Category Archives: Ytringsfrihet

Ny bok: Ytringsfrihet og medieregulering

I dag fikk jeg endelig et eksemplar av min nye bok “Ytringsfrihet og medieregulering” i hånden. Ytringsfrihet har “alltid” opptatt meg, selv om det ble til at jeg som universitetsjurist i stor grad kom til å arbeide med andre spørsmål. Man rekker ikke alt.

Da vi for en del år tilbake, jeg husker ikke når det var, etablerte studieprogrammet “Digitale medier” i et samarbeid mellom Institutt for informatikk, Institutt for medier og kommunikasjon og Det juridiske fakultet ved Institutt for rettinformatikk (som siden har blitt omorganisert til senter), var jeg ikke i tvil om hvilke to juridiske emner som skulle inngå i et slikt studieprogram: Ytringsfrihet og opphavsrett. Noen ville sikkert ha ment at vi også burde ha hatt med personvern, men det var ikke plass til mer enn to slike emner innenfor de rammer vi hadde. Så da ble det slik.

Dessverre fant noen i sin “klokskap” på at de ville legge ned studieprogrammet. Universitetet i Oslo er ikke organisert for å kunne drive slike tverrfaglige programmer. Det snakkes stadig om hvor viktig tverrfaglighet er, men slike initiativer har en tendens til å dø omtrent på denne måten: Når pionertiden er over, må det plasseres i linjen ved et eller annet institutt. Digitale medier ble plassert hos Institutt for informatikk. Instituttene velger gjerne å prioritere “den sentrale”, hvilket gjerne er det de alltid har drevet med. Det som grenser mot andre fag, prioriteres ned og forvitrer. Slik døde programmet “Digitale medier”, og slik har jeg også sett annen tverrfaglig virksomhet dø. Påfallende ofte er det noen fremsynte som har etablert programmene, og så blir de lagt ned omtrent på det tidspunkt interessen er i ferd med å “ta av”. For meg er det ganske åpenbart at det er behov for et studietilbud om digitale medier.

Continue reading Ny bok: Ytringsfrihet og medieregulering

Kan politiet nekte folk å filme eller fotografere deres handlinger?

Utgangspunktet for denne kommentaren er en sak omtalt i Dagbladet, hvor en person har fått et forelegg på 8 000 kr etter å ha filmet at politiet anholdt en gutt. Jeg kjenner ikke saken annet enn gjennom denne avisomtalen, med den risiko og de feilkilder det innebærer å basere seg på medieomtale.

Det er også grunn til å minne om at mobilkameraer antageligvis er noe av det som i dag har betydd mest for f.eks. fargedes rettigheter, som filmingen av arrestasjonen og drapet på George Floyd i USA. Også i Norge har det vært fremsatt påstander om at politiet opptrer diskriminerende overfor mørkhudede ungdommer. Det blir stort sett benektet fra politiets side. Vi kan tror hva vi vil om det. Jeg har ikke grunnlag for å påstå at det faktisk er slik, men jeg har en mistanke om at det stemmer. Derfor er det ønskelig med dokumentasjon, og det overrasker ikke at politiet ikke ønsker at kritikkverdig opptreden dokumenteres.

I saker av denne typen pleier jeg å starte med ytringsfriheten og Grl § 100. Dennes tredje ledd lyder:

“Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.”

Continue reading Kan politiet nekte folk å filme eller fotografere deres handlinger?

Fuck the Police

Rapperen Marcus Kabelo Møll Mosele, som kaller seg Kamelen, ropte “Fuck the Police” fra scenen under en konsert i Kristiansand. For dette har politimesteren i Agder belønnet ham med et forelegg på 12 000 kr. Heldigvis er forelegget ikke vedtatt, så det kommer til å bli minst én omgang i retten.

Hjemmelen for forelegget er straffeloven § 156 annet ledd, som lyder:

“Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.”

Politiet dukket visstnok opp på konserten på grunn av noen ordensforstyrrelser, uten at jeg vet noe mer om disse.

Jeg satte “Fuck the Police” som overskrift på denne kommentaren. Det kan jeg trygt gjøre. Uansett om noen politifolk skulle føle seg forulempet av dette, så er det ikke under utførelsen av deres tjeneste, så bestemmelsen omfatter ikke denne type kommentarer. Kamelen kan gjerne lage en sang som han kan kalle “Fuck the Police”, uten at politiet kan reagere mot det.

Continue reading Fuck the Police

RINF 1100. Eksamen vår 2020, med kommentarer.

Dette er en kommentar til eksamensoppgaven i faget RINF 1100 Ytringsfrihet og medieregulering, våren 2020. Den er først og fremst ment som en felles tilbakemelding til studenter som var oppe til eksamen, samt å være til hjelp for fremtidige studenter. Selve oppgaveteksten finnes her.

