Så fikk Tadej Pogacar sin etappeseier. Også dette ble en ganske heftig etappe, og nok en strålende etappe av Tobias Halland Johannessen. Fire topp-ti plasseringer i hans første Tour de France, det står det virkelig stor respekt av. Og hele laget er i behold til siste etappe i Paris. Dermed er alt avgjort, bortsett fra hvem som vinner spurternes mest prestisjefylte etappe, forutsatt at alle kommer seg gjennom dagens etappe. Jonas Vingegaard vinner i år igjen. Tadej Pogacar ble nr 2, og får med seg den hvite ungdomstrøyen. Adam Yates fikk tredjeplassen og slo tvillingbror Simon på fjerdeplass med 1:27. Jeg vet ikke om det noen gang har hendt at to brødre, og ikke minst tvillingbrødre har vært så nær hverandre i Tour de France. Giulio Ciccone vinner klatretrøyen, og Jasper Philipsen har sikret seg poengtrøyen, uavhengig av hvem som vinner dagnes etappe.

Så har vi kommet til den tradisjonelle finalen på Champs Elysées. Etappen er 115 km lang og flat. Nå er det parade inntil de kommer inn til runden i Paris. Da starter det egentlige rittet, hvor spurterne kjemper om den mest prestisjefylte etappeseieren. Det er meldt regn i Paris. Blir det for glatt på brosteinen hender det at etappen blir nøytralisert ved inngangen til runden i Paris, slik at sluttiden tas der. Så skal det “bare” kjempes om etappeseieren. Vi kan igjen håpe på Alexander Kristoff og/eller Søren Wærenskjold. Men det er flere som vil ha den seieren.

Det ble en intens etappe i går. Det var bare en dekkbredde fra ny dansk jubel. Men danskene har uansett grunn til å være meget godt fornøyd med årets Tour. Jeg må medgi at at Matej Mohoric var et ukjent navn for meg fram til gårsdagens etappe. Slovenia markerer seg som en sterk sykkelnasjon. Det ble nok en dag med solid innsats som bare resulterte i nesten for Uno-X. Jeg ser at TV2-ekspertene undrer seg over hvordan laget kjørte, men den diskusjonen skal jeg ikke blande meg inn i. De fikk i alle fall markert seg godt.

Det er nok en ganske kort fjelletappe, 133,5 km lang denne gangen. Den ser ikke ut til å være like hard som alpeetappene. Det må et uhell til om Jonas Vingegaard skal miste seieren, og vi får håpe det ikke skjer. Jeg venter ikke noe kraftig angrep fra Tadej Pogacar og UAE. Men det kan bli kamp om tredjeplassen og om klatretrøyen. Pogacar kan selvfølgelig ønske seg en ny etappeseier. Han ligger 39 poeng bak i klatrekonkurransen, og det er ikke mulig å få mer enn 37 poeng på dagens etappe. Det er også mange andre som vil kjempe om etappeseieren, selv om alle nå er slitne etter snart tre harde uker. Vi kan igjen håpe på Uno-X.

Det er fortsatt deilig å være dansk i Frankrike, med seier til Kasper Asgreen. Men tredje plass til Jonas Abrahamsen var imponerende. Hvis je ikke har mistet oversikten er det niende topp-ti plassering for Uno-X. De har virkelig klart å markere seg i årets Tour, selv om det i alle fall så langt ikke har blitt noen etappeseier. Ingen kan si at det var feil å invitere det laget, og de bør ligge godt an til å bli invitert igjen neste år.

Nå er de ferdig med fjellene for denne gang. Dagens etappe er 172,8 km lang og kupert, uten noen store klatreutfordringer. Profilen kan tilsi nok en bruddseier. Avslutningen er flat, men det ser ut til å gå litt opp på slutten. Jeg tvler på at spurtlagene lar et brudd få lov til å gå i dag også.

Det ble mer forsvinn enn vinn for Tadej Pogacar i går. Han tapte ytterligere 5 minutter og 45 sekunder Jonas Vingegaard, og er nå 7:35 bak. Adam Yates tok nesten fire minutter på Tadej Pogacar, og ligger nå drøye tre minutter bak Pogacar i sammendraget. Det har vært snakket om hvorvidt UnoX skal kjøre opptrekk for Alexander Kristoff eller Søren Wærenskjold. Kanskje UAE må begynne å tenke på om de skal kjøre for Tadej Pogacar eller Adam Yates på de gjenværende etappene.

Lørdagens etappe er også hard, men ikke så hard som gårsdagens. Jonas Vingegaard må ha et uhell om Tadej Pogacar skal ta igjen forspranget, og jeg håper ikke det blir avgjørende. Det var enda en strålende etappe av Tobias Halland Johannessen. En 3., 5. og 6. plass i hans første Tour de France, det er mer enn godkjent.

