Category Archives: Ytringsfrihet

VGs billedbruk i omtalen av advokatfirmaet Rogstad. Høyesterett har talt

Så kom omsider den dommen noen av oss har ventet på en stund, om VGs bruk av bilder i sin omtale av advokatfirmaet Rogstad. Jeg fulgte VGs artikler om advokatfirmaet Rogstad med stor interesse. Dette er VGs samleside med disse artiklene. Men jeg har ikke nå gått tilbake til disse artiklene for å se på den konkrete billedbruken. Det er også påfallende at VG per i dag, 7. juni 2022, ikke har omtalt dommen, i alle fall ikke på nettet.

Det er et skille i åndsverkloven mellom fotografiske verk som er beskyttet av opphavsrett, og fotografiske bilder som har vern etter den særlige regelen i åvl § 23. For at noe skal være et fotografisk verk, må det være “uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats”. Fotokunst handler om å fange øyeblikket, når motiv, lys osv er det rette. Det gjelder også portretter. Et virkelig godt portrett klarer “å fange sjelen” til den som blir porettert. Jeg er ikke i tvil om at Morten Krogvolds portretter er fotografiske verk, selv om han sikkert også har noen mindre vellykkede bilder som han ikke offentliggjør. Men de selfiene folk til stadighet tar, er ikke fotografiske verk.

Continue reading VGs billedbruk i omtalen av advokatfirmaet Rogstad. Høyesterett har talt

Ytringsfrihet i akademia. Noen refleksjoner etter Eikremsaken ved NTNU

<edit> Det var visst skjedd en feil ved publiseringen av første versjon, slik at mye av teksten kom to ganger. Det er nå (forhåpentligvis) rettet opp </edit>

Konflikten mellom Øyvind Eikrem og NTNU er forlikt. Vi jusprofessorer forstår at parter kan velge å inngå forlik fremfor en lang tvist i rettsapparatet med et utfall som ingen kan forutsi. Men vi liker det ikke når det er saker som reiser spørsmål av prinsipiell rettslig betydning. Da vil vi ha en rettslig avklaring, helst fra Høyesterett.

Forliket, slik det er omtalt i media innebærer i kortversjon at Øyvind Eikrem får lønn i fem år uten å ha noen arbeidsplikter. Før NTNU gikk med på dette hadde de brukt mer enn 3 mill til advokater. Jeg tviler på at NTNU ville ha gått med på et så romslig og dyrt forlik hvis de hadde trodd at de hadde en god sak.

Continue reading Ytringsfrihet i akademia. Noen refleksjoner etter Eikremsaken ved NTNU

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Innledning

Først litt generelt om denne type oppgave, som i justerminologi kalles praktikum. Man skal gjøre det som er nødvendig for å komme fram til en rettslig forankret og begrunnet løsning av de spørsmål oppgaven reiser. Det er et poeng å få fram det som er relevant og utelukke det som ikke er relevant. Det er ikke en oppgavetype hvor man skal demonstrere hvor mye man kan. En omfattende redegjørelse for det som ikke er relevant for løsningen gir i alle fall ikke plusspoeng.

Selv om man vanligvis har mange hjelpemidler tilgjengelig, og på hjemmeeksamen i praksis alle hjelpemidler, må man ha lært det man skal kunne før eksamen. Det nytter ikke å lære seg det nødvendige under eksamen. Enkelte besvarelser er preget av at her har noen lett febrilsk etter noe man kan støtte seg til, og har skrevet med utgangspunkt i det. Det går sjelden, om noen gang, bra.

Mange har tydeligvis problemer med å disponere tiden. Vi ser det ved at det er omfattende drøftelser av de første spørsmålene, og så blir det veldig knapt mot slutten. Uansett hvilket fag man studerer, så er det å disponere tiden riktig under eksamen kritisk. Det er noe man bør ha arbeidet med på forhånd, slik at man er mentalt forberedt på selve eksamenssituajonen når starten går.

