Dette var en kommentar til Einar Ryvardens artikkel “Det er lett å klage på manglende trygghet. Men vi syklister har deler av skylden selv, publisert i Aftenposten 15. august i år. Han titulerer seg selv “syklist, Ullevål”. Han skriver en del som er direkte usant. Jeg skrev derfor følgende, som jeg sendte til Aftenposten samme dag som hans innlegg var publisert. Jeg fikk det automatiske svaret fra Aftenpostens debattredaksjon at det var mottatt, men ikke lest. Man ville få svar i løpet av 2-3 dager. Det har gått en uke, og jeg har fortsatt ikke fått noe svar, og innlegget har ikke blitt publisert. Det er ikke verdt å vente lenger på Aftenposten. Så da kommer det her i stedet. Dette er er det jeg skrev:
Continue reading Stockholmssyndrom blant folk som kaller seg syklister? Og litt om AftenpostenCategory Archives: Danmark
Les vins du Tour de France 2022. 3.etappe: Vejle – Sønderborg
Fabio Jakobsen er tilbake blant de beste spurterne. Magnus Cort Nielsen har åpenbart trent i de danske fjellene, og tok samtlige av dagens klatrepoeng. Sven Erik Bystrøm imponerte med offensiv sykling, og ble belønnet med den mest offensive syklisten. Sidevinden kom ikke til å spille en avgjørende rolle. Noen velt fikk betydning for rekkefølgen i mål, men så lenge de skjedde innenfor 3 km fra mål, fikk de heldigvis ingen betydning for tiden.
Så er det klart for siste eappe i Danmark. Det er også en flat etappe, men også i dag skal det deles ut tre klatrepoeng, så vi får se om Magnus Cort Nielsen har beholdt klatreformen. Vind kan også få betydning på denne etappen, men det kan bli et nytt spurtoppgjør.
Continue reading Les vins du Tour de France 2022. 3.etappe: Vejle – SønderborgLes vins du Tour de France 2022. 2. etappe: Roskilde — Nyborg
Det var regn i København. Noen av rytterne ble lurt av værmeldingen. Yves Lampart var heldig med været. Han syklet etter at vi hadde trukket oss tilbake fra regnet. Noen, f.eks. Geraint Thomas tapte sekunder som det kan bli vanskelig å ta igjen.
Dagens etappe er 202,2 km lang og flat. Man har klart å finne hele tre stigninger som er klassifisert som fjerdekategori. Jeg har et inntrykk av at disse er klassifisert for at det skal bli mulig å dele ut en klatretrøye etter denne etappen. På den siste, Kårup Strandbakke, som man for anledningen har gitt det franske navnet Côte de Kårup Strandbakke, skal syklistene over et fjell som er hele 83 meter over havet. De skal over Storebæltbroen til Nyborg på Fyn. Det er selvfølgelig alltid en mulighet for sidevind over en slik bro som er nesten 20 km, noe som kan gi splitt i feltet. Danmark er ikke kjent for motbakker, men er kjent for motvind. Og det kan like godt være sidevind, mer eller mindre hele veien. Blir det ikke sidevind og splitt, må vi regne med et samlet felt og massespurt i Nyborg.
Continue reading Les vins du Tour de France 2022. 2. etappe: Roskilde — NyborgLes vins du Tour de France 2022. 1. etappe: København – tempo
Årets første Tour-etappe er en 13 km tempoetappe i København. Jeg har aldri blitt helt klok på når en tempoetappe skal regnes for prolog, og når den blir for lang til dette. Det er selvfølgelig “helt tilfeldig” at jeg besøker en dansk venn denne helgen, og at jeg tar turen inn til København på denne fredagen. Slike tempoetapper, særlig åpningsetapper, er morsomme å se live, men ofte ganske kjedelige å se på TV. Noen sykler for å vinne etappen og sikre seg den gule trøyen. Men etappen betyr lite i sammendraget, og det er ikke slik at det blir noen form for avgjørelse til slutt. Jeg så åpningsetappen da Giro d’Italia startet i Danmark i 2012. Det går så sykt fort, og det ser riktig skummelt ut om man ser dem i en litt skarp sving. På TV får man ikke den samme opplevelsen av fart. Når dette skrives har jeg ikke sett startlisten. Jeg vil gjerne se de norske, og noen av favorittene. Men jeg kommer ikke til å bli til slutt. Vi skal til Jylland etter etappen, og kan ikke vente til de siste er i mål.
