Category Archives: Belgia

Les vins du Tour de France 2019: En interessant vintour

Nå kan vi glem­me spe­ku­la­sjo­ne­ne og ryk­te­ne. Ruten for Tour de Fran­ce 2019 er pre­sen­tert. Det var alle­re­de anon­sert at “Grand depart” skul­le være i Brus­sel. Men det var tid­li­ge­re annon­sert at star­ten skul­le være 1. juli, som vil­le brin­ge star­ten til­ba­ke til det nor­ma­le, etter at den ble utsatt en uke pga fot­ball-VM i 2018. Men da ruten ble pre­sen­tert, pre­sen­ter­te man start i Brus­sel lør­dag 6. juli, og touren varer helt til 28. juli.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019: En inter­es­sant vintour

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Oppsummering.

Jeg har kom­met til dag 16, og er nå frem­me i La Gran­de Mot­te. Eller jeg kom til dag 16 i går. Først en kort opp­sum­me­ring av de dage­ne jeg ikke har skre­vet om.

Dag 14 tok jeg toget fra Caen til Tours i Loire. På toget mer­ket jeg meg at over­set­te­ren av den, opp­rinneig tys­ke boken som på norsk heter “Sjar­men med tar­men”, ikke har klart å fin­ne noe til­sva­ren­de tit­tel med rim, på fransk. Den tys­ke ori­gi­nal­titte­en er “Darm mit Char­me”.  Jeg for­står hel­ler ikke hvor­for de på fransk skal gjø­re det til den dis­kre­te sjar­men.

Da jeg kom til Tours, rela­tivt tid­lig til meg å være, rundt kl. 15, tenk­te jeg å syk­le en tur i områ­det. Mens jeg spis­te en, typisk meg, sen lunsj, opp­da­get jeg at det ikke var vel­dig langt til Sau­mur, som er i et annet depar­te­ment og en annen region. Det­te ble for fris­ten­de for geocache­ren. Jeg tok toget til Sau­mur, med en plan om å syk­le til­ba­ke til Tours. Men akku­rat i det jeg gikk av toget i Sau­mur, begyn­te det å plask­reg­ne og tord­ne. Jeg tok på meg regn­tøy, syk­let for å fin­ne den geocachen jeg had­de sett meg ut (og fant den), og syk­let rett til­ba­ke til sta­sjo­nen, og tok førs­te toget til­ba­ke i ret­ning Tours. Toget sto fak­tisk på sta­sjo­nen da jeg kom dit, så det ble en kort visitt. Da vi var kom­met et styk­ke på vei­en til­ba­ke, had­de været klar­net opp, og jeg gikk av toget i Lange­ais, og syk­let for å fin­ne noen slott og noen geocacher. Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Opp­sum­me­ring.

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 9: Streikerammet togdag med komplikasjoner. Antwerpen — Calais

Det­te skul­le vært en tog­dag. Jeg skul­le fra Ant­wer­pen til Calais. Det ble  en litt krong­le­te tog­rute, og det skul­le bli mer krong­le­te enn plan­lagt. Tog er van­lig­vis mer for­ut­sig­bart enn syk­ling når det gjel­der hvor langt man kom­mer. Der­for bestil­te jeg hotell i Calais før jeg la ut på dagens etap­pe.

Jern­bane­sta­sjo­nen i Ant­wer­pen er byg­get den gan­gen jern­bane­sta­sjo­ner var vik­ti­ge bygg. Den ble enten byg­get i 1902 eler 1908, iføl­ge en jern­bane­dame jeg snak­ket med på sta­sjo­nen (jeg hus­ker ikke hvil­ket av de års­tal­le­ne det var.)  Den gam­le hoved­byg­nin­gen er fre­det. (Bil­de på top­pen). Det er også en nyere del. Selve hal­len vir­ker gam­mel, men inn­red­nin­gen er ny. Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 9: Streike­ram­met tog­dag med kom­pli­ka­sjo­ner. Ant­wer­pen — Calais

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 8: Bergen op Zoom — Antwerpen

Noen kom­men­ter­te at det var litt vel man­ge skrive­feil i mine blogg­inn­legg. Det er ikke så over­ras­ken­de når de enten er skre­vet sent om kvel­den når øyne­ne begyn­ner å gå i kryss, eller om mor­ge­nen når jeg ennå ikke er rik­tig våken. Jeg er dess­uten en elen­dig kor­rek­tur­le­ser, sær­lig på det jeg har skre­vet selv. Da leser jeg det som skul­le stått der, ikke nød­ven­dig­vis det som fak­tisk står der.

Jeg vil­le instal­le­re en stave­kon­troll, og fant en plug-in til Word­Press.  Da jeg instal­ler­te den, kræ­sjet alt. Jeg kun­ne ikke redi­ge­re, og det gikk hel­ler ikke å lese. Dome­ne­shop kun­ne gi meg en opp­skrift på hvor­dan jeg kun­ne fik­se det, men deres kunde­ser­vice åpnet ikke før kl. 9, og da var det blitt litt vel sent. Men jeg fikk i alle fall blog­gen opp igjen, med alle skrive­fei­le­ne.

Jeg inn­s­tal­le­rer i alle fall ikke den stave­kon­trol­len på nytt. Jeg har en stave­kon­troll på min sta­sjo­næ­re PC hjem­me. Men jeg lurer på om ikke det er en FIre­Fox plug in. Jeg får prø­ve å fin­ne ut litt mer om det.

Vi kan slå det fast med en gang: Det er mye bed­re å syk­le når det er sol og fint vær, enn når det reg­ner og blå­ser. I dag var det en fin dag.

Som jeg har sagt noen gan­ger: Mitt geocaching­pro­sjekt for turen har vært å fin­ne cache i alle pro­vin­se­ne i Neder­land. Jeg kun­ne ikke for­la­te Ber­gen op Zoom, eller i alle fall ikke pro­vin­sen Noord Bra­bant, før jeg had­de fun­net minst én cache. De førs­te jeg let­te etter, fant jeg ikke. Det er all­tid en litt vans­ke­lig vur­de­ring: Hvor lang tide skal jeg bru­ke på å lete, før jeg drar vide­re til en annen. Når jeg bare skal ha én cache fra pro­vin­sen, og det ikke spil­ler noen rol­le hvil­ken, bru­ker jeg ikke lang tid på å lete.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 8: Ber­gen op Zoom — Ant­wer­pen

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2017. 2. etappe: Düsseldorf — Liege

Tony Mar­tin klar­te ikke å inn­fri hjem­me­fan­sens for­vent­nin­ger. Det var trist å se Ale­jan­dro Val­ver­de og Ion Izag­ir­re kræ­sje ut av Touren som de gjor­de.