RINF 1100 er et fag med 10 studiepoeng, utviklet for studenter som ikke primært studerer jus. Det er et fag hvor det ikke forutsettes juridiske forkunnskaper. Besvarelsene blir bedømt på en annen måte enn om det hadde vært et fordypningsfag for jusstudenter.

 

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.

Alle tidligere eksamensoppgaver i RINF 1100, uten kommentarer-

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 6. Har Marte Kirkerud krav på å få vite hvor avisen har fått sine opplysninger om henne fra?

“Hun [Marte Kirkerud] oppsøkte redaktør Solveig Storevik, og krevde å få vite hvem som hadde fortalt avisen om at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser.”

Dette er et spørsmål om pressens kildevern.

Kildevernet står sterkt og er en av pressens grunnverdier. Generelt er taushetsretten en del av ytringsfriheten. Vi har ingen plikt til å gi opplysninger med mindre det er en lovhjemlet opplysningsplikt. Pressen har en utvidet taushetsrett ved at den i straffeprosessloven § 125 og tvisteloven § 22-11 langt på vei er fritatt fra den generelle plikten til å forklare seg som vitner for domstolene.

Marte henvender seg til redaktøren av en avis (trykt skrift), så det er ingen tvil om at bestemmelsene om utvidet taushetsrett (kildevern) kommer til anvendelse her.

I denne saken er det liten grunn til å gå inn på muligeten til å pålegge pressen å gi opplysninger. Det er ingen vektige samfunnsinteresser som tilsier at slike opplysninger må gis i en sak som denne. Oppgaven gir ingen oppfordring til å drøfte unntak fra kildevernet.

 

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.

Alle tidligere eksamensoppgaver i RINF 1100, uten kommentarer-

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 5. Hadde avisen rett til å publisere bildet av Marte Kirkerud?

“Artikkelen var illustrert med et bilde fra en demonstrasjon mot innvandring, hvor Marte hadde en fremtredende plass.”

Dette er et spørsmål om retten til eget bilde, etter åvl § 104. Utgangspunktet er at man må ha samtykke til å gjengi fotografi av person offentlig. Vi kan konstatere at et bilde som trykkes i avisen gjengis offentlig. Vi har ikke sett bildet, men det opplyses at Marte hadde en fremtredende plass, og da må vi kunne gå ut fra at hun var gjenkjennelig. Marte hadde ikke samtykket til offentliggjøringen av bildet.

Det er fem unntak fra samtykkekravet i åvl § 104. Det er bare de tre første som det er grunn til å vurdere i denne sammenhengen.

Continue reading RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 5. Hadde avisen rett til å publisere bildet av Marte Kirkerud?

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 4. Var det riktig av politiet å henlegge Marte Kirkeruds anmeldelser mot Lars Holm og mot lokalavisens journalist og redaktør?

Dette bør være enkelt. Politiet etterforsker og eventuelt påtaler straffbare forhold. Ærekrenkelser er ikke straffbare hos oss. Det var derfor riktig av politiet å henlegge anmeldelsene som “intet straffbart forhold”.

Noen kommer nærmest med en reprise av drøftelsene under spørsmål 2 og 3, og diskutere ytrngenes innhold, grad av krenkelse, osv. Men det er ikke relevant i denne sammenhengen.

Rent oppgaveteknisk kan spørsmål som dette være vanskelige. Det krever en viss faglig selvsikkerhet for å kunne avgjøre et spørsmål på et så enkelt grunnlag, og denne faglige selvsikkerheten mangler ofte studenter. Man har en tendens til å komme med unødvendige begrunnelser mer for å overbevise seg selv, enn at det er nødvendig for å avgjøre spørsmålet.

 

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.

Alle tidligere eksamensoppgaver i RINF 1100, uten kommentarer-

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 3. Var lokalavisens omtale av Marte Kirkerud ærekrenkende?

