Det er alltid litt morsomt når man plukker en outsider, som John Degenkolb, som favoritt, og han faktisk går hen og vinner. At Greg van Avermaet og Peter Sagan også skulle plassere seg bra, var ingen overraskelse.
Det var trist at Ritchie Porte måtte bryte med skade etter kræsj i år også.
Nå starter på mange måter et nytt Tour de France. Etter brostein og øl i nord, er tiende etappe fjell. Nå møter rytterne de første virkelige klatreetappene. Det er når man kommer til dette stadiet i rittet at kampen om klatretrøyen skifter karakter. Toms Skujins, som nå har klatretrøyen, har 6 poeng. Det er ingen ting mot det som deles ut på dagens etappe. Den som er først opp en førstekategori stigning får 10 poeng. Den første opp en “utenforkategori” får 20. Det er mulig å få 51 klatrepoeng på dagens etappe, hvis man er først over samglige kategoriserte stigninger. Nå er det de virkelige klatrerne som melder seg på i den konkurransen. De som har ambisjoner i sammendraget må også begynne å vise seg fram. Jeg tror ikke Greg van Avermaet har den gule trøyen etter dagens etappe. Men ingen av klatrerne har vist seg fram så langt. Rytterne reagerer dessuten litt ulikt etter en hviledag. Noen er fit for fight, andre trenger litt tid på å få kroppen ordentlig i gang igjen. Jeg avstår fra å tippe noen vinner på dagens etappe. Men alle sammenlagtkandidatene er i angrepsposisjon og må vinne tid, og har ikke råd til å tape mer. Så dette kan bli en interesant etappe.
Spiller men Tourmanager, er dette tiden for å sette ut eventuelle dyre sprintere, og styrke laget med gode klatrere.
Jeg tar med profilen på dagens etappe, den første ordetlige fjelletappen i årets Tour de France.
Det er alltid en utfordring å finne vin i fjellene. I min leting etter viner langs Tour de France etappene, har jeg funnet noen særdeles hyggelige overraskelser. Hvitvinene fra Savoie var for meg skjulte skatter. Jeg hadde aldri hørt om dem, langt mindre smakt dem før Tour de France brakte meg inn i området. Det er utmerkede viner.
I en artikkel om Savoie i La Revue du Vins de France skriver de at Savoie er et av de vanskeligste områdene å gjøre seg kjent med for en nybegynner. Det er komplisert med mange druesorter og crus, produksjonen er liten, distribusjonen er ikke særlig god og de beste vinene er nærmest hemmelige.
Dagens Næringsliv hadde nylig en artikkel om viner fra Savoie, og om at viner fra regionens mest ettertraktede produsent er å få på Vinmonopolet. Jeg har begrenset kildemateriale her hvor jeg er nå, og noen av de vinene de fremhever er fra en litt annen del av Savoie enn der dagens etappe går. Kanskje kommer vi tilbake til dette til en senere etappe.
En vin som har falt i min smak er Chignin laget på Jaquière. Jeg synes det er vanskelig å beskrive vin og smak generelt. Men disse vinene gir meg assosiasjoner til fjell. Det er nok en illusjon, for vinen dyrkes nede i dalene og ingen vinmark ligger høyere enn 500 moh. Men det er slik jeg opplever disse vinene. Det er ikke noen stor vin med et komplekst smaksbilde. Men det er en ren og frisk vin, med fruktighet uten markert syre.
Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen.
Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år.
Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.
Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.
Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år.
For å sette tallene i perspektiv kan nevnes at det produseres ca 2,1 mill hl champagne og 6,8 mill hl Bordeaux-vin pr år.
En annen vin er Rousette de Savoie, som er laget på druen Rousette (som også kalles Altesse). Det er en drue som skal gi ganske mye syre, sitrus og fruktighet, samt krydder. Vin som bare er betegnet Rousette de Savoie uten angivelse av en appellasjon i tillegg, kan lages med inntil 50% Chardonnay. Men er den betegnet Altesse er den bare laget med Rousette/Altesse. Vinen kan med fordel lagres 2–3 år.
I Combe de Savoie produseres det en del rødvin på druen Mondeuse. Så vidt jeg forstår er dette en lokal drue, og den skal gi gode resultater akkurat her. La Revue du Vins de France kaller dette området La terre des grands rouges. I sin artikkel, fremhever Dagens Næringsliv noen rødviner.
Jeg tror ikke jeg er alene om å ha oversett vinene fra Savoie. Gi dem en sjanse!
I fjellområder som ikke er egnet for vinproduksjon er det ofte gode beiteområder, hvilket vil si at man produserer melk og dermed ost. Akkurat som vinproduksjon i utgangspunktet er en metode for å konservere druesaft, er osteproduksjon en metode for å konservere melk. Det produseres mye ost i Savoie og nabodepartementet Haut-Savoie.
Den første osten vi kan ta med oss er Tomme de Savoie. Det er en generisk betegnelse på en ost som produseres i området, og den kan variere nokså mye fra produsent til produsent, fra ulike steder og med sesongen. Den er laget på kumelk. Den finnes også i en versjon med lavt fettinnhold, visstnok en av de få (eneste?) AOP-ostene som finnes i en slik utgave. Den passer godt med vin fra Savoie.
Den andre osten er Beaufort. Beaufort er en fast ost av Gruyere-type. Den omtales ofte som den beste av denne type ost. Men produsentene av Comté vil sikkert protestere mot akkurat det. Det finnes en variant Beaufort d’Alpage, som bare kan lages om sommeren når kyrne går på fjellbeite. Hvis osten er laget av melk fra kyr som har beitet høyere enn 1500 moh kan den kalles Chalets d’Alpage. Ost som produseres om vinteren, da kyrne i stor grad fores med høy, er blekere.
Tour de France 2018
Les Vins du Tour de France
I vini del Giro d’Italia
