Category Archives: Ytringsfrihet

Ytringsfrihet i akademia

Jeg kjen­ner Ned­kvit­ne-saken kun gjen­nom media. Det er et alt for dår­lig grunn­lag til å ha noen offent­lig mening om en ver­se­ren­de retts­sak. Der­for mener jeg ikke noe om den kon­kre­te saken. Men jeg mer­ket meg en set­ning i Jon Hustads kom­men­tar til saken i Dag og Tid:

Men så har dei [det synes som om han her mener alle oss som er ansatt ved UiO] vel ber­re teke inn over seg det regje­rings­ad­vo­ka­ten sa i sin pro­se­dy­re: At dei til­set­te i uni­ver­si­tets­sek­to­ren – når dei er på arbeid – har ein mykje meir av­­grensa ytrings­fri­dom enn den som gjeld etter grunn­lova.”

Jeg vet ikke hvor­dan advo­kat Eli­sa­beth Sten­wig under­byg­get og begrun­net den­ne påstan­den (og for så vidt hel­ler ikke om den er kor­rekt gjen­gitt). Men her må jeg mar­ke­re skarp uenig­het med det hun sier.

Con­ti­nue read­ing Ytrings­fri­het i aka­de­mia

Print Friendly, PDF & Email

Opphavsrett og ytringsfrihet — del 2

Kan man i ytringsfrihetens navn ha rett til å publisere et opphavsrettslig vernet verk uten opphavsmannens samtykke?

Det­te er and­re og sis­te del av en gjen­nom­gang av for­hol­det mel­lom opp­havs­rett og ytrings­fri­het. Del 1 er her.

Utgangs­punk­tet er klart: Det hører til opp­hav­man­nens ene­rett etter åvl § 2 å gjø­re sitt verk til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Det­te lig­ger fast. Jeg er nep­pe den enes­te som har man­ge has­tig ned­skrev­ne og halv­fer­di­ge blogg­inn­legg, artik­kelut­kast osv. Om noen and­re skul­le få til­gang til det­te kun­ne det ten­kes de vil­le mene noe var inter­es­sant og at det der­for bør gjø­res til­gjen­ge­lig, eller de kan mene at de kan avslø­re hvor tåpe­li­ge og pri­mi­ti­ve tan­ker som kan pas­se­re gjen­nom hodet til den­ne pro­fes­so­ren og vil “få fram sann­he­ten”. Det er jeg og ingen and­re som skal kun­ne avgjø­re om noe av det jeg skri­ver skal pub­li­se­res, og i så fall på hvil­ken måte.

Opp­havs­man­nen står helt fritt til å avgjø­re om det skal gis sam­tyk­ke eller ikke. Det er ikke noe krav om at man skal ha “sak­lig grunn” for å nek­te, at nek­tel­sen “ikke må vir­ke uri­me­lig” eller noe lig­nen­de. Vil man ikke gi sam­tyk­ke må man aksep­te­re det, uan­sett hvor usak­lig grunn opp­havs­man­nen eller and­re ret­tig­hets­ha­ve­re måt­te ha. Gud­mund Vind­land sier at arven etter Jens Bjør­ne­boe “foval­tes på en så håp­løs måte og er styrt av frykt og skam over farens åpen­het. Det vir­ker som de [Jens Bjør­ne­boes døt­re] vil ha det­te under tep­pet og gjem­me det”. Det må Gud­mund Vind­land gjer­ne mene og han kan godt ha rett (uten at jeg har noen mening om det), men det er uan­sett Jens Bjør­ne­boes døt­re som nå har dis­se ret­tig­he­te­ne og bestem­mer om de aktu­el­le bre­ve­ne skal offent­lig­gjø­res eller ikke.

Spørs­må­let er om det fin­nes situa­sjo­ner hvor hen­sy­net til ytrings­fri­he­ten kan modi­fi­se­re det­te utgangs­punk­tet. Det må da være en situa­sjon hvor den inn­skrenk­ning i ytrings­fri­he­ten som opp­havs­ret­ten kan repre­sen­te­re ikke lar seg for­sva­re holdt opp mot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­søk­ning, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se, og at at inn­gre­pet ikke er “neces­sa­ry in a democra­tic socie­ty”.