I dag er det to fjer­ne­ka­te­go­ri stig­nin­ger. Noen vil gans­ke sik­kert gå i brudd for å få poeng og kun­ne star­te i klatre­trøy­en i mor­gen. Men det blir nok sann­syn­lig­vis en masse­spurt til slutt.

Som jeg skrev i inn­led­nin­gen til årets Tour,  ble jeg skuf­fet da jeg så at and­re etap­pe skul­le gå til Bel­gia og Liege. Bel­gia er ver­dens mest inter­es­san­te øll­land. For å site­re “World Atlas of Beer”:

Bel­gi­um is to beer what Fran­ce is to wine or the Scot­tish High­lands is to whis­ky.”

Men touren har ofte vært inn­om Bel­gia. Vi var i Bel­gia i 2010, 2102, 2015 og nå i 2017. Og det er nå bekref­tet at star­ten i Tour de Fran­ce 2019 vil være i Brus­sel, og Ant­wer­pen har meldt se på i kon­kur­ran­sen om star­ten i 2020. Så det vil bli man­ge mulig­he­ter til å sma­ke bel­gisk øl.

Touren har ikke vært i Tysk­land siden 1987, og når vi ende­lig er der, kun­ne vi ha blitt der litt len­ger. Jeg had­de håpet at and­re og tred­je etap­pe skul­le gå gjen­nom vin­om­rå­de­ne i Tysk­land, enten langs Rhi­nen eller Mosel. Jeg kom­mer til å juk­se litt. Jeg vil skri­ve i alle fall litt om tysk vin, og et utvalg av bel­gisk øl. Vi kom­mer rela­tivt nær Mosel i mor­gen, så jeg sni­ker inn litt vin her­fra i mor­gen.

Som ølland er Bel­gia på en måte Tysk­lands rake mot­set­ning. Tysk­land had­de ren­hets­lo­ven som ble inn­ført i Bay­er 1516 og gjort gjel­den­de for hele Tysk­land fra 1857. I dag er det så man­ge unn­tak fra den­ne, at den ikke len­ger har den sam­me prak­tis­ke betyd­nin­gen. Selv om også Tysk­land har hatt og har man­ge loka­le bryg­ge­ri­er, har det vært varia­sjo­ner over gans­ke begren­se­de tema­er. I Bel­gia har alt vært til­latt. Det hev­des at det i Bel­gia bryg­ges over 400 uli­ke ølsor­ter. Man kan selv­sagt dis­ku­te­re hva som er en ølsort, og hva som bare er vari­an­ter av den sam­me. Det lar vi lig­ge. Men hver gang jeg ser det­te tal­let, ten­ker jeg på Char­les de Gaul­les utta­lel­se at det er umu­lig å sty­re et land med 400 oster. Bel­gia har etter­tryk­ke­lig vist at det er mye vans­ke­li­ge­re å sty­re et land med 400 ølsor­ter. I Bel­gia er det tra­di­sjon for å til­set­te uli­ke kryd­der, frukt osv, noe som ikke var til­latt under den tys­ke ren­hets­lo­ven.

Gjen­nom his­to­ri­en har Bel­gia vært inva­dert vel­dig man­ge gan­ger. Det sies at en av bel­gier­nes for­svars­me­ka­nis­mer har vært å tvi­hol­de på det loka­le, i ølbryg­ging og mye annet.

Også i Bel­gia er en stor del av det ølet som drik­kes under­gjæ­ret lager. Stel­la Artois og Jupi­ler er kje­de­li­ge, indu­stri­pro­du­ser­te lager som går igjen over alt. Jupi­ler pro­du­se­res i Liege. Men det er ikke dis­se som gjør Bel­gia til et inter­es­sant ølland. Så vi pas­se­rer dis­se i still­het.

På vei­en mot Liege, etter å pas­sert den tysk-bel­gis­ke gren­sen, pas­se­rer vi rela­tivt nær to bryg­ge­ri­er som det er verdt å nev­ne. Det førs­te er Bras­se­rie Grain d’Orge, i Hom­bourg.  Jeg må erkjen­ne at det er et bryg­ge­ri jeg ikke kjen­ner. Det fin­nes fle­re and­re bryg­ge­ri­er som også bryg­ger øl under nav­net Grain d’Orge, så her er det en viss fare for for­veks­ling.

Her er en rating fra Beer­ad­voat av øl fra Bras­se­rie Grain d’Orge.  Her er en til­sva­ren­de rating fra Ratebe­er.

Det and­re bryg­ge­ri­et er Val Dieu i Aubel. Val Dieu, betyr Guds dal. Val-Dieu Abbey er et tid­li­ge­re cis­ter­si­en­ser­klos­ter. Klos­te­ret ble etab­lert i 1216, Det har gjen­nom his­to­ri­en blitt øde­lagt og gjen­opp­byg­get man­ge gan­ger, men klos­te­ret ble ned­lagt i alle fall for fore­lø­pig sis­te gang, i 2001. På sine nett­si­der skri­ver bryg­ge­ri­et at de er det enes­te auten­tis­ke klos­terølet i Bel­gia. Ølet bryg­ges i det gam­le klos­te­ret, i tra­di­sjon etter ølbryg­gin­gen i klos­te­ret. Jeg tar det­te med enes­te auten­tis­ke klos­terølet med kly­pe salt, eller kan­skje helst en neve sal­te nøt­ter — som sma­ker godt sam­men med øl.

Ølbryg­ging er en gam­mel tra­di­sjon i bel­gis­ke klos­te­re. Det var dels for å skaf­fe klos­te­ret inn­tek­ter, men også til eget bruk. Vi skal hus­ke på at van­net ofte var for­uren­set og kun­ne være far­lig å drik­ke. Der­for drakk man hel­ler øl. Som en, jeg har glemt hvem, kom til å si: Det fin­nes ikke far­li­ge stof­fer i øl. Det tok ikke lang tid før avholds­be­ve­gel­sen rea­ger­te på den.

