­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Spørs­må­let er hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten vi bør og må aksep­te­re. Ytrings­fri­he­ten er retts­lig for­ank­ret i Grunn­lo­ven (Grl) § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­kon­ven­sjonn (EMK) art 10. Beg­ge stil­ler opp kri­te­ri­er for å vur­de­re hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten som kan aksep­te­res.

Con­ti­nue read­ing Stren­ge­re straf­fer for nett­hets?

Print Friendly, PDF & Email

Samfunnstopp arrestert for seksuelle overgrep. Om navngivelse ved omtale av straffbare forhold.

Den­ne kom­men­ta­ren er basert på et kapit­tel i utkast til en bok om “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring” som er plan­lagt utgitt i 2019. Bil­de på top­pen: Foto: Jen­ni­fer Moo, CC BY-ND 2.0.

For en stund siden ble det kjent at per­sonen som til da stort sett had­de vært omtalt som “sam­funns­topp” når medie­ne skrev om saken om sek­su­el­le over­grep, var tid­li­ge­re sats­råd og fyl­kes­mann Svein H Lud­vig­sen. Lud­vig­sens for­sva­rer, Ulf E. Han­sen, sa til Aften­pos­ten at det var “defi­ni­tivt på tide å min­ne om Tøn­ne-saken”. For de som tren­ger en opp­frisk­ning, var det­te saken med et enormt medie­press etter at Øko­krim tok ut til­ta­le mot tid­li­ge­re helse­mi­nis­ter Tore Tøn­ne, som end­te med at han tok sitt liv i desem­ber 2002.

Con­ti­nue read­ing Sam­funns­topp arres­tert for sek­su­el­le over­grep. Om navn­gi­vel­se ved omta­le av straff­ba­re for­hold.

Print Friendly, PDF & Email

Akademisk ytringsfrihet. NTNU og Resett

Første­ama­nu­en­sis Øyvind Eik­rem  ved NTNU ble kalt inn på insti­tutt­le­de­rens kon­tor og utsatt for sterk kri­tikk for å ha latt seg inter­vjue av nett­ste­det Resett. Ytrings­fri­het er vik­tig, og den er sær­lig vik­tig i aka­de­mia. I aka­de­mia skal vi ha en sær­de­les høy tole­ran­se over­for avvi­ken­de, upo­pu­læ­re og kri­tis­ke menin­ger.

Jeg synes Resett er et for­fer­de­lig, høyreks­tremt nett­sted. På nett­ste­det spres fals­ke nyhe­ter, rasis­me, hat og per­son­hets. Selv vil­le jeg ikke ha uttalt meg til det nett­ste­det. En del av ytrings­fri­he­ten er også fri­he­ten til ikke å ytre seg. Øyvind Eik­rem er i sin ful­le rett til å utta­le seg til hvem han vil, om hva han vil, uan­sett hva vi and­re måt­te mene om det han sier og om hvem han utta­ler seg til.

I Uni­ver­si­tets­avi­sa omta­les hen­del­sen slik:

Kort tid etter mot­tar Eik­rem enda en epost fra insti­tut­tets ledel­se, den­ne fra nest­le­der Edgar Mar­tin­sen, hvor han blant annet skri­ver at «som kol­le­ga og ansvar­lig for forsk­ning rea­ge­rer jeg på din kom­men­tar på Resett.» I epos­ten ankla­ger ISAs nest­le­der Eik­rem for ikke å over­hol­de insti­tut­tets verdi­nor­mer, og han opp­ford­rer Eik­rem til å «gå i deg selv», for­di utta­lel­se­ne hans etter nest­le­de­rens kon­klu­sjon «har­mo­ne­rer ikke med et av våre vik­tigs­te stand­punk­ter; respekt og aner­kjen­nel­se.»”

Nest­le­der Edgar Mar­tin­sen må gjer­ne være dypt uenig med Øyvind Ekrem, og må gjer­ne ta til mot­mæle. Men da må han tre ut av rol­len som nest­le­der ved insti­tut­tet, slik at han frem­trer som mot­de­bat­tant på like lin­je med Øyvind Eik­rem.