Værmeldingen sier regn på slutten av dagen, og det kan bli “interesseant” for de som starter sist.
Continue reading Les vins du Tour de France 2022. 1. etappe: København – tempoLes vins du Tour de France 2022. Innledning
Etappene i årets Tour de France er ikke planlagt av vinentusiaster. De fleste etappene går utenfor områder hvor det produseres vin, og det er ingen klare vinetapper. Men vi får se hva vi klarer å finne. Årets Tour starter med tre etapper i Danmark. Det produseres noe vin i Danmark, men jeg har så langt ikke smakt dansk vin. Dansk øl, derimot, har jeg drukket en del av. Så det vil nok bli mest øl på de tre første etappene. Det kommer det sannsynligvis også til å fortsette med når Touren flytter seg til Frankrike, for i Nord-Frankrike, langs grensen mot Belgia er det heller ikke mye vin å finne.
Jeg har også et annet problem, eller utfordring om man velger den optimistiske konsulentversjonen: Jeg skriver dette mens jeg er i Norge, og det meste av min franske vinlitteratur står i vår leilighet i Frankrike. Så ikke bare vintilgangen, men også informasjonstilgangen er noe begrenset i år.
Og jeg er sen med å publisere denne korte innledningen.
Tour de France 2022
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Interrail med Brompton 2019. Hjemreise
Så var det på tide å sette kursen hjemover. Jeg startet med å sykle fra vår leilighet i La Grande Motte til stasjonen i Montpellier, en tur på ca 25 km. Derfra gikk turen videre med tog.
Det har vært en innholdsrik sommer, med tur nedover gjennom Tyskland, Østerrike og Italia. Vi har hatt besøk i Frankrike av vår gode venn Lili, og vi var sammen på et geocaching megaevent Bolléne i Rhône.
Min datter Karen har denne sommeren arbeidet ved ambassaden i Manila. Hvis jeg noen gang skulle komme til Filipinene, måtte det bli nå. Det går ikke noe direkte fly til Manila, i alle fall ikke fra Frankrike. Turen til Manila gikk via Hong Kong, og da gjorde vi det slik at Karen og jeg møttes i Hong Kong og var der i helgen, før vi reiste sammen til Manila. Hjemover gikk turen via Singapore, og vi gjorde tilsvarende: Vi reiste sammen til Singapore, og var en helg der. Karen reiste så tilbake til Manila, mens jeg fortsatte til Frankrike. Så om jeg har spart noe CO2 på å reise med tog og sykkel fra Oslo til La Grande Motte i Frankrike, og tilsvarende hjem, så er alt og mere til ødelagt av min tur til Asia. Om dette gir meg flyskam? Skam er et altfor sterkt uttrykk. Men jeg har et stikk av dårlig samvittighet når jeg flyr så langt bare for egen fornøyelses skyld. Men den turen skal jeg ikke skrive noe mere om.
Continue reading Interrail med Brompton 2019. HjemreiseBikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Oppsummering.
Jeg har kommet til dag 16, og er nå fremme i La Grande Motte. Eller jeg kom til dag 16 i går. Først en kort oppsummering av de dagene jeg ikke har skrevet om.