Vi har fått opplyst følgende om avisoppslaget.

Overskriften var “Rasisme i kebabkø”. Og i artikkelen ble Marte Kirkerud omtalt som nynazist og rusmisbruker. Det sto at Marte også tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser, men disse sakene var blitt henlagt.

Var avisartikkelen krenkende?

Overskriften er i seg selv uproblematisk. Problemet er at Marte navngis (det er ikke utrykkelig sagt i oppgaven), at hun omtales som nynazist og rusmisbruker. Videre omtale av tidligere anmeldelser. Det kan ikke være særlig mye tvil om at et avisoppslag som dette kan krenke Marte Kirkeruds omdømme.

Vi kan starte med om utsagnene er faktspåstander eller vuderinger. Det å kalle en person en nynazist er etter min vurdering en beskyldning eller en faktapåstand. I saken om “nazifrisør”, LG-2018-41075-2, drøfter lagmannsretten bruken av uttrykket “nazi”. De skriver følgende:

“Lagmannsretten sluttar seg til dette. Ein vanleg tilhøyrar vil på bakgrunn av Hijab-saka, som fremføringa av songen heilt klart viste til, ikkje oppfatte «nazi-frisør» til at A vart skulda for å vere ein nazist eller hadde nazisitiske sympatiar.

Den forståinga av omgrepet «nazi-frisør» som lagmannsretten legg til grunn, er ein karakteristikk og verdivurdering av ein person med ein særleg streng og rigid måte å vere på, eller ein person med ytterleggåande synspunkt som nemnd. Til samanlikning kan nemnast at i EMD sin dom av 21. mars 2000 i saka Wabl-Østerriket vart «nazi-journalism», som òg var ei nylaga ord, ut frå sin samanheng karakterisert som eit «value-judgment”

Det er et stykke fra å være rasist til å være nynazist, og lagmannsretten legger i nevnte sak til grunn at sangen ikke innebar en beskyldning om at vedkommende var nazist, noe avisoppslaget i oppgaven gjør. Dette er etter min vurdering en ærekrenkende ytring.

Avisen skriver også at Marte var rusimisbruker. Her er det et poeng at alkhol er et rusmiddel, og det er et rusmiddel som antageligvis har lagt større samfunnsmessige skadevirkninger enn narkotika. Avisen har ikke beskyldt MK for å misbruke narkotika.

fyldestgjørende faktisk grunnlag

Ved vurderingen av om man kan holdes ansrvalig, skal det etter skl § 3-6a annet ledd blant annet legges vekt på om ytringen bygget på “et fyldestgjørende faktisk grunnlag”.

Det er heldigvis ikke like mange nynazister som det er er rasister. Oppgaven gir oss ingen holdepunkter for å hevde at Marte er nynazist, annet enn uttalelsene i gatekjøkkenkøen, og at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser. Dette kan ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å hevde at MK er nynazist.

I oppgaven er det opplyst at MK hadde betydelige alkoholproblemer, slik at avisen antageligvis hadde tilstrekkelig faktisk grunnlag for å hevde dette.

“ytringens grad av krenkelse”

Beskyldninger om å være nynazist, samt påstand om at hun er rusmisbruker, innebærer etter min vurdering alvorlige krenkelser.

“om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse”

MK var blitt gitt mulighet til å komme med imøtegåelse, men hadde bare avfeid journalisten. Dette taler mot MK.

“allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem”

Rasisme er et alvorlig problem, og allmenne interesser kan tilsi at mediene tar tak i dette. Men et oppslag hvor en person navngis og betegnes som nynazist og rusmisbruker, det har ingen allmen interesse. Grensen mellom ærekrenkelse og krenkelse av privatliv er ikke alltid helt skarp. Påstand om at en person er rusmisbruker kan være en krenkelse av privatlivets fred, og da kan det være en krenkelse selv om det er sant. Men oppgaven spør om ærekrenkelser, og da er det ingen grunn til å drøfte krenkelse av privatlivets fred.