Litt generelt om eksamen i denne koronatiden

Eksamen våren 2020 ble gjennomført som hjemmeeksamen. Det var en avgjørelse preget av panikken da koronapandemien førte til nedstengt universitet. Det var ikke en tradisjonell hjemmeeksamen, hvor man gjerne har ganske lang tide, kanskje to uker på eksamen. Dette var skoleeksamen hjemme, som skulle gjennomføres på omtrent samme tid som en vanlig skoleeksamen. Men kildetilgangen var som ved annen hjemmeeksamen, med all litteratur tilgjengelig, fri tilgang til internett, osv. Det er fristende å si at dette ikke var særlig vellykket. Mange besvarelser bærer preg av intens googling og at kandidaten har lett i litteratur og andre kilder, for å finne noe som så ut til å kunne brukes.

Det man ikke har lært før eksamen, det rekker man ikke å lære under eksamen. Under eksamen må man basere seg på og stole på det man kan. Alle har nå tilgang til en litt begrenset versjon av Lovdata Pro under eksamen. Man har blant annet ikke tilgang til lovforarbeider og juridiske artikler.

Det ble ikke satt karakterer på denne oppgaven, bare bestått/ikke bestått. Det er det ganske mange som bør være glade for, for det var usedvanlig mange dårlige besvarelser denne gangen. Men det var også enkelte som ved dette gikk glipp av en god karakter.

Continue reading RINF 1100. Eksamen vår 2020, med kommentarer.

RINF 1100 – (ytringsfrihet og medieregulerin) eksamensoppgave vår 2020

Marte Kirkerud var adoptert fra Korea, og hadde et asiatisk utseende. Ved siden av studiene arbeidet hun i den lokale KIMA-butikken. Like før kl 18 en lørdag kom Peder Ås inn i butikken for å kjøpe øl. Det var kø foran den kassen hvor Marte Kirkerud satt, alle sto med foreskrevet koronaavstand. Køen var ganske lang, men ikke særlig tett. Peder gikk forbi køen. Marte ga ham beskjed om at han måtte stille seg i køen, han som andre. Peder mente at det ikke var noen kø når folk sto og hang i området foran kassen, og at han måtte få betale nå, før ølsalget stengte kl. 18. De andre som sto i køen, gjorde klare tegn til at han fikk stille seg bak, og flere pekte på at de også hadde øl i sine handlevogner.

Motvillig stilte Peder seg i køen. Da han kom fram til kassen, var klokka blitt 18.03. Marte fortalte at ølsalget stengte kl 18, og at hun ikke hadde lov til å selge ham øl. Da ble Peder særdeles sur. Han hadde kommet inn i butikken før klokken var blitt 18, og det var ikke hans feil at det var for få kasser åpne, og at det bare satt trege skjevøyer i kassene. De kunne ikke være så urimelige og firkantede. Det var ikke første gang noen hadde villet kjøpe øl rett etter at ølsalget stengte, så Marte svarte rolig at kassene var slik at det ikke var mulig å slå inn øl etter at ølsalget stengte. Så hun kunne ikke selge ham øl.

Continue reading RINF 1100 – (ytringsfrihet og medieregulerin) eksamensoppgave vår 2020

Bøtlagte skigåere i Bogstadveien

“Tre aktivister på ski ble arrestert av politiet da de nektet å fjerne seg fra veibanen. Alle ble sluppet ut lørdag ettermiddag. De ble ilagt 13.000 kroner i bot hver”, kan vi lese hos ABC-nyheter. Jeg så dem på Universitetsplassen, før de startet på skituren.

For biletaten Politiet i Oslo er det blasfemi å betrede bilistenes hellige grunn: Kjørefeltet. Skjønt på den videoen som vises hos ABC-nyheter ser det ut som om de er i en parkeringslomme, ikke i kjørefeltet. Men å okkupere bilistenes parkeringslommer er nok like blasfemisk som å ta i bruk kjørefeltet.

Forenings- og demonstrasjonsfriheten er grunnlovsfestet i Grunnloven § 101, som lyder:

“Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier.

Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.

Demonstrasjoner er dessuten ytringer som er vernet av ytringsfriheten.

Continue reading Bøtlagte skigåere i Bogstadveien

Petter Northug og Aylar Lies privatliv

Jeg har hatt problemer med internettforbindelsen en ukes tid. Dette har blant annet medført at noen kommentarer som jeg hadde skrevet, ble liggende upublisert så lenge at de mistet noe av sin aktualitet. Under en viss tvil har jeg likevel valgt å publisere dem nå.