Dag 14 tok jeg toget fra Caen til Tours i Loire. På toget merket jeg meg at oversetteren av den, opprinneig tyske boken som på norsk heter “Sjarmen med tarmen”, ikke har klart å finne noe tilsvarende tittel med rim, på fransk. Den tyske originaltitteen er “Darm mit Charme”. Jeg forstår heller ikke hvorfor de på fransk skal gjøre det til den diskrete sjarmen.
Da jeg kom til Tours, relativt tidlig til meg å være, rundt kl. 15, tenkte jeg å sykle en tur i området. Mens jeg spiste en, typisk meg, sen lunsj, oppdaget jeg at det ikke var veldig langt til Saumur, som er i et annet departement og en annen region. Dette ble for fristende for geocacheren. Jeg tok toget til Saumur, med en plan om å sykle tilbake til Tours. Men akkurat i det jeg gikk av toget i Saumur, begynte det å plaskregne og tordne. Jeg tok på meg regntøy, syklet for å finne den geocachen jeg hadde sett meg ut (og fant den), og syklet rett tilbake til stasjonen, og tok første toget tilbake i retning Tours. Toget sto faktisk på stasjonen da jeg kom dit, så det ble en kort visitt. Da vi var kommet et stykke på veien tilbake, hadde været klarnet opp, og jeg gikk av toget i Langeais, og syklet for å finne noen slott og noen geocacher. Continue reading Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Oppsummering.
Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 4: Togdag. Rødbyhavn — Groningen
Som jeg nevnte etter tredje etappe, var ikke formen så god som den burde være. Så jeg våknet med ganske tunge og støle ben.Jeg drakk kanskje litt lite underveis i går. Selv om jeg etterfylte med tre øl til middagen, så følte jeg meg fortsatt litt dehydrert da jeg våknet.
Jeg kan se på det som et demensforebyggende tiltak. I det utmerkede programmet “Ekko” på NRK P2, fortalte de nylig om forskningsresultater som viste at melkesyre bidrar til om ikke å hindre, så i alle fall å utsette demens. Man bør jevnlig trene slik at kroppen produserer melkesyre. Det er godt for hjernen. Jeg fikk en del av det på vei fra Køge til Rødbyhavn. Jeg har kommet i en alder hvor slikt er interessant. Det er sikkert viktig å begynne tidlig, så det burde være av interesse for unge folk også. Men det er ikke slikt som unge er opptatt av, og som får dem til å trene. Det er ikke det som motiverer meg heller, men jeg tar det gjerne med som en bonus. Det viktigste for å holde hjernen i form, er å holde kroppen i form.
I dag var det togdag. Jeg visste at jeg hadde lagt opp en kronglete rute, men den skulle vise seg å bli mer kronglete enn jeg hadde ventet.
Jeg våknet tidlig , rundt kl. 0600. Selv om det hender jeg våkner på den tiden, så er jeg av natur et B-menneske. Det føles meningsløst å starte dagen så tidlig, hvis det ikke er for å rekke et tidlig fly eller noe slikt. Sså jeg pleier å ta en runde med å sjekke e-post, nyheter, Twitter og Facebook, Og jeg så giennom bilder, logget noen cacher og skrev ferdig bloggkomentaren fra dagen før.Jeg nevnte i går at jeg bruker programmet DxO Photo Studio til å behandle bildene. Det er tung billedbehandling. Programmet skal først analysere billedfilene, og deretter behandle dem. Det tar tid. Når det er noen hundre bilder, kan det være like greit å sette PCen til å jobbe nattskift, og se på resultatet morgenen etter.
Jjeg var ikke klar til å dra før rundt kl. 08.00. Det var visst ikke egne sykkelplasser ombord, men jeg ble henvist til et sted som i utgangspunktet var satt av for motorsykkel. Å stroppe fast sykkelen mot veggen fungerte helt greit.
Jeg spiste frokost på fergen.
Det var litt kronglete å komme seg til stasjonen. Det går en gangvei fra båten. Men jeg måtte rundt alle køene av biler som skulle ombord. Fjerntogene kjører ombord på fergene. Så stasjonen i Puttgarden er nok ikke av de mest trafikkerte. Det er tross alt ikke stort mer enn et fergeleie. Noen av sporene har åpenbart ikke vært benyttet på en stund.