Con­ti­nue read­ing Opp­havs­rett og ytrings­fri­het — del 2

Print Friendly, PDF & Email

Opphavsrett og ytringsfrihet — del 1.

Det­te er det førs­te av to kom­men­ta­rer om for­hol­det mel­lom opp­havs­rett og ytrings­fri­het. Jeg luf­ter her en del syns­punk­ter som jeg tar sik­te på å utvik­le vide­re i en mer aka­de­misk artik­kel. Del 2 er her.

Ytrings­fri­he­ten  kan deles i tre hoved­ele­men­ter:

  • Med­de­lel­ses­fri­he­ten  — den klas­sis­ke ytring­fri­he­ten.
  • Infor­ma­sjons­fri­he­ten — fri­he­ten til å skaf­fe seg infor­ma­sjon.
  • Taus­hets­ret­ten — ret­ten til ikke å ytre seg.

Ytrings­fri­hets­kom­mi­sjo­nen tar også med infor­ma­sjons­krav og krav til infra­struk­tur. Infor­ma­sjons­krav kan ha en gren­se mot opp­havs­rett. Men kom­mi­sjo­nen drøf­ter det­te bare i rela­sjon til doku­men­ter fra offent­li­ge myn­dig­he­ter. Dis­se doku­men­te­ne vil være unn­tatt fra opp­havs­rett etter åvl § 9, slik at det ikke er noen grunn til å gå nær­me­re inn på det­te i den­ne sam­men­hen­gen. Infra­struk­tur­kra­vet berø­rer ikke opp­havs­ret­ten.

Opp­havs­ret­ten gir opp­havs­man­nen bl.a. en ene­rett til å gjø­re sitt verk til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Man kan si at opp­havs­ret­ten gir ene­rett til vis­se ytrin­ger. Her er det til­syne­la­ten­de kla­re mot­set­nin­ger.

Con­ti­nue read­ing Opp­havs­rett og ytrings­fri­het — del 1.

Print Friendly, PDF & Email

Telenor og Pirate Bay — etter å ha lest kjennelsen

Jeg har nå lest kjen­nel­sen i saken som musikk­bran­sjen anla mot Tele­nor, med krav om at Tele­nor skul­le sten­ge til­gan­gen til Pirate Bay. Kjen­nel­sen har jeg gjort til­gjen­ge­lig her.

For å begyn­ne med kon­klu­sjo­nen: Jeg er ikke enig i ret­tens resul­tat. Jeg mener at det bur­de ha vært avsagt kjen­nel­se for å sten­ge til­gan­gen til Pirate Bay.

Ret­ten skri­ver på s. 7:

Ret­ten kon­sta­te­rer at både e‑handelsloven § 20 og opp­havs­retts­di­rek­ti­vet artik­kel 8.3 for­ut­set­ter at det fore­lig­ger et selv­sten­dig retts­grunn­lag for at tjenesteyteren/mellommannens påståt­te kren­kel­se skal kun­ne brin­ges til opp­hør. Dis­se bestem­mel­se­ne gir såle­des ikke selv noe slikt retts­grunn­lag.”

Så langt har jeg ingen pro­ble­mer med å føl­ge ret­ten.

Con­ti­nue read­ing Tele­nor og Pirate Bay — etter å ha lest kjen­nel­sen

Print Friendly, PDF & Email

Misforstått om opphavsrett og Creative Commons

Maja Soj­ta­ric, jour­na­list ved Uni­ver­si­te­tet i Tromsø skri­ver 4. novem­ber 2009 en artik­kel om opp­havs­rett og Crea­tiv Com­mons på forskning.no, under over­skrif­ten “Det­te er en remiks”. I artik­ke­len skri­ver hun bl.a:

Crea­ti­ve Com­mons-lisen­sen (CC) er mye mer flek­si­bel enn dagens opp­havs­rett.

Mens opp­havs­ret­ten tra­di­sjo­nelt har beskyt­tet verk slik at ingen kan kopiere det, skri­ve det ut eller arbei­de vide­re med det uten først å spør­re ret­tig­hets­ha­ver om til­la­tel­se, inne­bæ­rer CC at den som har skapt ver­ket på for­hånd gir til­la­tel­se til kopie­ring og bruk, på vis­se vil­kår.

