Slektningene etter motstandsfolk som har fått en antagelig feilaktig omtale i Marte Michelets bok “Hva visste hjemmefronten” har fått John Christian Elden til å rasle med sabelen på sine vegne. Jeg skriver “antagelig feilaktig”. Jeg er ikke historiker og har ikke gransket kildene. Jeg har ikke noe mening om det historiske, men noterer meg at Marte Michelet har beklaget en del av det som står i boken.

Jeg har tidligere trukket fram Marte Michelets bok og motboken som eksempler på hvordan ytringsfriheten fungerer og skal fungere. Vi har en ytringsfrihet som er fastslått i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10. En av ytringsfrihetens begrunnelser er å få fram sannhet. Dette betyr ikke en sannhet godkjent av noe sannhetsministerium, hva enten det er myndighetsoppnevnt eller selvoppnevnt. Vi står fritt til å ytre oss om det vi mener og tror er sant. Tar vi feil, får andre ta til motmæle og korrigere, slik det et gjort i motboken. Vi krever ikke at det vi mener er usant skal trekkes tilbake og strykes fra historien. Eller vi har i alle fall ikke rettslig grunnlag for et slikt krav.

Donald Trump er utestengt fra Twitter for alltid. Jeg godtet meg da jeg leste det. Jeg er ikke bedre. Men etter litt ettertanke, kom jeg til at det er dypt problematisk. Selv om vi umiddelbart kan more oss over at verdens enn så lenge mektigste mann utestenges fra sitt favorittmedium, bør vi være i stand til å tenke prinsipielt.

Vi bør ikke være dobbeltmoralske slik at vi synes det er helt OK at de vi ikke liker utestenges, mens vi mener det er uakseptabelt når de vi sympatiserer med utestenges, som da Anine Kierulf ble midlertidig utestengt fra Facebook etter å ha postet et bilde av Hitler, og da Facebook blokkerte Aftenpostens gjengivelse av det ikoniske bildet av Vietnamjenta som rømmer fra napalmbombene.

Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? har skapt mye og hard debatt, og debatten har blusset opp igjen to år etter at boken ble utgitt. Jeg synes den er overraskende hard. Jeg sitter med det inntrykk at man er mer opptatt av å skulle ta Marte Michelet mer enn av å ta tak i de spørsmål hun reiser, for å komme videre i vår forståelse av disse.

Jeg har nevnt på Twitter at jeg vil bruke denne debatten som eksempel på en viktig side ved ytringsfriheten: Sannhet, og at vi kommer nærmere en slags sannhet om vi alle kan komme med vår versjon. Noen av oss vil ta feil. Men som Francis Bacon har sagt: Sannheten kommer lettere fram gjennom feil enn gjennom forvirring. Så kan andre til til motmæle. Vi finner kanskje ikke Sannheten med stor S, men vi kommer kanskje litt nærmere.

Dette førte til overraskende sterke reaksjoner fra folk som ikke forsto, eller ikke ville forstå mitt poeng. Et synspunkt som gikk igjen hos flere, var omtrent slik: Marte Michelet tar feil, hennes bok er skadelig og burde ikke ha vært utgitt. Sagt på en annen måte: Marte Michelet burde ha vært sensurert fordi mange historikere mener at hun tar feil. Marte Michelet og hennes forlag Gyldendal må tåle kritikk, noe de har fått. Og de har selvsagt rett til å ta til motmæle og forsvare seg mot denne kritikken. Dette er en viktig side ved ytringsfriheten.

Høyesterett avsa 5. november 2020 en dom, HR-2020-2133-A, hvor de opphevet en dom fra Eidsivating lagmannsrett, hvor en person var blitt frifunnet fra tiltale om brudd på strl § 185 om hatefulle og diskriminerende ytringer.

Vanligvis vil Høyesterett, når de opphever en frifinnende dom, henvise saken til ny behandling i lagmannsretten, basert på den rettsanvendelse som Høyesterett har lagt til grunn. Men de kan i noen tilfeller også velge å avsi fellende dom, noe de gjorde i denne saken. Jeg går ikke inn på de prosessuelle vilkår for at Høyesterett skal kunne avsi fellende dom i en slik sak.

Saksforholdet er beskrevet slik i Høyesteretts dom:

«Lørdag 10. august 2019 ca. kl. 02.45 i —gata 00i X, ved matkøen til Y, sa hun blant annet til B‘dra deg hjem der du kom fra, din jævla utlending’ og ‘sånne som deg kan dra hjem til Afrika igjen’ og/eller lignende. Hun sa også til B‘hvordan kan du spise når folk i Afrika sulter?’ og ‘bryr du deg ikke om folk i Afrika?’ og/eller lignende.»

Tiltalen og dommen omfattet også vold mot og forulemping av politiet, men den delen av saken kommenterer jeg ikke. Men det betyr at straffutmåligen i denne saken omfatter mer enn bare hatefulle og diskriminerende ytringer.