Category Archives: Ytringsfrihet

Når man forsøker å fjerne et bilde fra offentligheten

AP_rødgrønn humorArbeiderpartiet har fått fjernet bilder fra en satirisk facebookside. Den som går inn på den aktuelle Facebook-siden, får bare en melding om at innholdet er fjernet. Men man behøver ikke gå dit. Takket være dette klønete forsøket fra Arbeiderpartiet på å stanse bilder de ikke liker, florerer de over hele nettet. Og jeg gir mitt bidrag her. Det er den såkalte Streisand-effekten, som har fått sitt navn etter at Barbara Streisand forsøkte å få fjernet bilder av sitt hus i Malibu.

Jeg skal ikke mene noe om hvorvidt den aktuelle Facebook-siden er et eksempel på god eller dårlig humor. Men om Arbeiderpartiet skulle ha noen rettigheter til bildene, hvilket kan være høyst diskutabelt, så er det ikke alltid klokt å tyne sine rettigheter til det ytterste. Rettigheter eller ei, her hadde Arbeiderpartiet gjort klokt i å bite ergrelsen i seg og la det bli med det.

Continue reading Når man forsøker å fjerne et bilde fra offentligheten

Nå er blogger og andre ytringer på internett offentlige

iTunes-illI august 2012 avgjorde Høyesterett at blogginnlegg og andre ytringer ikke er “offentlige” i strafferettslig forstand. Forklaringen var gamle straffebestemmelser som ikke var tilpasset dagens virkelighet. Og ikke minst en straffelov som ble vedtatt i 2005, men som Justisdepartementet ikke har klart å sette i kraft. Man er mildt sagt lite imponert av Justisdepartementet. Åtte år etter at loven ble vedtatt er det ingen unskylding at man ikke har de nødvendige datasystemer. Det er Justisdepartementet som ikke har gjort jobben sin.

Sist fredag, 24. mai 2013, ble endringer i straffeloven sanksjonert i statsråd og loven trådte i kraft straks. Blogger m.m. derfor nå er offentlige.  Strl § 7 annet ledd lyder nå:

En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er den også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.

Continue reading Nå er blogger og andre ytringer på internett offentlige

Medienes bruk av andres bilder — refleksjoner rundt Dung Tran Larsen saken

[section_title title=Innledning]

Ektemannen og svigermoren til den savnede Dung Tran Larsen har saksøkt Bergensavisen for bruk av familiens bilder og krever 1,7 mill. Flere tilsvarende søksmål mot andre medier står i kø.

Noen innledende presiseringer: Jeg kjenner ikke detaljene i denne saken. Dette er generelle kommentarer til noen av de spørsmål saken reiser. Så langt jeg har oversikt,representerer heller ikke vårt firma, Bing Hodneland, noen av partene i disse konfliktene.

Fotografen har rett til sine bilder. I opphavsretten skilles det mellom fotografiske verk og fotografiske bilder. For at noe skal være et åndsverk må det være resultat av en selvstendig, skapende innsats. Ikke de bilder vi tar på ferie, eller tar i tide og utide med kameraet i våre mobiltelefoner vil ha verkshøyde. Men de er uansett vernet etter åvl § 43a. Det er ikke lett å trekke grensen mellom når et fotografi er et åndsverk og når det bare er et fotografisk bilde. Men skillet får bare betydning i spesielle tilfeller, så vi går ikke nærmere inn på det.

Continue reading Medienes bruk av andres bilder — refleksjoner rundt Dung Tran Larsen saken

Høyesterett har talt: Blogger er ikke offentlige

Høyesterett, eller Høyesteretts ankeutvalg om man skal være presis, har talt: Det jeg gjør her, å skrive på en blogg, er ikke offentlig i forhold til straffelovens bestemmelser. Kjennelsen ble avsagt under dissens 2-1 Du kan finne kjennelsen her.

Det er grunn til å diskutere om Berges uttalelser er og bør være straffbare, uansett om de skulle ha blitt ansett for å ha blitt fremsatt offentlig. Han var siktet etter den såkalte oppviglerparagrafen i § strl § 140, som blant annet gjør det sraffbart dersom man

“offentlig opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller forherliger en saadan …”

Berge var ikke siktet for konkrete trusler, slik man har kunnet få inntrykk av i media. Den som kommer med reelle trusler kan straffes etter andre bestemmelser, se strl § 227. En trussel fremsatt i en mørk bakgate er like straffbar som en trussel fremsatt på trykk eller på internett. Mulla Krekar ble i Oslo tingrett dømt bl.a. etter strl § 227 og terrorbesemmelsen i strl § 147a, men bli frikjent for tiltalen etter strl § 140.

Continue reading Høyesterett har talt: Blogger er ikke offentlige

Offentlig eller ikke offentlig?