For eksem­pel er det all­tid krav om at den ori­gi­na­le opp­havs­per­sonen kredi­te­res, og ofte kre­ves det at ånds­ver­ket ikke kan bru­kes i kom­mer­si­ell sam­men­heng eller end­res på.

Crea­ti­ve Com­mons er der­med et geni­alt verk­tøy for dagens ung­dom som lever sine liv på nett og for­me­lig er klipp og lim-gene­ra­sjo­nen.”

Her viser  Maja Soj­ta­ric at hun har mis­for­stått både opp­havs­ret­ten og Crea­ti­ve Com­mons, og vi kan nok si at mis­for­stå­el­sen gjel­der fri­bruks­li­sen­ser i sin all­min­ne­lig­het. Det­te er utbred­te mis­for­stå­el­ser, men det er synd at en pub­li­ka­sjon som forskning.no videre­brin­ger dem på den­ne måten.

Con­ti­nue read­ing Mis­for­stått om opp­havs­rett og Crea­ti­ve Com­mons

Print Friendly, PDF & Email

Mauseth-saken ankes

Norsk skue­spil­ler­for­bund sier i en presse­mel­ding 2.11.09 at Mau­seth-saken ankes til Høy­este­rett. Jeg har tid­li­ge­re gitt uttrykk for at at resul­ta­tet i lag­manns­ret­ten var rik­tig, hvor NRK ble fri­kjent. Det vil etter min mening være uhold­bart om man skal inn­føre en form for sekund­jus hvor det blir kri­tisk når man klip­per en sce­ne eller noe annet som site­res.

At Skue­spil­ler­for­bun­det har beslut­tet å anke saken betyr ikke at den fak­tisk blir behand­let i Høy­este­rett. Kjære­måls­ut­val­get må slip­pe saken inn til Høy­este­rett. Men det er en prin­si­pi­ell sak, så det kan være inter­es­sant å få en avgjø­rel­se i Høy­este­rett.

Print Friendly, PDF & Email

Kristin Clemet om åpenhet om skattelister og annet

Jeg set­ter pris på Kris­tin Cle­met. Det betyr ikke at jeg nød­ven­dig­vis er enig med hen­ne. Men  jeg set­ter liker poli­ti­ke­re (og eks­po­li­ti­ke­re) som ten­ker selv, som har menin­ger og som ikke pak­ker dem inn i tak­ti­ke­ri og poli­tisk kor­rekt­het. Fran­cis Bacon sa en gang at “sann­he­ten kom­mer let­te­re fram gjen­nom feil enn gjen­nom for­vir­ring”. Kan­skje kan det skri­ves om til at inn­sikt opp­nås let­te­re gjen­nom klar uenig­het enn gjen­nom poli­tisk tåke­prat. Kris­tin Cle­met er ingen poli­tisk tåke­fyrs­te.

sin blogg kom­men­te­rer hun offent­lig­gjø­ring av skatte­lis­te­ne under over­skrif­ten “Dag­bla­det og skatte­lis­te­ne”, og peker på en slå­en­de paral­lell og dob­bel­mo­ral som jeg ikke har tenkt på: Offent­lig­gjø­ring av enkelt­sko­lers resul­ta­ter ved nasjo­na­le prø­ver.  Her skri­ver hun bl.a:

Intet kun­ne for­bau­se mind­re enn at Aas­heim og Simon­sen mener det de mener. Det jeg er mer for­bau­set over, er man­ge­len på prin­sip­per. Jeg har nem­lig ikke sett noen jour­na­lis­ter i Dag­bla­det (og kna­pt nok noen jour­na­lis­ter over­ho­det) som skri­ver like høy­stemt om beho­vet for åpen­het om sko­len. Sna­re­re tvert om: Marie Simon­sen er blant dem som aktivt har uttalt, i lik­het med SV, at hun syns det er beten­ke­lig å offent­lig­gjø­re sko­le­nes fag­li­ge resul­ta­ter.

Men hva er den prin­si­pi­el­le for­skjel­len mel­lom åpen­het om skat­ten og om sko­len? Er skat­ten vi beta­ler vik­ti­ge­re enn kva­li­te­ten på sko­len?