Con­ti­nue read­ing Aka­de­misk ytrings­fri­het. NTNU og Resett

Print Friendly, PDF & Email

Politiet sletter VG-fotografs bilder. Uakseptabel og ulovlig sensur fra politiet.

Politi­mann slet­tet VG-foto­gra­fens bil­der fra T‑baneulykke i Oslo”, mel­der Aften­pos­ten. Det­te er etter min vur­de­ring uhjem­let, uak­sep­ta­bel og ulov­lig sen­sur fra poli­ti­ets side.

Som all­tid når det gjel­der inn­grep mot ytrin­ger, må vi star­te med Grunn­lo­ven § 100. Det er de fire førs­te led­de­ne som har inter­es­se i den­ne sam­men­hen­gen.

Ytrings­fri­het bør fin­ne sted.

Ingen kan hol­des retts­lig ansvar­lig for å ha med­delt eller mot­tatt opp­lys­nin­ger, ide­er og bud­skap med mind­re det lar seg for­sva­re holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­sø­ken, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Det retts­li­ge ansvar bør være fore­skre­vet i lov.

Fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­ret og hvil­ken som helst annen gjen­stand er til­latt for enhver. Det kan bare set­tes klart defi­ner­te gren­ser for den­ne rett der sær­lig tungt­vei­en­de hen­syn gjør det for­svar­lig holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser.

For­hånds­sen­sur og and­re fore­byg­gen­de for­holds­reg­ler kan ikke benyt­tes med mind­re det er nød­ven­dig for å beskyt­te barn og unge mot ska­de­lig påvirk­ning fra leven­de bil­der. Brev­sen­sur kan ikke set­tes i verk uten­for anstal­ter.”

Con­ti­nue read­ing Poli­ti­et slet­ter VG-foto­grafs bil­der. Uak­sep­ta­bel og ulov­lig sen­sur fra poli­ti­et.

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 — kommentarer til eksamen vår 2018.

Det­te er en kom­men­tar til eksa­mens­opp­ga­ven i RINF 1100, ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, skre­vet for stu­den­ter som var oppe til eksa­men, og for stu­den­ter som skal stu­de­re det­te faget i frem­ti­den.  Opp­gave­teks­ten er til­gjen­ge­lig her.

Noen gene­rel­le kom­men­ta­rer: Det var stilt seks spørs­mål. Noen har valgt å behand­le to spørs­mål fel­les, og noen har i rea­li­te­ten behand­let et spørs­mål under et annet, kan­skje for­di de ikke fikk helt tak i et av spørs­må­le­ne. Så len­ge spørs­må­le­ne er besvart, er det helt greit at man har slått to sam­men to, eller kan­skje behand­let det under en annen over­skrift, i alle fall så len­ge frem­stil­lin­gen fun­ge­rer.

Det­te er et 10-poengs fag for stu­den­ter som i utgangs­punk­tet ikke stu­de­rer juss, og som ikke har noen juri­disk bak­grunn. Det leg­ger pre­mis­se­ne for hvor mye man kan ven­te av stu­den­te­ne i det­te faget.

Jeg må også leg­ge til at det jeg skri­ver her, er hva det etter min vur­de­ring er mulig å få ut av opp­ga­ven, og det­te går nok langt utover hva vi med rime­lig­het kan ven­te av stu­den­ter i et fag som RINF 1100. Con­ti­nue read­ing RINF 1100 — kom­men­ta­rer til eksa­men vår 2018.