Det er generelt begrenset adgang til å omtale politianmeldelser, og det er vanskelig å se noen grunn til at avisen omtaler henlagte anmeldelser.

Min konklusjon er at avisoppslaget er ærekrenkende.

 

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Kommentarer til tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1100 - Ytringsfrihet og medieregulering. Dette er kommentarer skrevet for studenter, det er ikke sensorkommentarer. Det finnes ikke lignende kommentarer til andre eksamensoppgaver enn de som er inkludert her.

Alle tidligere eksamensoppgaver i RINF 1100, uten kommentarer-

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 2. Var Lars Holms utsagn en ærekrenkelse?

Lars Holm sa følgende:

«Rasister er ikke gode nordmenn»

Ansvar for ærekrenkelser er nå regulert i skadeserstatningsloven § 3-6a. Spørsmål 3 gjelder også ærekrenkelse, og da kan man rent oppgaveteknisk vurdere hva som skal drøftes under hvilket spørsmål. Det er ingen grunn til å diskutere det samme spørsmålet to ganger. I denne oppgaven er det nærliggende å ha en mer inngående drøftelse under spørsmål 3 enn under spørsmål 2. Det er alltid enklere å kunne vise tilbake til en tidligere drøftelse, enn å vise til at dette vil bli drøftet senere. Men vi må alltid forholde oss til oppgaven slik den er.

Continue reading RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 2. Var Lars Holms utsagn en ærekrenkelse?

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 1.

1. Er Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet straffbare?

Utgangspunkt

Dette var Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet:

«Din jævla utlending. Ikke kom her og ta plassen fra oss som bygde landet», svarte Marte. «Det var masse plass foran deg. Kom deg tilbake der du kom fra. Vi trenger og vil ikke ha apekatter som smitter gode nordmenn med korona!»

Spørsmålet er om uttalelsene er straffbare etter strl § 185. Det er ikke nødvendig å starte med “Adam og Eva” hver gang man skal løse en oppgave. Det er ganske mange som skriver mye om ytringsfrihet generelt, om Grl § 100 og EMK art 10. Vi kommer selvsagt ikke unna disse når strl § 185. skal vurderes mot ytringsfriheten. Men å skrive en generell innledning om dette er i praksis å kaste bort tid.

For oversiktens skyld gjengir jeg lovbestemmelsene i denne gjennomgangen, men det er det ikke nødvendig å gjøre i en eksamensbesvarelse. Man bør av flere grunner ikke gjengi dem. Til eksamens skriver man for sensorene, og man må kunne regne med at sensorene kjenner disse bestemmelsene og har dem tilgjengelig. I en gjennomgang som dette skriver jeg for studenter og eventuelt andre interesserte, som neppe er like fortrolige med dette som vi må kunne regne med at sensorene er. Strl § 185 første ledd lyder:

Continue reading RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 1.

RINF 1100 eksamen 2021. Oppgaveteksten

RINF 1100 – ytringsfrihet og medieregulering, vår 2021

Ilyas var født i Norge av foreldre som hadde innvandret fra Pakistan. En sen kveld sto han utenfor et gatekjøkken. Marte Kirkerud, som var ganske beruset, stilte seg foran ham i køen. Ilyas pekte bakover og sa at hun fikk stille seg bakerst som andre.

«Din jævla utlending. Ikke kom her og ta plassen fra oss som bygde landet», svarte Marte. «Det var masse plass foran deg. Kom deg tilbake der du kom fra. Vi trenger og vil ikke ha apekatter som smitter gode nordmenn med korona!»

Lars Holm, som også sto i køen, reagerte på det Marte Kirkerud sa. «Rasister er ikke gode nordmenn», sa han. «Det var god plass foran ham i køen fordi det faktisk er noen som tar smittevern alvorlig».

Continue reading RINF 1100 eksamen 2021. Oppgaveteksten