I dag er det man­ge bryg­ge­ri­er med klos­ter­navn. For man­ge av dem er det en lisen­sie­ring av var­mer­ket, til et bryg­ge­ri som bryg­ger øl i klos­te­rets navn.  Et kjent eksem­pel er Grim­ber­gen. Mun­ker i Nor­ber­ti­ner­klos­te­ret litt nord for Brus­sel, star­tet å bryg­ge øl i 1128. De ble kjent for sin gjest­fri­het og for sitt øl.  Da Frank­ri­ke inva­der­te Bel­gia på slut­ten av 1700-tal­let, steng­te de klost­re­ne. Da stan­set også ølbryg­gin­gen. Sene­re ble klos­te­ret gjen­opp­ret­tet, men de fort­sat­te ikke med ølbryg­ging. Mun­ke­ne kjøp­te sitt øl fra loka­le bryg­ge­ri­er.

I 1958 kon­tak­tet Brou­we­rij Maes klos­te­ret, og spur­te om de kun­ne mar­keds­føre et mørkt øl de had­de utvik­let under nav­net “Grim­ber­gen”. Fram til 1978 ble ølet bryg­get i Water­loo. Sene­re ble pro­duk­sjo­nen flyt­tet til Brou­we­rij van Alken i Alken. Maes ble over­tatt av Heine­ken i 2008, og vare­mer­ket “Grim­ber­gen” ble solgt til Carls­berg. Men Heine­ken fikk en lang­va­rig lisens til å sel­ge øl under nav­net Grim­ber­gen i Bel­gia. Øl som sel­ges under nav­net Grim­ber­gen uten­for Bel­gia er bryg­get hos Kro­nen­bourg i Stras­bourg, gans­ke fjer­net fra noe bel­gisk klos­ter. Når de kal­ler det klos­terøl, “Bié­re d’Abbaye”, med års­tal­let 1128, er det en “sann­het” med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. På det Grim­ber­gen-ølet jeg fra tid til annen kjø­per i Frank­ri­ke, som er bryg­get i Stas­bourg, står det: “Brassée dans la tra­dition de l’Abbaye”, alt­så “bryg­get i klos­te­rets tra­di­sjon”. Hel­ler ikke det kan sies å være helt sant. Men skal man ha øl fra et av de sto­re indu­stri­bryg­ge­ri­en, som de ofte sel­ger fra fat i puber og barer, da synes jeg at Grim­ber­gen er blant de bed­re. På frans­ke fly­plas­ser får man ofte val­get mel­lom Heine­ken og Grim­ber­gen, og da fore­trek­ker jeg uten tvil Grim­ber­gen.

AffligemBlondAff­li­gem er et annet “klos­terøl” som ikke bryg­ges i et klos­ter. Klos­te­ret Aff­li­gem ble etab­lert i 1074, og lig­ger i dagens Bel­gia. Det er doku­men­tert at det ble bryg­get øl i 1129, og ølbryg­gin­gen ved­var­te i noen hund­re år. Uhel­dig­vis had­de klos­te­ret en meget stra­te­gisk belig­gen­het på en høy­de, som gjor­de at det fle­re gan­ger ble øde­lagt i kri­ger.  Etter den frans­ke revo­lu­sjon, vil­le de frans­ke myn­dig­he­ter avskaf­fe den katols­ke kir­kens makt. De steng­te klost­re og beslag­la deres eien­dom. Når man ser på hvil­ke eien­dom­mer den katols­ke kir­ke og klost­re had­de, ser man at det nok ikke bare var reli­giø­se grun­ner til at verds­li­ge hers­ke­re tok opp kam­pen med den katols­ke kir­ken og dens insti­tu­sjo­ner. Klos­te­ret ble stengt i 1796. I 1868 ble det som var igjen av klos­te­ret kjøpt av noen mun­ker, som gjen­opp­byg­get det. I 1885 had­de de star­tet ølbryg­ging, og klos­te­ret var gjen­opp­byg­get i 1887. Bryg­gin­gen fort­sat­te til 1940, da bryg­ge­ri­et led sam­me skjeb­ne som en del and­re bryg­ge­ri­er: Etter Bel­gias kapi­tu­la­sjon, ble de tvun­get til å gi fra seg kob­ber­kje­le­ne til den tys­ke okku­pa­sjons­mak­ten, som treng­te kob­be­ret til sin våpen­in­du­stri.

I 1956 star­tet de å sam­ar­bei­de med det lil­le, loka­le bryg­ge­ri­et De Smedt. I dag bryg­ges Aff­li­gem av De Smedt, i nært sam­ar­beid med mun­ke­ne i klos­te­ret. Klos­te­ret eier vare­mer­ket Aff­li­gem, og må god­kjen­ne alle end­rin­ger, nye ølty­per m.m. Men bryg­ge­ri­et De Smedt eies nå av Heine­ken, som står for mar­keds­fø­ring og dis­tri­bu­sjon av Aff­li­gem.

Leffe_blondEt av de mest kjen­te bel­gis­ke “klos­terøl” er Lef­fe. Klos­te­ret ble etab­lert i 1152, i nær­he­ten av Namur i Val­lo­nia (den fransk­språk­li­ge delen av Bel­gia). Som i så man­ge and­re klost­re, bryg­get man øl, for en stor del basert på ingre­di­en­ser som voks­te vilt i nær­he­ten av klos­te­ret. Som så man­ge and­re klost­re har det blitt øde­lagt og gjen­opp­byg­get man­ge gan­ger i his­to­ri­en. Etter den frans­ke revo­lu­sjo­nen ble klos­te­ret øde­lagt og for­latt. I 1902 kom mun­ker til­ba­ke til klos­te­ret. I 1952 ble ølbryg­gin­gen gjen­opp­tatt i sam­ar­beid med det flams­ke bryg­ge­ri­et Loot­vo­et. Bryg­ge­ri­et ble sene­re kjøpt av Inter­brew, som er en del av ver­dens størs­te bryggeri­kon­sern, Anheu­ser-Busch InBev, som er basert i Bel­gia. I dag bryg­ges alt Lef­fe øl av Stel­la Artois i Leu­ven. Men Leffe­klos­te­ret får fort­satt royal­ty av sal­get.