I dag er det 184,9 km kupert. Det er ikke noen store klatreutfordringer. Men så langt ute i rittet er dette en typisk etappe hvor et brudd med ufarlige ryttere kan gå inn. Alternativet til en bruddseier er en massespurt, men det forutsetter at et eller flere av spurtlagene tar ansvar for å holde feltet samlet. Det har blitt litt tynnere i rekken av spurtere. Dermed har det også blitt færre spurtlag som virkelig har noen å kjøre for. Etappen burde kunne passe ganske godt for Wout van Aert. Med den solide ledelsen som Jonas Vingegaard har, vil Jumbo Visma la Wout van Aert på en sjanse. Mads Pedersen er kanskje også en kandidat. Blir det en massespurt kan det bli Jasper Philipsen igjen. Og vi kan håpe på Søren Wærenskjold eller Alexander Kristoff.

<edit>Jumbo Visma melder på Twitter at Wout van Aert har forlatt Tour de France for å være sammen med sin kone, som snart ventes å føde deres andre barn. Så da blir det i alle fall ikke han som vinner denne etappen.</edit>

Det var en oppvisning av Jonas Vingegaard. Å slå Tadej Pogacar med 1.38 er nærmest utklassing. Og tre dansker blant topp ti. Det er dejlig å være dansk i Frankrike i år. Hvordan de norske plasserte seg i dag er egentlig ganske uinteressant. Jeg tror ikke at noen av dem hadde noen ambisjoner, og da var det like greit å spare krefter til dagens harde etappe.

Rytterne er fortsatt ikke ferdig med fjellene, og har nok en hard fjelletappe foran seg. Etappen er 165,7 km lang. Jeg vil tro at dette er den hardeste etappen i årets Tour de France. I dag må vi regne med angrep fra UAE og Tadej Pogacar, og jeg vil tro at det angrepet vil starte tidlig. De kan ikke ta sjansen på å vente til det siste fjellet. Det blir på en måte en “vinn eller forsvinn” etappe. De må satse og ta risiko om de skal klare å hente inn i alle fall en vesentlig del av Jonas Vingegaards forsprang. Det blir vanskelig å ta mye tid på de etappene som kommer etter denne.

Et interessant element i årets Tour, i tillegg til duellen om sammenlagtseieren, er hvor tett det er i konkurransen kom klatretrøyen så langt ute i Touren. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard prioriterer selvsagt sammenlagtseieren. Men bare en av dem kan vinne, og begge er ganske godt plassert i konkurransen om klatretrøyen. Vingegaard er no 3 og Pogacar nr 4. Jeg vil ikke bli overrasket om de har en plan B, om at det er bedre å bli nr 2 og vinne klatrekonkurransen, enn bare å bli nr 2 i hovedkonkurransen. Og Wout van Aert er no 5 i klatrekonkurransen og 4 i poengkonkurransen.

Det var mye knall og nesten enda mere fall på søndagens etappe. Det er trist når en klønete tilskuer tar ned ryttere. Og det var en del andre stygge velt. Imponerende av Wout Poels, som vant etappen, selv om han ikke fikk så mye oppmerksomhet da han gikk i mål. Og nesten enda mer imponerende av Wout van Aert, selv om han “bare” ble nummer to. Det er ikke lett å bli klok på Wout van Aert, og enda vanskeligere å bli klok på taktikken til Jumbo Visma. I TourManager er Wout van Aert oppført som spurter, og det er ikke typisk for en spurter å hevde seg på en etappe som søndagens. Men den store duellen mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard endte uavgjort.

I dag kan det meste bli avgjort. Dagens etappe er en 22 km lang tempoetappe. Etappen er relativt kort, og som helhet også relativt flat. Men den stiger en del mot slutten. Fra drøyt 16 til ca 19 km er det en stigning på 2,5 km med 9,4% stigning. Derfra stiger det fortsatt mot mål, men ikke like bratt. Det kan bli interessant å se hvordan rytterne takler dette på den første konkurransedagen etter andre hviledag. Det er mange som ser på en tempoetappe ganske langt ute i et treukers ritt som i alle fall delvis en hviledag. De som har ambisjoner i sammendraget kan ikke hvile. De må satse i håp om å vinne tid på, eller i alle fall ikke tape tid til sine konkurrenter. Som sammenlagtleder har Jonas Vingegaard fordelen av å starte sist, og kan bli sekundert etter Tadej Pogacars passeringstider.

Noen tempospesialister har ambisjoner om etappeseier. Men for de fleste gjelder det bare å gjennomføre med en viss stil, innenfor tidsgrensen. Hjelperytterne har stort sett ikke ambisjoner på egne vegne, og kan ikke hjelpe laget og kapteinen på en individuell tempoetappe. På en etappe som denne er profilen mer interessant enn kartet, så jeg tar med profilen først.