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 — eksamensoppgave vår 2018

Arne Dahl var en leder­skik­kel­se i den nok­så løst orga­ni­ser­te grup­pen «Stopp mus­limsk inn­vand­ring». Han had­de star­tet Face­bo­ok­grup­pen som også het «Stopp mus­limsk inn­vand­ring». Den var luk­ket, slik at bare de Arne Dahl eller noen and­re i den ind­re kret­sen rundt Arne Dahl god­kjen­te, fikk bli med­lem­mer. Den had­de ca 300 med­lem­mer. I den­ne grup­pen skrev Arne Dahl blant annet føl­gen­de i et inn­legg:

«Mus­li­me­ne flom­mer inn over våre gren­ser. De har kom­met for å snyl­te på våre vel­ferds­ord­nin­ger. De for­me­rer seg som kani­ner, både med hver­and­re og ved at men­ne­ne vold­tar våre kvin­ner. Om få år vil de være så man­ge at de over­tar sam­fun­net. Da må vi alle under­kas­te oss deres sha­rialo­ver.

Det er en krig mot oss. Vi må for­sva­re vårt land og vår kul­tur før det er for sent. Vi må sten­ge gren­se­ne for folk fra mus­lims­ke land. Alle opp­holds­til­la­tel­ser og stats­bor­ger­skap som har vært gitt, må trek­kes til­ba­ke. De bør sen­des til­ba­ke til lan­de­ne de kom fra. Inn­til de kan sen­des ut, bør de inter­ne­res i egne lei­re. Vi må stop­pe smit­ten. Hvis de ikke kan sen­des ut, må de ste­ri­li­se­res.»

Jour­na­list Peder Ås i Store­vik­pos­ten fikk tips om hva som sto på den­ne Face­bo­ok­si­den, og fikk over­sendt en kopi. Han gjen­ga det som er gjen­gitt oven­for. Han kon­tak­tet Arne Dahl. Arne Dahl sa at avi­se­ne ikke had­de noe med hva som ble skre­vet i luk­ket grup­pe på Face­bo­ok.

Det had­de vært bråk og en del volds­epi­so­der ved arran­ge­men­ter i regi av «Stopp mus­limsk inn­vand­ring». Fle­re av Arne Dahls til­hen­ge­re var dømt for vold mot inn­vand­re­re. Peder Ås spur­te Arne Dahl om han aksep­ter­te slik opp­tre­den.

«Jeg har ald­ri opp­ford­ret til vold mot mus­lims­ke inn­vand­re­re. Men de er våre fien­der, og folk må selv vel­ge hvor­dan de vil aksjo­ne­re. Det er ikke min opp­ga­ve å pas­se på mus­li­me­ne, men jeg har ikke noe ansvar for hva and­re gjør.»

Alt det­te sto på trykk i Store­vik­pos­ten, sam­men med et bil­de som var tatt av Arne Dahl noen måne­der tid­li­ge­re, da han holdt en appell for sine til­hen­ge­re på tor­get i Store­vik.

Caro­li­ne Vold, som var leder av Anti­ra­sis­tisk grup­pe i Store­vik, rea­ger­te på det­te, og anmeld­te Arne Dahl, jour­na­list Peder Ås, redak­tø­ren i Store­vik­pos­ten Åse Vold og Face­bo­ok for rasis­tis­ke ytrin­ger.

Arne Dahl vis­te til at ytrings­fri­he­ten ikke bare var for­be­holdt folk med poli­tisk kor­rek­te menin­ger. Det måt­te være lov å argu­men­te­re for å stop­pe den mus­lims­ke inn­vand­rin­gen til Nor­ge. Dess­uten måt­te han kun­ne skri­ve hva han vil­le i en luk­ket grup­pe å Face­bo­ok.

Han kun­ne ikke hol­des ansvar­lig for det som sto i Store­vik­pos­ten. Han had­de ikke sendt noe til dem, og had­de bare svart på noen spørs­mål fra Peder Ås. Han men­te også at Store­vik­pos­ten ikke had­de lov til å tryk­ke bil­det av ham.

Spørs­mål 1:

Er Arne Dahls utsagn lov­li­ge?

Spørs­mål 2:

Kan Arne Dahl hol­des ansvar­lig for det han har skre­vet i den­ne type luk­ket grup­pe på Face­bo­ok?

Spørs­mål 3:

Kan Arne Dahl hol­des ansvar­lig for at Peder Ås gjen­gir det han svar­te på spørs­mål fra Peder Ås?