I noen til­fel­ler er det et verds­lig bryg­ge­ri som er etab­lert i klos­te­ret, som står for bryg­gin­gen i klos­te­rets navn. Det er her vi fin­ner Val Dieu. Skal man ha auten­tisk klos­terøl, bør man kjø­pe Trappi­støl. Det er øl bryg­get i Trappist­klos­ter. Men det er ingen sli­ke på vår vei den­ne gan­gen, så vi åpner ikke slikt øl i dag.

Til­ba­ke til Val Dieu. De bryg­ger noen av de ølty­per vi er kjent med fra Bel­gia: Blond, Brown og Trip­le. I til­legg bryg­ger de en Grand Cru, en Win­ter Ale og en Cuvé 800.

Hvis vi had­de krys­set gren­sen ca en mil len­ger sør, had­de vi sett et av de grense­fe­no­mer som jeg synes er inter­es­sant. Her er det en bel­gisk kor­ri­dor gjen­nom det som ellers er tysk ter­ri­to­ri­um. Jeg hus­ker ikke helt his­to­rik­ken her. Det var en bel­gisk jern­bane­lin­je, som Bel­gia fikk beol­de som sitt ter­ri­to­ri­um. Bel­gia had­de et av ver­dens tet­tes­te bane­nett. Man som så man­ge and­re land skul­le man være “moder­ne” etter and­re ver­dens­krig, og sat­set på vei og pri­vat­bil, frem­for jern­bane. Jer­bane­lin­jen er ned­lagt, men Bel­gia har beholdt ter­ri­to­ri­et. Jern­bane­lin­jen er nå erstat­tet av en gang- og syk­kel­vei. Hvis man først leg­ger ned jern­bane­lin­jer, er det­te noe av det bes­te man kan bru­ke dem til. De har ingen brat­te bak­ker, og er fine å syk­le på. Flåms­ba­nen, som er Euro­pas nest­brat­tes­te jern­bane med van­lig frik­sjons­spor (noen med tann­stang og tann­hjul er brat­te­re), er på det brat­tes­te 5,6%. Så utford­ren­de klat­rin­ger, det møter man ikke på ned­lag­te jern­bane­spor.

Vi var her for noen år siden. Det var ikke noe sær­lig syk­kel­føre den gan­gen. Men det var fak­tisk i midt­en av mars. Vi kjør­te bil fra Maast­richt i Neder­land til Metz i Frank­ri­ke. Poen­get med den turen var å fin­ne geocacher i fem land på en dag (Neder­land, Tysk­land, Bel­gia, Lux­em­bourg og Frank­ri­ke). Det var med litt blan­de­de følel­ser jeg hen­tet ut en leie­bil med som­mer­dekk på fly­plas­sen i Brus­sel, etter at det, til års­ti­den å være, had­de falt used­van­lig mye snø i Bel­gia.

Vi tok en tur inn­om det­te områ­det, bare for­di jeg er fasci­nert av den­ne type enkla­ver. (Skal man være pir­ke­te, er det strengt tatt ikke enkla­ver, siden det er åpent til Bel­gia i ende­ne. Streng tatt er det slik at dis­se kor­ri­do­re­ne (det er to) gjør de tys­ke ter­ri­to­rie­ne vest for kor­ri­do­re­ne til tys­ke enkla­ver i Bel­gia. Men det får være gren­ser for pirk.) Hvor man­ge gan­ger  vi krys­set gren­sen mel­lom Tysk­land og Bel­gia den dagen, vet jeg ikke. Men det var man­ge.

Men jeg vil til­ba­ke til Tysk­land og Rhi­nen, og til tysk vin. Selv om syk­lis­te­ne ikke får med seg vinen, tar vi en avstik­ker for å sma­ke på noen edle drå­per.

Rhi­nen star­ter i De sveit­sis­ke alper, ved Obe­ralp­pass. Ruten Euro­Ve­lo 15, Rhin­ru­ten,  føl­ger Rhi­nen fra dens spe­de begyn­nel­se, til den ren­ner ut i havet ved Hoeck van Hol­land, litt uten­for Rot­ter­dam. Jeg syk­let det mes­te av den­ne ruten i fjor som­mer. Ca 1300 km på to uker, er litt mer enn en van­lig fami­lie­fe­rie på syk­kel. Men man kan syk­le deler av den­ne ruten. Hvis man er av de spre­ke og klatre­vil­li­ge, kan man syk­le opp til der den star­ter. Eller man kan gjø­re som jeg gjor­de: Ta toget til Obe­ralp­pass, og star­te fra top­pen.

Rhi­nen er for en stor del grense­elv mel­lom Sveits og Tysk­land fra Boden­see til Basel. Her­fra går den gans­ke rett nord­over, med Frank­ri­ke (Alsa­ce) langs venstre­bred­den i øst, og Tysk­land langs høyre­bred­den. Her for­lot jeg elven på min tur, for å syk­le gjen­nom vin­om­rå­de­ne i Alsa­ce, litt len­ger vest. Jeg fant igjen Rhi­nen litt før jeg kom til Stras­bourg.  På tysk side har vi her vin­om­rå­det Baden, og det er her vi kom­mer til Schwartz­wald. Omtrent på høy­de med Karls­ruhe knek­ker gren­sen 90 gar­der vest­over, og her­fra ren­ner Rhi­nen gjen­nom Tysk­land, til den ren­ner inn i Neder­land. Vi har nå vin­om­rå­det Pfalz vest for Rhi­nen, og fort­satt Baden i øst. Vin­om­rå­det Baden ender ved Mann­heim, og Pfalz ved Worms på vest­si­den. Men på vest­si­den går det over til Rhein­hes­sen.

Ved Mainz og Wies­ba­den drei­er elven vest­over. Nord for elven, mel­lom Wies­ba­den og Rüdes­heim, lig­ger Rhei­gau. Det er et syd­vendt områ­de som får mye sol­eks­po­ne­ring, og er Tysk­lands bes­te vin­om­rå­de. Rhein­gau er gul­grøn­ne områ­det på kar­tet under, over det bru­no­ran­sje Rhein­hes­sen og det røde er .Pfaltz.  Det fio­let­te områ­det vest for Rhein­hes­sen og syd­vest for byen Bin­gen er Nahe.