Gulating lagmannsretts kjennelse i saken om bloggeren Eivind Berge har medført en del debatt. Dette er et lite forsøk på klargjøring, uten pretensjoner om noen egentlig analyse av alle de spørsmål denne saken reiser. Eivind Berge er tiltalt etter strl § 140. Dennes første ledd lyder:

“Den, som offentlig opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller forherliger en saadan eller tilbyder at udføre eller bistaa ved Udførelsen af en saadan, eller som medvirker til Opfordringen, Tilskyndelsen, Forherligelsen eller Tilbudet, straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 8 Aar, dog i intet Tilfælde med høiere Frihedsstraf end to Tredjedele af den høieste for Handlingen selv anvendelige.”

Saken reiser to hovedspørsmål, som begge er vanskelige. Det ene er om innholdet i Evind Berges ytringer “opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller forherliger en saadan”. Det reiser vanskelige spørsmål om ytringsfrihetens grenser, som jeg denne gangen lar ligge. Det annet er om eventuelle oppfordringer er fremsatt offentlig.

Continue reading Offentlig eller ikke offentlig?

Man får ikke patent på ord, Aftenposten

“Tøft å ta patent på ord” skriver Aftenposten 17.06.2012 (papir) og avslører sin uvitenhet allerede i overskriften. Ingen får patent på ord. Patent er forbeholdt oppfinnelser av teknisk karakter. Det kan godt hende at Ekornes har hatt patent på noen av de tekniske løsningene i Stressless-stolen. Men de vil aldri kunne få patent på ordet “Stressless”. Derimot kan de få varemerkebeskyttelse, som er noe annet enn patent.

Continue reading Man får ikke patent på ord, Aftenposten

Hvem vil stå fram med sin svakhet og sine nederlag?

For et par dager siden skrev jeg om anonyme nettdebatter. Marias metode hadde en tankevekkende kommentar som ikke har sluppet taket. Hun har også selv skrevet tankevekkende om temaet.

Det er viktig å høre mestringshistorier. Men skal vi lære av andres erfaring og forstå deres situasjon må vi også vite noe om hva som gikk galt og hvordan det skjedde. Men det er ikke sine nederlag folk så gjerne forteller om under fullt navn.

To historier flyter til overflaten. En gruppe studenter fra Juss-Buss og JURK hadde laget filmen Gjeld under soning. Den tar opp på mange måter trivielle spørsmål som probelemer med å betale sine lån, husleie, inkassotrusler osv. Men det er saker som blir langt vanskeligere når man sitter inne og soner en dom, enn for oss som er ute i det fri. Filmen ble lansert på et arrangemenet i Ragnar Frisch Auditorium, et lokale vi som som har levd noen år kanskje kjenner best som Ullevål kino. Justisminister Knut Storberget var en av de som holdt innledning, og jeg hadde sagt ja til å lede det hele.

Continue reading Hvem vil stå fram med sin svakhet og sine nederlag?

Anonyme nettdebatter

I kjølvannet av terroren i Oslo og på Utøya har diskusjonen om anonyme nettdebatter blusset opp igjen. Det er en viktig og vanskelig debatt.

Vi må starte med det viktigste utgangspunktet: Ytringsfrihet. Ytringsfrihet er verdifullt, men slett ikke noe som bare er pent og behagelig. Det kan gjøre vondt når gravende journalister nagler en til noe man helst vil skjule. Og det kan gjøre vondt å lese meninger vi skulle ønske ingen hadde. Det er de upopulære ytringer som særlig trenger ytringsfrihetens vern. Politisk korrekte main-stream standpunkter er aldri truet.

Ytringsfriheten gjelder også for nynazister, rasister og muslimhatere — selv om vi skulle ønske at det ikke fantes noen som ytrer slike meninger. En av ytringsfrihetens begrunnelser er at synspunkter skal komme fram og eventuelt bli imøtegått. På den måten kan man kanskje komme nærmere en sannhet enn om synspunkter blir usagt og dermed uimotsagt.

Continue reading Anonyme nettdebatter

Rasistiske ytringer

“Opphev rasismeparagrafen” skriver Nils August Andersen i Minerva etter at AUF har anmeldt Christian Tybring-Gjedde for rasisme. Han nevner også at Akhtar Chaudry og andre har kalt Per Willy Amundsen rasist. Deretter diskuterer Nils August Andersen om det Christian Tybring-Gjedde og Per Willy Amundsen er legitime meninger. Vi får så et avsnitt om kulturelle faktorer, før vi igjen er tilbake til det som overskriften sier. Opphev rasismeparagrafen.