Selv­sagt kan det ikke argu­men­te­res prin­si­pi­elt for at det bør være åpen­het om skat­ten og ikke om sko­len. Der­imot kan det kan­skje argu­men­te­res for det mot­sat­te: Skatte­lis­te­ne inne­hol­der nem­lig (ofte feil­ak­ti­ge) opp­lys­nin­ger om indi­vi­der, mens skole­lis­te­ne bare inne­hol­der opp­lys­nin­ger om sko­ler — som nett­opp ikke kan hen­fø­res til bestem­te indi­vi­der.”

Con­ti­nue read­ing Kris­tin Cle­met om åpen­het om skatte­lis­ter og annet

Print Friendly, PDF & Email

Den årlige personvernkrenkelsen

I natt ble lig­nings­tal­le­ne lagt ut slik at folk kan hen­ges ut med høy inn­tekt, lav inn­tekt, høy skatt, lav skatt, osv. Noen skal hen­ges ut for “grå­dig­het” mens en del barn skal mob­bes for­di for­eld­re­ne har lav inn­tekt.

Da Kris­tin Hal­vor­sen over­tok som finans­mi­nis­ter i 2005 var rask med å løpe “Se og Hør” og de tab­lo­i­de graf­ser­nes ærend ved å rever­se­re den mode­ra­te inn­stram­ming som hen­nes for­gjen­ger had­de gjort. Det gjen­står å se om hen­nes etter­føl­ger, Sig­bjørn John­sen, er like begeist­ret for graf­sing i folks pri­va­te for­hold.

Con­ti­nue read­ing Den årli­ge per­son­vern­kren­kel­sen

Print Friendly, PDF & Email

Olympisk rekord i galskap og grådighet?

Foto­gra­fen Richard Giles la 12. august det­te bil­det av Bei­jing Olym­pics Water Cube sam­men med en del and­re bil­der, ut på Flickr under en Crea­ti­ve Com­mon BY-NC lisens. Det er et flott bil­de.

6. okto­ber sen­der Den inter­na­sjo­na­le olym­pis­ke komi­té, IOC, et brev til Richard Giles, hvor det bl.a. står føl­gen­de:

The Inter­na­tio­nal Olym­pic Com­mi­tee (IOC) has recent­ly beca­me awa­re  that you are cur­rent­ly licen­sing pic­tu­res from the 2008 Bei­jing games on your flickr account at the following address http://www.flickr.com/photos/richardgiles/sets/72157606780890410/

As you know, when ente­ring any Olym­pic venue, you are sub­ject to the terms and con­ditions on the back of entry tick­ets, under which ima­ges of the Game taken by you may not be used for any pur­pose other then pri­va­te, which does not inclu­de licen­sing of the pic­tu­res to third par­ties.

In addition, please be advised that the Olym­pic iden­ti­fi­ca­tions, such as the Olym­pic rings, the emblems and the mascots of the Olym­pic games, the word “Olym­pic” and ima­ges of the Olym­pic Games belong to the IOC and can­not be used wit­hout its prior writ­ten con­sent.”

Man er for­be­redt på det ver­ste fra en orga­ni­sa­sjon som IOC. Men det­te over­går like­vel mine vil­les­te fan­ta­si­er i så måte.

Tar vi utgangs­punkt i norsk rett har selv­føl­ge­lig ikke IOC ret­tig­her til bil­der tatt under OL. Åvl § 24 sier klart at bygg­verk fritt kan avbil­des, og det gjel­der selv­føl­ge­lig også olym­pis­ke bygg­verk. At noen vil­kår tryk­ket bak på en bil­lett skal inn­bære at man har fra­sagt seg fun­da­men­ta­le ret­tig­he­ter og inn­skren­ket sin ytrings­fri­het er nær­mest uten­ke­lig.

Det er selv­føl­ge­lig også slik at jeg og alle and­re kan skri­ve om OL, IOC, osv, uten å spør­re IOC om lov til det­te, akku­rat som jeg kan skri­ve om Coca Cola og IBM.