Mitt første møte med Deutsche Bahn, DB, var en skuffelse. For de første kom toget omtrent en halv time forsinket. Når sant skal sies, var det et tog som kom fra København, så DB kan neppe lastes for den forsinkelsen. En vogn var tydelig merket med sykkel.
Jeg gikk inn der, og satte sykkelen på plasser avsatt til sykkel.
Etter en stund kom konduktøren og lurte på hvem som eide sykkelen, og jeg måtte erkjenne at den var min. Det er ikke tillatt med sykler på dette toget, sa hun. Jeg stilte meg nokså uforstående til det, og pekte på det store sykkelmerket på vognen. Men det hjalp ikke. Jeg syntes hun kunne vise litt fleksibilitet når det var god plass, og toget tross alt ikke skulle veldig lang. Men her ble hun en karikatur av “Ordnung muss sein!”. Jeg måtte gå av på første stasjon, Oldenburg, og ta et lokaltog som kom litt senere, videre.
Mens jeg ventet, merket jeg meg at denne forbindelsen mot Skandinavia nok ikke er en av hovedjernbanestrekningenen i Tyskland. Det er enkeltspor, med gamle tresviller, slike som er fulle av kreosot.
Det var mye dårligere plass på dette toget, men reglene sa vel at det var tillatt med sykler her, og da måtte det bli slik. I går hadde jeg en oversikt over hva i alle fall jeg har med på en tur som denne. Jeg glemte en viktig ting: Ha med noen bagasjestrikk. Jeg har flere av dem, siden jeg bruker dem til å feste en bag på bagasjebrettet. På mage tog er det noen kroker eller øyer som man kan bruke for å stroppe fast sykkelen. Man har ikke mye nytte av dem hvis man ikke har noen form for stropper.
Jeg tar med et annet bilde, for å illustrere et annet av utstyrspoengene mine fra i går: Bagasjebrett som er laget slik at sykkelveskene henger lavt. I tillegg til at det gir et lavere tyngdepunkt, er det også nødvendig for å få plass til en bag oppå bagsjebæreren. På denne sykkelen, hvor sykkelveskene er festet oppe på bagasjebæreren, er det ikke lett å plassere en bag til på toppen.
Siden EuroCity-toget var så forsinket, tok det ikke lang tid før lokaltoget kom. Det var mye folk på dette toget, men heldigvis ikke så mange sykler. Den største ulempen var at EC-toget gikk til Hamburg, det regionale toget bare til Lûbeck. Derfra var det nytt tog til Hamburg, og her var det mange sykler.
Man må stort sett opp eller ned et nivå fra sporet for å komme til et annet spor eller ut av stasjonen. Det er heis. Kapasiteten er ikke alltid så god, så det blir litt kø, som her i Hamburg. Jeg har en gang forsøkt å ta en ferielastet sykkel i en rulletrapp. Det anbefales ikke.
Man lærer litt hele tiden. Ikke alle tyske tog tar med sykler. Når man ser på tidtabellene for tyske tog, må man merke seg sykkelsymbolet. Det med sykkelsymbol tar sykler, de uten gjør det ikke. Jeg oppdaget etter hvert at hvis jeg hadde tatt en tidligere båt, kunne jeg kanskje ha rukket et EC-tog fra Puttgarden til Hamburg som tok sykler. Men det var det for sent å tenke på.
I Bremen konstaterte jeg at det første toget videre til Leer ikke tok sykler, og jeg var ikke interessert i å ende i en diskusjon med en ny konduktør. Det var ca en time å vente på det neste toget, som tok sykler. Jeg fikk meg noe å spise, og fant et par geocacher i nærheten av stasjonen, og tok toget som hadde sykkelvogn.