Det ble den form for dramatikk som vi ikke ønsker på begynnelsen av gårsdagens etappe, med velt som førte til at i alt syv ryttere brøt Tour de France. Men senere ble det uhyre spennende. Den unge spanjolen Carlos Rodriguez tok seieren. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard følger hverandre. En dag tar den ene et sekund eller to, en annen dag tar den andre litt. I går tok Vingegaard litt. Men etter 14 etapper skiller det bare 10 sekunder mellom de to som kniver om sammenlagtseieren. Her er intet avgjort. Det var ingen stor dag for de norske rytterne. Så vidt jeg kan se ble Jonas Abrahamsen beste norske, på en 69. plass. Men alle kom seg til mål innenfor tidsgrensen. På begynnelsen av etappen hørte på radio, på NRK sport, og der nevnte de at Norge har åtte deltakere i årets Tour, mens en tradisjonsrik sykkelnasjon som Italia bare har syv. Og UnoX har fortsatt alle sine åtte ryttere i rittet.

I dag er det en 179 km lang fjelletappe med toppavslutning. Den beskrives som enda hardere enn gårsdagens etappe. Vi må regne med nok en duell mellom Pogacar og Vingegaard.

Så ble det verken fransk eller norsk seier i går. Polakken Micha? Kwiatkowski holdt unna. Tadej Pogacar tok sekunder på Jonas Vingegaard. Etappe var ingen suksess for noen av de norske rytterne. Så vidt jeg kan se ble danske Anthon Charmig beste “norske” på 29. plass, eller i alle fall beste på UnoX. Vi må til 96.plass for å finne beste nordmann, som denne gangen ble Edvald Boasson Hagen. Jeg legger til at jeg synes det er få bilder fra Tour de France som er så stilige som helikopterbildene av feltet som slanger seg oppover Grand Colombier.

I dag er det nok en fjelletappe, denne gangen 151,8 km lang. Men denne gangen er det ikke toppavslutning. Vi ser at kampen virkelig er i gang mellom Pogacar og Vingegaard, og de kommer nok til å angripe hverandre i dag også.

Det ble som ventet et brudd som fikk gå inn. Så ble det Ion Izagirre som stakk av med seieren, og bidro til å pynte på statistikken til Cofidis. Jeg må innrømme at jeg har fått et særlig blikk for broren Gorka Izagirre, da jeg oppdaget at det finnes en vin med hans navn, som vi var innom på første etappe. Men som jeg nevnte da, vet jeg ikke om han har noen tilknytning til vinprodusenten.

Tobias Halland Johannessen kom seg med i bruddet, fikk vist seg fram, og kom inn til en femteplass. En tredje og en femte plass så langt er mer enn godkjent. Torstein Træen var nok en ufrivillig tur i asfalten, men ble likevel nestbeste UnoX rytter. Jonas Vingegaard og Tadej Pogacar kom inn på samme tid, så det skjedde i noen endringer i toppen av sammendraget.

Igjen er det en relativt kort fjelletappe: 137,8 km. Det er 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Det er på denne dagen alle franske sykkelryttere drømmer om å vinne en etappe. Etappen avslutter opp en utenforkategori, eller høykategori som mange kaller det. Jeg antar at vi her vil se nok en duell mellom Jonas Vingegaard og Tadej Pogacar. Jeg vil tro at de vil være mer opptatt av sammendraget og av hverandre, og ikke veldig opptatt av etappeseieren — selv om de gjerne tar den også. Kanskje blir deuellen mellom de to så hard at ingen andre klarer å følge. Kanskje vil et brudd ha tilstrekkelig forsprang inn i den siste bakken til å holde unna — skjønt jeg tviler litt på det.

Det ble ikke mye fyrverkeri i går før det dro seg til mot spurten. Jasper Philipsen var nok en gang raskest. Søren Wærensjkold kjørte et veldig godt opptrekk, selv om det ikke holdt til bedre enn 6. plass for Alexander Kristoff. Alexander Kristoff hadde ikke farten til å matche Jasper Philipsen. Noen sier at Særen Wærenskjold startet litt for tidlig. Det har ikke jeg grunnlag for å mene noe om, men Alexander Kristoff hadde uansett ikke farten inne. For meg så det ikke ut til at Alexander Kristoff stivnet, han fikk bare ikke opp nok fart. Men nok en topp ti for UnoX, det er godkjent. Vi har ikke fått se hva Søren Wærenskjold kan prestere i en spurt. Når man kjører opptrekk er ikke poenget å vise hva slags toppfart man har.

Etappen i dag er 168,8 km lang og kupert. Også dette ser ut som en typisk bruddetappe. Som alle slike etapper er den uforutsigbar. Det er et spørsmål om hvem som klarer å komme med i det avgjørende bruddet, og hvem som kommer med er gjerne avgjørende for om bruddet får lov til å gå. Et brudd med ryttere som kan utgjøre en trussel mot godt plasserte ryttere i sammendraget, får som regel ikke lov til å gå.