Spørs­mål 4:

Kun­ne Store­vik­pos­ten tryk­ke bil­det av Arne Dahl?

Peder Ås hev­det at det var vik­tig å få fram hva slags grup­per vi had­de i sam­fun­net. Pres­sen måt­te kun­ne gjen­gi hva som ble sagt i sli­ke grup­per, uten at de selv kun­ne hol­des ansvar­li­ge for even­tu­el­le rasis­tis­ke utsagn, så len­ge de var kor­rekt gjen­gitt. Han måt­te også kun­ne gjen­gi de svar han fikk på noen opp­kla­ren­de spørs­mål.

Åse Holm sa at hun ikke had­de ruk­ket å lese den­ne saken før den ble tryk­ket, og at hun der­for ikke kun­ne hol­des ansvar­lig

Spørs­mål 5:

Kan Peder Ås hol­des ansvar­lig for å ha gjen­gitt Arne Dahls inn­legg og hans svar om vold mot inn­vand­re­re?

Spørs­mål 6:

Kan Åse Holm hol­des ansvar­lig for den artik­ke­len som Peder Ås skrev?

Alle spørs­mål skal besva­res og sva­re­ne skal begrun­nes.

Print Friendly, PDF & Email

Maleriet av Sylvi Listhaug, retten til eget bilde og en pensjonert høyesterettsadvokat.

En pen­sjo­nert høy­este­retts­ad­vo­kat Sver­re Thu­ne, skri­ver i Aften­pos­ten 10. april om male­ri­et av Syl­vi List­huag. Han mener det var ulov­lig å male og stil­le ut bil­det., og at et utbyt­te ved et even­tu­elt salg, samt male­ri­et, bør inn­dras etter straffe­lo­ven kapit­tel 13 om inn­drag­ning, som inn­drag­ning av utbyt­te fra straff­bar hand­ling.

Et kort svar til Sver­re Thu­ne er pub­li­sert i Aften­pos­ten. I over­skrif­ten står det at det er kor­te inn­legg tors­dag 12. april, men de er på nett alle­re­de om kvel­den tirs­dag 10. april. I folke­opp­lys­nin­gens tje­nes­te pub­li­se­rer jeg også den­ne litt mer utfyl­len­de kom­men­ta­ren.

Om hvor­for det er ulov­lig, skri­ver Sver­re Thu­ne:

Etter ånds­verk­lova para­graf 45 c er det ulov­leg å foto­gra­fe­re ein per­son utan sam­tyk­ke og stil­le ut foto­gra­fi­et offent­leg. Den­ne bestem­mel­sen bør kun­ne anven­des ana­lo­gisk på eit male­ri. Det kan ikkje vera stør­re grunn til å laga eit male­ri av ein per­son og stil­le det ut utan sam­tyk­ke enn å gje­re det same med eit foto­gra­fi.”

Han er full­sten­dig på jor­det.

Con­ti­nue read­ing Male­ri­et av Syl­vi List­haug, ret­ten til eget bil­de og en pen­sjo­nert høy­este­retts­ad­vo­kat.

Print Friendly, PDF & Email

Det er ikke ulovlig å offentliggjøre navn på en tiltalt. Nye stunt fra Petter Northug

Foto på top­pen: Tore Sætre , Wiki­me­dia Com­mon, CC 4.0 BY-SA Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion ShareA­like 4.0.

Petter Nort­hug har nok en gang ertet på seg folk, den­ne gan­gen ved å offent­lig­gjø­re nav­net på en fot­ball­spil­ler i Mol­de som er til­talt for vold­tekt. Det er i utgangs­punk­tet ikke noe for­budt mot å offent­lig­gjø­re nav­net å en per­son som er til­talt i en straffe­sak.