På dette toget var det god plass, både til sykkelen og meg.
Da jeg kom til Leer begynte det å bli mer komplisert. Jeg kom til Leer, og sjekket oppslaget om tog fra stasjonene, for å finne ut når det skulle gå tog videre til Groningen. Jeg fant ikke noe. Jeg var ganske sikker på at det skulle gå tog her. Jeg har syklet fra Groninen til Leer tidligere, og har sett tog på vei fra Groningen mot den tyske grensen. Dette bildet tok jeg for tre år siden i grenseområdet mellom Nederland og Tyskland (men på Nederlandsk side av grensen).
Leer er den eneste byen av noen størrelse på tysk side av grensen, så det virket helt ulogisk at dette toget ikke gikk til Leer. Jeg hadde også googlet, og funnet ut at det skulle være forbindelse. Men det var ingen tog fra stasjonen i Leer. Det viste seg at den stasjonen som “toget” videre til Groningen skulle gå fra, ikke var jernebanestasjonen, men busstasjonen.
Jeg googlet litt mer, og fkk opp en forbindelse til Groningen. Selv om jeg søkte etter tog, fikk jeg opp en bussforbindelse. Den sto merket som en DB, altså Deutche Bahn forbindelse, og jeg hadde nok ikke gransket den nøye nok og hadde oversett at noen av den var med buss deler av streningen.
Om man kunne ta med sykkel på de bussene, vet jeg ikke. Etter mer googling fant jeg ut at det ikke gikk noen tog herfra til Groningen. Det er ingen jernbanebro over elven Leer så langt nord, og derfor heller ingen tog. Man måtte komme seg til Weener. Om jeg forsto det rett, er det fortsatt i Leer kommune, men på den andre siden av elven Leer fra Leer sentrum. Det er ca en mil mellom disse to. Det går noen busser. Men det var dette med om de tar med sykler. Jeg sjekket togtidene fra Weener, og konstaterte at jeg med litt flaks og en taxi kanskje kunne rekke det. Det var ingen mulighet til å rekke det første med en buss. Heldigvis sto det en ganske stor taxi der. Vi fikk lempet sykkelen og bagasjen inn, og kjørte til Weener stasjon, men den flaksen jeg hadde håpet på, uteble. Jeg kom akkurat tidsnok til å se det toget jeg hadde håpet å rekke, kjøre ut av stasjonen. Det kostet med 35€, og ville definitivt ha vært verdt det om jeg hadde rukket toget. Det var en time til neste tog, og svært lite å ta seg til på den stasjonen.
Da toget fra Groningen kom inn på stasjonen, sto det på toget at det skulle til Leer. Så det er kanskje ikke så merkelig at dette ble litt forvirrende.
<edit>Jeg møtte en dame fra Groeningen på en konferanse noen uker etter, og fortalte henne om min togtur til Groeningen. Hun fortalte at det hadde vært en jernbanebro over elven Leer, og grei togforbindelse mellom Groeningen og Bremen, osv. Men for 2-3 år siden var det et skip som kjørte på den broen og skadet den. Siden har man diskutert og ikke blitt enige om hvordan den skal gjenoppbygges, hvem som skal betale, osv. </edit>
Det var et lite togsett med førerhus, eller i alle fall rom i begge ender. Jeg fikk litt ekstra kveldsunderholdning. Da lokomitvføreren skulle gå fra den ene enden til den andre før å kjøre tilbake til Groningen, klarte han å smekke igjen døren til førerhuset, og oppdaget at nøkelene hans lå igjen der inne. Han fikk låne litt verktøy av meg, og fikk lirket eller dirket opp døren. Det er nok ikke noen sikkerhetslås på de dørene. Man skal alltid ha med et multiverktøy på sykkeltur. Man vet aldri når det kan komme til nytte.