Saken kan være et inter­es­sant eksem­pel på hvor kom­pli­sert det­te kan bli når det hele løf­tes opp på et inter­na­sjo­nalt nivå. OL fant sted i Bei­jing. Richard Giles er fra Aust­ra­lia og har kan­skje kjøpt sine bil­let­ter der. IOC hol­der til i Sveits.  Og Flickr er en USA-basert tje­nes­te som er til­gjen­ge­lig over hele ver­den. Hvil­ket lands rett man skal ta utgangs­punkt i om man seriøst skal vur­de­re IOCs krav.

I alle fall har IOC gitt oss som under­vi­ser innen­for noen av de berør­te områ­de­ne et eksem­pel på hvor van­vit­ti­ge krav noen kan få seg tli å frem­set­te. Jeg tar sjan­sen på å utro­pe det­te til olym­pisk rekord i gal­skap og grå­dig­het, i alle fall om vi hol­der oss innen­for gre­nen imma­te­rial­rett.

Print Friendly, PDF & Email

Politiske drittpakker

Et av argu­men­te­ne mot poli­tisk rekla­me er at man ikke øns­ker “ame­ri­kans­ke til­stan­der”, som i prak­sis betyr at man ikke øns­ker rekla­me som pri­mært har til hen­sikt å rak­ke ned på mot­stan­der­ne. Det er ikke vans­ke­lig å være enig i at det­te er en form for poli­tisk valg­kamp som vi ikke øns­ker.

I dag, 6. august 2009, kun­ne vi i “Kul­tur­nytt” høre fag­folk og poli­tis­ke kom­men­ta­to­rer vur­de­re par­ti­enes reklame­fil­mer, og dritt­pak­ker ble selv­føl­ge­lig nevnt. Men omtrent sam­ti­dig, i “Poli­tisk kvar­ter” fikk gene­ra­len i kam­pen mot poli­tisk rekla­me, kul­tur­mi­nis­ter Trond Gis­ke, ser­ve­re en solid dritt­pak­ke. Hans “bud­skap” var at Venst­res nei til en FrP-regje­ring ikke er tro­ver­dig. Noen av oss har hel­ler ikke glemt at Arbei­der­par­ti­et for inn­til ikke så len­ge siden had­de en parti­sek­re­tær som vir­ket langt mer opp­tatt av å snak­ke om FrP enn om AP (og som på den måten gans­ke sik­kert har bidratt til FrPs oppls­ut­ning).

Jeg vil ikke her dis­ku­te­re om Venst­res nei til en FrP-regje­ring er tro­ver­dig eller ikke. Men Trond Gis­ke viser med all mulig tyde­lig­het at poli­ti­ker­ne ikke tren­ger TV-rekla­me for å for­søp­le den poli­tis­ke debat­ten med sine dritt­pak­ker. Poli­ti­ker­ne, i alle fall poli­ti­ke­re fra sto­re par­ti­er, får mer enn nok av gra­tis sende­tid til å spre sin møkk.

Jeg øns­ker ikke en søp­le­te poli­tisk debatt, og øns­ker ikke en poli­tisk rekla­me som kan bidra ytter­li­ge­re til det­te. Men søp­pe­let er der uav­hen­gig av medi­er, og poli­tis­ke reklame­fil­mer vises i de fles­te and­re medi­er enn TV (kino, inter­nett, osv). Der­for er det vans­ke­lig å for­sva­re et for­bud som skal skjer­me et så for­søp­let medi­um som kom­mer­si­elt TV er, mot poli­tisk søp­pel som fly­ter alle and­re ste­der. Den enes­te kana­len hvor det­te ikke fly­ter er “Fri­ka­na­len”, som skul­le være alter­na­ti­vet til poli­tisk rekla­me. Ingen poli­tis­ke par­ti­er har fun­net det bry­et verdt å sat­se på en kanal som ingen ser på.

Men kan­skje traff en i dagens radiode­batt, Eli­sa­beth Hart­mann fra “Sis­te Skrik” om jeg hus­ker rett, spi­ke­ren på hodet da hun sa omtrent det­te: “Når vi ser de reklame­fil­me­ne som de poli­tis­ke par­ti­ene har laget skal vi være gla­de for at vi slip­per å se dem på TV”.

Print Friendly, PDF & Email