Rhein­gau er hjem­me­om­rå­det for ries­ling. I de ret­te områ­de­ne kan ries­ling gi alt fra let­te og syre­fris­ke tør­re viner, til vel­dig søte trockenbe­er­e­naus­le­se. Ries­ling gir best resul­tat i litt kjø­li­ge områ­der. Den gir stort sett best resul­tat i Tysk­land, Frank­ri­ke (Alsa­ce), Øster­rike og New Zee­land. En god ries­ling kan lag­res len­ge. Jeg har en gang smakt ries­ling pro­du­sert i USA. Det var en søt, og ikke sær­lig ele­gant vin. I den grad den var repre­sen­ta­tiv, gir ikke ries­ling god vin i USA.

Da jeg var i Alsa­ce sist som­mer, had­de pro­du­sen­te­ne stor tro på 2014-årgan­gen. Da han som ser­ver­te meg vin hos Bal­t­hazar Ress i Rhein­gau vak­let mel­lom 2014 og 2015-årgan­ge­ne, og end­te med 2015, nevn­te jeg pro­du­sen­te­ne i Alsa­ce som had­de sær­lig stor tro på 2014-årgan­gen. Han kom­men­ter­te det omtrent slik: “I Alsa­ce er det egent­lig for varmt til å dyr­ke ries­ling. Så for dem var et kjø­lig år som 2014 utmer­ket, men for oss var et varmt år som 2015 mye bed­re.” Jeg syn­tes ikke at jeg kun­ne nok, ver­ken om vine­ne eller om årgan­ge­ne, til å argu­men­te­re mot det­te.

Ved Rüdesheim/Bingen drei­er Rhi­nen nord­over. Her­fra til Kob­lenz syk­ler man gjen­nom Mitt­ler­hein, som er den flot­tes­te delen av Rhi­nen, med blant annet klip­pen Lore­lei.

I Kob­lenz ren­ner de to elve­ne Rhi­nen og Mosel sam­me ved Deutch­es Eck, (Tys­ke hjør­net).

Mosel har jeg tenkt å ta en avstik­ker til i mor­gen, så vi sei­ler for­bi den­ne nå. Nord for Kob­lenz kom­mer vi inn i Rhur og den mer indu­stria­li­ser­te delen av Rhi­nen. Her er det mye indu­stri og en del kom­mer­si­el­le hav­ner langs elven, som gjør at syk­kel­vei­ene ofte går et styk­ke fra elven.

Fort­set­ter vi ned­over elven, kom­mer til vil Bonn og Köln, før vi kom­mer til­ba­ke til Düs­sel­dorf.

Tysk vin kan være vans­ke­lig å ori­en­te­re seg i. Tysk vin er delt inn i fire kva­li­tets­ni­vå­er: Deut­scher Wein, Land­wein, Qua­litäts­wein (QbA) og Prä­di­kat­s­wein. Den sis­te grup­pen er delt inn etter dru­enes mode­net i Kabi­nett, Spät­lese, Aus­le­se, Beer­e­naus­le­se, Eis­wein og Trockenbe­er­e­naus­le­se. Innen­for de tre førs­te kate­go­ri­ene fin­ner vi tør­re, halv­tør­re og fruktige/søtlige viner. De tre sis­te er søte.

Vi kan star­te med områ­det og pro­du­sen­ten. Vi er i Rhein­gau. Den elds­te pro­du­sen­ten er Schloss Johan­n­is­berg. Der skal de ha pro­du­sert vin i 900 år. Jeg har ofte kjøpt vin fra Schloss Johan­n­is­berg, men jeg var ikke inn­om dem da jeg var i Rhein­gau i fjor. Man rek­ker ikke alt, dess­ver­re.

Jeg vel­ger som eksem­ler to vin­pro­du­sen­ter som jeg besøk­te da jeg syk­let gjen­nom områ­det i fjor som­mer. Jeg bruk­te bare en dag på å syk­le gjen­nom Rhein­gau, så det ble ikke tid til å besø­ke man­ge pro­du­sen­ter. Jeg skul­le hatt fle­re dager her. Den førs­te var Klos­ter Eber­bach.

De har vin­mar­ker fle­re ste­der, noen gan­ger bare par­sel­ler i en vin­mark. De har sin stan­dard­vin, som kan ha dru­er fra alle vin­mar­ker. Men det går nok ikke så mye dru­er fra de bes­te vin­mar­ke­ne i den­ne vinen. Så har de viner fra enkelt­vin­mar­ker. Her har Klos­ter Eber­bach satt ut prø­ver som viser jord­smon­net i uli­ke vin­mar­ker.

Besø­ker man Klos­ter Eber­bach bare for å sma­ke, uten å kjø­pe vin, må man beta­le for hvert glass. Kjø­per man vin, trek­ker de det­te fra på kjøpe­sum­men. Jeg synes det er en utmer­ket måte å gjø­re det på. Når jeg besø­ker en vin­pro­du­sent og sma­ker på vinen, føler jeg et visst press for å kjø­pe vin, selv om man selv­føl­ge­lig kan gå uten å kjø­pe noe. Jeg var på syk­kel­tur og skul­le syk­le vide­re til Amster­dam, og kun­ne ikke ta med et par kas­ser vin i til­legg til den baga­sjen jeg had­de. Da kun­ne jeg sma­ke på vin med god sam­vit­tig­het, uten å kjø­pe noe. Jeg har fle­re gang­rer kjøpt ries­ling fra Klos­ter Eber­bach i tax-free butik­ken på Gar­der­moen.

Den and­re vin­pro­du­sen­ten jeg besøk­te, var Bal­t­hazar Ress. Jeg var på en sma­king av deres viner i Oslo for noen år siden, så det var en pro­du­sent jeg i noen grad kjen­te fra før. Det var en vik­tig grunn til at jeg valg­te ut dem da jeg var i Rhei­gau. Det er inter­es­sant å kom­me “hjem” til de man har møtt før. Da jeg kom inn i smakerommet/butikken, sa jeg med en gang at jeg var på syk­kel­tur, og ikke kun­ne kjø­pe med meg noe vin. Det var helt greit, sa de. Og skjen­ket vil­lig vin. Etter å ha gjort det­te klart, kun­ne jeg sma­ke uten å føle noe kjøpe­press. Her er de vine­ne jeg smak­te på hos Bal­t­hazar Ress:

Hvis vi skal ori­en­te­re oss i vine­ne, må vi vite områ­det, pro­du­sen­te­ne, kva­li­tets­be­teg­nel­sen og for de bes­te: Vin­mar­ken. Bal­t­hazar Ress’ stan­dard­vin er von Unserm. I alle fall var det den­ne de ser­ver­te som sin stan­dard­vin. Jeg ser at Vin­mono­po­let nå har en som bare heter Ries­ling Trock­en, som er noe rime­li­ge­re. Men der er pro­duk­sjons­om­rå­det bare angitt til Rhi­nen, ikke Rhein­gau, som von Unse­rem. Så den­ne vinen kan kom­me fra alle ste­der langs Rhi­nen. Jeg kan ikke ta med alle deres viner. Klat­rer man opp­over i kva­li­tets­hie­rar­ki­et, må man kjen­ne vin­mar­ken, omtrent som i Bur­gund.

