Jeg likte Tom Dumoulins seier på søndag. Både at han vant, og måten han gjorde det på. Etter at han kræsjet ut i snøen på en av de siste etappene i Giro d’Italiaa, og med det mistet en mulig god plassering, synes jeg han fortjente noe slikt.Mange er slitne etter noen harde fjelletapper, og har sikkert satt pris på hviledagen. Vi starter i Andorra, og skal ned fra Pyreneene. Det blir ikke noen lett oppvarming etter hviledagen. Rytterne går rett inn i en førstekategoristigning. Derfra er det 30-40 km ganske bratt nedover, før det er småkupert med hovedretning nedover 130 km til mål. De vil bli kjørt inn igjen før mål. Kun de som kjemper om klatretrøyen vil ha noe å hente her. Kanskje er dette en etappe hvor mange vil spare lagene til de utfordringer som kommer, enten utfordringen er å posisjonere seg til en spurt, eller til nye fjell. Så dette er en etappe hvor et brudd kan tenkes å gå inn.
I Frankrike har nylig en del regioner blitt slått sammen. Regionene Languedoc-Roussillon og Midi -Pyrenees har blitt slått sammen, og fra 1. juli er navnet på den nye regionene Occitaine, og regionhovedstaden er Toulouse.
Når deagens etappe starter, er jeg ganske døgnvill på Charles de Gaulle flyplassen i Paris, men jeg håper at jeg kommer “hjem” til La Grande Motte innen etappen er ferdig, slik at jeg får sett slutten.
Jeg har aldri tenkt på Andorra som et vinland, og det er det vel heller ikke. Men når Touren er innom her, må man i alle fall undersøke litt og se om det kan være noe å finne. Og sannelig reklameres det også for vinturisme i Andorra. Det vises til fire vinprodusenter, og de ligger alle i den sydvendte skråningen på veien ut fra Andorra, mot den franske grensen, altså sånn noenlunde langs starten på dagens etappe. Jeg vet ikke noe om disse vinene, og har ikke smakt dem. Jeg vil tro at også dette er viner det er liten grunn til å lete etter utenfor Andorra, dels fordi de kan være vanskelige å få tak i, dels fordi det neppe er viner som er så interessante at det er verdt å lete etter dem. Men neste gang jeg måtte havne i Andorra, vil jeg forsøke å få tak i noe av den vinen.
De som ikke fikk gjort unna all shopping på hviledagen, får en ny sjanse i dag. På veien ned fra dagens første stigning, like før man kommer til den franske grensen, er det store kjøpesentre.
Når vi kommer ned fra fjellet, er det mulig å finne litt vin, selv om vi ikke er i det mest spennende vinområdet. Vi skal gjennom Ariege. Det er et område man skal gjennom nesten hvert år, på vei til eller fra Pyrénéene. Jeg var innom Ariége i mai i år. Vi overnattet i Foix, og jeg sørget selvsagt for å få tak i litt lokal vin. På hotellet vi bodde var det en helt OK restaurant, jeg fikk inntrykk av at det var en av de bedre i byen. Vi spiste lokal ørret, som var utmerket. Til denne ville vi ha hvitvin. Restauranten hadde en lokal rødvin, men ingen lokal hvitvin på vinlisten. De mestlokale hvitvinene var en fra Gaillac, som ligger et stykke nord-øst for Toulouse, og en Jurancon sec. Vi kom fra Pau, og hadde drukket Jurancon sec der dagen før, så det ble Gaillac denne gangen.
Når en rimelig god restaurant bare har én lokal vin på vinlisten, da forteller det meg at de ikke er særlig stolte av sin lokale vin. Jeg kjøpte noen flasker vin i en delikatessebutikk som hadde lokale spesialiteter, herunder vin. Hvis jeg skal være ærlig, og det skal kan som kjent helst være, så var det ikke noen veldig spennende viner. Neste gang jeg er i Ariége, vil jeg igjen drikke lokal vin hvis de har det. Men det er ikke en vin det er bryet verdt å lete etter om man er andre steder, og det er heller ikke en vin jeg ville kjøpe mange flasker av for å ha på lager.
Etappen går gjennom Mirepoix. Det er en fin middelalderby, hvor hus fra middelalderen ligger rundt et torg. Det er en by somer verdt å besøke, om man skulle være på disse kanter.
Etappen passerer vest for Carcassonne, før den går i mål i Revel. Vi er nå i Languedoc. Vi skal gjennom Malpère før vi krysser Canal du Midi vest for Carcassone, og kommer inn i Cabardès etter å ha passert den. Skjønt skal vi være pirkete, er vi litt vest for disse vinområdene.
Navnet Malpère kommesr fra det occitanske navnet male peyre som er en lokal type sandstein.
Malpère er det vestligste vinområdet i Languedoc. Her møtes “Middelhavet” og “Atlanterhavet”. Det er selvfølgelig ikke havene som møtes — vi er et godt stykke inne i landet. Men her finner man både middelhavsdruer og druer kjent fra atlanterhavsregioner, som Bordeaux. Området fikk AOC status så sent som i mai 2007, etter å ha hatt VDQS status siden 1983. Og som nevnt merkes atlanterhavsvinden godt i området. Rytterne kan også komme til å merke denne vinden når de krysser her.
Mer enn 90% av vinproduksjonen er rødvin, som i hovedsak lages på druene Merlot, Cot (Malbec) og Cinsault. Merlot, som man særlig forbinder med St. Emillon og Pomerol i Bordeaux, utgjør mer enn 50% av produksjonen. Også Cot, som generelt er mer kjent som Malbec, er en drue som særlig forbindes med Bordeaux, mens Cinsault er mer vanlig rundt Middelhavet.
Resten av vinen er rosévin, som i hovedsak lages på druene Cinsault, Grenache og Lladoner pelut. Dette er drues som forbindes med Middelhavet og Rhône. Men så er da også rosévin i utpreget grad en Middelhavsvin. Se Hachette guide til Malpère.
Malpère ligger lengst i vest på kartet under. Det neste området vi skal inn i, Cabardès, ligger rett nord for dette.
Cabardés er iogså preget av å ligge langt vest, med klar påvirkning fra Atlanterhavet. I Cabardès brukes både de typiske “middelhavsdruene” grenache og syrah, og “Bordeaux-druene” merlot og cabernet-sauvignon. I vinene kombineres kraften fra det solrike middelhavsområdet med elegansen fra Aquitaine.
Når denne etappen sykles er jeg på reise fra Washington DC til Montpellier. Kanskje er jeg fremme tidsnok til å få med slutten og oppsummeringen på fransk TV. I morgen er det målgang i Montpellier, så da kan det nok hende jeg setter meg på sykkelen og sykler inn til målområdet.
Les vins du Tour de France 2016
Les Vins du Tour de France
I vini del Giro d'Italia
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.
Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.