Category Archives: Jusstudiet

Er klage over sensur ved Det juridiske fakultet forsvarlig?

Dette er en kommentar som har ligget upublisert en stund. Men etter at NRK.no publiserte en sak hvor hvor en “Reagerer på at ny sensor får vite karakteren når elevene klager”, med litt etterfølgende Twitter-diskusjon, henter jeg den fram og går gjennom den på nytt.

Spørsmålet kunne ha vært formulert som hvorvidt eksamenssensur er forsvarlig. Jeg mener at den i utgangspunktet er det. I alle fall er den så forsvarlig som den kan bli, uten overdreven ressursbruk. Vi har alltid to sensorer, og det mener jeg det bør være. Jeg har tilstrekkelig mange ganger erfart at min medsensor og jeg har bedømt en oppgave så ulikt at vi har måttet gå tilbake og se på den en gang til, for å komme til et resultat vi kunne bli enige om. Hvis en av oss hadde bedømt oppgaven alene, ville resultatet ha blitt feil, i den ene eller annen retning. Derfor mener jeg at det bør være to sensorer for at bedømmelsen skal bli forsvarlig.

Continue reading Er klage over sensur ved Det juridiske fakultet forsvarlig?

Innledning til jusstudiet del 1, om å begynne på et nytt studium

Jeg har laget, eller snarere holder på å lage, en serie vidoeforelesninger som jeg har kalt “Innledning til jusstudiet”. Den er laget for begynnerstudenter på det juridiske studiet. Jeg har tatt utgangspunkt i studieordningen ved Univeristetet i Oslo, og de fagene som undervises som JUS1111 første semester. Det innebærer at mine eksempler er hentet fra det som undervises første semester ved UiO. Forelesningene vil være relevante også for studenter i Bergen og Tromsø, og andre steder hvor det undervises i juridiske fag. Men begynnerfagene der kan være noen andre, slik at mine valg av eksempler ikke passer like godt.

Noen vil mene at særlig denne første forelesningen vil inneholdet mange selvfølgeligheter. Det er tilsiktet. Det selvfølgelige blir gjerne ikke selvfølgelig før noen har sagt det. Vi tar ofte det selvfølgelige som en selvfølge, og derfor sier vi det ikke til våre studenter.

Serien er ennå ikke helt ferdig. Det vil bli et sted mellom 10 og 15 forelesninger, varierende fra ca 20 til ca 50 minutter. Den neste vil handle om det juridiske studiet, og den som følger etter der om visse særtrekk ved jus som fag.

Continue reading Innledning til jusstudiet del 1, om å begynne på et nytt studium

Ny master i forretningsjuss ved BI. Jeg ønsker den velkommen

Foto av BI: Hans-Petter Fjeld (CC-BY-SA)

BI vil tilby Norges første mastergrad i forretningsjuss. Jeg har ventet på at det måtte komme. De juridiske fakultetene kjenner ikke sin besøkelsestid, så andre driver utviklingen. Ved de juridiske fakultetene er holdningen Juss, vær deg selv, nok. Man har lenge hatt utdannelse av “företaksjurister” i Sverige, og graden cand. merc. jur i Danmark. Det er på høy tid at vi får noe slikt i Norge også. Jeg kunne også godt tenke med en utdanning for forvaltningsjurister, gjerne med en kombinasjon av juridiske fag, statsvitenskap og samfunnsøkonomi. De fleste jurister blir ikke advokater eller dommere, og det vil ganske sikkert være etterspørsel i næringslivet og i offentlig forvaltning etter folk med denne form for blandingskompetanse. Vi ser at de som har tatt forvaltningsinformatikk, som kombinerer IT, juss og samfunnsfag, er ettertraktet i offentlig forvaltning.

Instituttleder ved institutt for rettsvitenskap og styring ved BI, Monica Viken sier:

“Jeg snakket nylig med en statlig etat som ønsket seg en jurist som ser forretningsmuligheter. Advokater generelt må bli bedre på å se muligheter, selv om man så klart ber om advokatenes råd for ikke å gå i baret. I store bedrifter kan økonomjuristen bli navet mellom jurister og økonomer. “

Det er også behov for andre som kan bygge bro mellom den tradisjonelle jussen og andre fag. Jeg har allerede nevnt forvaltningsinformatikk. Men jeg tar med, litt i samme gate som det Monica Viken sier, dette som advokat Helge Jacob Kolrud skrev om om ingeniørers og juristers tilnærming til kontrakter (Helge Jacob Kolrud: «Har jurister en rolle å spille ved inngåelse og avvikling av kontrakter?», Juristkontakt 1984 s. 58.):

«Satt litt på spissen kan vi si at ingeniøren ser i kontrakten en mulighet for fortjeneste, mens juristen ser i den kun muligheter for ansvar og tap.»

Det er mange sammenhenger hvor jurister burde tenke mer forretningsmessig. Man har også bruk for juridisk kompetanse i kombinasjon med andre fag, kanskje for at andre profesjoner skal bli i stand til å snakke med jurister. Og noen som i hovedsak er jurister må ha kunnskaper som gjør dem i stand til å snakke med økonomer, ingeniører osv. De juridiske fakultetene bør tilby juridisk undervisning for andre enn de som vil bli jurister.

Continue reading Ny master i forretningsjuss ved BI. Jeg ønsker den velkommen

Digital eksamen ved Det juridiske fakultet, UiO

Det juridiske fakultet har gjennomført det man selv kaller “heldigital eksamen”. Dette består i en vanlig, skriftlig skoleeksamen. Men med den forskjell at man skriver på en PC med systemet Inspera, i stedet for å skrive for hånd. For oss som er sensorer, betyr det at vi slipper å slite med uleselig håndskrift. Det er andre sider ved dette systemet jeg ikke er så begeistret for, sett fra et sensorsynspunkt, men det skal jeg la ligge.