Kjendisers privatliv interesserer meg ikke. Men ytringsfrihet og grensen mot privatlivets fred, det er jeg opptatt av. Så når Oslo tingrett har avsagt dom i saken som Aylar Lie hadde anlagt mot Petter Northug, så er saken interessant, selv om personene ikke er det.

Det er veldig mange bøker jeg gjerne skulle ha lest, men ikke rekker å lese. Petter Northugs selvbiografi er ikke blant dem. Den har jeg ikke lest, og har heller intet ønske om å lese. Jeg vet derfor ikke mer om hva som står i den boken enn det som er gjengitt i dommen, som min kollega i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, har offentliggjort med noe anoymisering.

Jeg leser heller ikke “Det Nye” eller “Her og Nå”, som også er sitert i dommen. Så igjen vet jeg ikke mer enn det som er gjengitt der.

Continue reading Petter Northug og Aylar Lies privatliv

Publisering av bilder av parkerte biler m.m.

<edit>Etter å ha fått litt motstand på Twitter, blant annet fra Jon Wessel-Aas, har jeg gått gjennom de personverndommer fra EU-domstolen og ECHR som han viste til i den tråden, og oppdatert og utdypet det jeg skrev om personvern. Slik sett blir dette en illustasjon av hvorfor ytringsfriheten er viktig: vi kommer med noen ytringer, møter motstand, og gjennom et fritt ordskifte kan vi komme litt nærmere en slags sannhet. Noen ganger får man bite i det sure eplet, og akseptere at argumentasjonen ikke ble god nok. Andre ganger blir man styrket av å møte motstand, og kan utvikle argumentasjonen videre.

Jeg har valgt å beholde alt fra den opprinnelige kommentaren, men har føyd til en del nye avsnitt som er markert ved at de er satt mellom tagene <edit> og /edit>. Det er ikke den beste metoden for å få en best mulig tekst, men da er det i alle fall ganske enkelt å se hvilke endringer som er gjort.</edit>

NRK skriver om bilister som risikerer latterliggjøring i sosiale medier om de parkerer feil. Advokat Jon Wessel-Aas sier til NRK:

“Han vurderer at publiseringane er i strid med personopplysingslova, dersom bilen og plasseringa er hovudfokus, og publiseringa ikkje har andre synlege motiv enn å «henge ut» den enkelte.”

Jon Wessel-Aas har publisert hele sitt svar på Twitter, som selvfølgelig er mer nyansert enn det som gjengis av NRK.

Bildene er offentliggjort i en facebookgruppe som ifølge NRK har nesten 5 000 medlemmer. Det er ingen tvil om at det som publiseres i slike grupper er offentlig. Jeg viser her til det jeg skrev i min kommentar til de to dommene om hatefulle og diskriminerende ytringer, HR-2020–184?A og HR-2020–185?A.

Jeg mener vi må starte et helt annet sted enn i personopplysningsloven. Publisering av bilder er ytringer som er vernet av ytringsfriheten. Vi må da starte i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art 10.

Continue reading Publisering av bilder av parkerte biler m.m.

To høyesterettsdommer om hatefulle og diskriminerende ytringer

Innledning

Høyesterett avsa 29. januar 2020 to dommer om hatefulle og diskriminerende ytringer, HR-2020-184-A og HR-2020-185-A. Begge dommer var enstemmige. For ordens skyld: Når jeg skriver at Høyesterett uttaler, så burde det strengt tatt stå “Førstvoterende, med tilslutning fra de øvrige dommere”. Det er dessuten en realitet i at annenvoterende i en enstemmig dom gjerne sier at han eller hun “er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende”, som de øvrige dommere så slutter seg til. De er enige i resultatet, og i det vesentlige av begrunnelsen — uten at de nødvendigvis er enige i alt. Men slike nyanser hopper jeg over i det følgende.

Begge sakene gjaldt ytringer fremsatt i såkalte “lukkede” grupper på Facebook. Den første saken gjaldt usagn fremsatt i gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug», den andre gjaldt ytringer i gruppen «Fedrelandet viktigst». Gruppene hadde henholdsvis 20 000 og 15 000 medlemmer.

Continue reading To høyesterettsdommer om hatefulle og diskriminerende ytringer

Koranbrenning, blasfemi, ytringsfrihet og hatefulle ytringer

De fire første avsnittene, eller leddene som det kalles i juridisk terminologi, i Grunnloven § 100.

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Vi har ytringsfrihet i Norge. Ytringsfriheten har sine grenser. Men det følger av Grl § 100 annet ledd at begrensninger må være fastsatt i lov. Lovgiver står ikke fritt til å vedta begrensninger i ytringsfriheten. Slike begrensninger må kunne forsvares holdt opp mot “ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse”.

Continue reading Koranbrenning, blasfemi, ytringsfrihet og hatefulle ytringer