Vi kan bru­ke deres Rüdes­heim Berg Rott­land GG som eksem­pel. Øverst er angitt pro­du­sen­ten. Under det­te er ste­det hvor dru­ene kom­mer fra, byen Rüdes­heim, vest i Rhein­gau. Under det­te er vin­mar­ken angitt. Berg anty­der at det er på en høy­de, og den heter Rott­land. Rott­land er en gans­ke bratt skrå­ning, ca 33% hel­ning, som får mye sol.

Jeg smak­te den hos Bal­t­hazar Ress, og jeg har kjøpt den på Vin­mono­po­let etter at jeg kom hjem. Det er en utmer­ket ries­ling.

GG står for Gros­ses Gewächs, som sier det sam­me som Gros­se Lage, som betyr noe slikt som stort områ­de. Det er  omtrent som Grand Cru i Frank­ri­ke. På nivå­et under fin­nes Ers­te Lage, som blir som Pre­mi­er Cru om vi er i Frank­ri­ke. Jeg har len­ket til Gros­se Lage og Ers­te Lage fra Bal­t­hazar Ress som eksemp­ler, siden det er en pro­du­sent jeg har blitt litt kjent med. Men det betyr ikke at jeg påstå at de er noe bed­re enn and­re kva­li­tets­pro­du­sen­ter i Rhein­gau.

Under angi­vel­sen av vin­mark står at det er fra Rhein­gau, at det er ries­ling og at den er tørr (trock­en).  Min vin var en van­lig trock­en, men den fin­nes også som spät­lese, aus­le­se og trockenbe­er­e­naus­le­se.

Den mest eks­klu­si­ve vin­mar­ken i Rhein­gau er Erbach Markob­runn. Det er et lite områ­de. Bare noen få pro­du­sen­ter har par­sel­ler her, men blant de som har er både Klos­ter Eber­bach og Bal­tazar Ress.

På sma­kin­gen i Oslo, sa baro­nes­sen som pre­sen­te­re vine­ne, at man bare kun­ne skaf­fe seg vin­mark her på en av to måter: Enten arver man den, eller man gif­ter seg til den. Hun had­de gjort det sis­te. Det er ald­ri noe til salgs. Vi smak­te Erbach Markob­runn i Oslo, og det er noe av det bes­te Rhein­gau kan by på. De bød ikke på den da jeg besøk­te dem i fjor som­mer. Men jeg fikk nylig en Erbach Markob­runn aus­le­se fra Bal­t­hazar Ress, i en gans­ke søt utga­ve, ser­vert som des­sert­vin på en res­tau­ran­ten Park 29 i Oslo. Den inn­gikk i vin­me­ny­en de ser­ver­te til dagens tre­ret­ter. Vin­mono­po­let har den for tiden ikke inne.

De pro­du­se­rer også en rødvin, laget av Pinot Noir, eller Spät­bur­gun­der som den gjer­ne kal­les i Tysk­land. Det er en god vin, men det er er hvit­vin som er deres vik­tigs­te pro­dukt. De bød også på en oran­sje vin. Jeg var litt inn­om oran­sje vin til 13. etap­pe i årets Giro d’Italia, og litt mer utfør­lig til 5. etap­pe i 2012. Oran­sje vin er en vin laget i en rødvins­pro­sess, gjæ­ring med skall, kjer­ner, stil­ker etc, med hvi­te dru­er. Den ita­li­ens­ke La Stop­pa Age­no har fått man­ge gode omta­ler, men den har ald­ri blitt en av mine favo­rit­ter. Den oran­sje vinen fra Bal­tazar Ress, lik­te jeg langt bed­re. Den var lyse­re i far­gen, og had­de langt mind­re tan­ni­ner enn La Stop­pa. Om det­te først og fremst skyl­des uli­ke dru­er (pinot gri­gio for Age­no, og ries­ling for Bal­tazar Ress), vet jeg ikke. Det kan også være for­skjell i hvor len­ge skal­le­ne etc får være med i gjæ­rings­pro­ses­sen. I alle fall: Det­te var en oran­sje­vin jeg lik­te.

En annen god pro­du­sent i Rhein­gau, som er godt kjent i Nor­ge er Leitz, som hol­der til i Rüdes­heim. Deres viner fikk jeg mulig­he­ten til å bli kjent med under en “winemaker’s din­ner” i Oslo.

Som nevnt syk­let jeg langs Rhi­nen sist som­mer, fra der den star­ter i den sveit­sis­ke alper, til den ren­ner ut i havet i Hoek van Hol­land, litt uten­for Rot­ter­dam. Vil man  vel­ge en del­strek­ning, anbe­fa­ler jeg varmt strek­nin­gen fra Bin­gen til Kob­lenz, om man syk­ler med­strøms. Det er kort vei fra Frank­furt til Wies­ba­den, så det kan være en grei reise­rute for å kom­me dit. Noen roli­ge dager i Rhein­gau med god vin, før man rei­ser vide­re. Mit­tel­rhein, fra Rüdes­heim og Bin­gen til Kob­lenz er et  vak­kert områ­de, og det er lagt godt til ret­te for å syk­le. Turen er ca 70 km. Hvis man ikke vil syk­le, kan man rei­se med båt.

Det er også mulig å rei­se med tog eller bil. Men da går det så fort at man ikke får med seg så mye av Rhin­land­ska­pet.

I Tysk­land er det lagt godt til ret­te for at man skal kun­ne ta med syk­ke­len på toget, kan man ta toget vide­re eller til­ba­ke til utgangs­punk­tet. Jeg vil­le til Bonn, først og fremst for­di det er Lud­wig van Beet­ho­vens føde­by, men syn­tes de vil­le bli for langt å syk­le fra Bin­gen til Bonn på en dag. Så jeg syk­let fra Bin­gen til Kob­lenz, og tok toget til Bonn. Dagen etter syk­let jeg fra Bonn til Düs­sel­dorf.