Jeg syklet omtrent samme rute, men motsatt vei, for tre år siden. Da startet jeg i Assen og syklet til Groningen og videre til Leer. Derfra syklet jeg til Bremen, til Hamburg, til Timmendofer Strand (jeg ville egentlig til Lûbeck, men det var ikke ledig hotellrom der) og til Kiel, for å ta båten hjem. Men den turen tok meg fem dager. Nå har jeg klart meg med en dag, selv om jeg ikke hadde lagt opp den enkleste togforbindelsen. Om noen vil se hva jeg skrev om disse rutene for tre år siden, så står det her.
Jeg syntes jeg kjente meg igjen noen steder. Da jeg så på det jeg skrev for tre år siden, konstaterte jeg at jeg syklet på en sykkelvei langs jernbanen, så der var det nok riktig at jeg kjente meg igjen. Men jorder, veier og sykelveier, kan ligne en del på hverandre. Men jeg husker som sagt at jeg så tog da jeg syklet her sist, og at syklet på en gang- og sykkelvei langs jernbanen. Jeg merket med også noen veltrimmede trær som sto på geledd. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å klippe trær på denne måten. Jeg har i alle fall ikke sett dette noen andre steder. Dette bildet tok jeg for tre år siden, men jeg så slike trær da vi passerte denne gangen også.
Jeg skal komme tilbake til Groningen. Groningen er av pioneerbyene når det gjelder tilrettelegging for å sykle. De valgte tidlig å gjøre det som alle byer av noen størrelse bør gjøre. Byen ble delt inn i soner. Man kan kjøre bil inn i en sone, skjønt mitt inntrykk er at det blir stadig vanskeligere. Jeg har både kjørt bil og syklet i Groningen tidligere. Hvis man kjører inn i en sone, må man ut samme veien som man kjørte inn. Skal man fra en sone til en annen, må man kjøre ut og rundt, og så inn i den andre sonen. Man kan ikke kjøre gjennom sentrum. I Oslo gjør man nå et halvhjertet forsøk på noe lignende. Jeg mener senrum bør stenges helt for gjennomkjøring med alt annet enn rutegående kollektivtransport. Taxi og turisbusser bør ikke kunne kjøre gjennom sentrum. Jeg mener også at Grûnerløkka bør reguleres til en sone som man kan kjøre inn i, men ikke gjennom.
Jeg var i Groningen for tre år siden. Jeg merket meg en gate hvor syklistene dominerte, men hvor det var tillatt å kjøre bil, og overraskende mye biltrafikk. Jeg husker den godt, da jeg spiste lunsj ved et utebord mot denne gaten. Nå var det ikke lenger tillatt å kjøre bil der. Syklende og gående hadde overtatt gaten. Og til alle som skal komme trekkende med varetranport: Ike noe problem.. Varelevering er tilatt innenfor angitte tidsrom, som i alle bilfrie områder. Dette bilde tok jeg for tre år siden, og det var ikke den eneste bilen som passerte mens jeg satt her. I dag er gaten bilfri.
Denne helgen er det en slags musikkfestival. Det er mange små scener rundt i byen, hvor folk spiller. Jeg var mest opptatt av å få meg noe mat da jeg kom, så jeg hørte ikke så mye på denne musikken. Men jeg hørte en god del blues, og mye av det låt bra.
Som i alle nederlandske byer er de mange sykler, og mange som sykler. Når jeg ser mengden av parkerte sykler, tenker jeg på hvor ille det ville ha vært om det var biler. Da ville til og med Jarle Aabø ha ment at det var blitt for mange biler i byen. Skjønt de fleste som kjører bil mener også at det er for mange biler i byen. Det er alle de andre som ikke burde vært her, slik at JEG kan kjøre uhindret og parkere der det passer MEG. Noen mener at problemet løses ved å legge byen under asfalt, og tror at det blir en trivlig by hvor handelen blomstrer. Som om noen trives på en kjempestor parkeringsplass.