Men den såkalte “rasismeparagrafen” har knapt nok vært diskutert i artikkelen. Folk kan fritt anmelde. AUF kan anmelde Christian Tybring-Gjedde. At det er tåpelig og dumt og bare gir Tybring-Gjedde ekstra oppmerksomhet, er ikke tema her. Men det er åpenbart at denne anmeldelsen aldri kan føre til noe annet enn henleggelse. Vi kan mislike Christian Tybring-Gjeddes synspunkter, noe jeg gjør, men de er klart innenfor hva det er lov til å si. En meningsløs anmeldelse som ender i henleggelse er ingen grunn til å oppheve en lovbestemmelse.

Continue reading Rasistiske ytringer

Barnehagetendenser i Mariknotten barnehage: Får ikke være FB-venner

Fædrelandsvennen kan melde at ansatte i Mariknotten barnehage i Vennesla ikke lenger får lov til å være FaceBook-venner med barnas foreldre (også gjengitt i Aftenposten). Vedtaket er enstemmig får vi vite, uten at vi får vite klart hvem som var enstemmig. Men det synes å ha vært ledergruppen i barnehagen. Styrer Siren Wetrhus Knutsen angir dette som grunn:

“Hensikten, sier hun, er å hindre «glipper».

– Det er ikke taushetsbelagt informasjon jeg tenker på – for den skal vi ikke spre uansett, men heller at ansatte i en bisetning nevner ting som har skjedd på jobb, forklarerer styreren.

Hun vedgår at det har vært minst én episode tidligere, der foreldre åpenbart fikk informasjon de ikke skulle hatt. Opphavet var angivelig kontakt med ansatte på nettsamfunnet.”

Douglas Adams har sagt følgende om vårt forhold til teknologi og annet som er nytt:

“Anything that is in the world when you’re born is normal and ordinary and is just a natural part of the way the world works. Anything that’s invented between when you’re fifteen and thirty-five is new and exciting and revolutionary and you can probably get a career in it. Anything invented after you’re thirty-five is against the natural order of things.”

Det er ganske åpenbart at styrer og ledergruppe i Mariknotten barnehage var eldre enn 35 da FaceBook og andre sosiale medier dukket opp.

Det er ikke første gang man hører om slikt. De nevner selv en annen barnehage i kommunen, og i bakhodet surrer noen tilsvarende saker fra skoler. Det er i beste fall problematisk at en arbeidsgiver vil regulere sine ansattes privatliv på denne måten. Jeg antar at barnehageansatte ikke er fullstendig venneløse, og kanskje har noen av deres venner barn i barnehagen. Selv har jeg hatt flere av mine venners barn som studenter, så hvorfor skulle ikke det kunne skje også i en barnehage? Skal man nekte ansatte i en barnehage å holde kontakt med sine venner, eller skal man si at det bare kan skje ansikt til ansikt, ved brev og via telefon med dreieskive?

Folk må lære seg at FaceBook ikke er privat. Det gjelder enten man er barnehageansatt, varaordfører eller universitetslærer. Sier man noe som er tilstrekkelig dumt på FaceBook vil det fort bli kjent, også langt ut over “vennekretsen”. Problemet er ikke hvem man er venner med, men hva man skriver. Det ville være utmerket om en arbeidsgiver tar opp hva som er greit og hva det ikke er greit å skrive på FaceBook og andre sosiale medier. Men å nekte sine ansatte vennskap, det er å går for langt.

“Noen bruker gjerne Facebook til å fortelle om en tøff dag på jobben”, sier pedagogisk leder Janne Spikkeland. Man bør kanskje ikke gjøre det. Den som arbeider i en barnehage, på en skole, på et sykehus og andre steder hvor man kommer i tett kontakt med andre mennesker bør være varsomme med hva de skriver om hva som hendte på jobben. Noen får problemer fordi sjefen får vite det. Men da går det i alle fall bare ut over en selv. Når det er andre som har gjort dagen tøff, særlig om det er barn eller pasienter, bør man være litt forsiktig med hva man skriver. Det bør man være uavhengig av hvem man er “venner” med.

Som alle andre vitenskapelig ansatte ved universitet og høgskoler, så har også jeg vært oppgitt og frustrert over hvor dårlige besvarelser enkelte, eller faktisk ganske mange studenter leverer. Særlig er det frustrerende når man sitter med en stor bunke eksamensbesvarelser og egentlig ville ha brukt tiden til noe helt annet. Men jeg ville nok ikke la den frustrasjonen få utløp på FaceBook eller i andre offentlige medier.

Man bør også ha et litt reflektert forhold til hvem man bli “venn” med. Om jeg skal antyde noen retningslinjer vil det blant annet være at man ikke skal bli “venn” med noen man ikke kjenner annet enn gjennom å ha deres barn i barnehagen eller som elever. Kanskje bør man heller ikke selv ta initiativet til en slik kontakt. Men å kreve at man skal kutte kontakten venner dersom deres barn begynner i denne barnehagen, det er å gå for langt. De er tross alt voksne mennesker, ikke barnehagebarn.