For Tour de Fran­ce kun­ne man helt sik­kert ha fun­net mer utford­ren­de vei­er enn de jeg syk­let, langs elven. En rute syd­over langs Rhi­nen kun­ne ha vært mer utford­ren­de og vak­re­re enn dagens etap­pe til Liege.

For den som vil lære mer om øl, har jeg gjer­ne anbe­falt The World Atlas of Beer. Som nav­net anty­der, dek­ker den hele ver­den. Den fin­nes på norsk med tit­te­len “Den sto­re ølbo­ken”. Jeg har holdt meg engels­ke utga­ven. Den nors­ke utga­ven har jeg ikke lest, men inn­hol­det bør være det sam­me. Boken er flott illust­rert, slik at det er en fin bok å bla i, og den inn­e­hol­der mye inter­es­sant les­ning. Boken er utgitt i Eng­land. Det er i Euro­pa vi fin­ner de inter­es­sante øl-tra­di­sjo­ne­ne. Bøker utgitt i USA har en tendens til å gi usan­ske bryg­ge­rier stør­re plass enn de for­tje­ner, i alle fall vur­dert i et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv. Den er skre­vet i sam­ar­beid mel­lom en engelsk for­fat­ter (Tim Webb) og en cana­disk for­fat­ter (Step­hen Beaumont), så de kla­rer å behol­de et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv.

Boken kom i ny utga­ve okto­ber 2016, og den­ne utga­ven er så vidt jeg vet ikke utgitt på norsk.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å vel­ge vin, og å ha litt stør­re utbyt­te av å sma­ke og drik­ke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er det­te ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vin­ver­den. Gå hit for nær­mere omta­le av boken.

1845336895En av klas­si­kerne, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” fore­lig­ger i  7. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det har skjedd mye i vin­ver­den fra 2007 (6. utg) til 2013 (7. utg). Så jeg vil ikke anbe­fale noen å kjø­pe den gam­le utga­ven i dag. Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den, selv­føl­ge­lig også Frank­ri­ke og Tysk­land. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Wine Atlas of Germany

For mer inn­gå­en­de infor­ma­sjon om tysk vin, er det­te den bes­te boken jeg her fun­net. Her er det detal­jer­te kart over og infor­ma­sjon om tys­ke vin­om­rå­der. Men, og det er et stort MEN her. Det­te er en engelsk over­set­tel­se fra 2014 av en tysk utga­ve fra 2007. Det synes ikke som om den engels­ke utga­ven er opp­da­tert i for­hold til den tys­ke. Det er dumt. Tysk vink­las­si­fi­se­ring ble, så vidt jeg har klart å fin­ne ut, end­ret i 2012. I atla­set refe­re­res det til at noen vin­mar­ker er klas­si­fi­sert som Ers­tes Gewächs. Men i 2012 ble det også inført Gros­ses Gewächs. Om jeg har for­stått det rett er Gros­ses Gewächs omtrent som grand cru og Ers­tes Gewächs som perm­i­er cru i fransk klas­si­fi­se­ring. Kar­te­ne er ikke opp­da­tert i for­hold til det­te, slik at vi ikke ser hvil­ke av vin­mar­ke­ne som er klas­si­fiert på hvil­ke av dis­se to nivå­ene. Kar­te­ne over tys­ke vin­om­rå­der i Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “The World Atlas of Wine” synes å være bed­re opp­da­tert, men er mind­re detal­jer­te. Jeg skul­le gjer­ne ha sett et opda­tert atlas. 

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email

Variert drikkemeny i Tour de France 2017

tdf2017map_routeRuten for Tour de Fran­ce ble pre­sen­tert i går. Av kom­men­ta­rer som har flim­ret for­bi, var en at TdF-arran­gø­ren har tatt inn over seg Brexit, og har lagt ruten så langt vekk fra Stor­bri­tan­nia som mulig. Man hol­der seg langt mot øst.

Medi­er opp­tatt av syk­kel har dek­ket det rime­lig godt, så de som er inter­es­sert har sik­kert fått med seg det vik­tigs­te, sett fra et syk­kel­syns­punkt. Jeg er selv­sagt opp­tatt av det sports­li­ge når det gjel­der syk­kel og Tour de Fran­ce. Men akku­rat nå over­la­ter jeg det til and­re. Jeg foku­se­rer mest på hva slags drik­ke vi kan fin­ne langs ruten.

Det har vært kjent len­ge at Tour de Fran­ce 2017 star­ter med en tempo­etap­pe i Düs­sel­dorf.  Vi er for langt nord til å fin­ne lokal vin, så vi får ut etter øl. Noe må vi kun­ne fin­ne.

Con­ti­nue read­ing Variert drikke­meny i Tour de Fran­ce 2017

Print Friendly, PDF & Email

ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 7: Antwerpen — Breda

Søn­dag 2. august 2015. Syk­let dis­tan­se i dag: 90,3 km. Sam­let syk­ling så langt: 733,5 km. Hele ruten på Stra­va.

Det ble en litt sen start. Først måt­te jeg bort til Ibis-hotel­let for å hen­te syk­ke­len. Ikke at det var så langt, men jeg vel­ger nok ikke Mercu­re i Ant­wer­pen en annen gang. Litt klo­ke­re, og etter kla­re instruk­ser hjem­me­fra, måt­te jeg sør­ge for å få litt nød­pro­vi­ant, sånn for sik­ker­hets skyld. Det­te var søn­dag. Jeg had­de sett en Carre­four Express som had­de åpent fra klok­ken 10 på søn­da­ger. Jeg dro inn­om der og kjøp­te en pak­ke kjeks, og et par pak­ker nøt­ter. I til­legg kjøp­te jeg tann­pas­ta, som jeg var i ferd med å gå tom for.