Jeg skal bli her to netter. Lørdag er planen å se litt nærmere på byen. Men jeg har også lagt opp en runde i området rundt Groningen for å finne noen for meg interessante cacher. Så får vi se hva jeg rekker. Det blir i alle fall sykling uten bagasje.
En oppsummering av min første togdag, som bare omfatter tyske tog, er slik:
- Ikke alle tyske tog tar sykler.
- Man kan søke på DBs nettsider slik at man bare får opp tog som tar sykler.
- Man må se etter sykkelsymbolet når man ser på oppslagene med rutetabeller.
- Man kan ikke generalisere ut fra et tilfelle. Men så langt har tyske konduktører vist liten fleksibilitet når det gjelder å ta med sykkel på et tog som i utgangspunktet ikke tar sykler, selv om det er god plass.
- Det er gjerne mye folk og mange sykler på togene.
- Gir man folk et godt togtilbud, vil folk ta det i bruk.
Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail - utreise: (Oslo - København -- Montpellier.
- Dag 1: Båt til København
- Dag 3: Køge — Rødbyhavn
- Dag 4: Togdag. Rødbyhavn — Groningen
- Dag 5: Groeningen
- Dag 6: Groeningen — Heerenveen
- Dag 7: Togdag. Wolvega — Bergen op Zoom
- Dag 8: Bergen op Zoom — Antwerpen
- Dag 11: Amiens — Rouen
- Dag 12: Rouen — Honfleur
- Dag 13: Rotetur, Honfleur — Caen
Sykkelturer
Deres trafikkultur og vår @Yokokula
Man har aldri tid til å få sagt det man gjerne ville ha sagt i Dagsnytt 18 og tilsvarende programmer. Men i går, da jeg skulle diskutere med utgangspunkt i Joacim, Lunds kommentar i Aftenposten “Sorry, syklister, dere må skjerpe dere”, ble det ekstra hektisk. Jeg hadde vært på besøk hos min gamle mor i Porsgrunn. Toget skulle ha vært i Oslo ca 17.15. Så jeg skulle hatt god tid. Men i Larvik fikk vi beskjed om at det var strømstans, og det ble mye styr med alternativ transport. Da jeg ankom Skøyen ca 18.37 og jeg skulle være i NRK senest 18.45, ble det hektisk. Jeg syklet det jeg kunne på min medbrakte Brompton, men jeg fikk ikke med meg begynnelsen av innslaget, og fikk heller ikke mye tid til mine egne synspunkter. Så da blir det en etterpåkommentar i stedet.
Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på at syklister er mindre lovlydige enn andre trafikanter. Det er anektoter og noen som har sett at “alle” sykler på rødt lys. Det er lett å stille seg opp i et lyskryss, og se at for mange sykler på rødt lys. Men man kan også se slikt som dette: En stor gruppe syklister i Torggt sto pent og ventet på grønt lys.
Eller dette fra St. Halvards gt:
I noen byer tar man syklister på alvor!
Med den overskriften forstår alle at jeg ikke skriver om Oslo. Dette er noen tanker etter å ha tilbrakt et par dager i København. Jeg var der for å delta på en konferanse, ikke ikke får å utforske sykkelforholdene. Men jeg hadde tatt med meg min Brompton-sykkel, og fikk noen timer på den. Vi reiste ned med båten, og jeg syklet fra havnen og inn til sentrum. Jeg hadde ganske god tid før jeg skulle ta flyet hjem. Jeg benyttet anledningen til å finne noen geocacher på veien til flyplassen, og la inn en liten omvei om Cykelslangen, før jeg syklet på kryss og tvers over Amager i retning Kastrup.
Da jeg gikk av båten og klargjorde sykkelen, var jeg litt overrasket over at det ikke var en klart skiltet sykkelvei mot sentruk. Det hadde jeg i grunnen ventet å finne. Det var sykkelsti på den ene siden av veien, men det var litt uklart om den var ment som en- eller toveis, men den fungerte i praksis som toveis sykkelvei.