Når ved­kom­men­de er til­talt, da er det ikke len­ger bare en beskyld­ning, eller noen som har anmeldt ved­kom­men­de, kan­skje med tyn­ne bevis. Når påtale­myn­dig­he­te­ne har valgt å rei­se til­ta­le, da har de vur­dert bevi­se­ne og fun­net at bevi­se­ne er til­strek­ke­li­ge til at til­tal­te kan døm­mes for for­hol­det. Hvis påtale­myn­dig­he­te­ne ikke anser bevi­se­ne for å være til­strek­ke­lig ster­ke, tar de ikke ut til­ta­le. Til­tal­te er ikke dømt, og skal der­for anses for uskyl­dig inn­til even­tu­ell dom er avsagt. Men det er fore­tatt en kva­li­fi­sert vur­de­ring av saken og bevi­se­ne.

Vi kan star­te med det som er det selv­føl­ge­li­ge utgangs­punk­tet, men som ofte glem­mes når man skal dis­ku­te­re sli­ke saker: Ytrings­fri­het. Ytrings­fri­he­ten er ikke abso­lutt. Men et krav som føl­ger av Grunn­lo­ven § 100 annet ledd, sis­te punkt­um, er at begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten skal være fast­satt i lov.

Con­ti­nue read­ing Det er ikke ulov­lig å offent­lig­gjø­re navn på en til­talt. Nye stunt fra Petter Nort­hug

Print Friendly, PDF & Email

Visjon Norge og Jan Hanvold misbruker opphavsrett for å kneble ytringsfrihet #heleneharepus

Penge­pre­di­kan­ten i Visjon Nor­ge, Jan Han­vold, har påbe­ropt seg opp­havs­rett for å fjer­ne mate­ria­le som han åpen­bart mis­li­ker at skal bli kjent. De har sør­get for å få twit­ter­kon­to­en @smultringer , også kjent som Hele­ne Hare­pus (der­for hashtag #helene­hare­pus), sus­pen­dert fra Twit­ter. Det­te er mis­bruk av opp­havs­rett for å sen­su­re­re og kneb­le kri­tis­ke ytrin­ger. Så langt har han dess­ver­re lyk­kes. De reg­le­ne han har påbe­ropt seg, er USAn­ske og ikke nors­ke reg­ler. Og Twit­ter inn­ret­ter seg etter USAn­ske reg­ler.

Stor sett drei­er det seg om video­klipp som viser fram den gal­ska­pen han dri­ver med. Saken er nær­me­re omtalt her. Her er NRK Brenn­punkts pro­gram om penge­pre­di­kan­ten Jan Han­vold.

Penge­pre­di­kan­ten Jan Han­vold opp­trer som Guds selv­ut­nevn­te kas­se­rer,  som sier at gjer­ri­ge folk, alt­så de som ikke gir sto­re beløp til Jan Han­vold og hans virk­som­het, går til Hel­ve­te.

Det kun­ne ha vært inter­es­sant å få en teo­lo­gisk under­byg­gel­se av hans gjerrighetspåstander.Sjansen for hel­bre­del­se er stør­re om man gir ham 10.000 kr, enn om de gir mind­re beløp.

Man må akti­vi­se­re sin tro, sier penge­pre­di­kant Jan Han­vold. Man kan ikke bare ven­te på at noe skal kom­me dalen­de ned fra him­me­len. Man må så for å kun­ne høs­te. Bønn er alt­så ikke nok, hvis den ikke føl­ges av bety­de­li­ge bestik­kel­ser som skal kana­li­se­res gjen­nom Jan Han­vold, og har tar en stor pro­vi­sjon for å ta i mot og for­val­te de pen­ge­ne. Jeg er ikke en reli­giøs per­son, og ikke spe­si­elt bibel­kyn­dig. Men jeg kan ikke hus­ke at Jesus noen gang skal ha sagt at man må beta­le pen­ger for å få nåde fra Gud. Men penge­pre­di­kan­ter som Jan Han­vold har det med å dik­te opp sin egen gud, som de kan kana­li­se­re sine egne tan­ker og dine pen­ger gjen­nom.

Con­ti­nue read­ing Visjon Nor­ge og Jan Han­vold mis­bru­ker opp­havs­rett for å kneb­le ytrings­fri­het #helene­hare­pus

Print Friendly, PDF & Email