Ant­wer­pen ble på Copen­ha­ge­nize Index for 2015 ran­gert som den 9. bes­te sykkel(stor)byen i ver­den. Det­te er noe av det de skri­ver:

The best lar­ge city in Bel­gi­um for cycling, Antwerp has a firm grip on the Top 20 index, even though they’ve slip­ped two places in 2015. The posi­ti­ve poli­tics that came out of City Hall sin­ce the last Index in 2013 have dried up with the last election. The­re is actual­ly talk from the cur­rent poli­ti­ci­ans about how to get more cars into the city cent­re. Serious­ly. In 2015. Cle­ar influ­en­ces from across the bor­der in The Nether­lands have given the city an impres­si­ve modal share for bicy­c­les and the bicy­cle as trans­port is embraced by all ages and wages. The­re are amp­le par­king faci­lities around the city and the tra­in sta­tion par­king remains one of the best in Euro­pe. The citizens have excel­lent opport­u­nities to use bike share sys­tems, as well. Smal­ler cities, like Ghent, were not ran­ked but as far as lar­ger cities go, Antwerp deser­ves its ran­king as one of the best cities in the world.”

Nå syk­let ikke jeg så vel­dig mye rundt i Ant­wer­pen. Det var stort sett syk­kel­felt de fles­te ste­der. Syk­kel­par­ke­rin­gen prøv­de jeg ikke sær­lig mye, og ikke den ved jern­bane­sta­sjo­ne­ne. De vei­ene jeg syk­let inn og ut, var bra. Men så vel­dig impo­nert var jeg strengt tatt ikke. Bysyk­le­ne ser ut til å være av sam­men type som de vi har i Oslo.

WIMG_7471_DxO Con­ti­nue read­ing ReTour de Fran­ce. Paris –Kiel. Etap­pe 7: Ant­wer­pen — Bre­da

Print Friendly, PDF & Email

Baarle-Hertog, et Belgisk “øyrike” i Nederland

Jeg har all­tid vært fasci­nert av lillep­ut­sta­ter og enkla­ver i and­re land. De er ikke noød­ven­dig noen spen­nen­de ste­der å besø­ke i seg selv, ut fra van­li­ge kri­te­ri­er for å vel­ge reise­mål. Men det er noe med feno­me­net. I et Euro­pa hvor det har vært kri­ger nes­ten kon­stant, til freds­pro­sjek­tet EU kla­ret å gjø­re slutt på dem, i alle fall i Vest-Euro­pa etter and­re ver­denskrikg. Dess­ver­re med dår­li­ge peri­oder på Bal­kan, og det ser gans­ke mørkt ut i øst nå som Putin åpen­bart har som mål å gjen­rei­se det gam­le sov­je­tis­ke impe­ri­et. Land har inva­dert hver­and­re, gren­ser har blitt flyt­tet og stor­mak­ter har spist små­sta­ter til fro­kost. Så har noen områ­der fått bli lig­gen­de gjen­nom his­to­ri­en. Hvor­dan kan de ha over­levd som selv­sten­di­ge sta­ter, eller som frem­me­de ter­ri­to­ri­er i et annet land?

Con­ti­nue read­ing Baar­le-Her­tog, et Bel­gisk “øyrike” i Neder­land

Print Friendly, PDF & Email

ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 6: Dendermonde — Antwerpen

Lør­dag 31. juli 2015. Det var depri­me­ren­de å se GPS-spo­ret for gårs­da­gen. Jeg var så nær Ant­wer­pen, før det ble bare tull.

Dagens dis­tan­se: 54,2 km + 21,6 km rundt omkring i Ant­wer­pen. Totalt for dagen: 74 km. Sam­let syk­ling så lang: 643,2 km. For ruten, se Stra­va. (Har ikke laget len­ker til små­tu­rer i Ant­wer­pen.)

Jeg våk­net gans­ke tid­lig, som jeg har hatt for (u)vane å gjø­re under reTouren, selv om jeg had­de lagt meg gans­ke sent.  Jeg er van­lig­vis ikke noe mor­gen­men­nes­ke. Jeg had­de ikke fun­net noe i infor­ma­sjons­per­men på rom­met om når fro­kost­ser­ve­rin­gen var. Jeg gikk ned i fro­kost­rom­met i 8-tiden.

Frokostrommet B&B

Con­ti­nue read­ing ReTour de Fran­ce. Paris -Kiel. Etap­pe 6: Den­der­mon­de — Ant­wer­pen

Print Friendly, PDF & Email

ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 5: Gent til Gud vet hvor

Fre­dag 31. juli 2015. Syk­let dis­tan­se i dag: 134,5 km. Frem­drift: Kan­skje ca 30 km. Sam­let syk­let dis­tan­se til nå: 569,2 km. Det er depri­me­ren­de å se på GPS-spo­ret for den­ne dagen. Det er et eksem­pel på at att og fram (eller sna­re­re fram og att) er dob­belt så langt. Men det måt­te vel kom­me en slik dag også.

I dag had­de jeg håp om å kom­me gans­ke langt, kan­skje til Baar­le Her­tog. Jeg bruk­te litt tid på å lete etter noen cacher i Gent, som jeg ikke fant. Det kan være utford­ren­de å lete etter cacher i byer. Mot­taks­for­hol­de­ne for GPS er ikke gode, slik at den blir upre­sis og vir­rer mye fra en posi­sjon til en annen. Man må tro at det ofte er til­fel­let for de som leg­ger ut cacher også, slik at koor­di­na­te­ne ikke all­tid er helt pre­si­se. Hvis man har en ordent­lig GPS, man man mid­le posi­sjo­nen. GPSen må da lig­ge en stund på ste­det, og gjør en rek­ke målin­ger som den så bereg­ner en gjen­nom­snitts­po­si­sjon av. Bru­ker man mobil­te­le­fon, har de stort sett ikke den funk­sjo­nen. Man kan også jegg posi­sjo­nen mot sat­tel­litt­bil­de­ne på Goog­le maps eller til­svarn­de. Jeg påstår ikke at de som har lagt ut cacher i Gent ikke had­de gjort det. Men det bidrar til at man ikke all­tid kan være sik­ker på posi­sjo­ner i tet­te byer.

Gent er på man­ge måter en finn syk­kel­by. Fot­gjen­ge­re, syk­lis­ter  og kol­lek­tiv­tra­fikk er prio­ri­tert, slik det skal være i byer, Biler er noen gan­ger nød­ven­di­ge onder, men uan­sett onder i byen, og bør behand­les der­et­ter.

Sykkelgate Gent Con­ti­nue read­ing ReTour de Fran­ce. Paris -Kiel. Etap­pe 5: Gent til Gud vet hvor

Print Friendly, PDF & Email