Det andre elementet i digitaliseringen, og det som er nytt nå, er at studentene har tilgang til Lovdata Pro under eksamen, dog i en noe begrenset utgave når den er i eksamensmodus. Det er denne siden ved eksamen jeg vil kommentere.

Jeg er udelt positiv til at studentene har tilgang til Lovdata. Tidligere pleide jeg å si til studentene at de skulle bruke lovsamlingen, selv om det ikke ville være den de kom til å bruke senere i livet. De skulle være kjent med og vant til å bruke det hjelpemiddelet de ville ha på eksamen. Nå er det viktig at studentene blir flinke til å utnytte mulighetene i Lovdata.

Jeg er tilhenger av “åpen bok” eksamen. Studentene bør ha tilgang til alle hjelpemidler, også den fulle, ubegrensede versjonen av Lovdata Pro. Det du ikke har lært før eksamen, det rekker du ikke å lære i tillegg til å skrive en eksamensbesvarelse om det i løpet av seks timer, uansett hvor mange hjelpemidler man måtte ha. I alle fall så lenge vi utelukker tilgang til en annen person som kan hjelpe en med å skrive oppgaven.

Continue reading Digital eksamen ved Det juridiske fakultet, UiO

Ny bok: Innledning til jusstudiet

Dette er ren og utilslørt markedsføring. Det er en markedsføring av min siste bok: Innledning til jusstudiet. Jeg er overbevist om at det er en bok som begynnerstudenter vil ha god nytte av. Hvis jeg ikke hadde trodd det, ville jeg ikke ha brukt tid på å skrive boken.

Boken er skrevet først og fremst for studenter på begynnelsen av jusstudiet. Men den bør også være av interesse for elever som vurderer om de skal søke jusstudiet og de som skal rådgi elever om studievalg.

Alle studenter ønsker å lære det som er nødvendig med minst mulig innsats. Da har man noe å gå på for å få gode resultater. Det finnes ingen snarveier og hemmelige trylleformler for å komme gjennom studiet uten en betydelig innsats. Men det er mange omveier hvor man kan kaste bort tid, og blindgater hvor man kan kjøre seg fast.

Continue reading Ny bok: Innledning til jusstudiet

Obligatoriske, semiobligatoriske og valgfrie fag

Det er fremmet et forslag om å gjøre markedsrett til et “undervisningsfag”. Man ser for seg at det kan være obligatorisk eller “semiobligatorisk”.

Ved Det juridiske fakultet har vi gjennom flere studieordningsdebatter unngått å ta opp det grunnleggende spørsmålet om hva som bør være obliatoriske fag. Det har stort sett blitt slik at det som “alltid” har vært obligatoriske fag fortsatt er det, uten at man har sett noen grunn til å begrunne hvorfor. Sannsynligvis er forklaringen en blanding av generell konservatisme, manglende engasjement og motvilje mot å “tråkke på tærne” til folk som har investert et liv i å utvikle og vedlikeholde et fag. Lenge var det slik at den største anerkjennelse man kunne få innenfor Det juridiske fag var at det faget man har arbeidet fram ble gjort til et obligatorisk undervisningsfag. Vi er ennå ikke kvitt dette, slik at det lett blir oppfattet som en degradering om man tar ut eller reduserer et fag. Degraderer man faget degraderer man også den eller de som arbeider med faget.

Continue reading Obligatoriske, semiobligatoriske og valgfrie fag

Hva var det jeg sa …

Jeg skrev kommentaren om studieordningen ved Det juridiske fakultet for senere å kunne si omtrent “hva var det jeg sa …”. Fra dag 1 har jeg ment at det man gjorde var et feilgrep og at studieordningen ikke ville kunne vare.

Nå foreligger det et utkast til evalueringsrapport fra Nokut – det organ som skal vurdere kvalitet i høyere utdannig. I utkastet kan man bl.a. lese følgende:

Continue reading Hva var det jeg sa …

Studieordningen ved Det juridiske fakultet

Denne kommentaren ble skrevet etter at nåværende studieordning ble vedtatt. Jeg flytter den hit fordi jeg har gitt opp webhotellet ved UiO og flytter alt som er verdt å ta vare på over til mitt private nettområde.

Studieordningen

Man skal selvsagt lojalt følge opp den studieordning som er vedtatt, og som man nå er i ferd med å innføre her ved Det juridiske fakultet i Oslo. Men jeg vil likevel gi uttrykk for hvorfor jeg er uenig i flere av de valg som er truffet, og hvorfor jeg tror det ikke vil gå alt for mange år før spørsmålet kommer opp på nytt.

Continue reading Studieordningen ved Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet i vanskeligheter

Det juridiske fakultet har økonomiske problemer. Utenforstående kan lese om dette i Uniforum. For oss som arbeider ved fakultetet er dette ikke noe nytt, selv om svingningene nok er større enn vi hadde ventet. En konsekvens av dårlig økonomi kan man lese om i Universitas.

Det juridiske fakultet har alltid vært underfinansiert og er det fortsatt. Lenge levde Universitetet med et system hvor de som fikk penger i fjor skulle få minst like mye i år, og så var det en viss kamp om hvordan veksten skulle fordeles. Det juridiske fakultet kan ikke ha spilt sine kort særlig godt i tidligere fordelingsdiskusjoner. Men dette var før min tid, og det har liten hensikt å lete etter hvem som eventuelt burde ha gjort hva annerledes i en etter hvert ganske fjern fortid.

Continue reading Det juridiske fakultet i vanskeligheter